Helse- og omsorgsplan 2012-2015 Rullering 2012 - Kongsberg ...

Helse- og omsorgsplan 2012-2015
Rullering 2012

Innholdsliste
1 Innledning .........................................................................................................................................3
2 Sammendrag ....................................................................................................................................3
3 Temaplaner som en del av styringssystemet .....................................................................................6
4 Sentrale dokumenter ........................................................................................................................6
Kapittel 5 Nøkkeltall fra KOSTRA .....................................................................................................6
Om tilbudet...................................................................................................................7
Kostnader knyttet til pleie og omsorg.........................................................................10
Oppsummering ...........................................................................................................10
6 Utfordringer i Helse- og omsorgstjenesten......................................................................................11
7 Verdigrunnlaget ..............................................................................................................................15
7.1 Livskvalitet og egen mestring .................................................................................................15
8 Tjenesteprofil ..................................................................................................................................15
8.1 BEON – prinsippet .................................................................................................................15
9 Dagens tjenester ..............................................................................................................................17
9.1 Folkehelse ...............................................................................................................................17
9.2 Forebyggende arbeid ...............................................................................................................17
9.2.1 Helsefremmende og forebyggende arbeid .....................................................................17
9.2.2 Frivillige...........................................................................................................................18
9.2.3 Forebyggende team for eldre ..........................................................................................19
Lavterskel aktivitetstilbud til eldre mennesker med begynnende kognitiv svikt ..........................19
9.3 Habilitering og Rehabilitering ................................................................................................20
9.3.1 Habilitering .....................................................................................................................20
9.3.2 Rehabilitering...................................................................................................................21
9.3.3 Individuell plan ...............................................................................................................22
9.3.4 Psykisk helse og rusmiddelavhengighet..........................................................................22
9.4 Dagsentertilbud og arbeidstilbud............................................................................................23
9.5 Hjemmebaserte tjenester .........................................................................................................24
9.6 BPA og omsorgslønn ..............................................................................................................25
9.6.1 BPA .................................................................................................................................25
9.6.2 Omsorgslønn ...................................................................................................................26
9.7 Institusjon.................................................................................................................................26
9.7.1 Institusjonsplasser............................................................................................................26
9.7.2 Lindrende omsorg ...........................................................................................................28
9.7.3 Demensomsorg.................................................................................................................29
9.8 Boliger (herunder bofelleskap, omsorgsboliger) ...................................................................30
9.9 Avlastning (funksjonshemmede og eldre)...............................................................................31
10 Legetjenester............................................................................................................................32
10.1 Legevakt:...............................................................................................................................33
11 IKT og omsorgsteknologi............................................................................................................33
12 Prioriterte områder i planperioden og oppsummering...................................................................35
13 Høringer.........................................................................................................................................36
Ordliste...............................................................................................................................................36
2

1 Innledning
Kommunen har ansvar for å planlegge, utforme og organisere tjenester med et forebyggende
perspektiv til alle innbyggere med behov for helse og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen er
iverksatt fra 01.01.12 og vil få et stort fokus i kommunens Helse- og omsorgsplan. Målet med
samhandlingsreformen er «rett behandling, til rett tid, på rett sted». Dette innebærer at kommunen
skal unngå innleggelse i sykehus ved å kunne ivareta nødvendig observasjon, behandling og
rehabilitering i kommunene. Det er vedtatt nytt lovverk1 og finansieringsmodeller som understøtter
samhandlingsreformens intensjoner. Samhandlingsreformen innen psykiatri står nå for døren. Helse
og omsorg har iverksatt tiltak for 2012,og vil i denne planen beskrive forslag til nye tiltak som
ivaretar kommunens ansvar de neste årene. Det vil i tillegg legges frem egne saker til politisk
behandling inneværende år som omhandler delområder i samhandlingsreformen. Dette gjelder
innenfor psykiatri og hjemmebaserte tjenester.
Helse- og omsorgsplanen vil være hele kommunens, men ikke minst helse og omsorg sitt strategiske
utviklingsdokument, med årlig rullering og forankring i kommunens budsjett- og handlingsplan.
Planen har søkt en enkel form som gjør den lesevennlig overfor målgruppen som er innbyggere,
brukere, pårørende, ansatte, politikere, fag- og interesseorganisasjoner.
Helse- og omsorgsplanen omhandler det helhetlige helse- og omsorgstilbudet til kommunens
innbyggere, uavhengig av alder, diagnose og bosted. Dette betyr at planen favner alle
brukergrupper, eksempelvis personer med funksjonshemning, psykiske lidelser, demens, samt unge
og eldre innbyggere.
Utbyggingen av tjenestene vil vektlegge viktige prinsipper som tverrfaglig samarbeid, samarbeid
med frivillige lag og foreninger, forebyggingsperspektivet, hjelp til selvhjelp og stordriftsfordeler
(der det er hensiktsmessig). Dette er viktige momenter for å tilrettelegge for en bærekraftig
utvikling, samt imøtekomme innbyggernes behov for en kommune som en tilretteleggende og
tilpasningsdyktig tjenesteyter. Politiske føringer, særlig de siste årene, vektlegger at kommunens
tjenester skal ivareta behovet for et helhetlig, samordnet og differensiert pleie- og omsorgstilbud
som kan tilpasses den enkeltes behov. Involvering og brukermedvirkning er viktige prinsipper når
tilbudene utformes, slik at deltakelse og medbestemmelse rundt egen hverdag sikres.
2 Sammendrag
Kommunen vil møte utfordringer med samhandlingsreformen og befolkningsendringer der
innbyggere erfaringsmessig vil etterspørre flere helse- og omsorgstjenester enn tidligere. I
Kongsberg forventes størst vekst i den eldre befolkningen etter 2025, men nye oppgaver og ansvar
overfor dagens innbyggerbilde utløser økt satsning på tiltak og kompetanse i kommunen. I en
situasjon med begrensede ressurser, vil en prioritering av hjemmebaserte tjenester og forebyggende
helsetiltak være klare satsningsområder og i tråd med reformens intensjoner. Økningen i store
sykdomsgrupper som for eksempel diabetes, KOLS, demens, kreft, hjete-karsykdommer og
rus/psykiatri må imøtekommes med forebyggende tiltak slik at innbyggerne kan leve lenger i eget
hjem, med sin sykdom.
Kongsberg kommune er opptatt av å yte gode tjenester til sine innbyggere og det finnes flere
eksempler på god og helhetlig planlegging av tjenestene. Opptrappingsplan for Skinnarberga
helsehus med sine spesial- og korttidsplasser, er et viktig grep som ivaretar kommunens nye ansvar
1
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Ny folkehelselov.
3

for utskrivningsklare pasienter.
Fokusområdene fremover vil være å viderutvikle de hjemmebaserte tjenester til hovedaktør i Helse
og omsorg. Dette er helt nødvendig for at kommunen skal kunne fylle målsettingen om «rett
behandling, rett tjeneste til rett tid». En økt satsning på forebyggende tiltak vil kunne utsette og/eller
erstatte behovet for “tyngre” pleietjenester.
Ny teknologi gir nye muligheter for omsorg i hjemmet. Riktig planlegging og bruk av moderne
omsorgsteknologi2 vil bidra til at eldre kan bo lenger hjemme gjennom økt trygghet, en enklere
hverdag og et bedre sosialt liv. Teknologien kan også bidra til å sikre en trygg omsorgstjeneste, ved
at omsorgspersonell kan bruke mindre tid på administrasjon og mer tid på omsorgsoppgavene.
Tjenesten skal også bidra til at frivillige får mulighet til å øke sine aktiviteter. Det er slik kommunen
kan bidra til å sikre en tjenesteprofil som er bærekraftig over tid.
Det er allerede vedtatt tiltak for å bygge ut tjenestene ut fra et forebyggingsperspektiv. 12
omsorgsboliger står nå innflyttingsklare på Glitre og 8 omsorgsboliger skal bygges i Hvittingfoss,
med oppstart i 2012. Omsorgsboliger med tilpasset bemanning vil kunne utsette behovet for
bygging av nye sykehjem. Omsorgsteknologi i omsorgsboliger vil bidra ytterligere til denne
målsettingen.
Forslag til vedtak er søkt så realistisk som mulig med tanke på Kongsberg kommunes økonomiske
situasjon. Det fremmes følgende konkrete anbefalinger for 2013:
Forslag til tiltak:
1. Hjemmebaserte tjenester økes med 3 årsverk for etablering av ambulerende team
rehabilitering. Styrkingen er i tråd med målsettingen om å gjøre hjemmebaserte tjenester til
hovedaktør og samhandlingsreformens intensjoner.
2. Forebyggende tjenester innen rus/psykiatri økes med 2 årsverk i Psykisk helse- og rusteam.
Tiltaket vil ivareta en helhetlig satsing for de med rusmiddel avhengighet og kommunens
ansvar som følge av samhandlingsreformen innen psykisk helse.
3. Det etableres forebyggende team for eldre, stipulert til 3 årsverk.
4. Bedre Dag-koordinatorstilling i Helse og omsorg videreføres i prosjektperioden 01.01.12 –
01.01.15.
5. Tiltakene søkes innarbeidet i budsjett- og handlingsplan 2013 – 2016.
6. Helse- og omsorgsplan 2012 - 2015 tas for øvrig til orientering, men vil være førende for det
videre arbeidet. Planen rulleres årlig med ny behandling våren 2013.
2
Samlebegrep for ulike teknologiske løsninger som eks kroppssensorer, smarthusteknologi, sporingsteknologi,
nettbasert teknologi og telemedisin.
4

Historikk
Nedenfor vises oversikt over tidligere foreslåtte og vedtatte tiltak i forbindelse med den politiske
behandlingen av omsorgsplanen:
Vedtatte og gjennomførte tiltak i henhold til
omsorgsplanen
Drift / investering Status 01.01 2012
Solstad : 2 langtidsplasser og 4 trygghetsplasser.
Husleie inkl.
Drift
Solstad 2 etasje er blitt benyttet til
langtidsplasser i forbindelse med
nedleggelsen av Bjørkebo.
IKT verktøy i PO. I henhold til IKT planen. Investering Lagt inn midler på
investeringsbudsjettet
Glitre Bofellesskap byggetrinn 2 - prosjekt E725. Drift Glitre Bofellesskap er ferdigstilt pr
1.1.12. Lagt inn driftsmidler 3 mill kr
for 2012.
Omgjøring personalrom til pasientrom på Tislegård Investering Dette ble ferdigstilt høsten 2011.
Helsehus Skinnarberga – utredes nærmere og
legges fram ved nester rullering.
Drift og investering
Skinnarberga er styrket fra 2012. Det
er politisk vedtatt en opptrappingsplan
for 2012 – 2015.
Omsorgsplanen Investering Ligger inne med 5 mill kr i
investeringsbudsjettet
E726 Hvittingfoss, Omsorgsboliger ( Foreslås
utsatt et år)
Rogstadbakken Bemanning prosjekt E720.
( Foreslås en forskyvning fram til 2012)
Forprosjektering dag- og aktivitetstilbud for alle
målgrupper i HO. Legges fram ved neste rullering.
Investering / Drift
Investering / Drift
Drift
Investeringen er delt mellom 2012 og
2013. Driftsmidler i 2013.
Investeringer er flyttet til 2015 med
tilskudd fra husbanken i 2016
Rapport fra delprosjektet «Bedre dag»
ligger som vedlegg til Helse- og
omsorgsplan 2012 – 2015.Flere tiltak
er innarbeidet.
Andre forslag til tiltak
Forebyggende team( eldre)– vurderes ved neste
rullering.
Videreutvikle avlastningsordninger KOBOLT –
vurderes ved neste rullering.
Økt bemanning psykisk helseteam – mål
døgnbemanning. Styrke psykiatrisk dagsenter
Gamlegrendåsen bofellesskap for unge med
funksjonshemming. Prosjektering av 10 boliger
Forebyggende tiltak i hht omsorgsplanen –
Vurderes i neste rullering.
Tiltaket ble ikke prioritert i vedtatt
budsjett- og handlingsplan. Ligger
som forslag i denne utgaven.
«
«
Fremtidige behov vil inkluderes i
helhetlig boligplan som legges fram til
politisk behandling
«
5

