Last ned 3/2011 - Kirurgen.no

Minimal invasiv nyretransplantasjon
(mikt) – første erfaring
TEMA
Fra 2004-2005 utviklet vi ved Rikshospitalet en ’minimal invasiv metode’ for nyretransplantasjon (nyre-Tx);
ikke tidligere beskrevet i litteraturen. Man benyttet en 7-9 cm lang incisjon, sentrert på iliaca-karene. Den
omhyggelig preparerte nyren ble plassert i en tilpasset subperitoneal lomme lateralt for hudsnittet, og alle
tre anastomoser ble sydd med nyren i denne posisjon. Reimplantasjon av ureter ble utført extravesicalt, med
minimal blæredisseksjon. Skopisk hjelp ble kun benyttet i meget ”trange” tilfeller.
Ole Øyen, Morten Skauby, Per Pfeffer
ooyen@ous-hf.no
Seksjon for transplantasjonskirurgi
OUS-Rikshospitalet
Video er tilgjengelig på
http://www.surgytech.com
Historikk/Bakgrunn
Innenfor de fleste kirurgiske felt har det
i løpet av de siste 20 år vært en enorm
utvikling av minimalt invasive teknikker;
med dokumenterte fordeler vedrørende
postoperativ smerte, rekonvalesens,
sykmelding og kosmetiske aspekter.
Innen transplantasjonskirurgi (Tx) har
‘Laparoskopisk living donor nefrectomi’
(som krever et 6-9 cm langt snitt for
høsting av nyren) nådd stor anerkjennelse,
etter den første beskrivelsen fra
Baltimore i 1995. Ved Rikshospitalet
gjorde vi den første minimalt invasive
donor-nefrectomien i 1998.
Men med hensyn på selve transplantasjonen
(’organ-innsettingen’), var
det først i nov. 2006 at vi beskrev en
minimalt invasiv metode (1, 2) - til tross
for at de potensielle fordelene med minimalt
traume burde være enda større hos
immunsupprimerte pasienter.
Minimal invasiv Nyre-Tx (MIKT):
Metode
På begynnelsen av 2000-tallet utviklet
vi i Oslo en metode for MIKT, som
innskrenket seg til en appendectomilignende,
og kun deling av “conjoined
tendon” i fascie/muskel-nivå (Fig. 1).
Metoden forutsatte en meget omhyggelig
“back table” preparering forut
for Tx, med total hemostatisk sikring –
på grunn av den begrensede tilgangen
til nyreparenchym/hilus etter revaskularisering.
På høyre nyre ble det gjort
forlengelsesrekonstruksjon på nyrevenen
ved hjelp av “cava-rør”.
Man anla en 7-9 cm lang, tverrgående
hud-incisjon, 3-5 cm ovenfor inguinalligamentet
og benyttet et selvholdende
hakesystem (Omnitract). Iliaca-karene
ble fridissekert extraperitonealt, på
minimalistisk vis. Den velpreparerte
nyren ble så plassert i en liten, veltilpasset
lomme, extraperitonealt oppå psoas
og alle anastomosene ble sydd med
nyren i denne endelige ”in situ” posisjonen.
Nyrevenen ble anastomosert
ende-til-side mot vena iliaca externa, og
metoden nødvendiggjorde at bakveggen
ble suturert fra innsiden. Deretter ble
nyrearterien anastomosert ende-til-side
mot arteria iliaca externa, med samme
teknikk (Fig 2), og nyren ble revaskularisert
(Fig. 3). Man brukte enkel, ”onestage”
avklemning av bekken-arterien
ved hjelp av Key-Lambert® clamp. Til
slutt ble ureter anastomosert til blæren,
Figur 1. Endelig resultat etter venstresidig MIKT, via et 7,5 cm hudsnitt. Et peritonealt dialysekateter
ble fjernet i samme seanse, via MIKT-snittet, og hud-utgangen for katetret sees oppad.
Figur 2. Nyrearterien sys ende-til-side mot art.
iliaca externa, med nyren plassert lateralt for
hudsnittet, i sin endelige “in situ” posisjon.
Bakre arterie-vegg sys “innenfra”, men fremre
vegg sys konvensjonelt fra utsiden.
172
Kirurgen nr. 3, 2011