Jon Gunnar Pedersen - FNO
Jon Gunnar Pedersen - FNO
Jon Gunnar Pedersen - FNO
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Det norske finansmarkedets betydning<br />
for pensjonssparingen, bankenes<br />
likviditet og den finansielle stabilitet.<br />
<strong>Jon</strong> <strong>Gunnar</strong> <strong>Pedersen</strong><br />
16. januar 2014<br />
Finansdepartementet
Hovedutfordringer for den økonomiske<br />
politikken<br />
• Lang sikt: Bærekraftig vekst<br />
– Øke produktiviteten i hele økonomien<br />
– Bærekraftige offentlige finanser<br />
– Solide banker<br />
– Opprettholdbart miljø<br />
• Kort sikt: Stabil økonomisk utvikling<br />
– Full og effektiv utnytting av samfunnets ressurser<br />
• Politikken må bygge på en god forståelse av den økonomiske<br />
situasjonen<br />
2<br />
Finansdepartementet
Vekst nær det normale i 2014?<br />
Vekst i BNP Fastlands-Norge. Historiske tall og anslag. Prosent<br />
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet<br />
3<br />
Finansdepartementet
Flere eldre gir økte utgifter<br />
Antall eldre (67 år og over) i forhold til antall<br />
personer i yrkesaktiv alder (20–66 år). Prosent<br />
Netto overføringer etter alder i 2010. 1000<br />
kroner<br />
2060<br />
Kilde: Statistisk sentralbyrå<br />
4<br />
Finansdepartementet
Oljeinntektene vil gi mindre bidrag<br />
Prosent av trend‐BNP Fastlands‐Norge<br />
Statens netto<br />
kontantstrøm<br />
Strukturelt<br />
underskudd<br />
Forventet<br />
fondsavkastning<br />
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.<br />
5<br />
Finansdepartementet
Bærekraften i<br />
velferdsordningene utfordres<br />
Inndekningsbehovet i offentlige finanser. 2060<br />
Kilde: Finansdepartementet<br />
6<br />
Finansdepartementet
Ressursbruken i velferdsordningene<br />
betyr mye<br />
Inndekningsbehovet i offentlige finanser. 2060<br />
Kilde: Finansdepartementet<br />
7<br />
Finansdepartementet
Arbeidstilbudet er viktig for<br />
handlingsrommet<br />
Inndekningsbehovet i offentlige finanser. 2060<br />
Kilde: Finansdepartementet<br />
8<br />
Finansdepartementet
Boligpriser og gjeld på et høyt nivå<br />
Reelle boligpriser i utvalgte land.<br />
Indeks. 1. kv.1978=100.<br />
Husholdningenes gjeld og renteutgifter.<br />
Prosent av disponibel inntekt<br />
9<br />
Finansdepartementet
Banksektoren<br />
A Bankenes totalbalanse som andel av BNP<br />
B Markedsandeler i det norske bankmarkedet<br />
i 2012<br />
Personlån Næringslån<br />
0 % 0 %<br />
45 %<br />
32 %<br />
33 %<br />
33 %<br />
Island<br />
Norge<br />
Fastlands‐Norge<br />
11 %<br />
12 %<br />
17 %<br />
17 %<br />
Tyskland<br />
Belgia<br />
DNB Bank<br />
Filialer (utl.)<br />
Datterbanker (nor.)<br />
Øvrige banker<br />
Finland<br />
Danmark<br />
Sverige<br />
Nederland<br />
Storbritannia<br />
Irland<br />
2012<br />
2007/2008<br />
0% 200% 400% 600% 800% 1000%<br />
C Publikums brutto innenlandsgjeld<br />
fordelt på kilder (okt. 2013)<br />
2 % 7 % 4 %<br />
6 %<br />
Banker og kredittforetak<br />
81 %<br />
Statlige låneinstitutt<br />
Finansieringsselskaper<br />
Obligasjons‐ og sertifikatgjeld<br />
Andre kilder<br />
10<br />
Kilder: ESB, Central Bank of Iceland, Norges Bank og SSB<br />
Finansdepartementet
Hvorfor har vi kapitalkrav for banker?<br />
• Buffer mot uventede tap<br />
• Store og langvarige samfunnsøkonomiske<br />
kostnader ved finanskriser<br />
• Forventninger om vern mot tap kan påvirke<br />
kostnadene ved gjeld og egenkapital<br />
11<br />
Finansdepartementet
Vedtatte kapitalkrav<br />
20%<br />
18%<br />
Tilleggskapital<br />
Hybridkapital<br />
Systemviktige banker<br />
Egen buffer<br />
20%<br />
18%<br />
16%<br />
14%<br />
Ren kjernekapital<br />
Alle banker<br />
Motsyklisk buffer<br />
