Sterna, bind 15 nr 4 (PDF-fil) - Museum Stavanger

STERNA 

Bind 15, hefte 4 Desember 1976 

Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. 

Redakter: Holger Holgersen, Stavanger Museum, 4000 Stavanger 

Trykket med bidrag ira Norges Almenvitenskapelige Forskningsrad 

Tore Slagsvold: Fuglebestandcn i Mattisdalen, Alta, 1976 . . . . . . . . . . . . . . 201 

Jon Opheim: Faunistisk npport fra Oppland. 

hovedsakelig fra Arene 1970-1 975 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 

Holger Holgersen: Ringmerkingsoversikt 1974 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 

Svein Myrberget: Utprpving av noen metoder til telling av ryper . . . . . . . . 219 

Holgcr Holgersen: Stavanger Miiscums gjenfunn I975 . . . . . . . . . . . . . . . . 233 

Smiistykker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 

Forsidebilde: Ung polarsnipc, Calidris carrrirus. Foto: Svein Eftelnnd. 

ISSN 0039-1247 

AKTILTRIKKERIET I STAVANGER

FUGLEBESTANDEN I MATTISDALEN, ALTA, 1976 

Tore Slagsvold 

Jeg besekte Mattisdalen 4.-11. juni 1976. Dalen ligger 15 km servest for Alta 

(70" N, 23" E). Miilet med reisen var egentlig ii samle inn fenologisk materiale 

og B studere degnvariasjonen i sangaktivitet. For B fil mest materiale p& 

kortest mulig tid var jeg pi% jakt etter et omrilde med rik flora og dermed for- 

Fig. 1. Skisse over takseringsfeltet 

i Mattisdalen 

mcd takscringsruten stiplet. 

Punktene angir sentrum i 

territoriene for spurvefugl 

i tabell l. Apne sirkler er 

territoriene for gulerle og 

sivspurv, som ble funnet i 

fuktig terreng med Salix i 

bunnen av dalen. Apne firkanter 

symboliserer territoricne 

for trepiplcrke, rpdstjert, 

mhltrost og dompap, 

som ble fiinnei i dalsidene 

hvor det stod en og annen 

furu. - Tlte census plot it1 

iUattisdalen tvifli tlte survey 

roule indicaied >vitli broken 

lirte. Tlie cenlres of Ille lerritories 

o/ rlie small passerittes 

in tab. l are ittdicafed 

,viilt dots. Open circles: ferritories 

of Motacilla nava 

utid Embcriza schoeniclus, 

open squores: lerrilories of 

Anthus trivialis, Phoenicurus 

phoenicurus, Turdus 

philomelos, and Pyrrhula 

pyrrhula. 

o 

o

hiipentligvis ogs5 rik fuglefauna. Jeg fikk oppgitt Mattisdalen som ett av flere 

frodige omriider i nærheten av Alta av Sigmund Sivertsen, Trondheim, og vil 

takke ham for dette. Samtidig rettes en takk til Borghild Kjellmann for opplysninger 

om fuglefaunaen i dalen. Da lite er kjcnt om hekketetthet i Nord- 

Norge og relativt mange takseringer ble foretatt, vil jeg her presentere en 

kvantitativ oversikt. 

Takseringsfeltet. 

Feltet utgjør en halv kvadratkilometer av dalbunnen i Mattisdalen og ligger 

ca. 100 m 0.h. Det grenser mot Mattisvannet i nord og har hovedtyngden 

pa vestsiden av Mattiselva (Fig. 1). Den frodige IØvskogen som til dels er av 

hØgstaudekarakter domineres av bjØrk, men det er ogsii mye grlor, Salix, 

rogn og hegg. I et par mindre felter er det plantet gran. I dalsidene star spredte 

furuer. Deler av feltet oversvØmmes hvert Ar av flom. Et smAbruk ligger i 

utkanten, og hage og beitemark inngilr i feltet. Sommerstid ghr det dyr pfi 

beite i en del av feltet. Alt i alt mii feltet sies ii være meget frodig til A ligge 

sAvidt langt nord, og samtidig er det ganske heterogent. 

Materiale og metode. 

Kartmetoden ble benyttet (Enemar 1959). Det ble foretatt ni takseringer 

hver av dagene 6. og 10. juni, jevnt fordelt gjennom dØgnet. Samme rute 

ble fulgt pb hver taksering (Fig. l), og hver runde tok l '/z time. Alle observasjoner 

innenfor en radius pl 120 m fra observatØren ble plottet ned, med særlig 

vekt pi syngende individer. 

Resultater og diskusjon. 

Tab. 1 viser at det var minst 20 smAfuglarter som hadde territorium i takseringsfeltet. 

Dominerende var IØvsanger, og dernest fulgte bjgrkefink, gr& 

trost, sivspurv, rqdvingetrost og jernspurv pA de neste plassene. Tetthet av 

1Øvsanger og bjgrkefink var henholdsvis 88 og 46 territorier for hver kmz, 

noe som ligger svaert nær det som er funnet for skogsterreng pii Trangy i 

Troms (Myrberget et al. 1976; se og4 I-logstad 1975a). Den totale tetthet av 

mindre spurvefugl var 366 territorierjkmz, et tall som ligger pS nivh med hva 

som er funnet for forskjellige engbjgrkeskoger i Fennoskandia (Hogstad 

1975b). Tas de 15 stasjona?re artene i tab. 2 ogs8 med, f b total tetthet pii 

438 temtorier/kmz. 

Tallene i tab. 1 er utelukkende basert p5 de 18 takseringene 6. og 10. juni, 

mens i tab. 2 er det ogsA tatt hensyn til observasjoner gjort under resten av 

besØket. Litt lenger oppe i dalen ble observert revirhevdende buskskvett og 

ringtrost, slik at det totale artsantall for det korte oppholdet ble 44, som mii 

regnes ii viere hØgt. Det er samtidig klart at Mattisdalen huser flere arter enn 

det som har kommet fram her, bade smilfugl og slike som dagrovfugl, ugler 

og hqnsefugl. 

Artsdiversiteten (Shannon-Weaver indeks, se beskrivelsen gitt av Myrberget 

et al. 1976) for de mindre spurvefuglenc i tab. 1 var 2.50. Denne ligger be-

Tabell 1. Antall temtorier av mindre spurvefugl i takseringsfeltet i Mattisdalen, 

og antall sangobservasjoner totalt for de 18 takseringene. Arealet av 

feltet var 0.50 km? - Number of territories of small passerines in the 

0.50 km2 study plot in Mattisdalen, and the total number of song records combined 

for the I8 single suweys. 

Art 

(Species) 

Territoricr 

(Territories) 

Sang obs. 

(Song rec.) 

Trepiplerke, Anthus trivialis 7 

Gulerle, Motacilla flava 4 

Linerle, Motacilla albu 5 

Jernspurv, Prirnella modularis 12 

Hagesanger, Sylvia borin 2 

LØvsanger, ~Phylloscopus trocl~ilus 44 

Svarthvit fl.sn., Ficedula hypoleuca 6 

Gra fl.sn., Muscicapa striata 3 

RØdstjert, Phoenicurus phoenicurus 1 

Blbtrupe, Luscinia svecica 5 

Gratrost, Turdus pilaris 21 

RØdvingetrost, Turdus iliacus 16 

Maltrost, Turdus philomelos 6 

Granmeis, Parus montanus 3 

KjØttmeis, Parus major 1 

Bokfink, Fringilla coelebs 1 

B jØrkefii, Fringillo montijringilla 23 

Grbisik, A canthis flammea 3 

Dompap, Pyrrhula pyrrhula 3 

Sivspurv, Emberiza schoeniclus 17 

Sum 

Temt./kmz 

tydelig hØyere enn det som ble funnet i skog pa TranØy (1.28-1.66, Myrberget 

et al. 1976). For subalpin bj~rkeskog i Fennoskandia er funnet en artsdiversitet 

av mindre spurvefugl pa 1.68-1.96 for heibjgrkcskog og 2.08-2.35 for 

engbjorkeskog (Hogstad 1975b). Beregnes artsdiversitet for oreskog i Nord- 

Trondelag, undersokt av Moksnes (1974), fBs 2.08. 

Årsaken til den hØge artsdiversiteten i Mattisdalen ligger i at takseringsfeltet 

var dvidt heterogent. Det var rikt pfi overgangssoner mellom forskjellige 

vegetasjonstyper, en elv passerte gjennom omddet, det grenset til vann og 

omfattet ogsB et smhbruk med beitemark og hage. Skogen i dalbunnen var 

frodig og bestod av flere treslag. Mangfoldet i biotopen gjorde det mulig for 

en lang rekke arter B opptre i relativt stort antall. For eksempel ble trepip 

lerke, rgdstjert, mfiltrost og dompap funnet i dalsidene hvor det stod en og

Tabeii 2. Antall par av arter andre enn de i tab. 1 som ble anslatt A holde til 

i takseringsfeltet i Mattisdalen. * betyr at arten bare passerte over eller benyttet 

feltet til nreringssgk, men trolig ikke til hekking. - Estimated number 

of stationary pairs in the study plot of species other than those in tab. I. 

means [hat the species wcls probably a non-breeding visitor. 

Art 

(Species) 

Par 

(Pairs) 

Horndykker, Podiceps auritus 1 

Stokkand, Anus platyrhynchos 2 

Krikkand, Anus crecca 5 

Brunnakke, Anas penelope 3 

Kvinand, Bucephala clangula 2 

Siland, Mergus serrator 3 

Laksand, Mergus merganser 1 

RØdstilk, Tringa totanw 1 

Gluttsnipe, Tringa nebularia 2 

Strandsnipe, Tringa hypoleucos 5 

Rudge, Scolopax rusticola 2 

Enkeltbekkasin, Gallinago gallinago 5 

Fiskemiike, Laru canus 

Gj~k, Cuculus canorus 1 

Sandsvale, Riparia riparia 

Uvesvale, Hirundo rustica 

e 

Taksvale, Delichon urbica 

Skjære, Pica pica 1 

Krilke, Corvus corone 2 

Ram, CO~VW COrm 

Fossekall, Cinclus cinclus 

Polarsisik, Acanthis hornemanni 

* 

Sum stasjonære (stationary) 36 

annen furu, mens territoriene for gulerle og sivspurv 1% i fuktig terreng med 

Salix-kratt i dalbunnen og spesielt ned mot vannet (Fig. 1). Utgangspunktet 

for valg av forsØksfelt var nettopp dette at det er en nØye sammenheng mellom 

diversitet i plantesamfunnet og diversiteten i det tilhgrende fuglesamfunnet 

(jfr. RØv 1975). Dette viste seg alts4 p& nytt h holde stikk. 

Summeres antall sangobservasjoner av de enkelte artene p4 hver taksering 

fAs totalt 922 for spurvefugl (tab. 1). Av disse utgjorde IØvsanger 448 observasjoner, 

dvs. 499'0, mens artenes relative tetthet bare var 24%. Dette er altsi 

en art som har en meget hØy sangaktivitet i forhold til andre arter, noe man 

skal være klar over ved £.eks. linjetaksering. Tilsynelatende virker det i felt 

som om 1Øvsangeren utgjØr langt mer av fuglefaunaen enn den i virkeligheten

gjØr. Oppdagbarheten kan beregnes fra tab. 1, og blir anslagsvis (448/44X 18) 

X 100%=57% pr. taksering. Til sammenligning var oppdagbarheten bare ca. 

21% for blilstrupe og 24% for bjØrkefink. 

Sangaktiviteten til de forskjellige artene varierer gjennom sesongen i nØye 

samsvar med hekkesyklus (Slagsvold 1973a). Sangtoppen hos de fleste artene 

nis like fØr egglegging, men forlØpet varierer ogsi fra art til art. Lgvsanger 

er en av de som har hØg sangaktivitet gjennom nesten hele varen. Man m& 

være nØye med valget av tidspunkt for takseringene. Slagsvold (1973b) viste 

at bare en ukes forskyvning i takseringsperioden kunne gi en tilsynelatende 

endring pa hele 50% i beregnet bestand av maltrost. 

Takseringer SA tidlig som i begynnelsen av juni i Finnmark kan virke tidlig, 

men faktisk hadde aktiviteten til mange arter allerede passert toppen pa 

dette tidspunkt i Mattisdalen i 1976. I et reir av rgdvingetrost var det klekking 

ca. 9. juni, og i en gritrostkoloni n;er Alta matte egglegging som gjennomsnitt 

ha startet sii tidlig som 24. mai (1. egg, 8 reir). Selv svarthvit fluesnapper, 

som hekker relativt sent i SØr-Norge, startet egglegging i et reir 5. 

juni i Mattisdalen (kullet ble pii 7). Dette er i overensstemmelse med den bemerkelsesverdige 

lille forskjell i hekketid sØrpA og nordpa (se Slagsvold 19750, 

b, 1976). Ilet gjelder saerlig de ((sene» artene og medfØrer at fuglene gjennomgaende 

hekker langt mer samlet i Nord-Norge, antagelig som en tilpasning 

til den korte og plutselige varen. 

Litteratur. 

Enemar, A. 1959: On the determination of the size and composition of a 

passenne bird population during the breeding season. - V& f6gelvarld. 

Suppl. 2: 1-1 14. 

Hogstad, 0. 1975a: Intcrspecific relations between Willow Warbler (Phylloscoplrs 

trochilus) and Brambling (Fringilla montifringilla) in subalpine 

forests. - Nortv. J. Zool. 23: 223-234. 

Hogstad, 0. 1975b: Struclurc of small passerine communities in subalpine 

birch forests in Fennoscandia, pp. 94-104, i Wielgolaski, F. E. (ed.): Ecological 

Studies. Analysis and Synthesis. 17. Fennoscandian Tundra Ecosystems, 

Part 2. Springer-Verlag, Berlin, Heidelberg, New York. 

Moksnes, A. 1974: Litt om hekkefuglbestandens tetthet og sammensetning i 

oreskog. - Fauna 27: 139-148. 

Myrberget, S., Erikstad, K. E. & SpidsØ, T. K. 1976: Antall hekkende fugler 

p& Tranøya i Troms. - Sterna 15: 37-47. 

RØv, N. 1975: Breeding bird community structure and species diversity along 

an ecological gndient in deciduous forest in western Norway. - Ornis 

Scand. 6: 1-14. 

Slagsvold, T. 1973a: Variation in the song activity of passerine forest bird 

communities throughout the breeding season. Special regard to the Song 

Thmsh Turdus philomelos Brehm. - Nonv. J. Zool. 21: 139-158.

Slagsvold, T. 1973b: Estimation of density of the Song Thnish Turdus philomelos 

Brehm by different methods based upon singing males. - Nonv. 

J. Zool. 21: 159-172. 

Slagsvold, T. 1975a: Breeding time of birds in relation to latitude. - Nonu. 

J. Zool. 23: 2 13-2 18. 

Slagsvold, T. 1975b: Hypotheses on breeding time and clutch-size in birds. - 

Nonv. J. Zool. 23: 219-222. 

Slagsvold, T. 1976: Arrival of birds from spring migration in relation to 

vegetational development. - Nonv. J. 2001. 24: 161-173. 

Summary: Breeding bird census in Matrisdalen, Norrhern Nonvay. 

The study area is situated in a valley 15 km SW of Alta (70" N, 23" E) in 

Finnmark county. Using the mapping method, results from 18 single surveys in 

the beginning of June 1976 in a plot of 0.5 km2 are presented. Both a high 

density (366 territories/kmz, tab. 1) and a high species diversity index (2.50) 

were found for the small passerines. This was probably related to the heterogeneous 

habitat, which was dominated by birch, with edge effects between 

different plant associations, a lake, a river, and a small farm with garden 

and pasture (Fig. 1). 

Attention is paid to the problem of variation in song activity in bird census 

work. The surveys should be undertaken around egg-laying or a few days 

carlier, and this is surprisingly early so far north, viz in the second half of 

May and the fint half of June for most species. 

Author's ridress: 

Zoologisk avdeling, DKNVS, Museet. 

Erling Skakkesgt. 47b, N-7000 Trondheim.

FAUNISTISK RAPPORT FRA OPPLAND 

Hovedsaklig fra drene 1970-1975 

NOF, Gudbrandsdalen lokallag er forelgpig det eneste lokallag i Oppland. 

Selv om foreningen nl har medlemmer ogsil fra andre deler av fylket, og 

har fhtt inn observasjoner fra disse, kan denne oversikt ikke sies il være dekkende 

for hele fylket. Bare i Gudbrandsdalen og i Gj~vikdistriktet er interessen 

sipass stor at en kan si il ha en noenlundc bra dekning. 

Med stØtte i Haftorn: Norges Fugler, 1971, har en prØvd il velge ut de observasjoner 

som har interesse ph landsbasis. Observasjoner som tidligere er 

publisert i Norges Fugler, i Slerna eller Fairna. tas ikke med her. Observasjoner 

av truede arter i hekketiden er enten utelatt eller ikke stedsangitt. 

Smiilom, Gavia srellara Ett ind. p3 EIgsjØen, GjØvik, 16.5.1975 (AOM). 

Storlom, Gavia arctica. Opptrer i stort antall i Ugendeltaet, Lillehammer, 

pil vilrtrekk: 3 1 ind. 6.5.1973 (BML). 

Horndykker, Podiceps auritus. Ett ind. ph Svennesvollene i Biri, GjØvik, 

12.-15.9.1968 (ES). Opptil 3 ind. observcrt i Ugendeltaet i tidsrommet 30.4.- 

7.5.1973 (LB, BML, JO). 

Toppdykker, Podiceps cristatus. Mer enn 20 ind. ph trekk pil Lesjaleirene, 

Lesja, hØsten 1965 (PJ). Trolig ilrlig pl vlren i Lilgendeltaet, stglrste observasjon 

4 ind. (BML, JO). Reir med 5 cgg funnet pil Jarenvannet, Gran, 

4.6.1971 (LK) og 1 par samme sted i 1975 med atferd som tydet pil hekking 

(JO). Ett ind. i RØykenvika, Gran, 5.5.1975 (JO). 

Storskarv, Phaiacrocorax carbo. Ett ind. pS Svennesvollene, GjØvik, 18.9. 

1967 og 4-6 ind. vilren 1975 (ES). En hytte-eier SA hele vhn og sommeren 

1975 et skarvepar pil et begrenset omrilde ved MjØsa, GjØvik. Etter sommerferien 

var her blitt 3 skarver, det tredje ind. med hvitt bryst, altsil en 

ungfugl. Et besak av AOM 16.11. ga resultatet 4 storskarv, 2 ad. og 2 juv. 

I omriidet hvor fuglene ble observert finnes en litcn, steinet Øy pil ca. 

25x50 m. 

Hegre, Ardea cinerea. Reirfunn ved Lesjaleirene, Lesja, (PJ). I 1974 ble 

det funnet et reir pil EinangsØyene, Scl (HOB), og i 1975 ble en koloni p& 11 

reir oppdaget i Ringebu. Her var 58 halvt flyvedyktige unger 25.6. (OGH). 

Ellers er det gjort sommerobservasjoner i de fleste kommuner i Gudbrandsdalen. 

Canada&, Branta canadensis. Har, med unntak av 1971, gjestet Tretten, 

Øyer, Artig siden 1968. Opptil 23 ind. har vsert observert og i enkelte Ar har 

de holdt seg her nok& lenge pil vinteren (JVA, TF, LPH, RH, KPA). Tre 

ind. pil EinangsØyene, Sel, 13.4.1974 (KS), 6 ind. pil Hundorp, Fron, i tiden 

10.-24.10.1974 (KH, OGH) og 3 ind. i Rambekkvika, GjØvik. 11.-17.11.1974 

(AOM). 

GrAgBs, Anser anser. Fem ind. pil Svennesvollene, GjØvik, 27.7.1969 og 1 

ind. 26.1 1.1971 (ES). 

1976. Sterna 15:207-212 

207

Knoppsvane, Cygnics olor. Ett ind. i Lagendeltaet 24.4.1971 (BML, JO). 

Opptil 9 ind. i RØykenvika, Gran, 4.-14.5.1975. Pa Jarenvannet, Gran, 2 par 

12.5. og 1 par 26.5. og 4.6.1975. De viste ikke tegn til hekking. PI Elgtjern, 

Gran, holdt det til 1 par sommeren 1975, men heller ikke her ble det konstatert 

hekking (JO). 

Gravand, Tadorna radorna. 1 par i Ltigendeltaet 30.4.1973 (BML, JO), 1 

hann pil MjØsa i Vingrom, Lillehammer, 31.5.1974 (Arild Berg) og 1 par i 

RØykenvika, Gran, 6.5.1975 (JO). 

Snadderand, Anus srrepera. 1 par i Lhgendeltaet 9.5.1973 (LB) og 1 hann 

i en mindre dam pa Hundorp, Fron, 1.9.1974 (OGH). 

Stjertand, Anas acuta. Et kull pa 8 unger pii Helgetjern, Øyerfjellet, hØsten 

1973 (LPH). 

Knekkand, Anas querquedula. Har vzrt årlig pii viirtrekket i Ugendeliaet 

siden 1972 (BML, JO). I RØykenvika, Gran, 2 hanner og 1 hunn 6.5. og 

7.5.1974, 1 par 5.5.1975 og 1 hann 12.5.1975. Et par pl Jarenvann, Gran, 

22.5.1975. Ph Hovstjern, Gran, 1 hann 14.5.1975 og 1 par 26.5.1975 (JO). I 

tiden 16.5.-2.6.1975 ble opptil 4 par registrert i Rykkhussumpene ved Ugen 

pa Hundorp, Fron (OGH). Et par ved Fiivang kirke, Ringebu, 22.5.1975 

(TF, OGH). 

Skjeand, Anus clypeara. PA Svennesvollene, GjØvik: 2 par 7.5.1967, 1 par 

8.5.1967 og 1 par 11.5.1972 (ES). Et par i Skarstadtjern ved Ltigen pii Hundorp, 

Fron, 20.5.1969 (OGH), 1 par i nordenden av Randsfjorden, Nordre Land, 

8.5.1971 og 1 par i RØykenvika, Gran, viiren 1971 (LK). Årlig p& vlrtrekket 

i Ugendeltaet; 10 ind. 7.5.1975 (OM, HN). Observert pii flere vann pii 

Hadeland vilren/sommeren 1975 (JO). 

