21.03.2014 Views

Last ned 1/2010 - Kirurgen.no

Last ned 1/2010 - Kirurgen.no

Last ned 1/2010 - Kirurgen.no

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Erfaringer rundt oppstart av<br />

endovaskulær behandling av abdominale<br />

aorta aneurismer<br />

TEMA<br />

Endovaskulær behandling av abdominale aorta aneurismer (EVAR) (Figur 1) var lenge vurdert<br />

som en lovende, men eksperimentell kirurgisk prosedyre. Bakgrunnen for dette var ikke minst<br />

at førstegenerasjonsstentgraft, hjemmesnekrete og påfølgende kommersielle alternativ, hadde<br />

en foruroligende høy risiko for havari og behov for reintervensjon. Videre utvikling reduserte<br />

reintervensjons- og konversjonsraten betraktelig og da to randomiserte studier publisert i 2004<br />

og 2005 (1, 2) viste lavere mortalitet etter EVAR enn åpen operasjon, var stentgraft å regne<br />

som en etablert behandling.<br />

Morten Vetrhus<br />

Karkirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling,<br />

Stavanger Universitetssjukehus<br />

prosedyrene utføres på operasjonsstue<br />

eller angiolab. Dette er først og fremst et<br />

valg mellom angiolabens bildekvalitet og<br />

funksjonalitet versus operasjonsstuens<br />

renere forhold og større areal. På<br />

operasjonsstuen måtte en benyttet C-bue,<br />

fortrinnsvis en med god bildekvalitet.<br />

Vi har valgt å gjøre prosedyrene på<br />

sykehusets angiolab.<br />

Figur 1. Stentgraft, abdominal aorta<br />

Flere sykehus i Norge hadde allerede<br />

startet opp da vi ved Stavanger<br />

Universitetssjukehus (SUS) også ønsket<br />

å tilby slik behandling. Karkirurgisk og<br />

intervensjonsradiologisk service er en<br />

forutsetning for denne type behandling.<br />

Ved SUS har vi etablerte miljøer med<br />

seksjonert vakt.<br />

Få av oss hadde direkte erfaring med<br />

EVAR og det var behov for opplæring.<br />

Miljøet i Trondheim har lengst erfaring<br />

med EVAR i Norge, og Staal Hatlinghus<br />

i særdeleshet, har stilt velvillig opp både<br />

da og senere for å lære oss opp. Valg av<br />

primært stentgraft falt da også på det<br />

samme som Trondheim benytter, Cooks<br />

Zenith. Det tar <strong>no</strong>e tid før en opparbeider<br />

erfaring og forståelse både for hvilken<br />

anatomi som er passende for EVAR og<br />

før en får oversikt over assortimentet av<br />

stentgraft. Det har da stor didaktisk verdi<br />

å sende videre CT –bilder for kontroll<br />

av de valg en har gjort. Produsenten,<br />

Cook, har bidratt med kursing samt<br />

tilstedeværelse og rådgiving under<br />

prosedyrene, <strong>no</strong>e de fleste produsentene<br />

tilbyr.<br />

Det er ønskelig at EVAR utføres på<br />

en kombinert operasjonsstue og<br />

angiografi lab. Planer og lokaler er<br />

klare for utbygging av hybridstue ved<br />

SUS, men det er usikkert når og om<br />

dette blir realisert pga. den øko<strong>no</strong>miske<br />

situasjonen. I mangel av hybridstue må<br />

Anatomien er den største begrensende<br />

faktor for hvem som kan tilbys EVAR<br />

og primært at aneurismehalsen er<br />

tilfredstillende og gir god festesone.<br />

Andre begrensende faktorer er<br />

manglende distal festesone eller tilgang.<br />

Det er ikke generell enighet om hvor<br />

stor andel av pasienter med abdominale<br />

aorta aneurismer som kan behandles,<br />

men det synes som om andelen er godt<br />

over 50% (3). Det diskuteres også om<br />

det er riktig å tilby yngre pasienter EVAR<br />

da det medfører en ikke ubetydelig<br />

strålebelastning med årlig CT angiografi.<br />

Det er ikke mer enn 20 år siden det første<br />

stentgraftet ble satt inn, så man kjenner<br />

ikke resultatene over lang tid. Vi har<br />

valgt å tilby prosedyren til pasienter over<br />

60 år med passende anatomi. Det vil<br />

være få pasienter, gjerne med spesielle<br />

syndromer, som er yngre enn dette.<br />

Siden første prosedyre sent i 2006, har vi<br />

til nå behandlet 36 pasienter. Vi har støtt<br />

på få vanskeligheter og har ingen 30-<br />

dagers mortalitet. Det største problemet<br />

har vært at sykehusets eneste angiolab<br />

brøt sammen. Den eldre angiolaben ble<br />

først skiftet ut da den ikke lenger kunne<br />

repareres og vi var 6 må<strong>ned</strong>er uten.<br />

18<br />

<strong>Kirurgen</strong> nr.1, <strong>2010</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!