Last ned 1/2010 - Kirurgen.no
Last ned 1/2010 - Kirurgen.no
Last ned 1/2010 - Kirurgen.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Erfaringer rundt oppstart av<br />
endovaskulær behandling av abdominale<br />
aorta aneurismer<br />
TEMA<br />
Endovaskulær behandling av abdominale aorta aneurismer (EVAR) (Figur 1) var lenge vurdert<br />
som en lovende, men eksperimentell kirurgisk prosedyre. Bakgrunnen for dette var ikke minst<br />
at førstegenerasjonsstentgraft, hjemmesnekrete og påfølgende kommersielle alternativ, hadde<br />
en foruroligende høy risiko for havari og behov for reintervensjon. Videre utvikling reduserte<br />
reintervensjons- og konversjonsraten betraktelig og da to randomiserte studier publisert i 2004<br />
og 2005 (1, 2) viste lavere mortalitet etter EVAR enn åpen operasjon, var stentgraft å regne<br />
som en etablert behandling.<br />
Morten Vetrhus<br />
Karkirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling,<br />
Stavanger Universitetssjukehus<br />
prosedyrene utføres på operasjonsstue<br />
eller angiolab. Dette er først og fremst et<br />
valg mellom angiolabens bildekvalitet og<br />
funksjonalitet versus operasjonsstuens<br />
renere forhold og større areal. På<br />
operasjonsstuen måtte en benyttet C-bue,<br />
fortrinnsvis en med god bildekvalitet.<br />
Vi har valgt å gjøre prosedyrene på<br />
sykehusets angiolab.<br />
Figur 1. Stentgraft, abdominal aorta<br />
Flere sykehus i Norge hadde allerede<br />
startet opp da vi ved Stavanger<br />
Universitetssjukehus (SUS) også ønsket<br />
å tilby slik behandling. Karkirurgisk og<br />
intervensjonsradiologisk service er en<br />
forutsetning for denne type behandling.<br />
Ved SUS har vi etablerte miljøer med<br />
seksjonert vakt.<br />
Få av oss hadde direkte erfaring med<br />
EVAR og det var behov for opplæring.<br />
Miljøet i Trondheim har lengst erfaring<br />
med EVAR i Norge, og Staal Hatlinghus<br />
i særdeleshet, har stilt velvillig opp både<br />
da og senere for å lære oss opp. Valg av<br />
primært stentgraft falt da også på det<br />
samme som Trondheim benytter, Cooks<br />
Zenith. Det tar <strong>no</strong>e tid før en opparbeider<br />
erfaring og forståelse både for hvilken<br />
anatomi som er passende for EVAR og<br />
før en får oversikt over assortimentet av<br />
stentgraft. Det har da stor didaktisk verdi<br />
å sende videre CT –bilder for kontroll<br />
av de valg en har gjort. Produsenten,<br />
Cook, har bidratt med kursing samt<br />
tilstedeværelse og rådgiving under<br />
prosedyrene, <strong>no</strong>e de fleste produsentene<br />
tilbyr.<br />
Det er ønskelig at EVAR utføres på<br />
en kombinert operasjonsstue og<br />
angiografi lab. Planer og lokaler er<br />
klare for utbygging av hybridstue ved<br />
SUS, men det er usikkert når og om<br />
dette blir realisert pga. den øko<strong>no</strong>miske<br />
situasjonen. I mangel av hybridstue må<br />
Anatomien er den største begrensende<br />
faktor for hvem som kan tilbys EVAR<br />
og primært at aneurismehalsen er<br />
tilfredstillende og gir god festesone.<br />
Andre begrensende faktorer er<br />
manglende distal festesone eller tilgang.<br />
Det er ikke generell enighet om hvor<br />
stor andel av pasienter med abdominale<br />
aorta aneurismer som kan behandles,<br />
men det synes som om andelen er godt<br />
over 50% (3). Det diskuteres også om<br />
det er riktig å tilby yngre pasienter EVAR<br />
da det medfører en ikke ubetydelig<br />
strålebelastning med årlig CT angiografi.<br />
Det er ikke mer enn 20 år siden det første<br />
stentgraftet ble satt inn, så man kjenner<br />
ikke resultatene over lang tid. Vi har<br />
valgt å tilby prosedyren til pasienter over<br />
60 år med passende anatomi. Det vil<br />
være få pasienter, gjerne med spesielle<br />
syndromer, som er yngre enn dette.<br />
Siden første prosedyre sent i 2006, har vi<br />
til nå behandlet 36 pasienter. Vi har støtt<br />
på få vanskeligheter og har ingen 30-<br />
dagers mortalitet. Det største problemet<br />
har vært at sykehusets eneste angiolab<br />
brøt sammen. Den eldre angiolaben ble<br />
først skiftet ut da den ikke lenger kunne<br />
repareres og vi var 6 må<strong>ned</strong>er uten.<br />
18<br />
<strong>Kirurgen</strong> nr.1, <strong>2010</strong>