Trykte vedlegg

Møteinnkalling 

Utvalg: 

Møtested: 

Formannskapet 

Dato: 26.06.2013 

Tidspunkt: 08:30 

Rådhuset - Formannskapssalen 

Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50 12, e-post: 

pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. 

Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. 

Dagsorden 

Generalforsamlinger: 

Bopro 

Banken AS 

Aspmyra 

Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 05.06.2013. 

Side1

Saksliste 

Saksnr 

PS 13/105 

Innhold 

OPS Tverlandet skole 

PS 13/106 Høring - Kulturutredningen 2014 

PS 13/107 

PS 13/108 

PS 13/109 

PS 13/110 

PS 13/111 

PS 13/112 

PS 13/113 

PS 13/114 

Arctic Race of Norway - kommunalt bidrag 

Behandling av søknader om støtte til kulturelle prosjekt og arrangement 

Søknader om tilskudd til nærmiljøanlegg og lekeplasser 

Drift av Mørkvedlia idrettspark 

Bankgata skole - utleie av lokaler til Nordland fylkeskommune 

Ny brannstasjon Bodø - Forprosjekt 

Tilbakeføring av veigrunn Nupen 

Søknad om forlengelse av håndgivelse av tomt i Mørkvedbukta - Newton 

Læringsenter mv. 

PS 13/115 Søknad om kjøp av tilleggsareal til Storvollen 46 

PS 13/116 Søknad om kjøp av tilleggsareal til bolig - Binneveien 15 

PS 13/117 Søknad om kjøp av tilleggsareal til bolig - Joveien 45 

PS 13/118 Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Åltjønnveien 26 

PS 13/119 

PS 13/120 

PS 13/121 

PS 13/122 

PS 13/123 

PS 13/124 

PS 13/125 

PS 13/126 

PS 13/127 

PS 13/128 

PS 13/129 

PS 13/130 

RS 13/8 

Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Lunevollen 11 A 

Søknad om kjøp av tomt ved Gammelveien 2 Bertnes - Den læstadianske 

forsamling i Bodø 

Søknad om næringstomt Dreyfushammarn på Rønvikleira - fra Dreyfushammarn 

31/33 AS og Bodø næringspark AS 

Søknad om kjøp av nausttomt i Skivika - Nortech AS 

Kommunal forkjøpsrett Skagen Gaard gnr 80 bnr 52 i Bodø 

Knerten barnehage - forlengelse av festetid for feste av tomt til barnehage 

Karin Høiskar, søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark og på 

islagte vassdrag 

Status barneverntjenesten 

Galleri Bodøgaard AS - søknad om serverings- og skjenkebevilling 

PBL-Huset - Søknad om servering og skjenkebevilling 

En Kopp - søknad om utvidelse av serverings- og skjenkeareale for uteservering 

Referatsaker 

Avhendingsprosjekt - oppstart 

RS 13/9 Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013. 

RS 13/10 

Driftsavtale Hålogatun - status 

Side2

RS 13/11 

RS 13/12 

Planprosess om framtidig bruk av Geitvågen basseng og friluftsområde 

17. mai 2013 - rapport 

Bodø, 19. juni 2013 

Ole H. Hjartøy 

Ordfører 

Torill E. Kristiansen 

Konsulent 

Side3

Eiendomskontoret 

Saksframlegg 

Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 

12.06.2013 40827/2013 2010/13038 A20 

Saksnummer Utvalg Møtedato 

13/105 Formannskapet 26.06.2013 

Skolestruktur Tverlandet 

Forslag til vedtakAdministrasjonen fortsetter arbeidet med prosjektet. 

2. Ferdigstillelse av prosjektet forskyves 1 år til utgangen av 2016. 

3. En økning av rammen for utvikling og oppfølgingskostnadene søkes inntatt i forbindelse 

med behandling av kommunens økonomiplan for 2014 – 2017. 

Sammendrag 

Administrasjonen har arbeidet med å øke egen kunnskap om problematikk og nødvendig prosess i 

forbindelse med gjennomføring av prosjektet. Det er fremkommet behov for innleie av eksterne 

ressurser, både i forhold til intern kompetanse og kapasitet. Man har nådd kritisk linje, og for å 

komme videre må det engasjeres eksterne rådgivere. Ønsket ferdigstilling innen utgangen av 2015 

er ikke realistisk, og mer realistisk tidshorisont er ferdigstillelse innen utgangen av 2016. Det er 

avsatt 2 Mill i budsjettet for kostnader til utvikling og utarbeidelse av grunnlag for OPS 

konkurransen samt nødvendig oppfølging av OPS leverandøren. Dette er for lite og behovet er 

estimert til 7 Mill. Anskaffelse av eksterne rådgiver ressurser kan ikke gjennomføres før nødvendig 

finansiering er på plass. Administrasjonen arbeider videre med prosjektet. Budsjett for utvikling- og 

oppfølgingskostnader søkes inntatt i forbindelse med behandling av kommunens økonomiplan for 

2014 – 2017. Ønsket ferdigstilling av bygget forskyves til utgangen av 2016. 

Saksopplysninger 

Bystyret vedtok i møte 13.9.2012 at ny skole på Tverlandet skal bygges som et OPS-prosjekt og at 

prosjektet skal innarbeides i økonomiplanen for 2013 – 2016. I bystyrets behandling av 

økonomiplan for 2013 – 2016 i møte 13.12.12 PS 12/193 ble rådmannen bedt om å ta ut Tverlandet 

skole fra opplåningsporteføljen og fortsette arbeidet med realisering av skolen som OPS uten 

kommunalt låneopptak. Skolen ønskes ferdigstilt innen utgang 2015 og Bystyret bevilget 1 mill. i 

2013 og 1 mill. i 2014 i prosjekteringsmidler. 

Behov 

Prosjektet skal dekke behov for endring av skolestruktur for Løding/Tverlandet. 

Det skal utvikles en samlet løsning med 1-10 skole på Tverlandet skoles område/nærområde som 

skal løse skolebehovet på kort og lang sikt. Oppgradering av svømmebasseng og flerbrukshall med 

Side4

enoverte garderober skal inngå. Samtidig skal området utvikles slik at det får et tidsmessig og 

fremdriftsrettet bydelssenter med bibliotek, kafe/kantine, auditorium/kino/kultursal mv. med et stort 

oppgradert uteområde. Det skal tas utgangspunkt i at deler av skolen bygges som nybygg i 

Havgulheia og deler av skolen på nåværende tomt i form av rehabilitering/ombygging av 

eksisterende arealer samt tilbygg til disse. 

Det skal forhandles om overtakelse av idrettshallen fra Tverlandshallen A/L slik at utviklingen av 

hele arealet kan ses i sammenheng 

Forhold til planverk 

Det er i forslag til ny kommunedelplan for Tverlandet foreslått at Tverlandet skoles 

område/nærområde reguleres til offentlig tjenesteyting for å ivareta planer om bygging av ny skole. 

Det må utarbeides reguleringsplan. 

Status 

Realisering av prosjekter ved bruk av OPS modellen er ny for kommunen, og eiendomskontoret har 

arbeidet med å øke kunnskapen om problematikken og nødvendig prosess i forbindelse med dette. 

Det har blant annet vært kontakt med Skanska, Tromsø og Bergen kommune samt 

Undervisningsetaten i Oslo kommune (UDE). Det planlegges videre et studiebesøk til UDE som har 

god erfaring med realisering av skoler ved bruk av OPS modellen. 

Kommunen vil her være leietaker og ikke byggherre som ved en tradisjonell entreprise og det 

krever en noe annen tilnærming til oppgaven enn ved tradisjonell entrepriseform. Det finnes 

foreløpig ingen standard for OPS kontrakter. I stedet for en investeringskostnad over relativt kort tid 

vil man her forplikte seg til en fast årlig leiesum over et gitt antall år, normalt 20-25 år. Årlig 

leiesum vil være avhengig av hvordan man velger å fordele investeringskostnadene samt de krav til 

dimensjonering, utforming, kvalitet, drift og vedlikehold man legger inn i leveransekravene. 

Det er ekstra utfordrende at man i dette prosjektet har en miks av ombygging av eksisterende 

bygningsmasse og tilbygg/nybygg og håndtering av dette mot OPS leverandøren. Man har også en 

idrettshall som kommunen foreløpig ikke eier. En annen faktor som bør vurderes er om markedet i 

landsdelen er klar for OPS. 

Det er igangsatt arbeid med prosjektets organisering og rammer, som grunnlag for et 

styringsdokument som skal forelegges opprettet styringsgruppe for godkjenning. 

Organisering 

Det er opprettet en styringsgruppe for prosjektet bestående av Eiendomssjefen, 

Kommunaldirektøren og Økonomisjefen. Eiendomskontoret har utpekt en prosjektansvarlig for 

prosjektet. 

Foreløpig forslag til organisering fremgår av figur under. 

Side5

Bystyret 

Formannskapet 

Rådmann 

Eiendomssjef 

Styringsgruppe 

Eiendomssjef 

Kommunaldirektør 

Økonomisjef 

Seksjonsleder 

Prosjektansvarlig 

Prosjektleder/OPS rådgiver 

Juridisk rådgiver 

Finansiell rådgiver 

Rådgiver skoleplanlegging 

Brukermedvirkning 

Brukerkoordinator 

Intern ressursgruppe 

Eiendom, økonomi, IKT, byplan 

OPS leverandør 

Lag/foreninger 

Skole 

Anskaffelser 

Da dette er første gang man gjennomfører denne type prosjekt vil det være hensiktsmessig å 

anskaffe en ekstern prosjektleder med OPS kompetanse. Erfaringsmessig vil det også være behov 

for å anskaffe eksterne relevante ressurser med juridisk og finansiell kompetanse. Dette kan knyttes 

til anskaffelsen av prosjektleder. Fordelen er at det er tilstrekkelig med en konkurranse, og man får 

et «team» som selv har valgt å samarbeide. 

Opplæringskontoret har ved flere anledninger engasjert rådgiver med spisskompetanse på områdene 

funksjonsbeskrivelse og brukerprosess, som har bistått grunnskolekontoret både i 

inspirasjonsseminar og møte med lærere. Både fra OK sin side og Eiendomskontoret er det ønskelig 

at det anskaffes denne type rådgiver til prosjektet på den pedagogisk/organisatoriske siden og i 

relasjon til brukermedvirkning (brukerkoordinator). 

Selve hoved anskaffelsen blir OPS konkurransen. Basert på erfaring fra andre som har gjennomført 

denne type prosjekt anbefales det å gjennomføre en konkurranse med forhandling i to trinn. Dette 

fordi forhandlinger om et så vidt omfattende prosjekt er krevende både for tilbyder og 

oppdragsgiver. Det er derfor ønskelig å sikre at kun kvalifiserte leverandører får anledning til å 

inngi tilbud samtidig som det er ønskelig å begrense mengden tilbydere det skal forhandles med. I 

denne form for anskaffelse er det også ekstra viktig at man får til en god konkurranse med 

kvalifiserte tilbydere. En måte som er blitt brukt for å stimulere markedet er å premiere 1. 2. og 3. 

plass i konkurransen med et pengebeløp. 

Før anskaffelsen kan igangsettes er det en del som må på plass/tas stilling til, blant anna: 

Utarbeide funksjonsbeskrivelse for behovet med tekniske og pedagogiske spesifikasjoner. 

Krav til dimensjonering, utforming, kvalitet, drift og vedlikehold må utformes. 

Det må tas stilling til leietid, vanlig 20-25 år 

Risikofordeling (f.eks. i forhold til grunnforhold/tomt) 

Betalingsmekanisme 

Endringshåndtering både i byggefase og leiefase. 

Side6

Overtakelse av bygningsmassen etter leieperiodens slutt må vurderes i forhold til fordeling 

av investeringa, her kan man fordele alt utover leieperioden eller ta deler av investeringa på 

slutten, altså ved overtakelse. 

Hvordan håndtere at vi her får en miks av ombygging i eksisterende bygningsmasse og 

tilbygg/nybygg. Skal f.eks. OPS leverandøren kjøpe eksisterende bygningsmasse? 

I tillegg har man en idrettshall som kommunen foreløpig ikke eier. 

Undersøke markedet 

Undersøke muligheter/betingelser for rentekompensasjon fra Husbanken 

Kartlegge muligheter/betingelser for momskompensasjon 

Interne ressurser 

Prosjektansvarlig for prosjektet har valgt å slutte på grunn av flytting og prosjektet står per tiden 

ubemannet. Eiendomskontoret arbeider med å reorganisere prosjektet og prosess med rekruttering 

er igangsatt. Når det gjelder økonomikontorets støtte inn til prosjektet må den baseres på mye kjøp 

av tjenester. Dette er kompetanse økonomikontoret ikke besitter (pga. manglende 

erfaringsgrunnlag) samtidig som de har kapasitetsbrist i forhold til at mye av ressursene går med til 

å styre og sørge for framdrift i prosjekt «Framtida vårres». Fra OK avdelingens side er det også 

ønskelig at det leies inn ressurs på den pedagogisk/organisatoriske siden og i relasjon til 

brukermedvirkning. 

Fremdrift/oppgaver 

Med hensyn til ønsket ferdigstillelse innen utgang av 2015 er det, ut i fra det man ser i forhold til 

erfaring andre har gjort og generell erfaring med gjennomføring av prosjekter, ikke mulig. For å få 

gjennomført en forsvarlig prosess anses et mer realistisk ferdigstillelsestidspunkt for prosjektet å 

være årsskifte 2016/2017. Dette forutsatt at kommunen har intern ressurs til å drive prosjektet fra 

høst 2013. 

Tabell under viser hoved milepæler i prosjektet med antatt tidsforbruk. For sjølve OPS 

konkurransen er forbruk basert på erfaring fra Søreide skole i Bergen som er under oppføring. 

Oppgaver 

Anskaffelse ekstern PL med rådgiver kontrakts juss og økonomi 

Anskaffe ekstern rådgiver skoleplanlegging/brukerkoordinator 

Utarbeide prekvalifisering grunnlag 

Gjennomføre prekvalifisering 

Utarbeide konkurransegrunnlag 

Tilbudsregning 

Gjennomføre forhandling og inngå kontrakt 

Prosjektering og bygging (OPS entreprenør) 

Antatt tidsforbruk 

3 måneder 

3 måneder 

3 måneder 

2 måneder 

4 måneder 

3 måneder 

3 måneder 

2 år 

Kostnader 

Foreløpig anslått investeringskostnad er 231,4 mill. Beregning er gjennomført av BOARCH 

Arkitekter AS. Beregningen innehar noe usikkerhet da skisseprosjekt ikke er gjennomført for valgte 

alternativ. Prissetting er basert på erfaringstall i forbindelse med nybygging og ombygging i Bodø. 

Det er ikke utført beregning av en såkalt PSC – Public sector comparator, dvs. en nåverdi av 

livsløpskostnadene når prosjektet gjennomføres som en tradisjonell offentlig anskaffelse. PSC kan 

brukes i evalueringen av OPS-tilbudene, men ikke alle velger å gjøre en slik beregning, dvs. at 

svaret kommer når tilbud fra OPS leverandørene foreligger. 

Interne gjennomføringskostnader 

Side7

Det er avsatt 2 Mill i budsjettet for kostnader til utvikling og utarbeidelse av grunnlag for OPS 

konkurransen samt nødvendig oppfølging av OPS leverandøren fra kommunens side underveis. Det 

er for lite. Det er utført følgende beregning for disse kostnadene: 

Innleie prosjektleder og rådgivere ca. 4,5 Mill 

Interne kostnader 

ca. 1,5 Mill 

Premiering av deltakere i konkurransen ca. 1 Mill 

Sum 

ca. 7,0 Mill 

Estimerte kostnad for innleie av prosjektleder med juridisk og finansiell rådgiver er basert på 

erfaringstall fra Bergen kommune. Differansen fra 6,5 Mill som er oppgitt i tertialrapporten opp til 

7 Mill er behov for rådgiver skoleplanlegging som tilkom i etterkant. 

Tabell under viser bevilga kostnader fordelt pr. år. 

2013 2014 2015 2016 

Bevilga budsjett 1 000 000 1 000 000 

Beregna kostnad 200 000 3 000 000 2 500 000 1 300 000 

Konklusjon og anbefaling 

Administrasjonen har arbeidet med å øke egen kunnskap om problematikk og nødvendig prosess i 

forbindelse med gjennomføring av prosjektet. Det er identifisert en del oppgaver/spørsmål som det 

må tas stilling til, forslag til organisering er utarbeidet og det er utført vurderinger i forhold til 

ressursbehov, kostnader og fremdrift. Det er fremkommet behov for innleie av eksterne ressurser 

for å kunne gjennomføre prosjektet, både i forhold til intern kompetanse og kapasitet. Man har her 

nådd kritisk linje, og for å komme videre må det engasjeres eksterne rådgivere. Bystyrets vedtak om 

at skolen ønskes ferdigstilt innen utgangen av 2015 er ikke realistisk, og mer realistisk tidshorisont 

er ferdigstillelse innen utgangen av 2016. Det er avsatt 2 Mill i budsjettet for kostnader til utvikling 

og utarbeidelse av grunnlag for OPS konkurransen samt nødvendig oppfølging av OPS 

leverandøren. Dette er for lite og behovet er estimert til 7 Mill. Anskaffelse av eksterne rådgiver 

ressurser kan ikke gjennomføres før nødvendig finansiering er på plass. Administrasjonen arbeider 

videre med prosjektet og så snart det er ny prosjektansvarlig på plass samt tilstrekkelig finansiering 

igangsettes anskaffelse av rådgivere. Budsjett for utvikling- og oppfølgingskostnader søkes inntatt i 

forbindelse med behandling av kommunens økonomiplan for 2014 – 2017. Ønsket ferdigstilling av 

bygget forskyves til utgangen av 2016. 

Saksbehandler: Aud Val 

Rolf Kåre Jensen 

Rådmann 

Thor Arne Tobiassen 

Eiendomssjef 

Side8

Trykte vedlegg: 

 

Utrykte vedlegg: 

 

Side9

Kulturkontoret 

Saksframlegg 


03.06.2013 37890/2013 2013/3654 



Høring - Kulturutredningen 2014 

Forslag til vedtak 

Formannskapet godkjenner rådmannens forslag til høringsuttalelse slik den fremkommer i 

oppsummering i denne sak. 

Sammendrag 

Kulturdepartementet har sendt ut NOU 2013: 4 «Kulturutredningen 2014» til høring. Høringsfristen 

er satt til 1. juli 2013. 

Formålet har vært å utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005, og gi en vurdering av de 

viktigste utfordringene kulturpolitikken står foran i årene som kommer. Sentralt i kulturpolitikken 

etter 2005 er Kulturløftet I og Kulturløftet II, som innebærer et stort økonomisk løft for norsk 

kulturliv. 

Utvalget har ved dette dokumentet utarbeidet Norges første offentlige utredning om kulturpolitikk. 

Utredningen er en selvstendig, analytisk og kunnskapsbasert rapport som inneholder flere kritiske 

merknader til gjeldende kulturpolitikk. Utredningen tar for seg hovedområder som historisk 

bakgrunn tilbake til nasjonsbyggingen fra 1814, kulturpolitikkens berettigelse, kulturpolitikken etter 

2005, samt strategier for kulturpolitikken etter 2014 og konkrete tilrådinger. 

Utvalget foreslår nasjonale mål for kultur, og en avgrensing av det kulturpolitiske ansvarsområdet. 

Utvalget mener den kulturelle grunnmuren må styrkes og foreslår et lokalt kulturløft. I denne 

sammenheng mener utvalget det bør vurderes øremerking av midler til kommunene i en 

tidsavgrenset periode. Når det gjelder kulturpolitikkens sektoransvar foreslår utvalget 

kulturdepartementet som et sterkere sektordepartement gjennom overføring av flere 

ansvarsområder, samt styrking av lovgrunnlaget for kulturpolitikken på flere av dens virkeområder. 

Bodø kommune mener Enger-utvalget har gjort et grundig arbeid i sine analyser, drøftinger og 

vurderinger. Rådmannens forslag til høringsuttalelse er konsentrert om de områder som berører 

kommunens kulturpolitikk. 

Bakgrunn for saken 

Regjeringen oppnevnte 18. mars 2011 et offentlig utvalg som skulle arbeide med Kulturutredningen 

2014. Leder av utvalget har vært Anne Enger og utvalget har bestått av 14 medlemmer. Utvalget 

overleverte sin utredning på 330 sider 4. mars 2013. Kulturdepartementet har sendt ut NOU 2013: 4 

«Kulturutredningen 2014» til høring. Høringsfristen er satt til 1. juli 2013. 

Formålet med arbeidet i Enger-utvalget har vært følgende: 

utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk i perioden som omfattes av de to kulturløftene, 

gi en vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står overfor i årene fremover. 

Side10

Dette dokumentet er Norges første offentlige utredning om kulturpolitikk. Utredningen er en 

selvstendig, analytisk, kunnskapsbasert og kritisk rapport. Arbeidet med utredningen bygger på åtte 

delutredninger, mange møter med og innspill fra kulturlivet, et enstemmig utvalg, en lyttende og 

samlende leder, samt et dyktig sekretariat. Utredningen uttrykker flere kritiske merknader til 

gjeldende kulturpolitikk. 

Utredningen har følgende inndeling: 

Historisk bakgrunn 

Kulturpolitikkens berettigelse 

Kulturpolitikken etter 2005 (utgjør ca. 200 sider) 

Kulturpolitikk etter 2014 

Tilrådinger 

Historisk bakgrunn 

Navnet Kulturutredningen 2014 henspiller på at det er dette året Kulturløftet skal være innfridd. I 

2014 er det også to hundre år siden Norge fikk sin Grunnlov. Utvalget har i sitt arbeid vært opptatt 

av denne historiske begivenheten, og av betydningen verdiene som er nedfelt i Grunnloven – 

demokrati, rettsstat, menneskerettigheter – har hatt for kulturpolitikken som har blitt ført i Norge fra 

1814 og frem til i dag. Utvalget ser det som avgjørende at kulturpolitikken bygger opp under disse 

verdiene også i fremtiden. Utredningen beskriver i denne delen av dokumentet kulturens rolle i 

nasjonsbyggingen fra 1814 og kulturpolitikkens rolle i utviklingen av velferdsstaten fra siste 

halvdel av 1900-tallet. 

Kulturpolitikkens berettigelse 

Utvalget er opptatt av å gjøre seg opp en mening om hva som ligger i begrepet kultur og hvilke 

betydning kulturen har for samfunnet. Dette mener utvalget er nødvendig for å rettferdiggjøre at 

kunst- og kulturvirksomheter subsidieres med fellesressurser. Utvalget foreslår begrepet 

«ytringskultur» for å gi det politiske kulturbegrepet substans og avgrensing uten å identifisere 

kultur med et gitt, forhåndsbestemt innhold. Begrepet har to dimensjoner. På den ene siden viser det 

til formidling, vern og videreføring av materiell og immateriell kulturarv. På den andre siden viser 

det til kunstneriske virksomheter i vid forstand. Begrepet ytringskultur er et romslig kulturbegrep 

som omfatter både den profesjonelle og den frivillige og amatørbaserte kulturvirksomhet. Samtidig 

avgrenser begrepet ytringskultur seg til virksomheter som har ekspressive formål. 

Utvalget er opptatt av at kunstnerisk virksomhet og kulturvirksomhet er grunnlag for mange former 

for sosialt liv og at kultur er en samfunnsskapende kraft. Drivkraften er utøveres og publikums 

interesse for kulturuttrykkenes innhold og kvaliteter. Utvalget understreker kulturvirksomhetens 

betydning for demokratiet gjennom å gi arenaer eller møteplasser for offentlig samtale og på den 

måten i stor grad bidrar til «uenighetsfellesskapet». 

Begrunnelsene for at offentlige myndigheter bør yte støtte til kulturlivet, er etter utvalgets syn å 

finne i verdiene demokrati, rettferdighet og mangfold. Dette utdypes blant annet slik: 

For at kulturlivet skal kunne oppfylle den demokratifremmende rollen, må kulturpolitikken innrettes 

på en slik måte at den bidrar til mangfold i uttrykksformer så vel som i de sosiale erfaringene som 

kommer til uttrykk i kulturlivet. 

Det forutsetter også at kulturvirksomheter har kulturprodukter av faglig høy kvalitet og når ut til 

varierte publikumsgrupper. I tråd med rettferdighetsperspektivet er det naturlig at kulturpolitikken 

fokuserer på grupper som barn, ungdom, eldre, kulturelle minoriteter, personer med nedsatt 

funksjonsevne og fattige. Samtidig understreker utvalget at denne kulturpolitiske innsatsen ikke bør 

underordnes andre formål som forebygging, helse eller integrering. Grunnlaget for kulturpolitiske 

tiltak rettet mot disse gruppene må være å sikre at de får oppfylt sin rett til gode kunst- og 

kulturopplevelser på en likeverdig måte. 

Side11


Kulturløftet I og Kulturløftet II har som målsetting at én prosent av statsbudsjettet skal gå til 

kultursektoren/kulturlivet. Regjeringens kulturpolitikk har, tross økte bevilgninger til kulturlivet, 

ikke sagt noe om hvorfor kulturpolitikk er viktig og hvorfor det er nødvendig å heve dette politikkområdets 

status. Kulturutredningen 2014 har gjort en hederlig innsats for å rette på dette gjennom 

sine analyser av begrunnelsen for kulturpolitikk. 

Den statlige kulturpolitikken etter 2005 har bidratt til at det er blitt reist en rekke kulturbygg i landet 

og det har blitt etablert nye kulturinstitusjoner. En større andel av de statlige kulturmidlene har blitt 

kanalisert til regionene, som følge av at realøkningen på flere kulturfelt har gått til region- og 

landsdelsinstitusjoner. Kulturutredningen 2014 peker på at mange av målene i Kulturløftene er 

oppfylt, eller man er kommet langt i å oppfylle dem. Det gjelder også målet om at én prosent av 

statsbudsjettet skal gå til kultur. Men økningen i kunstproduksjonen og publikumsoppslutning står 

ikke i forhold til denne innsatsen. Kulturløftet har ikke ført til særlig stimulering av den skapende 

virksomheten utenfor institusjonene, og det økende kulturelle mangfoldet i befolkningen gjenspeiles 

ikke i kulturlivet. I kulturløftperioden har frivilligheten gått fra å være en liten post på det statlige 

kulturbudsjettet til å bli den nest største. En god del av disse midlene går til områder utenfor 

ytringskulturen, det vil si idretten. Mønsteret i fordelingen av budsjettmidlene er stort sett 

opprettholdt og forsterket. 

På den ene siden er det foretatt en betydelig vekst i driftsutgifter til kulturformål, samt kraftig vekst 

i investeringsutgiftene til kulturformål. På den andre siden opplever ikke lokalt kulturliv vekst, men 

tvert imot nedgang. 

Det har i perioden etter 2005 gjennom Kulturløftet I og Kulturløftet II foregått et «idrettsløft, et 

«kulturhusløft» og/eller kanskje et «festivalløft/begivenhetskulturløft» i kommunene. Den kulturelle 

grunnmuren som folkebibliotek, fritidsklubber og kulturskole har stagnert eller gått tilbake. I tillegg 

har det samlet sett foregått en nedbygging av kommunal kultursektor slik at det er færre som taler 

kulturens sak i kommunene – i mange kommuner er kulturfeltet i mindre grad enn før et selvstendig 

virksomhetsområde. Dette gjelder ikke de største kommunene. Utvalget mener Kulturloven fra 

2007 har vært helt uten effekt. 

Også for Nordland det ut til at beskrivelsene til Enger-utvalget stemmer. Det har vært et idrettsløft 

og et kulturhusløft, mens folkebiblioteket og kulturaktiviteter for barn og unge er taperne i satsingen 

etter 2005. Kulturskolene er også godt under gjennomsnittet. Satsingen har vært dominert av svært 

store idrettsanlegg og kulturbygginvesteringer. Perioden etter 2005 har på alle forvaltningsnivåer 

vært en tid for kulturpolitiske investeringer i storslåtte bygg og scener. Det har vært en tid for 

oppbygging og styrking av organisasjoner og institusjoner. 


Utvalget legger vekt på at i kulturpolitikken etter 2014 bør trykket ligge på innholdet i de etablerte 

infrastrukturer. Det må dreie seg om å øke produksjonen av kunst og kultur, om et økt fokus på 

aktiviteter som kommer publikum til gode og om en forsterket vektlegging av kunstnerisk og faglig 

kvalitet. Utvalget presenterer strategier som bør legges til grunn for å løse disse utfordringene i 

fremtiden. 

Kort fortalt mener utvalget at kulturpolitikken etter 2014 må legge opp til et lokalt kulturløft, den 

må sette kunstproduksjon og publikum i sentrum, den må satse på kunnskap og kvalitet, den må 

fremme kulturelt medlemskap, legge til rette for en bærekraftig kunstnerpolitikk og stimulere til en 

utvidelse av kulturlivets finansieringsgrunnlag. 

Utvalget mener det er helt sentralt i kulturpolitikkens videre satsing at de etablerte 

rettferdighetsmålene må opprettholdes. Disse målene oppsummeres i begrepet kulturelt 

medlemskap, som viser til at alle grupper i samfunnet må gis mulighet til å utvikle kulturen de 

Side12

forstår seg selv gjennom, samtidig som de gis mulighet til å delta på kulturelle fellesarenaer. 

Utvalget uttrykker dette på følgende enkle måte: Utfordringen med å skape et inkluderende 

kulturliv som gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i samfunnet er avgjørende for kulturpolitikkens 

legitimitet. 

Når utvalget mener at videre satsing må være et løft i det lokale kulturlivet, er det nettopp basert på 

et mangfolds- og inkluderingsmål. Dels mener utvalget at en økonomisk styrking av den kulturelle 

grunnmuren i det lokale kulturlivet i seg selv vil kunne bidra til å oppfylle dette målet. For som 

utvalget sier: «Folkebibliotekene og fritidsklubbene, eller kulturhus for ungdom, er kulturarenaer 

som utmerker seg ved at de er åpne for alle. Å styrke disse kulturarenaene rundt om i kommunene 

er å bidra til et mer inkluderende kulturliv.» Dels er dette også ment som en utfordring til det lokale 

kulturlivet om å bli en inkluderende arena. Det ligger betydelige utfordringer i å sørge for at andre 

kulturarenaer i det lokale kulturlivet, som kulturskolene, skal bli tilgjengelige for alle deler av 

befolkningen. 

Vurderinger 

Høringsuttalelsen er konsentrert om de områder som berører kommunens kulturpolitikk. 