3 Temaplaner som en del av styringssystemet
Helse- og omsorgsplan 2012 - 2015 har status som temaplan og følger den struktur som våre
plansystemer3 legger opp til. Temaplaner er planer for bestemte tjenester, temaer eller sektorer.
Temaplan skal bidra til utdypende analyser av tjenesteområdene, hvilke utfordringer kommunen står
overfor og hvilke valg som bør tas. Temaplanene skal fungere som forberedende dokumenter og
prosesser til arbeidet med budsjett og handlingsprogram. Temaplanen legges frem for fagutvalget
før sluttbehandling i kommunestyret.
En arbeidsgruppe har bidratt til utarbeidelse av Helse- og omsorgsplan 2012 – 2015:
Kommunalsjef for Helse og omsorg Hilde Enget (leder)
Seksjonsleder Skinnarberga helsehus Rannveig Aaker (medlem)
Eldrerådets Olav Kyrre Olsson (medlem) m/vara Sigurd Friis
Fra Funksjonshemmedes råd, Aud Kløve (medlem) m/vara Kari Dahlen
Norsk sykepleierforbund Hege Askestad (medlem)
Fagforbundet Knut-Helge Klonteig (medlem)
Seksjonsleder Erna Vebostad (medlem og sekretær)
4 Sentrale dokumenter
1. Nasjonale føringer og beslutninger
◦ Stortingsmelding nr 25, Mestring, muligheter og mening
◦ Stortingsmelding nr 45, Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstjenestene
◦ Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen
◦ Demensplan 3015
◦ Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse
◦ SSB;KOSTRA tall
2. Kommuneplanen for Kongsberg
Bolig sosial handlingsplan
Andre vedtak
Listen er ikke uttømmende.
Kapittel 5 Nøkkeltall fra KOSTRA
I dette kapittel gis det en overordnet beskrivelse av «pleie og omsorg» innenfor helse- og
omsorgstjenesten i Kongsberg, slik den ser ut i dag. Beskrivelsen er basert på foreløpige data fra
KOSTRA4 2011. Gjennomgangen er disponert slik at det først gis en beskrivelse av selve
tjenestetilbudet, herunder en vurdering av behov, beskrivelse av brukerne og omtale av
dekningsgrad. Deretter kommenteres kostnadene knyttet til pleie og omsorg.
Helse- og omsorgstjenestene beskrives og sammenliknes med et utvalg kommuner Kongsberg har
valgt å sammenlikne seg med: nemlig kommunene Ringerike, Nedre Eiker og Lier. Disse
3
Ref. sak om Kommuneplanstrategi 2012- 2015 sak 11/2365, behandlet i formannskapet 25.01.12.
4
KommuneStatRapportering, hvor SSB har gruppert kommunene for å sammenlikne regnskapsdata.
6

kommunene er valgt fordi de strukturelt har mye til felles med Kongsberg. Forskjellene mellom
kommunene som presenteres i dette kapitlet er dermed ikke store, men de sier likevel noe om
forskjeller i tilbud og prioriteringer som man kan lære noe av.
De fleste brukerne er eldre, dvs. personer i aldersgruppen fra 67 år og oppover. I 2010 var 65 pst. av
tjenestemottakerne på Kongsberg 67 år eller eldre. Det ytes også tjenester til personer under 67 år, i
første rekke som følge av psykisk eller fysisk utviklingshemming eller personer med behov knyttet
til psykiatri og rus. 35 pst. av tjenestemottakerne var under 67 år i 2010. Det er i denne gruppen vi
finner noen av de mest ressurskrevende brukerne.
Om tilbudet
Staten bruker inntektssystemet med tilhørende kostnadsnøkler5 som verktøy for å beregne
rammetilskudd til kommunene som ivaretar kommunenes forskjeller i utgiftsbehov. Figur 1
nedenfor viser de faktorene som forventes å påvirke etterspørselen etter helse og omsorg mest. For
Kongsberg kommunes del ser vi at de fleste faktorene ligger omlag på nivå med
landsgjennomsnittet. Kongsberg har noe høyere andeler innbyggere 67-79 år og 90 år og eldre enn
landsgjennomsnittet, noe som isolert sett trekker etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester for
eldre opp. Videre er andelen psykisk utviklingshemmede fra 16 år og over den høyeste i dette
kommuneutvalget. Dette innebærer at man kan forvente større etterspørsel etter helse- og
omsorgstjenester til aldersgruppen under 67 år på Kongsberg enn i øvrige kommuner i utvalget.
Siste søyle viser samlet beregnet utgiftsbehov knyttet til helse og omsorg. Vi ser at selv om
kommunenes score på de ulike underliggende indikatorene varierer, er det mindre forskjeller i
samlet utgiftsbehov. Kongsberg ligger omtrent på landsgjennomsnittet og på nivå med
kommunegruppe 136.
140%
120%
100%
80%
60%
40%
20%
Figur 1 Beregnet utgiftsbehov i pleie og omsorg 2011
landsgjennomsnitt=100
0%
Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier Kommunegr13
Innb.0-66 år Innb.67-79 år Innb.80-89 år Innb.90 år+
Dødelighet Ikke-gifte 67+ PU 16 år+ indeks POutgiftsbehov
Tjenesteprofil
Med tjenesteprofil menes en samlet framstilling av helse- og omsorgstilbudet i en kommune, der
5
Kostnadsnøkkelen fastsetter hvilke faktorer som påvirker utgiftsbehovet og hvor mye hver enkelt av disse faktorene
påvirker utgiftene.
6
I Kostra defineres et sett med kommunegrupper, der hver gruppering består av kommuner som er sammenliknbare i
forhold til folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Kongsberg er plassert i kommunegruppe 13 som består
av store kommuner (over 20 000 innbyggere) utenom de fire største byene.
7

omfanget av de ulike tjenestene framgår. Dette er en nyttig illustrasjon av tjenestetilbudet når en
skal sammenlikne ulike kommuner, siden kostnadene knyttet til de ulike tjenestene varierer mye.
Det er f.eks. som regel rimeligere å tilby hjemmetjenester enn opphold i institusjon. I
tjenesteprofilen er tjenestetilbudet delt inn i fire tjenestekategorier etter hvor intensive de ulike
tjenestene er:
1. Langtidsopphold i institusjon
2. Korttidsopphold i institusjon
3. Beboere i heldøgnsbemannede omsorgsboliger
4. Ordinære hjemmetjenester (inkl. omsorgsboliger uten heldøgnsbemanning)
Tjenesteprofilen forventes å påvirke omfanget og kostnadene til helse og omsorg i den enkelte
kommune. På generelt grunnlag kan man si at jo høyere man beveger seg opp i tjenestetrappa, desto
mer omfattende og dermed dyrere blir tjenestene.
Figur 2 Tjenesteprofil 2011
Brukere i hver tjeneste som andel av sum brukere
Lier
Kongsberg
Ringerike
Nedre Eiker
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Hjemmetjeneste
Institusjon – tidsbegrenset
Bolig m/ heldøgns bemanning
Institusjon – langtidsopphold
Kongsberg kommunes tjenesteprofil kan synes å gi et tjenestetilbud som er noe dyrere enn
tjenestetilbudet i kommunene vi sammenlikner med. Kongsberg har litt lavere andel
hjemmetjeneste, relativt høy andel langtidsopphold i institusjon og relativt lav andel beboere i
omsorgsbolig med heldøgnsbemanning.
Figur 3 Andel av befolkning med pleie- og omsorgstilbud
etter aldersgruppe, 2011
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier
80 år og eldre 67-79 år 0-66 år
8

Figur 3 overfor viser hvor stor andel av ulike relevante befolkningsgrupper som mottar helse- og
omsorgstjenester i Kongsberg og kommunene vi sammenlikner med. Vi ser at omlag 51 pst. av
befolkningen i aldersgruppen 80 år og eldre mottar helse- og omsorgstjenester på Kongsberg. Dette
er den høyeste andelen i utvalget. Kongsberg har sammen med Ringerike den største andelen
tjenestemottakere i aldersgruppen 67-79 år, mens andelen tjenestemottakere i aldersgruppen 0-66 år
ikke skiller seg nevneverdig fra øvrige kommuner. Bildet i figuren ovenfor endres ikke vesentlig av
å dele opp omsorgstilbudet i hjemmetjeneste og institusjonsopphold. Både innenfor
hjemmetjenester og institusjonsopphold er tilbudet på Kongsberg på nivå med eller høyere enn
kommunene vi sammenlikner med innenfor alle aldersgrupper.
Figur 4 nedenfor utdyper bildet av helse- og omsorgsmottakerne ved å illustrere brukernes
pleietyngde7. Figuren viser andel tjenestemottakere med omfattende tjenestebehov i hhv.
hjemmetjenesten og i institusjoner. Vi ser at for Kongsberg er både andelen
hjemmetjenestemottakere og andelen institusjonsbeboere med omfattende behov de laveste i
utvalget. Det er rimelig å se dette i forhold til Kongsbergs høye dekningsgrad – når en større andel
av en befolking mottar tjenester, er det å forvente at brukere med omfattende behov utgjør en
mindre andel av totalt antall brukere.
Figur 4 Andel tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov
100%
80%
60%
40%
20%
2011
0%
Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier
Hjemmetjenestemottakere
Institusjonsbeboere
Ser vi dekningsgrad8, pleietyngde og timesatser i sammenheng, kan det se ut som Kongsberg har et
noe mer omfattede tjenestetilbud enn kommunene vi sammenlikner med: Kongsberg tilbyr tjenester
til en større andel av befolkningen og selv om kommunen har den laveste andelen mottakere med
omfattende bistandsbehov, har kommunen en relativt høy andel tjenestemottakere med 35,5 eller
flere timer per uke.
Figur 6 nedenfor viser antall institusjonsplasser per 1000 innbyggere i kommunene. Vi ser at
Kongsberg, i samsvar med resultatene ovenfor, har flest institusjonsplasser totalt sett (kolonnen
lengst til høyre i hver kommunegruppe). Kongsberg har 8,0 plasser per 1000 innbyggere, mot
Ringerikes 6,4 plasser, Liers 5,6 plasser og Nedre Eikers 4,7 plasser per 1000 innbyggere.
7
Kilde er IPLOS samlemål for inndeling av tjenestemottakere etter behovsnivåene "noe/avgrenset", "middels til stort"
og "omfattende" bistandsbehov.
8
Dvs hvor mange eller hvor stor andel av en gruppe som mottar tjenester
9