1.0%<br />
1.0%<br />
2.0%<br />
16%<br />
14%<br />
12%<br />
Systemrisikobuffer<br />
2.0%<br />
3.0%<br />
12%<br />
10%<br />
Bevaringsbuffer<br />
2.5%<br />
10%<br />
8%<br />
6%<br />
4.0%<br />
2.0%<br />
1.5%<br />
8%<br />
6%<br />
4%<br />
2%<br />
0.6%<br />
3.4%<br />
4.5%<br />
4%<br />
2%<br />
0%<br />
0%<br />
12<br />
Kilde: Finansdepartementet<br />
Finansdepartementet
Ren kjernekapitaldekning<br />
14%<br />
12%<br />
10%<br />
8%<br />
6%<br />
4%<br />
2%<br />
A Ulike soliditetsmål, norske banker<br />
14%<br />
12%<br />
10%<br />
8%<br />
6%<br />
4%<br />
2%<br />
Ren kjernekapitaldekning (med<br />
overgangsregel)<br />
Ren kjernekapital / forvaltningskapital<br />
Ren kjernekapitaldekning (uten<br />
overgangsregel)<br />
Kjernekapitaldekning<br />
Kjernekapital / forvaltningskapital<br />
0%<br />
0%<br />
2012<br />
2011<br />
2010<br />
2009<br />
2008<br />
2007<br />
2006<br />
2005<br />
2004<br />
2003<br />
2002<br />
2001<br />
2000<br />
1999<br />
1998<br />
1997<br />
1996<br />
1995<br />
1994<br />
1993<br />
1992<br />
1991<br />
B Ren kjernekapitaldekning,<br />
norske banker<br />
Store = De seks største<br />
Mellomstore = FK > 10 mrd.<br />
Mindre = FK < 10 mrd.<br />
16%<br />
12%<br />
8%<br />
4%<br />
0%<br />
31.12.2011 31.12.2012 30.09.2013<br />
Alle banker Store banker Mellomstore<br />
banker<br />
Mindre banker<br />
16%<br />
12%<br />
8%<br />
4%<br />
0%<br />
13<br />
Kilder: Finanstilsynet og Norges Bank<br />
Finansdepartementet
Finansieringsstruktur<br />
A Norskeide banker og boligkredittforetaks<br />
finansiering i prosent av forvaltningskapital<br />
100 %<br />
90 %<br />
80 %<br />
70 %<br />
60 %<br />
50 %<br />
40 %<br />
Bytteordnin<br />
g og F‐lån<br />
Lang gjeld i<br />
valuta<br />
Kort gjeld i<br />
valuta<br />
Kort gjeld i<br />
NOK<br />
Lang gjeld i<br />
NOK<br />
100%<br />
90%<br />
80%<br />
70%<br />
60%<br />
50%<br />
40%<br />
B Akkumulert netto kapitalutgang fra Norge<br />
(mrd. kroner)<br />
6 000<br />
5 000<br />
4 000<br />
3 000<br />
2 000<br />
1 000<br />
Norges Bank og statsforvaltningen<br />
Offentlige foretak<br />
Livs‐ og skadeforsikring<br />
Annet<br />
Private foretak<br />
Banker og kredittforetak<br />
Driftsbalansen<br />
6 000<br />
5 000<br />
4 000<br />
3 000<br />
2 000<br />
1 000<br />
30 %<br />
20 %<br />
10 %<br />
Kundeinnskudd<br />
30%<br />
20%<br />
10%<br />
0<br />
‐1 000<br />
0<br />
‐1 000<br />
Egenkapital<br />
0 %<br />
2007 2008 2009 2010 2011 2012<br />
0%<br />
‐2 000<br />
1996 1999 2002 2005 2008 2011<br />
‐2 000<br />
14<br />
Kilder: Norges Bank og SSB<br />
Finansdepartementet
Særskilt om det norske OMFmarkedet<br />
• Et stort marked – om lag 60 pst av alle boliglån<br />
• Et ungt marked – seks og et halvt år gammelt<br />
• Et hurtig etablert marked – hovedkilde for<br />
likviditetstilførsel i finanskrisen<br />
• Et fremdeles særlig påvirket marked – bytteordningen<br />
fortsatt under avvikling<br />
• Et uprøvd marked – ikke testet i krise<br />
• Et fragmentert marked – mange utstedere, inn i et<br />
rentemarked som fortsatt er lite og uerfarent<br />
Finansdepartementet
Utfordringer ved et for stort OMFmarked<br />
• Redusert fleksibilitet<br />
• Systemrisiko og prosyklikalitet<br />
– Vekst vris mot boliglån fremfor foretakslån<br />
– Økte marginkrav i perioder med stress<br />
• Økt risiko for usikrede kreditorer og<br />
innskytere<br />
• Sterke bånd mellom eierbank og OMFutsteder<br />
• Utfordrende tilpasning til bail-in krav<br />
• Noen land bruker kvantitative og kvalitative<br />
regler for å begrense OMF-omfanget<br />
Finansdepartementet
Kreditorbehovene mindre klart<br />
definert<br />
• Utstedernes ønsker kjent; og godt datagrunnlag er<br />