Bodø kommune mener Enger-utvalget har gjort et grundig arbeid i sine analyser, drøftinger og 

vurderinger. Bodø kommune vil berømme utvalget for en velskrevet rapport som gir en solid 

gjennomgang av kulturpolitikken. Det er verdifullt at vi med dette har fått landets første offentlige 

utredning om grunnlaget for en kulturpolitikk. 

Nasjonale mål for kultur 

Utvalget peker på at det å føre en offensiv kulturpolitikk er en nødvendig oppgave for offentlige 

myndigheter. Utvalget understreker betydningen av å opprettholde og styrke den kulturelle 

infrastrukturen som en viktig forutsetning for et levende demokrati. Kunst og kultur er en ressurs 

som er ulikt fordelt i befolkningen. Kulturpolitikken bidrar til et mer rettferdig kulturliv. Det må 

legges til rette for et mangfold av kunstnere og kulturuttrykk, og for at hele befolkningen skal kunne 

delta i kunst- og kulturlivet. Utfordringen med å skape et inkluderende kulturliv som gjenspeiler det 

kulturelle mangfoldet i samfunnet, er avgjørende for kulturpolitikkens legitimitet. De nasjonale 

målene for kulturpolitikken bør være demokrati, rettferdighet og mangfold. 

Tid for et lokalt kulturløft 

Utvalget mener den kulturelle grunnmuren må styrkes og foreslår et lokalt kulturløft. Styrking av 

kulturskole, åpne bibliotek, blomstrende kulturaktivitet i øvings- og fremføringslokaler, samt 

frivillig innsats blant annet i korps og kor, forutsetter større oppmerksomhet og mer penger også fra 

statlig hold sier utvalget. Og mener derfor det kan være behov for å vurdere øremerking av midler 

til lokalt kulturløft i kommunene i en tidsavgrenset periode. Disse midlene bør særlig rettes inn mot 

tiltak som: 

folkebibliotekene 

kulturskolene 

innføring av en dirigentlønnsordning 

øvings- og fremføringslokaler i det lokale kulturlivet 

Bodø kommune er enig i at det er tid for å styrke den kulturelle grunnmuren gjennom et lokalt 

kulturløft. 

Side13

Bodø kommune mener det er viktig å finne ordninger som sikrer tilgang til midlene i forhold til 

skisserte tiltak. Det er viktig i for forholdt til prosjektmidler og driftsmidler knytte til de statlige 

ordningene. 

Bodø kommune er enig i at voksenopplæringsloven § 7 suppleres vedrørende behovsprøvd lager. 

Dette er særlig et tydelig behov for korps-aktivitetene. 

Kulturpolitikkens sektoransvar 

Kulturen er sektorovergripende og de fleste departementer har ansvar for kulturaktiviteter og deler 

av kulturarven. Slik bør det fortsatt være, men utvalgets vurderinger av utviklingen innenfor deler 

av kulturlivet, tilsier at det bør gjøres flere organisatoriske endringer. Mer spesifikt mener utvalget 

at: ansvaret for kulturskolene bør overføres fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet. 

det bør vurderes om ansvaret for de frivillige barneog ungdomsorganisasjonene skal flyttes 

fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Kulturdepartementet. 

det bør vurderes om ansvaret for fritidsklubbene skal flyttes fra Barne-, likestillings- og 

inkluderingsdepartementet til Kulturdepartementet. 

det bør vurderes om ansvaret for kulturminnevernet bør flyttes fra Miljøverndepartementet 

til Kulturdepartementet. 

Bodø kommune er i positive til prinsippet om å samordne og omorganisere på nye måter i 

kulturfeltet. Det er samtidig viktig at det er rom for lokale tilpassinger i kommunene. 

Oppsummering 

1. Bodø kommune er enig i at den endelige etableringen av Nordnorsk Opera- og 

Symfoniorkester gjennomføres og at det blir gitt driftsbetingelser i det nasjonale 

kulturbygget Stormen i Bodø, på samme måte som for symfoniorkester i andre nasjonale 

bygg for eksempel i Kristiansand og Stavanger. 

2. Bodø kommune er i positive til prinsippet om å samordne og omorganisere på nye måter i 

kulturfeltet. Det er samtidig viktig at det er rom for lokale tilpassinger i kommunene. 

3. Bodø kommune er enig i at det er tid for å styrke den kulturelle grunnmuren gjennom et 

lokalt kulturløft. 

4. Bodø kommune mener det er viktig å finne ordninger som sikrer tilgang til midlene i forhold 

til skisserte tiltak. Det er viktig i forhold til prosjektmidler og driftsmidler knyttet til de 

statlige ordningene. 

5. Bodø kommune er enig i at voksenopplæringsloven § 7 suppleres vedrørende behovsprøvd 

lager. Dette er særlig et tydelig behov for korps-aktivitetene. 

6. Bodø kommune stiller seg positiv til regjeringens løft for biblioteksektoren og styrking av 

nasjonalbiblioteket. Stormen Bibliotek og Litteraturhus søker i den sammenheng å bli en 

modell og en utprøvingsarena for fremtidens bibliotek. I tillegg til målsetninger om å bli et 

senter for landsdelen i form av nyskapende formidlingsarbeid i bibliotek og digital 

formidling. Bodø kommune støtter forslag til ny biblioteklov, som understøtter kommunens 

egne strategier. 

Formannskapet godkjenner rådmannens forslag til høringsuttalelse. 

Side14

Saksbehandler: Per Grøtterud 


Rådmann 

Arne Øvsthus 

kommunaldirektør 


http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/2013/nou-2013-4.html?id=715404 

Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 

Side15

Samfunnskontoret 

Saksframlegg 


05.06.2013 38474/2013 2012/5940 223 



Arctic Race of Norway - kommunalt bidrag 


1. Formannskapet er positive til å bidra med personell og utstyr for i størst mulig grad med å 

imøtekomme og tilrettelegge for de behov som sykkelrittet Arctic Race of Norway måtte 

medføre. 

2. Formannskapet bevilger inntil 1,0 million kroner til å koordinere, gjennomføre 

lokale/regionale arrangement, samt skape en god profil av Bodø som vertskommune for 

rittet med de vertskapsbehov som er nødvendig. 

Beløpet finansieres ved meravkastning fra salg av Grunnfondsbevis Sparebanken 1 Nord 

Norge. 

3. Vedtaket gjøres av formannskapet; i samsvar med kommunelovens §13. 


Arctic Race of Norway (ARN) er et internasjonalt etapperitt på sykkel som skal arrangeres i Nord- 

Norge 8.-11. august 2013. Første etappe er lagt til Bodøregionen. Løypa har start og mål i Bodø, og 

den går via «gamleveien» gjennom Valnesfjord, Fauske, Saltdal, rundt Skjerstadfjorden, over 

Saltstraumen tilbake til Bodø. 

Bodø, Fauske og Saltdal har offisielt vertskommune status for denne etappen. 

Rittet går videre til Lofoten og Vesterålen, og avsluttes i Harstad 11. august. 

I Norge har TV 2 rettighetene og de skal sende alle etappene direkte på hovedkanalen. Også andre 

nordiske land vil sende rittet direkte; herunder TV2 Danmark. 110 land vil sende opptak fra rittet. 

12 TV stasjoner og 4 nyhetsbyrå vil komme og dekke rittet. 

Det er et ønske fra arrangør, sponsorer, næringsliv, viktige offentlige aktører og frivillig sektor at 

det skal lages folkefest i alle arrangørbyene. 

Det har vært arbeidet intens fram til det siste med å avklare ansvarsforhold og finansiering. Ut fra 

dette har det ikke vært mulig å få fram saken tidligere, slik at saken må derfor avgjøres i 

Side16

formannskapet. Ut fra dette innstilles på at formannskapet bruker Kommunelovens §13 «Utvidet 

myndighet i haste-saker». 

Spesifikasjon 

Bakgrunn 

Ideen om ARN – et internasjonalt etapperitt på sykkel i Nord-Norge – har grunnutspring fra 

arrangementet Tour de Andørja. Rittet skal gå over fem etapper, med start og mål på ulike steder i 

Nord-Norge. I startåret 2013 skal det være fire etapper. Etappene vil endres fra år til år, slik at mer 

eller mindre alle steder i landsdelen kan få besøk av rittet. 

Prosjektmål 

Visjon og den bærende iden bak ARN er følgende: 

“Arctic Race of Norway skal være det viktigst signalarrangementet for profilering og synliggjøring 

av kyst-Norge som bosted og reisemål.” 

For Bodøregionens del vil det viktigst være å fremstå som en dyktig arrangør av et internasjonalt 

sykkelritt, og lage en folkefest som virkelig setter regionen på reiselivs – og opplevelses kartet både 

nasjonalt og internasjonalt. 

Forankring 

Fylkeskommunene i Nord-Norge har alle arbeidet for å få realisert Arctic Race of Norway. De har 

hver bevilget en årlig støtte med inntil 4 millioner kroner i 3 år. Også O6 kommunene har arbeidet 

for å få realisert rittet. Formannskapet i Bodø har gitt rittet en garanti på inntil 300.000,- kroner for 

å få realisert rittet i 2013, PS-sak 12/126. 

Bodø kommunes Strategiske Næringsplan – handlingsprogram 2013-2014 i Satsingsområde 2 

“Bodø som møtested” har vedtatt oppfølging av satsing på nasjonale/internasjonale arrangement 

innen kultur, idrett og næringsliv. 

Rittet er ellers i tråd med Bodø kommunens nordområdesatsing og regionens satsing på reiseliv og 

folkehelse. 

Prosjektorganisering 

Rittansvarlig er Arctic Race of Norway AS og Amaury Spots Organisation (ASO). 

Bodø kommune har i sin prosjektorganisering hatt som mål å etablere en prosjektorganisasjon som 

tilsier at det er Bodøsamfunnet som står bak arrangementet. Ansvarlig er Samfunnskontoret i Bodø 

kommune. Det er etablert samarbeid med Fauske og Saltdal kommune. Se vedlegg. 

Samarbeidspartnere 

Samarbeidspartnere er byen og regionens næringsliv og idrettsorganisasjonen; herunder 

idrettskretsen, sykkelkretsen, idrettsråd. Videre reiselivsorganisasjonen, viktige offentlige aktører 

og øvrige ved behov. 

Det samarbeides med andre arrangører; herunder Svolvær, Hadsel, Sortland og Harstad. Det er 

videre etablert samarbeid med Visit Tromsø og Tromsø kommune. 

Aktiviteter 

Arrangørstedene har alle mottatt teknisk beskrivelse på hva som må leveres arrangørene for 

gjennomføring av rittet. Det skal produseres bannere for start og mål, kommunale veier må stenges, 

Side17

storstilt søppelhåndtering, skaffe tilgjengelig hjelpemannskaper, stille aktivitetsrom til disposisjon, 

ordne ekstra strøm og it-tilgang, parkeringsareal for 300 biler, toalett for besøkende etc, etc 

Det skal videre arbeides for å markedsføre kyst-Norge som et vilt og naturskjønt reisemål. Rittet og 

arrangementene rundt rittet skal styrke regional identitet og bolyst gjennom å fungere som arena for 

fremvisning av regionens natur, tradisjoner, matkultur, friluftsliv, kystkultur og kultursektor; 

herunder musikk, dans, håndverk, husflid og mattradisjoner. 

Det er oppnevnt egne delprosjekt for gjennomføring av nevnte. 

Vurderinger 

Arctic Race of Norway er et arrangement som kommer hele idretten i Nord-Norge til gode, og det 

vil samtidig gi Bodø og regionen – og hele Nord-Norge en markedsføringseffekt som er unik. Et 

sykkelritt hvor topp lagene i verden konkurrerer vil være av stor internasjonal medieinteresse. At 

første etappe legges til Bodø og regionen vil gi kommunene, næringsliv og reiselivsnæringen stor 

og viktig profilering. I Bodø skal det gjennomføres visningsturer for tilreisende pressefolk. Det er 

også kommet signaler om at TV 2 vil følge opp rittet ved å sende mat -/kulturprogram. 

Det er derfor viktig at Bodøsamfunnet følger opp og bidrar med å tilrettelegge forholdene best 

mulig for et vellykket arrangement. Det er startet arbeid med å få avklart hvilke personellmessige 

og økonomiske rammer som stilles til rådighet fra kommunen, regionen, næringsliv og frivillige. 

Alle parter må bidra dersom arrangementet skal bli av topp kvalitet. 

Det kommer mange tilreisende som knyttes opp mot selve arrangementet. I Bodø er alle 

overnattingssteder fullbooket, og det arbeides nå med privat innkvartering. 

Bodø som startsted for første etappe får stor oppmerksomhet fra arrangør inklusive ASO. Rittets 

offisielle middag med inviterte vip-gjester vil bli arrangert i Bodø. Administrasjonen er videre kjent 

med at flere nasjonale gjester fra næringsliv, idrett og politikk har planer om å besøke Bodø i 

forbindelse med rittet. O6 gruppen har møte i Bodø, og det har vært uttrykt ønske om å invitere alle 

ordførere i Nord-Norge til åpningsdagen. Dette krever at Bodø er et godt og gjestfritt vertskap for 

besøkende gjester. 

Arrangementet krever bruk av disponibel kommunal personell ved behov inkludert ansatte i 

kommunale foretak i forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. Det er også behov om å bruke 

nødvendig og tilgjengelig utstyr; eksempelvis kommunale lokaler. 

Det er søkt regionalt næringsfond om støtte til Bodø på 250.000,- kroner. Fauske kommune har 

bevilget arrangementet i Fauske med 215.000,- kroner. 

Kostnadsplan 

Arr tekniske kostnader 400 000 

Profilering / markedsføring 600 000 

Representasjon 200 000 

Sponsor bidrag 400 000 

Øvrige kostnader 250 000 

Sum kostnader 1 850 000 

Finansieringsplan 

Side18

Bodø kommune 1 000 000 

Kommunalt næringsfond 250 000 

Sponsorer 600 000 

Sum finansiering 1 850 000 

På nåværende tidspunkt er det usikkert om det vil bli kostnader til asfaltering. Det forutsettes at 

eventuelle kostnader dekkes over byteknikks budsjett. 

Utviklingssjefens kommentarer: 

Arrangementet er samlende og viktig for regionen og må sees på som et pilotprosjekt, der Bodø er 

startsted for Nord Norge. Planleggingstiden er ekstrem kort i forhold til størrelsen på prosjektet. 

Denne type arrangementer er samlende, øker nettverksarbeidet, og gir ytterligere kompetanse til et 

antall miljøer i Bodøregionen. Arrangementet er muliggjort gjennom et stort økonomisk 

engasjement fra regionale offentlige og private aktører, noe som er en forutsetning for at det hele 

skal kunne gjennomføres. Det er også et godt samarbeid med Fauske og Saltdal kommuner, og 

engasjement fra våre nærmiljøkontor. Arbeidet er en bra forberedelse for åpningen av Stormen i 

2014, samt Bodø Byjubileum i 2016. I fortsettelsen er det viktig at det skapes kommunale 

budsjettmessige muligheter, som gjør det lettere å ta på seg denne type prosjekt. 

En stor honnør til de som bruker deler av sin ferie, så vel profesjonelle som frivillige for at dette 

skal kunne gjennomføres på en best mulig måte. 


Rådmann 

Saksbehandler: Anne-Britt Norø 

Kyrre Dahl 

Utviklingssjef 


Organisering av ARN i Bodø 

Side19

Side20


Saksframlegg 


05.06.2013 38672/2013 2012/8866 223 



Behandling av søknader om støtte til kulturelle prosjekt og 

arrangement 


1. Nødutgangfestivalen blir innvilget kr. 50.000.- i økonomisk støtte til årets festival. 

2. Adelsten Normann Stiftelsen får dekket forsikringspremie som et engangsbeløp på 

kr. 20 000.- fra intern konto 14705.2500.234. 

Sammendrag 

Søknader om økonomisk tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement skal framlegges 

formannskapet med administrativ innstilling når søkesummen overskrider kr 10 000.-. Søknader 

under kr 10 000.- behandles administrativt fra samme konto. 

Det er mottatt to søknader om tilskudd til prosjekt og arrangement som skal behandles i denne 

saken. Administrasjonen anbefaler en tildeling på kr. 70.000.- fordelt på de to søknadene. 


I budsjettet for 2013 er det satt av kr. 1 000 000.- til økonomisk tilskudd til kulturelle prosjekt og 

arrangement, som blir belastet konto 14700.2500. Etter formannskapets siste behandling er det 

politisk tildelt kr. 729.000.- til kulturelle prosjekt og arrangement i 2013. Kr. 255.100.- er tildelt 

administrativt fra samme konto, der søknadene har vært på maksimalt kr 10.000.-. Kr. 984.100.- er 

hittil tildelt i 2013, og det gjenstår kr. 15.900.-. 

Søknadene er behandlet etter retningslinjer for tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement. 

Bodø kommunes tilskuddsordninger har som formål å stimulere til aktivitet og produksjon. Barneog 

ungdomsarbeid har hovedprioritet. Det blir tildelt to typer tilskudd: 

1. Driftsstøtte/aktivitetsstøtte til sosiale og kulturelle formål 

Side21

Lag og foreninger kan søke om årlig driftstilskudd, med søknadsfrist 1.mai. 

2. Støtte til kulturelle prosjekt og arrangement 

For å stimulere til økt aktivitet, kan Bodø kommune gi prosjektstøtte til enkeltarrangement. 

Prosjektenes form og profil er i hvert enkelt tilfelle avgjørende for støtte. Alle lag og foreninger 

hjemmehørende i Bodø er i utgangspunktet støtteberettiget. Profesjonelle kulturarbeidere 

hjemmehørende i Bodø kan søke støtte til utstillinger, konserter og forestillinger. Årvisse tiltak 

prioriteres vanligvis ikke. Søknad sendes med prosjektbeskrivelse og budsjett. Det er ikke 

utarbeidet eget søknadsskjema. 

Vurderinger 

1. Søknad om økonomisk støtte til Nødutgangfestivalen 2013 

Nødutgangfestivalen søker om kr. 150.000 i støtte til årets festival. Nødutgangfestivalen er en av 

festivalene i Bodø med tradisjoner og kvalitet, og som har vært prioritert med økonomisk støtte fra 

Bodø kommune, Norsk kulturråd og Nordland fylkeskommune. Budsjettet for festivalen i år er på 

kr. 430.000.-. 

Festivalen opererer ikke i det kommersielle segmentet av musikklivet, men har avantgardistisk og 

eksperimentelle kunstutrykk, med hovedvekt på musikk. Siden oppstart i 2006 har festivalen 

utviklet seg til å bli en unik arena og et møtepunkt for musikere og artister fra flere genre. 

Programmet blir satt sammen av internasjonale, nasjonale og lokale/regionale artister. Ut fra 

reduksjoner i tilskuddsbudsjettet ser ikke administrasjonen å kunne holde tilskuddet på samme nivå 

som i 2012, men anbefaler en tildeling på kr. 15 900.- fra kulturelle prosjekt og arrangement. 

Nødutgangfestivalen mottar tilskudd fra Norsk kulturråd og Nordland fylkeskommune. Slik støtte 

er et kvalitetsstempel, som bygger opp under festivalens profesjonelle fundament, og som også 

betinger lokale bevilgninger. Administrasjonen anser det som viktig å prioritere festivalen, ut fra det 

nyskapende innholdet og samarbeidet aktørene har på tvers av alder, arena og sjanger. For å kunne 

opprettholde det kommunale tilskuddet på samme nivå som i 2012, finner administrasjonen 

grunnlag for å prioritere kr. 34 100.- fra tilskuddsordningen for driftsstøtte til festivalen. 

Administrasjonene anbefaler et tilskudd til Nødutgangfestivalen som skissert på kr. 50.000.-. 

2. Søknad om dekning av forsikringspremie 

Adelsten Normann stiftelsen (ANS) søker om å få etterbetalt kr. 37.500.- fra Bodø kommune for 

forsikring stiftelsen har betalt i perioden 2009-2013, for bilder som eies av Bodø kommune. Dette 

er en søknad knyttet til drift av stiftelsen, men behandles i saken da søkesummen overskrider kr. 

10 000.-. Forsikringen er regnet ut til å være på kr. 7 500.- årlig. Bodø kommune stoppet, etter 

politisk vedtak, den faste årlige utbetalingen til ANS i 2008. 

Stiftelsen har en anstrengt økonomi og ber om at Bodø kommune betaler forsikringspremien på 

bildene som er i kommunens eie, men forvaltes av ANS. ANS søker om en etterbetaling på kr. 

37.500.-, og samtidig ber de Bodø kommune for fremtiden tar det økonomiske ansvaret for 

forsikringspremien som er på kr. 7 500.-. Administrasjonen vil i forbindelse med budsjettarbeidet 

komme tilbake til ANS sin oppfordring til Bodø kommune om å betale forsikringspremien for de 

fem kommunalt eide bildene av Adelsten Normann som forvaltes av stiftelsen. 

Administrasjonen anerkjenner arbeidet ANS gjør for kunstformidling av en viktig og svært verdifull 

kunstsamling. Det vil med fordel kunne anbefales at stiftelsen søker eksterne finansiører til 

formidling av visuell kunst, som for eksempel Norsk kulturråd eller SpareBank 1 Nord-Norges 

Kulturnæringsstiftelse. 

Side22

Kulturkontorets årlige overføring på kr. 251.000.- til Tusenhjemmet Bodø AS for drift av 

Hålogatun, er knyttet opp til lokalene til kunstsamlingen som ANS forvalter. Driftstilskudd for 1. og 

2. kvartal er utbetalt. Kr. 32.000.- vil bli bedt tilbakeført fra Tusenhjemmet Bodø AS etter at 

driftsavtalen gikk ut 15.05.2013. Et tilskudd til ANS vil bli knyttet opp til driftstilskuddet øremerket 

Hålogatun, og ikke bli belastet tilskuddsbudsjettet. 

Administrasjonen anbefaler at Adelsten Normann Stiftelsen får etterbetalt forsikringspremie som et 

engangsbeløp på kr. 20 000.- fra intern konto 14705.2500.234. 


Det er mottatt to søknader om tilskudd til prosjekt og arrangement som skal behandles i denne 

saken, total søkesum på kr. 187.500.-. Administrasjonen anbefaler en tildeling på kr 15.900.- til den 

ene søknaden fra tilskuddsbudsjettet. Nødutgangfestivalen mottar tilskudd fra Norsk kulturråd og 

Nordland fylkeskommune. Slik støtte er et kvalitetsstempel, som bygger opp under festivalens 

profesjonelle fundament, og som også betinger lokale bevilgninger. Administrasjonen anser det som 

viktig å prioritere festivalen, ut fra det nyskapende innholdet og samarbeidet aktørene har på tvers 

av alder, arena og sjanger. For å kunne opprettholde det kommunale tilskuddet på samme nivå som 

i 2012, finner administrasjonen grunnlag for å prioritere kr. 34 100.- fra tilskuddsordningen for 

driftsstøtte. Administrasjonene anbefaler et tilskudd til Nødutgangfestivalen som skissert på 

kr. 50.000.-. 

Adelsten Normann Stiftelsen forvalter 5 bilder i kunstsamlingen som eies av Bodø kommune. 

Grunnet anstrengt økonomi ber ANS Bodø kommune etterbetale kr. 37.500.- de har betalt i 

forsikringspremie for disse bildene fra 2009-2013. Et tilskudd til ANS vil bli knyttet opp til 

driftstilskuddet øremerket Hålogatun, og ikke bli belastet tilskuddsbudsjettet. 

Administrasjonen anbefaler at Adelsten Normann Stiftelsen får dekket forsikringspremie som et 

engangsbeløp på kr. 20 000.- fra intern konto 14705.2500.234. 

Det er nå ikke frie midler igjen til ytterligere fordelinger av tilskudd til kulturelle prosjekt og 

arrangement i 2013. 

Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud 


Rådmann 

Arne Øvsthus 



Søknadene følger saken som utrykte vedlegg 

Side23


Saksframlegg 


30.05.2013 36642/2013 2012/6244 223 



Søknader om tilskudd til nærmiljøanlegg og lekeplasser 


1. Administrasjonens innstilling tas til følge: 

Nærmiljøtilskudd - administrativt vedtak 

# Søker Tiltak Kostnad Søknad Vedtak 

1 Bukkene Bruse velforening Lekeplass vest kr 86 000 kr 55 000 kr 20 000 

2 Geitvågen Drift A/S Geitvågen friluftsområde kr 150 000 kr 100 000 kr 78 400 

3 Stokkvika velforening Lekeplass og balløkke kr 55 000 kr 55 000 kr 40 000 

Sum kr 291 000 kr 210 000 kr 138 400 

Sammendrag 

Det er mottatt 3 søknader om tilskudd til nærmiljøanlegg og lekeplasser. Det foreslås tildelt kr. 

138.400,-. 

Side24


I denne saken behandles 2 søknader om støtte til nærmiljøanlegg og lekeplasser. Søknadene er 

behandlet etter retningslinjer for disponering av kommunalt nærmiljøtilskudd. 

I formannskapets møte 6.3.2013 ble 9 søknader til nærmiljøanlegg og lekeplasser behandlet, og kr. 

232.000,- ble vedtatt tildelt. 

En søknad fra Stokkvika velforening er behandlet administrativt og tildelt kr. 10.000,- etter dette. 

Det er mottatt søknader på til sammen kr. 210.000,-. Det gjenstår 138.400,- til fordeling i 2013. 

Vedtatte tilsagn belastes konto 14700.2510.335, og overføres søker når tiltaket er gjennomført, og 

rapport med regnskap er innlevert. 

For å gi mulighet til andre søkere å nyttiggjøre seg eventuelle inndratte midler settes 

rapporteringsfristen til 1. november. Erfaringen tilsier at flere søknader kommer til kommunen når 

sommeren nærmer seg. 

Søknader: 

Bukkene Bruse velforening 

Bukkene Bruse velforening har søkt om kr. 55.000,- i støtte til innkjøp av huskestativ, 

balanseapparat, materialer til fundament, fallsand, gjerde, sandkasse og grønnsakshageinnhegning 

til «lekeplass vest». Velforeningen består av over 40 husstander og antallet barn er økende. 

Bukkene Bruse velforening fikk tilsagn på kr. 50.000,- i støtte til «lekeplass øst» 6.3.2013. Basert 

på antall søknader frem mot sommeren skulle søknaden «lekeplass vest» vurderes på nytt. 

Stokkvika velforening 

Stokkvika velforening har søkt om kr. 55.000,- i støtte til innkjøp av deler til husker, sand, innkjøp 

av karusell og diverse materiell (maling etc.). 

Geitvågen drift A/S 

Geitvågen drift A/S har søkt om kr. 100.000,- i støtte til innkjøp av nye lekeapparater til Geitvågen 

bad og camping. Geitvågen er et av Bodø kommunes mest populære friluftsområder, og hyppig i 

bruk på sommeren. Bodø kommune eier området og har driftsavtale med Geitvågen drift A/S. Nye 

lekeapparater vil bli stående ved utløp av eksisterende driftsavtale. Nåværende lekeapparater er 

slitte og har behov for oppgradering. 

Vurderinger 

 

 

 

Bukkene Bruse velforening innstilles på kr. 20.000,- i støtte til «lekeplass vest». 

Stokkvika velforening innstilles på kr. 40.000,- i støtte til sin nærmiljølekeplass. 

Geitvågen drift A/S innstilles på kr. 78.400,- i støtte til innkjøp av nye lekeapparater. 


Rådmann 

Side25

Saksbehandler: Rune Lund Sommerseth 

Arne Øvsthus 



Ingen. 


Søknad fra Bukkene Bruse velforening. 

Søknad fra Stokkvika velforening. 

Søknad fra Geitvågen Drift A/S. 

Side26


Saksframlegg 


11.6.2013 38472/2013 2013/469 D11 



Drift av Mørkvedlia idrettspark 


Mørkvedhallens tilbud om å overta driftsansvaret for Bodø kommunes friidrettsanlegg, gress- og 

grusbane på Mørkvedlia avslås. 

Sammendrag 

Bodø kommune (BK) eier og drifter friidrettsanlegget, gress- og grusbanen på Mørkvedlia. 

Mørkvedhallen SA (MH) eier og drifter i samme område to flerbrukshaller og en kunstgressbane. 

MH har henvendt seg til BK og tilbudt seg å overta driften av kommunens ovennevnte anlegg. 

Tilbudet fra MH er vurdert opp mot kommunens nåværende drift mht. kostnader, utstyr, 

maskinpark, kompetanse, kvalitet, etc. Administrasjonens konklusjon er at nåværende drift utført av 

Bodø Byteknikk (BB) er rimeligere enn MHs tilbud. I tillegg vurderer adm. at BB fortsatt vil levere 

kvalitetsmessig bedre og mer stabile tjenester. 


Friidrettsanlegget, gress- og grusbanen ble ferdigstilt i 2000. De første årene driftet kulturkontoret 

anleggene i egen regi. Fra 2003 driftet Bodø Bydrift anleggene etter den såkalte bestiller/utførermodellen. 

Dette etter politisk behandling og vedtak i PS 02/88 Melding om ny organisering av 

kommunalteknisk område. Her heter det bl.a. at «Bodø Bydrift skal være en foretrukket leverandør 

av kommunaltekniske drifts-, vedlikeholds- og anleggstjenester, under ellers like konkurransevilkår». 

Bestiller/utførermodellen ble avviklet fra og med 1.1.2013. 

MH har i e-post datert 4.1.2013 uttrykt seg «mer enn villig» til å overta driftsansvaret for BKs 

anlegg på Mørkvedlia. MH oppgir at bakgrunnen for henvendelsen er et vedtak fra 1999 i 

formannskapet PS 53/99 hvor det bl.a. heter at «Drift av hele Mørkvedlia idrettspark (friidrett og 

fotball) vurderes under ett, med sikte på en driftsorganisasjon i regi av Mørkvedhallen BA». MH 

ber samtidig om rimelig tid til å forberede seg med henholdsvis kunnskap, utstyr, mannskap, etc. 

Kulturkontoret svarte MH i e-post 18.1.2013, og ba MH bl.a. redegjøre nærmere for: 

Driftsansvarlige og driftsmodell 

Side27

Driftspersonellets kompetanse på drift av gressbane og friidrettsanlegg 

Nødvendig utstyr og maskinpark 

Økonomi; Hva kan MH drive de tre anleggene for pr år? Det ble bedt om kostnadsberegning 

for hver enkelt post på de tre anleggene. Det vistes også til et vedlagt prosjekt-ark hvor 

arbeidsoppgavene med mengde og hyppighet var beskrevet. 