Figur 6 Institusjonsplasser per 1000 innbyggere
2011
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier
Skjermet demente Rehabilitering Tidsbegr.opphold Avlastning Institusjonspl.totalt
Kostnader knyttet til pleie og omsorg
Kongsberg har relativt høye brutto driftsutgifter, omlag 349 000 kroner per tjenestemottaker. Dette
er høyest i utvalget. Øvrige kommuner har brutto driftsutgifter per mottaker på 336 300 (Ringerike),
292 000 (Nedre Eiker) og 307 400 (Lier). Kongsbergs relativt høye utgifter kan bl.a. skyldes en
høyere andel tjenestemottakere bosatt i institusjon.
Oppsummering
I dette kapitlet har vi vist at tjenestetilbudet på Kongsberg kan oppsummeres som noe mer
omfattende enn tjenestetilbudet i kommunene det sammenliknes med. Kongsberg forventes å ha en
etterspørsel etter etter helse- og omsorgstjenester på nivå med landsgjennomsnittet. Objektive
faktorer som relativt høye andeler innbyggere i aldersgruppene 67-79 og 90 og eldre, samt høy
andel psykisk utviklingshemmede trekker behovet for pleie- og omsorgstjenester opp. Relativt
lavere andel andel innbyggere 80-89 år og lav dødelighet trekker i motsatt retning. Dekningsgraden
for innbyggere over 66 år er god og Kongsberg har relativt mange tjenestemottakere bosatt i
institusjon. Dette drar de gjennomsnittlige brutto driftsutgiftene opp.
Det vurderes derfor som hensiktsmessig å gjøre en andel av eksisterende langtidsplasser i
institusjon til korttids-, avlastnings- og rehabiliteringsplasser, og gi permanent opphold i institusjon
til færre enn i dag og bare de brukerne med høyest bistandsbehov. Dette vil gi flere muligheten til
korte opphold i institusjon når dette er nødvendig, samtidig som det tilrettelegger for at flere kan bo
hjemme lenger. En lavere andel beboere i langtidsplasser i institusjon vil øke andelen
hjemmetjenestemottakere og tyngden i hjemmetjenestetilbudet ville sannsynligvis øke, men
omfanget vil kunne differensieres mer enn innenfor institusjoner. Færre langtidsplasser og flere
spesialiserte korttidsplasser i institusjon vil supplere hjemmetjenesten, slik at man i sum kan gi et
mer målrettet og effektivt helse- og omsorgstilbud til innbyggerne. En eventuell styrking bør foregå
i de hjemmebaserte tjenestene, slik at hjemmetjenestene rustes til å ivareta brukere med større
bistandsbehov enn i dag. Dette er også i samsvar med utfordringene som følger av
Samhandlingsreformen.
10

6 Utfordringer i Helse- og omsorgstjenesten
Den generelle samfunnsutvikling stiller større krav til offentlige tjenester enn tidligere. Norges
utgifter til helsetjenester har doblet seg de siste ti årene. Vi bruker nesten 10 % av BNP (brutto
nasjonal produkt), og sammenliknet med andre land ligger vi høyt på statistikken i utgifter pr
innbygger9. Sykehusene står for over halvparten av utgiftene og nye behandlingsmetoder er den
viktigste årsaken til veksten. Høy lønnsvekst har også bidratt sterkt i Norge. Det som er verdt å
merke seg er at demografiske endringer hat stått for svært liten del av veksten. Det er først gjennom
den meldte veksten av antall eldre i Norge at demografi vil spille avgjørende betydning for
helsetjenesten. Antall personer over 80 år ventes å øke fra 190 000 i 2000 til nesten 320 000 i 2030.
Tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) forteller oss at personer over 80 år koster helsevesenet 3,5
ganger mer enn 50- til 64-åringer. Det er ikke forventet at statsbudsjettet kommer til å vokse så
kraftig fremover som det har gjort de siste 10 årene. Statlige myndigheter arbeider derfor innenfor
en rekke områder for å identifisere og fremme forslag til tiltak som kan møtekomme utfordringene
på en mer bærekraftig måte enn tidligere. Samhandlingsreformen vil spille en vesentlig rolle i så
måte.
Befolkning og demografi
For å kunne vurdere fremtidige behov for pleie- og omsorgstjenester, er analyse av
befolkningsutviklingen i kommunen et viktig verktøy. Kommunestyret har i gjeldende
kommuneplan, vedtatt at infrastrukturen skal dimensjoneres for 2% årlig vekst i befolkningen.
Befolkningsprognoser ved 2% årlig vekst, viser en sterk vekst i de yngre aldersgruppene, og eldste
aldersgruppene, spesielt 67 – 79 år. Rundt 2025 kan det forventes en økning i gruppen over 80 år.
Tab: Befolkningsprognose for Kongsberg ved 2% årlig vekst i befolkningen. Utgangspunkt for prognosen er
folkeregistertall pr 2011. Alle tall pr 31.12.
2011 2016 2021 2030
0år 302 336 375 439
1-5år 1634 1721 1913 2257
06 - 12 år 2083 2429 2665 3146
13-15år 923 963 1156 1324
16-19år 1218 1331 1422 1784
20-66år 15799 17034 18521 21856
67-79år 2339 3099 3648 3919
80-89år 917 929 1071 1857
90år + 213 221 213 289
TOTALT 25428 28063 30989 36871
Målt i antall personer er det fortsatt aldersgruppen 16 – 66 år som øker mest. Relativt sett er det
imidlertid aldersgruppen 67 – 79 år som viser størst økning. Denne aldersgruppen er det såkalte
etterkrigskullet og er beskrevet som den kjente eldrebølgen. Det er denne gruppen kommunen må i
møtekomme med ulike forebyggende tiltak og søke tiltak for å opprettholde funksjonsnivået hos
den enkelte for å redusere (og/eller utsette) behovet for pleie- og omsorgstjenester. Til tross for en
større differensiering av tjenester, må kommunen også forholde seg til at flere innbyggere vil ha
behov for tjenester. Erfaringsmessig vet man at eldre innbyggere over 67 år etterspør flere og et
9
Kilder: SSB, SINTEF, Helsedirektoratet, Regjeringen.no
11

større omfang av tjenester enn tidligere.
Med et økende antall eldre vil vi se økning i store sykdomsgrupper som sukkersyke (diabetes),
KOLS, depresjon, kreft, hjerte-/karsykdommer, (hjerneslag, hjertesvikt, osv), rus, psykiatri og ikke
minst demens. Oppfølging av sterkt overvekt (fedme) med følgetilstander er en annen stor og
økende utfordring. Helsevesenets kostnader som følge av overvekt er allerede i dag høyere enn
tilsvarende kostnader som skyldes røyking. Totalbildet utgjør store utfordringer for kommunene
fordi behandling og oppfølging av innbyggernes sykdommer skal skje i kommunehelsetjenesten i
enda større grad enn i dag.
Samhandlingsreformen
Helsevesenet i Norge har gjort seg mange erfaringer som medførte at Stortinget vedtok
samhandlingsreformen i april 2010. En manglende koordinering av helsetjenester i 1. linjen og 2.
linjen10, med for lite vekt på forebyggende virksomhet, utgjorde hoveddelen av erkjennelsen av at
nye grep må settes inn for å imøtekomme den varslede eldrebølgen og en befolkning med et mer
sammensatt sykdomsbilde enn tidligere11. Intensjonen med reformen er rett behandling, på rett
sted, til rett tid. I dette ligger at spesialisthelsetjenesten skal brukes når det ikke foreligger andre
alternativer og at kommunen skal stå for mer av før- og etterbehandlingen. Målet er å forhindre
innleggelse i sykehus ved å kunne ivareta nødvendig observasjon, behandling og rehabilitering i
kommunene. Utfordringene er slik helse- og omsorgstjenesten ser det:
• Tydelig oppgave- og ansvarsfordeling mellom 1. og 2.linjen.
• Videreutvikle økonomiske fordelingsmodeller (hvor oppbygging av tiltak belønnes og
utviklingsarbeid i kommunen stimuleres).
• Rekruttering av kompetente medarbeidere til å ivareta nye oppgaver. Her må
stimuleringsmidler inn til kommunene og en statlig satsning på utdanningsinstitusjonene.
• Ta i bruk ny teknologi, omsorgsteknologi.
• Økt bruk av frivillige innsats i tjenestene.
Sykehusene har i flere år ført oversikt over utskrivningsklare pasienter som ligger på sykehus i
påvente av kommunalt tilbud, eksempelvis sykehjemsplass eller hjemmetjenester. Basert på tall fra
Vestre Viken HF, Kongsberg sykehus, hadde Kongsberg kommune ca. 700 døgn registrert i 2010.
Dette tilsvarer rundt 50 liggedøgn pr. måned. Samhandlingsreformen har gitt kommunene ansvar for
utskrivningsklare pasienter fra og med 1. januar 2012. Pr. 1. april 2012 viser tallene 2 registrerte
liggedøgn. De viktigste tiltak for å oppnå dette har vært:
• Økning av antall korttidsplasser ved Skinnarberga helsehus
• Fleksibelt inntak, dvs inntak 5 dager i uken
• Godt samarbeid mellom kommunens sykehuskontakt og sykehusets kommunekontakt.
• Tettere oppfølging ved utskrivning fra Skinnarberga helsehus, via ambulant
rehabiliteringsfunksjon og de hjemmebaserte tjenester.
Pr. 1. april 2012 er det registrert en økning av antall vedtak om hjemmesykepleie i de
hjemmebaserte tjenestene. Reduserte heldøgnsplasser (nedleggelse av Bjørkebo i 2011) og
utskrivning av pasienter til hjemmet, er hovedårsaken til dette. For å videreutvikle hjemmebaserte
tjenester til hovedaktør, forutsettes det økt innsats og nye tiltak i tiden fremover i disse tjenestene.
10
Kommunehelsetjensten og spesialisthelsetjenesten
11
Kilde: St.melding 47 Samhandlingsreformen
12

Det er også innført 20% medfinansieringsansvar av spesialisthelsetjenester, for å sikre at
kommunene øker fokus på forebyggende helsetiltak. Målsettingen på sikt er friskere innbyggere og
færre innleggelser på sykehus. Opprettelse av Bedre Dag- koordinator og økt satsning på
forebyggende helsetiltak vil være sentrale virkemidler for å oppnå dette.
Helseløft for Kongsbergområdet er et interkommunalt samarbeidsprosjekt innenfor
Samhandlingsreformen. Gjennom vedtak i kommunestyrene i Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og
Kongsberg ble det våren 2011 inngått likelydende avtale om et 3-årig samhandlingsprosjektet som
skal utvikle helhetlige helsetjenester i Kongsbergområdet. Helseløftet ble tildelt kr 1 200 000
(søknadsbeløp kr 1 510 000) av de såkalte samhandlingsmidlene fra statsbudsjettet for 2011.
Helseløftets internettside hører til under www.kongsbergregionen.no. Det ligger også informasjon
under Samhandlingsprosjekter på Vestre Vikens HF sine hjemmesider.
Helseløftet har opprettet 5 prosjektgrupper:
• Lokalmedisinske tjenester
• Forebyggende tjenester
• Kurative tjenester
• Legetjenester
• Legevaktsamarbeid
Prosjektgruppene har brukerrepresentant, fagdeltagere fra kommunene og sykehuset og en
tillitsvalgt fra en av de tre største fagorganisasjonene. De ulike prosjektgruppene har i løpet av 2011
lagt et godt grunnlag for videre samhandling på ulike arenaer. Legevaktsamarbeidet vil bli prioritert
i 2012.
Ressurskrevende brukere
Innbyggere med sammensatte og omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester utfordrer det
kommunale tjenesteapparatet på flere måter. Behovene innebærer en faglighet som medfører økt
kompetanse ute i tjenestene. Dette gjelder særlig medisinsk- og miljøterapeutisk fagkompetanse,
dvs behov for 3-årig høgskoleutdannede helsepersonell. Forskrift om medisinhåndtering og lovkrav
for kompetanse på bemanning ved bruk av tvang12, er eksempler på dette.
Staten erkjenner at denne brukergruppen utgjør en utfordring for kommunene, og har derfor etablert
en tilskuddsordning, gjeldende for innbyggere under 67 år. Denne innebærer at utover kommunens
egenandel, som pt er kr. 935 000,- dekker staten 80% av lønnskostnadene knyttet til tjenestetilbudet
til den enkelte bruker. Kongsberg kommune har 42 ressurskrevende brukere (2011), disse er ulikt
spredd i alder og tjenester/seksjoner, og den statlige refusjonen ble i 2011 beregnet til ca. 49
millioner kr. Pga stramme økonomiske rammer, finner kommunen det vanskelig å sette av midler til
å imøtekomme og planlegge i forhold til nye ressurskrevende brukere. Antall ressurskrevende
brukere har vært stabilt de siste årene, men erfaringstall viser at kommunen bør planlegge ca. 2 nye
ressurskrevende brukere hvert år. Dette innebærer en utfordring både med hensyn til
kompetanseutvikling av medarbeidere, etablering av tjenestetilbud og hvordan dette innvirker på
den totale ressursbruken.
12
Helse- og omsorgsloven kap 9, § 9-9/kap 4A.
13

