Veileder: Kulturplanlegging i norske byer og tettsteder - Statsbygg

Veileder: Kulturplanlegging i norske byer og tettsteder

INNHOLD 

Forord 3 

1.Kultur og kreative næringer som 

satsingsfelt i by- og stedsutvikling 5 

1.1 Hvorfor satse på kulturplanlegging? 5 

1.2 Hva må avklares på forhånd? 6 

1.3 Eksempler på kulturplanlegging 6 

1.3.1 Kulturstrategier – eksempel 

Manchester 7 

1.4 Kriterier for å lykkes 9 

2.Metoder for kartlegging av stedets 

muligheter 11 

2.1 SWOT-analyse 11 

2.2 Scenarier 11 

2.3 Fysiske stedsanalyser 11 

2.4 Sosiokulturelle stedsanalyser 11 

2.5 Workshops m.m 12 

2.5.1 Charrette 12 

3.Partnerskap i by- og stedsutviklingen 15 

3.1 Eksempler på samarbeid 15 

4.Samarbeid og samspill mellom kultur 

og næringsliv 19 

4.1 Hvorfor samarbeide? 19 

4.2 Forutsetninger for samarbeid 19 

4.3 Hindringer for samarbeid 19 

4.4 Verdien av kreativt omland 19 

4.5 Økonomisering av kulturen og 

kulturalisering av økonomien 20 

4.6 Kultur- og opplevelsesindustrien 20 

4.7 Kultur som egen næring 20 

4.8 Eksempler på kulturens ringvirkninger 20 

8.Med loven på laget 33 

8.1 Plan- og bygningsloven 33 

8.1.1Bindende og ikke-bindende 

planformer 33 

8.2 Samspillet med kulturminneloven 34 

8.3 Kulturplanlegging i ulike 

plansituasjoner 34 

8.3.1 By-eksempler 35 

8.3.2 Områdeplanlegging 35 

8.3.3 Økonomi og gjennomføring 35 

8.3.4 Estetikk og design 35 

8.3.5 Tiltak for innhold og aktiviteter i 

bygninger 35 

8.3.6 Tiltak for sikring av 

historiefortelling og bevaring av 

kulturminner 37 

9.Vedlegg: Casebeskrivelser 

Narvik og Odda 39 

9.1 Narvik – Trekanten 39 

9.1.1 Planhistorien 39 

9.1.2 Kulturplanleggingsprosessen 40 

9.1.3 Overordnet strategi for Trekanten 40 

9.2 Odda 40 

9.2.1. Situasjonsbeskrivelse 2005 40 

9.2.2. Planhistorie 40 

5.Ulike situasjoner for kulturplanlegging 25 

5.1 By- og stedsutvikling 25 

5.1.1Revitalisering av 

sentrumsområder i Norge 25 

6.Lokal forankring, involvering og 

“eierskap” 27 

6.1 Folkemøter og campingvogn 27 

6.2 Lokal Agenda 21 27 

7.Kulturoppfølgingsprogram for 

bedre styring 29 

7.1 Grunnleggende krav til en KOP-prosess 30 

7.2 Forløpet i en typisk KOP-prosess 30

FORORD 

3 

Hensikten med denne veilederen er å vise kulturens positive effekter i utvikling 

av byer og tettsteder. 

Vi viser norske og internasjonale eksempler og presenterer også spesielle 

metoder og angrepsvinkler i kulturplanleggingen. Her understrekes verdien av 

samarbeid mellom kultursektoren, næringslivet og andre aktører i kommunen. 

Vi legger også vekt på verdien av et eget kulturoppfølgingsprogram, som et 

rammeverk med anbefalinger og retningslinjer for hvordan kultur skal tas 

hensyn til i planlegging og utbygging, og hvilke prosedyrer som bør følges for å 

oppnå dette. 

Veilederen gir innblikk i sentrale forutsetninger for å få til en vellykket 

kulturplanlegging i kommunen. I tillegg viser den hvordan lovverket kan brukes 

som et aktivt element i realiseringen av kommunens visjoner på området. 

Når kulturliv, næringsliv og det offentlige møtes i en felles satsing, skapes det 

store verdier, menneskelig og økonomisk 

Statsbygg har tatt initiativ til og hatt hovedansvar for utarbeidelse av veilederen. 

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har vært engasjert for å bistå 

oss i dette arbeidet, sammen med Arkitekthøgskolen i Oslo som også har hatt et 

særansvar ved etablering av nettstedet kryss.no. 

Videre har Statsbygg hatt en referansegruppe med deltakere fra Kommunal- og 

regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kultur- og 

kirkedepartementet, Miljøverndepartementet, Odda kommune, Narvik 

kommune og Oslo Teknopol. 

Oslo, juni 2005 

Øivind Christoffersen 

administrerende direktør 

May L. Hølen Balkøy 

direktør Plan og utredning 

STATSBYGG

1. KULTUR OG KREATIVE NÆRINGER SOM 

SATSINGSFELT I BY- OG STEDSUTVIKLING 

5 

Mange europeiske industribyer er i omdanning 

fra industribyer til tjeneste- og kunnskapsbaserte 

byer. Turbinhaller og kraftstasjoner 

inntas av musikere, kunsthåndverkere, 

opplevelsesbaserte næringer og andre typer 

aktiviteter. I mange tilfeller tuftes hele bydeler 

på industriens ruiner, og mange byer får et nytt 

ansikt og image. Slike omdannelser kan 

medføre at nye områder av byen blir tatt i bruk. 

Kultursektoren er en viktig arena for 

meningsdannelse og refleksjon, og har således 

en sentral funksjon i samfunnsutviklingen. 

Overordnede økonomiske og samfunnsmessige 

endringer har ført til økt samspill 

mellom kultur og næringsliv. St.meld. nr. 22 

(2004-2005) Kultur og næring er det første 

regjeringsdokumentet i Norge som gir en 

samlet oversikt over dette feltet. Kultur i lokal-, 

by- og regionutvikling er et av flere temaer i 

skjæringspunktet mellom kultur- og næringsliv 

som behandles i stortingsmeldingen. 

Det foreligger også andre stortingsmeldinger 

som tar opp temaer i dette området, som man 

kan se kulturplanlegging i sammenheng med, 

nemlig St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med 

kulturminner, St.meld. nr. 25 (2004-2005) Om 

regionalpolitikken og St.meld. nr. 31 (2002- 

2002) Storbymeldingen Om utvikling av 

storbypolitikk. I tillegg er det bebudet en 

stortingsmelding om hovedstaden. 

Kultur og opplevelsesbaserte næringer betraktes 

stadig oftere som midler til å motvirke 

stagnasjon og utflytting og til å skape attraktive 

byer å bo og investere i. Mange byer og steder 

satser også på å markedsføre seg offensivt ved å 

eksponere sine særegne kvaliteter på en 

attraktiv måte. På sett og vis kan vi si at de 

bygger seg opp som merkevarer, hvor 

gjenkjennelse, troverdighet og unikhet er 

sentrale nøkkelord. 1 ) 

En slik oppbygging krever at man har et bevisst 

forhold både til seg selv og til omgivelsene. 

Produktet som skal selges må holde hva det 

lover, og man må ha kunnskap om dem man 

konkurrerer med. Hva har vi å tilby som andre 

ikke har? Hvem andre satser på omtrent det 

samme som oss? Hva er deres merkevarestrategi 

og hvordan kan vi konkurrere med 

den? Dette er spørsmål som er viktig å få 

avklart før man setter i gang tiltakene. 

1.1 Hvorfor satse på kulturplanlegging? 

Fordi samfunnet endrer seg: 

• Vekst i kreative næringer/ opplevelsesindustrien, 

mindre industriproduksjon 

• Kulturalisering av økonomien og 

økonomisering av kulturen 

Teknologisk utvikling 

• Kultur benyttes som konkurransefaktor 

for tradisjonelle næringer 

Økt interesse for underholdning og opplevelser 

• Økt vekt på konsum som markør for livsstil 

og identitet. 

Fordi det har mange fordeler: 

• Tidligere industriområder kan revitaliseres 

ved å bruke bygningsmassen til kulturaktiviteter 

og kreative/opplevelsesbaserte 

næringer 

• Kulturbasert utvikling kan skape nye 

arbeidsplasser og innby til samarbeid mellom 

kunstnere, kommune og næringsliv. Den kan 

også bidra til å øke innslaget av byturisme, 

hvor kulturelle tilbud er særlig viktig 

• Byområder preget av kulturaktivitet kan bli 

attraktive bolig-, rekreasjons- og 

arbeidssteder. Arkitektonisk interessante og 

estetisk attraktive byområder kan tiltrekke 

seg nye beboere og næringsliv 

• Kultur og historie kan bidra til at 

befolkningen føler sterkere tilhørighet. 

1 

) Merkevarbegrepet handler om de assosiasjoner og symboliseringer som knyttes til et produkt, slik det er vanlig å forstå 

ARKITEKTHØGSKOLEN I OSLO 

det innenfor reklame og markedsføring. Produktnavnet skal gi enkelte umiddelbare assosiasjoner ut over produktet selv. 

Se bl. a. Soloman, Michael M. 1992. Consumer Behavior og Boston. Allyn and Bacon. 

Flere europeiske byer konsentrerer sin merkevarebyggingen om kultur (jfr. Bergen kulturby 2000 og Stavanger som skal 

bli Europisk kulturby i 2008). I Bilbao er Guggenheimmuseet blitt et ikon for byen, noe som gjør at Bilbao for mange 

assosieres med kultur, nyskaping og innovativ design.

6 



DEN GYLNE OMVEI 


1.2 Hva må avklares på forhånd? 

Skal man satse på kultur- og opplevelsesbasert 

by- og stedsutvikling, er følgende punkter 

viktig å ha klart for seg: 

• Hvorfor vil man satse på kultur og kreative 

næringer? 

• Hva har stedet av kvaliteter og særtrekk å 

spille på? 

Hvilke nye tiltak er det aktuelt å satse på? 

Hvem er målgrupper for satsingene? 

• Hvordan kan man få planene inn i forpliktende 

former (strategier)? 

• Hvem er sentrale aktører og samarbeidspartnere 

i realisering av planene? 

• Hva kreves av ressurser (sosial, kulturell og 

økonomisk kapital) for å realisere målene? 

• 

Er markedet stort nok for det man ønsker å 

satse på? 

Gode ideer og inspirasjon kan hentes både fra 

Norge og fra utlandet. 2 ) Det viktigste er 

at man tar utgangspunkt i, og bygger videre på, 

egne særtrekk, kvaliteter og historie. For å 

lykkes må politikere, administrasjon, investorer, 

nærings- og kulturlivet spille på lag. Det må 

også være full klarhet når det gjelder de ulike 

aktørenes ansvar og plikter. 

God kulturby 

“Kreative miljøer i bred forstand omfatter 

kulturen fra så vel gatenivå, musikkscenen og 

undergrunnsteatret som den store operaen 

eller ballettscenen” 

Richard Florida 

I byplanleggingen må det tas utgangspunkt i 

hva som kan være en “god kulturby” for ulike 

kategorier av befolkningen. Vi må tenke på 

dem som allerede bor i byen, så vel som på 

potensielle innflyttere, turister og andre 

tilreisende. Det betyr blant annet at det bør gis 

plass til spontane og uorganiserte kulturuttrykk, 

det “uryddige mangfoldet” som ofte 

barn og ungdom står for. Det er viktig at 

sentrale byområder sikres som fellesskapets 

offentlige rom og ikke privatiseres, 

kommersialiseres og forbeholdes de få. 