Den 2.4.2013 mottok BK et konkret pristilbud fra MH på kr 225.000,- pr år + mva., samt en 

redegjørelse vedrørende de spørsmål og krav Kulturkontoret hadde stilt. MH`s pristilbud inneholdt 

bl.a. en forutsetning: «Under forutsetning av at det tidsforbruk som er forelagt til å gjennomføre 

driftsoppgavene er tilstrekkelig, vil vårt tilbud være med dette tidsforbruk som utgangspunkt, og eventuelt 

mertid utover dette vil bli fakturert etter medgått tid.» 

Adm. har gjennomgått og vurdert tilbudet fra MH. Resultatet fra denne gjennomgåelsen ble forelagt 

MH i møte med deres representanter på rådhuset 23.5.2013. 

Vurderinger 

Kulturkontoret har lagt følgende til grunn i vurderingen: 

Pris og kvalitet 

Kompetanse og erfaring 

Maskin- og utstyrspark 

Driftsmodell med ønske om en enhetlig og helhetlig drift ved alle kommunenes idrettsanlegg. 

En stor leverandør av alle disse tjenestene (stordriftsfordeler) 

Tidligere erfaringer ved dagens driftsmodell og leverandør 

Styring ved drift i egenregi, rapportering og kontroll 

Med bakgrunn i disse vurderinger ble MH orientert om følgende: 

Pristilbudet fra MH var kr 18.000,- dyrere pr år enn drift i regi av Bodø Byteknikk (207.000,-) 

BB har lang erfaring og grunnleggende bedre kompetanse enn MH på denne typen 

driftsoppgaver og anlegg 

BB rår over et større faglig miljø. BB drifter mange anlegg og drar av den grunn i betydelig 

grad veksler på stordriftsfordeler. MH har i dag ikke den maskinparken som kreves 

Drift i egenregi/samarbeide med BB har fungert svært tilfredsstillende i alle år. 

BB har opparbeidet seg nødvendig spesialkompetanse for drift av spesielt friidrettsanlegget med 

tartan underlag og naturgressbanen. De leverer tjenestene til avtalt pris, uten krav om ekstra betaling 

om der medgår ekstra tid. Gjennom årene er det investert betydelige beløp i en rekke kostbare 

spesialmaskiner. Maskinene nyttes i stor grad også på andre kommunale anlegg, noe som gir 

stordriftsfordeler. Her nevnes; Kostemaskin, vertikalskjærer, stor klipper med oppsamler, 

gjødselspreder, høytrykksvasker, re-så maskin, plenlufter, sandutlegger, med mer. 

I driften og bruken av anlegget inngår det administrasjon og tett samarbeid mellom BK og spesielt 

Bodø friidrettsklubb, Bodø cykleklubb, andre lag/foreninger, kommunale- og videregående skoler, 

høgskole/universitet. 

Baneanlegget, spesielt naturgressbanen, er sårbar for slitasje ved fuktig vær og mye bruk. For å 

ivareta anlegget innebærer det jevnlig oppfølging og sjekk/kontroll av bruken. Om nødvendig 

innføres det restriksjoner på bruken. De siste årene er driften på spesielt gressbanen tatt ned til et 

minimumsnivå. Dette skyldes bl.a. utbygging av mange nye kunstgressbaner og dermed redusert 

Side28

etterspørsel, høyere leiepriser på naturgress enn på kunstgress, innførte restriksjoner på bruk pga. 

slitasje, etc. 


Økonomisk, organisatorisk og kvalitetsmessig er BB bedre enn MH på alle områder. Det anbefales 

derfor at driften av friidrettsanlegget, gress- og grusbanen fortsatt skal være i kommunal regi. 

Eventuelle nye driftsmodeller vurderes under arbeidet med Kommunal plan for idrett og friluftsliv 

2014-17. Denne skal politisk behandles høsten 2013. I den sammenheng bør det også fra 2015 

være naturlig å vurdere kommunens tilskudd til Mørkvedlia kunstgressbane, som er vesentlig dyrere 

i drift enn sammenlignbare kommunale kunstgressbaner. 

Saksbehandler: Lars Bang 


Rådmann 

Arne Øvsthus 



Brev fra Mørkvedhallen datert 22.3.2013, mottatt Bodø kommune 2.4.2013: Pristilbud for drift av 

Mørkvedlia friidrettsbane, gressbane og grusbane. 

Side29

k_( _ 

Bodø kommune 

Seksjonsleder Lars Bang OK. avdelingen. 

Rådhuset 

8006 Bodø 

Bodø 22.3.2013. 

Pristilbud for drift av Mørkvedlia friidrettsbane, gressbane og grusbane. 

Viser til deres mail av 18.januar til Jonny Gulbrandsen angående saken om drift av friidrettsbanen, 

gressbanen og grusbanen i Mørkvedlia idrettspark. 

Denne saken bunner i et vedtak fra 1999, nærmere bestemt i F.sak 53/99 

Hvor det ble gjort slik vedtak: 

Mørkvedlia Idrettspark utvikles etter de hovedlinjer som 

framkommer i utarbeidet rapport om «Mørkvedlia idrettspark — 

forslag til arealdisponering». 

Bodø kommune fmansierer reetablering av friidrettsanlegg med 

fast dekke, friidrettsbane med 8 løpebaner, gress indrebane etter 

anbefalte normer for fotball og friidrett, nødvendige grøfter, 

kablinger og indre gjerde rundt firiidrettsbanen. 

Bodø kommune inngår forhandlinger med Mørkved11211enBA om 

etablering og drift av erstatningsbaner 2 og 3 fotball i Mørkvedlia. 

Det føres også forhandlinger om drift av friidrettsanlegget i regi 

av Mørkvedhallen BA. 

I tillegg til de premisser som er nevnt under modell 2 i saken 

legges følgende premisser til grunn for forhandlingene: 

En hurtigst mulig realisering av erstatningsbane fotball 2 og 3, 

gjerne sett under ett. 

Drift av hele Mørkvedlia idrettspark (friidrett og fotball) vurderes 

under ett, med sikte på en driftsorganisasjon i regi av 

Mørkvedhallen BA. 

- Bodø kommune starter umiddelbart prosjekteringensarbeidet fram 

til anbudsdokumenter for banene. Prosjektering forskutteres av 

Bodø kommune. 

- Det legges firemegen sak for formannskapet om aktuelle modeller 

for samordnet drift av hele idrettsanlegget. 

Side30

Etter at vi har innhentet nødvendig tallgrunnlag for kostnader når det gjelder investeringer i nødvendig 

maskinutstyr, mener vi at det er rimelig å forvente at en eventuell avtale må ha en lengde på minimum 

3 år og helst 5 år. 

Under forutsetning av at det tidsforbruk som er forelagt til å gjennomføre driftsoppgavene er 

tilstrekkelig, vil vårt tilbud være med dette tidsforbruk som utgangspunkt, og eventuelt mertid utover 

dette vil bli fakturert etter medgått tid. 

Vi garanterer levering av de kvaliteter som er forventet og beskrevet, og anlegget vil få vår største 

oppmerksomhet. 

Foretaket har lang erfaring innen drift og vedlikehold av kunstgress og idrettshaller. Vi har erfarne 

arbeidere som jevnlig oppdateres på nyvinninger innen drift og vedlikehold, og som til enhver tid har 

det beste vedlikeholdsutstyret på markedet. 

Dette utstyret vil bli supplert med nødvendig vertikalskjærer og gressklipperpadde til vår John Deere 

maskin. 

Når det gjelder bruk av maskin til vårrengjøring av løpebaner, vil denne maskinen bli leid inn for hver 

gang. 

Vi har fagfolk med god fagkompetanse i alle ledd, her kan nevnes driftsleder Freddy Wist, lang 

erfaring i de forskjellige deler på anleggssiden, kompetanse i alt av anleggsmaskiner, arbeidserfaring 

gjennom vedlikehold og service av alle maskiner for Feiring Bruk AS, som hadde utbygging av 

landets hovedflyplass på Gardermoen i perioden 1997- 2000. 

Videre i alt 20 år hos H&O Bernhardsen AS i Bodø gjennom forskjellige anleggsoppdrag, med ansvar 

også for drift og vedlikehold av maskinparken. 

Ståle Stensaker med bred praktisk kompetanse når det gjelder bruk av maskiner og utstyr. 

I bunn Narvik Ingeniørskole avdeling for Bygg og anlegg, med studieretning Anlegg og 

kommunalteknikk. 

Odd Rune Stokvik, med fagbrev som snekker fra 1986, og bred praktisk kompetanse når det gjelder 

bruk av maskiner og utstyr. 

Videreutdanning innen Statsvitenskap, og tre-årig kommunalkandidatutdanning. 

Samtlige personer innehar nødvendige sertifikater for bruk av våre maskiner. 

Vi tar forbehold i bruk av gjødsel for oppgjødsling av gressbanen, da det ikke foreligger noen 

jordanalyser. 

Om det finnes jordprøver, hadde det vært fint om det kan bli lagt fremjordprøver for de siste årene. 

Vi har beregnet en nonnalgjødsling til ca. 200 kg per gang i alt seks ganger i løpet av sesongen, om 

det blir nødvendig med ytliggere gjødsling må dette beregnes i tillegg til nevnte priser som er gitt i 

tilbudet. 

Det er ikke nevnt om det skal gjennomføres noe regime på ugressbekjemping, så det far vi komme 

tilbake til om det ønskes. 

Det vises ikke til bortkjøring av gress og transport til Vikan, dette har vi tatt høyde for i de nevnte 

priser. 

Side31

Etter dette kan vi tilby gjennomført nødvendig arbeidsoppgaver som beskrevet for drift og vedlikehold 

av gressbane, friidrettsbane og grusbane i Morkvedlia Idrettspark til en pris på kr. 225 000,- + mva. 

per år. 

Det kan også være en tanke, om det er ønskelig, å legge dette inn som en del av en driftsavtale alene 

for anlegget, eller sett i sammenheng med den allerede inngåtte driftsavtalen for de øvrige anlegg 

Vi kan også stå ansvarlig for utleie av friidrettsbanen om dette er ønskelig fra deres side, dette mot en 

rimelig godtgjørelse som vi måtte kunne komme tilbake til. 

Vi kan garantere at oppdraget vil ravår fulle oppmerksomhet. 

Vi imøteser en rimelig rask tilbakemelding fra dere på dette pristilbud, da vi må ta høyde for eventuell 

bestilling og levering av nødvendig utstyr. 

Vennlig hilsen 

Ulf Saxrud 

Daglig leder ørkve llen SA 

Side32


Saksframlegg 


05.06.2013 38499/2013 2013/2793 



Bankgata skole - utleie av lokaler til Nordland fylkeskommune 


1. Nordland fylkeskommune får leie ca. 700 m² i 2. etasje på Bankgata skole fra 15.08.13 til 

01.08.15 med rett til forlengelse i ytterligere ett år. 

2. Årlig leie settes til kr 1.820.000,-. 

3. Øvrige vilkår for leieforholdet fremgår av fremforhandlet leieavtale som er vedlagt 

saksframlegget. 

Sammendrag 

Det tilrås at Nordland fylkeskommune får leie ca. 700 m² i 2. etasje på Bankgata skole fra 15.08.13 

til 01.08.15 med rett til forlengelse i ytterligere ett år. Årlig leie settes til kr 1.820.000,-. 


Nordland fylkeskommune har et midlertidig behov for å leie lokaler til undervisningsformål. I 

forbindelse med behandling av sak angående nye lokaler til Bodø Voksenopplæring, vedtok 

formannskapet i møte 21.11.12, sak PS 12/201, at det iverksettes forhandlinger med Nordland 

fylkeskommune om utleie av ledig areal på Bankgata skole på markedsmessige vilkår. 

Forhandlingene er nå sluttført, og det er enighet om at Nordland fylkeskommune kan få leie ca. 

700 m² i 2. etasje på skolen fra 15.08.13 og fram til 01.08.15. Deretter kan leieforholdet forlenges 

med ytterligere ett år. Lokalene bortleies i den stand de er. Det er kun behov for minimale 

tilpasninger, og det er meningen at fylkeskommunen selv utfører disse. 

Leien er fastsatt med bakgrunn i tilbud fra fylkeskommunen, og utgjør kr 1.820.000,- pr. år (kr 

2.600,- pr. m²). Utgifter til strøm, renhold, renovasjon og vann- og avløpsavgifter er ment å være 

inkludert i leiebeløpet. Utgiftene til strøm og renhold er beregnet å utgjøre henholdsvis kr 100.000,- 

og kr 342.000,-, mens vann- og avløpsavgifter samt renovasjon anslås å utgjøre kr 50.000,-. Leie 

pr. m² eksklusive disse kostnadene blir således ca. kr 1.900,- pr. m². I henhold til merverdiavgiftslovens 

bestemmelser skal leiebeløpet ikke tillegges moms. 

Øvrige vilkår for leieforholdet fremgår av vedlagte avtale utarbeidet av Eiendomskontoret. 

Vurderinger 

Som opplyst i sak PS 12/201 blir det ledig kapasitet på Bankgata skole når Bodø Voksenopplæring 

flytter over i nye lokaler i løpet av sommeren. Det vurderes derfor som greit å kunne leie ut ledige 

arealer til fylkeskommunen for en periode på 2-3 år. 

Side33

I henhold til formannskapets vedtak i sak PS 12/201 skal utleie av angjeldende lokaler skje på 

markedsmessige vilkår. Sett i forhold til andre sammenlignbare leieforhold, oppfattes den 

fremforhandlede leieprisen å være bra. 


Under henvisning til delegasjonsreglementet tilrås det at Nordland fylkeskommune får leie ca. 

700 m² i 2. etasje på Bankgata skole fra 15.08.13 til 01.08.15 med rett til forlengelse i ytterligere ett 

år. Årlig leie settes til kr 1.820.000,-. Øvrige vilkår for leieforholdet fremgår av vedlagte avtale. 

Saksbehandler: Rolf Arne Åsheim 


Rådmann 


Eiendomssjef 


1 Avtale om leie av lokaler på Bankgata skole 


Ingen 

 

Side34


Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 

29.04.2013 28763/2013 2013/2793 

Leieavtale 

LEIEAVTALE 

1. Partene 

Utleier: 

Navn: Bodø kommune 

Adresse: Postboks 319 

Postnr./-sted: 8001 Bodø 

Org.nr.: 972 418 013 

Leietaker: 

Navn: Nordland fylkeskommune 

Adresse: Fylkeshuset 

Postnr./-sted: 8048 Bodø 

Org.nr.: 964 982 953 

Regningsadresse: 

Navn: Nordland fylkeskommune, Utdanningsavdelingen 

Adresse: Fylkeshuset 

Postnr./sted: 8048 Bodø 

2. Leieobjektet 

Leieforholdet omfatter leie av lokaler i 2. etasje i Bankgata ungdomsskole, gnr. 138 bnr. 1424. 

Leieobjektets areal utgjør ca. 700 m², og fremgår på vedlagte tegning datert 29.04.2013. 

Leietaker har i tillegg anledning til å benytte toaletter for elever i kjelleren samt toaletter for 

personell i kommunens del av 2. etasje. 

3. Lokalenes fysiske stand 

Lokalene overtas av leietaker i den stand de er i, og med det eventuelle inventar som er i 

lokalene på overtakelsestidspunktet. 

4. Leieforholdets varighet 

Leieforholdet løper fra 15.08.2013 og fram til og med 01.08.2015. 

Leietaker har rett til å forlenge leieforholdet med 1 år. Dersom leietaker ønsker å benytte sin rett 

til forlengelse, må utleier varsles om dette innen 6 måneder før utløpet av gjeldende leieperiode. 

5. Leiesummen 

Årlig leie settes til kr 1.820.000,-. Leien betales forskuddsvis for hvert kvartal med kr 455.000,- 

etter utsendelse av faktura fra utleier. Faktura sendes til oppgitt regningsadresse. 

I leieperioden kan leien reguleres hvert år pr. 01.07. med endringen i konsumprisindeksen. 

Indeks pr. 01.07.13 legges til grunn ved første gangs regulering. 

6. Dekking av driftsutgifter 

Leieobjektets strømutgifter, utgifter til renhold og renovasjon samt vann- og avløpsavgifter er 

inkludert i husleien. 

Side35

Leietaker må selv dekke øvrige driftskostnader forbundet med leietakers egen virksomhet i 

leieobjektet. 

7. Bruk av leieobjektet 

Leieobjektet skal benyttes til undervisningsformål. 

Rutiner for sambruk av skolens lokaler og utearealer skal avklares nærmere i møte mellom 

partene i forkant av skolestart. 

Leietaker kan ikke foreta endringer av leieobjektet uten forutgående samtykke fra utleier. 

Leietaker plikter å følge de ordensregler, branninstruks og andre forordninger som til enhver tid 

gjelder for skolen. Leietaker plikter videre å behandle de leide lokaler og eiendommen for øvrig 

med tilbørlig aktsomhet, og plikter å erstatte all skade som skyldes han selv, eller andre som har 

hatt adgang til lokalene etter samtykke fra leietaker. 

Bruken av leieobjektet må ikke foregå på en måte som kan være til ulempe eller skade for øvrig 

drift av eiendommen, naboer eller omgivelsene for øvrig. 

8. Framleie av leieobjektet 

Leietaker har ikke adgang til å fremleie eller på annen måte overlate sin bruksrett til andre uten 

samtykke fra utleieren. 

9. Leietakers plikter 

Leietaker har ansvar for innvendig vedlikehold av leieobjektet, med unntak for skader som 

oppstår på grunn av mangler ved bygningen eller felles ledninger og anlegg. 

Leietaker plikter omgående å melde til utleier enhver skade på de leide lokaler som må utbedres 

uten opphold. Annen skade eller mangel skal leietaker melde innen rimelig tid. Forsømmer 

leietakeren pliktig melding er han ansvarlig for skade som følge av forsømmelsen. 

10. Utleiers plikter 

Utleier har ansvar for utvendig bygningsmessig vedlikehold. Utleier plikter å sørge for at 

lokalene i leietiden står til rådighet for leietakeren, og at bygningen med tekniske anlegg er i 

ordentlig stand. 

11. Fraflytting av leieobjektet 

Leietaker skal ved fraflytting tilbakelevere de leide lokaler ryddet og i rengjort stand. Leietaker 

har ikke ansvar for forringelse av leieobjektet som skyldes elde og alminnelig slitasje. 

Mangler iht. denne bestemmelse kan utleier rette opp for leietakers regning. 

Nøkler til leieobjektet skal tilbakeleveres til utleier så snart leieobjektet er fraflyttet. 

12. Leietakers avtalebrudd - utkastelse 

Leietaker vedtar at tvangsfravikelse kan kreves hvis leien eller avtalte tilleggsytelser ikke blir 

betalt, jfr. § 13-2 3. ledd (a) i tvangsfullbyrdelsesloven. Leietaker vedtar at tvangsfravikelse kan 

kreves når leietiden er utløpt, jfr. § 13-2 3. ledd (b) i tvangsfullbyrdelsesloven. 

Gjør leietaker seg skyldig i vesentlig mislighold av leieavtalen kan utleier heve denne, og 

leietaker plikter da å fraflytte leieobjektet. 

Side36

13. Forsikring 

Utleier skal holde bygget forsikret i leieperioden. 

Leietaker har ansvar for forsikring av eget inventar og løsøre. 

14. Husleieloven 

Utover det som er uttrykkelig avtalt i denne leieavtale, reguleres forholdet mellom utleier og 

leietaker av husleieloven. 

15. Prosessuelle bestemmelser 

Kommer partene ikke til enighet om avtalens innhold kan hver av partene kreve tvisten avgjort 

av de alminnelige domstoler. For øvrig vedtar partene eiendommens verneting i øvrige tvister 

som gjelder leieforholdet. Hvis begge parter samtykker bør det anvendes voldgift. 

Denne leieavtale er underskrevet i to eksemplarer, hvorav utleier og leietaker har hvert sitt. 

Bodø, den __________ 

Bodø, den __________ 

_________________________ 

_________________________ 

for Bodø kommune for Nordland fylkeskommune 

Side37


Saksframlegg 


07.06.2013 39436/2013 2010/6299 614 



Ny brannstasjon Bodø - Forprosjekt 


1. Prosjektet videreføres med basis i utarbeidet forprosjektet. 

2. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. 

3. Mulighet for å gjennomføre de 3 kutt tiltak som er beskrevet videreføres ved å beskrive 

disse som opsjoner i konkurransegrunnlaget. 

4. En økning av rammen søkes inntatt i forbindelse med behandlingen av kommunens 

økonomiplan for 2014 – 2018. 

Sammendrag 

Det er utarbeidet forprosjekt for ny brannstasjon. Det har vist seg umulig å komme ned på rammen 

på 150 Mill uten å kutte betraktelig i funksjonalitet i bygget. Forprosjekt er bearbeidet med hensyn 

på kostnadseffektive løsninger og ivaretar det beskrevne behov på en nøktern og tilfredsstillende 

måte. I denne prosessen er det blant annet foretatt kutt som har ført til at er redusert med 700 m2. 

Prosjektkostnaden er etter dette 168 Mill, noe som er 18 Mill over vedtatt kostnadsramme og som 

indikerer at rammen bør økes. Det er utarbeidet 3 mulige kutt tiltak for å kunne redusere kostnadene 

ytterligere i forhold til forprosjektet, men da med konsekvenser for funksjonalitet og drift av 

bygget. Selv etter gjennomføring av kutt tiltakene er man ikke nede på godkjent ramme. Det er 

gjennomført en usikkerhetsanalyse av forprosjektet for blant annet å identifisere de viktigste 

usikkerhetsområder og evaluere tidsmessige og økonomiske konsekvenser knyttet til disse. 

Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise slik at prosjektkostnaden avklares tidligst mulig. De 

tre identifiserte kutt tiltakene innarbeides i anbudsmaterialet, slik at de kan aktiveres om ønskelig. 


Bakgrunn 

Behovet for ny brannstasjon har vært kjent lenge. I kommunens vedlikeholdsplan for 2012 – 2015 

står det at dagens brannstasjon er i en slik stand både funksjonsmessig og bygningsmessig at den 

bør saneres. Byens størrelse har økt slik at eksisterende brannstasjon ikke lenger tilfredsstiller 

dagens arealbehov verken i forhold til personell, utstyr eller operative behov. Brannvernstyrken skal 

ved passering av 50 000 innbyggere utvides, det, samt etablering av ny nødnettsentral, gir et økt 

arealbehov i nær fremtid. 

Side38

Forhold til planverk 

Områdereguleringsplan for Albertmyra, Nordland Kultursenter, Elveparken og Bodin kirke er 

utarbeidet av Byplankontoret i samarbeid med Nordland Fylkeskommune. Tomten og nødvendig 

adkomst for ny brannstasjon er detaljregulert i samarbeid med Eiendomskontoret gjennom 

områdeplanen slik at bygging kan skje uten mer reguleringsarbeid. Områdeplanen skal behandles i 

bystyret 20.6.13. 

Forhold til lovverk 

I henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven skal kommunen sørge for etablering og drift av et 

brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en 

effektiv og sikker måte. I forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen § 5 står det 

bl.a. at det skal være minst 2 vaktlag og nødvendig støttestyrke i tettsted fra 50.000 til 100.000. 

Andre opplysninger/uttalelser 

En samlokalisering av operasjonssentraler for nødetatene er under vurdering og det er nedsatt en 

prosjektgruppe bestående av representanter fra Salten Politidistrikt, Salten Brann IKS, Nordland 

fylkeskommune, Salten regionråd og Bodø kommune som skal jobbe med dette. I planleggingen av 

ny brannstasjon er det lagt til rette for at alle sentralene kan få plass på tomten, i tilknytning til 110- 

sentralen visst dette skulle bli aktuelt. Det vil også være en fremtidig mulighet å bygge på en tredje 

etasje på kontorfløyen, forutsatt at fløyen dimensjoneres for dette. Kostnad forbundet med 

oppdimmensjonering er medtatt i forprosjektkostnaden. 

Salten interkommunale utvalg mot akutt forurensing (Salten IUA), som har ansvar for å ivareta 

kommunens forpliktelser etter Forurensningsloven kapittel 6, har i brev av 24.1.13 fremlagt ønske 

om at deres beredskapslager samlokaliseres med ny brannstasjon. Dette av kompetansemessige, 

organisatoriske og praktiske grunner. De har i dag leide lokaler for dette på kaia i Bodø. Det er på 

tomta mulighet for å etablere dette lageret i forbindelse med den planlagte brannstasjonen, det er 

imidlertid ikke en del av prosjektet i dag. Grovt kostnadsestimat for etablering av et slikt lager er på 

6,8 Mill kr. 

Status forprosjekt 

Behovet for ny brannstasjon og plassering på Albertmyra er anerkjent i tidligere behandlinger av 

saken. Det er avsatt ei ramme på 150 Mill til bygging av ny stasjon og ferdigstilling i løpet av 2015. 

Investeringskostnaden på 150 Mill var grovt beregna basert på erfaringstall fra tilsvarende prosjekt i 

Tromsø som var ferdigstilt i 2010. 

Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse av forprosjektet for å bevisstgjøre beslutningstakere og 

prosjektdeltakerne om hvor usikkerheten for gjennomføring av prosjektet ligger, både teknisk, 

tidsmessig og økonomisk, samt identifisere de viktigste usikkerhetsområder og evaluere tidsmessige 

og økonomiske konsekvenser knyttet til disse. 

Kostnader 

Det foreliggende forprosjekt er over kostnadsrammen. Forprosjektet er utarbeidet basert på Salten 

Brann IKSs funksjonskrav av 18.3.13. Første utkast resulterte i en brannstasjon på 5.523 m2 brutto 

med prosjektkostnad på 190 Mill etter gjennomført usikkerhetsanalyse. Det ble da gjennomført en 

grundig prosess med gjennomgang av forprosjektet for å redusere areal og kostnader. 

Gjennomgangen resulterte i en kraftig reduksjon av bruttoareal fra 5.523m2 til 4.824 m2. og ny 

Side39

kostnad på 168 Mill. De utførte reduksjonene har i liten grad innvirkning i forhold til funksjonalitet 

og drift av stasjonen, men gir mindre handlingsrom i forhold til fremtidig utvikling. 

Mulige kutt 

Det er vurdert 3 ytterligere kutt i forhold til forprosjektet som kan gjennomføres, men da med 

konsekvenser i forhold til funksjonalitet og drift av stasjonen. Tiltakene er prioritert i henhold til 

innspill fra brukerne. 

 

 

 

Tiltak 1: Forebyggende avdeling reduseres ytterligere 3 løp a 3,6m bredde. Størstedelen av 

kjøretøyene til forebyggende avdeling må parkeres utendørs. Gymnastikksalen flyttes ned 

og reduseres i grunnflate fra 11,5 x 19 m til 10,5 x 13m. I tillegg blir det et disponibelt rom i 

2. etasje på 10,5 x 7m som kan benyttes til treningsrom eller annen virksomhet. 

Konsekvenser er at biler plasseres utendørs. Dette medfører fare for tyveri av materiell og 

utstyr. Driftsmessige konsekvenser spesielt på vinterstid knyttet til kulde, snø og is. 

Redusert levetid på elektronisk utstyr og levetid på bilmateriell. Reduksjon av størrelse på 

gymnastikksal medfører at mulighetene for fellestreninger reduseres. Tiltaket gir en 

reduksjon i brutto areal på 148 m2 og total prosjektkostnad på 164 Mill kr. 

Tiltak 2: Branntårnet nord for brannstasjonen utgår. Funksjonen med slangevask og tørking 

av slangene løses ved anskaffelse av en slangevaske-/ tørkemaskin som plasseres inne i 

vognhallen. Konsekvenser: Bruker har undersøkt erfaring fra andre stasjoner som benytter 

denne løsningen og har ikke funnet at noen har fått den til å fungere tilfredsstillende. Den 

medfører stor slitasje på brannslangene. En plassering av slangevask og tørkemaskin i 

vognhallen er en uheldig løsning som bør unngås. Dette er knyttet til støy og vannsøl og de 

konsekvenser dette får for lagret materiell og arbeidsforhold i vognhallen. Tiltaket gir økte 

driftskostnader for drift av slangevaske-/tørkemaskin i forhold til tradisjonell vasking med 

luft tørking i tårn. I tillegg til luft tørking av slangemateriell benyttes tårnet til 

øvingsaktiviteter knyttet til redning med tau(Urban redning). En fjerning av tårn gir alvorlig 

konsekvens fordi kravene til øvelse på urban redning ikke lenger kan utføres på stasjonen. 

Følgen er at man må leie seg inn hos andre og gjennomføre øvelser i egnet terreng. Dette vil 

også kreve bruk av overtid siden vaktlaget da ikke er tilgjengelig på stasjonen. 

Kostnadsmessig konsekvens i forhold til økte driftskostnader er ukjent, men antas å ligge 

rundt ca. 175 000,- pr. år. Tiltak 2 medfører en arealreduksjon i brutto areal på 106 m2 og 

total prosjektkostnad på 161 Mill kr. Beløpet er inklusive kostnader til innkjøp av 

slangevaske-/tørkemaskin. 

Tiltak 3: Verksted utgår. Konsekvens: Fjerning av verkstedet vil gi økte driftskostnader ved 

leie av verkstedtjenester på det private markedet. Fjerner muligheten for vedlikehold av 

beredskapsmateriell. Vedlikehold av utstyr og materiell er en viktig del av 

kompetanseutviklingen til mannskapene. Dette gir også en fornuftig og fleksibel 

ressursutnyttelse ved at mannskaper vedlikeholder utstyr som en del av vakttjenesten. En 

utsetting av denne tjenesten vil fullt ut generere en økt driftskostnad, tap av kompetanse om 

utstyret i egen organisasjon og mindre fleksibilitet. Kostnadsmessig konsekvens i forhold til 

økte årlige driftskostnader er estimert til ca. kr. 120 000,- pluss egne administrative 

kostnader. Tiltaket reduserer byggets bruttoareal med 91 m2. Total prosjektkostnad 159,7 

Mill kr. 

Tiltak vist i tabellform 

Forprosjekt – anbefalt løsning 

Tiltak 1 

Total prosjektkostnad 

168 Mill 

164 Mill 

Økte årlige driftsutgifter 

Side40

Tiltak 1 og 2 161 Mill Ca. 175.000,- 

Tiltak 1,2 og 3 159,7 Mill Ca. 120.000,- 

Fordyrende elementer 

Kostnadsrammen på 150 Mill er grovt beregna på et tidlig stadium i prosessen med referanse i 

Tromsø brannstasjon. I arbeidet med forprosjektet får man naturlig større innsikt i de behov, krav 

og tiltak som må utføres for å etablere en ny brannstasjon i Bodø og her ser man at denne innsikten 

i seg selv tyder på at kostnadsrammen i utgangspunktet var noe lav. 

