Gastrokirurgi ved benigne tilstander - Kirurgen.no

More documents

Recommendations

Info

60% * respondere Effektiv symptomatisk behandling av IC/PBS: 60% respondere etter 24 uker *BJU Int. Jan 2009 (103-1). A Real-Life Multi-Centre Clinical Practice Study to Evaluate the Efficacy and Safety of Intravesical Chondroitin Sulfate for the Treatment of IC. J. Curtis Nickel, Blair Egerdie, Joe Downey, Rajiva Singh, Anthony Skehan, Leslie Carr and Karen Irvine-Bird. Økt konsentrasjon • Mindre volum Raskere innsettende effect • Bedre compliance • Redusert pris Kontakt oss for konsulentbesøk og/eller få tilsendt litteratur. E-mail: infono@vitaflo.net • Tlf: 56 14 43 10 • Fax: 56 14 43 11 www.vitaflo.net texasnorway.no
Kirurgisk behandling av analinkontinens hos voksne Stig Norderval Stig.Norderval@unn.no Gastrokirurgisk avdeling og Kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsykdom, UNN De fleste pasienter med analinkontinens behandles adekvat med konservative metoder. Kirurgisk behandling kan være indisert hos pasienter med avføringslekkasje eller betydelig urgency kombinert med gassinkontinens. Noen pasienter kan oppnå tilstrekkelig symptomlindring av anale injeksjoner. Utprøving med sacralnervestimulering bør være førstevalg ved behov for mer invasiv kirurgi. Ved større sfinkterskader er det fortsatt indikasjon for sfinkterplastikk. Kunstig sfinkter bør reserveres til spesielt motiverte pasienter med betydelig lekkasje der stomi er eneste alternativ. Appendicostomi kan være en god behandling alene, eventuelt også som supplement for å optimalisere resultat etter annen behandling. Bakgrunn Ufrivillig avføringslekkasje forekommer hos 2-5% av den voksne befolkning. Prevalensen øker med økende alder, og på sykehjem har ca. 30% lekkasjeplager. Tilstanden fører til betydelig reduksjon av livskvalitet, og ofte til sosial isolasjon. Årsaker Det er mange årsaker til analinkontinens, og tilstanden er ofte forårsaket av flere faktorer. Den største enkeltfaktoren er skade på analsfinkter under vaginal forløsning. Selv om skaden oppdages og repareres umiddelbart, vil 30-50% få vedvarende lekkasje-symptomer i større eller mindre grad. Dette forklarer hvorfor analinkontinens er 10-20 ganger hyppigere hos kvinner enn menn. Flere fødeavdelinger i landet har deltatt i et prosjekt for å redusere insidensen av obstetriske sfinkterskader, og arbeidet synes å lykkes 1 . Dette sammen med mer nøyaktig rekonstruksjon av analsfinkter i forbindelse med primærsutur 2 vil forhåpentligvis redusere insidensen av analinkontinens i tiden fremover. Andre årsaker til inkontinens kan være annen sfinkterskade (etter perianal abscess eller hemoroidekirurgi), rektumkirurgi (f.eks. lav fremre eller reservoarkirurgi ved ulcerøs colitt), tilstander som reduserer rektal compliance (f. eks. rectal Crohn), løs konsistens på avføringen, nevrogen (f. eks. MS eller skiveprolaps), perifer nerveskade (f. eks. etter fødsel) eller prosesser som forstyrrer analsfinkter (f. eks. rektalprolaps). Utredning Utredningen tar sikte på å avdekke årsaken(-e) til inkontinensplagene, og en grundig anamnese er essensiell. Graden av lekkasje klassifiseres i henhold til validert symptomscore, og pasienten gjennomgår klinisk undersøkelse av bekkenbunn, rektaleksplorasjon, anorektoskopi og anal ultralyd. Elektrofysiologiske undersøkelser, manometri eller defekografi gjøres ved behov. Dersom utredning viser at det foreligger et ytre rektalprolaps eller et indre prolaps med førende tupp i analkanalen, må dette korrigeres operativt før videre vurdering kan gjøres. For en mer fullstendig presentasjon av årsaker og utredning henvises til oversiktsartikkel i