1.3 Eksempler på kulturplanlegging 

Betegnelsen “kulturintensive soner” betyr at 

enkelte områder defineres spesielt som 

områder for kultur. Retningslinjene for disse 

sonene skal bidra til fleksibilitet og åpenhet i 

utbyggingsprosesser som kan strekke seg over 

flere år. 3 ) Hensikten er å sikre et minimum av 

kulturaktiviteter i bestemte områder, f.eks. ved 

at en viss andel av arealer skal forbeholdes 

kulturformål. Områder med kunst- og kulturmiljøer 

tiltrekker seg gjerne andre kulturaktører, 

noe som kan gi synergieffekter i form 

av økt samarbeid og utveksling av tjenester. 

LPO 

VIA NOVA / PBE 

2 

) Europeiske byer som har valgt kultur som regenereringsstrategi har gjerne et større befolkningsgrunnlag å satse på, 

både når det gjelder lokalbefolkning og tilreisende, enn det norske byer og steder har. Å direkte omsette strategier fra byer 

som Bilbao, Glasgow eller Barcelona til norske forhold bør man derfor være forsiktig med. 

3 

) Bærekraft i Bjørvika – Kulturoppfølgingsprogram (23.09.02). Se ellers Bjørvika Informasjonssenter: 

www.bjorvika-info-no.



7 

I Helsingfors har man etablert Arabiastranden 

som er et boligområde nært tilknyttet 

kunstindustrielle miljøer i gamle 

industrilokaler Art and Designcity, som blant 

annet skal romme en kunstindustriell høyskole 

og Pop- og Jazz-konservatorium, i tillegg til 

en rekke kunstindustrielle bedrifter. 

Bydelen Ørestad i København blir omtalt som 

den største byutviklingsoppgaven i 

København i nyere tid. Her finner vi en tett 

miks av boliger, butikker og kreative næringer 

som IT og TV/radio, annen næringsvirksomhet 

– samt universitet. Ulike kulturtiltak er under 

planlegging. I det sentrale København har 

områder for industriell havnevirksomhet 

gjennom flere år blitt omdannet til områder 

for bolig, rekreasjon, kultur og tjenesteproduksjon. 

I det tidligere militære området 

Holmen har man skapt et kulturhistorisk 

verdifullt bymiljø, hvor de gamle bygningene 

har fått nytt liv og nå rommer boliger og 

kunstskoler. Den nye operaen befinner seg også 

her. 

Akerselva er et norsk eksempel på 

transformasjon fra industri til kultur og 

kreative næringer. Store arealer langs Akerselva 

i Oslo er under stadig omdanning til områder 

for kunst, design, utdanning (innenfor 

kunstneriske/estetiske fag), næring (spesielt 

informasjonsteknologi) og boliger. Europeiske 

paralleller til det som skjer langs Akerselva 

finnes blant annet i Tampere og Dublin. 4 ) 

• Utvikle partnerskap for å støtte kulturaktiviteter 

som utdanning, museer og 

gallerier 

• Utvikle levende og bærekraftige kulturelle 

virksomheter 

• Utvikle og støtte en infrastruktur som ivaretar 

kulturaktiviteter og kreative næringer 

Fremme barne- og ungdomskultur 

Bevare og fortolke Edinburghs kulturarv 

• Fremme lokalt, nasjonalt og internasjonalt 

Edinburghs mangfoldige kulturelle identitet 

og øke de kulturelle erfaringene gjennom 

internasjonale kontakter. 

Edinburgh satser i stor grad på den lokale 

kulturidentiteten, slik den forstås av Charles 

Landry: 

“Culture in its humanistic and artistic 

dimension connects to the desire of places and 

institutions to understand themselves better. 

As an empowering, self expressive activity, 

providing meaning, purpose and direction, 

the arts are vital” 

(www.comedia.org.uk) 

1.3.1 Kulturstrategi 

– eksempel Manchester 

Manchester er en av byene som har utarbeidet 

en omfattende handlingsplan for å gjøre byen 

til regionens “kulturelle hovedstad” – og 

samtidig utviklet indikatorer for arbeidet. 

I Edinburgh har byrådet fremmet en rekke 

visjonære målsettinger for utviklingen av byens 

kulturstrategi: 

• Gi Edinburghs innbyggere og besøkende 

muligheten til å delta i og nyte et bredt 

spekter av kulturopplevelser 

• Stimulere til høyest mulige standard for 

kreativitet og kvalitet når det gjelder 

kulturaktiviteter 

4 

) For mer informasjon om Akerselva Innovasjonspark, samt relevante nettadresser, se: www.artemisia.no

8 



Manchesters handlingsplan for å bli regionens “kulturelle hovedstad” 5 ) 

Innsatser 

Nøkkelaktiviteter 

Ressurser og 

muligheter 

Milepæler 

Resultater 

(1) Kulturelle 

partnerskap 

• Rekruttere 

medlemmer 

• Regionalt samarbeid 

• Analysere 

turiststrømmer 

Kunstadministrativt 

forum 

Et nytt rammeverk for 

Englands museer 

Lokalt strategisk 

partnerskap 

Rapport om 

utviklingsprioriteringer 

2002/3 

Kvalitet og mangfold i 

kulturprodukter og 

service 

(2) Merkevarebygging 

• Fremme 

Manchesters status 

og kultur for 

regjering og agenter 

• Benchmark ift. 

andre suksessfulle 

kulturdestinasjoner 

Økonomiske 

utviklingssoner 

’English Heritage’ 

Partnerskaper 

Økonomiske midler for 

investeringer sikret 

2002-06 

Oxford Raod Corridor 

Vibrerende bysentrum 

Integrering av historie, 

design og kulturelle 

aktiviteter 

Trygge og tilgjengelige 

parker og torg 

(3) Kreativ læring 

• Konsolidere 

Capeprosjektet i 

skolene 

• Utvikle en 

kunstlæringsfestival 

• Utvikle bibliotekenes 

rolle 

Kreative partnerskap 

& nasjonale 

forsøksordninger 

Etablere et nærmiljøfornyelsesfond 

25 skolepartnerskaper 

senest 2004 

Manchesters CAPEkontor 

etablert 2002 

5 skoler med 

spesialistkulturstatus 

(sport, kunst, 

entreprenørskap) 

Økt deltakelse 

gjennom større 

involvering 

Sport og kunst som 

strategisk part i 

planen for 

forbedringer av 

skolene 

(4) Kapasitet 

soppbygging 

• Partnerskap med 

den kommersielle 

sektor, idretten m.v. 

• Støtte til etniske 

frivillige grupper 

• Støtte unge og 

nærmiljøers 

involvering i kulturbegivenheter 

Små støtteprogrammer 

Regionale kunstlotteri 

Frivillige sektor 

’Spirit of friendship 

Festival’ 2002 

Forsøk med lokalradio 

2002/3 

Sportsmulighetene 

forbedres over hele 

byen 

Høyere lokal 

deltakelse i 

kulturaktiviteter 

(5) Næringsutvikling 

• Infrastruktur for 

næringsliv rettet mot 

kultursektoren 

• Inkubasjonsinitiativer 

f.eks. støtte i 

forbindelse med 

ansettelser 

• Utvikle fasiliteter for 

film og TV-næring og 

sportsindustrien 

NWDA ’Økonomisk 

vekststrategi’ 

Inkubasjonsstudie 

2002 

Forbedre 

næringslivets 

muligheter og 

økonomisk vekst 

(6) Handel og 

investering 

• Utvikle medieservice 

• Skape database med 

kreative firmaer 

• Koordinere 

Manchesters turiststrategi 

NWDA ’Økonomisk 

vekstsenterstrategi’ 

Økonomisk 

utviklingssone 2002 

Oxford Road Corridor 

Manual for service 

2003/4 

Forbedre den 

regionale økonomi: 

turisme, næring og 

forretningsvirksomheters 

relokalisering 

(7) Arbeid 

• Utvikle ’coaching’ og 

frivillighetsprogram 

mer 

• Samarbeid mellom 

utdanning og næring 

• Forbinde lokale 

jobbinitiativer med 

kultur industrien 

ERDF: Priority 2 

Greater Machester 

Learning and Skills 

Strategy 

Utstilling og events i 

forbindelse med ’2002 

Skills Festival’ 

Commonwealt Games 

Øke oppmerksomheten 

om jobbmuligheter 

Øke antallet av lokale 

kreative næringer 

Manchesters kulturhandlingsplan er mer omfattende enn vist her. Likevel får vi et klart bilde av hvilke innsatsområder 

det bør arbeides med – og også hvordan kreative løsninger kan vokse fram. 

5 

) Dette er kun et utdrag av handlingsplanen. Den finnes i sin helhet på www.manchester.gov.uk/regen/strategy



9 

“Suksesshistorier er i bred forstand knyttet til 

kreative sentre. Disse karakteriseres ved de tre 

T´er: Teknologi, Talent og Toleranse”. 6 ) 

Richard Florida 

“Det er ingen enkel fasit 

eller nøkkel til suksess i 

kultur- og opplevelsesbasert 

by- eller stedsutvikling, men noen faktorer er 

definert som suksesskriterier.” 7 ) 

Charles Landry 

1. 4 Kriterier for å lykkes 

Visjonære enkeltindivider 

Ofte er det lokale visjonære enkeltindivider 

som er i stand til å initiere og drive fram 

prosjekter og prosesser. 

Politisk vilje og lederskap 

Uten politisk vilje og solid lederskap er det 

neppe mulig å etablere en kulturplanlegging 

som det i mange tilfeller vil ta 10-15 år å gjennomføre. 

Lederskapet må være visjonært, åpent 

og kreativt, og må ha evne og vilje til å ta risiko 

for å oppnå resultater. 

God tilgang til bygninger og arealer 

Det må finnes bygninger og arealer som kan 

brukes til kulturformål. Det må også finnes 

boligarealer, økonomisk rimelige og 

arkitektonisk attraktive kontorlokaler, 

kulturelle møtesteder og områder for realisering 

av gode ideer. 

Risikovilje 

I mange tilfeller mangler det politisk vilje til 

langsiktig kulturplanlegging. Landry understreker 

at omstillingen tar tid – lang tid – og at 

det kreves både visjoner, valg og risikovilje for å 

oppnå resultater. 

Ifølge Landry er det svært mange “felter” som i 

prinsippet har potensial for en kulturstrategi. 

Disse omfatter: 

• Kunst, lokalt håndverk, bygningsarv og 

kulturhistorie 

Landskap, topografi og landemerker 

Offentlige roms arkitektur og lyssetting 

Produksjon, service og handel 

• Sport og fritidsaktiviteter, festivaler og 

konserter 

• 

Nye kulturindustrier og kreative næringer. 

Sosialt og kulturelt mangfold 

Kulturplanleggingen må bygge på og styrke 

byens og stedets sosiale og kulturelle mangfold. 

Dynamisk organisasjonskultur gjennom nettverk 

Lokale nettverk mellom politikere, kulturorganisasjoner 

og privatkapital er avgjørende 

for varig suksess. Man må arbeide mot et felles 

mål, og det må utvikles incentiver for å nå disse 

målene. Et nettverk er også mer fleksibelt enn 

kommunens tradisjonelle sektoroppbygging. 

