Gastrokirurgi ved benigne tilstander - Kirurgen.no

TEMA
Fig. 2. Patogenetiske faktorer(1)
Fig. 3. Rektopeksi med sutur og
sigmoideumreseksjon (reseksjonsrektopeksi)
Fig. 4. Altemeier’s operasjon (perineal rectumreseksjon
til tillegg til rektopeksi. I en analyse
basert på 643 pasienter fra 15 sykehus
i USA forelå 1-, 5- og 10 års residivrate
på henholdsvis 1 %, 6.6 % og 28.9 %.
Generelt foretrekkes laparoskopisk
operasjon fremfor åpen operasjon
på grunn av mindre postoperative
komplikasjoner og smerter og antagelig
kortere liggetid i sykehus.
For pasienter som er uegnet for
transabdominal kirurgi, på grunn av
høy alder og alvorlig ko-morbiditet, er
perineal fullveggs prolapsreseksjon,
evt. med perinealplastikk foran rectum
(Altemeier’s operasjon) (Figur 4),
metoden med best resultat.
Alternativet er Delorme’s operasjon
hvor kun slimhinnedelen av prolapset
reseceres og den muskulære del av
rectum bevares men plikeres. Den
mucosale anastomosen i begge metoder
anlegges i overgangs-sonen like ovenfor
linea dentata.
Residiv-prolaps
Residiv-prolaps ved Altemeier’s
operasjon etter median 49 måneder
(spredning 12-228 måneder), basert på
831 pasienter i 13 studier (2), var 5.5 %
(spredning 0-23 %). Tilsvarende residivtall
for Delorme’s operasjon etter median
33 måneder (spredning 17-73 måneder),
basert på 513 pasienter i 12 studier (2),
var betydelig høyere (20 % (spredning
(3-38 %). For Delorme’s operasjon har
residivrate på 50 % etter observasjonstid
på knapt 8 år vært rapportert (8).
Residiv av rectumprolaps er relativt lett
å operere: hos yngre gjøres dette via
abdominal tilgang med vanligvis rerektopeksi;
og hos eldre med perineal
tilgang og Altemeier’s metode •
Referanser
1. Finlay IG, Aitchison M. Perineal excision of the rectum
for prolapse in the elderly. Br J Surg 1991;78:687-89.
2. Madiba TE, Baig MK, Wexner SD. Surgical management
of rectal prolapse. Arch Surg 2005;140:63-73.
3. Vaizey CJ, Carapeti E, Cahill JA, Kamm MA.
Prospective comparison of fecal incontinence grading
systems. Gut 1999;44:77-80.
4. Knowles CH, Eccersley AJ, Scott SM, Walker SM.
Linea discriminant analysis of symptoms in patients
with chronic constipation. Validation of a new scoring
system (Kess). Dis Colon Rectrum 2000;43:1419-26.
5. Luukkonen P, Mikkonen U, Järvinen H. Abdominal
rectopexy with sigmoidectomy vs. rectopexy alone for
rectal prolapse: A prospective, randomized study. Int J
Colorect Dis 1992;7:219-22.
6. Speakman CTM, Madden MV, Nicholls RJ, Kamm MA.
Lateral ligament division duering rectopexy causes
constipation but prevents recurrence: results of a
prospective randomized study. Br J Surg 1991;78:1431-
33.
7. Raftopoulos Y, Senagore AJ, Di Giuro G, Bergamaschi
R. Rectal Prolapse Recurrence Sudy Group.
Recurrence rates after abdominal surgery for complete
rectal prolapse: a multicenter pooled analysis of
643 individual patient data. Dis Colon Rectum
2005;48:1200-06.
8. Watts AM, Thompson MR. Evaluation of Delorme’s
procedure as a treatment for full-thickness rectal
prolapse. Watts AM, Thompson MR. Br J Surg
2000;87:218-22.
Kirurgen nr. 4, 2010
205