Last ned 3/2011 - Kirurgen.no
Last ned 3/2011 - Kirurgen.no
Last ned 3/2011 - Kirurgen.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Figur 5. Arterioplastikk på transplantatarterier. På bakbord (til venstre) og etter implantasjon (høyre).<br />
TEMA<br />
(s-kreat, urea, elektrolytter, hematologi<br />
m.fl.)<br />
Kirurgiske utfordringer<br />
Egne nyrer<br />
Pasientens egne nyrer vil i de fleste<br />
tilfelle forbli in situ. Kun i spesielle<br />
tilfelle vil vi anbefale nefrektomi<br />
i forkant av transplantasjon.<br />
Spesielt ved cystenyresykdom<br />
kan det av plassmessige behov<br />
bli nødvendig å fjerne egne nyrer.<br />
Videre vil residiverende infeksjoner,<br />
vanskelig regulerbart blodtrykk og<br />
malignitetssuspekte lesjoner utgjøre<br />
indikasjoner for nefrektomi. Cystenyrer<br />
fjernes via en åpen tilgang, men for<br />
øvrig vil egne nyrer kunne fjernes ved<br />
laparoskopisk tilgang.<br />
Figur 6. Nyretransplantat etter reperfusjon i<br />
hø. lyske m aktuelle anastomoser.<br />
Arterieanastomose mot a. iliaca externa.<br />
Vaskulære forhold<br />
En stor andel av våre resipienter<br />
frembyr varierende grad av karsykdom,<br />
og da særlig arteriosklerose, under<br />
utredning mtp nyretransplantasjon.<br />
Populasjonen uremikere blir gradvis<br />
eldre, og som tidligere nevnt utgjør<br />
nefrosklerose nå den største gruppen<br />
i sykdomspa<strong>no</strong>ramaet som leder til<br />
behandlingstrengende kronisk nyresvikt.<br />
Ved signifikante ste<strong>no</strong>ser i aorta/<br />
bekkenarterier, eller ved generell svær<br />
aterosklerose i dette kargebet, anbefales<br />
forbehandling med bypass kirurgi i form<br />
av ulike varianter av aorto-iliacal/femoral<br />
bypass. Dette anbefales uavhengig av<br />
kliniske symptomer på arteriosklerose<br />
i underekstremitetene, og har to<br />
hovedårsaker. For det første ønsker vi<br />
å optimalisere den arterielle tilgang<br />
til nyretransplantatet. Dette er av stor<br />
funksjonell betydning for transplantatet<br />
både på kort og lang sikt. Videre vil<br />
en behandlingstrengende progresjon<br />
av arteriosklerose i etterkant av en<br />
nyretransplantasjon nødvendiggjøre<br />
avklemning av arteriell sirkulasjon til<br />
transplantatet, <strong>no</strong>e som utsetter dette<br />
for varm ischemi med følgende risiko for<br />
organdysfunksjon/-svikt.<br />
Ved behov for revaskulariserende<br />
prosedyre i forkant av transplantasjon<br />
anbefaler vi stort sett tradisjonell åpen<br />
operasjon. Endovaskulære løsninger i<br />
bekkenkarene vanskeliggjør i betydelig<br />
grad implantasjon av nyrearterie<br />
fra transplantatet. Dog vil det i<br />
selekterte tilfelle være en god løsning.<br />
Før gjen<strong>no</strong>mføring av nødvendig<br />
karoperasjon vil mange ha behov for<br />
intervensjon på koronarkar, slik at<br />
veien frem mot transplantasjon kan<br />
bli lang og utfordrende. Avveiningen<br />
av risikoen ved nevnte prosedyrer,<br />
innbefattet nødvendigheten av<br />
immunsuppresjon, opp mot risikoen og<br />
livskvaliteten ved hemodialyse er ofte<br />
vanskelig. Det foreligger ingen objektive<br />
retningslinjer å støtte seg til i disse<br />
tilfelle. Et eventuelt avslag på søknad<br />
om nyretransplantasjon baserer seg til<br />
syvende og sist på klinisk skjønn, og<br />
tas i samråd med nefrologer på våre<br />
ukentlige inntaksmøter.<br />
Blærefunksjon og avløp<br />
Langvarig oliguri eller anuri medfører<br />
inaktivitet i urinblærens muskulatur.<br />
Mange pasienter vil derfor på transplantasjonstidspunktet<br />
ha en urinblære<br />
som er både liten og veggfortykket.<br />
Dette kan vanskeliggjøre implantasjonen<br />
av transplantatureter, og nødvendiggjør<br />
som oftest langvarig drenasje av<br />
urinblære i form av suprapubisk kateter.<br />
Videre vil mange pasienter ha behov for<br />
urologisk oppfølging for et avløpshinder<br />
som manifesterer seg som følge av god<br />
transplantatfunksjon. Håndteringen av<br />
dette følger vanlige urologiske retningslinjer.<br />
Kirurgiske komplikasjoner<br />
Lymfocele<br />
Den vanligste kirurgiske komplikasjon<br />
til nyretransplantasjon har tradisjonelt<br />
vært utvikling av lymfocele. Den<br />
rapporterte insidensen i litteraturen<br />
ligger på mellom 0,6% og 51% 7 . Med<br />
dette forstår vi en ansamling av lymfe<br />
som kan anta ulike dimensjoner og<br />
ha varierende lokalisasjon i forhold til<br />
transplantatet og omgivende strukturer.<br />
Risikoen for lymfoceleutvikling må sees<br />
i sammenheng med immunsuppresjon<br />
og disseksjon langs bekkenkar. Videre<br />
vil transplantatet i seg selv representere<br />
en kilde til lymfeproduksjon. Utvikling<br />
av lymfocele trenger ikke nødvendigvis<br />
å få <strong>no</strong>en konsekvenser for pasienten,<br />
men ofte vil det klemme på omgivende<br />
strukturer som nyrebekken, ureter<br />
eller bekkenvene. Dette kan gi<br />
avløpshinder fra transplantatet med<br />
kreatininstigning, og kan gi avklemming<br />
av bekkenvene med hevelse i benet. Ved<br />
symptomgivende lymfocele foreligger<br />
det operasjonsindikasjon. Det tilstrebes<br />
en fenestrasjon av lymfocele til bukhule,<br />
og i de fleste tilfelle lykkes dette via<br />
laparoskopisk tilgang. Alternativ til<br />
operasjon er langvarig drensbehandling<br />
av lymfocelet. En nylig gjen<strong>no</strong>mført<br />
randomisert studie ved seksjon for<br />
156<br />
<strong>Kirurgen</strong> nr. 3, <strong>2011</strong>