JAN HAUGE 

6 

) Richard Florida “The Creative Class” 

7 

) www.comedia.org.uk

2. METODER FOR KARTLEGGING AV STEDETS 

MULIGHETER 

11 

2.1 SWOT-analyse 

Det finnes ulike metoder for å kartlegge steders 

kvaliteter og muligheter. Den såkalte SWOTanalysen 

kartlegger stedets styrke (Strength), 

svakheter (Weaknesses), muligheter 

(Opportunities) og trusler (Threats). SWOTanalyse 

har blant annet vært brukt ved 

utviklingen av Akerselva Innovasjonspark. 

2.2 Scenarier 

Scenarier er mulige, alternative fremtidsbilder 

eller fortellinger om hvordan stedet kan 

komme til å arte seg. I gode scenarioprosesser 

sorterer man ut framtidsbilder som ikke er 

sannsynlige eller mulige, samtidig som man 

identifiserer drivkrefter og trender som kan 

betraktes som uavvendelige. (Se Osmundsen 

1999: www2.tekblad.no). 

2.3 

Mulige scenarier for steder og byer kan være: 

Utdannings- og forskningsbyen 

Kultur- og fritidsbyen 

Handels- og konsumbyen 

Den kreative næringsbyen 

Den gode by å bo i 

• Byen som reisemål 

Fysiske stedsanalyser 

Fysiske stedsanalyser dreier seg i hovedsak om 

beskrivelser og registreringer av fysiske 

strukturer, gateløp, topografi, karakteristiske 

trekk, estetikk, byggeskikk og bygningshistorie. 

Slike analyser finnes allerede for en rekke norske 

byer og tettsteder. 8 ) Miljøverndepartementet har 

utarbeidet et veiledningshefte i stedsanalyse som 

skal kunne tilpasses ulike situasjoner, og hvor 

formålet er å gi inspirasjon og veiledning. 9 ) Hva 

som anses som gode løsninger i stedsutvikling er 

vanligvis basert på vurderinger fra fagfolk, gjerne 

arkitekter. 10 ) 

2.4 Sosiokulturelle stedsanalyser 

Sosiokulturelle stedsanalyser går blant annet ut 

på å kartlegge sosiale og kulturelle prosesser 

som bidrar til å forme steder og stedsoppfatninger 

– og kan supplere fysiske stedsanalyser. 

Ofte ønsker man å avdekke hvordan 

ulike deler av befolkningen bruker og opplever 

steder, og hvordan oppfatningene påvirkes av 

interesser og synsvinkler (Røe, Eidheim, 

Schmidt 2002). 11 ) 



8 

) Arge,1996: Evaluering av Miljøverndepartementets arbeid med stedsforming 1991-95. Oslo: Civitas. Se også Tennøy 

og Saglie: Stedsanalyser i planlegging. Prosjektrapport 2000:19, Oslo, NIBR. I denne rapporten undersøkes bruken av 

stedsanalyser i planlegging i et utvalg norske kommuner. 

9 

) Se bl.a.: Veileder i stedsanalyse, Miljøverndepartementet, 1993. 

10 

) Se ellers www.ra.no/tettsted/aktuelt/ for flere referanser om stedsanalyser. 

11 

) Tilfanget av sosiokulturelle stedsanalyser fra norske byer og tettsteder er foreløpig begrenset, sammenliknet med 


fysiske stedsanalyser. Av de få studiene som finnes vil vi vise til Røe, Eidheim og Schmidt “Sandvika i støpeskjeen. En 

sosiokulturell studie av stedsutvikling (NIBR-rapport 2002:14)”, og “Stedsutvikling som sosiokulturell prosess. 

Evalueringsrapportering fra arbeidet med sentrumsutvikling i Eidskog (Vestby 2004)”. Notatet ligger elektronisk 

tilgjengelig på NIBRs hjemmeside, under publikasjoner (www.nibr.no).

12 


MULIGHETER 

2.5 Workshops m.m 

Workshops egner seg godt til framskaffe ideer om 

et steds utvikling. Til forskjell fra åpne folkemøter 

arrangeres gjerne workshops for et mer avgrenset 

publikum, som på ulike måter er interessenter i 

byutviklingen. Dette kan f.eks. være utbyggere, 

investorer, næringsliv, lokalpolitiske aktører, 

representanter for organisasjoner, kulturlivet og 

eksperter på temaet. Metoden kan, når den 

fungerer optimalt, gi sentrale byutviklingsaktører 

et viktig erfaringsmateriale. Den har blant annet 

vært benyttet i Bjørvika, Narvik og Odda i 

forbindelse med endringsprosesser som disse står 

overfor. 

2.5.1 Charrette 

Dette er en variant av workshops som blant 

annet har vært benyttet i Oslo i forbindelse 

med utbygging av T-baneområdet på 

Majorstuen og utviklingen i Fjordbyen i Oslo. 

Over flere dager var byplanleggere, utbyggere, 

arkitekter og interesserte lekfolk samlet for å 

komme fram til et anbefalt forslag om områdets 

framtidige utforming. Charrette har et sterkere 

preg av ekspertmetode enn workshops, noe 

som innebærer at ekspertvurderinger kan 

komme til å dominere lekfolks vurderinger. 

AHO 

AHO


MULIGHETER 

13 

VIA NOVA / PBE 

VIA NOVA / PBE

3. PARTNERSKAP I BY- OG 

STEDSUTVIKLINGEN 

15 

Større byutviklingstiltak gjennomføres i 

økende grad i form av spleiselag – eller 

partnerskap – mellom offentlige myndigheter, 

nærings- og kulturliv og det sivile samfunnet, 

ofte representert ved lag og foreninger. Dette 

gjør det mulig å realisere tiltak som ellers ikke 

ville sett dagens lys. I kulturplanlegging er det 

viktig å skape samarbeid mellom aktører som 

ellers kanskje ville sittet på “hver sin tue”, slik 

kultur og næringsliv tradisjonelt har gjort. 

Å styre byutviklingen “ovenfra” er vanskelig i 

komplekse samfunn, og gode løsninger krever 

stadig oftere forpliktende samarbeid mellom 

aktørene. Partnerskapet peker seg her ut som 

en svært velegnet samarbeidsform. 

Et hovedpoeng er at partnerskapsformen 

overskrider det gamle mønsteret med strengt 

skille mellom privat og offentlig sektor. I stedet 

skapes det nye arenaer for samhandling som 

preges av dialog og tillit mellom selvstendige 

parter. 12 ) Samarbeidet antas dessuten å stimulere 

til nytenkning og kreativitet, noe som gir økt 

beredskap for forandring. Med en deling av 

ansvar og risiko, blir det også mulig å ta større løft 

i fellesskap. 

3.1 Eksempler på samarbeid 

Det finnes etter hvert et stort tilfang av 

internasjonale og norske eksempler på kultursatsinger 

som springer ut av samarbeid mellom 

offentlige myndigheter og private aktører. 

I Stavanger er kultur blitt et hovedelement i all 

tenkning om videreutvikling av byen. Det er 

f.eks. utarbeidet egne estetiske kriterier for 

utformingen av byens offentlige rom. For å skape 

en best mulig kulturell infrastruktur, satses det på 

et nært samarbeid mellom kommunen (og 

mellom etatsnivåer i kommunen), private 

institusjoner, kulturmiljøer og andre kommuner 

i regionen. 13 ) 

I Møllebyen i Moss har partnerskap mellom 

kommune, grunneier (Møllefossene Eiendom) 

og lokalt engasjerte ildsjeler resultert i et 

veritabelt løft. Møllebyen er restaurert og 

inneholder nå bibliotek, museum, kino, kafé, 

utdannings- og kunnskapssenter (primært for 

industriell design), reklamebyrå og 

designmiljøer. Eieren av området avsto 

tomtegrunn mot at kommunen bekostet 

brolegging og gatebelysning. En kapitalsterk 

eier med kulturelle visjoner og langsiktige 

perspektiver, koblet med lokalt engasjement, 

synes altså å være et gunstig utgangspunkt for å 

oppnå konkrete resultater. 

Eksempler på “kreative allianser” mellom 

offentlige og private aktører har også resultert i 

prosjekter som TOU Scene i Stavanger, 

Fabrikkene langs elven i Fredrikstad, samt 

Verftet USF i Bergen. 

JIRI HAVRAN 

12 

) Arbo, Peter: Partnerskap – den nye universalløsningen? I Plan nr. 6/2002. Se mer om partnerskap som samarbeidsform i 

STEN NILSEN 

publikasjonen “Kulturbasert by- og stedsutvikling – hvorfor og hvordan?” 

13 

) (Kulturliv 03/2003:54)Kulturliv viser til juryens begrunnelse for å tildele Stavanger kommune prisen som Årets 

kulturkommune 2003.

16 



© STIG TRONVOLD / NN / SAMFOTO 

CAMERA PRESS / JAMES VEYSEY / SCANPIX RENDERING BY SNØHETTA AS 

RENDERING BY SNØHETTA AS RENDERING BY SNØHETTA AS



17 

Det mest omfattende norske eksemplet på 

byutvikling med kultur som sentralt element er 

trolig Bjørvikaprosjektet. “Bjørvika kultur og 

næring” ble etablert for å sikre både kultur- og 

næringinteresser. Hensikten var å utvikle 

kreative allianser mellom og skape modeller 

for fremtidsrettet samarbeid som ville utvikle 

området. 14 ) Man mente imidlertid at det var 

behov for kulturtilbud og aktiviteter i området 

i anleggsperioden fordi: 

• kulturtilbud kan bidra til å starte en positiv 

økonomisk prosess 

• 

kulturaktiviteter kan skape positivt 

omdømme hos ulike brukergrupper. 

Utenfor Norge er partnerskap mellom 

overnasjonale (EU), nasjonale, regionale og 

lokale myndigheter, samt næringsliv og 

lokalbefolkning en modell som har bidratt til å 

realisere kulturprosjekter i byer som 

Birmingham, Glasgow, Barcelona og Dublin. 

© TORE WUTTUDAL / NN / SAMFOTO 

IMPERIAL WAR MUSEUM OF THE NORTH, MANCHESTER 

CAMERA PRESS / JAMES VEYSEY / SCANPIX 

14 

) For en mer detaljert gjennomgang og analyse av Bjørvika Kultur og Næring, henvises til et notat av Anne-Britt Gran og 

Anne Beate Hovind,“Bjørvika Kultur og Næring – et kreativt samarbeid om byutvikling”. 2003.

4. SAMARBEID OG SAMSPILL MELLOM 

KULTUR OG NÆRINGSLIV 

19 

4.1 Hvorfor samarbeide? 

• Kulturlivet kan få nye finansieringskilder og 

allianser som styrker grunnlaget for å 

realisere prosjekter 

• Kulturlivet kan få tilgang til nye arenaer for 

formidling og markedsføring samt til 

profesjonell kompetanse i forvaltning og 

forrentning av kulturens kommersielle verdi 

• Næringslivet kan tilføres kompetanse og 

inspirasjon i produktutviklingen, noe som 

kan gi tilgang til større markeder 

• Bedrifter som tilbyr miljøer med høy 

livskvalitet, hvor et bredt kulturtilbud 

inngår, vil styrkes i konkurransen om 

arbeidskraft 

• Næringslivet kan få tilgang til nye 

finansieringskilder og nye arenaer for 

formidling og markedsføring 

• Kulturlivet kan få tilgang til lokaler hvor nye 

arenaer kan etableres, f. eks. tidligere 

industribygg 

• Kultur kan være en kilde til kreativitet og 

inspirasjon for næringslivet, og kulturlivet 

kan søke inspirasjon i næringslivets 

kompetanse og kunnskaper 

• Næringslivet har mye kreativitet og 

kompetanse som kulturlivet kan utnytte. 