Konkret kan følgende elementer nevnes som fordyrende: 

 

 

 

Nye forskriftskrav i forhold til handtering av rein og skitten sone. Romforløp, organisering 

og omfang av utstyr er mer utviklet i henhold til nye forskriftskrav enn i Tromsø. Det 

medfører større arealforbruk og større omfang av bygge utstyr med tilkobling til tekniske 

anlegg. Estimert merkostnad er på ca. kr 2 Mill. 

I Tromsø er brannstasjonen plassert meget nært eksisterende bebyggelse og vei, altså nært 

eksisterende infrastruktur. Tomten slik den er plassert for ny brannstasjon i Bodø krever noe 

mer kostnader til byggemodning, det vil si etablering av innkjøring, tilførsel vann- og avløp 

samt strøm. Totalt kommer dette på ca. kr. 5 Mill. Grovt antas at i forhold til Tromsø kan 

det være snakk om merkostnad på ca. 3 Mill. 

Prisstigning er også en faktor som virker inn. Det har naturlig skjedd en prisstigning fra 

estimatet ble laget til i dag. Prisstigning fra mars 2012 og frem til februar 2013 utgjør ca. kr. 

4 Mill. (Forventa prisstigning fra 15.3.13 til ferdigstillelse er medtatt i 

forprosjektkostnadene og utgjør kr 6,8 Mill). Markedssituasjonen i Bodø er ganske stram, 

det foregår, og vil foregå, mye bygging og dette har også naturlig innvirkning på prisnivået. 

Samlet utgjør de konkrete fordyrende elementene en kostnad på ca. kr 9 Mill i forhold til rammen. 

Entrepriseform: 

Det er vurdert både detaljbeskrivelse av prosjektet (hovedentreprise, generalentreprise eller delte 

entrepriser) og totalentreprise. 

Rådgivergruppen i prosjektet har anbefalt generalentreprise begrunnet med: 

En entreprisekontrakt og mindre administrasjon for byggherren 

Klare ansvarsforhold og mindre risiko for byggherren enn hovedentreprise, hvis arbeidet er 

godt definert 

Ved ekte generalentreprise vil entreprenørene ha valgt samarbeidspartene selv og kan ofte 

ha utnyttet markedet godt med hensyn på kostnadseffektivitet / veletablerte samarbeidsrelasjoner. 

For totalentreprisemodellen gjelder blant annet: 

Kostnadsrammen blir tidlig fastsatt og entrepriseformen gir byggherren en relativ trygg 

styring med kostnadene under forutsetning at det ikke er vesentlige mangler i 

funksjonsbeskrivelsen til totalentreprisekonkurransen forut for valg av totalentreprenør. 

Ansvar for prosjektering og bygging samles hos totalentreprenøren. Gir fokus på byggbare 

løsninger og klare ansvarsforhold 

Totalentreprise kan gi mindre styring med kvaliteten og detaljløsningene på ferdig bygg. 

Minst innsats fra byggherren for gjennomføring av prosjektet. 

Erfaringsmessig kan interessen for å regne på totalentrepriser være lav når markedet er 

stramt. 

Side41

Etter en totalvurdering anbefales bruk av totalentreprise. I forhold til økonomisk situasjon i 

kommunen er det viktig å få oversikt over kostnadene så raskt som mulig, det oppnås best ved 

totalentreprise. Forprosjektmaterialet er også godt utvikla og gir derved et godt grunnlag for en 

funksjonsbeskrivelse som underlag for en totalentreprisekonkurranse. 

Skulle totalentreprisekonkurransen bli mislykket med liten/ingen konkurranse og/eller høy pris, så 

kan en detalj beskrivelse av prosjektet gjennomføres for å søke å oppnå større konkurranse og 

lavere pris. Det vil da kreve noe mer tid og prosjekteringskostnader. 

Fremdrift: 

Tentativ fremdriftsplan er som følger 

Aktivitet 

Dato 

Godkjenning av forprosjekt Juni 2013 

Oppstart utarbeiding av totalentreprisegrunnlag August 2013 

Utsendelse av tilbudsunderlag Oktober 2013 

Kontrahering Desember 2013 

Byggestart Mai 2014 

Overlevering Oktober 2015 

Driftskostnader Salten Brann IKS 

Brannvernstyrken må utvides med mer personell i takt med økningen i innbyggertall, det vil 

naturlig få økonomiske konsekvenser, men disse er uavhengig av lokalisering og bygging av ny 

brannstasjon og dekkes innenfor Salten Branns egne rammer. 


Det viser seg gjennom arbeidet med forprosjektet at det er umulig å komme ned på rammen på 150 

Mill uten å kutte betraktelig i funksjonalitet i bygget. Forprosjekt er godt gjennomarbeidet og 

bearbeidet med hensyn på kostnadseffektive løsninger og gir i stor grad ønsket funksjonalitet og 

drift av brannstasjonen. I denne prosessen er blant annet bruttoarealet redusert med 700 m2. 

Prosjektkostnaden er imidlertid etter dette 168 Mill, noe som er 18 Mill over vedtatt 

kostnadsramme. Det er tilkommet fordyrende elementer på ca. 9 Mill. etter at kostnadsrammen ble 

fastsatt, noe som indikerer at rammen bør utvides. Kommunens økonomiske situasjon er meget 

stram og det er med bakgrunn i det utarbeidet 3 kutt tiltak med samlet effekt på 8,3 Mill. i forhold 

til forprosjekt, men da med konsekvenser for funksjonalitet og drift av bygget. 

Det anbefales å videreføre forprosjektet og gjennomføre prosjektet som en totalentreprise slik at 

prosjektkostnaden avklares tidligst mulig. De tre identifiserte kutt tiltakene innarbeides i 

anbudsmaterialet, slik at de kan aktiveres om ønskelig. Kommunen vil da opprettholde sitt 

handlingsrom i forhold til økonomisk evne til de faktiske prosjektkostnadene er kjent etter 

anbudskonkurranse. 


Rådmann 


Eiendomssjef 

Side42

Saksbehandler: Aud Val 


 


 

Side43


Saksframlegg 


11.06.2013 40099/2013 2013/1876 231/42 



Tilbakeføring av veigrunn Nupen 


1. Veigrunn på strekningen Sjånes og rundt Nupen i Misvær tilbakeføres vederlagsfritt til 

eieren av gnr 231 bnr 3 i Bodø 

2. Teknisk avdeling sørger for at nødvendige tiltak for gjennomføring av vedtaket, herunder 

fradeling, oppmåling mv. iverksettes. 

Sammendrag 

Bodø kommune har mottatt en forespørsel fra tidligere eier av veigrunnen på strekningen Sjånes og 

rundt Nupen i Misvær, om tilbakeføring av veigrunn. Kommunen har ikke behov for arealet. 

Rådmannen anbefaler at veigrunn på strekningen Sjånes og rundt Nupen i Misvær tilbakeføres 

vederlagsfritt til eier av gnr 231 bnr 3 i Bodø kommune. 


Det er kommet en forespørsel til Teknisk avdeling fra tidligere eier av veigrunnen på strekningen 

Sjånes og rundt Nupen i Misvær, om tilbakeføring av veigrunn. Tidligere eier er Johnny Tverli er 

fortsatt eier av tilstøtende eiendom, gnr 231 bnr 3. Veistykket er stengt gjennom Nupen og er ikke 

tillatt gjenåpnet ifg reguleringsplan for Ursetvika og rapport fra Statens vegvesen. Ingen type 

offentlig ferdsel er anbefalt tillatt gjennom Nupen. Det verst utsatte området er stengt med 

steinblokker for passering. Veiparsellen starter etter Sjånes hyttefelt. Det er ingen andre enn Tverli 

som har en berettiget interesse av å overta arealet. 

Veien ble avviklet som kommunal vei så tidlig som i 1993. 

I forbindelse med bygging nevnte vei stykke ble veiarealet stilt gratis til disposisjon. 

Det tidligere veiarealet er på ca 21.500 m² 

Vurderinger 

Etter administrasjonens vurdering har Bodø kommune ingen behov knyttet til det arealet som 

ønskes tilbakeført. Dersom det gamle veiarealet overføres til andre er det naturlig som følge av 

Side44

eliggenhet og historikk å tilbakeføre det til eieren av eiendom som stilte veigrunnen til disposisjon 

når veien ble bygget. En overføring av arealet til andre fremstår som uaktuelt. Kommunen kan 

risikere at det aktuelle veiarealet over tid kommer til å representere en belasting. Siden veiarealet i 

sin tid ble stilt gratis til disposisjon synes det rimelig at en tilbakeføring av arealet også skjer uten at 

det betales vederlag. 

Dette understøttes av avhendingsinstruksen punkt 6.2.2 

“6.2.2 Tilbakekjøp av tidligere ervervet/ ekspropriert grunn 

Dersom areal som kommunen tidligere har ervervet/ekspropriert fra en eiendom, skal selges tilbake 

som tilleggsareal til eiendommen, kan prisen settes lik den prisen kommunen betalte for arealet 

justert for endringen i konsumprisindeksen.” 

Etter en samlet vurdering anbefaler rådmannen at tidligere veiareal på strekningen Sjånes og rundt 

Nupen tilbakeføres til eier av gnr 231 bnr 3 uten at det betales vederlag for arealet. 


Rådmannen anbefaler at tidligere veiareal på strekningen Sjånes og rundt Nupen tilbakeføres til eier 

av gnr 231 bnr 3 uten at det svares vederlag. 


Rådmann 

Henrik Brækkan 


Saksbehandler: Roger Jenssen 


Eiendomssjef 


1 Kart Nupen 

Side45

Side46


Saksframlegg 


03.06.2013 37949/2013 2011/5365 611 



Søknad om forlengelse av håndgivelse av tomt i 

Mørkvedbukta - Newton Læringssenter mv. Universitet i 

Nordland 


1. Håndgivelsen til fordel for Universitetet i Nordland av et areal på ca 5 daa forlenges med 2 

år fra vedtaksdato. 

2. Prisen på tomta fastsettes med utgangspunkt i ny takst. 

3. Håndgivelse penger kreves ikke. 

4. Tomta skal utnyttes i samsvar med forutsetningene for tildelingen. For øvrig gjelder vanlige 

kommunale vilkår ved tomtesalg. 

Sammendrag 

Universitetet i Nordland har søkt om å få forlenget håndgivelsen av et areal på ca 5 daa i 

Mørkvedbukta med 2 år. Håndgivelsen utgår 30.06.13. Søknaden begrunnes med at det fortsatt 

jobbes med finansiering av prosjektet. Rådmannen anbefaler at søknaden om å forlenge 

håndgivelsen med 2 år innvilges. 


I møte 30.06.11 vedtok formannskapet i sak PS 11/105 følgende: 

1. Universitetet i Nordland får håndgitt et areal på ca 5 da i 2 år fra vedtaksdato. 

2. Prisen på tomta fastsettes med utgangspunkt i ny takst. 

3. Håndgivelse penger kreves ikke. 

4. Tomta skal utnyttes i samsvar med forutsetningene for tildelingen. For øvrig gjelder vanlige 

kommunale vilkår ved tomtesalg 

Arealet skal benyttes til etablering av Newton Læringssenter, samt Kyst og Havbruk 

Visningssenter. Håndgivelsen utgår den 30.06.13. Universitetet jobber fortsatt med å få prosjektet 

finansiert og har søkt om at håndgivelsen forlenges med 2 år på de vilkår formannskapet forutsatte i 

sak PS 11/105. 

Side47

Søknaden er begrunnet med at det fortsatt jobbes med å finansiere prosjektet. 

Vurderinger 

Universitetet jobber med finansieringen av prosjektet. Som følge av at finansieringen av prosjektet 

ikke er på plass har reguleringsarbeidet stoppet noe opp. Med tanke på status i prosjektet synes det 

etter administrasjonens vurdering fornuftig å forlenge håndgivelsen med 2 år. En lokalisering av 

sentrene i Mørkvedbukta vil kunne bidra til at ideen om å få etablert et miljø der 

kunnskapsformidling, forskning, innovasjon og næringsdrift blir en realitet. Administrasjonen anser 

fortsatt en etablering av et Newton Læringssenter og Kyst og Havbruk Visningssenter så interessant 

at den etter en samlet vurdering finner å kunne anbefale at håndgivelsen forlenges med 2 år. 


Rådmannen anbefaler at håndgivelsen til fordel for Universitetet i Nordland forlenges med 2 år. 

Igangsettelse prosjektet er fortsatt betinget av en omdisponering fra næringsareal til annet formål. 

Risikoen knyttet til Bystyrets behandling av en fremtidig omreguleringssak hviler fullt ut på UIN. 

Dersom arealet ikke blir omregulert fra næring til annet formål bortfaller håndgivelsen. 



Rådmann 


Eiendomssjef 


1 Kart - angir plassering av tomt 

2 Ber om forlangelse av håndgivelse 

Side48

SITUASJUNSKART UVER 

ADRESSE: 

Gnr/ Bnr: 42/718 m.fl 

Målestokk: 1:1300 Tegnforklaring 

Dato: 15.06.2011 

Kartinnhoidet er ikke kontroliert. 

Tiltakshaver plikter å utføre nødvendig 

kontroll. 

Ved utskrift fra PDF kan maiestokken 

bli unøyaktig 

AVLØP FELLES 

OVERVANNSLEDNING 

SPILLVANN 

VANNLEDNING 

SIGNALKABEL 

Kartreferanse: 

EUREF89 

UTM-sone 33 

Høyderef.: 

NN1954 

Side49

SITUASJUNSKART 

OVER 

ADRESSE: Mørkvedbukta 

Gnr/ Bnr: 

421718 mfl 

Målestokk: 1:1000 

Dato: 11.04.2011 

Tegnforklaring 

AVLØP FELLES 


SPILLVANN 

VANNLEDNING 

SIGNALKABEL 


EUREF89 

UTM-sone 33 

Høyderef.: 

NN1954 

vann og 

.3 daa 

223 

sl 

vann og avlop 

4.0 daa 

-(NN. aw aw, 911k iøss 

411101 Ift% 1101 

141." 

Side50

I 

NORDLAND 

Siii UNIVERSITETET 

Bodø kommune 

Postboks 319 

8001 Bodø 

Deres ref: 2011/5365 Vår ref: 2011/1458//TAL Dato: 13.05.2013 

I-IÅNDGIVELSEAV TOMT TIL MØRKVEDBUKTA - SAK PS 11/105 

Søknad om forlenget håndgivelse av tomt i Mørkvedbukta 

Det vises til deres brev vedrørende håndgivelse av tomt i Mørkvedbukta. Newton 

Læringssenter og Kyst og Havbruk Visningssenter er fortsatt i en fase der man arbeider med 

finansieringen av prosjektet. Vi forventer en avklaring på dette innen relativt kort tid (6-12 

måneder). Vi søker derfor om at håndgivelsen forlenges med det med 2 nye år og på samme 

vilkår som beskrevet i deres brev av 8.7.2011. 

Dersom det er behov for nærmere informasjon så kan det tas kontakt med vår 

saksbehandler Terje Almendingen. 

Med vennlig hilsen 

Ani a Eriks n 

økOnomidirektør 

CL 

rj Aln4iendinge 

tviklingsleder 

Postadresse: Avdeling: økonomiavdelingen Saksbehandler Terje Almendingen 

Universitetet i Nordland E-post: postmottak@uin.no Telefon: 755 17397 

Postboks 1490 Internett: www.uin.no Sentralbord: 75 51 72 00 

8049 BODø Org.nr: 970 940 243 Telefaks: 75 51 74 57 

Side51


Saksframlegg 


07.06.2013 39485/2013 2012/4623 611 



Søknad om kjøp av tilleggsareal til Storvollen 46 


Søknaden fra Tor Hansen om kjøp av ca 200 m² kommunalt areal som tilleggsareal til Storvollen 46 

avslås. 

Sammendrag 

Søknad om kjøp av ca. 200 m² kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Storvollen 46 ble 

forelagt formannskapet for behandling i møte 05.09.12, men saken ble da vedtatt utsatt. Det 

foreligger nå vedtak i sak angående planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter, 

og søknaden fremmes derfor til ny behandling. Rådmannen anbefaler ikke salg av omsøkt 

areal. 


Omsøkt areal er regulert til friområde, felles lekeområde i gjeldende reguleringsplan. Arealet består 

av trær, planter osv og oppfattes av utenforstående som en del av tomten til Storvollen 46. I 

forbindelse med at Tor Hansen juli 2012 skulle overta Storvollen 46 søkte han om å få kjøpe 

arealet, jfr søknad med kartvedlegg 1. Omsøkt areal er vist på kart vedlegg 2, regulert lekeområde 

med stier er avmerket med gult. Det ble innhentet uttalelser fra byplan- og kulturkontoret. 

Søknaden ble fremmet for behandling i formannskapets møte 05.09.12, sak PS 12/148. Formannskapet 

fattet da følgende vedtak: 

«Saken utsettes. Det bes om en egen sak med tanke på en oppmykning av bestemmelsene i § 1.9 i 

kommuneplanens arealdel. Det innarbeides en skjønnsmessig mulighet for avhending av areal som 

tilleggsareal. Grøntareal av betydning for allmennheten skal ikke avhendes. Slike avhendingssaker 

skal behandles av formannskapet.» 

I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel § 1.9 Bevaring av grøntområder i byutviklingsområder, 

står det følgende: 

«Alle grøntområder i byutviklingsområdet skal bevares, og det er ikke tillatt med nedbygging av 

slike områder. Forslag om bruk av grøntarealer til andre formål, krever utarbeidelse av ny regu- 

Side52

leringsplan og utbygger må dokumentere at det foreligger tungtveiende grunner for omdisponering. 

Grøntområder over 100 m² skal ha særlig vern. Korridorer mellom bebyggelsen og grøntområder 

og bebyggelsen og marka skal opprettholdes.» 

Med bakgrunn i ovennevnte vedtak, ble det i formannskapets møte 10.04.13 fremmet en sak som 

omhandlet en planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter (sak PS 13/56). 

Følgende vedtak ble da fattet: 

«A. Ved behandling av søknader om tilleggstomt til eksisterende boligtomter, legges følgende 

kriterier til grunn for vurdering av saken: 

- Grøntområdene i boligområdene er en kvalitet som må ivaretas og sikres som fellesgoder for 

beboerne. Ut fra dette anbefales det at det føres en restriktiv linje i forhold til salg av kommunale 

grøntområder til private boligtomter. Dog innarbeides det en skjønnsmessig mulighet for avhending 

av areal som tilleggsareal. Slike avhendingssaker skal behandles av formannskapet frem til ny 

kommuneplan er vedtatt. 

- Arealer regulert til trafikkformål eller kommunaltekniske anlegg selges ikke som tilleggstomt til 

private grunneiere. 

B. Ved salg av kommunale tomter der arealet er avsatt til annet formål i gjeldende reguleringsplan, 

skal det i vedtaket tas forbehold og tas inn vilkår om at det innvilges dispensasjon fra gjeldende 

plan, eller at endring av reguleringsplan godkjennes før tiltaket kan gjennomføres.» 

Med bakgrunn i sistnevnte vedtak, sak PS 13/56, fremmes søknaden nå til ny behandling. 

Vurderinger 

Omsøkt areal er avsatt til friområde/felles lekeområde i gjeldende reguleringsplan. Salg av arealet 

som tilleggsareal til boligeiendom vil således være i strid med reguleringsformålet. 

Byplan uttaler at omsøkt areal er en del av et sammenhengende lekeareal og grønnstruktur i 

boligfeltet. Ved salg av tilleggstomt vil den sammenhengende korridoren/snarvei/sti bli redusert i 

størrelse og lekeplassen/grøntarealet bli redusert av en privat boligtomt. Byplan anbefaler ikke å 

selge grøntområder som inngår som en del av korridorer i boligområdene, og som reduserer 

lekeplassområder sentralt i et eksisterende boligområde. Kulturkontoret sier i sin uttalelse at de 

generelt sett fraråder at areal regulert til friområder tas til annet formål, og at de i denne saken ikke 

kan finne noen vektige grunner til å fravike fra dette. Omsøkt areal er en ressurs for framtidig 

utvikling av lekeplassen. 

Søker begrunner sin søknad med at omsøkt areal ikke fremstår som en del av lekeplassen. Det er 

beplantet med trær, planter osv. og oppfattes av utenforstående som en del av tomten til Storvollen 

46. Det er prisverdig at ny eier tar initiativ til å avklare og evt formalisere eierforhold. Det er 

innhentet uttalelse til søknaden fra kulturkontoret og byplankontoret, som begge frarår salg av 

omsøkt areal. 

Med utgangspunkt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel § 1.9 Bevaring av grøntområder i 

byutviklingsområder, og formannskapets vedtak i sak PS 13/56 der det gis føringer om at man skal 

være restriktiv i forhold til salg av kommunale grøntområder til private boligtomter, finner administrasjonen 

etter en skjønnsmessig vurdering å anbefale at søknaden om kjøp av tilleggsareal 

avslås. 

Side53


Under henvisning til delegasjonsreglementet tilrås det at Tor Hansen gis avslag på sin søknad om 

kjøp av kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Storvollen 46. 

Saksbehandler: Helga Vik 


Rådmann 

Thor-Arne Tobiassen 

eiendomssjef 


1 Søknad fra Tor Hansen datert 12.06.2012 med kart 

2 Kart 

Side54

Side55

Side56

Side57


Saksframlegg 


06.06.2013 38860/2013 2012/4747 611 



Søknad om kjøp av tilleggsareal til bolig - Binneveien 15 


Søknaden fra Jørn Olav Estensen og Trine Solheim om kjøp av ca 40 m² kommunalt areal som 

tilleggsareal til eiendommen Binneveien 15 avslåes. 

Sammendrag 

Søknad om kjøp av ca. 40 m² kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Binneveien 15 ble 

forelagt formannskapet for behandling i møte 05.09.12, men saken ble da vedtatt utsatt. Det 



areal. 


Eier av Binneveien 15, Jørn Olav Estensen og Trine Solheim har søkt om å få kjøpe et tilleggsareal 

på ca 40 m². Arealet skal benyttes til å anlegge mur med en høyde på 60-80 cm, samt til utvidelse 

av plen. Arealet er regulert til lekeplass. Lekeplassens samlede areal er på ca 800 m². Søkerne 

anfører at arealet ikke har vært benyttet til lekeareal de siste årene. 

Søknaden ble fremmet for behandling i formannskapets møte 05.09.12, sak PS 12/147. 

Formannskapet fattet da følgende vedtak: 





I bestemmelsene i § 1.9 i kommunedelplanens arealdel om bevaring av grøntområder i 

byutviklingsområder står det følgende: 

Side58


slike områder. Forslag om bruk av grøntarealer til andre formål, krever utarbeidelse av ny reguleringsplan 

og utbygger må dokumentere at det foreligger tungtveiende grunner for omdisponering. 



Med bakgrunn i nevnte vedtak, ble det i formannskapets møte 10.04.13 fremmet en sak som 















I sakens anledning er det innhentet uttalelser fra Byplan- og Kulturkontoret. 

Vurderinger 

Omsøkte areal er avsatt til friområde/lekeplass i gjeldene reguleringsplan. Med utgangspunkt i 

dagens regulering er det ikke grunnlag for å selge det omsøkte areal til boligformål. 

Søker begrunner sin søknad med behovet for en utvidelse av plen, samt ønske om å kunne sette opp 

en støttemur som markering av tomtegrensen. Det hevdes også at en utvidelse av tomta vil medføre 

at området vegetasjonsmessig vil fremstå mer ryddig. Isolert sett har administrasjonen forståelse for 

at søkerne har et ønske om å kjøpe tilleggsareal for å utvide sin egen tomt. Et eventuelt salg 

betinger en omdisponering av arealet fra lekeplass til boligformål. Det anføres at det omsøkte areal 

ikke har vært brukt til lekeplass de siste årene. Dette bør ikke tillegges avgjørende vekt da bruken 

av denne type arealer vil variere alt etter hvilken livsfase beboerne området er i. Etter 

administrasjonens vurdering vil sannsynligvis det at man åpner for en privatisering av offentlige 

lekearealer påvirke den fremtidige bruke av disse. En reduksjon av lekeplassens areal vil gjøre den 

mindre attraktiv med tanke på den fremtidige bruk. 

Med utgangspunkt i bestemmelsene § 1.9 i kommuneplanens arealdel om bevaring av grøntområder 

i byutviklingsområdet og formannskapets vedtak i sak PS 13/56 der det gis føringer om at man skal 

være restriktiv i forhold til salg av kommunale grøntområder til private boligtomter finner 

administrasjonen etter en skjønnsmessig vurdering å anbefale at søknaden kjøp av tilleggsareal 

avslås. 

Side59


Under henvisning til delegeringsreglementet vedtatt 8. desember 2011 tilrås det at Jørn Olav 

Estensen og Trine Solheim gis avslag søknad om kjøp av tilleggsareal på ca 40 m². 



Rådmann 


Eiendomssjef 


1 Søknad om kjøp av tilleggsareal 

2 Kart Binneveien 

Side60

Bodø kommune 


Postboks 319 

8001 BODØ 

Bodø 12.juni 2012 

Jørn Olav Estensen 

Binneveien 15 

8029 BODØ 

Mobil: 930 82 842 

E-post: tinsolh@online.no 

Søknad om kjøp av tilleggsareal 

Vi bor i en enebolig i Binneveien 15, 8029 Bodø. Vi ønsker å kjøpe tilleggsareal på sørsiden 

av vår tomt i henhold til Bodø kommunes prissats. Tilleggsarealet består stort sett av en 

skråning full av brennesler. Vi ønsker å kjøpe 2,4 meter x vår tomts bredde som er ca 16,5 

meter. Totalt tilleggsareal som ønskes kjøpt er 40 m2. 

Dersom vi får kjøpt tilleggsarealet planlegger vi å lage en mur med ca. 60-80 cm høyde. Det 

vil bli noe skråning fra topp av mur og opp til dagens plen. Med dette får vi en skjerm fra 

stien som går på sørsiden av vår tomt, samt at det blir enldere å holde brennesler på avstand. I 

tillegg vil vi få noe mer plenareal. For de som ferdes på stien vil det bli en mer ryddig sti når 

mye brennesler forsvinner 

Til orientering så har ingen benyttet arealet som vi ønsker å kjøpe siden vi kjøpte huset i 

2005. 

Med vennlig hilsen 

k 

-- 

Tine Solheim Jørn Olav Estensen 

Vedlegg: Kart fra Bodø kommune sin hjemmeside, der vi har påkladdet arealet som vi ønsker å kjøpe. 

Side61

GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 1 av 1 

14 

Binnevelen 

/ 

15.6 

4 Y547 

1 

„ 

431534 

,4f1;1-01 

-13 

Binneveien 15 

43,544 - 

29 

44:,94 

„- 

19 

. 43'545 

44S 

27 

44i89 

21 - 

43/546 

25 

bo dø 

K 

M 

N 

' 44:57 

Grunnkart 

MMestokk: 1:500 

Ofrto 30.05.201? 

10 m 

74 

Kertoppfysninger som kreves ved omsetning av eiendommer. skel bestilles skriftlig hos kommunen. 

Ellers står ikke kommunen ensverlig. 


Side62

Side63


Saksframlegg 


05.06.2013 38859/2013 2012/4783 611 



Søknad om kjøp av tilleggsareal til bolig - Joveien 45 


Søknaden fra Ludvik Gundersen om kjøp av ca 30 m² kommunalt areal som tilleggsareal til Joveien 

45 avslås. 

Sammendrag 

Eier av Joveien 45, Ludvik Gundersen har søkt om å få kjøpe et areal på ca 30 m². Søknaden ble 

forelagt formannskapet til behandling i møte 05.09.12, men saken ble da vedtatt utsatt. Det 


og søknaden fremmes derfor til ny behandling. Arealet er regulert trafikkformål og skal 

benyttes til parkeringsplass i tilknytning til bolig. Rådmannen anbefaler ikke salg av omsøkt areal. 


Eier av Joveien 45, Ludvik Gundersen har søkt om å få kjøpe et areal på ca 30 m². Det omsøkte 

areal skal benyttes til parkeringsplass. Arealet er regulert til trafikkformål (snuplass). Søker anfører 

at han har behov for større parkeringsareal på egen tomt. I ytterkanten av nevnte areal ligger det en 

sti som går ut til friområde (marka). 












Side64


















I sakens anledning er det innhentet uttalelser fra Byplan-, Kommunalteknisk- og Kulturkontoret. 

Vurderinger 

Det omsøkte areal er regulert til trafikkformål. Arealet er opparbeidet som snuplass (trafikkformål), 

og fungerer som atkomst til tilgrensende friområde. Det fremgår av formannskapets vedtak i sak 

PS13/56 at areal regulert til trafikkformål og kommunaltekniske anlegg selges ikke som 

tilleggsareal til privat grunneier. 

Etter dagens delegeringsreglement kan denne saken avgjøres administrativt. Siden saken har vært 

forelagt formannskapet tidligere med det resultat at den ble besluttet utsatt finner administrasjonen 

det naturlig å legge saken tilbake til formannskapet for avgjørelse. 

Med utgangspunkt i de føringer som er gitt av formannskapet med hensyn til salg at trafikkareal 

anbefaler rådmannen at søknaden om kjøp avslås. 


Under henvisning til delegasjonsreglementet tilrås det at Ludvik Gundersen gis avslag på sin 

søknad om kjøp av kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Joveien 45. 



1 Kart Joveien 


Rådmann 


Eiendomssjef 

Side65


Side66

Side67

Ludvik Gundersen, 

Joveien 45, 8014 Bodo. Bodo den 18.juni 

2012. 

Søknad kjøp av tilleggsareal til min eiendom Joveien 45. 

Saken. 

Arealet saken gjelder er regulert til snuplass men har i praksis aldri blitt brukt til det 

fbrmålet. 

Plassen brukes utelukkende til parkeringsplass og for hensetting/lagring av diverse ting så 

som bil hengere etc. 

Det går en sti opp til friområde i enden av dette arealet ( den delen som grenser mot Joveien 

Stien er mye trafikkert men dårlig merket og er omentrent ikke synlig når vegetasjonen er 

på sitt hoyeste. 

