TEMA I likhet med den generelle demografiske utvikling i Norge viser også do<strong>no</strong>rpopulasjonen en jevn øking i alder. I prinsippet eksisterer det ingen øvre aldersgrenser hva gjelder donasjon av nyrer, og svært ofte byr disse organene fra eldre do<strong>no</strong>rer på en god funksjon i mange år. Det foreligger imidlertid ingen funksjonsanalyser som med <strong>no</strong>en grad av sikkerhet på forhånd kan si oss om disse organene vil tåle belastningen ved preservasjon, eksplantasjon, kald ischemi og transplantasjon med påfølgende god funksjon. Avgjørelsen om å benytte organer blir alltid en skjønnsmessig vurdering som til enhver tid foretas av vakthavende transplantasjonskirurg. Utfordringer knyttet til immunsuppresjon Det er på mange måter et paradoks at det benyttes potensielt nefrotoksiske medikamenter i behandlingen av nyretransplanterte pasienter 8 . En sentral komponent i det immu<strong>no</strong>suppressive regime ved organtransplantasjon har siden begynnelsen på 80-tallet vært cyklosporin A, og senere også takrolimus. Disse tilhører gruppen calcineurinhemmere som via ulike mekanismer virker nefrotoksisk på transplanterte nyrer så vel som in-situ nyrer. Kronisk immunsuppresjon disponerer videre for utvikling av neoplasi hos nyretransplanterte pasienter 9 . Ulike strategier for å minimalisere immunsuppresjonen er under utvikling, men fordelene ved denne tilnærming må veies nøye opp mot risikoen for å miste transplantatfunksjonen i rejeksjon. Veien frem mot do<strong>no</strong>rspesifikk toleranse har vist seg lang og vanskelig, og i all overskuelig fremtid vil pasienter med behov for organtransplantasjon fortsatt ha behov for farmakologisk indusert immunsuppresjon. Sammendrag Nyretransplantasjon er den foretrukne behandling ved terminal uremi. Dette gir de fleste pasienter gode leveutsikter med god livskvalitet. Komplikasjoner til inngrepet kommer som oftest tidlig i det post-operative forløp, og håndteres kirurgisk i nært samarbeid med intervensjonsradiologisk seksjon. Livslang immunsuppresjon er fortsatt nødvendig, og er en kilde til langtidskomplikasjoner som transplantatdysfunksjon og neoplasmer. Det forventes en økning i behovet for nyretransplantasjon i årene som kommer, og arbeidet med å sikre tilgang til do<strong>no</strong>rorganer er essensielt. Dette er et nasjonalt ansvar, der samtlige do<strong>no</strong>rsykehus gjør en stor innsats • Referanser 1. Dr. Hallvard Holdaas, personlig meddelelse. 2. Guild WR, Harrison JH, Merrill JP, Murray J. Successful homotransplantation of the kidney in an identical twin. Trans Am Clin Climatol Assoc 1955; 67: 167-173. 3. Thorsby E. Norsk transplantasjonsmedisin gjen<strong>no</strong>m 50 år. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 3305- 3310. 4. Cecka JM. Kidney transplantation in the United States. Clin Transpl 2008: 1-18. 5. Meier-Kriesche H-U, Kaplan B. Waiting time on dialysis as the strongest modifiable risk factor for renal transplant outcomes: A paired do<strong>no</strong>r kidney analysis. Transplatation 2002; 74: 1377- 1381. 6. Nankivell BJ, Borrows RJ, Fung C L-S, O´Connell PJ, Allen RDM, Chapman JR. The natural history of chronic allograft nephropathy. N Engl J Med 2003; 349: 2326-2333. 7. Syversveen T, Brabrand K, Midtvedt K, Øyen O, Foss A, Scholz T. Prophylactic peritoneal fenestration to prevent morbidity after kidney transplantation: A randomized study. Transplantation <strong>2011</strong>; 92: 196-202. 8. Gaston RS. Chronic calcineurin inhibitor nephrotoxicity: reflections on an evolving paradigm. Clin J Am Soc Nephrol 2009; 12: 2029-2034. 9. Morath C, Mueller M, Goldschmidt H, Schwenger V, Opelz G, Zeier M. Malignancy in renal transplantation. J Am Soc Nephrol 2004; 15: 1582-1588. C Zometa Novartis Benresorpsjonshemmer. Varenummer ATC-nr.: M05B A08 KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 4 mg/5 ml: 1 ml inneh.: Zoledronsyremo<strong>no</strong>hydrat tilsv. zoledronsyre 0,8 mg, mannitol, natriumsitrat, sterilt vann.1 Indikasjoner: Forebygging av skjelettrelaterte hendelser (patologiske frakturer, ryggmargskompresjon, bestråling eller kirurgisk behandling av skjelettmetastaser, eller tumorindusert hyperkalsemi) hos pasienter med utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet. Behandling av tumorindusert hyperkalsemi (TIH). Dosering: Skal kun brukes av leger med erfaring i bruk av intravenøse bisfosfonater. Infusjonsvæsken må ikke blandes med kalsium eller andre infusjonsvæsker med toverdige kationer, som f.eks. Ringer-laktat oppløsning, og bør administreres alene i separat infusjonsslange. Voksne og eldre: Anbefalt dose til forebygging av skjelettrelaterte hendelser ved utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet, er zoledronsyre 4 mg infusjonsvæske (fortynnet med 100 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml), gitt som i.v. infusjon over minst 15 minutter hver 3.-4. uke. Pasienten bør også få 500 mg oralt kalsiumtilskudd og 400 IE D-vitamin daglig. Anbefalt dose ved hyperkalsemi (albuminkorrigert serumkalsium f12 mg/dl eller 3 mmol/liter) er zoledronsyre 4 mg infusjonsvæske (fortynnet i 100 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml), gitt som enkel i.v. infusjon over minst 15 minutter. Pasienten må være godt hydrert før og under administrering av zoledronsyre. Nedsatt nyrefunksjon: TIH: Ved alvorlig <strong>ned</strong>satt nyrefunksjon bør preparatet kun brukes etter nytte-/risikoevaluering. Unødvendig med dosejustering ved serumkreatinin
TEMA 3 <strong>Kirurgen</strong> nr. 3, <strong>2011</strong> 159
Change language