Rekruttering og kompetanse
En av de største utfordringene i årene fremover, vil være å sikre nok og tilstrekkelig kompetente
medarbeidere til helse- og omsorgsyrkene. For å være godt forberedt på dagens og fremtidige behov
må Kongsberg kommune sikre en bred tilnærming; fra kompetansetiltak overfor assistenter og
ufaglærte, til å øke andelen høgskoleutdannede med spesialutdanning innen relevante områder.
Strategien må være todelt; både sikre utvikling og god “utnyttelse” av dagens medarbeidere, og
gjøre oss attraktive overfor nye medarbeidere. Samtidig som kommunen må finne nye måter å
tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft på, må kommunen også tenke alternativt i måten vi benytter og
utvikler vår eksisterende kompetanse.
Vi har i dag store utfordringer med å dekke opp antall ledige stillinger innen Helse og omsorg. I
2011 hadde tjenesten i gjennomsnitt rundt 100 ledige stillinger, hvor ca 70 av disse var
helgestillinger (10-20% stillinger). De resterende stillingene var i hovedsak høgskolestillinger i alle
stillingsbrøker. Mangel på arbeidskraft medfører bruk av vikarbyråer, overtid og slitasje på egne
medarbeidere. Det har vært særlig mangel på medarbeidere knyttet til kompetansekrav, dvs
sykepleiere og vernepleiere. Dette betyr at etterspørselen etter høgskoleutdannede medarbeidere er
økende. I forbindelse med Kongsberg kommunes deltakelse i KS omdømmeprosjekt «Attraktiv
arbeidsgiver» i 2010, la en arbeidsgruppe frem en sak om rekruttering januar 201113. Her vises det
til en kartlegging og en sluttrapport som konkluderer med at det er et vesentlig rekrutteringsbehov
innen helse og omsorg i årene fremover. Kommunen skal fortsatt rekruttere helsearbeidere på
fagarbeidernivå, men det er særlig behovet for høgskolestillinger som øker mest og som utgjør de
vesentlige rekrutteringsutfordringene.
Å beholde dyktige medarbeidere og tiltrekke oss nye, sikres best gjennom å ha en god standard på
tjenesten, et faglig miljø og et godt omdømme. Dette er et fokusområde for tjenesten og det er
iverksatt en rekke tiltak, herunder rekrutteringspatrulje og kompetanseutviklingsplan for Helse og
omsorg. Å satse på å bygge opp egen kompetanse gjennom å gi medarbeidere utviklingsmuligheter,
anses som en forutsetning for å rekruttere, beholde og unngå vikarbyråer.
13
Sak 10/5879 til administrasjonsutvalget: Kongsberg kommunes rekrutteringsstrategi
14

7 Verdigrunnlaget
7.1 Livskvalitet og egen mestring
Tjenestens overordnede verdigrunnlag
Ansatte i helse og omsorgstjenesten skal ha fokus på målrettet kvalitets- og kompetanse
utviklingsarbeid som skal fremme livskvalitet og egen mestring hos mottakere av Helse og
omsorgs tjenester.
De som mottar tjenester fra helse og omsorgs tjenesten skal ha en tett dialog med en fagperson for
å nå de målene som er viktig for dem. Alle fagpersonene som jobber for den enkelte bruker arbeider
mot felles mål for å sikre helhet og kontinuitet i tjenestetilbudet. Livskvalitet og egen mestring
formidler et verdisyn for hele helse og omsorg der brukeren er hovedpersonen.
Seksjonsledere/teamledere har ansvaret for arbeidet med verdigrunnlaget på den enkelte
arbeidsplass og det er et tett samarbeid mellom drift, forvaltning, familie, nærpersoner og frivillige.
Mål er økt mestring hos brukere ved å ha fokus på enkeltmenneskets ressurser og muligheter
fremfor diagnoser og funksjonsnedsettelse. Retten til å velge, medvirke og ta ansvar for eget liv er
viktig for de som mottar tjenester fra helse og omsorgstjenesten.
8 Tjenesteprofil
8.1 BEON – prinsippet
Beon betyr Beste Effektive Omsorgs Nivå. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet
lettere kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at
tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskeltilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel).
BEON-prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på
brukers egne ressurser, og at hjelpen i hovedsak skal være hjelp til selvhjelp. Denne forebyggende
tankegangen er kostnadsbesparende for kommunen, og i tråd med nasjonale føringer. Målet er at
personer skal opprettholde størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet, og at reduksjon i
funksjonsnivå skal kunne bedres ved at de rette hjelpetiltakene settes inn. Intensjonene i
samhandlingsreformen sier at spesialisthelsetjenesten skal brukes når det ikke er andre alternativer.
Målet er at kommunene skal ivareta mer av før- og etterbehandlingen av pasientene. Skal
Kongsberg kommune lykkes i å nå denne målsettingen, er det en forutsetning at kommunen satser
videre i etablering av flere nivåer i tjenestekjeden.
15

Fig. 2: Tjenester etter BEON-prinsippet og sammenheng med forebyggende helsetjenester:
Primærfor
ebyggende
Trinn 0:
*Fastlege
*Vaksiner
*Helsestasjon
*Forebygg
ende team
for eldre
Sekundærforebyggende
Trinn 1
*Eldresenter/cafe
*Hj.tjenester
*Trygghetsalarm
*Arbeidstilbud
*Frivilligsentral.
*Omsorgslønn
*Fritidskontakter
*Hjelpemidler
*Matombringing
*Tilskudd til lag
og foreninger
* Bedre Dagkoordinator
* Omsorgsteknologi
Trinn 2
*Tilrettelagt
bolig u/
fellesareal
*Dagtilbud
* Hj.tjenester
*Psykisk helse
og rus team
*Ergoterapi
*Fysioterapi
*Frisklivstilbud
Tærtiærforebyggende
Trinn 3
*Dagtilbud
*Hj.tjenester
*Tilrettelagt
bolig m/
fellesareal
m/bemanning
*Ambulerende
team
rehabilitering
i hjemmetjenesten
Trinn 4
*Dagtilbud
*Hj.tjenester
*Omsorgs
bolig m/
personalbase
* Korttidsopph.
*Avlastn.opph.
*Rehabilitering
opphold
Trinn 5
*Hj.tjenester
*Langtids
opphold
institusjon
*Bolig eller
bofellesskap
m/heldøgns
personalbase
Trinn 6
*Spesialplasser
*Kjøpte plasser
Fig. 2 viser Omsorgstrappen slik den er presentert etter BEON-prinsippet. Figuren viser trinnvis hvilke forebyggende
helsetjenester på primær- sekundær- og tærtiærnivå kommunen har i dag. Rødt uthevet er forslag til nye tiltak eller
forsterkning av eksisterende tiltak for å styrke de forebyggende helsetjenestene.
• Trinn 0: Forebyggende tiltak for alle aldersgrupper. Her blir nytt forebyggende team for eldre viktig.
• Trinn 1: Hjemmetjenester i form av hjemmehjelp, ASVO, Åpent verksted, Fontenehuset og Bymisjonen.
Bedre Dag-koordinator og omsorgsteknologi.
• Trinn 2: Tilrettelagt bolig på Solstad, Skinnaberga, Sekretærhagen, Skavangertun og i Hvittingfoss. Dagtilbud
på Skavangertun, i Hvittingfoss og Kveldsol. Hjemmetjenester i form av f.eks tilsyn, hjelp til påkledning,
matlaging, medsisnhåndtering. Utføres av helsefagarbeidere eller tilsvarende.
• Trinn 3: Dagtilbud er Laagen arbeidstjenester og Bakken gård. Tilrettelagte boliger med bistand fra
hjemmesykepleien f.eks Glitre, Nymoen, Pecelsgate 9 og Christian Sindingsvei. Hjemmetjenester her er f.eks
medisinhåndtering, sårstell, engangskateterisering. Utføres av de med høgskoleutdanning eller
helsefagarbeidere.
• Trinn 4: Dagtilbud på Laagen arbeidstjenster og Bakken gård for brukere med store bistandsbehov.
Omsorgsboliger med personal base som f.eks Glitre bo og Sentrumsveien. Kortidsopphold,
rehabiliteringsopphold og avlastning på Skinnaberga og avlastning på Lundeløkka. Oppfølging av
hjemmetjenesten store deler av døgnet med f.eks prosedyrene som utføres av sykepleiere eventuelt
vernepleiere. Eksempler er PEGsonde, Foley kateter, veneflon håndtering, injeksjoner, CVK og blodprøver.
• Trinn 5: Langtidsopphold på institusjon er Tislegård bo og beh senter, Solstad bo og beh senter, Hvittingfoss bo
og beh senter og Skavangertun sykehjem. Det er 14 boliger/ bofelleskap med heldøgns bemannet base for
funksjonshemmede og psykiatri. Hjemmetjenester er paliativ omsorg ved livets slutt. Utføres av 3 årig eller 1
årig helsepersonell.
• Trinn 6: Spesialplasser, fleksibel rehabiliteringsplasser, skjermet enhet for demente, lindrende og kjøpte
plasser
16

Ønsket utvikling:
En ønsket utvikling er større grad av differensiering av tjenestetilbudet. Fokusområdene fremover
vil være å viderutvikle de hjemmebaserte tjenester til hovedaktør i Helse og omsorg. Dette er et
suksesskriterium for at kommunen skal kunne fylle målsettingen om «rett behandling, rett tjeneste
til rett tid». En økt satsning på forebyggende tiltak vil kunne utsette og/eller erstatte behovet for
“tyngre” pleietjenester. Økt vekt på forebyggende tiltak og omsorgsteknologi i hjemmet skal også
bidra til at trinnene «flates» mer ut. Nye tiltak og forsterkning av eksisterende tiltak er konkretisert
og vises i Fig.2 med rød uthevet skrift.
9 Dagens tjenester
9.1 Folkehelse
Den nye Folkehelseloven trådte i kraft fra 01.01.2012. Formålet med loven er å bidra til en
samfunnsutvikling som fremmer folkehelse. Folkehelsetanken skal ligge til grunn når det utvikles
boligfelt, næringsvirksomhet, barnehager, kultur eller helse- og omsorgstjenester.
I januar 2012 fikk Kongsberg kommune beskrevet sin Folkehelseprofil fra Folkehelseinstituttet.
Folkehelseprofilen har et folkehelsebarometer som viser det generelt sett står bra til i Kongsberg
både med hensyn til levekår, miljø, skole, levevaner og helse og sykdom. Tallene for hjertekarsykdom
behandlet i sykehus og sykehusbehandling er imidlertid noe over gjennomsnittet for
fylket og landet forøvrig. Videre er det noe mer legemiddelbruk ved psykiske lidelser og flere
hoftebrudd. Kommunens egne utredninger peker på helseforskjeller i ulike deler av kommunen.
Oppvekst-enheten har gjort sosioøkonomiske undersøkelser som må ses sammen med
folkehelseprofilen for å utvikle målrettede tiltak for bedret folkehelse. Arbeidslag for Folkehelse14
i Kongsberg kommune har et særlig ansvar i denne sammenheng. Arbeidslaget har medlemmer fra
de kommunale enhetene og en brukerrepresentant. Deres ansvar er å følge med i kommunal
planlegging for å etterprøve at strategi for folkehelse inngår i de ulike kommunale planene.
Kommunen pålegges å etablere frisklivstiltak15 ihht nytt lovverk. Frisklivstilbud benytter fysisk
aktivitet og livsstilsending som behandling. Å endre levevaner kan være en krevende prosess, da
kan deltakelse i et fellesskap bidra til å inspirere. De såkalte livsstilssykdommene omtalt i kapittel 6
er økende og gir utfordringer for samfunnet vårt. Fremtidige ressurser skal derfor satses innenfor de
forebyggende helsetjenestene.
9.2 Forebyggende arbeid
9.2.1 Helsefremmende og forebyggende arbeid
Helsefremmende arbeid er å iverksette tiltak som har som mål at en person eller en befolkning kan
bli bedre rustet til å tåle vanskelige situasjoner eller skadelige påvirkninger, samt oppleve bedre
helse og livskvalitet og egen mestring.
14
Arbeidslag for folkehelse skal aktivt virke til at fremming av folkehelse er førende prinsipp i Kongsberg kommune,
jmf formålet i Folkehelseloven.
15
Se veileder for frisklivssentraler utarbeidet av www.helsedirektoratet.no
17