4.3 Hindringer for samarbeid 

Aktørene snakker forskjellig språk 

Aktørene er for kontroversielle 

Aktørene mangler visjoner 

• 

Aktørene vet ikke nok om hverandre 

Aktørene har ikke identifisert felles mål og 

interesse. 

4.4 Verdien av et kreativt omland 

Mye tyder på at steder preget av kulturelle 

aktiviteter tiltrekker bedrifter med krav til høyt 

utdannings- og kompetansenivå, hvor kultur 

oppfattes som en viktig kilde til kreativitet, 

innovasjon og utdanning. Byområder som 

virker tiltrekkende ut fra historiske, kulturelle og 

andre miljømessige faktorer vil ha større 

muligheter til å bli valgt som lokalisering for 

fremtidsrettede virksomheter. Slike områder kan 

utvikle seg til vitale profesjonelle sentra, 

møtesteder for forretningsreisende, arenaer for 

messer, konferanser, utstillinger og andre 

arrangementer. 15 ) 

4.2 Forutsetninger for samarbeid 

Tillit mellom partene 

Aksept for kritikk 

Gjensidig åpenhet 

Tidlige avklaringer 

• 

Ansvarlighet mellom partene 

Felles forståelseshorisont 

Langsiktige rammevilkår 

Kommunen må være med på laget 

Deltakerne må ha noe å vinne på 

samarbeidet. 


© SVEIN GRØNVOLD / NN / SAMFOTO 

STATSBYGG 

15 

) Haukeland, Jan Vidar, 2001. Turisme og byenes kultur, I. Viken, Arvid 2001. Turisme, Tradisjoner og trender. Oslo. 

Gyldendal.

20 



4.5 Økonomisering av kulturen og 

kulturalisering av økonomien 

Ofte er det ingen klare grenser mellom 

kulturliv og næringsliv. Dette gjelder f. eks. når 

det er snakk om kreative næringer og den 

såkalte opplevelsesindustrien. Når disse to 

verdener møtes, kan det skapes en synergi som 

er interessant så vel fra et næringmessig som et 

kulturpolitisk synspunkt. 

I følge Østlandsforskning har kultur som 

næring bl.a. disse karaktertrekkene: 

Høy vekst i forhold til andre næringer 

• Blanding av mange små-foretak og noen 

store 

Geografisk samlokalisering, ofte i urbane strøk 

Miljøvennlig 

• Stedbundne 

Genererer positive eksterne virkninger. 

4.6 Kultur- og opplevelsesindustrien 

4.7 Kultur som egen næring 

Definisjon av 

kulturnæringene: 

de næringene som 

fremstiller produkter 

der de kommunikative 

egenskapene er de 

primære. 

JIRI HAVRAN 

Arkitektur 

Design 

Film/video 

Kunst 

Litteratur 

Scenekunst 

Musikk 

Mote 

Reklame/PRvirksomhet 

Media (inkl. 

informasjonsteknologi) 

Restauranter, kafeer 

og andre 

serveringssteder 

Turisme 

Opplevelsesbasert 

læring/forlystelser/ 

begivenheter 

(inkl. museer, 

fornøyelsesparker, 

festivaler og 

sportsaktiviteter) 

Historiske 

steder/attraksjoner 

Kultur er i seg selv en næring med betydelig 

omsetning. Kulturaktiviteter har økonomiske 

ringvirkninger, og kultur er en viktig innsatsfaktor 

og katalysator med ringvirkninger for 

annen næringsvirksomhet. 

I St.meld.nr. 22 (2004 – 2005) Kultur og næring 

vises det til at kulturnæringenes andel av den 

totale sysselsettingen i Norge er ca. 76.000 

personer (2002) og av BNP ca. 3,5 %. Dette er to 

ganger mer enn jordbruk og skogbruk, tre 

ganger mer enn fiske, fangst og fiskeopprett og 

noe mer enn nærings- og nytelsesmiddelindustrien. 

Kultur- og opplevelsesindustrien 16 ) benyttes 

blant annet i markedsføring i bilindustrien. 

Når Saab lanserer et nytt bilkonsept anvender 

de for eksempel budskapet: “Direkte fra 

opplevelsesindustrien i Trollhättan”. 

“Kartlegging av kulturnæringen i Norge 

– økonomisk betydning, vekst- og utviklingspotensial” 

er en undersøkelse gjennomført på 

oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet 

av Østlandsforskning, hvor man bl.a. 

analyserer kulturnæringens betydning for 

norsk økonomi og sysselsetting. Fra 2003 til 

2004 har antallet kreative næringer økt med 

18,9 % (til 31.732 bedrifter), og i Oslo er drøye 

åtte prosent sysselsatte innenfor dette feltet, 

mot snaue fire prosent i landsgjennomsnitt. 

Bruttoproduktet i kulturnæringene var 33,6 

mrd. kroner i 2001. Dette innebærer en økning 

på ca. 8 mrd. kroner siden 1996. Gruppen 

utøvende kunst har størst vekst i bruttoproduktet 

fra 1,8 mrd. i 1996 til 3,2 mrd. 

kroner i 2001. Pr. januar 2004 var det 31.732 

bedrifter innenfor kulturnæringene. Dette 

utgjør ca. 7,2 % av alle bedriftene i landet. 

Kulturnæringenes andel av BNP er identifisert 

i en rekke land, og i de fleste tilfellene ligger 

vekstraten på ca. 5 % i året. Dette er mer enn i 

tradisjonelle industrier. Kulturnæringene 

regnes derfor for å være en dynamisk sektor 

med et betydelig vekst- og utviklingspotensial. 

16 

) Danmark i kultur- og opplevelsesindustrien – 5 nye skridt på vejen. Regeringen 2003, og Upplevelsesindustrin 2003, 

KK Stiftelsen. Evans, Graeme 2001: Cultural Planning. An Urban Renaissance London: Routledge.



21 

4.8 Eksempler på kulturens 

ringvirkninger 

Kulturaktivitet genererer også økonomiske 

ringvirkninger i form av økte skatteinntekter, 

underleveranser, arbeidsplasser og økt generelt 

konsum. Anslag for ringvirkninger av kultur og 

kreative næringer er imidlertid forbundet med 

usikkerhet. Blant annet er det ikke helt klart 

hvordan feltet skal avgrenses i forhold til andre 

fenomener som bidrar til økonomisk vekst. 

Hvilke kostnader og inntekter som tas med i 

regnskapet har naturligvis stor betydning når 

man skal beregne ringvirkningene. 

Kulturminner og kulturmiljøer kan også danne 

grunnlaget for verdiskapning i næringsliv og 

for utvikling av lokalsamfunn. I St.meld.nr 16 

(2004 – 2005) Leve med kulturminner 

fremmes en politikk som skal bidra til at 

potensialet som ligger i kulturminnene blir tatt 

i bruk på en bedre måte enn i dag. Det vises i 

stortingsmeldingen til eksempler med store og 

lite kjente økonomiske effekter knyttet til 

verdiskapning rundt kulturminner og historisk 

verdifulle miljøer. 

Eksempler fra EU- og EØS-landene viser at 

kulturhistoriske verdifulle miljøer generer 

inntekter til handel og tjenesteyting på 335 

mrd. euro i året og sikrer sysselsetting for mer 

enn åtte millioner personer. 

For hver krone det offentlige investerer i 

vedlikehold og rehabilitering kommer ti kroner 

tilbake til samfunnet. Stortingsmeldingen viser 

at rehabilitering av historiske bygg skaper: 26 % 

flere arbeidsplasser enn motorveibygging, og 

16 % flere arbeidsplasser enn bygging av nye 

boliger; 10 % høyere avkastning enn en 

tilsvarende investering i bygging av motorveier 

og 14 % høyere enn for bygging av nye boliger. 

Dessuten skaper hver jobb knyttet opp mot 

kulturminnesektoren 26,7 tilknyttede 

arbeidsplasser. For bilindustrien er dette 

forholdet 6,3. Sikring og formidling av 

kulturminner er arbeidsintensiv virksomhet 

med stor betydning for lokal sysselsetting. 

Kulturminnebransjen er blant de store 

vekstbransjene i Europa. 17 ) 

THOR BRØDRESKIFT 

JIRI HAVRAN 

JIRI HAVRAN 

17 

) Kulturbyen Bergen 2003 – 2013. Strategisk plandokument, Bergen kommune.

22 



NORSK VASSKRAFT – OG INDUSTRISTADMUSEUM 


“Den Gylne Omvei” i Inderøy kommune 

“Den Gylne Omvei” drives av et andelslag og 

består av 16 virksomheter som bl. a. omfatter 

keramikkverksted, gårdsysteri, overnatting, 

bespisning, severdigheter og kirker hvor det 

satses på lokale, tradisjonsbaserte produkter av 

høy kvalitet. 18 ) 

En viktig mål var å få reisende som kjører E6 

gjennom nabokommunene Verdal og Steinkjer 

til å kjøre av Europaveien og inn i Inderøy 

kommune. Rundt halvparten av virksomhetene 

har hatt en økning i antall besøkende/ 

kunder siden de kom med i satsingen. 

Sammenhengen synes åpenbar. 

Stiklestad nasjonale kultursenter (SNK) 

SNK organiserer driften av kulturhuset, Spelet 

om Heilag Olav og Stiklestad museum. SNK 

har fram til nå hatt begrensete ringvirkninger, 

men er med sine 35 årsverk en betydelig 

arbeidsgiver i kommunen. 

Det finnes flere norske eksempler på hvordan 

begivenheter, bygninger og kulturverdier er 

godt selvdrevne virksomheter, samtidig som de 

skaper betydelige ringvirkninger til andre 

næringer. I tillegg bidrar de til et sterkt og 

entusiastisk lokalt engasjement 

Internasjonale eksempler 

Selv om det er vanskelig å avgrense og definere 

kultur- og opplevelsesøkonomien, tyder 

statistikken på at dette feltet omfatter en stadig 

større andel av økonomien. Definisjoner og 

kategorisering av kreative næringer varierer 

mellom ulike land, og de kan derfor ikke uten 

videre sammenliknes. 

Fiskeværet Kalvåg 

I fiskeværet Kalvåg i Bremanger kommune i 

Sogn og Fjordane er ny bruk av sjøhus et 

satsingsområde innen reiselivet. Dette har gitt 

økonomisk grunnlag for istandsetting, vern og 

videreutvikling av bygningsmiljøet og tettstedet. 

For å sikre bevaringen av stedets 

kvaliteter og miljøverdier fikk man i 1995 

utarbeidet I en estetisk plan. Se 

www.tettsteder.no 

© HELGE SUNDE / SAMFOTO 

BÅRD LØKEN / NN / SAMFOTO 

© BÅRD LØKEN / NN / SAMFOTO 

18 

) Kulturarv og næringsutvikling – Møllebyen i Moss og Levanger – Inderøy – Verdal. ECON Analyse: Rapport 2003-121.



