Last ned 1/2010 - Kirurgen.no
Last ned 1/2010 - Kirurgen.no
Last ned 1/2010 - Kirurgen.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Plastikkirurgiske betraktninger<br />
De seneste dagers oppslag om brystimplantat og behandlingen av<br />
arrkapsler som dannes rundt slike implantat er eksempler på <strong>no</strong>en<br />
av utfordringene innenfor plastikkirurgi. Det estimeres at mellom<br />
70 000 og 100 000 <strong>no</strong>rske kvinner har fått lagt inn brystimplantat på<br />
egen bekostning, sannsynligvis i økende antall spesielt de seneste<br />
10 årene.<br />
Thomas Sjøberg og Erling Bjordal<br />
Plastikk- og Håndkirurgisk avdeling<br />
UNN<br />
Problemer etter innleggelse<br />
av brystimplantat<br />
Som en reaksjon på disse fremmedlegemene,<br />
vil det hos alle kvinner dannes<br />
en arrvevskapsel rundt implantatet,<br />
som i større eller mindre grad fører til<br />
redusert kvalitet fra et kosmetisk ståsted<br />
og iblant også direkte lidelser i form av<br />
lokale smerter og stivhet i brystene. At<br />
kvinner i den situasjonen ønsker hjelp er<br />
forståelig og rimelig. Mange har sikkert<br />
ikke tenkt over behovet for re-operasjoner<br />
og villigheten eller muligheten til selv<br />
å bekoste slike operasjoner er ikke<br />
alltid til stede. Dilemmaet innefor<br />
offentlig finansiert plastikkirurgi<br />
oppstår når kvinnen henvises dit for slik<br />
etterbehandling. Som det har fremgått<br />
av debatten, er de færreste offentlige<br />
sykehus villige til å korrigere slike<br />
proteser, med mindre pasienten har<br />
pådratt seg en akutt lidelse som trenger<br />
rask hjelp. Det fleste ønsker heller å<br />
henvise slike pasienter tilbake til den<br />
klinikk der den opprinnelige operasjonen<br />
er gjort. I de tilfeller der dette ikke er<br />
mulig, enten på grunn av akutt behov for<br />
hjelp eller at det foreligger annen grunn<br />
til at pasienten ikke klare dette, vil en da i<br />
de aller fleste situasjoner tilby pasienten<br />
kun å fjerne disse implantatene, men ikke<br />
å erstatte dem med nye. Det påligger nå<br />
helseministeren å legge frem en strategi<br />
for hvordan det offentlige helsevesen skal<br />
forholde seg til denne problemstillingen,<br />
<strong>no</strong>e som vil underlette arbeidet for alle<br />
aktører. Det er på ingen måte selvsagt<br />
og ikke heller ønskelig at det offentlige<br />
skal belastes med slike oppgaver.<br />
Spesielt med hensyn til et allerede stramt<br />
budsjett og forventninger om et relativt<br />
stor omfang pasienter i de nærmeste<br />
årene dersom ca 70 000 pasienter skal<br />
få skifte sine proteser opptil to ganger<br />
i et livsløp. Spørsmålet blir dog om de<br />
fleste pasienter har tenkt over dette godt<br />
<strong>no</strong>k før de søker om å få gjort en slik<br />
operasjon.<br />
En lignende forventet fremtidig utfordring<br />
innefor det offentlige helsevesen er det<br />
økende antall pasienter som gjen<strong>no</strong>mgår<br />
“slankeoperasjoner”. Det utføres per i<br />
dag cirka 1200 slike operasjoner pr. år<br />
på bakgrunn av morbid overvekt og<br />
følgetilstander av dette. Utviklingen<br />
innefor kirurgi har ført til at de fleste slike<br />
operasjoner kan gjøres endoskopisk, i<br />
beste fall i løpet av en time. Effekten,<br />
i form av redusert vekt og etter hvert<br />
økende grad av hudoverskudd, fører til<br />
at anslagsvis drøyt halvparten av disse<br />