tilgjengelig for myndighetene<br />
• Markedets erfaring med papirene som investeringer er kort,<br />
og tilgjengelig informasjon om pantsettingen i et<br />
bankkonsern er begrenset<br />
• Bruken av bail-in som kriseløsnings-mekanisme forutsetter<br />
at en del av aktivaene ikke er sikret med pant<br />
• OMF-foretakene vil ikke få generell låneadgang i<br />
sentralbanken<br />
• Bolighypoteklån og eiendomshypoteklån vil forbli forskjellige<br />
• Regelverket vil søkes tilpasset reglene i godt fungerende<br />
markeder i utlandet, men den norske modellen med egne<br />
selskap avviker fra mange andre land<br />
Finansdepartementet
Særskilt årvåkenhet påkrevet<br />
• Rating en ny opplevelse for mange. Både institusjonene,<br />
ratingbyråene og investorene trenger erfaring med fordeling av<br />
soliditet og inntjening i bankenes totale balanser<br />
• Finansnæringen er ikke i en regulatorisk normalsituasjon. Krav om<br />
sterk kapitaloppbygging i markeder som fortsatt har preg av<br />
internasjonal unntakstilstand<br />
• Bruken av interne risikomodeller i kapitalkravene er en regulatorisk<br />
nyordning, og samme risiko kan vurderes ulikt av ulike banker<br />
• Deler av EUs regelverk for krisehåndtering avviker fra<br />
innfallsvinkelen norske og svenske myndigheter har hatt i sin<br />
krisehåndtering<br />
• Institusjonene må i sin risikovurdering ta hensyn til risiko som følger<br />
av pantsetting<br />
• Departementet kan fastsette høyere kapitalkrav eller<br />
virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i<br />
samsvar med institusjonens risikoeksponering<br />
Finansdepartementet
OMF og likviditetskravene<br />
• Empiri i rapport fra EBA 20. desember 2013<br />
• Eiendeler med svært god likviditet:<br />
– Statspapirer med volum over EUR 250m<br />
– OMF med volum over EUR 500m<br />
– Krav til kredittvurdering og for OMF til regelverket<br />
• Eiendeler med god likviditet:<br />
– Statspapirer med volum over EUR 100m<br />
– OMF, foretaksobligasjoner og obligasjoner utstedt av<br />
multinasjonale organisasjoner og lokale statlige foretak med<br />
volum over EUR 250m<br />
– Residential mortgage backed securities med volum over EUR<br />
100m<br />
– Krav til kredittvurdering og i noen tilfelle løpetid<br />
• Eiendeler uten god nok likviditet til å kvalifisere i LCR<br />
– Bl.a. aksjer, gull, asset backed securities (ABS), andre<br />
finansinstitusjonsverdipapirer<br />
Finansdepartementet
Anbefalingen fra EBA<br />
• Alle obligasjoner utstedt eller garantert av EØS-stater, EØSsentralbanker<br />
og multinasjonale organisasjoner kvalifiserer<br />
som eiendeler med svært god likviditet og kredittkvalitet<br />
(«extremely HQLA)<br />
• OMF defineres som eiendeler med god likviditet og<br />
kredittkvalitet, for lån med volum på minst EUR 250m<br />
(HQLA)<br />
• Likeledes for foretaksobligasjoner, RMBS, obligasjoner<br />
utstedt av lokale myndigheter/statlige foretak; og etter visse<br />
kriterier aksjer<br />
• Avvik fra den empiriske analysen av enkelte OMF som mer<br />
likvide enn statsobligasjoner, formelt begrunnet med ønske<br />
om å tilpasse seg internasjonale standarder, samt fravær av<br />
krise i eiendomsmarkedet i 2/3 av de undersøkte landene<br />
Finansdepartementet
OMF-markedet nyttig og nødvendig<br />
• Langsiktig finansiering av boligmarkedet<br />
• Nødvendig likviditetspapir i et marked<br />
med lite statsobligasjoner<br />
• Nødvendig diversifiseringspapir i et<br />
obligasjonsmarked som er tynt mellom<br />
stat og high yield<br />
• Ønskelig å videreutvikle det norske<br />
obligasjonsmarkedet –transparens,<br />
likviditet, diversifisering og tillit<br />
21<br />
16. januar 2014<br />
Finansdepartementet
Change language