Forebyggende arbeid er å kartlegge og overvåke, fjerne, redusere og beskytte mot faktorer som kan
føre til sykdom, skade, psykiske og sosiale problemer hos det enkelte individ, eller grupper av
befolkning.
Helse og omsorg har et mål om at gjennom en forebyggende strategi skal ensomhet, negativ
helseutvikling og sykdom forebygges, helse og mestring fremmes.
DAGENS SITUASJON UTFORDRINGER TILTAK
Gjennom ny folkehelselov skal
innbyggere som kan stå i fare for
eller er utsatt for helse- og
mestringssvikt få bistand til å
dempe eller forhindre
konsekvenser av en slik
livssituasjon.
Kommunen må planlegge godt for å
imøtekomme innbyggernes fremtidige behov på
en god og ressursforsvarlig måte. Innbyggerne
skal ha et mangfold av muligheter innen fysiske,
sosiale og kulturelle tiltak som kan bidra til å
styrke og utvikle sosiale nettverk, fellesskap og
livskvalitet. Det vil også være utstrakt behov for
informasjons- og erfaringsutveksling mellom
kommune, sykehus og brukerorganisasjoner.
Videreføre Bedre dagkoordinator
stillingen.
Fokus; helsefremmende og
forebyggende tiltak primært for
voksne innbyggere.
Frisklivstiltak vil si fysisk
aktivitet og livsstilendring i
fellesskap med andre. Det
søkes om tilskudd fra
fylkesmannen i løpet av 1.
halvår 2012. Evt nye tiltak
innsarbeides i neste rullering av
planen.
Lærings- og mestringssenter
etableres som
samhandlingsarena. Dette skal
være et læringssted for
pasienter og pårørende og en
møteplass for informasjon og
dialog.
9.2.2 Frivillige
Helse og omsorgstjenesten ønsker å sette fokus på forebyggende aktivitet, som et strategisk grep for
å møte de utfordringer kommunen står overfor og for å oppnå økt helseeffekt blant kommunens
innbyggere. Målsettingen er å holde innbyggerne friskere, med det for øye å utsette behovet for
omfattende helse og omsorgstjenester. For å få dette til, må innsatsen dreies. Ny lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester sier at kommunen skal legge tilrette for samarbeid med brukergruppenes
organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse og
omsorgstjenesten. Mange av de aktivitetene som selvstendige lag og foreninger står for, har stor
forebyggende effekt. Aktivitetene bidrar til økt livskvalitet og egen mestring.
Det er i 2012 opprettet en prosjektstilling: Bedre dag-koordinator16 som har som hovedoppgaver å
være et bindeledd mot frivillig sektor samt å initiere helsefremmende og forebyggende tiltak.
SITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER TILTAK
Frivillige lag og foreninger bidrar i dag med et
betydelige antall, og har et stort mangfold av
aktiviteter.
Samarbeid mellom kommunen og frivillig
Det forebyggende arbeidet
skal vektlegges i forhold
til alle aldersgrupper og
spesielt med hensyn til
16
Funksjonsbeskrivelsen til Bedre dag-koordinator ligger som vedlegg til planen.
Videreutvikle samarbeid mellom helse og
omsorg og Frivilligsentralen
Kommunen må forsterke sin rolle som
18

sektor. Sentrale eksempler på dette er
samarbeid med Åpent Verksted, Kongsberg
Røde Kors, Kirkens bymisjon, Fontenehuset
og Kongsberg Sanitetsforening.
Kirkens bymisjon jobber med de som er eller
har vært rusavhengige. De har følgende
aktiviteter: Møtestedet Haspa, Jobb 1,
Mandagsklubben og feltsykepleie.
Virksomheten gir innhold i hverdagen til
mange mennesker.
risikogrupper i Kongsberg
samfunnet.
tilrettelegger slik at økt aktivitet er mulig
for frivillige lag og foreninger.
Kommunen viderefører/forsterker
økonomisk tilskudd til lag og foreninger
gjennom skriftlige avtaler/vedtak.
Inkludere frivillige i utviklingsarbeid og
prosjekter i kommunen, med forankring i
planverkene
Frivilligsentralen
Kongsberg kommune har systematisert samarbeidet med de frivillige gjennom Frivilligsentralen
som har en leder og et eget styre. Bedre Dag-koordinator er helse- og omsorgstjenestens
representant i styret. Frivilligsentralen skal legge vekt på samarbeid med lokale frivillige
organisasjoner, lag/foreninger og det offentlige (departementets føringer).
9.2.3 Forebyggende team for eldre
Det er uttalt målsetting for Kongsberg kommune at flere har mulighet til å bo lenger i eget hjem.
Opprettelse av forebyggende team eldre (FTE) er et viktig tiltak i denne sammenheng. Målgruppen
er eldre over 75 år som ikke har kontakt med helse og omsorgstjenesten fra før. Helsepersonell i
forvaltningsavdelingen tilbyr et hjemmebesøk hos den enkelte, med mål om økt trygghet, redusert
ensomhet, kontaktetablering og forebygge behovet for tunge tiltak i fremtiden. Informasjon som gis
omhandler bl.a aktuelle hjelpemidler, kommunale tjenester og tilbud som frivillige lag og
foreninger står fro.
SITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER TILTAK
Kongsberg kommune ønsker
å satse mer forebyggende og
trygge de eldre slik at de kan
bo lenger i sine hjem
Kongsberg kommune ønsker å
etablere et forebyggende team som
tar kontakt med eldre over 75 år.
Det er i mars 2012 søkt tilskudd17 til å kunne
gjennomføre et pilot prosjekt i en bydel der de
som fyller 75 år i inneværende år kontaktes av en
fra helse og omsorg.
Det er behov for ca 3 årsverk ved å etablere et
forebyggende team eldre i Kongsberg
Lavterskel aktivitetstilbud til eldre mennesker med begynnende kognitiv svikt
En del av oppgaven til Forebyggende team eldre er å informere om aktuelle tilbud. I denne
sammenheng er det ønskelig å opprette et aktivitetstilbud for eldre med begynnende kognitiv svikt.
Helsepersonell i FTE (sammen med andre «henvisere») motivere og koble eldre opp til
aktivitetstilbudet.
Vi ønsker å se på modellen Villa Fredrikke18 i Drammen.
17
Samhandlingsmidler fra Helsedirektoratet.
18
http://www.drammen.kommune.no/villa-fredrikke
19

Denne gruppen mennesker faller fort utenfor sosiale sammenhenger, det er viktig at de får
anledning til å møte andre i samme situasjon. Det er da ingen som blir satt «utenfor» - alle vil kunne
oppleve et sosialt fellesskap med rom for forståelse.
Vi ønsker å ta i bruk kantina på Tislegård sykehjem, og dette er et tilbud den enkelte må komme seg
til og fra selv. Det er søkt tilskuddsmidler19 til en prosjektleder samt noe driftskostnader. Frivillige
ressurser sees på som svært viktig å samarbeide med. Dette vil være med på og skape stabilitet i
tilbudet.
Det er skrevet en felles søknad om etablering av forebyggende team eldre og lavterskel
aktivitetstilbud til eldre mennesker med begynnende kognitiv svikt.
9.3 Habilitering og Rehabilitering
I Kongsberg Kommune jobbes det på tvers av enheter og i tett samarbeid med eksterne aktører om
habilitering og rehabilitering. Definisjonen av re- og habilitering som tidsavgrensede, planlagte
prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand
til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og
deltakelse sosialt og i samfunnet, ligger til grunn. Habilitering som begrep benyttes der skade
oppstår før 18 års alder.
9.3.1 Habilitering
En rekke helse og omsorgstjenester gis til barn og voksne med habiliteringsbehov.
Helsedirektoratets gjennomgang av statistikk for 2009 over barn som lever med kronisk sykdom og
funksjonsnedsettelser viser at det ikke er urimelig å anta at 10% av befolkningen i alder 0 til 17 år
på et eller annet tidspunkt vil ha behov for habiliteringsbistand fra kommunen. Antall barn på
landsbasis med behov for avlastning, fritidskontakt, hjelpestønad og uføretrygd har økt tildels
betydelig over en tiårs periode. Det antas at 2 til 2,5% av barnebefolkningen har behov for
habilitering også fra spesialisthelsetjenesten (langvarige og komplekse behov). Kongsberg
kommune hadde pr 1 januar 2011 5464 barn under 17 år. 2,5% av disse tilsvarer ca 136 barn man
kan anta har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester.
Barn med habiliteringsbehov krever en tverrfaglig tilnærming fra barnet er nyfødt. Helsestasjonen,
forvaltningsavdelingen og fysio, ergoterapeut for barn samordner denne tidlige nyfødtfasen. Ved
behov for koordinerende arbeid og individuell plan kontaktes systemkoordinator.
Lundeløkka er gitt et mandat for utarbeidelse av en plan for å sikre god og riktig kompetanse ved
eventuelle vedtak om helsehjelp for barn. Planen utarbeides i tett samarbeid med hjemmetjenesten i
kommunen. Formålet er å sikre at rett kompetanse nyttes i forhold til barn og unge og deres
sykdomsbilde, og ha et godt tverrsektorielt samarbeid klart. Antall barn med behov for
hjemmetjenester er økende, samarbeidet på tvers av seksjoner/enheter må videreføres og
videreutvikles.
SITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER TILTAK
Det er ca 136 barn 0 – 18 med vedtak
på helse- og omsorgstjenester i
Kongsberg.
Økt antall barn med behov for
hjemmetjenester
Tverrfaglig habiliteringsteam i
kommunen som settes sammen i
enkeltsaker.
19
Samhandlingsmidler fra Helsedirektoratet.
20

