21.03.2014 Views

Last ned 3/2008 - Kirurgen.no

Last ned 3/2008 - Kirurgen.no

Last ned 3/2008 - Kirurgen.no

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Tema<br />

Urologisk cancer<br />

I dette nummeret av <strong>Kirurgen</strong> blir 4 hovedgrupper av cancer i<br />

urinveiene omtalt: nyrecancer, urotel/blærecancer, prostatacancer,<br />

testiscancer og peniscancer. Testis cancer diag<strong>no</strong>stiseres og<br />

opereres også av urologene, men hovedoppfølgingen skjer<br />

hos onkologene.<br />

Viktor Berge<br />

Oslo Urologiske universitetsklinikk,<br />

Aker universitetssykehus<br />

TEMA<br />

TEMA<br />

Figur 3. Radikal prostatektomi med DaVinci robot<br />

2006 utgjorde urologisk cancer 24.3%<br />

I av alle cancer diag<strong>no</strong>ser i Norge, der<br />

spesielt insidensen av prostata cancer<br />

har økt kraftig. Cancer utbredelse,<br />

diag<strong>no</strong>stikk og behandling har endret<br />

seg de siste årene, som følge av<br />

tek<strong>no</strong>logisk utvikling, økende levealder<br />

og endrede levevaner.<br />

Et eksempel på dette er nyrekreft. De<br />

fleste nyresvulster i dag påvises tilfeldig<br />

takket være økt bruk av ultralyd og CT<br />

undersøkelser. Pasienter med diffuse<br />

plager får oftere utført ultralyd eller CT<br />

undersøkelse av abdomen og derfor<br />

øker sjansen for å finne en nyretumor<br />

som tilfeldig funn. Dette gjør at svulsten<br />

opppdages på et tidligere stadium enn<br />

tidligere og resulterer i bedret prog<strong>no</strong>se<br />

etter behandling.<br />

Innføring av laparascopiske teknikker har<br />

også bedret situasjonen for pasienten.<br />

Med laparascopisk nefrektomi er<br />

Figur 1. Effekt av androgen deprivasjon er tidsbegrenset. Etter<br />

hvert vil androgen insensitive cancer celler få overtaket<br />

restitusjonstiden mye raskere med<br />

kortere liggetid på sykehus og mindre<br />

postoperative smerter. I økende grad<br />

gjøres også nefronsparende kirurgi der<br />

man kun gjør partiell nefrektomi og slik<br />

bevarer mest mulig av nyrefunksjonen<br />

Et annet eksempel er prostatakreft. I 1986<br />

kom testen for prostata spesifikt antigen<br />

(PSA) og dette resulterte i en voldsom<br />

økning av prostata kreft insidensen i alle<br />

land der testen ble tatt i bruk. Ingen land<br />

har foreløpig innført systematisk PSA<br />

screening av menn, og foreløpig vet vi<br />

ikke om en slik screening vil redusere<br />

mortaliteten av cancer prostatae.<br />

Flere og flere menn får imidlertid<br />

målt sin PSA verdi (”vill-screening”).<br />

Ofte resulterer dette i en kaskade av<br />

begivenheter: henvisning til urolog,<br />

prostata bioposi, eventuelt nye<br />

prostatabiopsier og nye PSA kontroller.<br />

Hvis man påviser tidlig, organlokalisert<br />

cancer, er flere behandlingsalternativer<br />

aktuelle. Dette stiller pasienten ovenfor<br />

flere vanskelige valg som han må ta<br />

i samråd med sin urolog (se hoved<br />

artikkel).<br />

Prostata cancer undervurdert<br />

Ca 15.000 menn har diag<strong>no</strong>sen<br />

prostata kreft i Norge. Ofte har<br />

sykdommen kommet for langt til at<br />

radikal behandling kan tilbys. Denne<br />

gruppen trenger tett oppfølging for å<br />

gi tilfredsstillende palliativ behandling.<br />

Sykdommen kan lenge holdes i sjekk<br />

med androgen depriverende behandling,<br />

men etter hvert vil denne slutte å virke<br />

og metastasene progredierer.<br />

Det har lenge vært et munnhell at<br />

”prostata kreft er <strong>no</strong>e man dør med<br />

og ikke av”. Dette er en sannhet med<br />

betydelige modifikasjoner. Det dør flere<br />

Figur 2. Alders justert prostata cancer mortalitet<br />

enn 1000 menn hvert år av prostata<br />

cancer i vårt land, og Norge ligger<br />

på verdenstoppen (se fig.2)! Terminal<br />

stadiet av cancer prostata er som<br />

oftest meget lidelsesfylt med behov for<br />

hyppige sykehus innleggelser og stort<br />

behov for analgetica.<br />

For lenge har menn med prostata kreft<br />

