Last ned 3/2011 - Kirurgen.no

TEMA
I likhet med den generelle demografiske utvikling
i Norge viser også donorpopulasjonen en jevn
øking i alder. I prinsippet eksisterer det ingen øvre
aldersgrenser hva gjelder donasjon av nyrer, og svært
ofte byr disse organene fra eldre donorer på en god
funksjon i mange år. Det foreligger imidlertid ingen
funksjonsanalyser som med noen grad av sikkerhet
på forhånd kan si oss om disse organene vil tåle
belastningen ved preservasjon, eksplantasjon, kald
ischemi og transplantasjon med påfølgende god
funksjon. Avgjørelsen om å benytte organer blir alltid en
skjønnsmessig vurdering som til enhver tid foretas av
vakthavende transplantasjonskirurg.
Utfordringer knyttet til immunsuppresjon
Det er på mange måter et paradoks at det benyttes
potensielt nefrotoksiske medikamenter i behandlingen
av nyretransplanterte pasienter 8 . En sentral
komponent i det immunosuppressive regime ved
organtransplantasjon har siden begynnelsen på 80-tallet
vært cyklosporin A, og senere også takrolimus. Disse
tilhører gruppen calcineurinhemmere som via ulike
mekanismer virker nefrotoksisk på transplanterte nyrer
så vel som in-situ nyrer.
Kronisk immunsuppresjon disponerer videre for
utvikling av neoplasi hos nyretransplanterte pasienter 9 .
Ulike strategier for å minimalisere immunsuppresjonen
er under utvikling, men fordelene ved denne
tilnærming må veies nøye opp mot risikoen for å
miste transplantatfunksjonen i rejeksjon. Veien frem
mot donorspesifikk toleranse har vist seg lang og
vanskelig, og i all overskuelig fremtid vil pasienter med
behov for organtransplantasjon fortsatt ha behov for
farmakologisk indusert immunsuppresjon.
Sammendrag
Nyretransplantasjon er den foretrukne behandling
ved terminal uremi. Dette gir de fleste pasienter gode
leveutsikter med god livskvalitet. Komplikasjoner til
inngrepet kommer som oftest tidlig i det post-operative
forløp, og håndteres kirurgisk i nært samarbeid
med intervensjonsradiologisk seksjon. Livslang
immunsuppresjon er fortsatt nødvendig, og er en kilde
til langtidskomplikasjoner som transplantatdysfunksjon
og neoplasmer. Det forventes en økning i behovet for
nyretransplantasjon i årene som kommer, og arbeidet
med å sikre tilgang til donororganer er essensielt. Dette
er et nasjonalt ansvar, der samtlige donorsykehus gjør
en stor innsats •
Referanser
1. Dr. Hallvard Holdaas, personlig meddelelse.
2. Guild WR, Harrison JH, Merrill JP, Murray J. Successful homotransplantation of
the kidney in an identical twin. Trans Am Clin Climatol Assoc 1955; 67: 167-173.
3. Thorsby E. Norsk transplantasjonsmedisin gjennom 50 år. Tidsskr Nor
Lægeforen 2006; 126: 3305- 3310.
4. Cecka JM. Kidney transplantation in the United States. Clin Transpl 2008: 1-18.
5. Meier-Kriesche H-U, Kaplan B. Waiting time on dialysis as the strongest
modifiable risk factor for renal transplant outcomes: A paired donor kidney
analysis. Transplatation 2002; 74: 1377- 1381.
6. Nankivell BJ, Borrows RJ, Fung C L-S, O´Connell PJ, Allen RDM, Chapman JR.
The natural history of chronic allograft nephropathy. N Engl J Med 2003; 349:
2326-2333.
7. Syversveen T, Brabrand K, Midtvedt K, Øyen O, Foss A, Scholz T. Prophylactic
peritoneal fenestration to prevent morbidity after kidney transplantation: A
randomized study. Transplantation 2011; 92: 196-202.
8. Gaston RS. Chronic calcineurin inhibitor nephrotoxicity: reflections on an
evolving paradigm. Clin J Am Soc Nephrol 2009; 12: 2029-2034.
9. Morath C, Mueller M, Goldschmidt H, Schwenger V, Opelz G, Zeier M.
Malignancy in renal transplantation. J Am Soc Nephrol 2004; 15: 1582-1588.
C Zometa Novartis
Benresorpsjonshemmer. Varenummer ATC-nr.: M05B A08
KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 4 mg/5 ml: 1 ml inneh.: Zoledronsyremonohydrat tilsv. zoledronsyre 0,8 mg, mannitol,
natriumsitrat, sterilt vann.1
Indikasjoner: Forebygging av skjelettrelaterte hendelser (patologiske frakturer, ryggmargskompresjon, bestråling eller kirurgisk behandling av
skjelettmetastaser, eller tumorindusert hyperkalsemi) hos pasienter med utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet. Behandling av tumorindusert
hyperkalsemi (TIH).
Dosering: Skal kun brukes av leger med erfaring i bruk av intravenøse bisfosfonater. Infusjonsvæsken må ikke blandes med kalsium eller
andre infusjonsvæsker med toverdige kationer, som f.eks. Ringer-laktat oppløsning, og bør administreres alene i separat infusjonsslange.
Voksne og eldre: Anbefalt dose til forebygging av skjelettrelaterte hendelser ved utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet, er zoledronsyre
4 mg infusjonsvæske (fortynnet med 100 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml), gitt som i.v. infusjon over minst 15
minutter hver 3.-4. uke. Pasienten bør også få 500 mg oralt kalsiumtilskudd og 400 IE D-vitamin daglig. Anbefalt dose ved hyperkalsemi
(albuminkorrigert serumkalsium f12 mg/dl eller 3 mmol/liter) er zoledronsyre 4 mg infusjonsvæske (fortynnet i 100 ml natriumklorid 9 mg/ml eller
glukoseoppløsning 50 mg/ml), gitt som enkel i.v. infusjon over minst 15 minutter. Pasienten må være godt hydrert før og under administrering av
zoledronsyre. Nedsatt nyrefunksjon: TIH: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør preparatet kun brukes etter nytte-/risikoevaluering. Unødvendig
med dosejustering ved serumkreatinin