Antall barn i Kongserg kommune med
innvilget hjelpestønad er 185 og
grunnstønad er 79, tall hentet fra
NAV Kongserg.
Barn venter inntil 3 måneder på
utredning av fysioterapeut som igjen
kan utløse spesialpedagogiske timer
evn. henvisning videre til BUP.
Økt antall barn med behov for
fysioterapitiltak i skole, barnehage og
hjem.
Tettere samarbeid mellom ordinær
hjemmetjeneste og kompetanse på
Lundeløkka.
Utvidelse av avtalefysioterapi knyttet
til barn og unge med 1 avtale for å
iverksette raske tiltak før
barneskolealder.
9.3.2 Rehabilitering
Helhetlig rehabilitering er ikke knyttet til alder eller diagnose, men handler om personer med behov
for omfattende og langvarige tjenester/tiltak.
Vedtak om rehabilitering ved Skinnaberga helsehus innebærer at brukerne får kyndig utredning og
individuelt tilpasset treningsopplegg for å best mulig kunne mestre daglige aktiviteter. Det skal også
vurderes behov for hjelpemidler og det kan iverksettes tilrettelegging i bolig med tanke på å
forebygge og øke selvstendigheten i eget hjem.
SITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER TILTAK
Det er 12 rehabiliteringsplasser på
Skinnaberga
Viktig å se på rehabilitering som en viktig
del av dagens og fremtidens
tjenestetilbud. Forebyggende virksomhet
skal være hovedperspektivet i hele
kommunens arbeid, herunder at eldre og
syke skal ha mulighet til å bo hjemme
lengst mulig dersom de ønsker det.
Rehabiliteringstilbudet i institusjon er
sentralt for å kunne oppnå denne
målsetningen.
Øke antall rehabiliteringsplasser på
Skinnarberga fra 12 til 20 plasser i
planperioden og den tverrfaglige
fagkompetansen økes tilsvarende.
60 % stilling ivaretar funksjonen
som ambulant rehabilitering.
Tjenesten tilbys som et alternativ
til opphold på
rehabiliteringsavdelingen eller i
overføring mellom
rehabiliteringsavdeling og
hjemmet. Evalueringer viser at
funksjonen er svært vellykket.
6,5% (i overkant av 1600
innbyggere) av befolkningen i
Kongsberg kommune er idag i
behov av et hjelpemiddel utlånt
via NAV og kommunens
hjelpemiddelkontor. Dette er
personer med langvarige og
sammensatte behov.
Samlet verdi på utlånte
hjelpemidler fra NAV
Fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og
dagens ambulerende funksjon skal sikre
overganger mellom Skinnaberga og
hjemmetjenesten og mellom sykehuset og
hjemmesykepleien. Med særlig fokus på
utskrivelsene direkte til hjemmet som
følge av samhandlingsreformen med
intensiv jobbing i en kort periode.
I 2010 og 2011 var det ca 200 nye
brukere årlig med langvarige behov. Ca
100 går ut av systemet årlig. Det er årlig
økning av antall innbyggere som trenger
tilrettelegging og oppfølging fra
Hjelpemiddelkontoret.
Hjemmetjenesten er avhengig av at
hjelpemidler er på plass ifm
utskrivningsklare pasienter, dette for å gi
faglig ytelse til brukerne og for å ivareta
Utvide eksisterende ambulerende
rehabiliteringsfunksjon til et team på
3,6 ÅV.
Utvidet samarbeid med kommunens
hjelpemiddelkontor.
Nye lagerlokaliteter for hjelpemidler i
kommunen som oppfyller HMS krav
og som kan legges tilrette for tett
samarbeid med hjemmesykepleien på
kveld og helg.
21

Hjelpmiddelsentral i 2010 og 2011
er 27,8 millioner.
medarbeideres rettigheter jamfør
arbedsimiljøloven
Antallet avtalefysioterapeuter som
jobber ved fysikalske institutter
har vært tilnærmet konstant siden
1984, uendret fra 1998. (19 ÅV).
Antall opererte pasienter har økt kraftig
og antallet innbyggere har økt i alle
aldersgrupper siste ti år.
Samhandlingsreformen medfører raskere
utskrivelse fra sykehus og all behandling
skjer i kommune helsetjenesten. Færre
avtaler med 2. linje tjenesten som f.eks
opptrenings institusjoner medfører økt
press på instituttene.
Utvidelse av avtalefysiotearpi særlig
knyttet til barn og unge samt psykisk
helse.
9.3.3 Individuell plan
Kongsberg kommune har ansvar for at de som har rett til individuell plan og koordinator etter
forskrift20 får dette. Målet med individuell plan er å sørge for at brukere med behov for langvarige
og koordinerte tjenester får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. En av de
nærmeste tjenesteyterene oppnevnes som koordinator og har hovedansvaret for den enkelte brukers
individuelle plan og at samordning og fremdriften sikres.
Kongsberg kommune er organisert med et arbeidslag; koordinerende enhet som et fast overordnet
tverrfaglig team på tvers av enheter som møtes jevnlig. Koordinerende enhet bistår
systemkoordinator i forhold til utvikling og sikrer deltakelse og forankring fra alle kommunens
enheter. Systemkoordinator har det overordnede ansvar for arbeidslaget, mottar alle henvendelser
og sørger for at enkeltsakene vedtaksfattes og fordeles til riktig koordinerende seksjon i kommunen.
Ansvar for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer ligger hos systemkoordinator.
I 2011 var det 52 innbyggere i Kongsberg Kommune med vedtak på individuell plan.
Av disse var 33 under 18 år. Koordinatorer for individuell plan er tilknyttet alle enheter i Kongsberg
kommune; NAV, Kulturtjenesten, Helsestasjon for barn og unge, Habilitering Rehabilitering,
Psykisk helse- og rus team, Lundeløkka avlastning, Boliger for funksjonshemmede,
hjemmesykepleie, skoler og barnehager er alle koordinerende instanser. Unntatt enhet er teknisk.
9.3.4 Psykisk helse og rusmiddelavhengighet
Helse og omsorg har et Psykisk helse – og rus team, med målsetting om å bidra til å fremme
selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser
og/eller rusmiddelavhengighet. Psykisk helse og rus team har 5,7 årsverk. I tillegg et årsverk som er
lånt ut til ACT team21
Samhandlingsreformen krever endring og økning av oppgaver for kommunalt ansatte og stiller nye
krav om kunnskap i direkte arbeid med brukerne.
20
Forskrift om individuell plan.
21
ACT team er aktiv oppsøkende behandlings- og rehabiliteringsteam med fokus på helhetlige tjenester gjennom
samhandling mellom Kongsberg kommune, Øvre Eiker kommune og Kongsberg DPS.
22

Situasjonen i dag Utfordringer Løsning
Psykisk helse og rus team innehar god
kompetanse basert på tidligere krav til
kommunale tjenester for målgruppen
psykiatri og rus.
Fagområdene som jobber med
rusmiddel avhengighet er fordelt på
NAV og helse og omsorg
Det er flere pasienter og de skrives
tidligere ut fra DPS og Lier med økt
kompleksitet. Nye oppgaver og
fagområder tilbakeføres til kommunen
etter at samhandlingsreformen trådte i
kraft 01.01.2012.
Det vil legges frem en
stortingsmelding i løpet av 2012 om
rusmiddelpolitikk. Det forventes at
denne vil gi føringer for styrking av
kompetanse i behandling av
rusmiddelavhengige i kommunen.
Gradvis overføring av ansvar og
arbeidsoppgaver innen rusomsorgen
fra Nav til psykisk helse og rus team.
Dette i tråd med revisjosnrapporten22
Videreutdanne flere fagpersoner i
Psykisk helse- og rus team, slik at de
innehar den kompetansen som kreves i
1.linje tjenesten.
Øke ressursene med et årsverk i
teamet for å kunne følge opp de
oppgaver og det ansvaret kommunen
har fått etter samhandlingsreformen
trådte i kraft 01.01.2012.
Helhetlig jobbing med
rusmiddelavhengighet.
Øke med 1 årsverk.
Rådmannen vil legge frem en sak til politisk behandling høsten 2012, der det fremmes tiltak,- og
fremdriftsplan for hvordan Kongsberg kommune skal imøtekomme samhandlingsreformen innen
psykiatri og rus.
9.4 Dagsentertilbud og arbeidstilbud
Målet for Kongsberg kommune er å gi et dagtilbud til alle som har behov for et tilrettelagt tilbud.
Dette fordi det gir økt livskvalitet for den enkelte, samtidig som det der god kommuneøkonomi. Det
er ønskelig med utvidet samarbeid med frivillige lag og foreninger for å nå denne målsettingen.
Helse og omsorg vil derfor de neste årene søke å dreie ressurser mot økt frivillig innsats som et
supplement til kommunale tilbud23.
I forbindelse med kommunestyrets behandling av omsorgsplanen den 13.10.10, ble det satt ned en
prosjektgruppe som skulle vurdere dag- og aktivitetstilbud for alle målgrupper i helse og omsorg.
Det ble gjennomført en bred involverende prosess og oppsummering av prosjektgruppens
anbefalinger ligger som vedlegg24. Forslag til tiltak var bla opprettelse av koordinerende stilling
(Bedre dag-koordinator), forebyggende team for eldre og andre tiltak som vist i tabellen under.
Rapporten fra prosjektgruppen vil være førende for arbeidet videre.
SITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER TILTAK
Eldre
Kongsberg kommune har et dagsenter på
Skavangertun med 8 plasser for
mennesker med demens. Hvittingfoss har 8
plasser en dag i uken.
Mennesker med demens trenger
spesielt tilrettelagte tilbud hvor
kunnskap om sykdommen og
organisering av tilbudet er
viktig.
Utvide på Skavangertun til 10 plasser
og 2-3 kvelder i uka. Hvittingfoss
utvider til 5 dager i uken.
Inn på tunet for yngre personer med
demens.
Funksjonshemmede
De har sitt tilbud lokalisert på tre steder;
Raumyr, Bakken gård og Fredheim og
lokalene er i liten grad tilpasset
Lågen arbeidstjenester har behov
for en oppgradering og
tilpasning til dagens og
fremtidens virksomhet.
Vurdere et nytt dag og aktivitetsenter
som gir tilbud til alle brukergrupper
som trenger et dagtilbud.
22
Forvaltingsrapport, Rusomsorgen 2010
23
Ref. Kap 9.2.2 Frivillige
24
Prosjektrapport Bedre dag rapport datert 25.05.11
23