Toppand, Aythya juligula. Angiiende hekking i Gudbrandsdalen: Er for 

tiden vanlig hekkefugl i Øyerfjellet. Hekker også Arvisst i Fronsfjellet (GS). 

Ærfugl, Somateria mollissima. En hann i Liigendeltaet l., 2. og 8.5.1974 

(LB, DH, ESo). 

Lappfiskand, Mergus albellus. En hunn pb Lagen ved Hunderfossen, 

Øyer, 25. og 26.9.1971 og 16.9.1972 (JO), 1 liunn i deltaet i nordenden av 

Randsfjorden 5. og 8.5.1971, 1 ind. pi Jarenvannet, Gran, 4.6.1971 (LK), 

1 hann i Lagendeltaet 2.-22.4.1973 (BML, JO) og 1 hunn 7.3.1976 (KP). 

Vaktel, Coturnix coturnix. Ett ind. hØrt og sett aftenen 9.6. og hØrt hele 

natt til 10.6.1973 i Vingrom, Lillehammer (HB, JO, 00). 

Trane, Grus grus. Angaende sØrlig hekking i fylket: Fast hekkefugl pa 

Vardalsksen, GjØvik, og reirfunn på Hagåråsen, Sondre Land, 1973 (JEA, EP). 

Myrrikse, Porzana porzana. Ett ind. i Ligendeltaet 10.5.1975 (RJK, EV). 

Åkerrikse, Crex crex. Ett ind. hørt pii Hundorp, Fron, 25.6.-14.7.1969 

(OGH). 

Sivhøne, Gallinula chloropus. Er trolig ganske vanlig p5 flere vann pii 

Hadeland; sett pA Hovstjern, Gran, varen 1971 og 1 juv. samme sted 17.8.1971, 

reir med 9 egg pB Jarenvannet, Gran, 4.6.1971 (LK), 2 ind. pi Bergstjern, 

Gran, 22.10.1973 og 1 ind. 31.5. og 5.6.1974, 1 ind. pa Jarenvannet 5.5. I974 

og 2 ind. i RØykenvika, Gran, 23.4.1975 (JO); 1 ind. i Lagendeltaet 15.4.-4.5.

' 1975 (JA, BL, OM, HN), 1 ind. i Rykkhussumpene pii Hundorp, Fron, 1. og 

17.6.1975 (OGH). 

SothØne, Fulica alra. Observert pa Hovstjern, Gran, viren 1971 (LK). Vanlig 

p& flere vann pH Hadeland, b1.a. 8 ind. i sØre delen av Jarenvannet 29.5. 

1974. Ett ind. i RØykenvika, Gran, vinteren 1973/74 og 1974175 (JO). Ett 

ind. pa MjQsa utenfor Gjgvik 15.3.1974 (TØ), 1 ind. ved Ligen sØr for 

Hundorp jernbanest., Fron, 2.6.1974. V&ren og forsommeren 1975 holdt 8-10 

ind. til i Rykkhusomriidet pa Hundorp og reirfunn ble gjort 25.5.; 7 egg ble 

lagt og 7 unger vokste opp (OGH). 

Tjeld, Haematopus ostralegus. Årlig p& vartrekket pi Svennesvollene, 

Gjovik, og i Lagendeltaet. OgsA observert ved flere anledninger i Øyer; 8 ind. 

langs Ugen p& Tretten 3.8.1972 (KP6). Ett ind. ved Lagen pii Hundorp 25.5. 

1963 (HNy), 3 ind. p3 EinanpØyene, Sel, ultimo mai 1973 (EB). Ogsii sett pil 

Lesjaleirene, Lesja, et par ganger (PJ). 

Dveqlo, Charadrius dubius. Årlig pii Svennesvollene, Gj~vik, og i Lagendeltaet 

p& vhren/sommeren. Parring observert i Lagendeltaet 12.6.1974 (ESo). 

Steinvender, Arenaria interpres. Svennesvollene, Gjavik: 2 ind. 19.5.1967, 

2 ind. 9.5. og 1 ind. 15.5. 1969 (ES). 

Fjsreplytt, Calidris maririma. Par, med adferd som tydet pii hekking, 

950 m0.h. i Fron sommeren 1970 (OGH). Vanlig i Lesjafjellet (PJ). 

Myrsnipe, Calidris alpina. Forekommer b1.a. pa Lesjaleirene, Lesja (OGH, 

pa. 

Polarsnipe, Calidris canutus. Ett ind. ved Espedalsvannet, Gausdal, 22.- 

26.9.1973 (EM). 

FjellmyrlØper, Limicola jalcinellus. Sommerobservasjoner p& 4 forskjellige 

lokaliteter i fylket i IØpet av 1970-75. Reirfunn i 1975 (OGH, BML, EM, JO). 

Svarthalespove, Limosa limosa. Ett ind. p& Svennesvollene, GjØvik, 27.4. 

1969 (ES). 

Storspove, Numenius arquata. Forekommer pH egnede lokaliteter oppovcr 

hele Gudbrandsdalen. 

Dobbeltbekkasin, Gullinago media. Vet om 4 spillplasser i SØr-Gudbrandsdal. 

Den ene hadde naermere 30 spillende fugler vhen 1975 (BML, EM, JO, 

E). 

Kvartbekkasin, Lymnocryptes minitnus. Trolig hiss pA hØsttrekket p3 

Svennesvollene, GjØvik (ES). Observert pa trekk pi3 Audemseter og Lesjaleirene, 

Lesja. Ogsii observert p6 Lesja midtsommers (PJ). Ett ind. pi Einangs- 

Oyene, Sel, 5.8.1974 (HOB). 

Fjeiijo, Stercorarius longicaudus. Ett ind. i Foksiidalen, Dovre, 18.6.1971 

(BML, JO). 

Hettemake, Larus ridibirndrts. Kjenner til disse kolonier i fylket: Minst 20 

hekkende par i nordenden av Randsfjorden, Nordre Land, 27.5.1971 (EM), 10- 

20 reir i Lhgendeltaet v8ren 1971, over 25 reir i 1973 og 4 reir i 1974, men alle 

Ødelagt av flom (BML, JO, ESo), liten koloni ved Hovstjern, Gran, og to nyetablerte 

kolonier p& tilsammen 27 bebodde reir ca. 900 m0.h. i 0yerfjellet i 

1975 (JO). 

209

Sildemiike, Larus fuscus. Årlig i mindre antall i LAgendeltaet; 1 ind. ved 

Ligen ph Tretten, Øyer, 24.5.1971 (RH). 

Svartbak, Larus marinus. Trolig irlig gjest i L&gendeltaet. OgsH flere observasjoner 

fra 0yer. 

Terne, Sterna sp. Terner synes i vise seg stadig oftere ved fjellvannene i 

Gudbrandsdalen - observasjoner fra flere kommuner; 1 par har hekket p& 

Oksetjern, Oyerfjellet, ca. 900 mo.h., hvert tir siden 1971. Sommeren 1975 

hekket trolig 2 par pa Helgetjern, ayerfjellet. BBde makrellterne og rØdnebbterne 

er observert (TF, LPH, RH, JO). 

Skogdue, Columba oenas. PI vestsida av Mjgsa er hekking kjent nord til 

Biri (ES). Enkeltindivider observert p& Tretten 3.7.1971, 21.7., 16. og 19.8. 

1972 og 31.7.1974 (JVA, TF, LPH, RH). 

Haukugle, Surnia ulula. Et par hekket i Birihsen, GjØvik, bade i 1966 og 

1967 og henholdsvis 3 og 4 unger vokste opp (g). Ett ind. pi Einangsdyene, 

Sel, 7.6.1973 (HOB), 1 ind. ved Tofteseter, Fron, 1.8.1974 (OGH, BTK), 1 

ind. i fjellskog innenfor Brekkom, Ringebu, 21.8., 23. og 31.10.1975 (HG, 

JO) og en enkelt fugl ogsi i Imsdalstraktene, Ringebu, i august og september 

1975 (RM). 

Kattugle, Strix afuco. Observert nord til Eldstad, Ringebu; 1 ind. 20.5.1975 

(TF, OGH). 

Nattramn, Caprimitlgus europaeus. En hann ved Fokstua Fjellstue, Dovre, 

kvelden 26.6.1968 (OB, JO, EU). Observert hvert Hr siden 1969 pa Hundorp, 

Fron, og reirfunn her i 1969 (OGH). Ett ind. ved Finnsvea, Lillehammer, 

sommeren 1972 @H). 

Wærfugl, Upupa epops. Ett ind. i Biri, GjØvik, 29.4.1974 (AOM) og 1 ind. 

i Lillehammer 1.5.1975 (EN). 

Fjellerke, Eretnophila alpestris. En juv. ca. 1000 m0.h.. Fron, 5.7.1973 

(OGH). 

Vintererle, Motacilla cinerea. Årlig trekkgjest på v&ren p6 Svennesvollene, 

Gj~vik, og i Lågendeltaet (KG, BML, JO, ES, ESo 0.a.). Har hekket ved 

Mesnaelva, Liilehammer, hvert &r siden begynnelsen av 1970-irene (Mo). 

Hekkefunn ogsH i Biri (ES) og minst 2 flyvedyktige unger matet langs elva 

Vigga, Gran, 31.5.1974 (JO). 

Tomskate, Lanius collurio. Er gjort reirfunn nord til Lillehammer (JA). 

NØttekrAke, Nueifraga caryocactes. Ett ind. i Brandbukampen, Gran, 

16.9.1973 (JO), 1 ind. i 0yer SØrbygd 29.8.1975 (Sverre Berg), minst 2 ind. i 

SØndre Park, Lillehammer, IiØsten 1975 (JA, AB, TR, ESo) og 2 ind. i utkanten 

av GjØvik sommeren 1975 (AOM 0.a.). 

KomkrAke, Corvus frugilegus. Sees hver vår og forsommer i Gjgviktraktene, 

opptil 30 ind. observert i byens villastrØk (AOM). Ett ind. ved idrettsplassen 

i Liehammer i februar og mars 1965 (OKR), 3 ind. pa Svennesvollene, 

GjØvik, 23.9.1966 (ES) og 1 ind. ved Stebberg ph Hundorp, Fron, juli 

1973 (OGR). 

Svartkrhke, Corvus corone corone. Ett ind. i GjØviks villastrgik 5.5.1975 

(AOM).

Gresshoppesanger, Locustella naevia. Ett ind. holdt seg ved Nedre Rindal 

i Vingrom, Lillehammer, i over ei uke i midten av juli 1972 (TR). 

Sivsanger, Acroceplzalus schoenobaenus. HØrt synge ved Lesjaskogvatn, 

Lesja, kvelden 25.6.1974 (PJS). 

RØrsanger, Acrocephdus scirpaceus. Ett ind. sang ved Jarenvannet, Gran, 

vilren/sommeren 1974 og 1975 (RM, JO). 

Trostesanger, Acrocephalus arundinaceus. Ett ind. ved Ottaelva, Skjilk, 

29.6.1971 (Esog). 

BØlrsanger, Phylloscopus sibilatrix. HØrt i SØndrc Park, Lillehammer, 

28.5.1970 (JO). I Lagendeltaet 1 ind. 6.8.1971 og 4-6 ind. 16.8.1971 (BML). 

Reir med 6 egg Bhtad, GjØvik, 17.6.1975 (AOM). 

Lappsanger, Phylloscopus borealis. Ett ind. pl Hjerkinn, Dovre, 17.9.1972 

(GS). 

Spettmeis, Sitra europaea. Regelmessig nord til Lillehammer. Sees ofte pil 

Lesja (PJ). Ett ind. pa Vinstra, Fron, 16.9.1973 (OGH), 1 ind pil Tretten, 

Øyer, hasten og farjulsvinteren 1975 (RH). 

Pilfink, Pusser montanus. Trolig en liten fast stamme p& Filberg, Lillehammer 

(BML). Ett ind. observert pil Tretten, Øyer. 3.1.1976 (TF, RH). 

GrØnnfink, Carduelis chloris. Anghende nordlig utbredelse i fylket: 1 ind. 

pA EinangMyene, Sel, 3. og 9.7.1973 (HOB). 

Stillits, Carduelis carduelis. To ind. i Øyer SØrbygd 31.10.1971, flokk pil 

5 ind. i Brandbu, Gran, 28.10.1973 (JO) og flokk pl 10 ind. ved Sletta, Toten, 

i november 1974. Hekket pil GjØvik kirkegilrd i 1975 og minst 4 unger kom 

pA vingene (AOM). 

Rosenfink, Carpodacus erythrinus. Ble funnet hekkende i Lagendeltaet i 

1971 (BML) og har siden Økt i antaii og bredt seg utover i Lillehammer 

kommune. Mil nil betraktes som vanlig i Lagendeltaet og Vingrom; 1 reirfunn 

pil hvert av stedene i 1975 (ESo). Pl Brdstad, GjØvik, har arten vist den samme 

ekspansjon; 1 par med 5 unger i 1973, 2 reirfunn og 11 observerte hanner i 

1974 og 5 reirfunn, 21 observerte hanner og 9 hunner i 1975 (AOM 0.a.). 

Hann observert pil 1 lokalitet i Øyer i 1974 og pil 3 lokaliteter i 1975, l syngende 

ind. pA Fhng, Ringebu, 27.6.1975 (JO). 

Konglebit, Pinicola enucleator. Et par med 4 unger i Vestre Gausdal 

(ca. 900 m0.h.) 14.7.1968 og 1 ind. sett fly til og fra ci bratt bjØrkeli i de 

samme fjelltraktene 19.6.1972 (ES). Er ogsl observert i hekketida ved 

Holmseter, Augseter og Musdalseter i 0yer og Nordseter i Lillehammer 

(RH, JA). 

Bilndkorsnebb, Loxia leucoptera. Observert p& en rekke steder i Biri, GjØvik, 

vAren, sommeren og hgsten 1968; 23.5.1968 1 par observert i storvokst 

granskog (ca. 750 mo.h.), ivrig opptatt med il mate 2 flyvedyktige ungfugler 

med granfrgi. I samme skogstrØk, ca. 1 mil unna, ble 1 par sammen med 3 

ungfugler observert 4.6.1968 og 5 ind., derav 2 ungfugler, 13.6.1968. Alle 

disse ungfuglene fant mat selv. Den 26.1.1971 5 ind. ved Sigstad i Biri (ES). 

Hortulan, Emberita hortulana. Et syngende ind. pil ~stsid av Jarenvannet 

4.6.1971 (LK), opptil 8 syngende ind. er registrert innen et mindre omrilde 

21 1

i Lagendeltaet (1972 og 1973), reirfunn her i 1973 (BML, JO), I ind. ved Valbrua, 

Ringebu, 8.9.1974 (OGH) og 1 syngende ind. ved Krekke, Ringebu, 

1.7.1975 (JO). 

JEA: 

JA: 

JVA: 

AB: 

HB: 

OB: 

EB: 

HOB: 

LB: 

TF: 

HG: 

KG: 

LPH: 

OGH: 

DH: 

RH: 

KH: 

PJ: 

LK: 

RJK: 

BTK: 

BL: 

BML: 

Jan Egil Amlien. 

Jan Ansethmoen. 

Jo Vegar Arneklciv. 

Ame Barkald. 

Htivard Bckkcvold. 

Odd Bræin. 

Egil Brrekken. 

Hans Olav Bråtå. 

Lars BærØe. 

Tore Fonstad. 

Hans GrØnli. 

Knut Gundersen. 

Lars Petter Haug. 

Olav G. Haverstad. 

Dag Hessen. 

Rolv Hjelmstad. 

Knut Holmen. 

Per JordhØy. 

Lars Kapelnid. 

Rolf J. Karlsen. 

BjØrn T. Kirkeeng. 

Bente Laakso. 

Bj#rn Mejdell Larsen. 

AOM: 

OM: 

EM: 

RM: 

EN: 

HN: 

HNy: 

JO: 

00: 

EP: 

KP: 

KPA: 

OKR: 

TR: 

PJS: 

ES: 

ESog: 

GS: 

ESo: 

KS: 

EU: 

EV: 

TG: 

Arne Ola Mohn. 

Olav Myrholt. 

Erling Maartmann. 

Rolf Maartmann. 

Erik Nordstrand. 

Hivard Nustad. 

Hans Nystuen. 

Jon Opheim. 

Oskar Opheim. 

Erland Pedersen. 

Kurt Pedersen. 

Kjetil Pålsrud. 

Ole Kristian Reinsbu. 

Tord Rindal. 

Peter Johan Schei. 

Einar Sigstad. 

Egil Soglo. 

Geir Sonerud. 

Erik Sorgendal. 

Kare Svendsen. 

Egil Ulven. 

Erling Vindheim. 

Tor Østby. 

For rapportkomit6en i Oppland: 

Jon Opheim.

RINGMERKINGSOVERSIKT 1974 

Holger Holgersen 

Etterat Statens ViltundersQkelser avsluttet sin ringmerkingsvirksomhet, ble 

sentralens beholdning av ubrukte ringer overlatt den nyopprettete merkesentral 

knyttet til Zoologisk Museum i Oslo. Den nye sentral har ved siden av ringer 

med inskripsjon Stat.Vi1t.R~ i stigende grad brukt egne ringer med adresse 

Zool.Mtrs.Oslo. en adresse som fordvrig ogsh ble benyttet av ViltundersØkelsene 

den gang dette institutt hadde sine lokaler i museet. Fra og med denne 

merkingsoversikt er det tidligere brukte Statens Vilt. i tabellen erstattet med 

Zool.Mus.Oslo og de to sentralers merkinger slatt sammen til ett. 

Totalsummen av merkinger steg igjcn i 1974 og nhdde det hØyeste Sntall 

hittil med over 73 000 fugl av 205 arter. FØlgende ble merket for fQrste gang: 

Alaskasnipe, tartarpiplerke, brunsanger, fuglekongesanger, brunkinnct skogtrost, 

sibirspurv og kastanjespurv. Av dissc er brunsanger, kastanjespurv og 

skogtrosten samtidig fØrste-pivisninger for Norge. Av interesse er ogsh de 

fØrste merkinger av splitterne-irnger i landet og annen gangs merking av sjeldenheter 

som elvesanger og ørna atter gal. 

Tabell over merkingene. 

Stavanger Museum 1914-1973 .............................. 655 894 

Statens Viltunders. & Zool.Mus. Oslo 1914-1973 .............. 243 252 

Andre (other schemes) ...................................... 15 399 

914 545 

Ringmerket i 1974 .......................................... 73 171 

Sum 1914-1974 ............................................ 987 716 

Summary: Bird-ringing in Nor~vay 1974. 

The grand total for 1974 was 73 171 birds of 305 species, the highest annual 

total so far. The following six spzcies were ringed for the fint time: Calidris 

melanotos, Anrhits novaeseelattdiae. Phylloscopus proregulus, Emberiza aureola, 

Emberiza rurila, Phylloscopus fuscariis and Catharus usrulatus, the three 

last of which are also first-rccords for Norway. 

When the State Game Rescarch Institute discontinued ringing, the stock of 

unused rings was transferrcd to a new ringing centre at the Zoological Museum 

in Oslo, but gradually new rings with this latter address have come into use, 

an address which wus used also by the Game Rescarch Institute many years 

ago. 

In this survey the heading Statens Vilt. has been replaced by Zool.Mus.Oslo 

in the table and the ringing figures for the two centres past and present joined 

together. 

A selected list of Stavanger Muscum's recoveries in 1974 was published in 

Sterna vol. 14 pp. 201-229 (1975). whilst a survey of the 1975 recoveries will 

be found in the present issue. 