stilt bakerst i køen. Ingen annen kreft<br />

gruppe der pasienten har spredning til<br />

skjelettet, følges opp utenfor spesialist<br />

helsetjenesten slik som det er tilfellet<br />

for prostata kreft pasienten. Dette er<br />

i ferd med å endre seg. Sykdommen<br />

får økende publisitet, spennende<br />

forskningsmiljøer finnes allerede og<br />

pasientorganisasjoner med PROFO i<br />

spissen taler cancer prostata pasientens<br />

sak. Tek<strong>no</strong>logiske nyvinninger med mål<br />

å bedre radikal behandling av tidlig<br />

sykdom blir stadig utviklet (eks. High<br />

Intensity Focussed<br />

Ultrasound (HIFU), og robot assistert<br />

kirurgi).<br />

Figur 4. High Intensity Focused<br />

Ultrasound (HIFU): Rectal ultralyd probe<br />

destruerer prostata cancer<br />

Urinblære cancer er ressurskrevende<br />

Kreft i urinblæren er den nest hyppigste<br />

av kreftformene i urinveiene. Dette er en<br />

kreftsykdom som krever store ressurser<br />

fra helsevesenet. Grunnen er at selv om<br />

de fleste pasienter kan behandles på<br />

en enkel måte med transurethral reseksjon<br />

av blæretumor(TUR-B), så må de<br />

ha livslang oppfølging for å fange opp<br />

hyppige recidiver som kan oppstå. Dette<br />

medfører mange poliklinikkbesøk og<br />

hyppige re-operasjoner. Den som fant<br />

en test som kunne eliminere cystoscopi<br />

kontrollene, ville spare helsevesenet for<br />

millioner.<br />

For å redusere behovet for reoperasjoner<br />

for overfladisk blære cancer, er det<br />

utviklet photodynamisk diag<strong>no</strong>stikk<br />

(PDD). Et <strong>no</strong>rsk firma (Photo Cure) er en<br />

pioner når det gjelder PDD. Se fig 5 og<br />

hoved artikkel.<br />

Blærekreft som vokser inn i blære<br />

muskel behandles med cystektomi. Det<br />

er utviklet nye teknikker for<br />

urinavledning som kan gi bedre<br />

livskvalitet, se hovedartikkel. Jeg vil bare<br />

nevne at disse teknikkene er kompliserte<br />

med større risiko for komp-likasjoner. Så<br />

hvis <strong>no</strong>en inngrep burde sentraliseres i<br />

Norge, så er det nettopp kontinente<br />

urinavledningsteknikker. Dette synspunkt<br />

deles også av Nesbakken utvalget<br />

(Kreftkirurgi i Helseregion Øst. Dagens<br />

situasjon. Fremtidig funksjons-fordeling,<br />

2004).<br />

Et annet spørsmål blir om sykehus<br />

som skal gjøre cystektomi bør mestre<br />

alle avledningsteknikkene, både enkle<br />

(Bricker) og kontinente (Studer, Wiking<br />

Månson) urinavledninger, slik at det valg<br />

av urinavledning som skal gjøres av<br />

pasient og urolog blir det riktige.<br />

Kvalitetsregistre<br />

I regi av Kreftregisteret og Norsk<br />

Urologisk Cancer gruppe (NUCG) er<br />

det igangsatt et spennende arbeid<br />

med å utvikle kvalitetsregistre også<br />

for urologisk cancer, etter modell<br />

av colorectal cancer registeret.<br />

Informasjon fra dagens Kreftregister<br />

er ikke tilstrekkelig for å bedømme<br />

kvaliteten på den behandling som<br />

gies. Hovedformålene med diag<strong>no</strong>se-,<br />

behandlings- og oppfølgingsregistre for<br />

ulike krefttyper er kvalitetsevaluering<br />

av behandlingen og forskning.<br />

Pasientene etterspør informasjon om<br />

behandlingskvalitet i større grad enn<br />

før. I tillegg kan helsemyndighetene<br />

gjen<strong>no</strong>m slike registre få viktig<br />

informasjon som kan gi dem et bedre<br />

beslutningsgrunnlag. Det er imidlertid<br />

helt avgjørende at etablering av slike<br />

registre følges opp med midler til<br />

personale som kan bygge opp og<br />

følge opp registrene. Oslo Urologiske<br />

Universitetsklinikk (OUU) ved Aker<br />

Figur 5. Photodynamisk diag<strong>no</strong>stikk<br />

(PDD). Bildet viser blæretumores i rødt<br />

sett gjen<strong>no</strong>m cystoscopet. Metoden med<br />

Hexvix og blått lys gir økt sensitivitet i<br />

blære cancer diag<strong>no</strong>stikk ––><br />

8<br />

9

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!