målgruppen. Fredheim ble tatt i bruk 2003
da det ble en økning i antall brukere.
Voksen opplæringen ønsker å overta disse
lokalene
Psykisk helse
Kveldsol har et økende antall besøkende og
en mer differensiert gruppe nå enn tidligere.
De to siste årene har de tatt i bruk andre
lokaler. På dagsenteret jobbes det med
bruker medvirkning og brukerstyrte
grupper.
Det er behov for et dag/aktivitets
tilbud til pensjonerte utviklings
hemmede som har vært i varig
tilrettelagt arbeid.
Det er behov for arbeidsplasser
som er tilrettelagt for denne
gruppen i kommunal regi, lik
ASVO eller Lågen
arbeidstjenester.
Videre samarbeid med Haspa kafe og
Inn på tunet til alvorlig psykisk syke.
Kongsberg kommune har inngått avtale om «Inn på tunet». Det er et privat avlastningstilbud
kommunen for alle målgrupper. Tilbud er på gårdene i nærområdet, hvor brukerne kan komme på
avlastning og i tillegg delta i aktiviteter på gården.
ASVO Kongsberg
ASVO25 er et kommunalt eid aksjeselskap, og en samarbeidspartner for Kongsberg kommune.
Selskapets formål er å gi gode og utviklede arbeidsplasser til personer med nedsatt arbeidsevne, og
tilbud om opplæring og veiledning til personer med bistandsbehov. Formålet skal oppnås gjennom
veiledning og opplæring, gjennom produksjon av varer og tjenester, handle og annet tjenesteytende
arbeide på det ordinære arbeidsmarkedet. Søknad om inntak av personer til ASVO skjer via NAV.
9.5 Hjemmebaserte tjenester
Hjemmebaserte tjenester skal videreutvikles til hovedaktør i Helse og omsorg. Dette er et
suksesskriterium for at kommunen skal kunne fylle målsettingen om «rett behandling, rett tjeneste
til rett tid». En økt satsning på forebyggende tiltak vil kunne utsette og/eller erstatte behovet for
“tyngre” pleietjenester. Hjemmetjenesten møter brukeren over tid og representerer både
fundamentet og kontinuiteten i helse og omsorgstjenesten. Nyere forskning forsterker ytterligere
hjemmetjenestens rolle, da de fleste ønsker å motta tjenester i eget hjem fremfor
institusjonsopphold.
Hjemmebaserte tjenester kan inndeles i to hovedområder;
• Helsefaglige tjenester: Hjemmebasert sykepleiefaglige tjenester utøvd av autoriserte eller
bemyndiget helsepersonell.
• Praktisk bistand og opplæring: Eksempel er hjemmehjelp og BPA, bistand til dagliglivets
gjøremål.
Hjemmebaserte tjenester er geografisk inndelt, med tre baser i bykjernen (Nymoen Glitre og
Skavangertun), en base på Solstad og en base i Hvittingfoss.
Målsettingen til hjemmetjenesten er å forebygge sykdom, forhindre sykehusinnleggelser og
redusere døgnopphold på institusjon, slik at innbyggerne kan bo lenger i eget hjem. Det stilles
høyere krav enn tidligere til kommunehelsetjenesten evne til å ivareta brukernes behov for bistand
både i en behandlingsaktiv fase og i etterbehandlingsfasen (se omsorgstrappa). Kompetansetiltak og
utvikling av nye metoder og arbeidsformer blir derfor sentrale forkusområder videre.
25
Mer info om ASVO http://asvo-kongsberg.no
24

SITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER TILTAK
Den tjenesten som er i størst
vekst.
Pasienter skrives tidligere ut
fra sykehus med økt
kompleksitet.
Øke antall brukere som
ønsker å motta tjenester i
eget hjem
Fra 2010 har det vært en
reduksjon i antall
langtidsplasser i HO (16)
Hjemmetjenesten trenger økt
tverrfaglig kompetanse for å
imøtekomme dagens og
fremtidens krav.
Stadig mere komplekse
brukere som har behov for
kontinuitet, kompetanse og tett
oppfølging
Sikre og videreutvikle et godt
samarbeid med regionale
helseforetak
Sikre rett tjeneste til rett tid
med god ressursutnyttelse av
fagkompetanse og personell
Være aktive og rekruttere tilstrekkelig fagkompetanse
til tjenesten.
Medvirke til videre- og etterutdanning for å sikre
tilstrekkelig fagkompetanse. Tilby kurs interne og
eksterne innen ulike kjerneområder som eks
rehabilitering, demensomsorg, kreftomsorg og
lindrende behandling.
Øke ressursen inne ambulent rehabiliterings team med
3 årsverk jf kap 9.3.2.
Hospitere innen helse og omsorg og i
spesialisthelsetjenesten
Organisere og benytte kompetanse og ressurser, med
brukernes behov som hovedfokus.
Videreutvikle fag-teammodellen innenfor aktuelle
fagområder.
Videreutvikle samarbeid internt i enhet helse og
omsorg, aktuelle andre kommunale etater og eksterne
aktører som spesialist helsetjenesten og Vestre Viken
HF
Rådmannen legger frem en sak til politisk behandling høsten 2012, der det fremmes tiltak,- og
fremdriftsplan for hvordan Kongsberg kommune skal videreutvikle hjemmetjenesten for å
imøtekomme samhandlingsreformen.
9.6 BPA og omsorgslønn
9.6.1 BPA
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personlig bistand
til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som har behov for omfattende tjenester for å mestre
dagliglivet både i og utenfor hjemmet. Ordningen er lovpålagt.
BPA innebærer at brukeren er arbeidsleder 26og selv organiserer de oppgaver som skal utføres.
Innen de timerammer som kommunen vedtar for praktisk og personlig bistand, kan brukerne i
prinsippet styre hvem han/hun vil ha som assistent(er), hvordan, hvor og til hvilken tid hjelpen skal
gis. Målet med BPA er å bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får et aktivt og mest
mulig uavhengig liv til tross for sin funksjonsnedsettelse. Kommunen skal legge stor vekt på
brukerens behov og ønsker. Det er også relevant å legge tilrette for deltagelse i arbeidslivet og
tilrettelegge foreldreoppgave til barn med funksjonshemning.
Ordningen har vært prøvd ut siden 1994, med stimuleringstilskudd fra staten, og i følge
helsedirektoratet har evalueringer vist positive tilbakemeldinger fra brukere, assistenter og
kommuner. Kommunen har ansvaret for å vurdere den enkeltes behov for bistand og å fatte
enkeltvedtak om hvor mye assistanse vedkommende trenger.
26
Andre kan også være arbeidsleder med fullmakt fra bruker.
25

SITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER TILTAK
Staten har en tilskuddordning med kr 100` første året , kr
50`de 2 neste årene.
Det er 19 brukere som har tilsammen 333,9 t/uke.
Tilsvarende 8,9 årsverk. Budsjett for 2012 er 4,529 mill.
Vestre Viken helseforetak inkludert Kongsberg kommune har
inngått avtale med 6 firmaer som tilbyr BPA som kjøpt
tjeneste.
Utfordringen er å rekruttere nye
assistenter, (ofte små stillinger)
og oppfølging av assistentene
for å sikre fagoppfølgingen
Kvalitetsikre at arbeidsleder
ivaretar rollen
Informere om BPA
og tilrettelegge for de
som innvilges denne
tjenesten.
9.6.2 Omsorgslønn
Omsorgslønn er en lovpålagt tjeneste etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester.
Hovedformålet med omsorgslønn ordningen er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger
hjelp i dagliglivet, og å gjøre det mulig for private omsorgsytere å fortsette med omsorgsarbeidet.
Omsorgslønn kan gis i stede for eller i tillegg til andre kommunale tjenester. Omsorgslønn er en
rimelig ordning for kommunen, sammenlignet med andre helse og omsorgstjenester.
DAGENS SITUASJON UTFORDRINGER TILTAK
Kongsberg kommune har pr januar
2012 totalt 77 vedtak
(oppdragsavtaler) på omsorgslønn.
Omsorgslønn mottakere fordeler seg
mellom barn/unge og eldre.
Balanse mellom omsorgsbelastning og
hvile for omsorgslønnsmottaker.
Mottaker av bistand og mottaker av
omsorgslønn skal kunne dra nytte av
hverandre i lang tid
Det anbefales at dagens ordning med
omsorgslønn videreføres i takt med
Helse og omsorg sine strategier om å
kunne ivareta omsorgsbehov i eget
hjem.
9.7 Institusjon
9.7.1 Institusjonsplasser
Heldøgns institusjonsplass: Institusjon som er dekket på døgnbasis med sykepleiefaglige tjenester
og fast tilsynslege. De har ulike avdelinger som langtidsavdeling, korttidsavdeling, avdeling for
rehabilitering, avdeling for mennesker med demens, avdeling for lindrende (palliative) tjenester,
forsterket avdeling m.m.
Det er fem institusjoner i Kongsberg kommune. Tre institusjoner i bykjernen, et i Sandsvær og en
institusjon i Hvittingfoss.
Det har vært et sterkt press på institusjonene de siste årene og helse og omsorgstjenesten har som
målsetting å ikke benytte overbelegg. Det er ikke registrert noen på overbelegg de tre første
månedene i 2012. For å unngå overbelegg jobbes det bl.a med å styrke hjemmetjenesten slik at de
kan ivareta mer pleietrengende pasienter.
Det er behov for spesialplasser for personer med demens med tilleggsdiagnoser som psykiatri, unge
med komplisert somatikk og utviklingshemming. Det er også behov for et spesialisert tilbud for
pasienter med ressurskrevende behov innen somatikk. Ved en økt spesialisering på hver institusjon,
kan kommunen imøtekomme behovene på en bedre måte enn i dag. Tabellen nedenfor skisserer
løsninger.
26

Antall plasser og ønsket utvikling:
Antall plasser pr 01.03.2012: Sum 196 hvor 159 er langtid- og 37 er korttidsplasser
Tilbud
totalt
Skavangertun
74 plasser
Tislegård
32 plasser
Skinnaberga
44 plasser
Solstad
17 plasser
Hvittingfoss
29 plasser
Ønsket utvikling
innen 2015
Eksisterende spesialiserte plasser pr 01.03.2012
Lindrende 6 Opprettholde dagens drift og standard.
Viktig å videreføre samarbeidsavtalen
ang delt legetjeneste med sykehuset.
Rehabilit.
Korttid
Avlastning
Trygghets
plass
Skjermet
enhet for
Demente
med tilleggs
problematikk
30 Gjøre om alle plasser på Skinnaberga til
korttidsplasser. Fra 36 til 44 plasser
1 Øke til totalt 4 trygghetsplasser i 2 etg,
Solstad
12 7 Opprettholde dagens plasser
Sterkavdeling 6 Øke med 1 plass ved Skavangertun
kombinert
Demens/
psykiatri
Tabellen ovenfor viser en mer spesialisering innen hver institusjon.
Følgende tiltak er gjennomført i 2011:
• Avviklet Bjørkebo 20 plasser 31.12.11
• Etablert 2 langtidsplasser i 2 etg på Solstad27
• Etablert midlertidig 4 langtidsplasser 2 etg Solstad28
• Etablert 2 langtidsplasser på Tislegård for demente
• Skinnaberga bo og behandlingsenter er omgjort til Skinnaberga helsehus per 01.01.2012
• Økt antall korttidsplasser fra 33 til 36 plasser per 01.01.2012 på Skinnaberga helsehus
• Redusert overbelegg på institusjonene fra gjennomsnitt 4 til gjennomsnitt 0 per 01.03.2012
Ønsket utvikling:
• Nytt sykehjem i 2017
Det foreslås ikke å bygge nytt sykehjem i planperioden 2012 – 2015. Tjenesten har de siste årene
lykkes med å redusere antall brukere på overbelegg, gjennom en bevisst prosess med utvikling av
korttidsplasser, samt en satsning på hjemmetjenester. Denne strategien fortsetter, både med allerede
iverksatte tiltak, samt nye tiltak som fremmes i forbindelse med den politiske behandlingen av
Helse og omsorgsplanen. Befolkningsutviklingen29 viser at aldersgruppen 80+ er stabil frem til år
2019/2020. Aldersgruppen 67 – 79 øker jevnt i hele perioden og det er her det blir viktig for
kommunen å tilby andre alternativer, enn heldøgns omsorg. En utbygget tjenestekjede vil kunne
utsette sykehjemsutbygging, men nye sykehjemsplasser bør være på plass i 2017/2018.
Skinnarberga helsehus
En av hovedintensjonene i Samhandlingsreformen er at ferdigbehandlede pasienter som er
utskrivingsklare, ikke skal oppholde seg i spesialisthelsetjenesten men overføres til kommunalt
hjelpeapparat. I tillegg skal kommunene ruste opp til å ivareta flere av egne innbyggere og unngå
27
To rom på Solstad 2 etg. tilfredstiller husbankens kriterier for sykehjemsplasser.
28
Fire rom tilfredstiller ikke husbankens kriterier for sykehjemsplasser og skal gjøres om til trygghetsplasser
29
Se befolkningsutvikling og demografi side 9
27