1976, Sterna 1521 3-21 8 

213

. P- .- 

Tidligere 

Ringmerket i 1974 

Havhest, Fulmarus glacialis .......... 3 128 1 83 84 

Havsvale. ~~drobat& pelagicus ....... 828 238 . 238 

Stormsvale. Oceanodr . leucorhoa ...... 30 6 6 

Havsule. Sula bassana ............... 365 9 - 9 

Storskarv. Plialacrocorax carbo ....... 532 216 21 237 

topps ka^. Phal . aristotelis .......... 11784 91 1 183 1 274 

GrAhegre. Ardea cinerea ............ 6 203 146 362 508 

CanadagAs, Branta canadensis ........ 181 127 127 

Hvitkinngiis. Br . leucopsis ............ 1 171 13 13 

GriigBs. Anser anser ................ 1 111 22 22 

Knoppsvane. Cygnus olor ............ 10 5 - 5 

Gravand. Tadorna radorna ........... 64 14 14 

Stokkand. Anas platyrhynclios ........ 2 952 82 14 96 

Krikkand. A . crecca ................ 381 8 8 

Toppand. A ythya juligula ............ 12 6 - 6 

Ærfugl. Somateria mollissirna ......... 3 543 99 107 206 

Kvinand. Bucepltala clangula ......... 96 5 2 7 

Siland. Mergus serrator .............. 60 - 13 13 

Fiske~m. Pandion Iialia~tics .......... 356 21 4 25 

VepsevAk. Pernis apivorus ........... 41 5 - 5 

HavØrn. HaliaeZtus aIbicilla .......... 145 26 2 28 

HØnsehauk. Accipiter gentilis ........ 615 70 29 99 

Spurvehauk. A . nisus ................ 696 51 24 75 

Fjellv&. Buteo lagopics .............. 883 68 88 156 

Musvdt. B . buteo ................... 225 21 21 

KongeØrn. Aquila cltrysai.'tos ......... 123 19 19 

Jaktfalk. Folco rusticolus ............ 72 3 - 3 

Dvergfalk. Falco columbarius ........ 725 14 26 40 

Tamfalk. F . tinnuncidus ............ 632 9 8 17 

Lirype. Lagopus lagopus ............. 1558 12 - 12 

Fasan. Phmianus colchicus ........... 41 - 27 27 

SivhØne. Gollinula chloropus .......... 78 3 - 3 

SothØne. Fulica atra ................ 27 32 1 33 

Tjeld. Haematopus ostralegus ........ 2 776 17 131 148 

Sandlo. Charadrius hiaticula .......... 2 729 96 466 562 

Dverglo. Ch . dubius ................. 123 1 - 1 

Boltit Eudromias morinellus ......... 340 4 3 7 

Heilo. Pluvialis apricaria ............. 323 24 24 

Tundralo. PI . squatarola ............. 131 4 4 

Vipe. Vanellus vanellus .............. 18 847 14 82 96 

Steinvender. Arenaria interpres ...... 2 055 8 83 91

Ringmerket i l974 

Dvergsnipe. Calidris minuta .......... 1 856 156 419 575 

~emmincksni~e. C . remminckii ...... 409 20 28 48 

Fjæreplytt. C . maririma .............. 494 l l 36 47 

Myrsnipe. C . alpina .................. 39 028 1 088 4642 5 730 

Alaskasnipe. C . melanoros ........... - 1 - 1 

Tundrasnipe. C . ferruginea .......... 460 - 8 8 

Polarsnipe. C . canurus ............... 6427 7 33 40 

SmdlØper. Croceifiia alba ............ 2 702 2 10 12 

Brushane. Philomachus pugnax ...... 2273 186 343 529 

FjellmyrlØper. Limic . falcinellics ...... 11 3 - 3 

Sotsnipe. Tringa ery~hropus .......... 29 2 3 5 

Rgdstilk. T . roranus ................ 1398 21 70 91 

Gluttsnipe. T . nebularia ............. 103 5 3 8 

Skogsnipe. T . ochropus .............. 96 5 - 5 

GrØnnstilk. T . glareola .............. 522 11 7 18 

Strandsnipe. T . hypoleucos .......... 3 145 30 61 91 

Lappspove. Limosa lapponica ........ 995 2 14 16 

Storspove. Numenius arquaia ........ 576 4 20 24 

Smkpove. N . phaeopus .............. 71 1 2 3 

Rugde. Scolopox rusticola ............ 362 2 18 20 

Enkeltbekkasin. G . gallinago ........ 1 216 11 53 64 

Kvartbekkasin. Lymn . minimus ...... 195 2 8 10 

SvØmmesnipe. Phalaropus lobarus .... 2 459 2 145 147 

Storjo. Slercorarius skita ............ 1 2 2 

Fjelljo. SI . longicaudiis ............... 43 3 2 5 

Tyvjo.St.parari~icus ................ 152 1 16 17 

Hettemike. Larus ridibundics ........ 28 941 968 278 1246 

Sildemhke. L . fuscus ................ 5 143 19 249 268 

Grhmiike. L . argentarus ............. 13 985 88 625 713 

Polarmhke. L . hyperboreiis .......... 180 - 1 1 

Svartbak. L . marinus ................ 9 636 19 1246 1265 

Fiskemilke. L . canus ................ 34 116 147 282 429 

Krykkje. Rissa tridactyla ............ 18 565 809 551 1 360 

Sildcmtike/Gråm&e ................. - 53 53 

Splitterne. Sterna sandvicensis ........ 1 - 2 2 

Makrellterne. S . hirundo ............ 17 826 138 643 781 

Rgdnebbteme. S . paradisaea .......... 6 166 141 256 397 

Alke. Alca rorda .................... 749 22 47 69 

Lomvi. Uria aaige ................... 3905 136 193 329 

Polarlomvi. U . lomvia ............... 593 12 3 15 

Teiste. Cepphiis grylle ............... 1 259 18 17 35 

21s

Tidligere 

Ringmerket i l974 

Lunde. Frafercula arcfica ............ 11548 92 1 93 

Ringdue. Columba palumbus ......... 827 

Skogdue. C . oenas .................. 103 

Tyrkerdue. Sfrepfop. decaocfo ....... 105 

Turteldue. S . furtitr ................ 7 

G jØk. Cucrtlus canorus .............. 130 

Sngugle. Nycrea scandiaca .......... 108 

Hubro. Bubo bubo .................. 99 

Hornugle. Asio otrrs ................ 270 

Jordugle. A . flammeus .............. 272 

Perleugle. Aegolius funerew .......... 840 

Spurveugle. Claucidium passerinum ... 61 

Haiikugle. Srrrnia rrlula .............. 40 

Kattugle. Sfrix aluco ................ 1443 

Slagugle. S . uralensis ................ 2 

Nattravn. Caprimulcits eriropaerrs .... 36 

Tiinisvale. A prrs aprrs ................ 2 751 

Isfugl. Alcedo artliis ................ 2 

Vendehals. Jynx toryitilla ............ 3 228 

GrØnnspett. Picrts viridis ............ 215 

Grilspett. P . canus .................. 74 

Svartspett. Dryocoprts marfius ........ 171 

Flaggspett. Dendrocopos major 1007 

...... 

Hvitryggspett. D . leitcofos ........... 37 

Dvergspett. D . minor ................ 195 

Tretispett. Picoides tridactylirs ....... 90 

Sandsvale. Riparia ripnria ............ 9 259 

LSrvesvale. Hiritndo rirstica .......... 13645 

Hybrid Hirundo/Delichon ............ 

Taksvale. Deliclron urbica 7 090 

............ 

Fjellerke. Eremophila alpestris ........ 51 

Lerke. Alauda arvensis .............. 978 

Tartarpiplerke. Anflius novaeseel ..... 

Trepiplerke. A . rrivia1i.s ...,.......... 2 718 

Heipiplerke. A . prorensis ............ 9 746 

Lappiplerke. A . cervinrts ............ 140 

Skjarpiplerkc. A . spinolefta .......... 1 793 

Gulerle. Moracilla flava .............. 2 230 

Vintererle. M . cinerea .............. 99 

Linerle. M . alba .................... 20 199 

Tornskate. Laniits collurio ........... 1 393

Varsler. L . excubitor ................ 129 

Stær. Sturnus vulgaris ............... 48 559 

Lavskrikc. Perisoreus in faustirs ....... 63 

NØtteskrike. Garrulus glaridarius ...... 562 

Skjaere. Pica pica .................... 3 518 

Kaie. Corvus monedula .............. 598 

Kornkrake. C . frugilegus ............ 246 

Kråke. C . cornix .................... 6 524 

Ravn. C . corax ...................... 247 

Sidensvans. Bombycilla garrulus ...... 1725 

Fossekall. Cinclus cinclus ............ 1 396 

Gjerdesmett. T . troglodytes .......... 2 838 

Jernspurv. Prunella modularis ........ 10044 

Elvesanger. Locustella flirviatilis ...... 1 

Gresshoppesanger. L . naevia ......... 104 

Sivsanger. Acroc . schoenobaeniis ...... 639 

RØrsanger. A . scirpaceus ............ 1501 

Gulsanger. Hipplais icterina ........ 81 1 

Hauksanger. Syvia nisoria ............ 83 

Hagesanger. S . borin ................ 5 758 

Munk. S . atricapilla ................ 5 079 

Tornsanger. S . communis ............ 4 028 

MØller. S . curruca .................. 1 136 

LOvsangcr. Phyllosc . rrocliilus ........ 41 614 

Gransanger. Ph . collybira ............ 3 391 

Brunsanger. Ph . fuscarus ............ - 

BØksanger. Ph . sibi1atri.r ............ 375 

Gulbrynsanger. Ph . inornatus ........ 13 

Fuglekongesanger. Ph . proregitlus .... - 

Fuglekonge. Regulirs regulus ......... 20 210 

Rodtoppet f.. R . ignicapillus .......... 3 

Hage fluesnapper. Fic . hypoleuca ...... 50 503 

Dvergflucsnapper. F . parva .......... 30 

GrA fluesnapper. Musc . striata ........ 5 152 

Buskskvett. Saricola rubetra .......... 6 835 

Svartstrupe. S . torquata .............. 2 

Steinskvett. Oenanthe oenanthe ...... 8 348 

Svart rØdsljert. Phoen . ochrirrits ...... 16 

RØdstjert. PA . phoenicirrus .......... 10081 

RQdstrupe. Erithacus rubecirla ........ 22 724 

Nattergal. Luscinia luscinia .......... 11 

Srlig nattergal. L . megarhynchos .... 1 

Bliistrupe. L . svecica ................ 2 547 

Bmnk . skogtrost. Catharus ustularus .. - 

Grhtrost. Turdus pilaris ............. 50 625

l l oslo 

Rifigmerket i l974 

Tidligere 

merket 2001 

. mus . Siavanger Sum 

I museum ( 

Ringtrost. T . forquatus .............. 1056 14 40 54 

Svarttrost. T . merula ................ 21 413 361 954 1315 

RØdvingetrost. T . iliacus ............ 19 533 490 1099 1589 

hlaltrost. T . philomelos .............. 12 305 210 672 882 

Duetrost. T . viscivorus .............. 103 1 1 2 

Stjertmeis. Aegithdos cairdarus ...... 1 23 1 112 28 140 

LØvmeis. Parirs palustris ............ 3 649 32 119 151 

Granmeis. P montanus .............. 4 653 97 158 255 

Lappmeis. P . cinctus ................ 175 v 20 20 

Toppmeis. P . crisrarus .............. 727 5 20 25 

Svartmeis. P . ater ................... 3 830 118 112 230 

Blimeis. P . caeruleus ................ 13 545 346 975 1 321 

KjØttmeis. P . major ................ 39261 830 1096 1926 

Spettmeis. Sirta eiiropaea ............ 1 094 16 107 123 

Trckryper. Certhia familiaris ......... 1 423 30 108 138 

Graspurv. Passer domesricirs ......... 5434 29 1 239 530 

Pilfink. P . montanus ................ 1 41 1 68 l1 1 179 

Bokfink. Fringilla coelebs ............ 17 226 226 657 883 

BjØrkefink. F . monrifringilla ......... 13 182 173 401 574 

GrØnnfink. Carduelis chloris .......... 8926 305 903 1208 

Stillits. C . carduelis .................. 13 1 7 8 

Gr~nnsisik. C . spinus ................ 7 240 35 208 243 

Bergirisk. Acantltis flavirosrris ........ 5 360 18 455 473 

Tornirisk. A . cannabina .............. 2 350 51 374 425 

Grasisik. A . jlammea ................ 8 815 1 118 2 154 3272 

Polarsisik. A . hornemanni ............ 216 6 48 54 

Rosenfink. Carpodacus erythrinirs .... 34 10 1 l l 

Grankorsnebb. Loxia curvirostra ...... 1 280 - 6 6 

Furukorsnebb. L . pytyopsiftacirs ...... 426 4 - 4 

Dompap. Pyrrhirla pyrrhula .......... 3 381 57 203 260 

Gulspurv. Emberiza citrinella ......... 8 871 114 259 373 

Hortulan. E . horrirlana .............. 152 5 5 

Dvergspurv. E . pusilla ............... 4 2 2 

Sibirspurv. E . oureola ................ 1 1 

Kastanjespurv. E . rufila .............. - - l 1 

Sivspurv. E . schoeniclirs .............. 10 305 1 15 1 623 1774 

Lappspurv. Calcariirs lapponicits ...... 1 029 16 196 212 

SnØspurv. Plecrrophenax nivalis ...... 1 483 11 112 123 

Andre arter (otlier species) .......... 10 256 - 1 1 

914545 21 279 51 892 73 171

UTPRØVNING AV NOEN METODER TIL 

TELLING AV RYPER 

Svein Myrberger 

For ulike viltarter er det utviklet en mengde forskjellige censusmetoder (Overton 

1971). Ved praktisk bruk av disse oppstiir imidlertid ofte stØrre eller mindre 

feil, enten fordi metodenes forutsetninger ikke er oppfylt, eller fordi antall 

obxrvasjoner er SA lite at den statistiske variasjon blir stor. For telling av 

antall territoriale stegger av lirype, Lagopus lagopus. er det utviklet en metode 

kalt fuglehund-kartering (Myrberget 1976). Denne metoden har vist seg A gi 

meget presise estimater for bestandsstØrrelse i de to Ar 1974-1975 p& TranØy 

feltstasjon i Troms (hiyrberget et al. 1976). Disse &r var imidlertid bestanden 

bare omkring det halve av hva den var i perioden 1960-1969 (Myrberget 

1972, 1976). og sannsynligvis er feilen i estimatet stgrre jo tettere bestanden 

er, da det i tette bestander er vanskelig i fastsl8 grensene mellom ulike territorier. 

I dette arbeidet vil jeg sammenligne estimater oppnadd ved fuglehundkartering 

p8 TranØya i arene 1962-1971 med estimater fra tre andre metoder 

benyttet i ett eller flere Ar i samme periode. En av disse er merkinglgjenfangstmetoden, 

Lincoln indeks (Lincoln 1930). De to andre er utviklet som nye 

metoder: linjetakserings-metoden og manngard-metoden. 

Alle tellinger er utfort i mai-juli, dvs. fra rypenes paring til ut i kyllingtiden. 

Ved sammenligning mellom estimater fra ulike metoder bygger en pii 

fplgende biologiske forutsetninger: (i) i mai er alle stegger i oddet temtoriale, 

(ii) antall hanner er lik antall hunner, og (iii) det foregh ingen dØdelighet 

blant voksne ryper i undersØkelses-sesongen. Ingen av disse forutsetninger 

er helt oppfylt: (i) Det er hos lirype kjent at det blant de territoriale stegger 

i mai kan finnes enkelte ikke-territoriale (Moss 1972). (ii) Enkelte stegger kan 

forbli ensomme hele viiren og sommeren, men noen kan fii to eller flere hØner 

(Jenkins et al. 1963, Myrberget upubl.). (iii) Hos ryper er dgdelighet blant 

voksne ryper liten i reproduksjons-sesongen (Myrberget 1972, Weedcn & 

Theberge 1972), men innen fors@ksomriidet kan hØnsehauk ta en del voksne 

ryper i mai mbned i enkelte &r(e.g. Myrberget 1970). Brudd pA forutsetningene 

skjer imidlertid neppe sii hyppig innen omrAdet at det fØrer til stØrre feil i 

estimatene. 

En rekke personer har assistert under feltarbeidet, i fØrste rekke Øystein 

Eilertsen, Per Grotnes, Hans Haagenrud, Vidar Holthe, Viggo Johansen, John 

Erik JØrgensen, Odd Ovesen, Alf Nylund, Olav Storjord og Rolf SØrumgArd. 

Trykket med bidrag fra Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Viltforskningcn, 

'ikondheim.

ForsØksomrAdet: 

Tranoya (69" 09' N - 17" 25' E) i Tranoy kommune ligger pa innsiden av 

Senja. Øya er pi 1270 dekar, og jordsmonn og vegetasjon er beskrevet av 

Myrberget (1 975a). 

Materiale og metoder: 

Flrglelzund-kartering. - Ei1 observatgjr gjennomsgiker terrenget en rekke ganger 

sammen med fliglehund, og alle observasjoner av ryper fØres pB kart 

(Myrberget 1976). Eli prØver etter hvert ii komme fram til hvor mange ulike 

territoriale stegger som holder til i iilikc terrengavsnitt. For B fastslti territoriegrenser 

benyttes ogsi observasjoner av territoriestridigheter, samt i noen tilfelle 

ogsi funn av reir eller nyklekte kyllinger. Alle karteringer er utfart i 

mai og i fgrste halvdel av juni. 

Lincoln indeks. .- 

Merkingfgjenfangst-metoden kalles ofte ogs8 Petersens 

(1896) metode. Generelt bygger disse metoder pii at etter at et antall dyr er 

merket, innfanges en del av populasjonen en eller flere ganger, og pA grunnlag 

av forlioldstallet mellom merkede og umerkede blant de kontrollerte dyr 

beregnes populiisjonens stØrrelse p& det tidspunkt da merkingen ble foretatt. 

En kan ogsi benytte merker som kan leses pil avstand slik at dyrene ikke n$dvendigvis 

mh innfanges for kontroll. 

I beregningene benyttes Baileys (1951) formler, som gir et ubetydelig lavere 

estimat enn Lincolns (1930) formel. Fglgende Forkortelser er benyttet: N = 

estimat for populasjonsstørrelse. M = antall mcrkede dyr. n = antall kontrollerte 

dyr. x = antall merkede dyr blant de n dyr. Beregningen foretas slik: 

N = M(n+l)/(x+ l). Formelen for standardavviket (SD) er gitt nedenunder, 

og 95 O/O konfidensintenfall er 2SD. 

Her blir presentert bare data for hØner fra irenc 1962-1971. HØnene ble 

fanget på reiret eller ved kyllingkull ved a lokke dem inn i garn ved B spille 

av IydbAnd med kyllinglåter. Under beregninger av N for Aret z angir M alle 

fangete hgncr i Ar z, dvs. både nymerkete IiØner og kontroller av hØner merket 

et tidligere Ar. n nngir antall h@ner fanget ph reiret i Ar z+ l, men da bare de 

som var minst to hr gamle. Aldersbestemmelsen (enten ett ar gammel eller 

minst to Ar gammel) ble foretatt på grunnlag av mengden av pigment i svingfjaerene 

(Bergenid et al. 1963). en metode som har vist seg B være sikker i 

minst 96 70 av tilfellcnc (Myrberget 1974). x angir antall som var fangct i Br 

z, blant de n hØner fanget Br z+l. 

Linjetaksering. - Det eksisterer en rekke ulikc metoder for linjetaksering 

(Ebcrhardt 1968, Gates et al. 1968, Woglund et al. 1970). Den som benyttes 

her, skiller seg fra andre metoder ved at bhde fuglenes fluktavstander (F) og 

vertikalavstander (P) benyttes til beregning av estimatet, mens de andre meto-

der benytter bare en av de nevnte parametre. En observatØr gir langs en 

linje, som kan være oppmerket i terrenget eller lagt langs bestemte kompasskurser, 

og for aile oppskremte ryper noteres F, dvs. avstanden fra observatØren 

til rypa i det Øyeblikk den flyr opp, og P, dvs. den korteste avstanden fra rypa 

til observatØrens rute. 

Under feltarbeidet p& TranØya fulgte observatØrcn alltid den samme, fast 

oppmerkete ruta pi 4250 m, og denne gir gjennom vegetasjonstyper som er 

noenlunde representative for Øya (Myrberget 1975~). Alle takseringer ble 

foretatt om formiddagen kl. 10-12 og varte omkring 1% time. Avstander 

(F og P) mindre enn 30 m ble skrittet opp. Mellom 30 og 50 m ble avstandene 

anslitt til nærmeste 5 m, mens lengre avstander ble anslitt til nærmeste 10 m. 

PA dager med sterk vind eller mye regn ble det ikke foretatt noen takseringer. 

KjØnnsbestemmelsen ble foretatt pA grunnlag av fuglenes utseende og atferd, 

men enkelte feil kan her ha forekommet. 

Her blir presentert materiale fra observasjoner av 232 stegger ved 13 takseringer 

foretatt i tiden 3. mai-3. juni 1966. Beregningsmaten ved denne 

censusmetode blir forklart ved hjelp av kalkulasjoner utfart pa disse data 

(tabell 1): Materialet fra de to sider av takseringslinja slk sammen. Alle 

verdier for F og P grupperes etter samme mØnster. Her er det innerst benyttet 

Cn 2,s m brcd stripe, utenfor der en 5 m bred stripe, og lengre ut 10 m brede 

striper. (Riktignok blir her gruppen 48-55 m bare 7,s m bred da et skifte 

ved 50 m i den mate avstandene ble angitt, gjorde et skifte i delepunkt mellom 

gruppene nØdvendig.) I de omriider av tabellen hvor P er mindre enn F, beregnes 

forholdet (B) mellom antall F i ulike grupper av F. Eksempelvis er vLt 

materiale i omridet P = 0-7 m: F = 8-17 m 6 obs. og F = 18-27 m 5 obs., 

dvs. at antall observasjoner med F = 18-27 m i forhold til antall med F = 

8-17 m er 516, alv4 B = 0,83. 

En forutsetter at lengden av F ikke endres med den avstand og retning som 

observatØren passerer fuglen i (Hayne 1949). Da er den beregnete verdi for 

B tilnærmet representativ for populasjonen, oppskremte og ikke oppskremte 

rypr sett under ett. PA grunnlag av B-verdiene kan sSi den representative fordeling 

(W) av alle grupper fluktavstander bercgnes. I praksis finner en fØrst 

en Iijclpefordeling (Wh) idet gruppen med de minste verdier for F blir gitt 

verdien 100. Denne fordeling omregnes til W ved h multiplisere alle verdier 

med en konstant slik at summen av verdiene i W blir 100 %. 

Hvis F ikke pivirkes av observatØrens avstand og retning i forhold til fuglen 

(se ovenfor), blir alle fugler med P mindre enn F skremt opp, mens ingen 

fugler med P stgrre enn F flyr opp. Vi forutsetter at halvparten av fuglene 

med F = P blir skremt opp, men dette er her bare tilnærmet korrekt da vi 

opererer med grupperte verdier av F og P. Ved hjelp av W kan en da beregne 

hvor stor andel vi skremmer opp av de fuglene som befinner seg i ulike striper 

langs linja. I vart materiale hadde ingen fugler en F-verdi mindre enn 3 m, 

slik at stripen P = 0-2 m blir alle fugler som befinner seg der, skremt opp. 

I denne stripen fL fuglene en oppdagelses-sjanse (c) p& 100 Yo. I stripen P = 

3-7 m blir alle fugler med F stØrre enn 7 m skremt opp, men bare halv-

Tabell 1. Antall observasjoner i grupper av fluktavstander (F) og vertikalavstander 

(P). Kalkulering av oppdageises-sjanser (c) i ulike striper for P og av den prosentvise, 

representative fordeling av fluktavstander innen hclc populasjonen (W). B = 

forholdstall for antall fugler med denne gruppe av fluktavstand innen hele populasjonen 

i forhold til foregliende gruppe. Wh er en hjelpefordeling for W som starter 

pi 100. For nocrmere forklaring av beregningen se teksten. 

Number of observatiotts in different groups of fluslritrg distances (F) and perpendicular 

distances (P). Calculation of coefficients of detectability in percent (c) and of 

representative distribution of flushing distances in tlte population, fluslted and unflushed 

birds raken logetlrer (W). B = the relation behveen ilre number in one group 

of fluslting distafices and the nuinber in flte previous group (only for birds where P 

is less tlrart F). IYlt is o prelimittary distributiorr of IY startitrg at 100. c is calculated 

/rom W assuming thai all birds flushed ~vhen F tvas higlier flian P, no birds flushed 

)viten F )vas lo~ver tlran P, and tlrat half of the birds ,vitli F = P )vere fluslred. 