23 

I Danmark skapte kultur- og opplevelsesøkonomien 

i 2001 en verditilvekst på 62 

milliarder kroner, ca. 5,3 % av det samlete BNP. 

I Storbritannia utgjør området nesten åtte 

prosent av BNP. Fra 1997 til 2000 har området 

vokst med gjennomsnittlig 10 % i året, mot 2,8 

% i året for økonomien generelt. 

I Sverige arbeider ca. 400.000 mennesker eller 

ca. 10 % av arbeidsstyrken i kultur- og 

opplevelsesindustrien som samlet står for ni 

prosent av BNP. 

I USA er kultur og underholdning landets 

største eksportsektor, og utgjør 7,8 % av BNP. 

I New Zealand vokser de kreative industriene 

hurtigere enn resten av økonomien og står for 

3,1 % av BNP og ca. 3,6 % av sysselsettingen. 

RICK FOWLER / REUTERS / SCANPIX 

MATTIAS NÄÄS / SCANPIX

5. ULIKE SITUASJONER FOR 

KULTURPLANLEGGING 

25 

Kulturplanlegging kan i hovedsak knyttes til to 

situasjoner: til by-, steds-, og landskapsutvikling 

på overordnet nivå – og til mer 

avgrensete områder av byer og steder, som 

f.eks. sentrumsutvikling. 

5.1 By- og stedsutvikling 

By- og stedsutvikling forutsetter omfattende og 

integrerte strategier og arbeidsformer. 

Hensikten er å utvikle fysiske omgivelser, miljø 

og næringsgrunnlag i byen eller stedet som 

helhet. I byer som Glasgow, Montpellier, 

Dublin, Barcelona og Bilbao har kulturplanlegging 

vært en grunnleggende forutsetning 

for tenkning og utvikling. Målet har 

vært imageombygging, etablering av nye 

arbeidsplasser og å gjøre byene mer attraktive 

for befolkningen, samt for turister og andre 

tilreisende. 

Glasgow slet med arbeidsledighet og preg av å 

være utrygg å ferdes i. Byen var heller ikke 

ansett som like pen som Edinburgh, men er 

blitt kåret til “Storbritannias kuleste by”. Fokus 

på kulturplanlegging og annen kunnskapsbasert 

virksomhet har preget Montpellier siden 

slutten av 1970-tallet, og den interurbane 

konkurransen har vært en viktig drivkraft i 

byens satsing. 

Stedsutvikling, med vekt på fysisk opprusting, 

har også vært et satsingsområde i norske byer 

og tettsteder, om enn i mindre målestokk enn i 

de internasjonale eksemplene. 

Miljøverndepartementet har gjennom 

programmet “Miljøvennlige og attraktive 

tettsteder” fullført pilotprosjekter i 16 

kommuner og fire fylker. 19 ) 

5.1.1 Revitalisering av sentrumsområder i 

Norge 

Dette er aktuelt for flere norske steder hvor 

sentrumsområder er blitt svekket i 

konkurransen med nye sentra i periferien. Ett 

eksempel er Østfold fylkeskommune som 

gjennom sin strategi “Byoffensiv Østfold” har 

ønsket å forbedre Østfoldsbyenes profil og 

identitet. Dette har medført opprusting av de 

fysiske omgivelsene og ulike former for 

kulturtiltak. 20 ) 

I Fredrikstad har man gjennom prosjektet 

“Vitalisering av bykjernen” ønsket å få 

menneskene tilbake til sentrum. Prosjektet har 

fungert som brobygger mellom offentlige 

planmyndigheter og byens næringsdrivende. 

Det ble utviklet en felles forståelse for at 

byliv/bykultur og estetisk opprustning skulle 

være satsingsområder. 

I Sarpsborg ble rapporten “Levende bysentrum 

– strategier mot 2016” vedtatt i bystyret som 

retningsgivende dokument. Grunnlagsmateriale 

har blant annet vært Riksantikvarens 

hefte “Alle tiders kulturminner” som beskriver 

arkitekturhistorien i Sarpsborg. Man ønsket 

også å løfte fram de mange kulturtiltakene 

samt middelalderbyen Sarpsborg. 

I følge sentrumsplanen for Moss, “Moss Byrom 

og plasser”, skal kunst være et sentralt element i 

byrommene. Endringsprosesser kan også være 

utslag av mange enkeltindividers valg, som når 

bestemte byområder blir gjenstand for “sosial 

oppgradering”. Dette er prosesser som det 

offentlige kan velge å støtte opp under 

gjennom kulturoppfølgingsprogrammer. 

REUTERS / VINCENT WEST / SCANPIX 

STATSBYGG 

STATSBYGG 

JIRI HAVRAN 

19 

)Se nettstedet www.tettsteder.no for nærmere detaljer om programmet og flere eksempler på stedsutviklingsprosjekter. 

20 

)Programmet omfatter bykommunene i Østfold (Halden, Sarpsborg, Moss, Fredrikstad, Askim og Mysen) og er 

gjennomført av Telemarksforskning i samarbeid med Møreforskning. Arbeidet ble avsluttet i 2002. Se mer informasjon 

om dette og andre programmer fra Telemarksforskning: www.tmforskbo.no.

6. LOKAL FORANKRING, INVOLVERING OG 

“EIERSKAP” 

27 

I utviklingen av byer og steder er kollektive 

beslutninger svært viktig. Jo tidligere kulturambisjonene 

forankres og konkretiseres, desto 

bedre. Når alle parter har avklart sine ståsteder 

og interesser vil mulighetene til å lykkes bli 

større. 

Dersom befolkningen skal føle “eierskap” i 

forhold til prosjektene, må også deres visjoner 

og ideer tas hensyn til. 

6.1 Folkemøter og campingvogn 

Befolkningen kan involveres i kulturplanlegging 

på mange måter. Folkemøter, gjerne i 

nye og overraskende former og omgivelser, er 

ofte en velegnet form, mens byvandringer kan 

bidra til å levendegjøre stedets og innbyggernes 

historie. 

Folkemøter har vært benyttet i byene Odda og 

Narvik. Her har man diskutert hvordan 

Smelteverkstomta og området “Trekanten” på 

LKABs område kan utnyttes. På slike møter får 

man gjerne fram spennvidden i folks 

oppfatning av kultur. 

I Narvik benyttet man også av det vi kan kalle 

“campingvognmodellen”. Det kommunalt eide 

selskapet Narvikgården engasjerte to arkitektstudenter 

til å foreslå framtidig bruk av det 

aktuelle området. Én gang i uka befant 

studentene seg i en campingvogn på torget og 

inviterte til meningsutveksling om hvordan 

trekantområdet kunne utvikles. En enkel og 

uformell måte å få befolkningen i tale på. 

Studentene hadde også en fast spalte i avisa 

Fremover, om byutvikling i Narvik generelt, og 

Trekanttomten spesielt. 21 ) 

6.2 Lokal Agenda 21 

En annen medvirkningsmodell er Lokal 

Agenda 21, hvor man ønsker å ansvarliggjøre 

selve lokalsamfunnet. Her mobiliseres 

individer, familier, lokale organisasjoner, 

arbeids- og næringsliv i utarbeidingen av 

lokale handlingsplaner for en bærekraftig 

utvikling. 22 ) 

Både når det gjelder Narvik, Odda og andre 

steder er den lokale konteksten, det unike og 

det egenartete svært viktig. En realistisk 

vurdering av hva som er mulig å få til i denne 

byen eller på dette stedet må naturligvis også 

foretas. 

HÅKON MATRE AASARØD / ERLEND BLAKSTAD HAFFNER 

21 

) Se vedlegg for mer detaljer om casene Narvik og Odda. Se www.fantasticnorway.no om campingvognmodellen 

22 

) Nenseth,Vibeke, Inger Lise Saglie og Odd Arnesen; Lokal bærekraft. Arbeidet med Lokal Agenda 21 i norske 

kommuner, NIBR-rapport 2004;18; Norsk institutt for by- og regionforskning. 

HÅKON MATRE AASARØD / ERLEND BLAKSTAD HAFFNER 

HÅKON MATRE AASARØD / ERLEND BLAKSTAD HAFFNER

7. KULTUROPPFØLGINGSPROGRAM FOR 

BEDRE STYRING 

29 

Et kulturoppfølgingsprogram (KOP) kan være 

et politisk styringsredskap og et samarbeidsverktøy 

for partene som er involvert i kulturplanleggingen. 

Her konkretiseres planer, 

visjoner, mål og plikter i avtaleform. Hensikten 

er å forplikte de medvirkende, slik at 

ambisjonene kan omsettes i praksis. 23 ) 

I forbindelse med Bjørvikautbyggingen fikk 

Statsbygg i samarbeid med planaktørene 

utviklet et konsept og en metode for å håndtere 

de kulturelle elementene i utviklingen av en ny 

bydel. Man ønsket også å se på hvordan man 

kunne bruke kulturdimensjonen til profilering 

og merkevarebygging. KOP i Bjørvika er 

banebrytende ved at det for første gang i Norge 

ble etablert et forpliktende samarbeid mellom 

kulturfeltet og næringslivet, og ved at KOP ble 

vedtatt som retningsgivende til reguleringsplanen. 

(www.statsbygg.no/prosjekter/bjorvika) 

Uansett situasjon, er ideer og visjoner viktig i 

kartleggingen av muligheter, ressurser og 

kreativt potensial. Åpen og grundig debatt før 

politiske vedtak tar naturligvis tid, men kan 

samtidig føre til at aktørene følere et større 

eierskap til planen og prosjektet. Å bruke litt 

ekstra tid kan derfor være en klok investering. 

Folkemøter og debatter etter at planen er 

politisk vedtatt kan være både utmattende og 

ufruktbart. Valg av metode og tidspunkt for et 

kulturoppfølgningsprogram er derfor svært 

viktig for en forankret gjennomføring. 

KOP-Bjørvika kommer i tillegg til en designhåndbok 

og et miljøoppfølgingsprogram. KOP 

gir anbefalinger og retningslinjer for hvordan 

kultur skal integreres i videre planlegging og 

utbygging, og hvilke prosedyrer som skal 

følges. KOP skal også være et hjelpemiddel og 

en inspirasjonskilde for alle planleggings- og 

byggeoppgaver i Bjørvika. Erfaringene herfra 

kan bidra til å etablere KOP som generell 

metode i kulturplanleggingen. Her har fylker 

og kommuner et verktøy som gjør det 

mulig å drive fram en 

forpliktende kulturplanleggingsprosess 

. 24 ) 

BÅRD LØKEN / NN / SAMFOTO 

23 

) Se nærmere i kapittel 8 om hvordan lovverket kan brukes i kulturplanlegging og kulturoppfølgingsprogram 

24 

) Anne-Britt Gran og Anne Beate Hovind, notat om Bjørvika Kultur og Næring – et kreativt samarbeid om byutvikling.

30 


BEDRE STYRING 

PBE 

PBE 

7.1 Grunnleggende krav til en 

KOP-prosess 

Erfaringene fra kulturplanlegging generelt 

viser at det må utvikles en felles forståelse av 

prosjektets mål, midler – og krav som skal 

oppfylles. Følgende punkter er viktige: 

• Åpenhet. Arbeidsform må være preget av 

• 

åpenhet og vilje til å lytte og eksperimentere 

Tverrfaglighet. Er nødvendig for å favne 

bredden i problemstillingen. Fagfolk innen 

arkitektur og design, planleggingsfag, 

samfunns- og humanistiske fag vil være 

sentrale bidragsytere 

• Kontinuitet. Kulturoppfølging må foregå 

gjennom hele planog prosjekteringsperioden 

og videreføres i driftsfasen 

• Lokale kulturressurser og 

-utrykk må identifiseres og aktiviseres i 

prosessen. 

