Last ned 1/2010 - Kirurgen.no
Last ned 1/2010 - Kirurgen.no
Last ned 1/2010 - Kirurgen.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Systematisering av traumebehandlingen<br />
øker overlevelsen – OUS og de regionale<br />
helseforetakene må snart ta ansvaret!<br />
I vår del av verden er skade hyppigste dødsårsak i aldersgruppen 1 - 40 år. I gjen<strong>no</strong>msnitt er den<br />
alvorlig skadde pasienten <strong>no</strong>e over 30 år og tidligere frisk, med potensielt mange leveår som kan<br />
reddes. Optimal skadebehandling reduserer dødelighet, komplikasjoner, liggetid i sykehus og varige<br />
mén. Fokus på bedret behandling av de alvorligst skadde er derfor både etisk og samfunnsøko<strong>no</strong>misk<br />
på sin plass. Men har vi gjort jobben vår?<br />
fagnytt • debatt<br />
Christine Gaarder og Pål Aksel Næss<br />
Traumeenheten<br />
OUS Ullevål<br />
OUS Ullevål med helikopterlandingsplassen.<br />
Hyppigste dødsårsaker hos alvorlig<br />
skadde som kommer i live til<br />
sykehus er alvorlig blødning og<br />
hodeskader. Det er vist i land vi kan<br />
sammenlikne oss med at inntil 20%<br />
av disse dødsfallene kunne vært<br />
unngått ved nasjonal og institusjonell<br />
systematisering av skadebehandlingen.<br />
I England har nasjonal registrering av<br />
skadebehandlingen over mange år<br />
kunnet vise at dødeligheten ligger 20 %<br />
høyere enn i USA. En større uavhengig<br />
nasjonal gjen<strong>no</strong>mgang i 2007 konkluderte<br />
med at 50-60 % av skadde pasienter fikk<br />
suboptimal behandling, ofte forårsaket<br />
av manglende kompetanse i tidlig fase.<br />
En fersk rapport angir på den bakgrunn<br />
at så mange som 600 liv kunne vært<br />
reddet i England per år med bedre<br />
skadebehandling.<br />
Det ville være naivt å tro at det står bedre<br />
til med skadebehandlingen i Norge.<br />
Manglende gode nasjonale data kan<br />
fort bli en sovepute. I utredningen ”Når<br />
det haster” (NOU 1998) ble det allerede<br />
for 12 år siden påpekt at inntil 5000-<br />
6000 leveår gikk tapt årlig i Norge på<br />
grunn av manglende systematisering av<br />
skadebehandlingen.<br />
”Traumesystem i Norge”<br />
I 2006 ble rapporten ”Traumesystem<br />
i Norge” ferdigstilt på oppdrag fra<br />
fagdirektørene i de fem regionale<br />
helseforetakene. Det fremkom at man<br />
manglet nasjonale standarder for<br />
behandling og kompetanse i alle ledd<br />
av behandlingskjeden. Videre fremkom<br />
det at traumeomsorgen i Norge hadde<br />
lav status, var sårbar og data for<br />
behandlingskvalitet manglet på grunn av<br />
mangelfull registrering.<br />
Rapporten konkluderte med et klart<br />
behov for implementering av et nasjonalt<br />
traumesystem der systemansvaret i<br />
traumebehandlingen skulle tillegges<br />
de regionale helseforetakene.<br />
Traumesystemet skal innbefatte alle fire<br />
nivåer i behandlingskjeden: Prehospitalt,<br />
akuttsykehus, traumesenter og<br />
rehabilitering.<br />
Internasjonale erfaringer har vist at<br />
bedring i overlevelse etter alvorlige<br />
skader kan observeres kort tid etter<br />
innføring av traumesystem. The Royal<br />
London Hospital har nylig rapportert<br />
en 48% reduksjon i dødelighet hos<br />
kritisk skadde etter systematisering av<br />
traumebehandlingen. På samme måte<br />
har vi ved Oslo Universitetssykehus<br />
(OUS) Ullevål redusert dødeligheten hos<br />
de alvorligst skadde pasientene etter<br />
opprettelsen av en formell traumeenhet<br />
med 33%.<br />
På den bakgrunn kunne man håpe at<br />
de regionale helseforetakene ville gå i<br />
bresjen for innføring av traumesystemet,<br />
men etter tre år kan vi slå fast at svært<br />
lite har skjedd. Traumesystem for Norge<br />
er ikke implementert. Det er nærliggende<br />
å tro at dette har sammenheng med de<br />
øko<strong>no</strong>miske, politiske og organisatoriske<br />
utfordringer som gjen<strong>no</strong>mføringen vil<br />
medføre.<br />
Krav til sykehus med akuttfunksjon<br />
I rapporten defineres det nemlig klare<br />
krav til sykehus med akuttfunksjon som<br />
Overlevering av traumepasient på OUS<br />
Ullevål.<br />
skal motta alvorlig skadde pasienter.<br />
Disse kravene innbefatter skriftlige<br />
rutiner for aktivering av traumeteam,<br />
formelle kompetansekrav til medlemmer<br />
av traumeteamet, registreringsrutiner,<br />
krav til evaluering, regelmessig<br />
tverrfaglig trening, oppdaterte prosedyrer<br />
vedrørende behandling og overflytting<br />
av pasient til høyere behandlingsnivå.<br />
Dersom Traumesystem for Norge ble<br />
implementert, ville det enkelte sykehus<br />
måtte kunne dokumentere at disse<br />
kravene var oppfylt for å kunne motta<br />
traumepasienter. Det ville på den annen<br />
side gi de medisinskfaglig ansvarlige<br />
for traumebehandlingen gode kort på<br />
hånden for å få dekket de utgifter en slik<br />
opprustning vil kreve.<br />
Om lag halvparten av <strong>no</strong>rske sykehus<br />
med akuttfunksjon mottar færre enn<br />
en traumepasient per uke. Selv om<br />
de fleste sykehus med akuttfunksjon<br />
har etablert traumeteam og skriftlige<br />
rutiner for mottak av traumepasienter,<br />
30<br />
<strong>Kirurgen</strong> nr.1, <strong>2010</strong>