P- 

verdier 

0-2 1 3 2 3 6 2 1 100.0 

3-7 3 3 3 3 2 1 1 96.4 

8-17 9 9 1 0 5 4 2 82.2 

18-27 .l4 19 15 3 3 1 62.7 

28-37 21 19 12 2 2 43.6 

3847 11 5 5 2 225.1 

48-55 8 4 12.5 

56-65 5 4 6.4 

6675 2 3.5 

>75 2 - 

Total O 1 15 28 56 59 36 19 8 12 

B 311 516 16/14 29/35 23/48 14/28 6/14 1016 

Wh 100.0 300.0 250.0 285.8 236.9 113.5 56.8 24.4 40.7 

w70 O 7.1 21.3 17.8 20.3 16.8 8.1 4.0 1.7 2.9 

parten av fuglene med F = 3-7 m, dvs. 7.7 7012 eller 3,6 70 av populasjonen. 

Dette gir c = 96.4 70 i stripen P = 3-7 m, og pti lignende vis beregnes c for 

alle striper langs linjen (tabell 1). 

Pi grunnlag av c-verdiene beregner en hvor stor del vi oppdager av de 

fuglene som befinner seg i en viss avstand fra ruta. Vi holder oss her innenfor 

det ((effektive takseringsbeltet~ som vi har definert slik at det omfatter 

alle de striper hvor c er hpyere enn 309. I vart materiale vil det si at ytterste 

stripe blir P = 28-37 m, dvs. at beltet f8r en bredde (E) p& hver side av 

ruta p& 37.5 m. Niir en har tatt hensyn til at ikke alle striper er like brede, 

gir en beregning p& grunnlag av c-verdiene en oppdagelses-sjanse p& 70 % 

innenfor beltet, dvs. C = 0,70 idet en her setter 100 % lik 1,OO.

BestandsstØrrelsen beregnes slik: N =n'A/2LEC. (n' = antall fugler observert 

innenfor E. A = stØrrelsen av det takserte omriidet. L = lengden av 

takseringsruta. Enhetene for L og A mB tilsvare hverandre.) 

Manngard-metoden. - Denne metode skiller seg fra andre takseringsmetoder 

hvor flere observatflrer rykker fram ved siden av hverandre (Rajala 1974), 

ved at avstanden (D) mellom observatgrene ikke har en fast verdi, ved at 

takseringene foretas innen oppmerkete striper, og at en ved hjelp av fluktavstandene 

beregner hvor mange fugler som blir oversett. 

Vi delte TranØya i seks striper, og grensene ble markert ved maling p& 

trær og steiner. Grensene ble lagt mest mulig langs naturlige grenselinjer, 

b1.a. langs toppen av hgydedrag. Vi opererte med fem observatqrer, og de to 

ytterste gikk like innenfor grenselinjene, mens de andre fordelte seg sil jevnt 

som de kunne mellom de to. Avstanden mellom hver obsewatØr ble da omkring 

50 m, men varierende med stripas bredde. ObsewatØr 2 og 4 hadde 

gjensidig kontakt ved walkie-talkie og direkte kontakt med de nærmeste 

andre obsematgrer. Alle observasjoner av ryper ble fØrt inn p& vegetasjonskart 

i format 1:10000 av observatØr 2, som ogd ledet fremrykkingen som 

gikk jevnt og sakte. ObsewatØr 2 prØvde og& il holde rede pi! hvor oppskremte 

ryper slo seg ned, for & unngi dobbelt-tellinger, dvs. at samme rype 

ble talt to ganger. Alle takseringer ble utfØrt p& formiddagen eller om kvelden. 

I hver takseringsperiode, som varte omkring fire timer, gikk en over to 

striper som l& langt fra hverandre pi! øya, og mellom hver periode gikk en 

Tabell 2. Sammenligning mellom estimater ved fuglehund-kartering (N) og ved 

Lincoln indeks (N'). SD = standard avvik av N'. M = antall merket. n = antall 

hfiner som var minst to hr gamle fanget neste sommer. x = cr antall av de sistnevnte 

som var merket foregbende sommer. - Companson of estimates of males found by 

mapping (N) and of females found by Lincoln indeks (N'). M = number banded on 

nests and at broods. n = number of Iiens at lwst hvo years old cauglit on nests the 

next year. x = number of these banded the previous gear. SD = standard deviation 

of N' (death berneen bunding and cotttrol is not taken into account).

halv dag. I noen tilfelle mfitte en foreta en kontroll-telling i deler av en stripe. 

I alt varte saledes en totaltelling av Øya et par dager, og det ble i alt utfØrt 

to tellinger av Øyas bestand, 4.-5. mai og 9.-11. mai 1970. 

Bare de fluktavstander der F var mindre enn halve D blir malt, og samtidig 

ansliir en lengden av D. En forutsetter at i slike tilfelle eksisterer det midt 

mellom observatgrene en stripe med bredde D-2F hvor det pr. arealenhet 

befinner seg like mange fugler med samme fluktavstand, men som ikke blir 

skremt opp. Antall oversette fugler i blindsonen pr. observert fugl med denne 

verdi av F blir da (D-2F)/2F. 

Resultater: 

Estimatene fra fuglehund-kartering i ulike Ar er gitt i tabell 2. Antall stegger 

varierte fra Ar til Ar fra 25 til 108. Estimatet fra 1971 er imidlertid usikkert, 

idet det var mye som tydet pfi at det i mai var langt flere stegger enn det var 

i juni da karteringen ble foretatt, dvs. mange stegger forlot Øya i 1Øpet av 

varen (Myrberget upubl.). I det folgende er derfor data fra 1971 utelatt. 

Gjennomsnitt for estimatene for 1962-1970 var 71 stegger. 

Estimatet ved Lincoln indeks i ulike Ar som prosent av karteringestimatet 

i samme br varierte mellom 49 70 og 153 % (tabell 2). Det var med andre 

ord dhrlig samsvar mellom estimatene ved de to metoder. Estimatene ved 

Lincoln indeks var de fleste Ar meget upresise, idet 2SD mange Ar var omkring 

40 O/o av estimatet. Bare ett Ar, 1966, bygger estimatet pl merking og 

gjenfangst av stØrstedelen av populasjonen, og dette Ar var det tilfredsstillende 

samsvar mellom data fra Lincoln indeks og kartering. Gjennomsnitt av Arlige 

estimater ved Lincoln indeks for arene 1962-1970 var 79 hØner. 

Estimatene fra de 13 linjetakseringer i 1966 varierte mellom 40 og 125 

stegger, og var i gjennomsnitt 76 k13 (I95 % konfidensintervall). 

Under manngard-metoden oppdaget vi i fire tilfelle at vi drev flere ryper 

foran oss uten at vi kunne avgjøre hvor de etter hvert slo seg ned, slik at vi 

kunne utelukke dobbelt-tellinger. Vi avbrØt da takseringen, og tok opp igjen 

tellingen etter at minst seks timer var gAtt, men startet da i den andre enden 

av stripa. Vi utfØrte da tellingen bare for det omradet der det var stor sjanse 

for at vi hadde fatt dobbelt-tellinger, og i denne delen av stripa ble resultatene 

fra fØrste telling kassert. I begge de to takseringsperioder i mai 1970 ble det 

observert 77 stegger, og gjennomsnittlig estimat var 79 stegger (tabell 3). 

De ulike metoder var ulike krevende nbr det gjaldt tid og mannskapsstyrke 

(tabell 4). Fuglehund-kartering i omriidet kan vanligvis utfØres tilfredsstillende 

av en mann i to uker i mai og i &n uke fØrst i juni, altsl 3 mann-uker. Til 

merking og gjenfangst av voksne ryper til Lincoln indeks var innsatsen Arlig 

minst 2 mann i 5 uker, dvs. 10 mann-uker. Til begge disse metoder er en 

trenet fuglehund nØdvendig, og særlig Lincoln indeks setter store krav til 

hundens dyktighet. 13 linjetakseringer ble utfØrt, hver pa l '/z time. Muligens 

hadde man kunnet foreta to takseringer pr. dag, tn om morgenen og &n om 

kvelden, dvs. at arbeidet i alt ville ha tatt omkring en mann-uke. I praksis 

m& en imidlertid regne med at p5 grunn av ugunstig vapr kan en ikke alltid

Tabell 3. Antall observerte rypestegger i de 6 ulike striper ved bruk av manngardmetoden 

i 1970. Antall i parentes angir et beregnet tillegg av ikke oppskremte fugler. 

- Number of flushed males by the posse-metlrod in six different strips in 1970. 

Figures in parentlieses give a calculated trurtiber of males not jlushed. 

1 2 3 4 5 6 Total 

4.-5. mai 12 (0.2) 6 15 18 (0.7) 21 5 77 (1) 

9.4 1. mai ll(0.9) 6 16 21 18 (1.9) 5 77 (3) 

Tabell 4. Arlig arbeidsinnsats ved bruk av de ulike nietoder, dvs. antall personer 

benyttet til feltarbeidet, samt det totale antall mann-uker. - Nuntber of nien and 

of man-iveeks used in the field to obtain ilie estimaies by different nietliods. 

ObservatØrer 

(Observers) 

Mann-uker 

(Man-weeks) 

Kartering (Mapping) 1 3 

Lincoln indeks 2 10 

Lin jetaks (Line rransecr) 1 l* 

Manngard (Posse) 5 3 

I lgipet av en mhneds tid. (During a period of one montlr.) 

fil utfØrt takseringer alle dager. Manngard-metoden ble utfØrt i to perioder, 

og i hver arbeidet fem mann i to dager, dvs. totalt omkring tre mann-uker. 

Av metodene var altsA linjetakseringen den minst arbeidskrevende, Lincoln 

indeks den mest krevende. 

Diskusjon: 

Blant de utprgvde metoder ga Lincoln indeks sacrlig lite holdbare estimater. 

Metoden forutsetter at (i) emigrasjon og immigrasjon ikke finner sted mellom 

merking og gjenfangst, og (ii) merkete og umerkete ryper har samme sjansc 

til A bli kontrollert (Eisenberg 1972). Ingen av disse forutsetninger er fullt 

oppfylt. (i) Selv om b1.a. merkinger har vist at hvis en rypehØne fØrst har lagt 

egg p5 TranØy ett Ar, vil den praktisk talt alltid vende tilbake til Øya for i 

hekke SA lenge den er i live (Myrberget upubl.), kan inn- og utvandring ikke 

helt utelukkes. (ii) Vi tar hensyn til denne forutsetning nAr vi i Ar 24-1 utelukker 

alle hØner kontrollert ved kyllingkull, idet hØnenes individuelle atferd 

er avgjørende for om de blir fanget eller ikke. Men ogd en hgne fanget pi 

reir har en forholdsvis stor sjanse for 3 bli fanget p& reiret neste ilr hvis den 

er i live, da hØnene ofte vender tilbake til samme terrengavsnitt i Ar etter Ar, 

og da letingsintensiteten etter rypereir ikke er den samme i alle deler av Øya 

(Myrberget upubl.). Dette siste forhold fØrer neppe til vesentlige feil, hØyst 

til en ubetydelig reduksjon av estimatet for bestandsstcirrelse og liked av 

estimatets standardavvik. StØrre feil i beregningene av SD har imidlertid 

oppsatt som fØlge av at vi ikke har tatt hensyn til dØdelighet i tiden mellom

merking og gjenfangst (Darroch 1959, Barndorff-Nielsen 1972). Bare ett Ar 

(1966) var verdien av var beregnete SD liten i forhold til estimert bestandsstØrrelse. 

Vi vil her beregne variasjonen i estimatet for 1966 nir vi forutsetter 

en Brlig mortalitetsrate hos voksne hØner på 45 8 (Myrberget 19756): Av de 

58 hØnene som var merket i 1966, var 32 i live sommeren 1967. Forutsetter 

vi lik dØdssjanse for merkete og umerkete hØner, viser imidlertid en variansanalyse 

at vi bare kan si at det i 1967 var mellom 25 og 35 merkete hØner 

(95 70 signifikansnivi.) Benytter man de to siste tall og antall kontrollerte 

merkete og umerkete hØner i 1967, f9r man ved Baileys formel at sommerbestanden 

i 1967 av hØner som var minst to Ar gamle, var henholdsvis 29 23 

og 41 25. Dette tilsvarer ved 45 % mortalitetsrate henholdsvis 53 og 75 ryper i 

1966. Presisjonen pH estimatet er ni dirlig. Vi har ennh ikke tatt hensyn til 

variasjonen i vhre estimater for sommeren 1967 og til at mortalitetsraten kan 

variere fra Ar til Ar, men det har liten hensikt i foreta ytterligere beregninger 

som bare ville fØrc til enda stØrre verdier for 2SD. 

Slik som metoden er brukt her, har altsh Lincoln indcks vist seg ii vare 

en diirlig censusmetode fordi (i) den er arbeidskrevende, (ii) metodens forutsetninger 

ikke er oppfylt, (iii) det er vanskelig h fB merket stØntedelen av 

populasjonen slik at verdien av 2SD i forhold til estimatet blir stor, og (iv) det 

foregtir enlhØy og varierende mortalitet i tiden mellom merking og kontroll. 

Dette underbygger det som er sagt av andre forfattere som har benyttet metoden 

på ulike dyregrupper: Selv om gjenfangstlmerking-metoder er hyppig 

brukt, mi estimater av bestandssterrelser som bare bygger ph slike metoder, 

benyttes med stor forsiktighet (Edwards & Eberhardt 1967, Regier & Robson 

1967, Strandgaard 1967, Eisenberg 1972). Bergenid & Mercer (1966) benyttet 

Lincoln indeks til H taksere lirype ved h kontrollere merketc rypekull flere 

ganger samme sesong, og de fant at metoden var diirlig egnet ogsa p9 denne 

Hrstid, b1.a. fordi den var svært arbeidskrevende. 

Ved beregninger av estimater fra linjetaksering forutsatte vi at bare halvparten 

av de fuglene som hadde fluktavstand (F) lik vertikalavstand (P), ble 

skremt opp. Tabell 1 antyder imidlertid at i 1966 observerte vi for mange 

fugler med F-verdi lik P. (Eksempel: Vi holder oss til kolonne F = 8-17 m, 

og niir F er lik P cr og si'^ P lik 8-17 m. Av de 15 observerte fugler hadde ni 

(60 To) en F-verdi lik P-verdien. De andre seks fuglene ble observert i omddet 

P = 0-7 m. Forutsetter vi at det oppholder seg like mange fugler pr. arealenhet 

i alle striper, tilsvarer seks fugler i den 7,s m brede stripen P = 0-7 m 

Htte fugler i den 10 m brede stripen P = 8-17 m. Hvis halvparten av fuglene 

med F = P blir observert, ville en fh fØlgende fordeling: seks fugler i P = 

0-7 m og fire fugler i P = 7-18 m. Dette vil si at innen kolonnen F = 

8-17 m burde 40 O/o av de observerte fuglene falle i omriidct F = P, mens 

egentlig falt 60 Yo av observasjonene i dette omrAdet.) Vi har gjort lignendc 

beregninger for et stØrre materiale av observasjoner av lirype p& TranØya, 

dvs. i tillegg til materialet fra 1966, 517 observasjoner fra hrene 1964-65, 

196768 og 1970-71 (tabell 5). Det ghr fram at nhr fluktavstandene er sigrre 

enn 55 m, har vi notert langt flere ryper med F = P enn de som totalt skulle

Tabell 5. Observasjoner av hØner og stegger med F = P i 1964-1968 og 1970-1971. 

Innen grupper av F-verdier er oppgitt hvor stor prosentdel (Obs.) av alle observerte 

fugler som hadde F = P. LikesB er oppgitt en beregnet prosentdel mal.) dersom 

alle fugler med F = P i populasjonen var blitt sett. - Obscrvaiions over severt years 

of males and females with F = P. The table gives percentages of birds observed 

(Obs.) wiih F = P in reladon to dl birds observed in groups of F-values. An expected 

percentage vdue (Kal.) is calculated on the nssumpiions tlzat all birds where 

F = P werc jluslied. 

F-verdier (F-valuesl 

3-7 8-17 18-27 28-37 38-47 48-55 56-67 68-77 78-87 

Obs. 50.0 41.6 38.8 25.2 19.2 19.5 21.3 21.6 33.3 

Kal. 66.7 57.1 36.4 26.7 21.1 17.4 14.8 12.9 11.4 

Obs./Kal. 0.75 0.73 1.07 0.94 0.91 1.12 1.44 1.67 2.92 

finnes i gruppen. For F-verdier mellom 18 og 55 m har Øyensynlig alle fugler 

med F = P blitt skremt opp, og materialet antyder at niir F ligger mellom 

3 og 17 m, har ca. 30 9'0 av fuglene med F = P ikke blitt skremt opp. Disse 

forhold kan forklares ved at når vi skulle anslil hØye verdier for F og P, har 

vi alt for ofte satt F lik P. Dette kan ogsii i noen grad ha skjedd ved lavere 

verdier av F og P. I noen tilfelle observerte vi imidlertid at fuglene vandret 

bort fra takseringsruta fØr de flØy opp, og dette fØrer til at P-verdien nærmer 

seg F-verdien. Data fra mange år antyder således at vir forutsetning at halvparten 

av fuglene med F = P ikke blir skremt opp, ikke holder. 

En beregning pa grunnlag av materialet fra linjetaksering i 1966 der en 

forutsetter at i omddet 3-17 m er 30 8 av fuglene med F = P ikke skremt 

opp, og at en ellers har skremt opp alle fugler med F = P, gir et estimat pi 

69 k 12 fugler, dvs. et noe lavere estimat enn det opprinnelige pii 76 fugler. 

Og& en del andre forhold kan ha fØrt til feil i estimatet: Som nevnt har vi 

sannsynligvis foretatt en del feilmålinger av F og P og særlig da ved store 

avstander. Dette har fØrt til feil i den representative fordeling av fluktavstander 

(W) og dermed i verdiene for oppdagelses-sjanse (c), men disse feil har 

neppe gitt stØrre utslag på estimatet som bygger pii beregninger innen beltet 

med bredde 37,s m på hver side av ruta. Det gir fram av tabell 1 at for lave 

verdier av F er antall observasjoner benyttet til H beregne B lite, og ogs& 

dette kan ha fØrt til feil i W og dermed i c-verdiene. Pi grunn av det lille 

antall observasjoner ved hver taksering, i gjennomsnitt 18 stk., har en vrert 

nødt til ii sli sammen hele materialet fra 1966 når oppdagelses-sjansen (C) for 

takseringsbeltet ble beregnet. Selv om alle takseringene er forctatt til en og 

samme tid pil dØgnet, var ikke den gjennomsnittlige fluktavstand den samme 

alle dager (Myrberget upubl.). Dette fØrer til at D har en innebygget variasjon 

som det ikke er tatt hensyn til i beregningene av estimatets variasjon. En 

nærmere drgfting av denne metodens fordeler og ulemper i forhold til andre

metoder for linjetaksering vil imidlertid ikke bli foretatt her, da dette vil bli 

gjort i et eget arbeid. 

I mai 1970 ga to takseringer ved manngard-metoden praktisk talt samme 

estimat, men disse var noe hØyere enn estimater fra kartering. Dette kan til 

dels skyldes at en ved manngard i enkelte tilfelle har talt samme rype flere 

ganger, men det kan heller ikke utelukkes at det tidlig i mai forekommer 

enkelte ikke-territoriale stegger blant de territoriale. PA TranØya er det forholdsvis 

enkelt B gjennomfØre en manngard da Øya har vel adskilte terrengavsnitt 

i form av innmark, myr, hei og skog, noe som gjØr det lett b kartfeste 

oppskremte ryper og holde rede pA hvor de slSr seg ned. Like4 kan en observatØr 

de fleste steder følge hgydedmg. slik at han fbr utsyn over det meste 

av iakseringsstripa. I et par tilfelle sb denne observatØr at ryper flØy opp sti 

langt foran manngarden at dette ikke ble lagt merke til av de personer som 

var naermest rypa. Oppskremte ryper flØy ofte over et hØydedrag fØr de slo 

scg ned, og slik takserings-stripene er plasscrt i terrenger p% TranØya, ferie 

dette gjerne til at de slo seg ned utenfor stripa. Metoden er neppe like brukbar 

i mer homogene terrenger og der hvor ohservatorene har dSrlig sikt. FØrste 

del av mai synes 5 vzere en gunstig tid til S benytte metoden, da steggene da 

opptrer i territorier og slik er knyttet til bestemte terrengavsnitt, og fluktavstandene 

er i mai relativt store uten at et stØrre antall flyr opp utenfor 

synsvidde (Myrberget upuhl.). Senere pi varen avtar fluktavstandene, og safremt 

observatØrene da ikke gbr meget naer hverandre, vil mange oppskremte 

ryper ha kortere fluktrivstand enn halvdelen av avstanden mellom observatgrene, 

noe som vil minske metodens presisjon. Metoden var lite arbeidskrevende, 

men en mbtte disponere flere obsewatØrer. Det viste seg meget 

fordelaktig at disse hadde god kontakt med takserings-lederen f.eks. ved 

walkie-talkie, slik at denne til enhver tid kunne sØrge for at fremrykkingen 

foregikk pA linje med passe avstand mellom observatgrene, og slik at han 

raskt og sikkert fikk inn alle opplysninger om observerte ryper. 

Estimatene fra fuglehund-kartering stemte hm overens med de mest pillitelige 

estimater ved de andre tre metoder (tabell 6). Karteringene viser at i 

1962-1970 var det i gjennomsnitt ca. 70 stegger pi TranØya, dvs. 56 pr. km? 

I 1974-1975 var det 30-35 par p& Øya, og da 1 sannsynligvis estimater Pm 

Tabell 6. Sammenligning mellom kartering-estimater og de mest phlitelige estimater 

ved de andre mctodcr. - Contparisott beitveen estimates from mopping and the most 

reliable estimates from the otlter methods. 

Kartering Lincoln Lin jeg Manngard 

(~apping) indeks (Line) (POSS~) 

1966 74 67 76213 

i970 

1962-1 970 

66 

71 79 

79 

f 95 To konfidcnsinterval. (k95 % confidence interval.)

kartering innenfor -C5 % fra den virkelige populasjonsstØrrelse (Myrberget et 

al. 1976). Dette arbeidet antyder at presisjonen har vært omtrent like god ved 

de hØyere bestander i 1962-1970. Metodens stØrste svakhet er at den er 

arbeidskrevende, og helst bØr samme person utfØre feltarbeidet i alle Ar. Metoden 

synes il være den eneste av de fire undersgkte metoder som egner seg 

ved vitenskapelige populasjonsstudier. Til mange praktiske formhl kan imidlertid 

bide linje-taksering og manngard trolig gi tilfredsstillende presisjon pA 

estimatene, mens Lincoln indeks synes i være ubrukbar til vitenskapelige og 

praktiske tellinger av lirype. 