Grunnen til at jeg vil kjope dette arealet er todelt, jeg mangler parkeringsplass til to biler 

på egen tomt. 

parkering 

- Til hoved leilighet 

- Utleieenhet 

Stottemur. 

Jeg onsker å sette opp en stottemur i bakkant av nevnte areal slik at det blir pyntet 

opp og om nå ,det ser ut som et anleggsområde. 

Se for ovrig merknader i vedlegg som er markert med rodt. 

Forslag til løsning. 

Jeg tilføres min tomt areal nok til 2 biler. 

Det avsettes plass til en ekstra parkeringsplass grensende opp mot stien ,stien merkes med skilt. 

Det ville glede meg meget om jeg fikk positivt svar på min søknad. 

ed hil 

L i n 

Side68

8 Joveien - Google Maps Side 1 av 1 

Address 

8 Joveien 

Oversikt over snuplass som øsnkes kjøpt 

http://maps.google.com/maps?q=Joveien+45,+Bod%C3%B8,+Norge&s11=67.303141,... 04.08.2011 

Side69


Go gk maps 

Address 8 Joveien 

Address is approximate 

Nedenfor muren tilhørende Joveien 45 er det etablert parkerinsplasser 

meg der jeg ved visse mellomrom har fått tildelt grus fra Bodø 

bydrift.Disse parkerinsgplasser brukes imidlertid fritt av alle da halve 

arealet er veiskulder som eies av kommunen. 

Det er skjelden jeg har mulighet å parkere der og om vinteren brøytes 

heller ikke plassen. 

Det arealet jeg står igjen med til parkering for meg selv og utleieenhet er 

fra den brune postkassen til hjørnet av bilen som dukker opp. 

Jeg har feks. ingen plass til å legge sne på vinteren etc. 

\11-uk-1 

hup://maps.google.com/maps?q=Joveien+45.+Bod%C3%B8,+Norge&s11=67.303141.... 04.08.2011 

Side70


,81.emaps 

Address 

8 Joveien 

Address 

is approximate 

Slik blir plassen brukt idag stort sett til oppbevaring av ting og tang 

tilhørende beboerne.(Se henger). 

Korridor til grøntareal er stor sett skjult enten av hensatte hengere etc. og 

gress. 

Støttemur mot bakken mangler og jord kommer ned på 

snuplassen,området ser ut som et annlegsområde. 

På venstre side av henger der stien går opp til grøntareal ligger trase for 

hoved vannledningen 

'' 71 

http://maps.google.com/maps?q=Joveien+45,+Bod%C3%B8.+Norge&s11=67.303141.... 04.08.2011 

Side71

SITUASJONSKART 

OVER 

ADRESSE: Joveien 45 

Gnr/ Bnr: 32/777 


Dato: 07.06.2011 

Kartinnholdet er ikke kontrollert. 


kontroll. 

Ved utskrift fra PDF- fil kan målestokken 


• 

2/76 

AVLØP FELLES 


SPILLVANN 

VANNLEDNING 

SIGNALKABEL 


EUREF89 

UTM-sone 33 

Høyderef.: 

NN1954 

• 

7 

000216429 

000212520 

0021447 

,-/ 

' 

0 541517 

0-00212792 \ 

000212784 

— 462 

*\187012376-, 

X 7 65 0 

=, 

212601 

000213586 

000212‘512.'"' 

000212679 

* 

X 7 

Side72


UVER 


Gnr/ Bnr: 32/777 


Dato: 07.06.2011 

Kartinnholdet er ikke kontrollert. 


kontroll. 



AVLØP FELLES 


SPILLVANN 

VANNLEDNING 

SIGNALKABEL 


EUREF89 

UTM-sone 33 

Høyderef.: 

NN1954 

/ 

,- 

". 

- 

.`!..." 

• ',:,, 

k-., 

\ ' „ ',. t)''' 

,. 

— 

. 64.3 

... 

 

\ • 

 

=„. 

ç. 

B 

då 

-. 

6 

Side73


UVER 


Gnr/ Bnr: 32/777 


Dato: 07.06.2011 AVLØP FELLES 


Kartinnholdet er ikke kontrollert. SPILLVANN 

' Tiltakshaver plikter å utføre nødvendig VANNLEDNING Kartreferanse 

kontroll. 


SIGNALKABEL 


6 

EUREF89 

UTM-sone 33 

Høyderef 

NN1954 

000212520 

0021447 ' 

000216429 

+3 6 

3 6 

0 541517\ 

000212792 

000212784 

462 

187012376, 00 

7 

212691 

000213586 

-f 

000212512 

Side74


Saksframlegg 


10.06.2013 39645/2013 2012/4440 611 



Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Åltjønnveien 

26 


Søknaden fra Hall Alvestad om kjøp av ca. 250 m² kommunalt areal som tilleggsareal til 

eiendommen Åltjønnveien 26 avslås. 

Sammendrag 

Søknad om kjøp av ca. 250 m² kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Åltjønnveien 26 

ble forelagt formannskapet for behandling i møte 05.09.12, men saken ble da vedtatt utsatt. Det 



areal. 


Eier av eiendommen Åltjønnveien 26, Hall Alvestad, har søkt om å få kjøpe ca. 250 m² kommunalt 

areal som tilleggsareal til eiendommen. Av søknaden fremgår at omsøkt areal skal benyttes til hageanlegg. 

Omsøkt areal er avsatt til friområde/park i bebyggelsesplan for Lauvås. 
















Side75















Vurderinger 

Omsøkt areal er avsatt som friområde/park i bebyggelsesplan for Lauvås. Salg av arealet som 

tilleggsareal til en boligeiendom vil således være i strid med reguleringsformålet. I behandlingen av 

søknaden er det innhentet uttalelse fra Byplan og fra Kulturkontoret. Byplan uttaler at salg av 

omsøkt areal til privat formål vil føre til at eksisterende friområde blir redusert og får dårligere 

kvalitet. De kan ikke se at det foreligger tungtveiende argumenter for å selge arealet, og vil ikke 

tilrå salg. Kulturkontoret sier i sin uttalelse at de generelt sett fraråder at areal regulert til friområder 

tas til annet formål, og at de i denne saken ikke kan finne noen vektige grunner til å fravike fra 

dette. 





avslås. 


Under henvisning til delegasjonsreglementet tilrås det at Hall Alvestad gis avslag på sin søknad om 

kjøp av kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Åltjønnveien 26. 



1 Søknad om tilleggstomt 

2 Oversiktskart 


Rådmann 


Eiendomssjef 

Side76


Ingen 

Side77

Side78

Side79

Side80


Saksframlegg 


04.06.2013 38184/2013 2012/4852 611 



Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Lunevollen 

11 A 


Søknaden fra Ole Andreas Moholt om kjøp av ca. 100 m² kommunalt areal som tilleggsareal til 

eiendommen Lunevollen 11 A avslås. 

Sammendrag 

Søknad om kjøp av ca. 100 m² kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Lunevollen 11 A 

ble forelagt formannskapet for behandling i møte 05.09.12, men saken ble da vedtatt utsatt. Det 



areal. 


Eier av eiendommen Lunevollen 11 A, Ole Andreas Moholt, har søkt om å få kjøpe ca. 100 m² 

kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen. Av søknaden fremgår at omsøkt areal skal 

benyttes for oppføring av garasje, tørkestativ og lekeapparater til ungene. Omsøkt areal er avsatt 

som park/friområde i kommunedelplanen for Rønvik. 














Side81

















Vurderinger 

Omsøkt areal er avsatt som park/friområde i kommunedelplanen for Rønvik. Salg av arealet som 

tilleggsareal til en boligeiendom vil således være i strid med reguleringsformålet. I behandlingen av 

søknaden er det innhentet uttalelse fra Byplan og fra Kulturkontoret. Byplan uttaler at omsøkt areal 

er en del av et friområde som vurderes som viktig for omkringliggende boligområde samt for barnehagen/skolen. 

Samtidig er dette friområdet det eneste større og sammenhengende grøntområdet i 

Nedre Rønvik-området. Byplankontoret vil derfor ikke tilrå salg av omsøkt areal. Kulturkontoret 

sier i sin uttalelse at de generelt sett fraråder at areal regulert til friområder tas til annet formål, og at 

de i denne saken ikke kan finne noen vektige grunner til å fravike fra dette. 





avslås. 


Under henvisning til delegasjonsreglementet tilrås det at Ole Andreas Moholt gis avslag på sin 

søknad om kjøp av kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Lunevollen 11 A. 






Rådmann 


Eiendomssjef 

Side82


Ingen 

Side83

Ole Andreas Moholt 

Lunevollen 11A 

8012 Bodø Bodø 15.06.2012 

Bodø kommune 


Postboks 319 

8001 Bodø 

Søknad om k'ø av tille sareal. 

Søker med dette om å få kjøpe tilleggsareal fra gnr/bnr 138/3206 til gnr/bnr 138/3129 

Arealet som ønskes kjøpt gjelder området vest for vår eiendom, mellom vår tomt og 

lunevollen vei. 

Området som ønskes kjøpt er av størrelse ca 96m2, se for øvrig vedlagt kartskisse. 

Arealet er ønsket for å kunne sette opp Garasje, tørkestativ og lekeapparater til ungene. 

Området ligger naturlig skilt fra resten av Kirkehaugen og kommunen har bare delvis stelt 

dette området sommerstid. Mesteparten av det aktuelle arealet har blitt overlatt til oss å slå 

gress, rake løv og kvister, noe vi også har funnet naturlig å gjøre. Således vil det 

forhåpentligvis bli gunstigere arondereingsmessig for både kommunen og oss. 

Er det behov for nærmere opplysninger eller spørsmål til søknaden så kan undertegnede nås 

på mobil 99253782. 

Håper at kommunen ser med velvilje på vår søknad. 

Mvh 

Ole Andreas Moholt 

Side84

Side85

Side86

Saksframlegg 


06.06.2013 39079/2013 2013/3329 611 




Søknad om kjøp av tomt ved Gammelveien 2 Bertnes - Den 

læstadianske forsamling i Bodø 


1. Ca 4200 m² håndgis vederlagsfritt et år fra vedtaksdato til Den læstadianske forsamling i 

Bodø forutsatt bruk av opsjon for kjøp av Gammelveien 2. 

2. Pris på tomta fastsettes ved taksering. 

3. Det tas forbehold om at endring av reguleringsplan godkjennes før tiltaket kan 

gjennomføres. Den læstadianske forsamling i Bodø er ansvarlig for å utarbeide og bekoste 

regulering. 

4. Kjøper dekker kostnader knyttet til fradeling, oppmåling, tinglysing mv. 

5. Bodø kommune er uten ansvar for forurensinger i grunnen og øvrige grunnundersøkelser. 

6. Netto salgsinntekt avsettes til tomteutbyggingsfondet. 

Sammendrag 

Den læstadianske forsamling i Bodø har opsjon på kjøp av Gammelveien 2 (den gamle 

ullvarefabrikken) på Bertnes til forsamlingshus og søker om kjøp av ca 4200 m² nord for 

Gammelveien 2. Rådmannen tilrår at tomta håndgis til Den læstadianske forsamling i Bodø i et år. 


Den læstadianske forsamling i Bodø har søkt om kjøp av areal nord for Gammelveien 2, vedlegg 1. 

Formål å opparbeide del av arealet til parkering. Omsøkt areal er vist på vedlegg 2. Ca 2300 m² 

avdelt av gammelt elveleie med installasjoner fra den gamle ullvarefabrikken er regulert til næring 

og det resterende er bratt friområde. Det er avholdt oppstartmøte med byplan der det ble konkludert 

at det kan fremmes reguleringsendring. Opsjonen knyttet til Gammelveien 2 går ut 31.08.13, og 

forsamlingen må innen den tid avklare flere forhold, herunder muligheten for kjøp av tilleggsareal. 

Side87

Vurderinger 

Generelt er det behov for næringsarealer i Bodø kommune. Å omregulere og selge næringstomter til 

andre formål er i utgangspunktet lite ønskelig. Gammelveien 2 har vært tilgjengelig i markedet i 

lengre tid. Den kommunale næringstomta kan best utnyttes sammen med Gammelveien 2, bl.a på 

grunn av vanskelig atkomst for større kjøretøy. I dette tilfellet ligger det derfor til rette for å gjøre 

et unntak. Det tas forbehold om at endring av reguleringsplan godkjennes før tiltaket kan 

gjennomføres. For begge parter er det mest hensiktsmessig med en håndgivelse istedenfor salg og 

dette er avklart med Den læstadianske forsamling. Det er ikke vanlig å beregne håndgivelsespenger 

ved håndgivelse til annet formål enn næring. I dette tilfelle der søker representerer et trosamfunn 

foreslås det derfor ikke å kreve håndgivelsespenger, da det er usannsynlig med alternativ utnyttelse 

som gir inntekter. 

Markedsverdi fastsettes ved taksering, saken fremmes uten at taksering er foretatt da det er viktig 

for søker at saken behandles før sommerferien fordi opsjpn går ut 31.08.13. Taksering er bestilt og 

forventes levert i løpet av juni. Veigrunn beholdes i kommunal eie, da Gammelveien er mye 

benyttet som turvei. 


Omsøkt areal er lite anvendelig som selvstendig næringstomt. Omsøkt areal håndgis vederlagsfritt 

et år fra vedtaksdato til Den læstadianske forsamling i Bodø. Netto salgsinntekt settes av til 

tomteutbyggingsfondet. 



Rådmann 


eiendomssjef 


1 Søknad fra Den læstadianske forsamling i Bodø datert 21.05.2013 

2 Kart 

Side88

Side89

Side90


Saksframlegg 


25.04.2013 28291/2013 2013/2873 611 



Søknad om næringstomt Dreyfushammarn på Rønvikleira - 

fra Dreyfushammarn 31/33 AS og Bodø næringspark AS 


1. Søknad om kjøp av ca 1275 m² til Bodø næringspark AS avslås. 

2. Søknad om kjøp av ca 1275 m² til Dreyfushammarn 31/33 AS innvilges. 

3. Pris pr m² settes til kr 1.750,- pr m². 

4. Kjøper dekker kostnader knyttet til fradeling, oppmåling, tinglysing mv. 

5. Det sikres tinglyst rett til Nordlandsnett AS for eksisterende nettstasjon. 

6. Bodø kommune er uten ansvar for forurensinger i grunnen og øvrige grunnundersøkelser. 

7. Netto salgsinntekt avsettes til tomteutbyggingsfondet. 

Sammendrag 

Bodø næringspark AS og Dreyfushammarn 31/33 AS har uavhengig av hverandre søkt om å få 

kjøpe tomt ved siden egne tomter i Dreyfushammarn. Tomta tilrås solgt til Dreyfushammarn 31/33 

AS. 


Tomta ligger på Rønvikleira mot Jernbaneveien men med atkomst fra Dreyfushammarn og er ca 

1275 m². Tomta var tidligere håndgitt til Heidenreich AS, men håndgivelsen er utgått. Tomta er i 

april 2013 taksert til kr 1.750,- pr m². Dreyfushammarn 31/33 og Bodø næringspark AS har 

uavhengig av hverandre søkt om å få kjøpe mer areal. 

Bodø næringspark AS har søkt om å få kjøpe areal ved siden av egen tomt i Dreyfushammarn 

vedlegg 1, vist på situasjonskart vedlegg 2, men har ikke noe konkret prosjekt på tomta foreløpig. 

Bodø næringspark AS kjøpte nabotomta til omsøkt areal for kr 2.000,- pr m² i august 2012. Ved å få 

kjøpt omsøkt areal har Bodø næringspark AS bedre muligheter for å få utviklet et prosjekt som vil 

kunne dekke en del av den etterspørsel etter nye lokaler fra interessenter. 

Dreyfushammarn 31/33 AS har også søkt om å kjøpe tomta, vedlegg 3. Det er søkt om utvidelse av 

eget bygg med 701 m² BRA og egen tomt vil da være maksimalt utnyttet. Leietaker Statens 

Side91

vegvesen har allerede nå signalisert behov for mer plass. Dreyfushammarn 31/33 AS ser at det vil 

være behov for større tomt for å ha et potensiale for senere utvidelse av bygget. 

Vurderinger 

Det er mottatt to uavhengige søknader fra aktører som begge har behov for større areal for å utvikle 

sine egne tomter. 

Bodø næringspark AS har ikke klar noen konkrete prosjekt for utnyttelse av tomten men vil sikre 

seg en mer hensiktsmessig tomtereserve. De anfører også at prisen er for høy, se vedlagt søknad. 

Dreyfushammarn 31/33 AS er også gjort kjent med takst på kr 1.750,-. Leietaker Statens vegvesen 

har signalisert behov for ytterligere utvidelse enn det som det nå er søkt om, og egen tomt blir nå 

maksimalt utnyttet. 

Det er sikret tinglyst atkomstrett for omsøkt areal over Dreyfushammarn 35 slik at tomta kan brukes 

som selvstendig tomt. Etablering av Statens vegvesens regionkontor har vært viktig for kommunen. 

Rådmannen anbefaler at kommunen fortsatt støtter opp og legger til rette for at leietaker Statens 

vegvesen kan få gode utviklingsmuligheter. 

Etter en samlet vurdering der det legges særlig vekt på å legge til rette for fortsatt utvikling og 

samling av Statens vegvesens regionkontor sin virksomhet i området, tilrås det at omsøkt areal 

selges til Dreyfushammarn 31/33, som har konkrete utbyggingsplaner. 

Det framgår av taksten for omsøkt areal at kablinger i grunnen og plassering av trafostasjon er noe 

negativ i forhold til utnyttelsesmuligheter på naboeiendom 138/4657 kjøpt august 2012 for kr 

2.000,- pr m² av Bodø næringspark AS. 

Det vil bli sikret tinglyst rett til Nordlandsnett AS for eksisterende nettstasjon. Det har vært 

setninger på nabobygg i Dreyfushammarn 35 og det presiseres av den grunn at Bodø kommune er 

uten ansvar for forurensinger i grunnen og øvrige grunnundersøkelser. 


Etter en samlet vurdering der det legges særlig vekt på å legge til rette for at leietaker Statens 

vegvesen kan få gode utviklingsmuligheter tilrås det at omsøkt areal selges til Dreyfushammarn 

31/33. Netto salgsinntekt settes av til tomteutbyggingsfondet. 



Rådmann 


eiendomssjef 


1 Søknad fra Bodø næringspark AS datert 15.04.2013 

2 Søknad fra Dreyfushammarn 31/33 AS datert 07.05.2013 

3 Kart 

Side92

Side93

Side94

Side95

Side96

Side97


Saksframlegg 


06.06.2013 38862/2013 2012/6545 611 



Søknad om kjøp av nausttomt i Skivika - Nortech AS 


Søknaden fra Nortech Bodø AS om kjøp av kommunalt areal til naust-/næringstomt i Skivika 

avslås. 

Sammendrag 

Nortech Bodø AS har søkt om å få kjøpe nausttomt i Skivika. Tomta er på ca 70m² og ligger i et 

område som er regulert til friområde. Naustet er tenkt benyttet i forbindelse med selskapets 

næringsvirksomhet til tørking av tørrfisk og klippfisk. Det ligger i dag to naust i samme område. 

Saken ble forelagt formannskapet for behandling i møte 21.11.12, men ble vedtatt utsatt. Det 



areal. 


Nortech Bodø AS har søkt om å få kjøpe nausttomt i Skivika. Tomta er på ca 70m² og ligger i et 

område som er regulert til friområde. Det ligger med andre ord utenfor den delen av Skivika som er 

regulert til naustområde. Naustet er tenkt benyttet i forbindelse med selskapets næringsvirksomhet 

til tørking av tørrfisk og klippfisk. Det ligger i dag to naust i samme område. 



“Saken utsettes, jfr. Vedtak i sak 12/145 i formannskapet”. 

I sak 12/145 i formannskapet ble det fattet følgende vedtak: 





Side98























Byteknikk og Byplankontoret har avgitt uttalelse i saken. 

Vurderinger 

Omsøkte areal er i gjeldende reguleringsplan avsatt til friområde. Med utgangspunkt i dagens 

regulering er det ikke grunnlag for å selge det omsøkte areal til naust-/næringstomt. 

Selv om den faktiske situasjonen i denne sak ikke omfattes direkte av saken vedrørende en 

planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter (sak PS 13/56) er det likheter 

som gjør at administrasjonen finner det forsvarlig at en del av vurderingskriteriene i sak PS 13/56 

kommer til anvendelse. 

Også i strandsonen er det viktig å sikre at fri-/grøntområdene forblir fellesgoder for beboerne / 

befolkningen 

Kommunalteknisk kontor gjør oppmerksom på at den omsøkte tomta ligger 80 meter fra 

eksisterende kommunal septiktank/utslipp noe som etter administrasjonens vurdering gjør at 

området ikke er egnet til matproduksjon. Byplankontoret fraråder salg av omsøkte areal. Dette 

begrunnes med at området inngår i et viktig friområde ved sjø og et større inngrep vil være til 

hinder for ferdselen i strandsonen, som strekker seg sammenhengende helt bortover til Bratten 

aktivitetssenter. 

Side99

Etter rådmannens vurdering må kommunen være restriktiv med å tillate bygging av 

næringsbygg/naust i områder som er regulert til friområde. Når det gjelder de to naustene som er 

lokalisert i området er rettet til disse tomtene knyttet til rettsforhold langt tilbake i tid og bør etter 

administrasjonens vurdering tillegges begrenset vekt i denne saken. 

På den annen side er det snakk om et relativt begrenset areal – 70 m² beliggende i nær tilknytning til 

eksisterende bygninger (naust). 

Selv om det er snakk om næringsaktivitet i små skala synes formålet tomta skal benyttes til ikke å 

være i samsvar med formålet i gjeldede reguleringsplan. En eventuell endring av formål må 

håndteres som et reguleringsmessig forhold 

Det omsøkte areal ligger i et friområde som er viktig å sikre for allmenheten. Etter 

administrasjonens vurderinger er det ikke fremført argumenter som gir grunnlag for å åpne for et 

salg av omsøkte areal. Det anbefales derfor at søknaden om kjøp av naust-/næringstomt avslås. 


Under henvisning til delegeringsreglementet tilrås det at Nortech Bodø AS gis avslag på søknaden 

om kjøp av nausttomt/næringstomt i Skivika. 



Rådmann 


Eiendomssjef 


1 Søknad om kjøp av nausttomt 

2 Kart Skivika naust 

Side100

G.J6Vl2/C1 

k 

Bodø Kommune 


8000 Bodø 

S knad om k av nausttomt i Skivika ved siden av 32 921 

Nortech Bodø as org.nr 997896572 driver bla. med salg og produksjon av tørrfiskprodukter. Dette er 

en videreføring av driften som personlig næringsdrivende og som har foregått i ca. 6 år. 

Planen er å sette opp et naustbygg for tørking av fisk til tørrfisk og klippfisk. Det er nye krav til 

godkjent tørkeplass og denne tomten er ideell når det gjelder klima og vindretning. Tørking under 

tak gir også en meget bra kvalitet og det er et stort marked for naturlig tørket fisk. 

Eier av 32/921 Torbjørn Nilsen, er kontaktet og har ikke noe i mot dette eller bruk av vei frem til 

tomten. 

Området brukes kun av de 2 nausteiere og pga.sin beskaffenhet er det ikke egnet til rekreasjon , og 

tomten vil heller ikke hindre dette. 

Bodø 07.09.2012 

Nortech Bodø as 

Lunevollen 6a 

8012 Bodø 

John 

P. Karlsen 

Side101


37:92 

11, i, 

Grunnkart 

MMestokk: 1:181 

Doto 11.09.2012 

bodø 

0 M M li N 1- 

5 m 

Kertopplysninger som kreves ved omsetning av eiendommer, skel bestilles skriftlig hos kommunen. 

Ellers står ikke kommunen ansvarlig. 

http://webhote12.gisline.no/gislinewebinnsyn_bodo/AdvancedPrintComponent/PrintForm.a... 11.09.2012 

Side102

Side103

Side104


Saksframlegg 


11.06.2013 40347/2013 2013/3886 



Kommunal forkjøpsrett Skagen Gaard - gnr 80 bnr 52 i Bodø 

kommune 


1. Bodø kommunen benytter seg ikke at forkjøpsrett knyttet Skagen Gaard. 

2. Det forutsettes at forkjøpsretten fortsatt skal hvile på eiendommen. 

Sammendrag 

Skagen Gaard er solgt for kr 5.800.000.-. I den forbindelse er Bodø kommune forespurt om den har 

til hensikt å gjøre kommunens forkjøpsrett gjeldende. Rådmannen anbefaler at Bodø kommune ikke 

benytter seg av forkjøpsretten knyttet til Skagen Gaard. Det forutsettes imidlertid at forkjøpsretten 

fortsatt skal hvile på eiendommen. 


Den 11.06.13 mottok Bodø kommune en forespørsel om kommunen har til hensikt å gjøre 

forkjøpsretten knyttet til Skagen Gaard gjeldende. Eiendommen har tidligere vært i kommunal eie. I 

forbindelse med at Bodø kommunen solgte eiendom på midten av 1990 tallet ble det tinglyst 

forkjøpsrett til fordel for kommunen. Bygningsmassen på eiendommen består av en hovedbygning, 

fjøs, naust/eldhus, brygge, dobbeltgarasje og jordkjeller. Den eldste bygningen er fra 1694. 

Eiendommen er nettopp solgt for kr 5.800.000.-. Det opplyses at kjøperne har til hensikt å 

videreføre driften i en eller annen form. For kjøperne er det viktig, så raskt som mulig å få avklart 

hvorvidt Bodø kommune har til hensikt å benytte seg av forkjøpsretten. Siden forkjøpsretten er 

vedtatt av formannskapet i B.F.sak 211/93, legges det til grunn at myndigheten til å beslutte at 

forkjøpsretten ikke skal gjøres gjeldende er tillagt formannskapet. Det anmodes også om at 

forkjøpsretten frafalles på permanent basis og at den slettes fra eiendommen. 

Vurderinger 

Det å ta vare på og vedlikeholde en bygningsmasse bestående av seks bygninger der den eldste er 

fra 1600 tallet er krevende, ikke minst økonomisk. Videre foreligger det ingen konkrete behov som 

antas å kunne ivaretas/dekkes ved at Bodø kommune kjøper Skagen Gaard. Det er også grunn til å 

tillegge de økonomiske utfordringer Bodø kommune står overfor vekt når man vurderer hvorvidt 

kommunen skal påberope seg forkjøpsretten. Etter en samlet vurdering anbefaler rådmannen at 

Side105

Bodø kommune ikke benytter seg av forkjøpsrettene knyttet til Skagen Gaard. Med utgangspunkt i 

dagens sitasjon er det ønskelig at den kommunale forkjøpsretten fortsatt skal hvile på eiendommen 


Rådmannen anbefaler at Bodø kommune ikke benytter seg av forkjøpsretten knyttet til Skagen 

Gaard. Det forutsettes imidlertid at forkjøpsretten fortsatt skal hvile på eiendommen. 



Rådmann 


Eiendomssjef 


1 Avklaring av forkjøpsrett Skagen Gaard 

Side106

Side107

Side108


Saksframlegg 


03.06.2013 37489/2013 2011/146 611 



Knerten barnehage - forlengelse av festetid for feste av tomt til 

barnehage 


1. Festeforholdet for eiendommen gnr. 31/1487 forlenges fram til 01.01.2045. 

2. Festeforholdet forlenges på samme vilkår som tidligere. 

3. Kommunen samtykker i at festeretten overdras fra Knert’n Barnehage AS til Knerten 

Miljøbarnehage AS (SUS). 

Sammendrag 

Det tilrås at festeforholdet for tomt til Knerten barnehage, gnr. 31/1487, forlenges fram til 

01.01.2045. Kommunen som bortfester samtykker i at festeforholdet overdras fra Knert’n 

Barnehage AS til Knerten Miljøbarnehage AS. 


Knert’n Barnehage AS fester av Bodø kommune eiendommen gnr. 31/1487 til bruk som tomt til 

barnehage. Tomta har adresse Fjellveien 56, og har en størrelse på ca. 1.205 m². 

Festeforholdet ble inngått i 1988, og var i utgangspunktet gitt en varighet på 16 år. Festeforholdet er 

senere forlenget med bakgrunn i vedtak i f.sak 96/98, og har nå en varighet fram til 19.04.2018. 

Tomta bortfestes vederlagsfritt, men i forbindelse med forlengelse av festeforholdet ble det samtidig 

tatt med en klausul om at kommunen kan kreve leie etter 01.09.2002. 

Eieren av barnehagen har bestemt seg for å rive barnehagen, for deretter å bygge ny miljøbarnehage 

av samme størrelse på tomta. Den nye barnehagen vil bli oppført og eid av Knerten Miljøbarnehage 

AS (SUS). Med bakgrunn i krav fra Husbanken i forhold til avdragstid på lån, er det behov for 

minimum 32 års forlengelse av festeforholdet fra og med 01.01.2013. I og med at festeforholdet utløper 

19.04.2018, vil det i så fall være behov for en ytterligere forlengelse på omtrent 27 år fra 

19.04.2018. Festeforholdets totale varighet blir i så fall 57 år. Det søkes samtidig om samtykke til at 

festeforholdet overdras fra Knert’n Barnehage AS til Knerten Miljøbarnehage AS (SUS). 

Av sammenlignbare saker nevnes at formannskapet i møte 25.01.12, sak 12/8, vedtok en tilsvarende 

forlengelse for festet tomt til Nerenga barnehage, og i møte 02.06.10, sak 10/84, forlengelse for 

festet tomt til Stiftelsen Rønvik Menighetsbarnehage. 

Side109

I forbindelse med behandlingen av søknaden er selskapet forespurt om interessen for å kjøpe 

festetomten. Selskapet svarte da at de ikke hadde mulighet til å ta stilling til dette nå, men vil 

eventuelt komme tilbake til dette senere. 

Vurderinger 

Det anses som positivt at eieren av Knerten barnehage ønsker å erstatte eksisterende bygningsmasse 

med nybygg. Kommunen bør derfor imøtekomme søknaden om forlengelse av festetiden i tråd med 

Husbankens krav, slik at barnehageeier kan få realisert sine planer. 

I festekontrakten er det tatt med en klausul om at tomta kun skal benyttes til barnehageformål. 

Kommunen er dermed sikret at tomta fortsatt benyttes som forutsatt ved tildelingen. 

Omsøkte overdragelse av festeretten fra Knert’n Barnehage AS til Knerten Miljøbarnehage AS 

(SUS) anses å være uproblematisk, og kommunen som bortfester bør derfor kunne samtykke i 

overdragelsen. 


Under henvisning til delegasjonsreglementet tilrås det at festeforholdet for eiendommen gnr. 

