Last ned 1/2010 - Kirurgen.no

Erfaringer rundt oppstart av
endovaskulær behandling av abdominale
aorta aneurismer
TEMA
Endovaskulær behandling av abdominale aorta aneurismer (EVAR) (Figur 1) var lenge vurdert
som en lovende, men eksperimentell kirurgisk prosedyre. Bakgrunnen for dette var ikke minst
at førstegenerasjonsstentgraft, hjemmesnekrete og påfølgende kommersielle alternativ, hadde
en foruroligende høy risiko for havari og behov for reintervensjon. Videre utvikling reduserte
reintervensjons- og konversjonsraten betraktelig og da to randomiserte studier publisert i 2004
og 2005 (1, 2) viste lavere mortalitet etter EVAR enn åpen operasjon, var stentgraft å regne
som en etablert behandling.
Morten Vetrhus
Karkirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling,
Stavanger Universitetssjukehus
prosedyrene utføres på operasjonsstue
eller angiolab. Dette er først og fremst et
valg mellom angiolabens bildekvalitet og
funksjonalitet versus operasjonsstuens
renere forhold og større areal. På
operasjonsstuen måtte en benyttet C-bue,
fortrinnsvis en med god bildekvalitet.
Vi har valgt å gjøre prosedyrene på
sykehusets angiolab.
Figur 1. Stentgraft, abdominal aorta
Flere sykehus i Norge hadde allerede
startet opp da vi ved Stavanger
Universitetssjukehus (SUS) også ønsket
å tilby slik behandling. Karkirurgisk og
intervensjonsradiologisk service er en
forutsetning for denne type behandling.
Ved SUS har vi etablerte miljøer med
seksjonert vakt.
Få av oss hadde direkte erfaring med
EVAR og det var behov for opplæring.
Miljøet i Trondheim har lengst erfaring
med EVAR i Norge, og Staal Hatlinghus
i særdeleshet, har stilt velvillig opp både
da og senere for å lære oss opp. Valg av
primært stentgraft falt da også på det
samme som Trondheim benytter, Cooks
Zenith. Det tar noe tid før en opparbeider
erfaring og forståelse både for hvilken
anatomi som er passende for EVAR og
før en får oversikt over assortimentet av
stentgraft. Det har da stor didaktisk verdi
å sende videre CT –bilder for kontroll
av de valg en har gjort. Produsenten,
Cook, har bidratt med kursing samt
tilstedeværelse og rådgiving under
prosedyrene, noe de fleste produsentene
tilbyr.
Det er ønskelig at EVAR utføres på
en kombinert operasjonsstue og
angiografi lab. Planer og lokaler er
klare for utbygging av hybridstue ved
SUS, men det er usikkert når og om
dette blir realisert pga. den økonomiske
situasjonen. I mangel av hybridstue må
Anatomien er den største begrensende
faktor for hvem som kan tilbys EVAR
og primært at aneurismehalsen er
tilfredstillende og gir god festesone.
Andre begrensende faktorer er
manglende distal festesone eller tilgang.
Det er ikke generell enighet om hvor
stor andel av pasienter med abdominale
aorta aneurismer som kan behandles,
men det synes som om andelen er godt
over 50% (3). Det diskuteres også om
det er riktig å tilby yngre pasienter EVAR
da det medfører en ikke ubetydelig
strålebelastning med årlig CT angiografi.
Det er ikke mer enn 20 år siden det første
stentgraftet ble satt inn, så man kjenner
ikke resultatene over lang tid. Vi har
valgt å tilby prosedyren til pasienter over
60 år med passende anatomi. Det vil
være få pasienter, gjerne med spesielle
syndromer, som er yngre enn dette.
Siden første prosedyre sent i 2006, har vi
til nå behandlet 36 pasienter. Vi har støtt
på få vanskeligheter og har ingen 30-
dagers mortalitet. Det største problemet
har vært at sykehusets eneste angiolab
brøt sammen. Den eldre angiolaben ble
først skiftet ut da den ikke lenger kunne
repareres og vi var 6 måneder uten.
18
Kirurgen nr.1, 2010