Last ned 2/2008 - Kirurgen.no

Utvikling av moderne hjertekirurgi
Moderne hjertekirurgi er kroneksempelet på samspillet mellom
teknologiutvikling og medisinsk behandling, og er teknologiens
første store triumf i medisin.
Erik Fosse
Intervensjonssenteret,
Rikshospitalet
MINImalt INVASIV KIRURGI i samarbeid med NTLF
Vi lanserer nå Creon® 10 000 og Creon® 25 000
som erstatter henholdsvis Creon® og Creon® Forte.
Suffiksene 10 000 og 25 000 beskriver mengde enheter lipase
pr. kapsel. Creon® 10 000 og Creon® 25 000 kommer uten
hjelpestoffet dibutylftalat (DBP). DBP tilhører den kjemiske
gruppen ftalater. I dyrestudier er det vist at stoffet kan være skadelig
for forplantningsevnen hos rotter. Se ellers: Statens legemiddelverk,
21.03.2007, www.legemiddelverket.no (søkeord: Legemidler og
ftalater).
Da Norge er et av de første landene hvor de nye produktene
introduseres, er det usikkert når parallellimporterte produkter
kan leveres uten DBP.
INDIKASJONER
Sekretorisk pankreasinsuffisiens med malabsorpsjon,
cystisk fibrose.
Les pakningsvedlegget nøye.
NYHET!
Hva du spiser er ditt valg
– vi har fordøyelsesenzymene!
Solvay Pharma AS
Hamang Terrasse 55
PB 248, 1301 Sandvika
Telefon: 67 52 12 20
www.solvay.no
begynnelsen av det 20. århundre
I var det en utbredt oppfatning blant
kirurger at det var umulig å operere på
hjertet. Theodor Bilroth hevdet at bare
uansvarlige leger forsøkte hjertekirugi.
Samtidig døde mange barn av medfødte
hjertefeil.
”Lukket” hjertekirurgi
I 1944 utviklet kardiologen Helen Taussig
ved Johns Hopkins sykehuset i Baltimore
ideen om at man ved å lage en shunt
mellom lungearterien og aorta, kunne
redde livet til barn med Fallots tetrade.
Kirurgen Alfred Blalock tente på ideen
og utførte den første operasjonen i
1944. Dette var starten på såkalt ”lukket”
hjertekirurgi. Blalock-Taussig operasjonen
var forbundet med få komplikasjoner og
barna overlevde en stund, men ble ikke
helbredet (4). Operasjoner inne i hjertet,
Den første cross-over operasjonen
for å korrigere anomalien var fortsatt en
utopi.
I 1923 behandlet kirurgen Elliott
Cutler en 12 år gammel jente med
mitralstenose ved å stikke en kniv
gjennom venstre ventrikkel og inn
i mitralostiet (valvulotomi). Denne
operasjonen var vellykket, men de
senere operasjonene han forsøkte,
endte med at pasientene døde. Han ga
derfor opp valvulotomi- operasjonen.
I 1948 tok den amerikanske kirurgen
Dwight Harken denne operasjonen opp
igjen, men da han hadde mistet seks
av de første ti pasientene han opererte,
bestemte han seg også for å slutte med
hjerteoperasjoner. Han ble imidlertid
overtalt til å fortsette av kardiologen
Laurence Brewster Ellis. Av de neste
15 pasientene døde bare en. Dwight
Harkens operasjon bredde seg over hele
verden, i Norge ble metoden tatt opp på
Rikshospitalet av professor Efskind i 1950
(Gudmund Semb: Personlig meddelelse,
Oslo 2002). Men resultatene var, som
Harken bemerket, variable og forbundet
med høy mortalitet.
I 1931 satt den 28 år gamle turnuslegen
John Gibbon ekstravakt ved
Massachusetts General Hospital og
passet en kvinne som var operert for
gallesten. Om natten fikk kvinnen en
lungeemboli og døde på tross av et
heroisk forsøk på å fjerne embolien.
Gibbon fikk da ideen om å lage en
maskin som kunne tappe blod ut av
pasienten, fjerne kulldioksyd og tilføre
oksygen og så pumpe blodet tilbake i
pasienten. Han presenterte ideen for
sjefen ved avdelingen, professor Edward
Churchill, som umiddelbart avviste den.
På denne tiden var det få medisinere
som trodde at det var mulig å stanse et
hjerte, reparere det og så starte det igjen.
Professor S. S. Brukhonenko i Russland
hadde, som den eneste i verden, utført
noen forsøk på hunder med slik teknologi
- uten suksess. I 1934 fikk så Gibbon
allikevel tillatelse av dr. Churchill til å
starte utvikling av en hjerte- lungemaskin.
Han ble tildelt teknikeren Mary Hopkins,
som han senere giftet seg med. Sammen
med Mary Hopkins utviklet han i løpet
av fire år en hjerte-lungemaskin som
faktisk klarte å utveksle gass hos katt,
C. Walton Lillehei
uten fall i blodtrykket. Gibbon fortsatte
dyreeksperimenter gjennom hele 1940-
tallet. I 1952 opererte Gibbon den første
pasienten, et barn med Fallots tetrade,
med hjerte-lungemaskin, og senere tre
til. Bare en av pasientene overlevde.
Dette gikk sterkt inn på ham og han
mistet troen på prosjektet, ikke minst på
grunn av sterk kritikk og motstand fra
det medisinske miljø. I 1954 ga han opp
forsøkene på å operere pasienter ved
hjelp av hjerte-lungemaskin. Skeptikerne
til ideen hadde fått rett (5).
Men i Minnesota hadde man tro på
teknologien. C. Walton Lillehei ved
Minneapolis Medical Center og John
Kirklin i Rochester, bare noen kilometer
unna, hadde hvert sitt program for
å utvikle hjertekirurgi. Lillehei var
overbevist om at hans egne og Gibbons
dårlige resultater skyldtes hjertelungemaskin
teknologien og ikke
konseptet. Under et dyreforsøk kom han
og hans gruppe på ideen om å benytte
et menneske som hjerte-lungemaskin.
Ideen ble prøvd ut på hunder og 26.
mars 1954 utførte han lukking av
ventrikkelseptum-defekt på en gutt med
Fallots tetrade. Guttens 29 år gamle far
var donor. Arterie og vene ble kanylert
på donoren i lysken og koblet til venstre
arteria communis og vena jugularis på
gutten. Lillehei kunne så åpne hjertet
og reparere pulmonalstenosen og
ventrikkelseptumdefekten. Dette var den
første Cross-over operasjonen og den
var vellykket (6). Lillehei utførte i løpet
av få måneder en åtte Fallot operasjoner,
seks av pasientene og alle donorene
overlevde. Dette overbeviste ham om,
og var det endelige beviset på, at det
––>
MINImalt INVASIV KIRURGI i samarbeid med NTLF
60
61