7.2 Forløpet i en typisk KOP-prosess 

Første fase: Visjoner 

Her kan det enten fremlegges en visjon eller 

plan for et område eller man kan legge opp til 

en prosess for visjonsbygging. Sentrale 

spørsmål er: 

Hva er vår visjon? 

• 

• 

Hvorfor er denne visjonen god for vår by? 

Hva er målene? Hvorfor nettopp disse? 

Hvilke resultater vil vi oppnå? 

Hvilke kulturelle aktiviteter gjør byen 

attraktiv for investeringer, turister og for 

befolkningen? Hva har vi? Hva kan vi skape? 

Hvilke målgrupper har vi? 

• 

Hva trengs for å lykkes, og hva er 

utfordringene? 

AMUND JOHNE 

GEHL ARCHITECTS 

PBE 

PBE


BEDRE STYRING 

31 

Andre fase: Ressurskartlegging 

Denne fasen er viktig for å få innblikk i hvilke 

kulturelle, næringsmessige, økonomiske og 

andre ressurser som finnes og hvilke som må 

utvikles. Kartlegge hva vi har av: 

Tredje Kulturarenaer, kulturaktiviteter, kunstnere 

Investeringsvillighet, offentlig og privat 

• Kreative næringer/kulturbasert næringsliv, 

Lokal deltakelse i kulturaktiviteter 

Befolkningsgrunnlag og sammensetning 

• Regionalt omland/nedslagsfelt for 

kulturtilbud 

• Institusjonell kapasitet for oppgaven. 

innovative miljøer, utdanningsinstitusjoner 

fase: Dialog, kritikk og nytenkning 

I denne fasen møter visjonen “folket” gjennom 

folkemøter, workshops, mediedebatter o.a. Her 

skapes grunnlaget for oppslutning og felles 

ansvar. Sentrale punkter er: 

• Definering av generelle og spesifikke faktorer 

for suksess 

Bestemmelse av tidshorisont og milepæler 

• 

Utarbeidelse av detaljert og forpliktende 

handlingsplan. 

Fjerde fase: Kulturoppfølgingsprogram 

De tre første fasene danner grunnlaget for et 

program hvor ansvar og plikter fordeles 

mellom aktørene. Her må man blant annet 

fokusere på følgende: 

• Definering av områder der politikere og 

administrasjon har ansvar og plikter 

• Definering av tilsvarende områder for 

investorer, næringsliv og kulturfeltet 

• 

Etablering av samarbeidsforum som ivaretar 

kulturaktiviteter og næringspolitiske 

spørsmål i kulturplanleggingen. 

PBE 

AMUND JOHNE

8. MED LOVEN PÅ LAGET 

33 

8.1 Plan- og bygningsloven 

Kulturplanlegging og kulturoppfølgingsprogram 

kan styrkes ved å bli koblet opp mot 

redskaper og juridiske virkemidler i planog 

bygningsloven (PBL). Denne styrkingen kan 

skje på ulike måter: 

Planprosessene får tydelig politisk forankring 

• 

Kultur kan synliggjøres som eget felt. Nytten 

av felles mobilisering og ressursbruk tydeliggjøres 

for aktørene 

• Planprosessene kan bli gjenstand for 

samordning og koordinering mellom ulike 

offentlige sektorer og forvaltningsnivåer 

– f.eks. ved budsjettering og planlegging 

innenfor kultursektor, kulturminnevern og 

fysisk utbygging 

• Vedtatte planer gir mulighet for å gjøre 

gjennomføring politisk bindende. Dette er 

særlig aktuelt ved utforming og bruk av nye 

bygninger og tekniske anlegg samt ved vern 

av kulturminner 

• Vedtatte planer kan gi mulighet for privatrettslige 

avtaler og partnerskap mellom 

offentlige og private aktører. 

En suksessfaktor i kulturplanlegging vil ofte 

være evne til mobilisering av lokale ressurser 

på tvers av offentlige sektorer og offentlige og 

private interesser. Private interesser inkluderer 

både næringsliv, frivillige organisasjoner og 

befolkningen generelt. Kulturplanlegging vil i 

større eller mindre grad være avhengig av en 

felles oppfatning blant aktørene om hva man 

ønsker å oppnå og at man står samlet om 

målene. De ikke-bindende planformene kan 

derfor være gode redskaper for kulturplanleggingen 

der ulike aktører skal mobiliseres. 

De juridiske virkemidlene i lovverket kan bidra 

til å sikre at enkelte elementer blir gjennomført 

i praksis. Dette gjelder særlig arealbruk, fysisk 

form og vern av kulturminner. 

Utbyggingsprosjekter blir gjenstand for formell 

saksbehandling som gjerne ender opp med 

juridisk bindende planer og bestemmelser – og 

tillatelser til utbygging. Noen av elementene i et 

kulturoppfølgingsprogram kan med hell knyttes 

til slike juridisk bindende plandokumenter. 

STATSBYGG 

8.1.1 Bindende og ikke-bindende planformer 

Planlovgivningen er bygget opp med samme 

hierarkiske struktur og med samme intensjoner 

om samordnet og integrert planlegging 

som kulturplanlegging innebærer. 

Sektorsamordning er en grunnleggende idé i 

PBL. Forslaget til ny lov understreker behovet 

for en felles arena der innsats på flere felt eller 

sektorer kan ses i sammenheng (NOU 2003: 

14). Noen planformer i PBL er rådgivende og er 

et uttrykk for politisk vilje og prioritering av 

offentlig ressursbruk – uten at planene er 

juridisk bindende for private aktører. Dette 

gjelder kommuneplanens alminnelige del og 

ulike tematiske delplaner. Kommuneplanens 

arealdel og mer detaljerte arealplanformer, som 

reguleringsplan og bebyggelsesplan, er 

imidlertid bindende planformer også for 

private parter. 

PBE GEHL ARCHITECTS

34 


8.2 Samspillet med kulturminneloven 

Kulturminner kan være enkeltobjekter, 

bygninger eller større områder, såkalte 

kulturmiljøer. Både kulturminneloven og planog 

bygningsloven kan være juridiske redskaper 

for å ivareta kulturminner. Det er derfor grunn 

til å se på samspillet mellom de to lovverkene. 

Kulturminneloven er den sterkeste loven idet 

den gir mulighet for å legge de strengeste 

restriksjonene på vern og bruk av fysiske 

kulturminner. Plan- og bygningsloven har 

imidlertid et bredere nedslagfelt ved at de aller 

fleste endringer av bygninger og anlegg krever 

tillatelse etter denne loven. 

Vedtak i medhold av kulturminneloven 

omtales ofte som det “smale vernet”, mens bruk 

av planog bygningsloven betegnes ofte som 

det “brede vernet”. Kommunene er her 

gjennom sin vedtaksmyndighet gitt anledning 

til å sikre kulturminner og kulturmiljøer av 

nasjonal så vel som av regional og lokal verdi 

(Riksantikvarens rapporter nr. 29. 2001: 7). 

Et eksempel er Tyssedal kraftverk i Odda 

kommune, som ble fredet i 2002. Dette 

nasjonalt viktige tekniske kulturminnet danner 

en grunnstamme i Oddas satsning på tekniske 

kulturminner. 

Det vises til St. meld. nr. 16 (2004-2005) Leve 

med kulturminner hvor dette tema er viet stor 

oppmerksomhet. 

8.3 Kulturplanlegging i ulike 

plansituasjoner 

For kulturplanlegging som en del av en bredere 

stedsutviklingsprosesser vil den alminnelige 

kommuneplanleggingen være en naturlig 

arena. “Kommunene skal utføre en løpende 

kommuneplanlegging med sikte på å 

samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, 

estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine 

områder” (Jfr. PBL § 20-1). 

Det er altså en forutsetning i planog 

bygningsloven at den kulturelle utviklingen 

skal inngå som en del av kommuneplanleggingen. 

I kulturplanlegging er det derfor 

snakk om å ta i bruk de muligheter som 

allerede finnes i plansystemet. 

Kommuneplanen skal utformes som en 

langsiktig og en kortsiktig del. For 

kulturplanlegging vil den langsiktige delen 

være egnet til ulike former for visjons- og 

idéutvikling, mens kulturoppfølgingsprogrammet 

kan kobles til kommunens 

handlings- og økonomiplan. 

Kommuneplan 

Illustrasjonen viser hvordan kulturplanlegging kan 

inngå som en del av de ordinære offentlige planformene. 

Økonomiplan 

(Kommuneloven) 

eller 

handlingsplan 

etter PBL 

Arealplan 

(kommunedelplan, 

reg.plan) 

Avtaler 

om 

gjennomføring 

med 

private 

parter 

Tematiske 

kommunedelplaner


35 

8.3.1 By-eksempler 

I Odda har nedleggelse av industri bidratt til at 

byen har ledige, sentrumsnære arealer og 

bygninger. Det har derfor vært viktig å ta 

stilling til hvordan stedet skal utvikle seg 

videre. Kommunen utarbeidet en nokså 

omfattende kommunedelplan for kultur med 

tittelen “Kultur som hjørnestein” (se nærmere 

detaljer om kommunedelplanens innhold i 

vedlegget). 

I Moss er design og kunst et bærende element i 

kommuneplanen. Arealplanarbeidet er en 

integrert del av satsingen, og det pekes blant 

annet på behovet for estetisk opprustning av 

Moss sentrum. Private investorer og eiendomsutviklere 

har bidratt aktivt til å tiltrekke 

aktører og interessenter. Kommunal 

planlegging har dessuten gitt mulighet for å 

koble sammen planleggingen innen ulike 

sektorer, f.eks. utdanning og oppvekst, teknisk 

sektor og kultursektor. 

8.3.2 Områdeplanlegging 

Områdeplanlegging er en mer konkret og 

spesifikk prosess for et avgrenset område. Ofte 

vil det være snakk om en kombinert fysisk og 

kulturell utvikling. Et kulturoppfølgingsprogram 

beskriver intensjonene og fordeler 

ulike oppgaver til de enkelte aktørene. På 

figuren nedenfor ser vi eksempler på hvordan 

ulike virkemidler kan kobles. 

8.3.3 Økonomi og gjennomføring 

Den økonomiske siden av aktiviteter og tiltak 

må kobles til budsjetteringsprosessene i 

kommunen; økonomiplan etter kommuneloven 

eller handlingsplan etter planog 

bygningsloven. Dermed kan det offentlige 

bidraget til utviklingen sikres. Det private 

bidraget, enten i form av utbygging eller drift, 

må eventuelt sikres gjennom privatrettslige 

avtaler mellom kommunen og de private 

partene. 

For å sikre at kulturaktiviteter med svakt 

økonomisk grunnlag kan etablere seg, kan det 

være aktuelt å sette husleien lavt. Dette kan 

man imidlertid ikke regulere etter planog 

bygningsloven. I slike tilfeller kan det være 

aktuelt å inngå langsiktige, private avtaler. 

Tiltak knyttet til fysisk utforming av bygninger 

og uterom kan styres gjennom planredskapene 

kommunedelplan og regulerings-/bebyggelsesplan. 