pasientene etterspør plastikkirurgiske<br />
korreksjoner.<br />
Plastikkirurgiske korreksjoner etter<br />
vellykket bariatrisk kirurgi<br />
En undersøkelse utført av Sverre<br />
Harboe viste at pasientene trengte 1.5<br />
plastikkirurgiske inngrep i gjen<strong>no</strong>msnitt.<br />
Utfordringen for det offentlige<br />
helsevesenet blir da at man for hver<br />
slankeoperert pasient må påregne et<br />
behov for påfølgende hudkorreksjoner i<br />
størrelsesorden fra 2 timer på standard<br />
bukplastikker på de enklere pasientene<br />
til samlet 10 timer for de store multiple<br />
korreksjonene. De mindre korreksjonene<br />
kan gjøres dagkirurgisk (standard<br />
bukplastikk, brystkorreksjoner og<br />
overarmer samt lårplastikker) mens de<br />
store bukplastikkene og circumferensielle<br />
torsoplastikker krever innleggelse i<br />
opptil 1 uke. Det er i tillegg betydelig<br />
øket komplikasjonsrate på disse<br />
pasientene. Med den store økningen<br />
i slankeoperasjoner vil det komme et<br />
tilsvarende behov for korrigerende kirurgi<br />
uten at de plastikkirurgiske miljøene har<br />
fått tilført nye ressurser til å behandle<br />
denne nye pasientgruppen. Man må da<br />
også i denne sammenhengen spørre<br />
seg om alle forventede korreksjoner<br />
skal finansieres innefor det offentlige.<br />
Hvor mye kan pasienten forlange å få<br />
korrigert uten å betale selv? Skal f. eks.<br />
pasientens alder ha betydning i denne<br />
sammenhengen? Også her vil det vare<br />
behov for en avklaring i nær fremtid for å<br />
klare å gjøre riktige prioriteringer når det<br />
gjelder bruk av offentlige midler.<br />
Mikrokirurgisk brystrekonstruksjon<br />
En tredje utfordring er lange ventelister<br />
på mikrokirurgisk brystrekonstruksjon<br />
ved de fleste offentlige plastikkirurgiske<br />
avdelinger. Selv om brystbevarende<br />
kirurgi utføres i 50-75% av pasientene, vil<br />
det fremdeles være en stor etterspørsel<br />
etter rekonstruksjon med autologt<br />
(eget) vev. I det siste har vi sett at en<br />
også for slike pasienter har etablert<br />
privatfinansierte behandlinger, <strong>no</strong>e<br />
som for såvidt er både forventet og<br />
fornuftig for dem som kan bekoste slike<br />
operasjoner av egen lomme. Det er alltid<br />
bra at det kommer private supplementer<br />
til offentlig behandling, men prisen<br />
på slike inngrep vil være meget høy;<br />
NOK 150-200 000. De private vil aldri<br />
kunne tilby behandling til større volum<br />
av pasienter, siden dette er meget<br />
komplisert og ressurskrevende kirurgi,<br />
og dette er derfor ikke <strong>no</strong>en løsning<br />
på de lange ventelistene som Erna<br />
Solberg antydet. Det er i det offentlige<br />
helsevesen at opplæringen av de nye<br />
mikrokirurgene vil bli gjen<strong>no</strong>mført,<br />
og da trengs det operasjonvolum<br />
for å bli erfaren <strong>no</strong>k til å takle også<br />
mikrokirurgiske inngrep på andre<br />
indikasjoner, inkludert akutte traumer.<br />
Da ønsker vi heller en økt satsning på<br />
de allerede etablerte avdelingene i<br />
form av økt antall sengeplasser og økt<br />
operasjonskapasitet slik at ventelistene<br />
kan forkortes til ett levelig nivå i det<br />
offentlige helsevesen, der tross alt de<br />
fleste pasienter av denne karakter hører<br />
hjemme •<br />
fagnytt • debatt<br />
<strong>Kirurgen</strong> nr.1, <strong>2010</strong><br />
41