31/1487 forlenges fra 19.04.2018 og fram til 01.01.2045. Samtidig tilrås det at kommunen 

samtykker i at festeretten overdras fra Knert’n Barnehage AS til Knerten Miljøbarnehage AS 

(SUS). 



Rådmann 


Eiendomssjef 


1 Søknad om overdragelse og forlengelse av festetomt til Knerten barnehage 



Ingen 

 

Side110

11/ H1c,-3 

Knerten barnehage 

Fjellveien 56 

8011 Bodø 

Bodø kommune 


v/ Rolf Asheim 

Boks 319 

8001 Bodø Bodø 23.04.2013 

Søknad om overdragelse og forlengelse av festetomt til 

Knerten barnehage. 

Knerten barnehage har bestemt seg for å bygge ny barnehage på samme tomt 

som eksisterende barnehage står. 

Eksisterende barnehage blir revet og ny Miljøbarnehage av samme størrelse vil 

bli bygd. 

Den nye barnehagen kommer til å bli eid av Knerten Miljøbarnehage AS (SUS). 

Selskapet antas registrert i Brønnøysund August 2013. 

I denne forbindelse krever Husbanken en festetid på minimum 32 år, fra og med 

2013. 

Håper at en slik forlengelse lar seg gjøre, samtidig som nye festeavtaler 

etableres. 

Gjelder G.nr/B.nr: 31/1487 

Skulle ytterligere opplysninger trenges, er det bare å kontakte undertegnede. 

Med hils?n 

-)/» 

Knerten barnehage 

Geir H. Ludviksen 

Mob: 415 17073 

Mail: ghl@b-d.as 

Vedlegg: 

- kopi av situasjonskart som viser tomtene. 

Side111

Kart 

KOMMUNE 

Gnr/ Bnr: 31/1487 

PLAI INAVN KDPRø nrik 

Målestokk: 1:1000 

Dato: 04.10.2011 

Sign: AHO 

UTSNITT AV KOMMUNEDELPLAN 

Fjeilveien 56 

.7. 3 

\." 

EUREF$9 

Ul-M.sone33 

IKartreferanse: 

rwycierei.. 

NN1asa 

- -- 

119; 

_— _- 

,.......„..._,...--- 

-- --- 

\ 

,- 

114 

32/2144, 

114; 

f 

j? ( 

---i. ..-- - 

; 

_ _ 

r / ' -- 

r 

1k17 

31 

i 

/ , 1 

‘ ' , r i i 

'-'--) ii i f 

I -1,----- , .,./1 

, 

r 

kr --- 

23931* 

31/301 D 1 

\,1 

' 

e 

3 

• 

1/538 

I 

' 

' ' 

- 

Ir- 

37/14 

- 

Næringsmegling 

Side112

Side113


Saksframlegg 


06.06.2013 39219/2013 2013/192 K01 



Karin Høiskar, søknad om dispensasjon for bruk av 

motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 

Karin, Kåre og Alf Kåre Høiskar søker om dispensasjon fra forskrifter for bruk av 

motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag § 6. Det søkes om dispensasjon så lenge 

de kan benytte hytta. 

Det søkes om å få kjøre med ATV fra skogsveien i Sørvika til kommunegrensen mot 

Beiarn. Formålet for kjøringen er å frakte bagasje, utstyr til hytta på Sandmoen i Beiarn 

kommune. Vedlagt følger legeerklæring fra Karin og Hans. Da deres helse ikke er den 

beste, er det deres sønn Alf Kåre Høiskar som kjører. Det er tidligere innvilget 

dispensasjon. 

Vurdering 

Søkeren har reelt behov for motorisert transport som ikke knyttes seg til turkjøring. 

Kjøringen skal kun foregå på skogsveien mellom Sørvika og Sandmoen, slik at det ikke vil 

bli kjøreskader av betydning. En tillatelse som omsøkt kan ikke sees å føre til skader eller 

ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen i utmark. Beiarn kommune har 

gitt dispensasjon for 5 år fra kommunegrensa til Sandmoen. 

Hjemmel 

Formannskapet er delegert myndighet til forvaltningen av saker i henhold til nasjonale 

forskrift for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag § 6. I medhold av forskriften kan det gis 

samtykke til slik kjøring som omsøkt dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Før 

eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i 

forhold til et mål om å redusere motorferdsel til et minimum. 


Karin, Hans og Alf Kåre Høiskar innvilges dispensasjon fra forskrifter om bruk av 

motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag § 6. Dispensasjonen gjelder bruk av en ATV 

fra Sørvika til kommunegrensa til Beiarn. 

Dispensasjonen gjelder for 5 år fra 2013. 

Side114

Saksbehandler: Yngve Fløttkjær 


Rådmann 

Kyrre Dahl 



Søknad 

Kart 

Kjøretillatelse fra grunneierne 


Legeerklæring 

Side115

Side116

Side117

Side118

Side119

Barneverntjenesten 

Saksframlegg 


10.06.2013 39853/2013 2010/1460 

2 

F47 



Status barneverntjenesten 


Saken tas til orientering 

Sammendrag 

Barnevernet har over år hatt utfordringer knyttet til budsjett og nøkkeltall med krav til 

saksbehandling. Økonomisk har vi fortsatt store overskridelser. KOSTRA tall viser at kommuner 

gruppe 13 har 17 % høyere netto driftsutgifter enn Bodø kommune. Når det kommer til 

tjenesteproduksjon så er det flere indikatorer på at Barneverntjenesten i Bodø kommune har ei 

positiv utvikling. Det er en økning på antall barn i tiltak, selv om andel barn med barneverntiltak 

fortsatt ligger lavere enn gjennomsnittet i gruppe 13. Bemanningen ligger marginalt lavere enn 

snittet i gruppe 13. 

Konklusjonene i analysen må vurderes nærmere med hensyn til budsjett, bemanning, 

saksbehandlingskrav og tiltak/løsninger for barn/unge. 


Opprettelse av ny seksjon 

Seksjon Mottak/vakt har siden oppstart 02.01.13 mottatt 181 bekymringsmeldinger. Av disse ble 46 

saker henlagt før undersøkelse. I tillegg til disse overtok mottak/vakt 28 saker som allerede sto på 

venteliste på barneseksjonen og ungdomsseksjonen. En del av målsettingen før oppstart ny seksjon 

var å komme i gang med undersøkelser umiddelbart for å nyttiggjøre seg lovpålagt 

undersøkelsesfrist, samt å «luke unna» saker som ikke gir grunnlag for tiltak i barneverntjenesten. 

Disse sakene har tidligere stått på venteliste og bidratt til fristbrudd. Alvorlige saker blir dermed 

ikke stående på vent i og med at sakene blir tatt tak i og fordelt kontinuerlig. Nøkkeltall viser at 

antall fristbrudd for undersøkelser har gått ned totalt i barneverntjenesten. Pr. 03.06.13 er det 32 

saker med fristbrudd (jfr vedlegg 4), til sammenligning var det samme tallet 67 pr. 31.01.13. Vi 

forventer at denne trenden vil fortsette. Eventuelle fristbrudd skal ikke være flere enn at hver og en 

av dem kan begrunnes. Det er nærliggende å tro at dette er en direkte konsekvens av at vi har 

Side121

opprettet mottak/vakt. Denne seksjonen gjør en stor forskjell i forhold til arbeidsmengden på barnog 

ungdomsseksjonen, som nå får jobbet utelukkende med saker som hører hjemme i 

barneverntjenesten. Vi har pr. dato 103 saker under undersøkelse. 

Akuttjobbing: Det synes som om at det er en sammenheng med tidlig oppstart av undersøkelser og 

en markant nedgang i antall akuttplasseringer. Mottak/vakt kommer nå tidlig inn i sakene og får 

gjort en kartlegging som kan være med på å avverge akutte situasjoner. Dette er en konsekvens vi 

ikke forutså, men som er positiv for alle involverte. 

Struktur: Mottak/vakt lager undersøkelsesplan. Dette er for å utarbeide hypoteser og struktur på 

undersøkelsen. Mottak/vakt vektlegger struktur og kontroll. 

Vaktordningen: Mottak/vakt har ansvaret for barnevernberedskapen i Bodø kommune. Formålet 

med barnevernvakt er å ivareta akutte saker utenom normalarbeidstid samt følge opp tilsynssaker. 

Det viser seg at vi ved å ha stabil arbeidsstokk som går i en arbeidsplan unngår mye overtid. 8 

ansatte jobber i denne seksjonen og går i en arbeidstidsordning som innebærer at vi er tilgjengelig 

for publikum frem til kl. 20.00 alle dager, mens henvendelser mellom kl. 20.00 og 8.00 må gå via 

politi. 

De største utfordringene er uforutsigbare arbeidsdager ved at mottak/vakt mottar alle nye 

bekymringsmeldinger. Saksbehandlerne har mange saker i omløp og må takle omskiftninger i 

forhold til sak. Det er krav om hurtig dokumentføring, noe som krever ro og avsatt tid. 

Meldinger. 

2010 2011 2012 2013 

478 600 496 181 

Vi ser i tabellen over at antall meldinger er gått ned fra 2011 og frem til i dag. Hvis antall mottatte 

meldinger fortsetter som hittil i år, vil vi motta 434 meldinger i 2013. Samtidig med dette har vi 

flere barn/ungdommer i tiltak. (se tabell under heading ungdom). Det er positivt all den tid ca. 70 % 

av sakene ble henlagt i 2011. Det ble da brukt tid på å avklare at saken ikke skulle være i 

barnevernet. Grunnen til nedgangen i meldinger kan forklares med ny seksjon som i større grad har 

anledning til å veilede og avklare hvor saken hører hjemme. En kan også tenke at fokus på 

forebyggende barnevern bl.a. ved familiesenter og gjennom barnverntjenesten sin satsing på å nå ut 

med informasjon, kan ha innvirkning. 

Barn 

Barneseksjonen har pr. dato 150 aktive saker. 23 av sakene dreier seg om fysisk mishandling, 42 

gjelder psykisk sykdom hos foreldrene, 69 av sakene gjelder rus hos foreldrene. 

De sakene som er over frist er påbegynt etter 3 måneder. Vi har kontroll og oversikt over alle saker 

med fristbrudd. 1/3 av sakene er uten tiltaksplan. De fleste av disse er under evaluering og noen av 

dem vil få en ny tiltaksplan i nær framtid. 106 barna som har tiltak i hjemmet er ikke blitt evaluert i 

tide, dvs. de oppfyller ikke krav til evaluering. Det jobbes kontinuerlig med å sørge for at alle 

oppfyller dette kravet. 

Side122

Saker som omhandler asylbarn og flyktningbarn 

Barneverntjenesten har mottatt meldinger knyttet til 18 barn fra de to asylmottakene i Bodø 

kommune fra og med 2012 og frem til mai 2013. Disse kommer i tillegg til meldinger vi får fra 

andre instanser som helsesøster, lege, politi osv. Dette er gjerne saker som omhandler psykisk helse 

og/eller vold og som igjen går på omsorgsutøvelsen og omsorgskompetansen til foreldrene. Disse 

meldingene gir gjerne grunnlag for tunge tiltak som eksempelvis tilsyn i bolig, besøkshjem og i 

verste fall plassering i beredskapshjem. Dette er ressurskrevende tiltak, både økonomisk og 

personellmessig. Barneverntjenesten er forpliktet gjennom loven å gi tiltak når mottatt melding er 

av en slik art at det gir grunnlag for tiltak. 

I mottakene blir asylsøkere med barn gjerne plassert sammen på tvers av nasjonalitet, religion osv. 

Dette går som oftest greit, men det krever tett oppfølging av personale på mottakene. Vi har en 

hypotese om at økt bemanning på mottakene samt bedre og flere tilbud til barnefamilier, ville ha 

forebygget tunge tiltak fra barneverntjenesten. Eksempelvis så har en barneansvarlig ved ett av 

mottakene ansvar for ca. 35 barn. (april 2013) Når vi så vet at dette er barn i ulik alder, i familier fra 

ulik kultur, med ulik religion som i tillegg lever under det presset det er å vente på om en får 

opphold eller vente på bostedskommune, så tenker vi at om det hadde vært ansatte nok til å veilede 

og kommunisere med disse så kunne familiene fått hjelp før det ble så alvorlig at barnevernet må 

kobles inn. Etter en undersøkelse ved d.d. er det nå til sammen 23 barn plassert i mottak i Bodø 

kommune, de fleste i skolepliktig alder. Nedgangen forklares med ferie og retur; både frivillig og 

ved tvang, men det forventes at tallet på antall barn i mottak vil øke til høsten igjen. 

Når det gjelder de bosatte flyktninger så blir barneverntjenesten kontaktet der det er bekymringer 

knyttet opp mot kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og vold. Barneverntjenesten samarbeider tett 

med politi i slike saker. Når det nærmer seg ferie mottar vi mange meldinger fra skoler, barnehager 

og SFO grunnet bekymring over hva barn/ungdom blir utsatt for i ferien. Vi har også mottatt 

bekymringsmeldinger fra UDI ut fra opplysninger de er blitt gjort kjent med i asylintervju. De har 

avvergeplikt etter straffeloven og gir bekymringsmelding på det grunnlag. 

Det er ressurskrevende for barnverntjenesten å jobbe i slike saker fordi det gjerne er barnefamilier 

med mange barn. Ansatte skal alltid snakke med barna, det skal foregå en til en, og samtalene skal 

foregå til samme tidspunkt. En skal gi informasjon til foreldre, en skal samarbeide med andre 

instanser osv. Flerkulturelle utfordringer er et område der barneverntjenesten ønsker å tilegne seg 

mer kompetanse. En opplever usikkerhet både internt og i støtteapparatet for hvordan møte disse 

utfordringene. 

Ungdom 

Barneverntjenesten har pr dato 11 ungdommer plassert i institusjon. 3 ungdommer er nylig flyttet 

fra institusjon. De har i stedet ettervernstiltak i form av DUE. 

Barn i institusjon totalt. Omsorg og atferd. 

31.12.11 30.06.12 31.12.12 10.06.13 

6 9 9 11 

6 er plassert etter § 4.12 (Bodø kommune har omsorgen) 

Side123

3 er plassert etter § 4.24 (Adferd, tvang) 

2 er plassert etter § 4.26 (Adferd, frivillig) 

Kostnader til DUE er ca. 50 % av det et institusjonsopphold koster med dagens egenandeler. (se 

vedlegg 1). Forslaget til ny barnevernlov melder en markant økning på egenandel til institusjon for 

kommunene. 

Som en konsekvens at vi gjennomgår våre rutiner i alle ledd, så er vi nå i gang med å søke 

oppfostringsbidrag fra biologiske foreldre. Eksempelvis så har vi i to saker fått innvilget til sammen 

ca. kr. 10000,- pr mnd. fra foreldre som har barn i institusjon. Barnverntjenesten jobber med rutiner 

for å gå opp grenser for hva som er barnverntjenesten sitt ansvar og hva som er andre kommunale 

tjenester sitt ansvar som eksempelvis, tildelingskontor, flyktningkontor og NAV. 

Vi hadde satt av 15 plasser til ettervern i form av DUE. Det er ikke satt av midler i budsjett til å 

drifte DUE da det ved oppstart i 2009 var tenkt at en ville spare store utgifter til institusjon. Det har 

vist seg at innsparingen ikke ble som forventet. Vi har dermed besluttet å inntil videre redusere 

antall plasser i DUE til 10. Dette medfører at vi vil få venteliste for å kunne komme inn i tiltaket. 

De som følger ungdommene i ettervern har engasjementsavtaler. For å få ned kostnadene blir disse 

sagt opp og en satser i stedet på i større grad å bruke fast ansatte til oppfølging i ettervernstiltak. 

Etter å ha gjort en undersøkelse gjennom Bufetat, viser seg at Bodø kommune de siste to år har en 

nedgang i bruken/søknad på institusjon, også til akuttplasseringer.( disse er ikke regnet med i 

tabellen over). 

2011 – Mottatt 22 søknader på institusjonsplass for ungdom, på totalt 15 ungdommer. 

2012 – Mottatt 17 søknader på institusjonsplass for ungdom, på totalt 11 ungdommer. 

2013 – Frem til 01.05.13 mottatt 4 søknader på institusjonsplass for ungdom, på totalt 4 

ungdommer. 

Basert på dette ser det ut som kommuner som har gode bo- og nærmiljøtiltak opplever en nedgang i 

søknaden på og bruken av institusjonsplasseringer. Bodø har sammen med Bergen og Stavanger en 

tilnærmet lik modell for ettervern, og har samme utviklingen med nedgang i bruk av akutte 

institusjonsplasseringer. Trondheim og Tromsø har økning, mens Oslo er stabil med små endringer. 

Det er i denne sammenhengen nærliggende å fokusere også på fosterbarna mellom 18 og 23 år som 

Bodø kommune har hatt omsorgen for. 1. juli 2009 kom ny lov som sier at ungdommene har krav 

på ettervern frem til fylte 23 år. Ettervern er kostbart og genererer mye jobb. Pr. dato har Bodø 

kommune 28 fosterbarn(ungdommer) som inngår i denne gruppen. Kostnadene på denne gruppen er 

å anse som formidable. Vi starter nå «prosjekt ettervern 18-23» som skal se på denne gruppen 

ungdommer for å forsøke å få satt dette i system. Her tenker vi at det nødvendigvis ikke er/bare er 

barneverntjenesten som skal yte bistand, her er det naturlig å koble inn tildelingskontoret, NAV, 

husbanken, lånekassen osv., men at barnverntjenesten bidrar med oppfølging j.fr DUE metodikk. 

Målet er å få kvalitetssikret både økonomi og det barnevernfaglige. Det er også viktig for oss å få 

frigjort tid til saksbehandling og oppfølging i saker for de små barna. Om man legger et godt 

grunnlag i nye omsorgssaker er det avgjørende for å få fosterhjem å stå i de utfordringer som måtte 

komme og således kunne fungere mest mulig som en ordinær familie. Dette kan også innebære også 

at en unngår frikjøp i lange perioder. 

Barneverntjenesten opplever at innsparinger og omorganiseringer i statlig barnevern, Bufetat, gir 

utfordringer for det kommunale barnevern. Vurderinger gjort av kommunalt barnevern blir 

Side124

overprøvd, og det blir gitt tilbud som ikke treffer problematikken. En opplever at det ikke er 

samsvar mellom vedtak fattet av kommunalt barnevern og tilbud gitt av statlig barnevern. Faglige 

hensyn må vike til fordel for økonomiske hensyn. 

Barn i tiltak totalt for barnog ungdomsseksjonen. 

31.12.11 30.06.12 31.12.12 10.06.13 

254 249 248 272 

Omsorg 

Omsorgsseksjonen skal ivareta de barn og ungdommer som Bodø kommune har omsorgen for. Pr 

dato har seksjonen ansvar for 107 barn/ungdom. Ca. 1/3 del av disse er plassert utenfor kommunen, 

fra Troms i nord til Telemark i sør. Dette medfører mye reisevirksomhet i forbindelse med 

fosterhjemsoppfølging og fosterhjemsgodkjenninger. Ei fosterhjemsgodkjenning innebærer tre 

besøk fra to saksbehandlere. I tillegg så må ansatte ved denne seksjonen i stor grad møte i 

fylkesnemnd og i retten med saker. 

Resterende, ca. 1/3 er plassert i Bodø kommune og 1/3 i Salten. 

Vi bruker mye penger på å frikjøpe fosterforeldre for å stille i møter med barneverntjenesten. Vi vil 

undersøke muligheten for at fosterforeldre får fri med lønn for å stille på møter på lik linje med at 

foresatte får fri med lønn for å stille på konferansetimer i skole og barnehage. (se vedlegg 2) 

Barn i fosterhjem totalt. Omsorg- og hjelpetiltak. Over og under 18 år. 

31.12.11 30.06.12 31.12.12 10.06.13 

91 100 104 107 

Tilsynsbarn i Bodø (fra andre kommuner) 

31.12.11 30.06.12 31.12.12 10.06.13 

27 29 33 35 

Tallet her viser hvor mange barn som er plassert i Bodø kommune fra andre kommuner. 

Barneverntjenesten har et oppfølgingsansvar ved at vi må skaffe tilsynsfører og følge opp disse. 

Regnskapsanalyse BV første 5 måneder 

Nettoforbruk 

2012 mai 

Nettoforbruk 

2013 mai 

Budsjettstørrelse 

2012 

Resultat 

2012 

Prognose 

2013 

Saksbehandling 

- Lønn 55 % 55 % 21 490 -3 600 -3 500 

- Driftsutgifter 84 % 91 % 1 510* -3 120 -2 500 

- Inntekter 72 % 19 % -1 920 370 0 

Sum saksbehandling 57 % 64 % 21 080 -6 350 -6 000 

Tiltak i hjemmet 

Side125

- Lønn 39 % 46 % 800 80 0 

- Driftsutgifter 48 % 13 % 2 770 90 500 

- Inntekter 0 2 530 3 000 

Sum Tiltak i hjemmet 37 % 8 % 3 570 2 700 3 500 

Tiltak u/ hjemmet 

- Lønn 45 % 49 % 16 120 -3 020 -4 500 

- Driftsutgifter 32 % 56 % 16 100 -2 670 -3 500 

- Inntekter 0 1 690 500 

Sum tiltak u/hjemmet 34 % 52 % 32 210 -4 000 -7 500 

Sum 42 % 53 % 56 860 -7 650 -10 000 

Merk at budsjettet for driftsutgifter på saksbehandling 2012 er regulert med underskuddsoverføring 

fra 2011 pålydende -1,1 mill kroner. Opprinnelig budsjett var på rundt 2,5 mill kr. Det samme vil 

skje i 2013. 

Forklaring saksbehandling (prognose - 6 mill kr) 

Saksbehandlingsutgifter er utgifter som løper til undersøkelse av barn. På denne funksjonen ligger 

alle lønnsutgiftene til saksbehandlerne i barnevernet, samt vanlige driftsutgifter som blant annet 

kontorrekvisita, IKT-utstyr, reiseutgifter, transportutgifter og opplæring av ansatte. På inntektssiden 

ligger Fylkesmannsmidler tilknyttet styrking av barnevernet. 

Lønnsutgiftene ligger på samme nivå som i fjor, og det er ventet et lignende merforbruk på denne 

posten likt tidligere år. Det er likevel noen klare forbedringer. Det er kuttet mye ned på overtid, og 

på denne posten forventes det balanse, mot rundt 0,8 mill kr overskridelser i fjor. Videre er det 

ventet refusjoner i størrelsesorden 0,5 mill kr for stilling knyttet til booppfølgingsprosjektet (Bodø 

Foyer), disse er per nå ikke budsjettregulert. Økningen i antall ungdom i DUE er derimot med på å 

forverre resultatet med rundt 1 mill kr. I sum er prognosen et lignende merforbruk som fjoråret. 

Driveren for underskuddet er her DUE-prosjektet, som det ikke er midler til i budsjettet. Prosjektet 

er tenkt finansiert gjennom lavere institusjonsbruk (tiltak u/hjemmet). Uansett betyr dette en 

forverring av resultatet for funksjonen saksbehandling. 

Driftsutgiftene på funksjonen for saksbehandling er bedret i år. Nettoforbruket er høyere, men dette 

skyldes investeringer i nytt datautstyr som skal refunderes fra IKT-kontoret sine budsjetter med 

rundt 0,6 mill kr. Videre er det lavere forbruk på kontormateriell, transportutgifter og innkjøp av 

konsulenttjenester. Det er derimot en økning i reiseutgifter. Det forventes en bedring i resultatet her 

på omkring 0,5 mill kr i forhold til fjoråret. 

På inntektssiden er det forventet at det kommer midler tilknyttet engasjementsstillingene fra 

Fylkesmannen i henhold til budsjettet. 

Forklaring tiltak i hjemmet (+ 3,5 mill kr) 

Tiltak i hjemmet er tiltak for barn som bor i sin opprinnelige familie. Dette kan være råd og 

veiledning, besøkshjem , støttekontakt, barnehage osv. Disse tiltakene er relativt billige sett i 

forhold til tiltak utenfor hjemmet, da foreldrene har ansvaret for å ta seg av barna økonomisk. 

Side126

Lønnsutgiftene til tiltak i hjemmet er på nivå med fjoråret. Denne budsjettposten er relativt liten, og 

det forventes balanse ved årets slutt. På driftsutgiftene var det på fjoråret feilført 0,6 mill kr 

tilknyttet transportutgifter i første halvår, og ved tilbakeføring ble feil funksjon brukt, slik at dette 

ikke ble tatt med. I år er det ikke en slik feilføring, og det forventes dermed et overskudd på rundt 

0,5 mill kr. På inntektssiden kommer refusjonene til fosterhjemsplasseringene på dette området. Her 

har det vært en økning i antallet fosterhjemsplasseringer, og på lønnen til fosterhjemsforeldre, og 

det er dermed forventet en liten økning i refusjoner her. Disse inntektene er ikke budsjetterte, og må 

sees i sammenheng med prognosen på lønnsutgiftene på tiltak utenfor hjemmet. 

Forklaring tiltak utenfor hjemmet (- 7,5 mill kr) 

Tiltak utenfor hjemmet er tiltak for barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. De vanligste 

eksemplene på slike tiltak er fosterhjem, institusjon og midlertidige plasseringer. Disse tiltakene er 

relativt kostbare, da det er kommunen som må finansiere livsopphold til barna og lønn til 

omsorgspersonene. Sammenlignet med tiltak i hjemmet var disse tiltakene rundt 10 ganger dyrere i 

2012. Lønnsutgiftene på denne posten er for det meste knyttet til lønn til fosterforeldre, mens 

driftsutgiftene knytter seg både til fosterhjemmene og institusjonsopphold. Det er også en viss andel 

som går til reise- og transportutgifter, moderert foreldrebetaling i SFO og barnehage samt andre 

tilsvarende utgiftsposter. 

Lønnsutgiftene til tiltak utenfor hjemmet har økt med rundt 15 % fra i fjor til i år, mens 

lønnsbudsjettet er økt med rundt 5 %. Dette innebærer en reell økning av kostnadene til 

fosterforeldrelønn på omkring 10 %. Dette vil føre til en del økte refusjoner fra BUFETAT som 

kommer på regnskapet til tiltak i hjemmet, disse er derimot ikke høye nok til å kompensere for den 

økte utgiftstakten. Det er forventet at underskuddet på denne posten øker fra 3 mill kr i fjor, til 4,5 

mill kr i år (ser man på refusjonsøkningen på 0,5 mill kr, vil dette dermed innebære en netto økt 

utgift på 1 mill kr). 

På driftsutgiftene er den store driveren utbetaling til institusjoner, samt livsopphold til 

fosterhjemsbarn. Forbruket til nå viser en langt høyere forbruksprofil enn fjoråret, men dette 

skyldes i all hovedsak periodisering, da det er mottatt og betalt ut et ekstra kvartal tilknyttet 

institusjonsbruk enn fjoråret. Det er likevel forventet en viss økning i utbetalingene utover 

indeksjustering, og sammen med en økning i fosterhjem- og avlastningsutgifter er prognosen på 

rundt 1 mill kr høyere merforbruk enn fjoråret. 

På inntektssiden er det noen refusjoner tilknyttet enslige mindreårige flyktninger samt noen andre 

små refusjoner og tilskudd, disse er ikke budsjetterte da de er avhengige av om det er enslige 

mindreårige tilknyttet barnevernet. I 2012 kom det inn rundt 1,4 mill kr tilknyttet denne gruppen, 

mens det i år bare kom inn rundt 0,3 mill kr. Det er dermed forventet et overskudd på inntektssiden 

rundt 0,5 mill kr i år, mot 1,7 mill kr i fjor. 

KOSTRA-analyse av barnevernet 2012 – utvalgte nøkkeltall 

Videre vil det bli presentert KOSTRA tall fra 2012, samt en liten vurdering og forklaring av de 

ulike parameterne. KOSTRA-tallene er basert på regnskap. Det er dermed viktig å ta med seg at 

Barnevernet gikk i underskudd med 7,5 MNOK kroner i 2012 i forhold til budsjett når en leser 

forklaringene og ser på grafene. Det er valgt ut 6 sammenlignbare kommuner basert på folketall, og 

disse er Sandefjord, Drammen, Skien, Molde, Ålesund og Tromsø. Det er også gjort en 

Side127

sammenligning med gjennomsnittet til Gruppe 13. Først en tabell med relevante økonomi- og 

tjenestenøkkeltall: 

Sandefjord 

Drammen Skien Molde Ålesund Tromsø 

Gruppe 

13 

KOSTRA utvalgte nøkkeltall 

Bodø 

Økonomi / Prioritering 

Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år 5641 4916 9172 8604 4418 6694 7636 6622 

Netto driftsutgifter per barn i tjenesten 95538 75473 119096 102683 70256 90868 99602 99128 

Netto driftsutgifter per barn med tiltak 162586 132180 163839 134507 98460 124728 136127 146659 

Andel netto driftsutgifter til saksbehandling 45,7 36,3 37,5 28,1 40 34,2 42,6 35,6 

Tjeneste 

Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 16,6 20,3 18,8 19,5 20,3 20,6 16,2 18,7 

Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år 3,2 3 3,8 3,8 2,7 3,1 4,4 3,4 

Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 38,7 0,5 5,5 11,4 18,2 19,7 12,5 19,0 

Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 3,5 3,7 5,6 6,4 4,5 5,6 5,6 4,6 

Tallene viser at Bodø kommune ligger i det nedre sjiktet når det kommer til den utgiftsmessige 

prioriteringen av barnevernet sammenlignet med andre kommuner. Molde og Sandefjord bruker 

mindre per innbygger enn Bodø, mens de resterende kommunene bruker mer. Bodø bruker mer til 

saksbehandling, men dette skyldes delvis at DUE-koordinatorene lønnes under denne funksjonen. 

Videre bruker en mer per barn med tiltak enn i de andre kommunene, noe som indikerer en større 

bruk av kostbare tiltak utenfor hjemmet (institusjon, fosterhjem) enn de de andre kommunene i 

undersøkelsen. Det kan også komme av geografiske årsaker som distansene i Nord-Norge og 

mangel på nære institusjons- og fosterhjemstilbud, da mye reising fører til dyrere tiltak ogmindre 

tilgjengelig saksbehandlingstid. Andel barn med barnevernstiltak er veldig lavt i forhold til 

sammenlignbare kommuner (den eneste kommunen som er i nærheten er Sandefjord). 

Videre vil utviklingen over relevante nøkkeltall de siste tre år fremstilles grafisk, og redegjøres for. 