Summary: Some censics methods for Willow Grouse. 

In the TranØy study area in northern Norway, population estimates for Willow 

Grouse, Lagopus lagopus, found by using four census methods are compared 

to evaluate the reliability of the different methods. The numbers of males 

and females are assumed to be equal. The methods are: 1) the pointing dog 

mapping method (Myrberget 1976), 2) Lincoln index (Bailey 1951), 3) line 

tnnsect count, and 4) the pose-mcthod. The last two methods are described 

here as new methods. 

In method 3 observed values for flushing distanccs (F) and perpendicular 

distances (P) are grouped in equal intervals. On the basis of a calculated 

distribution of F representative for the total population, flushed and unflushed 

birds taken together, coefficients of detectability (c) are calculated for birds 

in strips parallel to the census line (see Table 1). The estimate is based on 

the number of birds observed in n belt containing the outermost strip where 

c is higher than 30 Vo. The c-vnlues in this belt, with breadth E on each side 

of the line, are used to calculate the coefficient of detectability (C) for the 

belt. When A is the area censused, 1, the length of the census line, and n' the 

number of birds observed inside E, the population (N) is calculated thus: 

N = n'A/2LEC. 

In method 4 the area is divided into six strips, the borders mainly following 

natunl features in the terrain. Five men walk alongside each other, the two 

outermost following the borders of the strip. F is noted when it is longer than 

half the diitance between observers (D). The number of individuals (N') 

which are not flushed per flushed individual with 2F less than D is calculated 

thus: N' = (D-2F)/2F. 

Data are given on estimates for 10 years 1962-1971 using methods 1 and 

2, though data from 1971 are somewhat unreliable (Table 2). Method 1 gives 

the number of territorial males, method 2 of breeding females. The data 

indicate that, cxcept for 1966, estimates by method 2 were very inexact. 

Method 3 \vas used for 13 censuses from 3 May to 3 June 1966 (Table 6). It 

was assumed in the calculations (Table 1) that half of the birds where F = P 

were not flushed. Data from seven years indicate, however, that this assump-

tion was not correct (Table 5), probably mainly due to errors in estimating 

the lengths of F and P. This error has probably led to a slight overestimation. 

Method 4 was uscd in two censuses of males in May 1970 (Table 3). The 

greatest problem with this method seems to be to avoid double counting of 

the same individuals. The results indicate that method 1 is fairly accurate for 

estimation of population size of Willow Grouse, but that it is rather timeconsuming 

(Tables 4 and 6). 

Author's address: Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Viltforskningen, 

Elgesetergt. 10, N-7000 Trondheim. 

Litteratur 

Bailey, N. T. J. 1951: On estimating the size of mobile populations from 

recapture data. Biometrika 38: 293-306. 

Barndorff-Nielsen, 0. 1972: Estimation problems in capture-recapture analysis. 

Danish Rev. Game Biol. 6 (6): 1-22. 

Bergenid, A. T. & Mercer, W. E. 1966: Census of willow ptarmigan in Newfoundland. 

J. Wildl. Manage. 30: 101-113. 

Bergenid, A. T., Peters, S. S. & Mcgrath, R. 1963: Determining sex and age 

of willow ptarmigan in Newfoundland. J. IYildl. Manage. 27: 700-71 1. 

Darroch, J. N. 1959: The multiple-recaptiire census, 11. Estimation when there 

is immigration or death. Biometriko 46: 336-351. 

Eberhardt, L. L. 1968: A preliminary appraisal of line transects. J. Wildl. 

Manage. 32: 82-88. 

Edwards, W. R. & Eberhardt, L. 1967: Estimating cottontail abundance from 

livetnipping dala. J. Wildl. Manage. 31: 87-96. 

Eisenberg, R. M. 1972: A critical look at the use of Lincoln index-type models 

for estimating population density. Texas J. Scien. 23: 51 1-517. 

Gates, C. E., Marshall, W. H. & Olson, D. P. 1968: Line transect method of 

estimating grouse population densities. Biometrics 24: 135-145. 

Hayne, D. W. 1949: An examination of the strip census method for estimating 

animal populations. J. Wildl. Manage. 13: 145-157. 

Hoglund, N., Nilsson, G. & Stalfelt, F. 1970: Analysis of a technique for 

estimating willow grouse (Lagopus lagopus) density. Trans. 8th Znt. Congr. 

Game Biol. (Helsinki): 118-120. 

Jenkins, D., Watson, A. & Miller, G. R. 1963: Population studies of red 

grouse, Lagopics lagopirs scoticus (Lath.) in north-east Scotland. J. Anim. 

Ecol. 32: 3 17-376. 

Lincoln, F. C. 1930: Calculating waterfowl abundance on the basis of banding 

returns. V. S. Dept. Agr., Circ. 118: 1-4. 

Moss, R. 1972: Social organization of willow ptarmigan on their breeding 

grounds in intcrior Alaska. Auk 74: 144-151. 

Myrberget, S. 1970: Fra et hqnsehaukrede i Troms. Slerna 9: 5-8.

Myrberget, S. 1972: Fluctuations in a North Norwegian population of willow 

grouse. Proc. 15th Int. Ornith. Congr. (Haag): 107-120. 

Myrbeqet, S. 1974: Variations in the production of willow grouse Lagopus 

lagopus (L.) in Norway, 1963-1972. Ornis Scand. 5: 163-172. 

Myrberget, S. 19754: Vegetasjonskartlegging av Tran#ya i Senja. Direktoratet 

vilt & ferskvannsfisk (Trondheim). (Offset-trykk) 39 pp. 

Myrberget, S. 19756: Age distribution, mortality and migration of wiUow 

grouse, Lagopus lagopus, on Senja, North Norway. Astarte. 8: 29-35. 

Myrberget, S. 1976: En censusmetode for hekkende ryper. Fauna 29: 79-85. 

Myrberget, S., Parker, H., Erikstad, K. E. & Spid*, T. K. 1976: Pdiliteligheten 

av noen metoder til teliing av lirype. Sterna IS: 149-156. 

Overton, W. S. 1971: Estimating the numbers of animals in wildlife populations. 

Pp. 405-455 in Wildlife Management Techniques (ed. R. H. Giles 

Jr.). Wildlife society, Washington D. C 

Petersen, C. G. J. 1896: The yearly immigration of young plaice into the 

Limfjord from the German Sea. Rept. Danislr Biol. Stat. 1895 (6): 1-77. 

Rajala, P. 1974: The structure and reproduction of Finnish populations of 

capercaillie, Tetrao urogallus. and black grouse. Lyrurus tetrix, on the 

basis of late summer census data from 1963-66. Finnish Game Res. 35: 

1-51. 

Regier, H. A. & Robson, D. S. 1967: Estimating population numbers and 

mortality rates. Pp 31-66 in The Biologica1 Basis of Freshwater Fis11 

Production. John Wiley & Sons, New York. 

Strandgaard, H. 1967: Reliability of the Petersen method tested on a roe-deer 

population. I. Wildl. Manage. 31: 643-651. 

Weeden, R. B. & Theberge, J. B. 1972: The dynamics of a fluctuating population 

of rock ptarmigan in Alaska. Proc. 15th Int. Ornith. Congr. (Haag): 

90-106. 

SMÅSTY KKER 

1. Spurveugle som hekkefugl i Saltdal. -- I fØlge litteraturen skal ikkje 

spurveugla hekke lenger mot nord enn til MosjØen, men viiren 1974 vart det 

funne to spuweuglereir og eit utfloge spuweugickuii ved Rognan i Saltdal 

(ca. 67" N). 

Det FØrste reiret 166 i eit spettehol i ei osp i Medbyilsen, ca. 5 km sØr for 

Rognan. Det vart ikkje skikkeleg undersØkt fØr 3. juni, og da inneholdt det 

berre to ubefrukta egg. Mykje tyder p6 at ungane flaug fr8 reiret fØr 26. mai. 

Det vil seie at egglegginga mii ha foregått i mars. 

Det andre reiret vart funne i ein liten fuglekasse i Saksenvik, ca. 3,s km 

nordaust for Rognan. Det inneheldt 3 rotne egg da det vart undersgkt 30. mai. 

Ugla hadde da ruga lenge, venteleg godt over ein manad.

Spurveuglekullet vart sett 27. juni i ei li ca. 4 km Mrvest for Rognan. Talet 

p& ungar er ukjendt, men ei vaksen ugle og ein unge vart sett, og minst to 

ungar til skreik i trea rundt om. - Johan Age Asphjell 

2. Vendehals som itekkefugl i Kvcefjord. - I tillegg til de opplysninger som 

Johan Åge Asphjell ga i Sterna nr. 3/1975 angAende vendehalsens utbredelse 

nord for Saltfjellet, vil jeg meddele at arten hekket i Kvæfjord dren 1975 

nær 69" N. Den ble hØrt fØrste gang den 5. juni ved Trastad gard og senere 

observert flere ganger ved en meisekasse hvor hagefluesnapper hadde etablert 

seg. Fuglen virket svært sky. 

PA grunn av fravar ble omradet ikke undersgkt igjen fØr den 15. juli. Det 

viste seg da at et par hadde slatt seg til i en strerholk ca. 7 m over bakken i 

en frittstiende furu like ved en barnehage. Den inneholdt 4 unger. PA dette 

tidspunkt virket ikke fuglene sB sky som tidligere, noe som kan skyldes regelmessig 

ferdsel i nzromr8det. Under en senere kontroll av redematenalet viste 

det seg at det i alt hadde vErt 8 unger, men kun 3 vokste opp og forlot redet. 

I dette tilfellet ble fuglene ikke forstyrret av noen predator fØr pA slutten av 

hekketiden, da skjære viste stor interesse. - Eiliv St~rdal 

3. Haukugle som predator pfi rype. - IfØlge Haftoms Norges fugler skal 

ikke haukugla livn~re seg av fugler av jaktØkonomisk verdi, bortsett fra snarefanget 

rype, n&r det er tilgang pii smagnagere. Den 19. september 1976 kom 

jeg i Kvlefjord over en haukugle som satt og fortlerte sitt bytte pil bakken. Ved 

nærmere studium av dette viste det seg i være en rype, sannsynligvis av hrets 

kull. Det var ingenting som tydet p8 at rypa hadde vært dØd pii forhand. Etter 

sportegnene pA bakken ii dØmme ble rypa angrepet 10-15 m ovenfor ribbeplassen. 

Hele denne strekningen var full av dun og fjØr i en bredde ph ca. 1 m, 

noe som skulle tyde pB at ugla virkelig hadde kjempet med store problemer. 

- Eiliv St0rdal 

4. Praktterfugl i Rogaland. - Den 8. februar 1975 SA jeg utenfor Grannes 

i Hafrsfjord en d av praktærfugl, Somaleria specrobilis. - Per Michelsen 

Summaries. 

1. Breeding of Glaucidiirm passerinirm at Rognan in Co. Nordland in 1974 

(appr. 67' N.lat.). 

2. On breeding Jynx torquilla in Kvafjord, Co. Troms, in 1975. 

3. Observation of a Sirrnia ulirla having killed a Grouse (Logopus sp.).

STAVANGER MUSEUMS GJENFUNN 1975 

Holger Hotgersen 

Dette er en fortsettelse fra oversikten for 1974 i Sferna bd. 14 s. 201-229 

(1975). Den gjengir en del av de funn som er gjort eller innmeldt til merkesentralen 

i IØpet av Aret 1975, men med visse forbehold. Av plasshensyn er 332 

gjenfunn bare anfØrt i parentes etter artsnavnet uten detaljer. Dette er i 

hovedsaken lokalfunn, eller i hvert fall innen landets grenser, mens alle funn 

i utlandet er tatt med selv om den tilbakelagte distanse kanskje er mindre enn 

for mange innenlandsfunn. For myrsnipe er funnene gjengitt i tabellarisk 

form, og bare dette sparer over 5 trykksider. Svært mange av de utelatte funn 

er av arter som det er merket mye av og som det fra fØr foreligger et stort 

gjenfunnsmateriale for, slik at nye funn gir lite nytt. P4 den annen side er 

og& innenlnndsfunn tatt med i en del tilfeller der de gir opplysninger av særlig 

interesse, enten om trekkretning, anvendt tid p& flytningen, eller oppnadd 

alder. 

Ellers vil selvsagt mange funn, om de hver for seg ikke bringer noe egentlig 

nytt, vrere av stor verdi i de tilfeller der mengden av tidligere gjenfunn fremdeles 

er beskjeden eller i hvert fall utilstrekkelig til d danne et sikkert grunnlag 

for en bearbeidelse og for slutninger om trekk- og andre forhold. For en 

rekke funn er det gitt korte kommentarer, og av disse vil det ogsB ofte fremga 

hvilke arter det vil 1Ønne seg d satse pa. om mulig, idet flere funn behØves. 

Videre mB det fØyes til at ikke alle funn fra 1975 er kommet med i det hele 

tatt. Noen (og& en del utenlandsfunn) ligger over fordi listene fra vedkommende 

ringmerkere enn8 ikke er kommet til museet, andre - og det ganske 

mange - fordi sentralen ikke har kapasitet nok til at alle funn har kunnet 

kartotekfØres og gjØres ferdige for publikasjon. Dette siste vil for det meste 

gjelde lokalfunn eller iallfall innenlandsfunn. Om en noen gang skal komme 

a jour, vil avhenge av at omfanget av merkingene, saerlig da av de arter som 

gir prosentvis mange gjenfunn og som det er merket mye av ailerede, g f ned 

sti det monner. En meget god hjelp vil det derfor voere om ringmerkerne vil 

avst8 fra videre merking av toppskarv, hegre, alle mhker, stzr, griltrost og 

svarttrost, for A nevne de viktigste. 

Kontrollfangster pfi merkestedet blir ikke lenger rcgnet som gjenfunn og 

tas ikke med i noen statistikk. De blir imidlertid fart p& kort som oppbevares 

i et eget kartotek for eventuell senere bruk. 

Som vanlig er koordinater for merkestedet ikke oppgitt i de tilfeller da 

rovfugl er merket som reirunger. Å holde hemmelig rugeplassen for slike 

arter viser seg stadig mer og mer nØdvendig, og en ber alle merkere som 

kommer i bergring med rovfuglreir om B vise den aller stØrste diskresjon og 

ikke omtale funnet, selv ikke etter at ungene er flØyet ut. Rovfugl sØker jo 

gjeme tilbake til samme rugested Br etter Ar. 

1976. Sterne 15:233-262 

233

Summary: Stavanger Museum's recoveries of ringed birds 1975. 

The following pagcs give details of all recoveries reportcd from abroad in 

1975 and also some local and other rccoveries within Norway in case these 

give information of special interest, e.g. direction of movement, speed, or 

longevity. One exception is the Dunlin for which the recoveries are given as 

a tabular survey only for the purpose of reducing the printing costs. 

In parentheses after the species name - and in a special list at the end - 

the numbers of omitted recoveries will be found together with range of distance 

in kilometres (km) and maximum time after ringing in years (ar), months 

(md.) or days (d.). 

If coordinates are not found for the ringing place, they are given below for 

bird observatories in order to avoid frequent repetition, and not at all for 

nesting places of raptors. 

Gjenfunn 

Nocn av de hyppigst nevnte merkesteder med koordinater: 

Makkevika - 62" 30' N, 6" 02' E. Giske, MØre & Romsdal (Ornitologisk 

stasjon Vigra). 

Revtangcn - 58" 46' N, 5" 3 1' E, Klepp, Rogaland (Revtangen ornitologiske 

stasjon). 

-B- 

58' 45' N, 5" 30' E (vadere, shore birds). 

Jomfruland - 58" 52' N, 9" 36' E, KragerØ, Telemark (Jomfruland 

ornitologiske stasjon). 

Strlholmen 

58' 54' N, 9" 39' E, KragerØ (Jornfr. om. st.). 

Store Farder - 59' 04' N, 10" 32' E, TjØme, Vestfold (Store Færder 


Kjennetjernet - 59' 14' N, 10" 51' E, OnsØy, Østfold (Kjennetjernet 


Havsule, Sula bussana (3 funn, 0-95 km, max. 6 &r) 

219 907 0 pull. 3.8.1972 Skarvklakken (69" 09' N - IS" 41' E) Nordmjelc, 

AndØya, Nordland (Einar Brun). 

+ 3 1.10.1975 utenf. JØssinghamn (58" 18' N - 6" 19' E) Sokndal, 

Rogaland. Ca. 1250 km SSW . 

2 fugl, 

219 935 

0 pull. 5.8.1973 Skarvklakken (Einar Brun). 

x 22.11.1974 MandØ (55' 16' N - 8" 34' E) SØnderjylland, 

Danmark. 1600 km StW. 

x 28.10.1973 Cabo Finisterre (42" 52' N - 9" 16' W) La 

Coruiia, Spania. 3230 km SSW.

2 fugl, 0 pull. 13.8.1974 Skarvklakken (Einar Bmn). 

219 805 x 29.9.1974 Cedeira (43" 39' N - 8" 04' W) La Corufia, 

Spania. 3 130 km SSW. 

220 000 /?/ (9.1 1.1974) Cabo Ortegal (43 " 46' N - 7" 54' W) La 

Comfia, Spania. 3 1 10 km SSW. 

Tidligere 9 utenlandsfunn, derav 2 i Spania. 

Toppskarv, Phalacrocorax arisrorelis (91 funn, 0-355 km, 8 Ar) 

223 768 0 pull. 17.6.1974 FerkingstadØyene (59" 14' N - 5" 05' E) 

KarmØy, Rogaland (Sigurd Halvorsen). 

x 4.4.1975 Stolmen (59" 59' N - 5" 05' E) Austevoll, Hordaland. 

75 km N. 

2 fugl, 0 pull. 23.6.1974 Spannholmene (59" 17' N - 4" 51' E) Utsira, 

Rogaland (Sigurd Halvorsen). 

223 838 + 24.2.1975 Utvier fyr (61 " 02' N -- 4" 34' E) Solund, Sogn 

og Fjordane. 190 km NtW. 

223 826 x 27.5.1975 TælavAg (60" 15' N - 4" 59' E) Sund, Hordaland. 

110 km N. 

223 893 0 pull. 22.6.1975 Urter (59" 22' N - 5" 02' E) KarmØy, 

Rogaland (Sigurd Halvorsen). 

x 17.10.1975 Lammetun (61 " 17' N - 4" 56' E) Askvoll, 

Sogn og Fjordane. 215 km N. 

223 654 0 pull. 15.6.1974 LAtersdy (59" 31' N - 5" 06' E) B~mlo, 

Hordaland (Sigurd Halvorsen). 

x 10.2.1975 Ghvær (61" 11' N - 4" 42' E) Solund, Sogn og 

Fjordane. 180 km NtW. 

De utelatte funn er for det meste fugl merket i velkjente kolonier p& MØrekysten, 

der det fra f#r foreligger et meget stort antall gjenfunn. Ovenfor er 

tatt med bare funn fra noen av de sØrligste kolonier i landet, der merkingen 

er SA ny at den ikke hadde gitt resultater da Olav Johansen bearbeidet sitt 

materiale (Sternn 14 s. 1-21, 1975). Den nordgaende flytning av disse fugl 

synes utpreget. 

Hegre, Ardea cinerea (20 funn, 0-310 km, 6% Ar) 

221 771 0 pull. 6.6.1974 Aukan (63" 24' N - 7" 50' E) SmØla, MØre 

og Romsdal (Orn. st. Vigra). 

x 0.2.1975 Dalswinton (55" 09' N - 3" 41' W) Dumfnes, 

Skotfland. 1140 km SW.

213 307 0 pull. 3.6.1967 Riina (60" 22' N - 5" 05' E) Sotra, Fjell, 

Hordaland (G. Langhelle, H. Hafstad). 

x 30.3.1975 Castle Stuart (57" 30' N - 4" 09' W) Inverness, 

Skottland. 630 km WSW. 7-9-27. 

223 018 0 pull. 10.5.1974 KalvØy (58" 10' N - 8" 18' E) HØvhg, Aust- 

Agder (Gustav Pedersen). 

x (27.10.1975) Twyford (51" 29' N - 0" 53' W) Berkshire, 

England. 960 km SW. 

2 fugl, 0 pull. 23.5.1974 KalvØy (Gustav Pedersen). 

223 053 x (17.2.1975) Edoch Water (57" 32' N - 2" 27' W) Turriff, 

Aberdeen, Skottland. 670 km WtS. 

223 195 x 21.4.1975 Afflochie Fem, Brechin (56" 45' N - 2" 50' W) 

Angus, Skortland. 670 km WtS. 

Utelatt er vesentlig lokalfunn av nokså forskjellig art, fra praktisk talt alle 

hets maneder. 

Kvitkinngiis, Branta leucopsis (1 funn, O km, 11 iir) 

309 553 0 ad. 24.7.1962 DunØyane (77" 00' N - 14" 30' E) Hornsund, 

Spitsbergen (Magnar Norderhaug). 

x (1.4.1975) Silloth (54" 52' N - 3" 23' W) Cumberland, 

England. (12-8-8). 

324 195 0 ad. d 23.7.1973 Dunpyane (Wildfowl Trust). 

x 24.10.1975 Solway Firth. Annan (54" 58' N - 3" 16' W) 

Dumfries, Skottland. 

324 225 0 ad. d 24.7.1973 Dunayanc (Wildfowl Tmst). 

x (20.1.1975) Solway Firth (54" 40' N - 3" 30' W) Dumfries, 

Skottland. 

Kortnebbgiis, Anser f. bracfzyrhynchus 

205 859 0 ad. d 16.7.1954 Reindalcn (77" 50' N - 15" 30' E) Van 

Mijenfjorden, Spitsbergen (Russel1 Marris). 

x 9.11.1975 Stadil (56" 11' N - 8" 13' E) Jylland, Danmark. 

2 1-7-24. 

Var eldste ringfugl av denne art. 