Det juridiske redskapet er godt utviklet i 

forhold til fysisk utforming og bruk av bygninger 

og arealer. Regulerings-/bebyggelsesplan gir 

anledning til å gå lengst i juridisk binding. 

Bebyggelsesplanen har de samme juridiske 

muligheter som reguleringsplanen. 

Reguleringsplanen kan f.eks. inneholde 

bestemmelser som skal følges opp i bebyggelsesplanen. 

Det er også muligheter for å gi 

bestemmelser i reguleringsplan/bebyggelsesplan 

om forhold som skal vurderes ved søknad 

om byggetillatelse for det aktuelle prosjektet. 

Kulturoppfølgingsprogram 

Kommunedelplan 

arealplan 

Økonomiplan 

handlingsplan 

Estetiske 

retningslinjer 

Avtale og gjennomføring 

drifftsselskap osv.

36 


GEHL ARCHITECTS 

ELLEN HAUG 

8.3.4 Estetikk og design 

I en reguleringsplan kan man fastsette nokså 

detaljerte krav til utforming av bygninger. 

Kommunedelplanen gir også betydelige 

muligheter her. Estetikk og design er en 

tradisjonell “oppgave” for planog 

bygningslovsvirkemidlet. Ved å koble dette til 

et kulturoppfølgingsprogram kan man sikre et 

områdes attraktivitet og særegne kvaliteter. En 

mer detaljert beskrivelse av hvordan PBL kan 

brukes, finnes i veilederen “Estetikk i planog 

byggesaker”, utgitt av Kommunal- og 

arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet 

(1997). 

En KOP kan med fordel koples til en 

designhåndbok. Dette vil kunne være et nyttig 

supplement til de ytre rammene som kan settes 

gjennom estetiske bestemmelser i 

reguleringsplanen. En designhåndbok vil 

kunne klargjøre kvalitetsmessige og 

arkitektfaglige forhold, mens juridiske 

bestemmelser legger grunnlaget for 

håndhevelse av vedtak. 

8.3.5 Tiltak for innhold og aktiviteter i 

bygninger 

Lokaler for kulturaktiviteter vil ofte stå sentralt 

i et kulturoppfølgingsprogram. Det kan være 

ønske om spesiell lokalisering av kulturaktiviteter, 

men også ønske om spesielle former 

for aktiviteter. 

I noen tilfeller, bl.a. i Bjørvika, har man vært 

opptatt av at slike aktiviteter skal lokaliseres 

innenfor til såkalte “kulturintensive soner”. I 

plansammenheng kan dette til en viss grad 

sikres i en kommunedelplan, men 

reguleringsplan og bebyggelsesplan gir enda 

bedre muligheter. Arealplanene gir mulighet 

for nøyaktig å anvise hvor aktiviteter skal finne 

sted. 

Det er også mulig å gi nærmere kriterier for 

lokalisering av ulike utbygginger og arealbruk 

innenfor området. 

I reguleringsplanen er formålene mange, og 

det er mulighet for å gi egne bestemmelser for 

å oppfylle formålet. Man kan altså regulere 

nokså detaljert til spesifikke kulturformål. Ved 

bruken av “allmennyttig formål”, evt. “offentlig 

allmennyttig formål”, kan formålet underdeles 

til f.eks. bibliotek, galleri, museum, 

forsamlingssal, konferanse osv. I tillegg vil 

reguleringsbestemmelser sikre hensikten og 

formålet med reguleringen. 

ILL.: SJUR MOE FOR STATSBYGG


37 

8.3.6 Tiltak for sikring av historiefortelling og 

bevaring av kulturminner 

Bevaring av kulturminner kan sikres ved 

fredning etter kulturminneloven. Dette er 

kulturminnemyndighetenes lovverk, og 

regional kulturminneforvaltning bør derfor 

være en aktiv deltaker. Mange steder er det stor 

interesse for lokalhistorie. 

Organisasjoner og enkeltpersoner som kan 

formidle denne historien, og bidra til å 

videreutvikle stedets identitet, bør også trekkes 

aktivt med. 

Kommunen kan sikre objekter og områder 

som er viktige i et lokalt, regionalt og nasjonalt 

perspektiv gjennom planog bygningsloven. I 

kommuneplanens arealdel kan det settes av 

områder som skal båndlegges til vern av 

kulturminner etter kulturminneloven. Slik 

båndlegging gjelder for fire år, og et eventuelt 

vernevedtak må da ha blitt gjennomført. 

JIRI HAVRAN 

Reguleringsplanen gir større muligheter 

gjennom regulering til spesialområdet 

bevaring. Det er mulig å gi detaljerte 

bestemmelser om vern av f.eks. bygninger, 

mens vern av interiører ikke er mulig etter 

planog bygningsloven. I slike tilfelle må 

vernet knyttes til kulturminneloven. 

JARO HOLLAN 

JARO HOLLAN

9. VEDLEGG: CASEBESKRIVELSER 

NARVIK OG ODDA 

39 

9.1 Narvik – Trekanten 

9.1.1. Planhistorien 

Idékonkurranse – Narvik kommune. 1992 

LKAB la på slutten av 1980-årene ned de store 

malmdyngene med transportanlegg midt i 

Narvik sentrum (DEMAG), slik at området 

(1400 dekar) kunne frigis til andre formål. 

Byanalyse og kommunedelplan – Narvik 

kommune. 1995-97 

Byanalysen berørte spesielt arealreservene i 

Trekanten. Kommunedelplanen anbefalte at 

Trekanten hovedsakelig skulle brukes til 

nærings- og industriformål. 

Havneplan for Narvik – Narvik Havnevesen. 1997 

Her het det at Narvik havn skal utvikles til 

terminalhavn for kontinental transportvirksomhet, 

noe som gir klare føringer for 

arealdisponeringen i den havnerelaterte delen 

av Trekanten. 

Regulering – NSB Eiendom BA. 1998-99 

Daværende grunneier, NSB Eiendom BA, 

utarbeidet reguleringsplanen som siden har 

vært det juridisk gyldige plandokumentet for 

Trekanten. 

Formingsveileder – Narvik kommune. 1999 

I samarbeid mellom grunneier og kommune 

ble det utarbeidet en veileder for forming av 

ulike utbyggingselementer i Trekanten. 

Kommunestyret vedtok at veilederen skal være 

retningsgivende for utforming av området. 

Idékonsept Nye Narvik Havn og Trekantområdet 

– Narvik Havnevesen. 2001 

Inneholder blant annet en vurdering av 

hvordan arealbruken i Trekanten best kan 

knyttes opp mot et funksjonelt havneanlegg. 

Intensjonsavtale mellom LKAB og Narvik 

kommune for hvordan Trekanten skal utvikles. 

2003 

Reguleringsplan for Trekanten. 2003. 25 ) 

Planforslaget følger i hovedsak intensjonene i 

kommunedelplanen fra 1997. I tråd med dette 

er det ønske om å ha noen publikumsrettete, 

“lettere” typer virksomhet i området og ikke 

styrke de industrielle aktivitetene ytterligere. 

Med “lettere” mener man forretninger, 

kontorer, boliger og ulike allmennyttige 

virksomheter. 

Folkemøte og workshop. 2004. 

Planene for Trekanten og ideer for områdets 

fremtidige bruk og utnyttelse ble presentert og 

diskutert på et folkemøte hvor også fagfolk 

utenfra deltok – samt i en workshop i januar 

2004. Folkemøtet fant sted i “Steinhuset” inne 

på LKAB-området som vanligvis er stengt for 

allmennheten. Dette bidro trolig til at så mange 

møtte fram. 

Workshopen hadde bl.a. følgende temaer: 

Hvorfor bo i Narvik i 2004 og 2020? 

Underproblemstillinger var: Hvilke kvaliteter 

har Narvik som bosted, handelssted, fritidssted, 

som et sted for urbane mennesker? Hva bør 

Narvik ha av kvaliteter i 2020? Hvorfor flytte til 

Narvik? Hva bør det satses på i Trekanten, og 

hvorfor? Hva kan gjøre Trekanten til en suksess? 

Hvem kan Trekanten bli attraktiv for? Hva 

kreves av kommunen, kultur og næringslivet 

og byens borgere for å få til dette? 

Det har også vært aktiv debatt i lokalpressen 

om utviklingen av Trekanten. 


25 

) Trekanten har flere private og statlige eiendomsbesittere og består av mye historisk betydningsfull industriell 

arkitektur. 

NARVIKGÅRDEN AS

40 


NARVIK OG ODD 

NARVIKGÅRDEN AS 

OFOTBANEN NARVIKGÅRDEN AS 

9.1.2 Kulturplanleggingsprosessen 

Denne baserer seg på kommunedelplan for 

Narvikhalvøya, reguleringsplan for Trekanten, 

tidligere planog strategidokumenter og 

temaplan for turisme, samt på folkemøte og 

workshop om Trekantens framtid. 

9.1.3 Overordnet strategi for Trekanten 

• Blanding av bolig, næring, rekreasjon og 

kulturliv 

Åpning mot havna 

Styrking av samarbeid kultur – næringsliv 

• Særlig vekt på kulturaktiviteter rettet mot 

ungdommen 

• Etablering av attraktive offentlige rom. 

Trekanten som kulturelt møtested 

• Skillet mellom industriaktiviteter og boliger 

m.m. skal gå ved den gamle malmkaia. 

Kulturambisjonene for Trekanten tenkes 

realisert gjennom å utarbeide et 

kulturoppfølgingsprogram som innebærer 

samarbeid mellom eiere, kommunen og 

andre sentrale aktører i Trekanten. 

9.2 Odda 

9.2.1. Situasjonsbeskrivelse 2005 

Odda Smelteverk legger beslag på ca.160 mål, 

nesten halvparten av Odda sentrum. 

Smelteverket gikk konkurs i mars 2003 etter 

nesten 100 års drift. Det er lagt ned bygge- og 

deleforbud frem til desember 2006. 

Reguleringsplan for Odda Smelteverk, som 

også omfatter hele Odda sentrum skal legges 

fram til politisk behandling i juni 2005. Deler 

av området er innløst av Odda kommune, hele 

kaiområdet og noen av byggene rett innenfor 

porten. Resten av området er abandonert av 

konkursboet. Det har vært gjennomført miljøog 

forurensingsanalyser. Eiendommens verdi 

er vanskelig å anslå før alle resultatene av 

miljøproblematikken er framlagt. Ingen store 

investorer som har meldt sin interesse, og 

sannsynligheten for at Odda kommune 

kommer til å overta hele området er stor. 

Odda Smelteverk har vært og er viktig for 

Oddas befolkning. Diskusjonen om hva 

området skal brukes til har vært intens, og 

engasjementet er stort. 

Midlertidig fredning av enkelte elementer og 

strukturer på området har vært og er 

gjenstand for diskusjon lokalt. Problematikk 

knyttet til vern og gjenbruk blir en stor 

utfordring for kommunen framover. 

9.2.2. Planhistorie 

Stedsanalyse. 1999 

Stedsanalysen for Odda var supplert med en 

idékatalog for utviklingen av Odda sentrum. 

Analysen førte til at det ble satt i gang flere 

delprosjekter for utvikling av sentrum. 

Foreløpig er nytt torg og strandpromenade 

gjennomført. Det ble utlyst parallelle oppdrag, 

noe som har resultert i en skisse til 

reguleringsplan for Odda sentrum. 