Tidsskrift for den Norske Lægeforening 3 . Konservativ behandling Langt de fleste med analinkontinens behandles adekvat konservativt med bekkenbunnsøvelser, kostregulering, avføringsmodulerende midler eller analplugg. Det er ikke vist at effekten av bekkenbunnsøvelser bedres ved bruk av biofeedback-apparat, men noen pasienter synes å ha god hjelp av dette. En helt ny, ikke-invasiv behandlingsmetode er transkutan stimulering av nervus tibialis, hvor det er rapportert vedvarende effekt hos 45% av pasientene ett år etter avsluttet behandling 4 . Kirurgisk behandling For pasienter som ikke oppnår tilfredsstillende resultat av konservative tiltak, kan kirurgisk behandling være aktuelt. Indikasjonen bør være avføringsinkontinens eller gassinkontinens kombinert med ”urgency” (manglende evne til å utsette defekasjon ved trang), siden tilgjengelige metoder har begrenset eller ingen effekt på gassinkontinens. Kirurgiske behandlingsalternativ ved avføringsinkontinens: 1. Anale injeksjoner 2. Sacralnerve-stimulering 3. Sfinkterplastikk 4. Antegrad colon-irrigasjon 5. Gracilisplastikk 6. Kunstig analsfinkter 7. Colostomi (omtales ikke i denne artikkelen) Vi vet lite om resultatene etter behandling av anal inkontinens i Norge, og det arbeides nå med å opprette et nasjonalt register for å få bedre kunnskap om omfang og resultat av kirurgisk inkontinensbehandling. 1. Anale injeksjoner Metoden går ut på å injisere en romoppfyllende substans i submucosa eller intersfinkterisk. Ulike materialer har vært benyttet, blant annet silikon og hyaluronsyre/dextrosepolymer. Behandlingen er enkel, og gjøres ambulant uten anestesi. TEMA Kirurgen nr. 4, 2010 201
Page 1 and 2: TIL MEDLEMMER AV NORSK KIRURGISK FO
Page 3 and 4: Afinitor - internasjonalt anbefalt
Page 5 and 6: innhold UTGIVER Norsk Kirurgisk For
Page 7 and 8: Ny nasjonal helse- og omsorgsplan O
Page 9 and 10: TEMA TEMA Gastrokirurgi ved benigne
Page 11: Ubehandlet vil imidlertid smertene
Page 15 and 16: Figur 4: System for kunstig sfinkte
Page 17 and 18: TEMA Fig. 2. Patogenetiske faktorer
Page 19 and 20: Meget fornøyd Ikke fornøyd Fornø
Page 21 and 22: TEMA funksjon er kartlagt og dette
Page 23 and 24: Referanser 1 Kugathasan S, Judd RH,
Page 25 and 26: forskjell i behandlingsresultatet.
Page 27 and 28: øsofagitt. Dersom symptomkontroll
Page 29 and 30: Dette fordi de kommer i konflikt me
Page 31 and 32: Bukskader Christine Gaarder chga@uu
Page 33 and 34: Bilde 3. Åpenbar laparotomiindikas
Page 35 and 36: diafragmaruptur, fri luft intraabdo
Page 37 and 38: intraabdominalt på rtg eller CT. D
Page 39 and 40: 2, 3 # N= 228. Multippel event anal
Page 41 and 42: Kirurgens 1. og 2. pris for beste a
Page 43 and 44: Prisvinnere NFGK Rolv-Ole Lindsetmo
Page 45 and 46: Prisvinnere NFBE Ellen Schlichting
Page 47 and 48: SADE Scandinavian Association for D
Page 49 and 50: Rethinking net tReatment I dag dør
Page 51 and 52: Navn: Tonje Berglund Spesialforenin
Page 53 and 54: Brystkreftsykdommen i dag og fremov
Page 55 and 56: Håndtering av gallegangsskader og
Page 57 and 58: Laparoskopisk kolecystektomi Hvorda
Page 59 and 60: Figur 2. De ulike trinn ved fridiss
Page 61 and 62: mediert inflammasjon 4 . Typiske kl
Page 63 and 64:
Egen erfaring tilsier at total kole
Page 65 and 66:
Figur 1. Laparoskopisk bilde 6 mån
Page 67 and 68:
Forekomst av residiv var lav. Resid
Page 69 and 70:
Kjære Kollegaer! Vinteren står fo
Page 71 and 72:
Norsk thoraco-laparoskopi forenings
Page 73 and 74:
Figur 2. Jon Kristinsson og Gunn Si
Page 75 and 76:
G & od jul Godt nyttår T1 C1 Femar
show all

Gastrokirurgi ved benigne tilstander - Kirurgen.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?