Stokkand, Anm platyrhynchos 

034 33 I 0 pull. 6.6.1975 Molandsvann (58" 32' N - 8" 50' E) Moland, 

Aust-Agder (Ame Harveland). 

i- 29.11.1975 Nissum Fjord (56" 21' N - 8" 14' E) Jylland, 

Danmark. 250 km StW.

FiskeØrn, Pandion haliaZtus 

215 914 0 pull. 3.7.1969 Vestfold (Rasmus Bringeland). 

x ca. 15.3.1975 Dakar Airport (14" 38' N - 17" 27' W) 

Senegal. Drept av fly under start. 

210942 0 pull. 11.7.1973 Aust-Agder (Arne Harveland). 

"depuis Juillet 1974" Mopti (14" 29' N - 4" 29' W) Mali. 

210 950 0 pull. 3.7.1975 Aust-Agder (Arne Harveland). 

+ 0.10.1975 Novellan (44" 51' N - 10" 44' E) Italia. 1570 km 

StE. 

De to Afrika-funnene er v5re s~rligste av denne art; fra fØr foreligger funn 

bla. i Spania og Italia. 

FjellvAk, Buteo Iagopits 

309 60 J 0 pull. 19.7.1974 Finnmark (Kjell M. Hansen). 

+ 11.3.1975 Tolochin (54" 22' N - 29" 50' E) Vitebsk, 

Belorusia, U.S.S.R. 1840 km S. 

Dvergfalk, Falco columbarius (l funn, 10 km, 2 Ar) 

652 420 0 pull. 2.7.1974 MØre og Romsdal (Olav Johansen). 

x 31.8.1974 Vanse (58" 06' N - 6" 44' E) Lista, Vest-Agder. 

465 km StE. 

658 308 0 pull. 3.7.1973 Telemark (Jan E. Tangen). 

+ 7.6.1974 Rio de Moinhos (37" 53' N - 8" 13' W) Baixo 

Alentejo, Portugal. 2680 km SWB. 

659 808 0 pull. 5.7.1975 Oppland (Os-gr.) 

x 1.11.1975 Pantano de Alarcon (39" 40' N - 2" 15' W) 

Cuenca, Spania. 2590 km SSW. 

SivhØne, Gallinula chloropus 

43 J 476 * ad. 23.4.1975 Kjennetjernet. 

3. 15.1 1.1975 Comrnines (50" 45' N - 3" 00' E) Nord, Frankrike. 

1070 km SSW. 

Vart annet gjenfunn av arten og det fØrste fra utlandet. 

Tjeld, Haematopus ostralegus (1 funn, O km, 9 Ar) 

548 059 0 pull. 13.7.1972 Storfjord (69" 16' N - 19" 56' E) Troms 

(Kjell Mork). 

+ 23.8.1975 Hourdel, Baie de Somme (ca. 50" 15' N - 1" 

35' E) Somme, Frankrike. 2330 km SSW.

551 202 0 pull. 19.7.1975 Harstad (68" 48' N - 16" 30' E) Troms 

(Eiliv StØrdal). 

+ 10.10.1975 Mardyck (51 " 01' N - 2" 15' E) Nord, Frankrike. 

21 10 km SSW. 

545 218 0 pull. 14.7.1968 Fevig (63" 41' N - 9" 52' E) Rissa, SØr- 

TrØndelag (Otto Frengen). 

v 6.10.1975 Gibraltar Point (53" 06' N - 0" 20' E) Lincolnshire, 

England. 1310 km SSW 

548 142 O pull. 28.6.1974 Haugsbygda (62" 14' N - 5" 36' E) GurskØy, 

Sande, MØrc og Romsdal (Kjell Mork). 

v 31.3.1975 Friskney (53" 03' N - 0" IS' E) Wainfleet, Lincolnshire, 

En~land. 1100 km SSW. 

536 830 0 pull. 6.7.1975 FjellskAlholmen (60" 34' N - 5" 26' E) Oster- 

Øy, Hordaland (G. Langhelle). 

v 5.9.1975 Tcrrington Marsh (52" 48' N - O "18' E) King's 

Lynn, Norfolk, England. 910 km SSW. 

539 393 0 fv. 20.6.1974 BØ (59" 01' N - 5" 34' E) Randaberg, Rogaland 

(Knut Straumst0yl). 

x 27.12.1975 Baic de la Canclie (50" 3 1' N - 1 " 35' E) Pas-de- 

Calais. Frankrike. 970 km StW. 

543 402 0 pull. 19.6.1969 Horpestad (58" 45' N - 5" 35' E) Klepp, 

Rogaland (Ingvar Byrkjedal). 

v 8.9.1975 Friskney (53" 03' N - 0" 15' E) Wainfleet, Lincolnshire, 

England. 760 km SSW. 

Sandlo, Charadritcs hiaricula 

8 132 006 O pull. 15.7.1973 Skjåholmen (70" 08' N - 28" 45' E) Nesseby, 

Finnmark (Tor Bollingmo). v. 4.8. 

x 24.8.1975 Knebel (56" 13' N - 10" 30' E) Jylland, Danmark. 

1800 km SSW. 

892 578 juv. 24.9.1970 Makkevika (Orn. st. Vigra). 

+ 1.9.197s St. Val&ry/Lc Crotoy (50" 12' N - 1" 37' E) 

Somme, Frankrike. 1400 km StW. 

894 555 * juv. 28.8.1972 Makkcvika (Vigra). 

+ 18.8.1975 Plage des I-fems, Oyc (50" 59' N - 2" 07' E) Pasde-Calais, 

Frankrike. 1330 km St\.\'.

8 120 298 juv. 30.8.1974 Makkevika (Vigra). 

v 9.8.1975 Yyteri (61 " 32' N - 21 33' E) Pori, Turku & Pori, 

Finland. 820 km EtS. 

8 120089 * juv. 28.8.1975 Makkevika (Vigra). 

+ 15.9.1975 Leffrinckouke (51" 02' N - 2" 25' E) Nord, 

Frankrike. 1300 km StW. 

Steinvender, Arenaria interpres 

7 148 242 0 pull. 19.7.1975 Store EkkcrØy (70" 04' N - 30" 08' E) 

VadsØ, Finnmark (G. Schmidt, K. Hein). v 28.7. 

v 23.-24.8.1975 Bottsand (54" 25' N - 10" 16' E) Kiel, SchleswipHolstein, 

V. Tyskland. 2000 km SWtS. 

7 116 372 juv. 18.8.1970 Makkevika (Vigra). 

v 14.1 1.1975 South Gare, Redcar (54" 38' N - 1 " 08' W) 

Yorkshire, England. 980 km SSW. 

7 136 837 * juv. 6.9.1975 Makkevika (Vigra). 

+ 15.9.1975 Baie de Sallenelles (49" 16' N - 0" 14' W) Calvados, 

Frankrike. 1520 km StW. 

Dvergsnipe, Calidris minuta 

9 256 578 * juv. 4.10.1970 Makkevika (Vigra). 

v 7.10.1975 Moulay-Bousselham (34" 50' N - 6" 18' W) 

Kenitra, Marokko. 3170 km SSW. 5-0-3. 

9 289 184 * juv. 1 1.10.1975 Makkevika (Vigra). 

x 10.1 1.1975 Maliaiio (43" 24' N - 3" 24' W) Santander, 

Spania. 22 10 km SSW. 

8 154 724 * fv. 25.8.1975 StrBholmen (Jomfr. orn. st.). 

v 6.9.1975 Stausee Berga Kelbra (51" 25' N - 11" 00' E) 

Kyffhauser, Bez. Halle, D.D.R. 840 km StE. 

Den fØrste av disse er var hittil eldste av denne art, og den fjerde i Afrika 

(tidl. 3 i Tunisia). 

Myrsnipe, Calidris alpina 

Av plasshensyn er de mange gjenfunn f@rt opp i tabell bare. Ikke færre enn 

35 funn er kontrollert ved andre ringmerkere, fØrst og fremst pii De britiske 

Øyer, der hele 28 er gjenfanget og sloppet igjen, videre 1 i Nederland, 3 i 

Sverige, 2 i Finland og 1 i Norge. Av de Øvrige er 13 skutt, 12 funnet dØde, 

mens opplysninger mangler for 1. Dessuten er 1 ring funnet i uglebolle i Skottland 

i juni; dette funn er ikke tatt med i tabellen.

M5nedAdonth VI11 IX X XI X11 I I1 I11 IV V VI VI1 

Norge 1 

U.S.S.R. 1 

Finland 2 

Sverige 3 

Danmark 4 2 1 1 

Nederland 2 

storbr./Irl. 5 4 5 k 3 6 1 2 3 

Chamel Is. & 

Frankrike 2 2 2 3 

Spania 1 

Marokko 1 

8 1 2 7 9 3 - 9 2 2 3 - 6 

Tabell l. Gjenfunn av myrsnipe, ordnet etter land og mined. - Recoveries 

of Calidris alpina 1975. 

Tundrasnipe, Calidris ferrtcpinea 

894 792 * juv. 29.8.1975 SandblHstvdgen (63" 00' N - 7" 15' E) Friena, 

MØrc og Romsdal (Orn. sl. Vigra). 

+ (7.10.1975) Charron (46" 10' N - I" 10' W) Charente- 

Maritime, Frankrike. 1910 km StW. 

894 683 * juv. 14.9.1972 Makkcvika (Vigra). 

+ 24.8.1975 Salin de Giraud (43" 25' N - 4" 44' E) Bouchesdu-Rhdne, 

Frankrike. 2 130 km S. 

894 96 1 Q 

juv. 6.9.1975 Makkevika (Vigra). 

1 

1 

2 

3 

8 

2 

33 

+ 14.9.1975 Sainte Marie-Kerque (50" 54' N - 2" 08' E) Pas- 

de-Calais, Frankrike. 1330 km StW. 

Tidligere seks gjenfunn fra utlandet, derav tre i Frankrike. 

Polarsnipe, Calidris canrctus (2 funn, 12 km, 8-10 dager) 

7 120077 * juv. 29.8.1971 Revtangen. 

v 10.9.1975 Friskney (53' 03' N - 0" 15' E) Wainfleet, Lincolnshire, 

England. 760 km SSW. 

7 120 359 * juv. 4.9.1974 Revtangen. 

v 3.1.1975 Westhoek (53" 16' N - 5" 35' E) Oude Biltdijk, 

Friesland, Nederland. 625 km S. 

8 I38 542 * juv. 16.8.1975 Strtiholmen. 

x 31.10.1975 Kongsdal, MBrkrBv (55" 37' N - 11" 33' E) 

Sjrclland, Danmark. 390 km SSE. 

9 

1 

1 

61

7 148 081 juv. 9.9.1975 Striiholmen. 

+ 16.9.1975 Ulvedybet, GjØl (57" 04' N - 9" 44' E) Jylland, 

Danmark. 215 km S. 

7 134 868 o juv. 16.9.1975 Strhholmen. 

+ (12.10.1975) Santoiia (43" 27' N - 3" 26' W) Santander, 

Spania. 1920 km SSW. 

8 I38 550 * fv. 19.9.1975 Striholmen. 

+ 26.12.1975 Hov (57" 03' N - 10" 23' E) Hals, Jylland, 

Danmark. 220 km StE. 

7 134 896 juv. 24.9.1975 Striholmen. 

x 29.9.1975 Værnengene (55" 52' N - 8" 15' E) RingkØbing 

Fjord, Danmark. 350 km StW. 

De siste funn er av interesse, idet de skyldes virksomheten p3 en ny fangstlokalitet. 

Det store materiale som allerede foreligger av polarsniper, er totalt 

dominert av fugl merket p5 Revtangen. Det er vel ikke umulig at StrAholmen 

kan fange opp fugl fra andre hekkeomrhder enn de som fØlger vestkysten 

forbi Revtangen. 

SandlØper, Crocethia alba 

8 144 824 * juv. 3 1.8.1975 Makkevika. 

x (2.12.1975) Faro (37" 01' N - 7" 56' W) Algarve, Portugal. 

2970 km SSW. 

Brushane, Philomachus pugnax 

7 146 670 * juv. O 26.7.1974 Hamningberg (70" 32' N - 30" 36' E) 

VardØ, Finnmark (Oxf. Exp. 74). 

+ 28.2.1975 Remoule, Arles (43" 40' N - 4" 38' E) Bouchesdu-Rhane, 

Frankrike. 3350 km SSW. 

664 660 * juv. d 31.7.1974 Krampenes (70" 06' N - 30" 12' E) Vad@, 

Finnmark (Oxf. Exp. 74). 

() 15.8.1974 Porkhov (57" 47' N - 29" 41' E) Pskov, U.S.S.R. 

1380 km S. 

7 l27 273 * juv. d 3.9.1974 Makkevika. 

+ 5./10.4.1975 Los Palacios (37" 10' N - 5" 55' W) Sevilla, 


7 147 832 * fv. 14.8.1974 Striiholmen. 

x 8.5.1975 Olawa (50" 57' N - 17" 18' E) Wroclaw, Polen. 

1020 km SEtS.

Hettemake, Lartts ridibttndi~s (2 funn, 12-18 km, 15 Ar) 

623 237 0 pull. 26.6.1970 Ramberget (64" 02' N - 11" 13' E) Malm, 

Verran, Nord-TrØndelag (Sigmund HaldAs). 

+ 14.1.1971 Irun (43" 20' N - 1" 48' W) Guipuzcoa, Spania. 

2450 km SSW. 

fv. 7.11.1968 Bergen (60" 23' N - 5" 20' E) Hordaland (J. 

Øvredal, Johs. Lyssand). 

x 11.7.1975 Jonsvatnet (ca. 63" 23' N - 10" 36' E) Trondheim, 

SØr-TrØndelag. 430 km NE. 6-8-4. 

640 796 0 pull. 28.6.1963 Horpestadvatnet (58" 44' N - 5" 33' E) 

Klepp, Rogaland (Tor O. Olsen, Erl. SØmme). 

/?/ 1974 Værnengene (55" 52' N - 8" 15' E) Ringkøbing 

Fjord, Jylland, Danmark. 360 km SSE, ca. 11 Ar. 

Sildemake, Larus ftcscus 

433 O11 0 pull. 15.7.1973 LyngØy (60" 04' N - 5" 31' E) Tysnes, 

Hordaland (Os-gr.). 

x 13.9.1975 Walthamstow (51" 34' N - 0" 01' W) Esscx, England. 

1000 km SSW. 

439 707 0 pull. 21.7.1974 LangØya (59" 03' N - 10" 31' E) Frcrder, 

TjØme, Vestfold (St. F.orn. st.). 

+ 5.2.1975 Los Palacios (37" 10' N - 5" 55' W) Sevilla, 


428 423 0 pull. 13.7.1975 LangØya. 

+ 27.9.1975 Thorsminde (56" 23' N - 8" 08' E) Nissum 

Fjord, Jylland, Danmark. 330 km SSW. 

428 387 0 pull. 12.7.1975 Knappen (59" 03' N - 10" 32' E) Færder. 

+ 23.11.1975 Randers Fjord (56" 36' N - 10" 20' E) Jylland, 

Danmark. 280 km S. 

GrAmAke, Larus argenrarics (21 funn, 5-440 km, max. 5 Ar) 

423 964 0 pull. 4.8.1972 KongsØya (70" 43' N - 29" 30' E) BerlevAg, 

Finnmark (Exp. G. Schmidt). 

x 8.1.1975 St. Donatis, Den Hoorn (53" 02' N - 4" 45' E) 

Texel, Nederland. 2325 km SWB. 

2 fugl. 0 pull. 25.7.1975 Bergholmen (70" 31' N - 28" 03' E) Tana, 

Finnmark (Kjell M. Hansen). 

435 152 + 28.12.1975 Munkebjerg (55" 41' N - 9" 37' E) Vejle Fjord, 

Jylland, Danmark. 1875 km SSW. 

434 100 /?/ 23.12.1975 Getteron (57" 08' N - 12" 13' E) Varberg, 

Halland, Sverige. 1660 km SSW.

416 975 0 pull. 15.7.1975 Kobbholmen (69" 47' N - 30" 49' E) Mr- 

Varanger, Finnmark (Tor Bollingmo). 

+ 6.12.1975 Varberg (57" 07' N - 12" 15' E) Halland, Sverige, 

1670 km SWtS. 

428 483 0 pull. 13.7.1975 LangØya (59" 03' N - 10' 31' E) Facrdcr, 

TjØme, Vestfold (St. F.orn. st.). 

+ 27.9.1975 Skagen (57" 44' N - 10" 36' E) Jylland, Danmark. 

150 km S. 

Svartbak, Larus tnarinus (9 funn, 0-515 km, 7 Pr) 

329 144 0 pull. 11.7.1975 Gjcslingan (63" 14' N - 7" 47' E) SmØla, 

MØre og Romsdal (Orn. st. Vigra). 

x 4.9.1975 Ho Bugt (55" 33' N - 8" 17' E) Jylland, Danmark. 

810 km StE. 

320 475 O pull. 7.7.1974 Maseholmene (62" 47' N - 6" 24' E) SandØy, 


x 30.5.1975 Muiderslot (52" 20' N - 5" 04' E) Noord Holland, 

Nederland. 1 180 km S. 

316 536 0 pull. 6.7.1973 UksnØyan (62" 45' N - 6" 23' E) SandØy, 


+ 0.11.1975 Emmcloord (52" 43' N - 5" 45' E) IJsselmeerpolders, 

Nederland. 1 125 km S. 

2 fugl, 0 pull. 6.7.1974 Uksn~yan. 

320 075 xA 0.3.1975 Vrist (56" 36' N - 8" 10' E) Jylland, Danmark. 

700 km StE. 

320 016 + (21.5.1975) Glen Esk (56" 48' N - 2" 41' W) Angus, Skortland. 

850 km SW. 

320 442 0 pull. 7.7.1974 HØgvarsholmen (62" 45' N - 6" 23' E) Sand- 

Øy, MØre og Romsdal (Orn. st. Vigra). 

x (10.9.1975) Yellowcraig (56" 04' N - 2" 47' W) North 

Berwick. Skottland. 925 km SW. 

319 866 0 pull. 4.7.1974 GjØsundholmen (62" 33' N - 6" 11' E) 

Haram, MØrc og Ronisdal (Orn. st. Vigra). 

-i- 9.4.1975 Besser Rev (55" 54' N - 10" 42' E) Sams@, 

Danmark. 800 km SSE. 

319 736 0 pull. 3.7.1974 GjØsundholmen. 

x 1.7.1975 Wissenkerke (51" 35' N - 3* 45' E) Zeeland, 

Nederland. 1240 km StW.

0 pull. 4.7.1974 BØle (62" 33' N - 6" 12' E) Haram, MØre og 

Romsdal (Om. st. Vigra). 

xA 22.2.1975 Longman Point (57" 30' N - 4" 13' W) Inverness, 

Skottland. 820 km SW. 

2 fugl, 

316 808 

307 998 

pull. 22.6.1974 NærØy (61" 35' N - 4" 44" E) Kinn, Sogn 

og Fjordane (Vidar Seim). 

xA 14.1.1975 Horspolders (53" 01' N - 4" 44' E) Texel, 

Nederland. 950 km S. 

x 10.8.1975 Heist (51" 21' N - 3" 15' E) Vest-Flandern, 

Belgia. 1160 km StW. 

0 pull. 7.7.1974 Ternehaug (61" 34' N - 4" 41' E) YtterØy fyr, 

Kinn, Sogn og Fjordane (Vidar Seim). 

x 8.5.1975 Beveren-Waas (51" 13' N - 4" 20' E) Antwerpen, 

Belgia. 1 180 km S. 

0 pull. 17.7.1970 FluØy (60" 05' N - 5" 31' E) Tysnes, Hordaland 

(Os-gr.). 

x 31.7.1975 De Slufter (53" 08' N - 4" 48' E) Texel, Nederland. 

790 km S. 

O pull. 6.7.1972 Sængen (60" 04' N - 5" 04' E) MØkster, 

Austevoll, Hordaland (Pcr Solemdal). 

x 5.10.1975 Den Oever (52" 56' N - 5" 03' E) IJsselmeerpolders, 


319 193 0 pull. 25.6.1973 Orrevatnet (58" 44' N - 5" 33' E) Klepp, 

Rogaland (Martin T. Anfinnsen). 

x 0.1.1974 Noordwijk aan Zee (52" 15' N - 4" 26' E) Zuid 

Holland, Nederland. 740 km S. 

2 fugl, 0 pull. 13.7.1975 LangPya (59" 03' N - 10" 31' E) Færder, 

TjØrne, Vestfold (St. Eorn. st.). 

328 124 + 23.9.1975 Klim (57" 06' N - 9" 11' E) Thy, Jylland, Danmark. 

230 km SSW. 

328 128 x 27.9.1975 Hanstholm (57" 08' N - 8" 36' E) Thy, Jylland, 

Danmark. 245 km SSW. 

Krykkje, Rissa tridactyla (l funn, O km, 3 tir) 

653 974 o ad. 12.7.1970 Blomstrandfjorden (78" 59' N - 12" 00' E) 

Spitsbergen (M. Norderhaug). 

+ 14.12.1975 Kungek (64" 10' N - 52" 00' W) Godthtib 

distrikt, Grgnland.

661 169 O pull. 27.7.1972 Store EkkerØy (70" 04' N - 30" 08' E) 

Vad@, Finnmark (Exp. G. Schmidt/K. Hein). 

+ 5.9.1973 Fiskenæsset (63" 05' N - 50" 55' W) GodthBb 

distrikt, Grpnlattd. 

Makrellterne, Sferna hiritndo 

7 129 697 0 pull. 2.7.1972 Bgrdsund (59" 59' N - 5" 23' E) Tysnes, 

Hordaland (Os-gr.). 

x 0.6.1976 Runde (62" 25' N - 5" 38' E) Hergy, MØre og 

Romsdal. 265 km N. - Utvandring? 

7 135 984 0 pull. 28.6.1973 AndcrØy (59" 53' N - 5" 35' E) Tysnes, 

Hordaland (Stord-gr.). 

x 8.1.1975 Swakopmund Beach (22" 39' S - 14" 39' E) SW. 

A frika. 

7 117 256 0 pull. 7.7.1974 FlØdeviga (58" 26' N - 8" 47' E) HisØy, 

Aust-Agder (Arne Harveland). 