Bodø er uthevet i rødt, mens gruppe 13 er uthevet i rosa. 

BV i Bodø har i 2012 den desidert høyeste andelen av fristbrudd i de sammenlignbare kommunene. 

Den er for eksempel dobbelt så høy som nestemann på lista, og 8 ganger høyere enn «bestemann» 

Drammen. Utviklingen har jevnt over vært en lavere andel fristbrudd i de sammenlignbare 

kommunene, men Bodø kommune har gått motsatt vei i 2012. Sammenlignet med gruppe 13 ligger 

Bodø kommune på rundt det dobbelte av fristbrudd som gjennomsnittet. 

Side128

Som vi ser videre så har Bodø en sammenlignbar bemanning som de andre kommunene i 

undersøkelsen, selv om det spriker veldig fra høyest bemanning (Tromsø på 4,4) til lavest 

bemanning (Molde på 2,7). Vi kan derimot se at de tre kommunene med høyest bemanning også er 

de kommunene som har lavest antall undersøkelser over frist (Drammen, Skien og Tromsø). Det er 

likevel ikke en entydig trend, da Sandefjord ligger med lavere bemanning enn Bodø, men de har 

likevel en andel undersøkelser over frist som ligger rundt 0 og er dermed desidert best i denne 

sammenligningen. Økt bemanning vil dermed sannsynligvis senke antall undersøkelser over frist, 

men det er ikke gitt at en litt moderat bemanning fører til flere antall saker over frist. 

Trenden i netto driftsutgifter er en ganske klar økning av utgiftene de siste 3 år. Sett bort fra Molde 

og Hamar har alle kommunene hatt en økning i sine utgifter knyttet til barnevern i 2012, og alle 

kommunene har hatt en økning siden 2010. 

Når det kommer til netto driftsutgifter er det igjen Molde som utmerker seg som en by med lave 

barnevernskostnader. Molde sitt barnevern klarer seg med rundt halvparten av det barnevernet i 

Drammen bruker per innbygger. Sandefjord utmerker seg også med lave driftsutgifter. Bodø 

Side129

kommune ligger i det nedre sjiktet med om lag 61 % av utgiftene i forhold til Drammen. 

Kommunene med høyest bemanning kommer ut med det dyreste barnevernet. Dette tyder på en viss 

sammenheng mellom antall fagpersoner i barnevernet og antall barn med tiltak eller undersøkelse. 

Om dette skyldes at tilbudet blir justert etter etterspørselen, eller at etterspørselen justeres etter 

tilbudet vites ikke. 

Dersom Bodø skulle lagt seg på det høyeste nivået (Drammen) ville resultatet i regnskapet vært 

rundt 40 MNOK høyere, altså en økning fra rundt 64 MNOK til 104 MNOK. Dersom Bodø skulle 

lagt seg på det laveste nivået (Molde) ville resultatet blitt 13-14 MNOK lavere, eller en redusering 

fra rundt 64 MNOK til rundt 50 MNOK. Gjennomsnittet for gruppe 13 er et forbruk på rundt 76 

MNOK, noe som var rundt 11MNOK høyere enn barnevernets regnskap i 2012 (18-19 MNOK 

høyere enn budsjett). 

Barneverntjenesten i Bodø kommune har opprettet kontakt med noen andre kommuner i gruppe 13 

for å kunne finne ut mer hva som ligger bak de ulike rapporteringene som kommer frem i Kostra. 

Innsparinger 

Øke antall stillinger i ekspedisjonen. Dette for i større grad å kunne følge opp i forhold til 

refusjoner. Vi vil være restriktiv med reiseutgifter og se på muligheten for å gjennomføre flere 

oppgaver pr. reise samt se på muligheten til å gjennomføre møter via web. 

Når vi nå kommer tidligere inn i saker får vi utført bedre kartlegging over de reelle behov. Det er 

også fokus hva som er realistiske kostnader og hvem vi har mulighet å søke refusjoner fra. Vi vil 

gjerne være «i forkant», dvs. forsøke å forhindre kortsiktige og dyre løsninger. 

Avtale 

Barnevernleder og kommunaldirektør har en signert avtale på 18 punkter for å holde fokus på de 

utfordringer BVT står i. (se vedlegg 3) Avtalens punkter gir klare handlingsregler og setter fokus på 

viktige områder. Eksempler er bedre faktureringsrutiner, jevnlig oppfølgning av regnskap, 

utarbeidelse av nøkkeltall knyttet til tjeneste og økonomi og avklaring av ansvarsforhold. Avtalen 

følges opp jevnlig og det foretas en statussjekk minst 1 gang per måned. 

Punkt 14 i avtalen er opprettelse av Ressursteam. Dette for å forebygge plasseringer. Her tenkes det 

at BVT gir foreldreveiledning i hjemmet for å styrke omsorgskompetansen og gi alternativer for 

positiv endring. En kan også tenke at det i noen tilfeller vil kunne besluttes omsorgsovertakelse 

etter at ressursteamet har jobbet med familien. En unngår da at sakene blir værende over år i BVT 

med tiltak som ikke nødvendigvis treffer og som sannsynligvis gjør at barnet får problemer som 

eskalerer når de blir ungdom. Det er besparende på alle måter å få jobbe bredest mulig, tidligst 

mulig etter at det er opprettet sak i BVT. 

Det er igangsatt arbeid med å finne ut av hva som ligger bak de ulike avvik i økonomiske 

nøkkeltall. En ønsker å se trender, følge opp avvik samt få bedre kontroll på hvilke utgifter som vil 

påløpe i den neste perioden. Dette gir bedre oversikt og et bedre rapporteringsgrunnlag. I tillegg er 

målet at tjenesten på et tidligere tidspunkt kan ta tak i de utfordringene som vil oppstå. En følger 

også opp tjenesteproduksjon ved hjelp av nøkkeltall over lovpålagte oppgaver. (se vedlegg 4) 

Side130

Konklusjon 

Barnevernet har over mange år hatt utfordringer knyttet til budsjettoverskridelse og avvik på 

lovpålagte oppgaver. 

Økonomisk er det fortsatt store overskridelser i forhold til budsjettet. KOSTRA tall viser at BVT i 

Bodø kommune har et lavere driftsbudsjett enn kommunene i gruppe 13, og dette innebærer at 

tjenesten må prioritere sine oppgaver strammere. I tillegg til dette generelle tiltaket er det også satt i 

gang flere enkelttiltak. Når det kommer til tjenesteproduksjon, så hadde Bodø kommune en høyere 

andel fristbrudd på lovpålagte oppgaver enn gruppe 13. Det er derimot dokumentert en markant 

nedgang i slike fristbrudd i løpet av 2013, og det er et mål å komme ned på nivå med gruppe 13. 

Tjenesten hadde en marginalt lavere bemanning i 2012 enn gruppe 13. 

Det arbeides med tiltak for å bedre situasjonen. 

Rolf-Kåre Jensen 

Rådmann 

Saksbehandler: Tone Hilde Birkelund 

Arne Øvsthus 



1. Satser for kommunal egenbetaling i barneverntiltak 2013 

2. Veiledende satser for fosterhjem og besøkshjem 

3. Avtale for barneverntjenesten i 2013 

4. Nøkkeltall 

Side131

Side132

Side133

odø 

KOMMUNE 

Avdeling for oppvekstog kultur 

Notat til oppfølging 

Unntatt etter off.l. § 16 

/ !! 

Avtale for Barneverntjenesten i 2013 

Dato: 

Saksbehandler: 

19.12.2012 

Arne Øvsthus 

Telefon direkte: 75 55 60 11 

Deres ref.: 

Løpenr.: 74685/2012 

Saksnr./vår ref 2011/2435 

Arkivkode: 021263 33083 

Regnskap skal gjennomgås og kontrolleres månedlig av barnevernleder. 

Årsresultat skal styres mot - 2% i hht vedtatte retningslinjer. 

Barnevernet skal i samarbeid med økonomikontoret utarbeide og følge opp relevante 

nøkkeltall i deres tjeneste. 

Det etableres bedre rutiner for fakturabehandling. 

Oppfølging av refusjoner til barnevernet skal sikre et bedre inntektsgrunnlag. 

Totale kostnader v/DUE-satsingen skal analyseres. 

TelestudiO tas i bruk med tilhørende reduksjon i reisekostnader. 

Ansvarsforhold i forbindelse med disponering av økonomiske ressurser forbedres. 

Bemanningsøkning ved tildeling av stillinger fra Fylkesmannen i Nordland vektlegges. 

Ved ansettelse av personell, vektlegges forutsetninger for å inneha en krevende funksjon 

som barnevernsarbeider. 

Saksbehandlingskrav relatert til fristbrudd, utarbeidelse av tiltaksplaner, oppfølging av 

fosterhjern/fosterhjemsbarn opprettholdes. 

Det vektlegges avklaring av hva som er barnevernets primære oppgaver, også sett i forhold 

til tilbud fra andre offentlige tjenester. 

Utekontakten forutsettes integrert på en måte som gir en bedre og mer rasjonell 

barneverntjeneste. 

Det vektlegges å bestrebe seg for et lavt sykefravær. 

Ordningen med ressursteam avklares på kort sikt, og praktiseres for å oppnå bedre resultater. 

15.1 den grad interkommunalt samarbeid prioriteres, skal det dokumenteres økonomisk gevinst 

for barnevernet. 

Oppfølging av retningslinjene skjer minimum månedlig. 

Referat fra alle ledermøter/personalmøter sendes Arne Øvsthus og Eirik E. Haugmo. 

18 et rapporteres jevnlig etter avtale til politiske organ. 

Arne Øvsthus 


et -KL 

Tone Hilde Birkelund 

barnevernleder 

Kopi til: 

Eirik E. Haugmo 

Økonomikontoret 


Rådmannen 

Side134

Side135


Saksframlegg 


04.06.2013 38183/2013 2011/7664 U63 



Galleri Bodøgaard AS - søknad om serverings- og 

skjenkebevilling 


Serveringsbevilling: 

1. Galleri Bodøgaard AS, org.nr. 989 986 678 tildeles serveringsbevilling i følgende lokaler i 

Galleri Bodøgaard: Oscarshall, Ole Parelius, Vitis Polaris, Cafe Onkel Halfdan, 

Vinterhagen, Gamlefløyen og Tårnet, samt på avgrenset uteområde ved Bodøelva. 

2. Harald Bodøgaard godkjennes som daglig leder. 

Skjenkebevilling: 

1. Galleri Bodøgaard AS, org.nr. 989 986 678 tildeles for perioden frem til 30.6.2016 bevilling 

for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i følgende lokaler i Galleri 

Bodøgaard: Oscarshall, Ole Parelius, Vitis Polaris, Cafe Onkel Halfdan, Vinterhagen, 

Gamlefløyen og Tårnet, samt på avgrenset uteområde ved Bodøelva. 

2. Harald Bodøgaard godkjennes som styrer. 

3. Bjørnar Eide godkjennes som stedfortreder. 

Sammendrag 

Harald Bodøgaard søker den 19.4.2013 om overdragelse av serverings- og skjenkebevillingen i 

Galleri Bodøgaard AS, etter at samarbeidet med Lystpå AS ble avsluttet 30.4.2013. 


Galleri Bodøgaard AS eies av Harald og Ragna Bodøgaard. Galleriet har hatt serverings- og 

skjenkebevilling fra 2003 frem til april 2012, da Lystpå AS overtok serveringsdriften på stedet. 

Avtalen med Lystpå AS gikk ut 30.4.2013, og samarbeidet er avsluttet. Galleri Bodøgaard AS 

ansetter nå sin egen stab for videre drift av serveringsvirksomheten. 

Konseptet er som tidligere: å tilby kundene er totalopplevelse med god mat og drikke i en ramme av 

kunst, kultur og kulturhistorie. Kundegrupper er offentlig og privat næringsliv samt privatpersoner, 

Side136

og knyttes opp mot selskaper, møter, kurs og konferansevirksomhet, samt drift av egen kafé med 

uteservering i sommersesongen. 

Serveringsloven § 22 og alkoholloven § 1-10 fastslår at bevillingen bortfaller med overdragelse av 

virksomheten, såfremt det ikke søkes om ny bevilling innen 30 dager etter overdragelsen. Dersom 

søknaden er innsendt innen fristen, kan driften av serveringsstedet fortsette i inntil 3 måneder, i 

påvente av søknadsbehandling i kommunen. 

Søknaden er innsendt i tide, og serveringsvirksomheten i Galleri Bodøgaard AS har derfor fortsatt 

på tidligere drivers bevilling. 

Både serveringsloven § 6 og alkoholloven § 1-7 b stiller krav til vandel for bevillingshaver og 

personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten. Saken er derfor sendt Salten politidistrikt, 

Skatt Nord og Bodø kemnerkontor for uttalelse. Ingen har merknader til søknaden. 

Helse- og omsorgsavdelingen har heller ingen innvendinger mot at det gis skjenkebevilling. 

Serveringsloven §§ 4 og 5 setter krav om at serveringsstedet skal ha en daglig leder, og at denne 

skal ha bestått etablererprøven. Harald Bodøgaard har bestått prøven, og søkes godkjent som daglig 

leder. 

Det følger av alkoholloven § 1-7c at det for hver bevilling skal utpekes en styrer og en stedfortreder 

som har bestått kunnskapsprøven i alkoholloven. Harald Bodøgaard og Bjørnar Eide søkes godkjent 

som hhv. styrer og stedfortreder, og de har begge bestått prøven. 


Søknad om overdragelse av serverings- og skjenkebevillingen er innsendt i tide. Det er ikke mottatt 

uttalelser som skal tilsi at søknadene ikke kan innvilges. Det henstilles derfor til formannskapet om 

å imøtekomme søknadene. 

Saksbehandler: Ellen S. Neeraas 


Rådmann 

Ingunn Lie Mosti 



Ingen 


Saksdokumentene 

Side137


Saksframlegg 


10.06.2013 39927/2013 2013/2279 U63 



PBL-Huset - Søknad om servering og skjenkebevilling 


Serveringsbevilling 

1. PBL-Huset AS, Org.nr. 996003256, tildeles bevilling for servering i PBL-huset Prinsensgate 

91 samt avgrenset uteområde. 

2. Roger Tømmerås godkjennes som daglig leder. 

Skjenkebevilling: 

1. PBL-Huset AS, Org.nr. 996003256, tildeles for perioden frem til 30.06.2016 bevilling for 

skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i sluttet selskap for PBL-huset 

Prinsensgate 91 samt avgrenset uteområde. 

2. Roger Tømmerås godkjennes som styrer. 

3. Bjørgunn Pedersen godkjennes som stedfortreder. 

Sammendrag 

Arild Olsen søker den 8.4.2013 på vegne av PBL-Huset AS, org.nr. 996003265, om bevilling til 

servering og skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1,2 og 3 i sluttet selskap for Prinsensgate 91 

samt avgrenset uteareal. Under henvisning til delegeringsreglement del 5, tilrås formannskapet å 

imøtekomme søknaden. 


Skjenkebevilling til sluttet selskap for kantine/kafeteria og uteareal. PBL-Huset AS ønsker å benytte 

konferanseavdeling med kantine til selskapsservering, servering av alkohol, når lokalene ikke er i 

bruk internt. Det ønskes også skjenkebevilling til avgrenset uteareal. Det fremkommer av søknaden 

at sistnevnte vil bli utøvd leilighetsvis, fortrinnsvis til interne arrangementer. 

Serveringsloven §§ 4 og 5 setter krav om at serveringsstedet skal ha en daglig leder, og at denne 

skal ha bestått etablererprøven. Roger Tømmerås har bestått prøven, og søkes godkjent som daglig 

leder. 

Side138

Det følger av alkoholloven § 1-7c at det for hver bevilling skal utpekes en styrer og en stedfortreder 

som har bestått kunnskapsprøven i alkoholloven. Roger Tømmerås og Bjørgunn Pedersen søkes 

godkjent som hhv. styrer og stedfortreder. De har begge bestått prøven. 

Vurderinger 

Både serveringsloven § 6 og alkoholloven § 1-7 b stiller krav til vandel for bevillingshaver og 

personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten. Saken har vært sendt til uttalelse hos Salten 

Politidistrikt, Skatt Nord, Bodø kemnerkontor og Helse- og Omsorgsavdelingen. Fra Skatt Nord 

fremkommer det at Roger Tømmerås er styremedlem Flisbutikken AS. -Selskapet er et konkursbo. 

Fra Skatt Nord og bostyrer i Flisbutikken AS, Arve Håkestad, fremkommer det at Roger Tømmerås 

rolle ikke har vært fremtredende. Slik har det ikke fremkommet opplysninger som skulle tilsi at 

søknaden ikke kan imøtekommes, og saken fremmes derfor til behandling. 


Som fremkommer av søknad samt vurdering og uttalelser fra Salten Politidistrikt, Skatt Nord, Bodø 

kemnerkontor og Helse- og Omsorgsavdelingen er saksbehandlers andefaling at søknad 

imøtekommes. 

Saksbehandler: Øystein Alstad Wasmuth 


Rådmann 




Ingen 



Side139


Saksframlegg 


11.06.2013 40329/2013 2010/12798 U63 



En Kopp - søknad om utvidelse av serverings- og skjenkeareal 

for uteservering 


 

 

Jovil AS, org.nr.992 435 585 tildeles utvidelse av serverings- og skjenkearealet for 

uteserveringen til å gjelde Entra Eiendom AS sitt tomteareal som ligger langs Tollbua mot 

Sjøgata i Tollbugt. 2, gnr 138, bnr 447. 

Utvidelsen betinges av gyldig avtale med grunneier Entra Eiendom AS. 

Sammendrag 

Abdullah Köseoglu søker på vegne av Jovil AS om utvidelse av eksisterende uteservering i En 

Kopp til å gjelde arealet i Tollbugata 2 som ligger mot Sjøgata. 


Jovil AS har i dag bevilling for uteservering foran inngangen til En Kopp. Uteserveringen søkes nå 

utvidet. Det er fremlagt e-post fra eiendomssjef Stine Hostad i Entra Eiendom AS, som eier gnr 

138, bnr 447, Tollbugata 2. Det bekreftes der at Jovil AS får leie tomtearealet i Tollbugata 2 som 

ligger mot Sjøgata for sommersesongen 2013. Bruken av arealet skal gjøres etter avtale og i samråd 

med Tollregion Midt Norge. 

Området er i dag belastet i forhold til byggearbeidene med Kulturkvartalet. Det var derfor ønskelig 

å klargjøre om trafikken og byggearbeidene kunne være til hinder for uteserveringen. 

Abdullah Köseoglu har gitt følgende tilleggsopplysninger til søknaden: 

«Området det her er snakk om følger husveggen langs Tollboden og er skilt fra den ordinære 

gangveien med kraftige steinsøyler. Mellom steinsøylene er det voksne trær. På den måte er 

området veldig godt beskyttet mot all trafikk. 

Avstanden mellom husveggen og steinsøylene er vel tre meter. Etter steinsøylene er det vel 2,5 

meter ordinær gangvei. 

Pr. i dag er de tunge anleggsmaskinene flyttet til enden av byggeplassen og medfører ingen risiko 

for gjestene i uteservering.» 

Han har også sendt bilder av det aktuelle arealet, se sakens vedlegg. 

Side140

Vurderinger 

Salten politidistrikt har ingen merknader til søknaden. 

Det følger av alkoholloven § 1-7a om kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om 

salg eller skjenking, at kommunen bl.a. kan legge vekt på trafikale hensyn. F.eks. vil skjenkestedets 

plassering i forhold til trafikkert vei, fortau etc. være relevante hensyn å ta. 

Eiendomskontoret v/ hovedbyggeleder Rune Aas Larsen og prosjektleder Dagfinn Nilsen i 

Kulturkvartalet ser betenkeligheter med mye trafikk og anleggsvirksomhet, noe som vil foregå helt 

inntil fortauskant ved aktuelt areal, samt mulig veistøv/ byggestøv. 

Saksbehandler har hatt en samtale pr. telefon med Mattilsynet v/ Heidi Holmstrøm. Hun 

understreker at Mattilsynet kun har hjemmel for å pålegge tiltak i forhold til kjøkken og tilhørende 

lager. Hun ga midlertid råd til serveringsstedet om at man serverer mat og drikke innendørs. 

Gjestene kan deretter selv velge om de vil benytte bordene utendørs. 


Det er på det rene at området ved En Kopp i Sjøgata 3 er belastet i forhold til trafikk og 

anleggsmaskiner i forbindelse med bygging av Kulturkvartalet. Det vil likevel ikke frarådes En 

Kopp å utvide arealet for uteservering. Serveringsstedet må ta sine forholdsregler ved at man 

serverer mat og drikke innendørs når forholdene tilsier det, og at man stenger servering i utearealet 

når det er nødvendig av hensyn til gjestenes sikkerhet. 

Det henstilles derfor til formannskapet å imøtekomme søknaden om utvidelse av serverings- og 

skjenkearealet i En Kopp. 


Rådmann 



Saksbehandler: Ellen S. Neeraas 


Ingen 



Side141

PS13/130Referatsaker 

Side142


Saksframlegg 


11.06.2013 40524/2013 2012/3868 611 



Avhendingsprosjekt - oppstart 



Sammendrag 

I saksfremlegget gis det en oversikt over bygningsmasse/eiendom der det er igangsatt en prosess 

med tanke på avhendelse, samt bygningsmasse/eiendom kommunen har til hensikt å avhende. 

Oversikten må sees i sammenheng med salgsinntektene som allerede ligger inne i kommunens 

økonomiplan for perioden 2013-2016. Det er viktig at administrasjonen har fokus på 

gjennomføring av de påbegynte salgsprosesser. 


Bystyret har i verbaldelen til budsjettet for 2013 bedt rådmannen om å utarbeide en sak om oppstart 

av et avhendingsprosjekt. Prosjektets formål er å samordne de avhendingsvedtak gitt tidligere av 

bystyret. Rådmannen bes også om å legge frem den kommunale avhendingsinstruksen til politisk 

behandling. 

I tillegg til vedtak om salg av kontrete eiendommer i enkeltsaker og budsjettvedtak, synes det 

naturlig å ta utgangspunkt i de vurderinger som er gjort i de to sakene som var opp til politisk 

behandling i 2012, Oversikt over kommunal bygningsmasse og eiendom som kan avhendes på lang 

og/eller kortsikt sak PS 12/100 og Oversikt over eiendommer som kan legges ut for salg 

umiddelbart RS 12/12. 

Formålet med avhendingsprosjektet er blant annet: 

- Reduksjon av overflødig kommunal bygningsmasse 

- Legge til rette for boligbygging/boligproduksjon 

- Sikre at kommunen ved et salg får realisert bygningsmassens underliggende verdi 

Bodø kommunen har flere eiendommer der den kommunale aktiviteten helt eller delvis er avviklet. 

Det er viktig at kommunen på et tidlig stadium tar stilling til etterbruken av bygningsmassen når en 

virksomhet opphører. I de fleste tilfeller kan disse vurderingene gjøres i forkant av at aktivitetene på 

Side143

eiendommen avvikles. Det må alltid vurderes om kommunen selv har behov for det frigitte 

areal/bygningsmasse. Videre er det viktig at kommunen i den grad den ikke har egne behov, legger 

til rette for at andre kan utvikle arealene/bygningsmassen. Når et salg er besluttet er det også viktig 

at prosedyrer og kapasitet sikrer en rask gjennomføring av dette. Det fremgår av tabellen nedenfor 

at administrasjonen er i gang med å forberede salg av flere bygg/eiendommer. 

I tillegg til arbeidet med å tilrettelegge for salg av de eiendommene som nevnes særskilt i dette 

saksfremlegget håndterer kommunen et betydelig antall saker som omhandler salg av tilleggsareal 

og enkelt tomter. 

Oversikt/status i enkelt saker: 

Eiendom Reg. Areal Merknader 

Kvalvikodden Næring Ca 70 daa Reguleringsplan for atkomst til Kvalvikodden er vedtatt. Arbeidet med å 

legge til rette for et salg er igangsatt. Fradeling av et areal på 70 daa er 

påbegynt. Takst er bestilt og forventes ferdig innen utgangen av juni. 

Ligger inne i budsjettet/økonomiplanen for 2013 med en forventet 

salgsinntekt på kr 70 mill. 

Ragnar Schjølbergsvei 5 Bolig Ca 2,2 daa Bodø Boligbyggelag og Bodø kommune har innledet et samarbeid om en 

felles reguleringsplan av området. Det jobbes med et skisseprosjekt. Et 

eventuelt videre samarbeid utover reguleringsprosessen avklares særskilt i 

egen politisksak. 

Årnesveien 4 

Offentlige 

formål 

Ca 4 daa 

Arbeidet med omregulering av tomta fra offentlig formål til bolig er 

igangsatt. Tilretteleggingen for et salg er igangsatt (fradelings- og 

reguleringsprosessen er igangsatt). Eiendommen kan legges ut for salg rundt 

årsskiftet 2013/2014. 

Bodøsjøen, salg av 

boligtomteareal 

Toppseilveien 

Brannstasjonen 



Bolig Ca 2 daa Tomtearealet fradeles og legges ut for salg. Takst bestilt. 

Offentlige 

formål 

Ca 2,2 daa 

Arbeidet med å legge til rette for et fremtidig salg er iverksatt. Det er innledet 

et samarbeid med Tine SA som eier den andre delen av kvartalet der vi ser på 

muligheten for å legge til rette for et felles salgsfremstøt. Saken fremmes til 

politisk behandling tidlig høst inneværende år. 

Kirkhaugen skole 

Herredshuset 

Hellevik skole 

Offentlige 

formål 

Offentlige 

formål 

Offentlige 

formål 

Ca. 10 da 

Ca. 8,5 da 

Ca. 11 da 



Kirkehaugen barnehagen og Årnesveien barnehage skal avvikles. Dette 

innebærer at kommunen må ta stilling til om eiendommen skal realiseres 

eller om den skal beholdes som en fremtidig arealreserve. 

I budsjett/ økonomiplanarbeidet er eiendommen nevnt som et mulig 

salgsobjekt etter 2016. 

Anbefales solgt, forutsatt nytt Rådhus. Det anbefales at eiendommen 

omreguleres før den legges ut for salg. Er byggemodnet. 

I budsjett/økonomiplanarbeidet er eiendommen nevnt som et mulig 

salgsobjekt etter 2016. 

Mulig å avhende. Anbefaler at denne avhendes uten at det iverksettes 

omregulering. 


salgsinntekt på kr 500.000.- 

Instruks for salg av fast eiendom i Bodø kommune 

Instruks for salg av fast eiendom i Bodø kommune følger som vedlegg. 

Dagens instruks for salg av fast eiendom i Bodø kommune ble vedtatt i bystyremøte 28.01.10. 

Instruksen er en kodifisering av kommunens praksis sammenholdt med gjeldende regelverk. Etter at 

instruksen ble vedtatt har den vært styrende for kommunens håndtering av saker som omhandler 

salg av fast eiendom. 

Side144

Vurderinger 

Det er viktig for Bodø kommune å sikre at saker knyttet eiendom/bygningsmasse der 

kommunalvirksomhet opphører håndteres på en god måte. 

For det først må det etableres prosedyrer som sikrer at bruken av ledige kommunale arealer avklares 

på tidlig tidspunkt. Det må avklares om kommune har behov for arealene/bygningsmassen til 

alternativ bruk. I den grad kommune ikke har egne behov må det tas stilling til om eiendommen 

skal selges. 

Videre er det avgjørende at det dedikeres/settes av tilstrekkelige økonomiske og personellmessige 

ressurser med tanke på gjennomføring av salgsprosessen – sikre tilstrekkelig trykk i 

gjennomføringen. 

Det er også viktig av salgsmål/forventede salgsinntekter kvalitetssikres. Dette for å sikre at det ikke 

skapes urealistiske forventninger om inntektspotensialet knyttet til den enkelte eiendom. 

For å avklare rammene for det enkelte salg fremmes hver enkelt salgssak til politisk behandling. I 

denne saken vil det også være naturlig at politikerne tar stilling til om de ønsker saken tilbake før 

kommunen inngår forpliktene avtale om salg. 

Instruks for salg av fast eiendom i Bodø kommune 

Instruksen har vært og er et godt verktøy i kommunes arbeid knyttet til salg av fast eiendom. Det er 

likevel grunnlag for å vurdere hvorvidt det er behov for å justere/revidere instruksen. Dette gjelder 

blant annet prising av tilleggsareal, tilbakekjøp av tidligere ervervet grunn, samt bruken av takst. 

Det anbefales at instruksen vurderes/revideres i løpet høsten. 


Rådmannen anbefaler at det arbeidet som er startet for å legge til rette for salg av de ovennevnte 

eiendommer videreføres. Det er viktig at administrasjonen har fokus på gjennomføring av de 

påbegynte salgsprosesser. Videre anbefales det at det i løpet av høsten foretas en 

gjennomgang/revisjon av “Instruks for salg av fast eiendom i Bodø kommune” og at denne 

fremmes som en egen politisk sak. 



Rådmann 


Eiendomssjef 


1 Salginstruks fast eiendom 

2 Oversikt over fasteiendom som kan avhendes 

Side145

Side146

Side147

Side148

Side149

Side150

Side151

Politisk sekretariat 

Saksframlegg / referatsak 


19.06.2013 43012/2013 2013/4134 



Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i 

valgkampen 2013. 


Saken tas til orientering. 

Bakgrunn for saken 

Gjennom opprettelse av samfunnskontoret samlet kommunen mange av de viktigste 

utviklingsspørsmålene under samme tak. Akkurat nå arbeides det med samfunnsdelen til den nye 

kommuneplanen, og det er riktig å gjøre oppmerksom på et antall sentrale utviklingsområder, som 

er viktige for kommunens vekst, uavhengig av politisk tilknytning. 

Det er viktig å peke på noen sentrale utviklingsområder, der vi ser at det kan være mulighet for 

politisk enighet og der sentrale myndigheter er avgjørende for hvordan vi lykkes. 

Det stunder nå til valgkamp. All erfaring tilsier at sentrale rikspolitikere og potensielle 

stortingskandidater fra de fleste parti vil besøke Bodø, Salten og Nordland for å synliggjøre sin 

politikk og for å skaffe velgere fra vår region. 

Som et mulig bidrag til våre lokalpolitikeres møter med de som legger turen innom Bodø, har 

rådmannen og samfunnskontoret, i nært samarbeid med bl.a. universitetet i Nordland, sett på 

hvilke viktige og mulige utviklingsoppgaver det kan være naturlig å løfte frem for å synliggjøre 

hvilke fortrinn Bodø har og hvilke uløste behov vi har av nasjonal karakter. Vi har også sett på 

hvilke regionale og nasjonale oppgaver byen kan ta på seg. 