Reguleringsplan 

I arbeidet med reguleringsplan for tidligere 

Odda Smelteverk er smelteverksområdet og 

sentrum integrert i en felles skisse til 

reguleringsplan som skal legges fram til 

politisk behandling i juni 2005. 

Stedsanalyse for Tyssedal tettested. 2002 

Det vil bli fulgt opp med ny reguleringsplan 

som ble påbegynt i 2004 der kulturminneverdier 

vil bli grundig gjennomgått. 

Kommunedelplan for kultur 

Odda kommune vedtok i 2002 den omfattende 

og forpliktende kuturplanen “Kultur som 

hjørnestein 2002 – 2010”. 

Odda-samfunnet var inne i en brytningstid, 

med nedgang i folketallet, nedlegging av 

industriarbeidsplasser og sto i fare for å miste 

viktige funksjoner som lokalsykehus m.m. 

Odda kommunestyre vedtok en ambisiøs plan 

som sa at kultur skulle være et bærende 

element i kommunens framtidige satsing. 

Dette skule trekke til seg nye virksomheter, nye 

mennesker og skape trivsel og mangfold for 

byens befolkning.



41 

Planprosessen tok tid, og det ble lagt stor vekt 

på å kartlegge lokale ressurser. 

Planen består av fire bærende elementer: 

1) Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum 

2) Meieriet kulturhus og Kulturskolen 

3) Bibliotek og kino 

4) Frivillige lag og organisasjoner. 

Disse elementene skulle bygge på den 

framtidsrettede, lokale planen for “Den 

kulturelle skolesekken” som regnes som 

grunnmuren i kommunens kultursatsing. For 

at planen skulle gå gjennom forpliktende 

prosesser, ble den utarbeidet etter planog 

bygningsloven, uten arealdel. Det ble lagt vekt 

på at planen skulle gi retning og volum på 

kultursatsingen, samtidig som den skulle være 

fleksibel og tilpasningsdyktig overfor endringer 

i lokalsamfunnet. 

Verdens kulturminner – søknad 

Søknad om å komme på UNESCOs liste over 

verdens kulturminner er initiert av Norsk 

Vasskraft- og Industristadmuseum (NVIM) i 

Tyssedal og støttes av Odda kommune og 

Hordaland fylkeskommune. Søknaden ble 

sendt miljøvernministeren i januar 2004. 

Tyssedal kraftstasjon ble fredet i 2000, og er 

utgangspunkt for søknaden som peker på 

verneverdier knytta til vassdrag og bruk av 

vann i områdene rundt de to nasjonalparkene. 

Prosjekt “Smeltedigelen” 

Dette prosjektet ble politisk behandlet, og 

søknad sendt til Hordaland fylkeskommune 

om “fyrtårnmidler” i mai 2004. Det er foreslått 

å bruke midler fra det kommunale 

næringsfondet for å utvikle en gruppe 

bygninger til kultur og kulturbasert næring på 

det tidligere Smelteverket. Her er det snakk om 

galleri, teater- og konsertlokaler, vitensenter, 

ABM- senter, undervisningslokaler, 

kunstnersenter, atelier, produksjonslokaler for 

kunsthåndverk og fagforeningssenter. 

Odda kommune vil jobbe parallelt med 

reguleringsplan og kulturoppfølgingsprogram 

for Odda sentrum og Smelteverksområdet. 

9.2.3 Prosesser for å skape lokal oppslutning 

Folkemøter er brukt i arbeidet med å skape 

nytt liv i smelteverksområdet. Det har vært 

avholdt tre/fire folkemøter med fokus på 

kultur og næringsutvikling. Den lokale 

forståelsen for at dette er et viktig 

satsingsområde har gradvis økt. Ved konkursen 

var det mange som uttrykte skepsis til ny 

aktivitet på området såfremt vi ikke kunne 

etablere ny industrivirksomhet. Denne 

holdningen har i stor grad snudd i løpet av 

to år. 

Produksjonslinjen for karbid og 

transportsystem ved det tidligere Odda 

Smelteverk er midlertidig fredet, vedtatt av 

fylkeskonservator i desember 2003 og det er i 

gang utredningsarbeid i samarbeid mellom 

museet og kommunen. 

NORSK VASSKRAFT – OG INDUSTRISTADMUSEUM

42 




HELGE HANSEN / SCANPIX 


Satsingen på kultur og arbeidet med 

kommunedelplanen for kultur gjorde at Odda 

kommune ble kåret til “Kulturkommunen i 

Hordaland 2003/04”. For innbyggerne var 

denne oppmerksomheten utenfra med på å 

skape motivasjon til å satse videre. 

Odda kommune har sammen med frivillige lag 

og ulike institusjoner og frie kunstnere 

gjennomført flere store kulturarrangementer 

de siste årene. Den største begivenheten var å få 

Det Norske Teatret til å sette opp “Bikubesong” 

som gjesteforestilling i Lindehuset på det 

tidligere smelteverket. Bostyret tillot bruk og 

ombygging av et tidligere fabrikkbygg for å 

realiserer en stor og krevende oppsetning av 

teaterstykket som er basert på Oddas “egen” 

forfatter Frode Gryttens prisbelønte bok. 

Teaterstykket er en av de største suksessene på 

Det Norske Teatret og spilles foreløpig fram til 

årsskiftet 2005/06. Ti gjesteforestillinger i Odda 

gjorde noe med folk – og stoltheten over å være 

delaktig var rørende og uforglemmelig. I tillegg 

opplevde byen at kultur gjorde det tidligere 

Smelteverket mer interessant og tiltrekkende. 

Odda-biennalen 2004 ble åpnet av 

kulturministeren. Reinhardt Søbye har i 

samarbeid med kommunene, og med stipend 

fra Norzink, laget store portretter av 

smelteverksarbeidere som ble rammet av 

konkursen. Portrettene som kombinerer 

digitale teknikker med tegning og maling er ca. 

to meter høye og ble stilt ut i samme 

fabrikkbygning som teateret. 

I tillegg har det vært mange andre 

kulturarrangementer i Odda: 

• KULturplanFESTivalen som ga en smakebit 

av Den kulturelle skolesekkens innhold til 

alle elever og det ble gitt forestillinger og 

kurs i dans, teater, tegneserier, videokunst, 

musikk i alle varianter, forfatterbesøk og 

skrivekurs m.m. 

• De siste årene har fem unge 

kunsthåndverkere etablert seg med ny 

virksomhet i kommunen og med støtte fra 

det kommunale kulturfondet. 

• For de unge arrangeres det årlig 

Hardangermesterskap i Rock, med åpning 

for flere sjangere, samt ulike konserter 

gjennom hele året. 

• To dokumentarfilmer fra Odda er under 

produksjon. 



STATSBYGG



43 

• Odda kommune holder jevnlige 

litteraturarrangement og skal avholde 

“Oddasymposiet” i september 2005. Odda 

kan skilte med mange gode forfattere som 

kommer herfra: Frode Grytten, Knut Olav 

Åmås, Lars Ove Seljestad, Marit Eikemo, 

Hallgeir Opedal, Bjørn Ingvaldsen, Svein 

Eide m.fl. 

• I april ble “Odda – ei reise verdt” arrangert. 

Denne tok for seg klassereisedebatten som 

kom i kjølvannet av Lars Ove Seljestad si bok 

“Blind”. 

Våren 2005 lanseres “Bikubegang” – et 

vandringskart med tekster av Frode Grytten. 

Kartet har 24 punkter i Odda sentrum knyttet 

til 24 tekster som forteller om forfatterens 

arbeid med romanen “Bikubesong”. Kartboken 

inneholder også arbeidstegninger, håndskrevne 

notater og nye tekster. Kulturminister Valgerd 

Svarstad Haugland åpnet vandringskartet / 

kartboken 13. mai 2005. Dette er et første skritt 

i en satsing på litteratur – turisme. 

Odda er inne i ei spennende brytningstid. 

Smelteverksområdet ligger her med mange 

uavklarte spørsmål omkring overtakelse av 

eiendom, regulering, miljøproblemer etc. 

Mange spennende bygninger står tomme og 

det er flere som ønsker å ta dem i bruk. Det vil 

trolig bli mulig å komme seg ned til elven i 

sentrum og det blomstrer på kulturfronten, 

noe som skaper samhold, framtidstro og 

opplevelse av å være verdifull, og ikke minst å 

komme fra et flott sted. I tillegg har det 

medført at holdningen til kultur som motor i 

utviklingen av Odda-samfunnet har endret 

seg. 

9.2.4. Gjenstående utfordringer og 

bevisstgjøring 

• Det må foretas miljøvurderinger av 

prosessutstyr og bygninger, herunder utstyr 

og bygninger som ligger til delprosjekt 

kulturminner 

• Det er behov for å samle finne en forsvarlig 

lagring av avfallsstoffer og kjemikalier. 

• Rapport fra siste miljøinspeksjon av tomten 

og svar fra SFT om 

hvilke begrensninger som ligger på ny bruk 

av smelteverkstomten avventes. 

• Kostnadsberegning for riving, miljøsanering 

og opparbeiding av smelteverkstomten er 

gjennomført. 

• Prosjekt for integrering av miljø og 

kulturminneprosjektet er under oppstart. 

• Det må utarbeides en miljøhandlingsplan for 

total miljøklarering av tomten. 

• Midler til miljøhandlingsplan og miljøtiltak 

må på plass. 

Odda kommune har kommet godt i gang og 

mange aktiviteter er igangsatt. Denne type 

arbeid er imidlertid langsiktig og har mange 

veikryss og fartsdumper underveis. Det 

viktigste er at arbeidet har skapt bevissthet om 

hva og hvor en vil, og hvordan en kommer dit. 

Etter hvert vil fruktene av arbeidet bli mer og 

mer synlig og engasjementet vil øke i takt med 

opplevelser og arbeidsplasser.

44 

NOTATER

NOTATER 

45

46 

NOTATER

NOTATER 

47

Kryss er en veileder for kulturplanlegging 

i norske byer og tettsteder. Krysset (X) 

visualiserer møtet mellom kommunen, 

kulturlivet og næringslivet. I det møtet skapes 

det verdier, menneskelig og økonomisk. 

Kryss. no er et nettsted hvor du finner 

eksempler, artikler, erfaringsmateriale og 

ideer på hvordan det jobbes med kulturplanlegging 

i Norge og i utlandet. 

Aktiv og målbevisst satsing på kultur og 

kreative næringer har vist seg svært gunstig 

for utviklingen i byer rundt om i verden. 

Utgiver: 

Grafisk design: 

Statsbygg 

Enzo Finger Design 

Nyttige linker: 

www.kryss.no 

www.statsbygg.no 

www.moss.kommune.no 

www.mollebyen.no 

www.momentum.no 

www.teater-konserthus.no 

www.kristiansand.kommune.no 

www.cultiva.no 

www.quart.nowww.obos.no 

www.odda.kommune.no 

www.narvik.kommune.no 

www.ofoten.museum.no 

www.museumnord.no 

www.odin.no 

www.forskningsradet.no 

www.kulturognaringsliv.org 

Produksjon: 

Gan Grafisk 

Flere linker finner du på www.kryss.no. 

Opplag: 3000 

Dato utgitt: Juni 2005

Design: Enzo Finger Design • Trykk: Gan Grafisk

Veileder: Kulturplanlegging i norske byer og tettsteder - Statsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?