+ 8.7.1975 Adina, Keta (5" 55' N - 1" 01' E) Ghana. Ca. 

5850 km S. 

Lomvi, Uria aalge 

319 114 O pull. 29.7.1972 VedØy (67" 29' N - 12" 01' E) RØst, Nordland 

(Beat Tschanz). 

x 12.2.1975 Odin drill-rigg (58" 48' N - I" 21' E) Nordsiden. 

1 l50 km SSW. 

Ringdue, Colitmba palirmbus 

522 903 pull. 21.7.1974 Siiggenes (58" 07' N -- 6" 47' E) Øyna, Lista, 

Vest-Agder (Kare Olsen). 

+ 11.11.1975 Montcornet (49" 41' N - 4" 01' E) Aisne, 

Frankrike. 960 km StW. 

Skogdue, Colirmba oenas 

550 335 pull. 29.7.1974 Nes Hovedgilrd (59" 11' N - 11" 02' E) 

Borge, Østfold (Onsøy-gr.). 

+ 27.10.1975 Le Flamant St. Isidore, Naujac sur Mer (45" 

IS' N .- 1 " 02' W) Gironde, Frankrike. 1750 km SSW. 

550 340 0 pull. 14.8.1974 Kile (59" 09' N - 11" 03' E) Borge, Østfold 

(OnNy-gr.). 

3- 1.11. 1974 Gurray (41" 49' N e- 2" 26' W) Soria, Spania. 

2150 km SSW. 

Fra fØr ett funn i Frankrike (og tre lokalfunn).

Hornugle, Asio orus 

310 161 0 pull. 24.5.1974 Lien (58" 26' N - 6" 09' E) Eigersund, 

Rogaland (Alrik Nilsson). 

x 19.2.1975 Gjessg (55" 59' N -- 9" 30' E) Silkeborg, Jylland, 

Danmark. 325 km SSE. 

552 884 ad. 24.3.1975 Store krder. 

x 5.1 1.1975 Little Sampford (51" 59' N - 0" 25' E) Thaxstead, 

Essex, England. 1010 km SW. 

Fra fØr ett innenlandsfunn og 2 funn i Danmark. 

Perleugle, Aegolius funereus 

542 550 0 pull. 24.5.1974 TØmte (64" 03' N - 11" 07' E) Verran, 

Nord-TrØndelag (Tor M. Larsen). 

x 15.3.1975 Gal10 (62" 55' N -- 15" 14' E) Briicke, JPmtland, 

Sverige. 260 km SEtE. 

Utenlandsfunn nr. 2; ogs8 det fgrste er gjort i Sverige. 

Kattugle, Sfrix duco (9 funn, 0-18 km, l '/r Hr) 

318 974 0 pull. 22.5.1973 N Ørmen (59" 18' N - 10" 53' E) OnsØy, 

0stfold (OnsØy-gr.). 

x 21.7.1975 S. f. Varberg (57" 04' N - 12" 16' E) Halland, 

Sverige. 270 km SSE. 

FØrste utenlandsfunn og hittil lengste tilbakelagte distanse av ringmerket 

kattugle av viire. 

Ttimsvale, Apus apus 

881 513 * juv. 11.8.1972 V. Hauge (58" 07' N - 6" 38' E) Lista, Vest- 

Agder (Lars Bergersen). 

x 10.8.1975 Fettrrcaim (56" 53' N - 2" 32' W) Kincardineshire, 

Skottland. 550 km WSW. 

Et tidligere funn i Storbritannia er av en reirunge funnet I mtined etter 

merking. Ellers foreligger hØstfunn fra Tyskland, Polen og Marokko (1 i hvert 

land). 

Lhvesvale, Hircrndo rustica (l funn, 12 km, l Ar) 

9 345 445 * juv. 23.8.1974 Klones (61" 52' N - 9" 06' E) VBgB, Oppland 

(Leon Johansson). 

x 28.8.1975 Hagfors (60" 02' N - 13" 42' E) Viirmland, 

Sverige. 310 km SE. 

Heipiplerke, Anrhus pratensis 

9 288 267 fv. 12.8.1974 Makkevika. 

+ 20.10./10.11.1974 Los Palacios (37" 10' N - 5" 55' W) 

Sevilla, Spania. 2920 km SSW.

9 288 350 fv. 25.8.1974 Makkevika. 

+ 20.10./10.11.1974 Los Palacios. 

9 288 367 * fv. 30.8.1974 Makkevika. 

+ 11.1 1 ./30.12.1974 Los Palacios. 

9 288 670 * juv. 24.8.1975 Runde (62" 25' N - 5" 38' E) HerØy, MØre 

og Romsdal (Orn. si. Vigra). 

v 6.10.1975 Helgoland (54" 11' N - 7" 55' E) Schleswig- 

Holstein, V. Tyskland. 930 km S. 

9 278 953 * fv. 4.5.1973 BØrsesjg (59" 14' N - 9" 37' E) Skien, Telemark 

(0yvind Knutsen). 

+ 20.10./10.11.1974 Los Palacios. 2680 km SSW. 

9 286 891 * juv. 16.9.1973 Kjennetjernet. 

+ 20.10./10.11.1974 Los Palacios. 2700 km SSW. 

En forelØpig noksi uforstbelig konsentrasjon av norske heipiplerker i et 

avgrenset omrilde i Spania. Av vare tidligere utenlandsfunn er 8 gjort i forskjellige 

deler av landet. 

Skjaerpiplerke, Anrltus spinoletta 

9 263 185 * juv. 14.8.1972 Makkevika. 

v 13.2.1975 Plouezoch (48" 44' N - 2" 58' W) Finistere, 


Fuglen hadde oppholdt seg ved en Østerspoll i flere mhneder og alt4 overvintret 

ph stedet. Tidligere 3 funn i Frankrike, I i Skottland og 1 lokalfunn. 

Gulerle, Morocilla flava 

9 261 643 * ad. d 19.5.1972 Kjennetjernet. 

+ 17.4.1975 Boudenib (31" 57' N - 3" 36' W) Ksar-es-Souk, 

Marokko. 

Vdrt sØrligste funn hittil og det fØrstc i Afrika. 

Linerle, Moracilla alba 

9 287 479 * juv. 30.7.1973 Kjennetjernet. 

v 28.4.197s Anliolt (56" 42' N - 1 1" 34' E) Kattegat, Danmark. 

280 km StE. 

9 287 583 juv. 2.8.1973 Kjennetjcrnet. 

x 5.4.1975 Stubberup (55" 13' N - 1 1 " 24' E) Sjaelland, Danmark. 

450 km S.

Staer, Slurnus vitlgaris (10 funn, 0-320 km, 7 år) 

8 124511 juv. 20.8.1972 Rosnesstranda (59" 21' N - 10" 45' E) Rygge, 

Østfold (Kurefjord-gr.). 

x 6.9.1975 0stbirk (55" 58' N - 9' 45' E) Jylland, Danmark. 

380 km StW. 

Sidensvans, Bombycilla garrirlus (2 funn, 25-55 km. 2-9 dager) 

2 fugl, * fv. 6.1 1.1974 Nordfjordeid (6 1 O 54' N - 6" 00' E) Eid, Sogn 

og Fjordane (Per-Steinar Myklebust). 

850 438 x 6.2.1975 Bogense (55' 34' N - 10" 06' E) Fyn, Danmark. 

R50 442 

750 km SSE. 

x 0.1.1975 Alsfeld (50' 45' N -- 9" 16' E) Messen, V. Tyskland. 

1270 km S. 

8 156 694 * fv. 1.1 1.1975 Hauge (58" 21' N - 6" 18' E) Sokndal, Rogaland 

(Jostein Omdahl). 

x 23.11.1975 Åbyhdj (56" 09' N - 10" 10' E) Jylland, Danmark. 

340 km SE. 

2 fugl, * fv. 8.11.1975 Hauge (Jostein Omdahl). 

R 173 563 x 16.11.1975 KyrkjebG (61" 10' N - 5" 55' E) Sogn og 

Fjordane. 315 km N. 

8 173 562 x 16.12.1975 Nagold (48" 33' N - 8" 44' E) Badcn-Wurttemberg, 

V. T.vskland. 1 100 km StE. 

8 125 199 * fv. 25.12.1972 Kvassis (58" 21' N - 6" 18' E) Sokndal, 

Rogaland (Jostein Omdahl). 

x 25.3.1974 Metsotie (65" 01' N - 25" 28' E) Oulu, Finland. 

1260 km NEtE. 

8 137 657 * fv. 27.10.1974 Kvassås (Jostein Tonstad). 

x 8.1.1975 Tveita (59" 55' N - 10" 51' E) Oslo. 310 km NEtE. 

R 137 666 

* fv. 3.1 1.1974 Kvasslts (Jostein Tonstad). 

x 1.11.1975 Stenungsund (58' 05' N - 11' 49' E) Bohusliin, 

Sverige. 320 km E. 

8 134 561 fv. 13.11.1974 Kvassis (Jostein Omdahl). 

/?/ (20.1.1975) Ncw Brancepeth (54" 46' N - lo 39' W) Durham, 

England. 630 km SW. 

8 171 426 * l y d 22.10.1975 Store Færder. 

x 21.11.1975 Århus (56" 10' N - 10' 13' E) Jylland, Danmark. 

370 km S. 

En interessant samling gjenfunn av fugl som dels har fortsatt vandringen 

mot N, SW, S og SE, dels har sgkt tilbake mot invasjonsretningen (E og NE).

Fossekall, Cinclus cinclus (l funn, 7 km, 2 iir) 

8 126 899 0 pull. 7.6.1974 Stigedalsvatn (61" 58' N - 6" 07' E) Volda, 

MØre og Romsdal (Kjell Mork). 

v 26.3.1975 Landro (58" 10' N - 7" 10' E) Lyngdal, Vest- 

Agder. 430 km SSE. 

8 126 065 pull. 27.5.1973 Djupvik (62" 16' N - 5" 48' E) GurskØy, 

Hergy, Mpre og Romsdal (Kjell Mork). 

v 9.2.1975 Orkelljunga (56" 17' N - 13" 05' E) Kristianstad, 

Sverige. 800 km SEtS. 

Jernspurv, Prlutella modularis 

9 273 799 * ad. 9.5.1973 Store Færder. 

x 12.2.197s Surg&rcs (46" 06' N - 0" 45' W) Charente- 

Maritime, Frankrike. 1650 km SSW. 

9 258 201 * ad. 23.5.1971 Robergvannet (59" 14' N - 10" 21' E) Stokke, 

Vcstfold (TØnsberg-gr.). 

x 20.4.1975 Halvrimmen (57" 06' N - 9" 35' E) Thy, Jylland, 

Danmark. 240 km StW. 

9 281 828 * ad. 20.4.1973 Kjennetjernet. 

x 2.4.1975 Sinsin (50" 17' N - 5" 15' E) Namur, Belgia. 

1050 km SSW. 

9 381 614 * fv. 29.9.1974 Kjennetjernet. 

x 28.12.1975 CerciC (46" 07' N - 4" 40' E) Rhonc, Frankrike. 

1530 km SSW. 

Hagesanger, Sylvia borin (1 funn, 12 km, 6 dager) 

9 385 903 * fv. 31.8.1975 Revtangen, kl. 10.30. 

v 1.9.1975 Rottumerplaat (53" 33' N - 6" 28' E) Rottumeroog, 

Nederland, kl. 10.00. 600 km S. 0-0-1. 

Selv om merking og kontroll fant sted med 23% timers mellomrom, har 

den aktuelle flyvetid neppe vart mer enn 10-12 timer, samtidig som fluktlinjen 

neppe har voert sii kort som dcn rette linje pA 600 km. 

Munk. Sylvia arricapilla ( l funn, 4 km, 1 Ar) 

9 294 857 juv. d 18.9.197s Utsin (59" 18' N - 4" 53' E) Rogaland 

(Viggo Ree). 

v 9.10.1975 Korverskooi (53" 06' N - 4" 48' E) De Koog, 

Texel, Nederland. 710 km S. 

9 391 532 * juv. O 1.10.1974 Store Færder. 

i- 21.3./21.6.1975 Badtijoz (38" 53' N - 6" 58' W) Spania. 

2550 km SSW.

9 399 342 * juv. d 6.10.1975 Jomfruland. 

v 25.10.1975 Wied Il-Luq, Buskett (35" 51' N - 14" 26' E) 

Molta. 2600 km StE. 

Tornsanger, Sylvia communis (1 funn, O km, 3 &r) 

9 295 011 * fv. 28.5.1973 Svenner (58" 58' N - 10" 09' E) Stavern, 

Vestfold (Svenner-gr.). 

x 11.7.1975 Vervik (59" 07' N - 5" 59' E) Strand, Rogaland. 

240 km W. 

9287 711 juv. 11.8.1973 Kjennetjernet. 

() 18.5.1975 Falsterbo (55" 23' N - 12" 50' E) Skine, Sverige. 

450 km StE. 

LØvsanger, Phylloscopus ~rocltilus (2 funn, 60-75 km, 1 ir) 

9 339 305 * juv. 16.7.1974 Grimstadvatnet (62" 22' N - 6" 00' E) Hareid, 


v 17.5.1975 Komwerderzand (53" 04' N - 5" 20' E) IJssclmeerpolders, 


9 211 990 fv. 10.7.1972 Dansen (58" 53' N - 5" 56' E) Ims, Sandnes, 

Rogaland (br. Osaland). 

x 0.2.1973 Renesse (5 1 " 44' N - 3" 46' E) Zeeland, Nederland. 

825 km S. 

9 208 357 * juv. 12.8.1969 Revtangen. 

x 0.7.1975 Revtangen. 1 km, 5-1 l-? 

Denne er var eldste ringfugl av arten, og kanskje den eldste kjente overhodet. 

I tidsskriftet "The Ring" 1973 s. 69 er nevnt en engelsk fugl med alder 

5-8-25 som den gang ble betraktet som rekord. Fuglen overfor ble funnet i 

slutten av juli, men nØyaktig dato kunne ikke oppgis. 

9 321 330 ad. 17.5.1974 Svenner (58" 58' N - 10" 09' E) Brunlanes, 

Vestfold (Svenner-gr.). 

v 19.8.1975 Helgoland (54" 11' N - 7" 55' E) Schleswig- 

Holstein, V. Tyskland. 550 km StW. 

9 321 433 * ad 20.5.1974 Svenner. 

x 19.5.1975 Ikast (56" 08' N - 9" 10' E) Jylland, Danmark. 

310 km StW. 

9 310 240 ad. 8.5.1973 Store Færder. 

x (19.5.1975) Åbenrh (55" 02' N - 9" 26' E) Jylland, Danmark. 

470 km S.

9 336 559 * ad. 34.5.1974 Store Facrder. 

v 18.8.1975 Mellum (53" 54' N - 8" 09' E) Niedersachsen, 

1'. Tyskland. G40 km StW. 

Fuglckonge, Regirliis regirlus 

9 328 473 * juv. d 22.9.1973 Grimstadvatnet (62" 22' N - 6" 00' E) 

Hiireid, MØrc og Romsdal (Kjell Mork). 

x 27.4.1975 Hagebro (56' 25' N - 9" 01' E) Jylland, Danmark. 

675 km StE. 

9 328 976 * juv. d' 13.9.1974 Grimstadvatnet (Kjell Mork). 

x 20.4.1975 Liiltcrbek (54" 23' N - 10" 20' E) Plon, Schleswig-Holstein. 

V. Tyskland. 930 km SSE. 

9 333 278 * fv. 24.10.1974 Jgssingliamn (58" 19' N - 6" 21 ' E) Sokndal, 

Rogaland (Sigbjorn Racg). 

x 5.1.1975 Indre Arsncs (58" 10' N - 8" 13' E) HØvBg, Aust- 

Agdcr. 110 km EtS. 

9 319 736 * fv. d 10.10.1975 Jomfruland. 

x 34.12.3975 Mand@(5S0 16' N - 8" 34' E) Jylland, Danmark. 

400 km StW. 

9 320 276 * juv. O 1 1.10.1975 Jomfruland. 

v 30.10.1975 Mierzeja Wislana (54" 21' N - 19" 19' E) Gdansk, 

Polen. 780 km SEtE. 0-0-19. 

9 300 386 * fv. Q 12.9.1972 Store Færder. 

v 7.10.1974 Mier~cja Wislana, Polen. 750 km SE. 

F 16064 

* juv. c7 12.10.1975 Store Fxrder. 

v 24.10.1975 Falsterbo (55" 23' N - 12" 50' E) Skane, Sverige. 

440 km SSE. 0-0-12. 

Hagefluesnapper. Ncedula hypoleitca (4 funn, 3-27 km, 2 &r) 

9 386 605 * ad. d 29.5.1974 JBssinghamn (58" 19' N - 6" 23' E) Sokndal, 

Rogaland (SigbjØrn Ræg). 

x 6.10.1974 Lardosa (40" 00' N - 7" 30' W) Beira Baixa, 

Porrirgal. 2240 km SWtS. 

9 336 236 * ad. 8 21.5.1974 Store Frerder. 

v 10.5.1975 Kornwerdcrzand (53" 04' N - 5" 20' E) IJssefmeerpolders, 

Nederland. 770 km SSW.

Gr& fluesnapper, Muscicapa striata 

945 176 ad. 26.5.1969 Revtangen. 

v 3.6.1975 Store Frerder. 290 km EtN. 6-0-8. 

Steinskvett, Oenanthe oenanthe 

9 278 348 0 pull. 30.6.1973 Kaldvella (ca. 62" 19' N - 9" 30' E) Oppdal, 

%r-Trondelag (Halvdan Mdller). 

/?/ 0.9.1973 Adra (36" 45' N - 3" 01' W) Almeria, Spania. 

2940 km SSW. 

RØdstrupe, Erithacits rcrbecirla (2 funn, 33-120 km, 1 Ar) 

9 390 080 * juv. 7.9.1975 Grimstadvatnet (62" 22' N - 6" 00' E) Harcid, 


x 13.11.1975 Seneffe (50" 31' N - 4" 15' E) Hainaut, Belgia. 

1320 km StW. 

9 276 836 fv. 23.4.1973 Revlangen. 

x 18.2.1975 Barneveld (52" 08' N - 5" 35' E) Gelderland, 

Nederland. 710 km S . 

988 462 * fv. 24.4.1973 Revtangen. 

+ 20.10.1975 Mendigoma (42" 37' N - 1" 50' W) Navarra, 


9 279 215 e fv. 29.8.1972 Omdal (58" 24' N - 6" 23' E) Sokndal, Rogaland 

(Jostein Omdalil). 

x 29.4.1975 Sodra Sandby (55" 44' N - 13" 20' E) SkAne, 

Sverige. 510 km SEtE. 

9 285 794 * fv. 19.4.1974 Jomfruland. 

x 15.3.1975 Knokkc (51" 21' N - 3" 17' E) Vest-Flandcrn, 

Belgia. 930 km SSW. 

9 387 535 * fv. 2 1.4.1974 Jomf ruland. 

x 0.4.1975 Langeness (54" 38' N - 8" 37' E) Husum, Schleswig-Holstein, 

V. Tyskland. 470 km S. 

9291 389 fv. 3.5.1973 Svenner (58" 58' N - 10" 09' E) Stavern, Vestfold 

(Svenner-gr.). 

x 2.2.1975 Walmer (51" 12' N - 1" 25' E) Deal, Kent, 

England. IQ25 km SWtS. 

9 295 733 Tv. 5.4.1974 Svenner. 

x 0.6.1975 Oranjedorp (52" 44' N - 6" 57' E) Drentc, Nederland. 

730 km SSW.

9 295 161 * fv. 18.4.1974 Svenner. 

v 18.4.1975 Schiermonnikoog (53" 29' N - 6" 12' E) Nederland. 

670 km SSW. 

9 295 476 * fv. 30.4.1974 Svenner. 

x 15.4.1975 Illy (49" 45' N - 4" 58' E) Ardennes, Frankrike. 

1080 km SSW. 

9 296 361 fv. 4.5.1974 Svenner. 

x 8.5.1975 KlaxAsen (63" 22' N - 14" 27' E) Jamtland, Sverige. 

460 km NE. 

9 284 112 * juv. 8.9.1973 Store Færder. 

x 1./9.1.1975 Hornachuelos (37" 50' N - 5" 14' W) Cbrdoba, 


9 383 318 * fv. 2 1.4.1974 Store Færder. 

v 20.2.1975 Goevorden (52" 40' N - 6" 45' E) Drente, Nederland. 

750 km SSW. 

9274 177 * fv. 25.4.1974 Store Fxrdcr (kontr. 29.4.). 

v 19.4.1975 Rottummeraog (53" 32' N - 6" 35' E) Groningen, 

Nederland. 670 km SSW. 

9 383 475 * fv. 26.4.1974 Store Frerder. 

+ (13.12.1975) Gij6n (43" 32' N - 5" 40' W) Asturias, Spania. 

2050 km SWtS. 

9 391 350 * fv. 30.9.1974 Store Farder. 

v 3.1.1975 Ploegsteert (50" 43' N - 2" 53' E) Hainaut, Belgia. 

1050 km SSW. 

9401 400 * fv. 6.5.1975 Store Færder. 

/?/ 1.11.1975 Oostende (50" 46' N - 3" 28' E) Vest-Flandern, 


RØdstjcrt, Pltoenicitrus plioenicuri~s 

9401 187 * fv. Q 19.5.1975 Store Færder. 

+ 30.10.1975 Espejo (37" 40' N - 4" 34' W) Cordoba, Spania. 

2580 km SSW. 

VArt fØrste gjenfunn i Spania (men tidligere 2 i Portugal). 

Griltrost, Tirrdus pilaris (l funn, 43 km, 8 md.) 

7 138 185 * fv. 6.10.1974 Syltedalen (62" 02' N - 5" 38' E) Vanylven, 

MØre og Romsdal (T. Helleren, M. Myklebust). 

x 25.5.1975 Borlange (60" 29' N - 15" 25' E) Dalarne, Sverige. 

570 km EtS.

7 120 308 fv. 9 16.10.1973 Revtangen. 

/?/ 24.3.1975 Puch (47" 13' N 15" 44' E) Steiermark, Bsterrike. 

1460 km SES. 

7 139 361 O fv. 25.10.1974 KvassPs (58" 21' N - 6" 18' E) Sokndal, 

Rogaland (Jostein Tonstad). 