Ikke minst er dette viktig nå fordi Bodø står foran store utfordringer, men også muligheter, når 

Bodø hovedflystasjon legges ned om få år. 

Denne valgkampen representerer også en viktig mulighet til å kreve noe tilbake til byen og 

regionen når en så viktig hjørnestensbedrift som Hovedflystasjonen om noen år legges ned. 

En rekke saksfelt kan være aktuelle. I uprioritert rekkefølge kan nevnes: 

Side152

Videre utvikling av universitetet i Nordland 

Fortsatt innsats for å sikre at det i Nord-Norge også i fremtiden blir to universitet. 

Hvordan skape en betydelig vekst i antall studentboliger for å dekke studentvekst i Bodø? 

Mulig mål: 1000 nye de neste fem årene. 

Arealsituasjonen på Bodøhalvøya der staten sitter med nøkkelen. Jfr. Rønvikjordene og 

flyplassområdet. Dette inkluderer behov for deponering av tunellmasser fra RV 80 som kan 

brukes til arealutvidelser i sør på flyplassen. 

Bodø som turist- og reisemål. 

Realisere Isfronten. 

Realisering av «Blålysprosjektet». 

Flybyen Bodø. 

Forsvarsbyen Bodø. 

Beredskapshovedstaden i nord. 

Petrosatsingen. 

M.m. 

For å fremstå med et klart og entydig budskap som kan samle et bredt flertall lokalt og regionalt, 

er det viktig å prioritere noen viktige hovedområder som kan ha et betydelig potensiale for Bodøs 

utvikling og vekst de neste 20-30 årene. Og det er viktige å gjøre kravene konkrete. 

Videre er det viktig i denne sammenhengen å velge områder der staten vil være den viktigste 

aktøren for gjennomføring. 

Med dette som bakteppe vil vi foreslå at Bodø satser hardt for politisk gjennomslag for følgene 

hovedsatsinger: 

1. Videre utvikling av Universitetet i Nordland. 

I utviklingsplan for Campus Bodø planlegges det for en sterk økning av antall studenter 

ved universitetet. I 2011 var det 6185 studenter. Forventet studenttall i 2020 er 8250. 

Tilsvarende veksttall for ansatte er h.h.v. 629 og 1035. 

Allerede i dag preges campus av trangboddhet. Skal universitetet i Nordland være rustet 

til en slik vekst, må staten øke sin ressursinnsats betydelig. 

Følgende områder må ha prioritet: 

a) Gjennomslag for byggetrinn 6. Det innebærer nybygg på 10 000 m2 til en kostnad på 

ca. 400 mill. kr. 

b) En bedre statlig basisfinansiering, spesielt av de nye universitetene. 

c) Økt satsing på nye studentboliger i Bodø. Det beskrives et behov for 1000 nye 

studentboliger de nærmeste årene. 

| 

2. Bodø – Sikkerhets- og beredskapshovedstaden i nord. 

Dette er kanskje det satsingsområdet som peker seg sterkest ut og som kan ha et 

betydelig potensiale. Det innebærer også å satse videre på institusjoner som allerede 

finnes i Bodø og som både løser regionale og nasjonale/internasjonale oppgaver. 

Områder det er viktig å fremme er: 

 

Beredskaps- og sikkerhetskoordinator for nordområdene lokalisert til HRS. 

Side153

Nyorganisering av hovedredningssentralene. 

Ledelse lokaliseres i nord. 

Ny politiorganisering. Opprettholde og/eller utvide ansvarsområdet til Salten 

politidistrikt. Jfr. forslag om 6 politidistrikter i Norge. 

Beredskapsenhet i nord lokalisert til Bodø. 

Barents Watch – lukket del. 

Kompetansesenter tilknyttet politihøgskolen avd. Bodø. 

«Blålysprosjektet». En mulig samordning og samlokalisering av nødetatene 110, 112 

og 113 i Salten knyttet til den nye brannstasjonen i Bodø. 

3. Samferdsel: 

 

Realisering av Bypakke Bodø. 

Bodø kommune forventer at en stortingsproposisjon om igangsetting av Bypakke 

Bodø senest behandles av stortinget i høstsesjonen 2013 slik at oppstart kan skje i 

2014. Å forbedre veiforbindelsen inn og ut av Bodøregionen har stor betydning 

både for næringslivet og for persontrafikken. 

 

Havneutvikling. 

Regjeringen sier i NTP at det vil bli utformet en tilskuddsordning for statlig støtte til 

investeringer i Utpekte havner. Bodø havn har ikke denne status i dag. Nord for 

Trondheim er det bare Tromsø havn som en slik status. 

I kriteriene for utpekte havner er det vektlagt «utvikling til nasjonale knutepunkt for 

sjø, vei og bane.» Bodø havn burde fylle kriteriene for også å være blant landets 

utpekte havner. Vi bør intensivere arbeidet for å oppnå en slik status. Særlig viktig 

blir det nå når utpekte havner skal gis prioritet med hensyn til oppgradering og 

utvikling fra statlig hold. Her kan det være mulig med statlige tilskudd til tunge 

infrastrukturinvesteringer som Bodø havn i høyeste grad kunne ha nytte av. 

 

Videre utvikling av Nordlandsbanen. 

Nordlandsbanen er en viktig transportnerve både for gods- og persontrafikk. 

Skal sentrale målsettinger om flytting av mer gods fra vei til bane/sjø bli en realitet, 

må opprustningen av Nordlandsbanen forseres. Det gjelder spesielt bygging av 

krysningsspor og automatisk varslingssystem. I NTP er fjernstyring på 

Nordlandsbanen foreløpig prioritert i siste del av perioden, dvs. 2021/2022. Dette 

må det være et mål å få framskyndet. En viktig opplysning er at ingen nye 

krysningsspor kan tas i bruk før et fjernstyringssystem er på plass. 

Dette er også nødvendig for å kunne utnytte den viktige lokaltogfunksjonen som 

Saltenpendelen er. Nye togstopp på Reitan, Tverlandet og Bodin leir er viktig å få 

på plass. På kort sikt må det skaffes bevilgninger til å bygge ut togstopp slik at de 

står klare når kapasiteten kan økes. 

Det kan også være på tide å sette spørsmålet om elektrifisering av Nordlandsbanen 

fra Steinkjer til Bodø på den politiske dagsorden. 

Side154

Videreføring av Nord-Norgelinja. 

Tollpost har nylig besluttet å legge ned Tegebåten som i mange år har vært en viktig 

forlengelse av Nordlandsbanen når det gjelder transport av gods fra Bodø og 

nordover. Jfr. punktet ovenfor vedr. Nordlandsbanen. 

Det må både kunne forventes og kreves at arbeidet med å få på plass en erstatning 

for Tege intensiveres i tråd med sentrale politiske målsettinger. Staten må bidra 

aktivt i samarbeid med de nordnorske fylkeskommunene. 

4. Luftfartsbyen Bodø. 

Bodø har en betydelig kompetanseklynge innenfor luftfart, sikkerhet og beredskap. 

Dette bør vektlegges ved utforming av ny kontrollsentralstruktur, fjernstyring av 

tårntjenester og lokalisering av et ev. flysikringsselskap under Avinor. 

Målet skal være: 

 

 

Fortsatt lokalisering av kontrollsentral i Bodø 

Etablering av en ev. Flysikringsdivisjon til Bodø. 

5. Frigjøring av statlige arealer på Bodøhalvøya til nærings- og boligformål. 

Staten eier en betydelig del av Bodøhalvøya gjennom sitt eierskap på flyplassområdet 

(forsvaret) og deler av Rønvikjordene (landbruksdep). 

Bodø kommune har stor mangel på sentrumsnære arealer til nødvendig byutvikling, og 

da spesielt til næringsformål. Samtidig står Bodø i den utfordrende posisjon at Bodø 

hovedflystasjon legges ned. Dette innebærer at det i løpet av noen år vil kunne frigjøre 

betydelige arealer til byutvikling. 

Bodø forventer at staten er seg bevisst sitt sitt ansvar for å bidra til at Bodø kan få 

nødvendig «armslag» til sin byutvikling og også til å kompensere for bortfall av et 

betydelig antall arbeidsplasser knyttet til aktiviteten på flystasjonen, både direkte og 

indirekte. 

Det vises også til regjeringens merknad i Nasjonalt transportplan om at staten vil dra til å 

finne en langsiktig løsning for flyplassen i Bodø. 

6. Forsvaret. Oppfølging av stortingets beslutninger når det gjelder flytting av aktivitet til 

Reitan. 

Nedleggelse av flystasjonen i Bodø var en kontroversiell og krevende beslutning selv om 

det til slutt ble vedtatt med et stort flertall i stortinget. 

Stortinget vedtok samtidig å flytte ny aktivitet til Bodø og Reitan i hovedsak gjennom 

flytting av oppgaver fra Rygge flystasjon. Dette gjelder bl.a. Generalinspektøren for 

luftforsvaret og dennes portefølje. Totalt utgjør dette ca. 200 arbeidsplasser. 

Side155

Denne beslutningen er ikke like solid forankret i stortinget. Det vil derfor være viktig å 

bringe temaet opp i valgkampen for å sikre forpliktende løfter fra begge 

regjeringsalternativene i det kommende stortingsvalget. 

Dokumentet er produsert som et innspill til de politiske partiene i Bodø til bruk i valgkampen 2013. 


Rådmann 

Kyrre Dahl 



Kunnskapsinnhenting i nordøstlige Norskehavet 


Ingen 

Side156

Side157

Side158

Side159

Side160




11.06.2013 40138/2013 2010/3408 614 



Driftsavtale Hålogatun - status 

Sammendrag 

Driftsavtalen for Hålogatun mellom Bodø kommune og Tusenhjemmet Bodø AS gikk ut 

15.05.2013. Tusenhjemmet Bodø AS ber om en økning på kr. 80.000.- i økt driftstilskudd før de 

eventuelt vil inngå en ny driftsavtale. Administrasjonen finner ikke rom for en slik økning innenfor 

budsjettrammen og vil derfor igangsette en prosess med sikte på å få nye drivere av Hålogatun 

innenfor den økonomiske rammen. 


Driftsavtalen mellom Bodø kommune og Tusenhjemmet Bodø AS gikk ut 15.05.2013. 

Tusenhjemmet Bodø AS ber om en økning på kr. 80.000.- i økt driftstilskudd før de eventuelt vil 

inngå en ny driftsavtale. Administrasjonen finner ikke rom for en slik økning innenfor 

budsjettrammen. Hålogatun har ingen drivere, men benyttes av Adelsten Normann stiftelsen og 

Tandbergerne. 

Tilskuddet til Hålogatun ble oppjustert i 2011 til kr. 235.000. Rettmessig beløp for 2013 er kr. 

251.000. Da er det lagt til grunn indeks på 3,3 %. Kr. 127.500 er allerede utbetalt i 2013, og 

resterende beløp på kr. 123.500 blir betalt i 2 like store beløp for 3. og 4. kvartal dersom ny 

driftsavtale videreføres. 

Bodø kommune har mottatt et notat datert 03.06.2013 fra Tusenhjemmet Bodø AS ved drifts- og 

utviklingsleder Tove J. Fagertun, hvor det orienteres om de bakenforliggende årsakene til behovet 

for økt driftstilskudd. Notatet følger saken som utrykt vedlegg. 

Bodø kommune har ikke avsatt midler i budsjettet som forsvarer en økning på kr. 80.000.- i 

driftsstøtte til Hålogatun. Det vil ikke være utleie av bygget i perioden frem til ny driftsavtale er 

inngått. 

Vurderinger 

Administrasjonen finner ikke rom for en økning på kr. 80.000.- i driftstilskudd for Hålogatun til 

Tusenhjemmet Bodø AS innenfor budsjettrammen. Bodø kommune kan inngå en ny driftsavtale for 

Hålogatun med Tusenhjemmet Bodø AS innenfor samme økonomiske ramme som tidligere. 

Alternativt kan Bodø kommune åpne for å finne nye drivere, alternativt ikke drifte bygget med 

utleie til ulike formål. Det vil ikke være utleie av bygget i perioden frem til ny driftsavtale er 

Side161

inngått. Adelsten Normann Stiftelsen (ASN) og Tandbergerne vil ha tilgang til sine lokaliteter, og 

tar selv ansvar for renhold av disse. ASN og Tandbergerne er orientert om dette. 

Konklusjon 

Driftsavtalen for Hålogatun mellom Bodø kommune og Tusenhjemmet Bodø AS gikk ut 

15.05.2013. Tusenhjemmet Bodø AS ber om en økning på kr. 80.000.- i økt driftstilskudd før de 

ønsker å inngå en ny driftsavtale. Administrasjonen finner ikke rom for en slik økning innenfor 

budsjettrammen. Hålogatun har ingen drivere, men benyttes av Adelsten Normann stiftelsen og 

Tandbergerne, som selv tar ansvar for renhold i sine lokaler. Administrasjonene tar til etterretning at 

driftsavtalen for Hålogatun mellom Bodø kommune og Tusenhjemmet Bodø AS har gått ut. Det vil 

bli satt i gang en prosess med sikte på å finne nye drivere av Hålogatun, innenfor eksisterende 

økonomiske rammer. 

Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud 


rådmann 

Arne Øvsthus 



Deres brev av 16.5.13 – tilskudd administrering bruk/utleie Hålogatun 

Side162


Saksframlegg/Referatsak 


12.6.2013 40751/2013 2012/7779 611 



Planprosess om framtidig bruk av Geitvågen basseng og 

friluftsområde 

Sammendrag 

Prinsippsak om framtidig bruk av Geitvågen basseng og friluftsområde fremmes til komite` for 

plan, næring og miljø til deres møte i september 2013. 


Geitvågen har i mange år vært blant Bodøs mest attraktive bade- og friluftsområde – jfr. mai 2013. 

Flere aktører har uttrykt planer og ønsker for Geitvågen: 

Formannskapet ba i møte 11.10.12 ( PS 12/166 ) om en sak angående hvordan Geitvågen skal 

utvikles i fremtiden. 

Bodø Wavesenter Holding SUS (BWH) har søkt kommunen om bruksrett og byggetillatelse for 

bl.a. en bølgemaskin i bassenget, foreløpig kostnadsberegnet til ca. kr. 26 mill. 

KNA Bodø har fått laget et skisseprosjekt for hvordan campingområdet kan utvikles. Kostnadsberegnet 

til ca. kr 41 mill. eks. mva. Eventuell utbygging kan gjøres etappevis over flere år. De 

har søkt Bodø kommune om dekning av kostnader til reguleringsarbeid dersom tiltakene krever 

omregulering. 

Bodø kommune har inngått en to-årig driftsavtale med Arnt-Johan Hanssen for 2013 og 2014. 

Driftsavtale fra 2015? 

Forespørsler fra andre private om «hva skjer med Geitvågen» 

Kort historikk 

Geitvågen ble ervervet i 1950 og 1986 for å etablere et badeanlegg i friluft inkludert idrett- og 

campingplass. Deler av ervervet er gjort med kommunale midler – resten med statlige tilskudd. 

Arealene ervervet for statlige midler har klausul vedr. bruksendring. 

Hovedbygning – sørvisbygg ble etablert i 1952, demning ble bygget i 1955. 

Arealet er på 391 da med rik flora, bergstrender, slette og lave åser med skog. Oppdemt basseng, 

hytter, caravanplass, teltplasser og parkeringsplasser. 

Drivere av campingplassen har hatt avtale med kommunen om drift av offentlig friluftsområde. 

Gjeldende avtale med Arnt-Johan Hanssen går ut i 2014. Campinganlegget er nedslitt og må 

oppgraderes for å møte dagens krav til standard. 

Gjeldende reguleringsplan ble vedtatt i 1977. Det ble gjort oppstart på ny reguleringsplan i 2006, 

men arbeidet med denne ble avsluttet før det kom til vedtak. I sistnevnte lå det planer om 

fritidsboliger, småbåthavn oa. 

Side163

Vurderinger 

Opprusting av campingområdet og etablering av bølgeanlegg reiser flere spørsmål og 

problemstillinger: 

Er tiltakene forenlig med intensjonene til erverv og etablering av et offentlig bad- og 

friluftsområde? 

Kommersialisering av et offentlig sikret friluftsområde? 

Hvilke tiltak kan gjennomføres uten ny reguleringsplan, og hvilke tiltak krever ny regulering? 

Hvem skal eventuelt utarbeide og bekoste ny reguleringsplan (kr 202.000,-)? 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hensyn til kommunalt og statlig sikret friluftsområde. 

Godkjenning fra departement. Deler av Geitvågen er statlig sikret og har heftelser om at 

arealene ikke kan brukes til annet enn frilufts- formål uten godkjenning fra departementet 

(gn./br. 28/19,20,26 og 30). 

Er det mulig å drive kommersielt bølgeanlegg sammen med en badeplass som skal være 

offentlig tilgjengelig? 

Hvordan vil en bølgemaskin påvirke vågen under bruk? Nødvendige tiltak mot arrondering, og 

hvem dekker kostnadene dette medfører. Også med dagens bruk er utauring og oppfylling av 

finstoff et problem. 

Finnes det alternative områder/strender rundt Bodø som kan brukes til surfing med 

bølgemaskin? 

Forhold mellom campingdrift/kommune/friluftsområde/bølgemaskin/andre 

Finansiering av investeringer – Bodø kommunes rolle i dette? 

Bærekraftig driftsøkonomi? 

Trafikksikkerhet og parkeringsforhold? 

Støy? 

Forurensning? 

Sikkerhet for badende – kreves organisert badevaktordning? 

Lov om offentlige anskaffelser/anbudsregler. 

Lengde på eventuell leieavtale/driftsavtale/bruksrett? 

Dersom driften avvikles, hvem rydder opp og bærer eventuelle kostnader dette kan medføre? 

annet 

Administrasjonen har avholdt møter med representanter fra BWH den 30.5.2013 og KNA Bodø den 

6.6.2013. Begge parter har fremmet spennende ideer og konkrete planer om hvordan de ønsker å 

benytte og utvikle Geitvågen. De har også forståelse for at punktene nevnt over krever nærmere 

drøftelser og avklaringer, og samordning mellom flere aktører. 

Det er enighet om at kulturkontoret, i samarbeid med BWH og KNA, fremmer en prinsippsak til 

komite` for plan, næring og miljø i september 2013. Byplan fremmer saken til komiteens 

behandling. 

Konklusjon 


Saksbehandler: Lars Bang 


rådmann 

Arne Øvsthus 


Side164

Fellesadministrasjonen, avdeling for 

oppvekst og kultur 



29.05.2013 36468/2013 2013/658 X01 




./. Vedlagt følger rapport fra 17. mai 2013, til formannskapets orientering. 


rådmann 

Arne Øvsthus 


Saksbehandler: Torill Kristin Svedhaug 



Side165

Fellesadministrasjonen, avdeling for 

oppvekst og kultur 


Dato: ........................................................ 22.05.2013 

Saksbehandler: .......................Torill Kristin Svedhaug 

Telefon direkte: ....................................... 75 55 60 10 

Deres ref.: .......................................................«REF» 

Løpenr.: .................................................. 34343/2013 

Saksnr./vår ref.: ...........................................2013/658 

Arkivkode: ........................................................... X01 

17. mai komiteen har i år bestått av: 

Allan Ellingsen 

Berit Sennesvik 

Lisbet Herring 

Joakim Sennesvik 

Bente Haukås 

(FrP) leder 

(AP) 

(AP) 

(H) 

(KrF) 

Martin Eide, representant for Bodø ungdomsråd 

Jirde Ali Abdi, representant for Dialogforum 

Rolf Åsheim, representant for musikkorpsene 

Jan Martin Blomstereng, oppnevnt av Bodø Hovedflystasjon 

Per-Sverre Steinbakk, oppnevnt av Bodø politistasjon 

Torill Kristin Svedhaug sekretær, fellesadministrasjonen, OK-avdelingen. 

Vi har i perioden hatt 5 møter. I tillegg kommer selve nasjonaldagen, og et evalueringsmøte i 

etterkant. 

MUSIKK I GATENE 

Bodø Janitsjar spilte i gatene og Bodø Harmonimusikk deltok i speidertoget. Misvær 

Musikkforening/Misvær skolekorps spilte i Misvær-området. 

SPEIDERSAMLING OG SPEIDERTOG 

Speiderne samlet seg ved Speiderbarnehagen i Sivert Nielsens gate. Bodø Harmonimusikk spilte i 

toget. På sin vei gjennom byen la speiderne ned blomster ved kongestatuen før de gikk rundt 

Sentrum sykehjem og deltok ved bekransningen av de falnes minnestein ved Domkirkens tårnfot. 

KORPSFROKOST 

Korpsene som spilte i sentrumsområdet spise frokost på Skagen hotell. Dette kom i stand etter 

avtale mellom 17. maikomiteen og hotellet. Komiteèn gir tilskudd til korpsfrokost til de øvrige 

korpsene, slik at de korpsene som ikke deltar på fellesfrokosten kan lage sine egne opplegg. 

FLAGGAPPELL PÅ RÅDHUSPLASSEN 

Forsvaret foretok flaggappellen. Et flott og stilfullt arrangement som mange møtte fram for å se på. 

Ole-Bjørn Nikolaisen fra Bodø Harmonimusikk spilte flaggsignalet. 

Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur 

Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: 

Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: 75 55 50 00 postmottak@bodo.kommune.no 972 418 013 

Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 50 00 torill.k.svedhaug@bodo.kommune.no Bankkonto: 

Kongensgt 23, 8006 Bodø Telefax: 75 55 60 08 www.bodo.kommune.no 4500 55 00080 

Side166

BEKRANSNING VED DE FALNES MINNESTEIN - DOMKIRKENS TÅRNFOT 

Dette arrangementet samlet også mange. Forsvaret var ansvarlig for arrangementet som ble utført på en 

fin måte med ærestropp som ble inspisert. Det var tale av oberst Jan Ove Rygg. 

Bodø Harmonimusikk spilte. 

BEKRANSNING AV MONUMENT FOR BRITISKE FLYGERE VED NORSK 

LUFTFARTSSENTER 

Dette arrangementet var det også Forsvaret som stod for. Ved monumentet sto det æresvakter. 

Det var tale ved pilot fra 132 Luftving. Bodø Janitsjar spilte. 

ERLING JARLS MINNEBAUTA 

Det ble lagt ned blomster ved Erling Jarls minnebauta. 

TRANSPORT FOR ELDRE 

Forsvaret stilte med flere minibusser som hentet eldre fra institusjoner og eldreboliger i sentrum. Disse 

stod parkert i Storgata under skoletoget. Deretter ble de kjørt til eldrefesten i Bodin leir. 

BARNEHAGETOG 

Et populært arrangement hvor over 40 barnehager deltok. Bodø paradekorps spilte. Fremst i toget 

kjørte Pelle Politibil. Politimester Geir Ove Heir , leder av 17. mai komiteen Allan Ellingsen og Lisbet 

Herring var med i toget. NRK TV sendte direkte fra barnehagetoget med intervju av Politimesteren, 

sjåføren på Pelle Politibil og to barn fra miljøbarnehagen. Barnehagetoget ankom Solparken like før 

skoletoget. 

SKOLETOGET 

Det var stor oppslutning om skoletoget. 

Politimester Geir Ove Heir og seksjonsleder Bent Are Eilertsen gikk foran i toget. 

Komiteens medlemmer fulgte toget langs ruten, og i samarbeid med politiet sørget de for riktig 

plassering av de forskjellige skolene/korpsene. 

Ved ankomst til Solparken spilte Bodø Janitsjar til nasjonalsangen. 

Tale for dagen var ved Ida Marie Andreassen, Bodøsjøen skole. Lotte Mørkved fra Saltvern skole 

deltok med vakker sang, akkompagnert av Henry Von Ottenbreit fra kulturskolen. Programmet ble 

ledet av Allan Ellingsen. 

Etter skoletoget var det lokale arrangementer ute på skolene. 

FEST FOR ELDRE I BODIN LEIR 

Dette tradisjonsrike samarbeidet mellom Forsvaret og Bodø kommune fant i år sted for 54. gang. 

Soldater serverte og fungerte også som garderobevakter og hjelpere. Politimester Geir Ove Heir og 

ordfører Ole Henrik Hjartøy var gjester. Ordføreren overrakte blomster til ansvarlige for arrangementet 

og luftvingsjef, og takket på vegne av Bodø kommune. 

Arrangementet er svært populært, og samlet ca 215 gjester. Billetter til arrangementet ble distribuert 

gjennom kommunens servicetorg. 

HURTIGRUTEN 

Hurtigruteskipet M/S Richard With ankom Bodø med passasjerer fra mange ulike land og 

nasjonaliteter. Når den passerte moloen ble den hilst velkommen med salutt fra Nyholmen Skandse. 

Dette ble sendt direkte på NRK TV. 

På kaia var det dans ved Bodø folkedanslag og musikk ved Bodø Harmonimusikk. Kaptein Jan- 

Kristian Jonassen holdt tale og la ned krans ved hurtigruteskipet Prinsesse Ragnhilds minnebauta. 

17. mai 2013 - rapport 2 av 4 

Side167

Programmet ble ledet av Allan Ellingsen. En fin markering med mye folk til stede. 

Etterpå spiste komiteen og representanter fra politiet lunch om bord i hurtigruten. 

BORGERTOG 

I år var det rekordstor deltakelse i borgertoget med ca 59 lag og foreninger. I tillegg til de mange lag 

og organisasjoner, deltok en stor delegasjon fra politihøgskolen og forsvaret. 

Bodø Amcar-club hadde fått tillatelse til å kjøre med 5 biler foran i toget. Flere eldre var passasjerer i 

disse bilene. Det var mye folk langs togruten. 

Da toget kom inn til Solparken, ble det sunget "Ja vi elsker" før rektor Pål Pedersen ved Universitetet i 

Nordland holdt dagens tale. 

Alstad skolekorps/Hunstad skolekorps spilte. I tillegg framførte Bodø Håndverkersangforening et par 

sanger. 

Programmet ble ledet av Allan Ellingsen. 

FLAGGAPPELL PÅ RÅDHUSPLASSEN 

Forsvaret utførte en stilfull og verdig flaggappell som det siste arrangementet denne dagen. 

Det var liten oppslutning om denne seremonien. 

MUSIKK TIL LANDEGO OG KJERRINGØY 

Helikopter fra 330 skv fløy Bertnes Brass til Landego og Kjerringøy. 

HELLIGVÆR hadde eget korps. 

LYDPRODUKSJON 

Lydteamet hadde ansvaret for lyden under arrangementene i Solparken, Domkirkens tårnfot, og ved 

hurtigruteskipet Prinsesse Ragnhilds minnebauta. 

PRESENTASJON AV PROGRAMMET 

17. mai programmet ble trykket i Avisa Nordland. I tillegg var det lagt ut på Bodø kommunes 

hjemmeside. 

SAMARBEID MELLOM FORSVARET OG KOMMUNEN 

Forsvarets medvirkning både i komiteen og i de forskjellige arrangementene, betyr mye for en 

vellykket gjennomføring av programmet. De tar hånd om flaggappell på Rådhusplassen morgen og 

kveld, kransenedleggelse ved Domkirkens tårnfot og monument for falne britiske flygere, 

eldrearrangementet i Bodin leir, og transport av eldre fra institusjonene til skoletoget. 

I tillegg deltok en stor gruppe soldater i borgertoget. 

Komiteèn vil takke Forsvarets representant i komiteen for godt samarbeid. Forsvarets innsats har 

muliggjort et så pass stort og omfattende program fra morgen til kveld, og er med å danne en fin 

ramme rundt feiringen av nasjonaldagen. 

SAMARBEIDET MELLOM POLITIET OG KOMMUNEN 

Dette samarbeidet er også av stor viktighet for at det skal bli et vellykket arrangement. Politiet har en 

viktig rolle i forhold til koordinering av togene, og sørger for at togene kommer trygt fram i trafikken. 

De gjør også en stor jobb med å følge opp vedtatt parkeringsforbud langs togrutene. Som tidligere år 

besluttet politiet å stenge Glasshuset natt til 17. mai. Parkeringsbestemmelser ble annonsert i 17. mai 

programmet. 


Side168

God kontakt mellom komitè og politi under forberedelser og gjennomføringen av selve dagen, er viktig 

for at avviklingen av et så stort og omfattende arrangement skal bli vellykket. Komiteèn vil takke Bodø 

politistasjon for godt og positivt samarbeid gjennom politiets representant i komiteèn. 

BUDSJETT OG REGNSKAP 

Alle regninger er ikke kommet inn ennå, men med sponsing av betydelige beløp på en del tjenester og 

mye dugnadsarbeid, er det grunn til å anta at 17.mai komiteen har holdt seg innenfor budsjettet. 

KONKLUSJON/UTFORDRINGER 

17. mai-komiteen ser med bekymring på de utfordringene korpsene har i forhold til 

rekruttering, og at noen korps derfor har problemer med å spille på 17. mai. 

Flere korps hadde derfor slått seg sammen. Det ble dermed færre korps totalt sett og dermed 

også nye utfordringer i forhold til fordeling og prioritering av korps til de ulike oppdragene. 

Det ble i år for første gang utstedt ID-kort til de som søkte og fikk tillatelse til å selge ballonger. 

Til sammen 5 stk søkte og fikk innvilget salg med 3 personer hver. To stk trakk seg. 

Det var også gitt to tillatelser til salg av mat fra vogner på torget. 

Narvesen kiosken i glasshuset fikk tillatelse til salg av pølser, is og brus utenfor inngangen til 

glasshuset og kafeen Babel fikk tillatelse til salg utenfor sin kafe i Dronningens gate. 

Bodø byteknikk gjorde en god jobb mht. feiing av gater, rydding, beplanting mm til 17. mai. 

KOMITEEN 

En stor takk til komiteèn for innsatsen, og for en vellykket gjennomføring av årets nasjonaldag i Bodø. 

SLUTTORD 

Vi vil takke de forskjellige korps og alle andre frivillige som stilte opp og bidro til at det ble en verdig 

feiring av nasjonaldagen i Bodø. Vi vil også rette en takk til ordfører Ole Henrik Hjartøy som deltok på 

flere av arrangementene. 

Bodø hadde det fineste 17. mai været på over 30 år, noe som også bidro til stor deltakelse av festkledde 

borgere over hele byen. 

Med hilsen 

Allan Ellingsen 

leder 

Torill K. Svedhaug 

sekretær 


Side169

Trykte vedlegg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?