4- 0.1.1975 Etaples (50" 31' N - 1 O 39' E) Pas-de-Calais, 


7 I38 923 0 pull. 25.6.1974 Store Fzrder. 

+ 20.12.1975 Anjou, Roussillon (45' 23' N - 4" 50' E) Isere, 

Frankrike. 1550 km StW. 

7 148453 * fv. 9 11.10.1974 Store Færder. 

+ 20.5.1975 Laukkala (62" 23' N - 26" 32' E) Kuopio, Finland. 

990 km ENE. 

7 148 665 juv. Q 21.10.1974 Store Færder. 

+ 25.5.1975 Hakaln (60" 45' N - 23" 25' E) Jokioinen, Hime, 

Finland. 770 km ENE. 

7 148 739 * juv. 9 25.10.1974 Store Færder. 

x 25.1.1975 Borris Plantage (65" 01' N - 8" 41' E) Skern, 

Jylland, Danmark. 350 km StW. 

7 150797 * juv. 9 22.10.1975 Store Færder. 

xA 16.11.1975 Potsdam (52" 24' N - 13" 04' E) D.D. R. 760 

km StE. 

Ringtrost, Turdus forglralus 

7 I38 020 ad. d 7.7.1973 Omdal (58" 24' N - 6" 23' E) Sokndal, 

Rogaland (Jostein Omdahl). 

x (25.2.1975) Graulhet (43" 45' N - lo 58' E) Tarn, Frankrike. 

1650 km StW. 

7 138 099 * ad. d 11.5.1974 Omdal (Jostein Omdahl). 

+ 26.10.1975 Aras de Alpuente (39" 55' N - 1" 09' W) 

Valencia, Spania. 2100 kn~ StW. 

De fleste tidligere funn stammer fra Frankrike i trekktidene, bortsett fra 

ett i desember i SE. Frankrike. Det hittil sØrligste ble gjort i Andorra, SA funn 

nr. 2 ovenfor ligger altsii betydelig lenger sØr. Fremdeles er det uvisst hvor 

overvintringsomrildet finnes. Se Sterna 1972 s. 256.

Svarttrost, Tirrdus merrrla (5 funn, 0-300 km, 5 &r) 

7 I32 505 * juv. 2.8.1975 Grimstadvatnet (62" 22' N - 6" 00' E) Hareid, 

More og Romsdal (Kjell Mork). 

+ 10.10.1975 Åsland (58V7' N - 5" 47' E) Time, Rogaland. 

400 km S. 

Av interesse pga. trekkretningen, som ikke fØrer korteste vei over NordsjØen 

til det vanligste overvintringsomriide. 

7 132 004 juv. 8.8.1972 Kaldholelva (62" 21' N - 5" 59 E) Hareid, 

Mere og Romsdal (Kjell Mork). 

x jan./feb. 1975 Glen App (55" 02' N - 5" 00' W) Ballantrae, 

Ayrshire, Skottland. 1040 km SW. 

7 113 391 * ad. 9 7.10.1973 Srele (60" 10' N - 5" 04' E) TofterØy, Sund, 

l-fordaland (G. Langhelle). 

x 30.3.1975 Forclyce (57" 39' N - 2" 44 W) Banff, Skortland. 

540 km WSW. 

77 I 258 * ad. d 17.4.1969 Hagen (58" 12' N - 7" 56' E) Torridal, 

Vest-Agder (O. Hagcn). 

x 30.5.1972 Ramsele (63" 33' N - 16" 29' E) Angermanland, 

Sverige. 750 km NEtN. 

7 121 643 * ad. O 1.4.1972 Jomfruland. 

x 8.3.1975 South Shields (55" 00' N - I" 25' W) Durham, 

England. SI0 km SWtW. 

7 135 004 * fv. 12.4.1974 Striliolmen. 

x (27.8.1975) Silkeborg (56" 10' N - 9" 32' E) Jylland, Danmark. 

310 km S. 

7 134 208 * fv. 6 25.4.1973 Store Frerder. Kontr. 27.4. 

v 1.5.4.1975 Hclgolancl (54" 11' N - 7" 55' E) Sclileswig- 

Holstein, V. Tyskland. 560 km SSW. 

7 134 670 * Tv. d 3 1.3.1974 Storc Facrder. 

x 5.7.1975 Djiiro (59" 19' N - 18" 41' E) Stockholms Ian, 

Sverige. 460 km E. 

7 143 453 * fv. d 4.10.1974 Store Frerder. 

+ 18.1.1975 Holm Skov (55" 37' N - 9" 18' E) Egtved, 

Jylland. Danntark. 390 km StW.

7 130 102 0 pull. 15.5.1973 RØd (59" 12' N - 10" 53' E) OnsØy, Østfold 

(OnsØy-gr.). 

x 20.4.1975 OdHkn (56" 06' N - 12" 44' E) SkAne, Sverige. 

360 km SSE. 

RØdvingetrost, Turdus iliacus (4 funn, 15-290 km, 2 Ar) 

8 126 597 * juv. 7.8.1974 Grimstadvatnet (62" 22' N - 6" 00' E) Hareid, 


+ 0.2.1975 Lacoste (43" 39' N - 3" 26' E) Hkrault, Frankrike. 

2100 km S. 

8 134 083 * ad. 20.10.1974 Grimstadvatnet (Kjell Mork). 

v 8.2.1975 Hinstock (52" 51' N - 2" 28' W) Market Drayton, 

Shropshire, England. 1140 km SWtS. 

877 281 ad. 29.9.1974 Syltedalen (62" 03' N - 5" 37' E) Vanylven, 

MØre og Romsdal (T. I-Ielleren, M. Myklebust). 

+ 8.2.1975 Rossas (41" 35' N - 8" 05' W) Minho, Portugal. 

2430 SSW. 

8 124 455 * fv. 14.10.1973 0vredal(60° 17' N - 5" 33' E) Os, Hordaland 

(Os-gr.). 

+ 26.10.1975 Salinas de Leniz (42" 59' N - 2" 35' W) Mondragbn, 

Guipuzcoa, Spania. 2000 km SSW. 

899 050 * fv. 5.10.1972 Halhjem (60" 09' N - 5" 26' E) Os, Hordaland 

(Os-gr.). 

+ 6.2.1975 Bibbona (43" 16' N - 10" 35' E) Livorno, Toscana, 

Italia. 1925 km StE. 

896 137 * fv. 10.10.1974 Line (58" 43' N - 5" 38' E) Time, Rogaland 

(Einar Line). 

x 3.2.1975 Schiphol (52" 18' N - 4" 47' E) Noord Holland, 

Nederland. 750 km StW. 

7 133 881 * fv. 12.10.1973 Kvassfis (58" 21' N - 6" 18' E) Sokndal, 

Rogaland (Jostein Omdahl.) 

+ 16.2.1975 Salleboeiif (44" 50' N - 0" 24' W) Gironde, 

Frankrike. 1570 km SSW. 

8 125 847 * juv. 12.10.1973 Store Fzrder. 

+ 15.12.1974 Makhandze (41" 55' N - 42" W E) Gruzia, 

U.S.S. R. 2920 km SE. 


+ 1.12.1974 Makharadze, U.S.S.R.

8 125 757 * fv. 7.10.1973 Store Færder. 

+ 11.3.1975 Virelade (44" 39' N - 0" 23' W) Gironde, Frankrike. 

1770 km SSW. 


+ 4.2.1975 Ventimiglia (43" 47' N - 7" 37' E) Liguria, Itdia. 

1725 km S. 

8 133425 * fv. 7.10.1974 Store Færder. 

+ 23.2.197s St. Andre de Cubnc (45" 59' N - 0" 27' W) 

Gironde, Frankrike. 1640 km SSW. 

PAfallendc er dc to funn i U.S.S.R. Tidligere er en norskmerket fugl funnet 

i samme omrhde (se Srerna 1974 s. 89), mcn det er den store forskjell, at denne 

fØrste var merket som pullus, mens de to nye er merket som ungfugl pil trekk 

og derfor godt kan være av Østlig opprinnelse. At det var ett Ars aldersforskjell 

da de ble funnet, kompliserer imidlertid spekulasjonene. 

MBltrost, Tiirdus philomelos 

8 135 157 * ad. 4.10.1975 Grimstadvatnet (62" 22' N - 6" 00' E) Hareid, 


x 0.11.1975 Knock (57" 35' N - 2" 45' W) Banff, Skottland. 

720 km SW. 

juv. 27.7.1972 avredal (60" 17' N - 5" 33' E) Os, Hordaland 

(Os-gr.). 

-i- 20.10.1975 Le Pian sur Garonne (44" 35' N - 0" 13' W) 

Gironde, Frankrike. 1780 km StW. 

* juv. 14.9.1974 Sæle (60" 10' N - 5" 04' E) Sotra, Hordaland 

(G. Langhelle). 

/?/ (16.3.1975) Musques (43" 21' N - 3" 12' W) Vizcaya, 


898 113 * juv. cf 10.10.1971 Store Faerder. 

O 20.10.1973 Zutendaal (50" 56' N - 5" 33' E) Limburg. 


8 122 504 * juv. 15.10.1972 Store Frerder. 

/?/ 8.3.1974 Beja (38" 00' N - 7" 50' W) Baixa Alentejo, 

Portirgal. 2640 km SWtS. 

8 122 590 juv. 29.9.1973 Store Færder. 

+ 15.2.1975 Sospel (43" 53' N -- 7" 27' E) Alpes-Maritimes, 

Frankrike. 1730 km S.

8 125981 * ad. 23.4.1974 Store Færder. 

+ 0.2.1975 Lisboa (38" 44' N - 9" 08' W) Portugal. 

2575 km SWtS. 

Blameis, Parus caeruleits (6 funn, 0-75 km, 4% hr) 

9 385 407 + fv. 27.9.1974 Revtangen. 

v 2.11.1975 Vik (62" 06' N - 5" 45' E) Syvde, Vanylven, 

MØrc og Romsdal. 365 km N. 

Bokfink, Fringilla coelebs (l funn, 180 km, 4 uker) 

9 269 519 * ad. d 17.4.1973 Halhjem (60" 09' N - 5" 26' E) Os, Hordaland 

(Os-gr.). 

v 29.10.1975 Kalmthout (Sl0 23' N - 4' 28' E) Antwerpen, 

Belgia. 1000 km S. 

9 176 254 fv. 9.8.1968 Grungedal (59" 44' N - 7' 42' E) Telcmark 

(Knut StraumstØyl). 

x 12.10.1970 Geluvcld (50" 50' N - 3" 00' E) Vest-Flandern, 


9 290 906 * fv. d 31.3.1974 Jomfruland. 

x 7.4.1975 St. Philipsland (51" 37' N - 4" 10' E) Zeeland, 

Nederland. 880 km SSW. 

9 281 849 * ad. d 20.4.1973 Kjennetjernet. 

() 24.10.1975 Goch (51" 40' N -- 6" 10' E) Kr. Kleve, Dusseldorf, 

V. Tyskland. 880 km SSW. 

BjØrkefink, Fringilla montifringilla 

9 288 630 e ad. d 19.8.1975 Runde (62" 25' N - 5" 38' E) HerØy, MØre 

og Romsdal (Om. st. Vigra). 

+ 23.11.1975 Monte Moro (42" 18' N - 13" 06' E) Latium, 


9 243 297 * fv. d 18.9.1971 Line (58" 43' N - 5" 38' E) Time, Rogaland, 

(Einar Line). 

v 1 1.10.1975 Vinkenbaan Kroonspolders (53" 15' N - 4" 57' E) 

Vlieland, Nederland. 625 km S. 

875 330 * fv. 9 7.10.1973 Stla (58" 30' N - 6" 13' E) Helleland, 

Rogaland (Alrik Nilsson). 

x 22.3.1975 Norwich (52" 37' N - 1 " 18' E) Norfolk, England. 

720 km SSW.

9 254 063 * fv. d 19.10.1970 Årstad (58" 20' N - 6" 18' E) Sokndal, 

Rogaland (Jostcin Omdahl). 

v 8.3.1975 Mintlyn (52" 45' N - 0" 26' E) King's Lynn, Norfolk, 

England. 730 km SWB. 

Grennfink, Cardirelis chloris (6 funn, 1-80 km, 2 Ar) 

9 297 541 * fv. c3 19.8.1973 BØrsesjØ (59" 14' N - 9" 37' E) Skien, 

Telemark (Øyvind Knutsen). 

v 27.1.1974 Huizen (52" 18' N - 5" 14' E) Noord Holland, 

Nederland. 820 km SSW. 0-5-8. 

x 28.1.1975 Laren (52" 16' N - 5" 14' E) Noord Holland, 

Nederland. 820 km SSW. 1-5-9. 

9 381 641 * ad. d 13.10.1974 Kjcnnetjernet. 

x 15.2.1975 Hamburg (53" 33' N - 10" 00' E) Tyskland. 

640 km S. 

Den fØrste har to Ar pi rad oppsØkt samme overvintringsomriide. 

Grennsisik, Carditelis spinirs 

9 133 196 * ad. d 28.6.1969 Selvik (58" 53' N - 6" 04' E) HØle, Rogaland 

(Erling SØmme). 

+ 25./3 1.3.1972 San Sebastiin (43" 19' N - 1 " 59' W) Guipuzcoa, 

Spania. 1810 km StW. 

9 238 014 * fv. d 9.9.1972 Kallcberg (58" 07' N - 6" 39' E) Lista, Vest- 

Agder (Kiire Olsen). 

v 7.2.1975 Berlaar (51" 07' N - 4" 39' E) Antwerpen, Belgia. 

800 km StW. 

Bergirisk, Acan~his flaviros~ris 

9 241 321 * d 23.8.1975 Srcle (60" 10' N - 5" 04' E) Toftcrey, Sund, 

Hordaland (G. Langhelle). 

x 7.12.1975 Olen (51" 09' N - 4" 52' E) Antwerpen, Belgia. 

1000 km S. 

Grhisik, Acanthis flammea (1 funn, 9 km, 10 d.) 

9 344 090 * juv. 13.8.1974 Store EkkerØy (70" 04' N - 30" 08' E) VadsØ, 

Finnniark (Oxf. Exp. 74). 

x 4.8.1975 Jaurakaisjarvi (65" 12' N - 26" 54' E) Oulu, Finland. 

560 km SSW. 

9 361 083 * fv. 11.10.1975 Grimstadvatnet (62" 22' N - 6' 00' E) 

Hareid, MØre og Romsdal (Kjell Mork). 

v 31.10.1975 Serrahn (53" 20' N - 13" 14' E) Neustrelitz, 

Neubrandenburg, D.D. R. 1 100 km SSE.

9 349 847 * fv. 19.10.1975 Gjerdet (62" 22' N - 5" 50' E) Ulstein, MØre 

og Romsdal (Om. si. Vigra). 

v 23.11.1975 Bramel (53" 33' N - 8" 43' E) Wesermiinde, 

V. Tyskland. 1020 km StE. 

Sivspurv, Emberiza schoeniclus (l funn, 18 km) 

9 288 910 * juv. Q 13.8.1975 Hostadvatnet (63" 56' N - 7" 12'E) Fracna, 

hiØrc og Romsdal (Orn. si. Vigra). 

+ 9.11.1975 Rosolina Mare (45" 04' N - 12" IS' E) Veneto, 


8 154 601 * juv. Q 30.9.1974 StrAholmen. 

v 1.3.1975 Allaman (46" 28' N - 6" 23' E) Vaud, Sch~veiz. 

1400 km StW. 

8 102 588 * juv. 19.9.1971 BørsesjØ (59" 14' N - 9" 37' E) Skien, Telemark 

(Grenland-gr.). 

v 6.11.1975 Krickenbecker Seen (51" 21' N - 6" 15' E) Kr. 

Viersen, Dusseldorf. V. Tyskland. 900 km StW. 

9281 901 * ad. d 22.4.1973 Kjennetjernet. 

v 20.4.1975 Getteron (57" 08' N - 12" 13' E) Halland, Sverige. 

250 km StE. 

De fplgende gjenfunn, for det meste bare av lokal interesse, er ikke nevnt i 

det foregaende: 

Ærfugl, Sornateria mollissirna (5 funn, 5-20 km, max. 4 Ar). 

HavØrn, Haliaeerus albicilla (l funn, 5 km, % hr). 

Hensehauk, Accipiter genrilis (4 funn, 50-260 km, 2 Ar). 

hiusvik, Buteo bureo (1 funn, 53 km, 2 Ar). 

Fasan, Phasianus colchicus (l funn, 3 km). 

Vipe, Vanellus vanellus (1 funn, O km, 5 dr). 

SvØmmesnipe, Phalaropus lobattcs (2 funn, 4-6 km, 2 Ar). 

Storjo, Stereorarius skua (1 funn, 15 km, 5 md.). 

Fiskemrike, Larus canus (7 funn, 8-540 km, 15 rir). 

RØdnebbterne, Sterna paradisaea (1 funn, 28 km, 8 Ar). 

Teiste, Cepphirs grylle (2 funn. 40-55 km. 2 iir). 

Gjpk, Cuculus canoriis (l funn, 50 km, 2 Ar). 

Jordugle, Asio flamrneus (l funn, 75 km, 2% ir). 

Flaggspett, Dendrocopos major (1 funn, O km, '/z dr). 

Taksvale, Delichon urbica (2 funn, 35-70 km, 4 rir). 

Tornskate, Lanius collirrio (1 funn, 12 km, I l d.). 

NØtteskrike, Garrulus glandarius (1 funn, 11 km, 6 Ar). 

Kdke, Corvirs corone cornix (6 funn, 0-190 km, 7% Ar). 

Ravn, Corvus corax (2 funn, 0-100 km. 3 Ar).

Gjerdesmett, Tr. troglodyres (l funn, O km, 2 md.). 

Stjertmeis, Aegirhalos ca~rdarus (2 funn, 62 km, 4-6 d.). 

KjØttmeis, Pmus major (6 funn, 0-14 km, 3% Ar). 

Griispurv, Passer domesricus (1 funn, O km, 3 Ar). 

Dompap, Pyrrhula pyrrltula (5 funn, 0-4 km, 2 gr). 

Gulspurv, Emberica cirrinella (2 funn, 4-120 km, l '/r Ar). 

Gjenfunn 

Tegnforklaring 

Ringnummer trykket med kursiv betyr at ringen er returnert og nummeret 

dermed kontrollert. 

O 

d 

pull. 

fv. 

juv. 

ad 

+ 

X 

XA 

(1 

v 

/?l 

(5.8.1975) 

merket i eller ved reir, I~jemmehØrende p& stedet 

fanget og merket som fullt flyvedyktig, hjemsted ukjent 

dununge, reirunge, ikke flyvedyktig 

fullvoksen fugl av usikker alder 

ungfugl (= 1K) 

voksen (ganimel), utfarget fugl 

skutt eller p& annen mate drept av mennesker 

funnet dØd eller dØende 

d@d lenge (rester, skjelett 0.a.) 

fanget levende og ikke sloppet igjen, eller sloppet uten ring 

kontrollert, sloppet med ring 

nærmere funnomstendigheter ukjent 

melding datert, selve funndatoen ikke oppgitt. 

Recoveries 

Symbols and abbreviations 

Ring number printed in iralics indicates that the ring has been returned and 

the ring number verified. 

pull. 

juv. 

fv. 

ad. 

+ 

X 

x A 

(1 

ringed in or at nest, adult or nestling (chick) 

trapped bird, breeding place unknown 

nestling or chick, not yet flying 

juvenile, able to fly freely 

full-grown, age uncertain 

adult 

shot or orthenvise killed by man 

found dead or dying 

long dead 

caught or trapped alive and not released, or released without 

ring 

controlled and released with ring 

manner of recovery unknown 

date of report, exact date of recovery not given.

VANNFUGLTELLINGER 

Tellinger finner sted i to perioder, 8.-23. januar og 13.-20. mars 1977. Skjema 

blir sendt ut i løpet av november. De som ikke har fått. kan skrive etter slike 

til Alv Ottar Folkestad, 6063 HjØrungavPg. 

OPPLYSNINGER OM BERGIRISK I NORGE 

Etter nesten 20 års arbeide med bergirisken skal vi snart begynne B bearbeide 

det foreliggende materiale fra Norge. Dette gjelder ringfunn SA vel som observasjoner. 

Vi er spesielt interessert i i gi en så n~yaktig som mulig fremstilling 

av artens forekomst i landet. Derfor ber vi alle norske ornitologer om iakttagelser 

av bergirisk til alle årstider, innsendt senest i april 1978. 

Hans Bub 

H.-R. Henneberg 

Adresse: Institut fur Vogelforschung avogelwarte Helgoland* 

D-2940 WILHELMSHAVEN, TYSKLAND.

I 

KONTINGENT 1977 

Med dette Areis siste hefte fØlger som vanlig en giroblankett for 

innbetaling av kontingent for neste tir. Vi ber alle som vil fortsette 

sitt medlemskap om B betale snarest mulig og senest innen utgangen 

av februar. De som betaler senere, risikerer i ikke fA tidsskriftet 

komplett fra fØrste hefte av. 

Kontingenten er uforandret kr. 30,O for hovedmedlemmer og 

kr. 15.00 for juniormedlemmer (til og med det hr de fyller 18 Ar). 

For familiemedlemmer er den kr. 5,00 (uten tidsskrift). 

Vi minner ellers om lovenes 9 5 der det b1.a. heter at utmelding 

for fØlgende Ar mB skje ved henvendelse til foreningens kasserer 

innen drsskiftet. 

Kassererens adresse er N.O.F., Stavanger Museum, 4000 Stavanger. 

FORENINGSMEDDELELSE 

De medlemmer av NOF som vil ha saker behandlet pA AmØtet 

i Bergen 1977 (en tar sikte pA april maned, men endelig dato er ikke 

fastlagt), oppfordres Iierved til A sende brev om dette til formann 

eller sekretær i foreningen SA snart som mulig. De saker som tas opp, 

blir meddelt NOF's medlemmer sammen med ArsmØteinnkallelsen i 

Sterna nr. 111977. 

Peter J. Schei 

Adresser: Peter J. Schei, formann 

Rugstien 15, 2006 Løvenstad 

Andreas Cleve. sekreter 

C. Colletts vei 8, 3700 Skien

Sterna, bind 15 nr 4 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?