sykehusinnleggelse. Skinnarberga helsehus vil få en ny og utvidet rolle her.
Definisjon helsehus:
Skinnarberga helsehus skal gi en helhetlig behandling, oppfølging og tilby målrettet rehabilitering
og opptrening. Målet er at pasientene skal tilbake til hjemmet med aktiv og målrettet innsats.
Opptrappingsplan for Skinnarberga helsehus, politisk vedtatt høst 201130:
Følgende tiltak er gjennomført i 2011.
• Omgjøring av plasser; For å møte behovet er antallet korttidsplasser utvidet til 36.
• Økning i fagkompetanse og bemanning; Legetjenesten i Helse -og omsorgstjenesten med 1 årsverk
Fysioterapitjenesten utvides med 1 årsverk. Sykepleier -og fagarbeiderårsverk.(2,3 årsverk).
• Investering teknisk utstyr, hjelpemidler og materiell.
9.7.2 Lindrende omsorg
Pasientgruppen alvorlig syke og døende har behov som krever spesialkunnskap (NOU: Livshjelp
1999). Helse og omsorg etablerte Lindrende enhet (6 sengeplasser) i 2004 på Skavangertun31 hvor
de ansatte har spesialkunnskap om fagfeltet. De ansatte herfra benyttes også til veiledning av
personale andre steder i Kommunen (hjemmetjenesten, sykehjem, skoler, barnehager, m.fl). Det er
et tett samarbeid med Kongsberg sykehus der tilsynslege ved Lindrende enhet, også er ansatt på
Kongsberg sykehus. Det er ukentlige tverrfaglige møter, hvor sykehuset, lindrende og
hjemmetjenesten deltar. Ambulante hjemmebesøk foretas av legen fra sykehuset i samarbeid med
sykepleier fra kommunen. I hjemmetjenesten er det etablert ressurssykepleiere i kreftomsorg i hver
base. De går i veiledning hos spesialsykepleier i kreftomsorg og har gjennomgått et
opplæringsprogram.
SITUASJSONEN I DAG UTFORDRINGER TILTAK
Lindrende kompetanse i
hjemme tjenesten.
Øke kunnskap om omsorg
ved livets slutt på
institusjonene
Pasientene har i all hovedsak ordinære hjemme
sykepleietjenester, men har i tillegg behov for
koordinering og oppfølging i forhold til alvorlig
sykdom og de sammensatte fysiske, psykiske,
sosiale og eksistensielle behovene disse pasientene
har. Ved å arbeide med dette i hverdagen på basene,
vil kompetansen om faget palliasjon hos de øvrige
ansatte øke.
Personalet ved sykehjemmene har behov for økt
kunnskap om omsorg ved livets slutt.
Ressurssykepleierne utfører vedtak
om palliativ hjemmesykepleie.
Lindrende enhet og
spesialsykepleier er veiledere og
støttepersoner for personalet i
hjemmetjenesten.
Ressurspersoner ved sykehjemmene
lærer opp øvrige ansatte i tråd med
prosjektet «lær for å lære videre»
Følgende tiltak er gjennomført i 2011.
• Prosjektet «Lær for å lære videre»32 ble fullført januar 2012 ved at palliativ plan ble innført på alle
institusjonene.
30
Sak 0080/11 vedtatt i kommunestyret 12.10.11
31
Flyttet høsten 2007 fra Skavangertun til Skinnarberga
32
Porsjekt «Lær for å lære videre» hvor ressurspersoner ved sykehjemmene (sykepleier og sykehjemslege) får
opplæring i omsorg ved livets slutt ved Verdighetssenteret i Bergen.
28

9.7.3 Demensomsorg
Forekomsten av personer med demens øker jo eldre vi blir. Ut i fra befolkningsutviklingen i
Kongsberg kommune vil de samlede omsorgsbehov til personer med demens i særlig grad øke etter
2020.
Kilde: Demensplan 2015, Helse og omsrogsdepartemenet.
Befolkningsporgnose personer med demens i Kongsberg kommune
Alder Under 65 år 65 – 79 år +80 år Totalt
2008 7 46 224 277
2020 10 155 226 391
2025 11 141 285 437
Kongsberg kommune må ha gode tilrettelagte tilbud for personer med demens både ut ifra hvor de
er i demensutviklingen, men også ut i fra aldersgruppe og hvilke fysisk tilstand personene er i. For å
kunne gi et helhetlig og god demensomsorg, bør kommunen ha en stor bredde i tilbudet til personer
med demens.
SITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER TILTAK
Demensomsorgen er godt etablert og
forankret i Kongsberg kommune:
6 korttidsplasser på Skinnaberga som er
øremerket for utredning for personer med
demens.
12 plasser skjermet enhet på Skavangertun
og 7 plasser i Hvittingfoss.
6 plasser på forsterket enhet
(alderspsykiatri/demens) på Skavangertun.
Det er et dagsenter med 8 plasser 5 dager i
uka på Skavangertun. 1 dag forbehold
yngre personer med demens.
Inn på tunet etableres for yngre personer
som ikke har nytte av det ordinære
dagtilbudet.
Bofelleskap på Glitre for personer med
demens.
Demenskoordinator som kartlegger og
følger opp brukere med demens diagnose.
Hun jobber også med pårørende skole og
demensteam og demensomsorgens ABC
Følgende tiltak er gjennomførte i 2011:
• Ansatt en demenskoordinator i 80% stilling
• Etablert pårørendeskole
• Etablert demensteam i hjemmtjenesten
Den overordnede
målsettingen for
demensomsorg i Kongsberg
kommune er et mangfold av
tjenestetilbud tilsvarende det
tilbudet den øvrige
befolkningen er gitt.
Kompetanse og kunnskap
økes på alle nivåer., det
gjelder omsorgs personell,
den syke og dens pårørende.
Det er behov for at en person
har overordnet oversikt.
Demenskoordinator med stor grad av
fagkompetanse innen demens er ansvarlig
for å videreutvikle demenstilbudet i
Kongsberg kommune.
Videreføre demensteam, pårørende skole
og demensomsorgens ABC
Det er sendt søknad i mars 2012 om
tilskudd til å videreutvikle dagtilbud
Tilrettelagte omsorgsboliger og
bofelleskap for:
personer med demens,
alderspsykiatri,
personer med særlig utfordrende atferd,
mennesker med utviklingshemming med
demens
personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.
Etablere videreutdanningskurs for
høgskolepersonell i utredning og
diagnostisering av demens.
29

Den Blå Timen33
Den Blå Timen er et opplevelsestilbud som driftes av kulturtjenesten. Målgruppen er beboere på boog
omsorgsinstitusjoner, som får ulike kulturopplevelser av profesjonelle kunstnere som
systematisk besøker Kongsbergregionens institusjoner. Omlag 60 opplevelsesmoduler er hittil
utviklet i kommunene i samarbeid med kulturtjenesten i Kongsberg og med omsorgsarbeidere og
ekspertise innen geriatrisk sykepleie. Disse opplevelser er å betrakte som et kulturfaglig supplement
av høy kvalitet inn i det helhetlige offentlige institusjonstilbudet.
9.8 Boliger (herunder bofelleskap, omsorgsboliger)
I Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester § 3-7 heter det: «Kommunen skal medvirke til å
skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder
boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av
alder, funksjonshemning eller av andre årsaker.»
Dersom en person med bakgrunn i en diagnose eller annet er i behov av bistand, kan det fattes
vedtak om tilbud til bolig, utbedring av bolig eller bistand til å skaffe bolig på det åpne markedet.
For personer med behov for helse og omsorgstjenester store deler av døgnet anses det å være mer
hensiktsmessig å legge til rette for heldøgns helse og omsorgstjenester i egne bofellesskap eller i
omsorgsbolig. På den måten kan kommunen gi en kvalitativ bedre tjeneste ved økt kompetanse hos
de ansatte, samtidig som kommunen har en god ressursutnyttelse. I tillegg får brukerne økt mulighet
for sosialt fellesskap med andre når boligene er samlokalisert. Mulighet for sosialt fellesskap
reduserer i mange tilfeller utrygghet som på sikt kan redusere eller utsette behov for ytterligere
bistand/plass i institusjoner fra helse og omsorgstjenesten. Graden av hjelpebehov vurderes ved
tildeling av den enkelte bolig, og utgangspunktet er at boligen er tilrettelagt som en arena for
tjenesteytingen.
Det er opprettet et tverrfaglig Arbeidslag34 som skal kvalitetssikre samordning og samhandling for
innbyggere som trenger bistand til å skaffe bolig. Arbeidslaget har som føringer:
• Ha samlet og systematisk oversikt over behov for kommunal bolig jf mandat/hovedoppgave
• Innhente systematisk oversikt over fremtidige behov for kommunale boliger
• Delta med innspill til langsiktighets-planlegging iht boligbygging
• Delta med innspill til helhetlig boligplan hvor de boligsosiale perspektivene ivaretas
• Gi råd ved utbedring av privat eide boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne
• Prinsippavklaring vedrørende bruk av Husbankens virkemidler i forhold til enkeltpersoner
Dagens situasjon Utfordringer Tiltak
120 leiligheter i bofellesskap
104 borettslags og selveierleiligheter
(omsorgsboliger)
93 leiligheter
Dette er boliger hvor helse og omsorg
Stor spredning av kompetanse på de
ulike bofellesskapene/omsorgsboligene.
Ikke tilstrekkelig differensiering, slik
at man ikke får optimal faglig og
helhetlig ressursbruk.
33
Den blå timen har nettsiden : http://denblaatimen.ksys.no
34
Arbeidslag 4: Samordning av boligforvaltning.
Samle kompetanse knyttet til brukere
med samme diagnose på samme sted.
Organiserer brukere og bemanning for
optimal faglig og helhetlig
ressursbruk. Tildelingskriterier ihht
BEON-prinsippet.
30

har tildelingrett.
Dreie fra evig bolig til bolig til
rehabilitering/habiliterings periode for
de med midlertidig behov
Etablere praktisk bistand til å skaffe
bolig på det åpne marked
Det vises forøvrig til kommunens vedtatte strategiplan for 2012 – 2015, og at det vil bli lagt frem en Helhetlig boligplan
for politisk behandling i løpet av 1. halvår 2012.
9.9 Avlastning (funksjonshemmede og eldre)
Retten til avlastningstiltak er lovpålagt og hjemles i Helse- og omsorgstjenesteloven og omfatter
personer eller familier som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning skal gjøre det mulig for
omsorgsytere å opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk og gi mulighet for
nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Både den som gir og den som mottar avlastning skal tas
med i planleggingen, jfr. Bestemmelse om brukermedvirkning. Avlastning kan gis i private hjem
eller i særskilte kommunale tiltak av kortere eller lengre varighet. Tilbudet utarbeides individuelt.
Lundeløkka:
Avlastning til foreldre med barn og ungdom som har psykisk funksjonsnedsettelse og med langvarig
alvorlig sykdom. Det er 6 senger på to avdelinger og per mars 2012 er det fordelt på 14 barn og
unge. Flere har store behov for bistand, både medisinsk og atferdsmessig. Avlastningsperioden
varierer avhengig av funksjonsnivå og det totale tjenestetilbudet er knyttet til hvert enkelt
barn/unge. Foresatte får avlastning ut fra sine individuelle behov.
Lundeløkka har tilsyn med barn over SFO alder før og etter skoletid frem til foreldrenes arbeidstid
er slutt. De har også tilsyn på planleggingsdager, i ferier o.l. Vilkårene for å få tilsyn har vært
avhengig av barnets diagnose og helsemessige tilstand. Tilsyn er ikke en lovpålagt tjeneste.
Privat avlastning:
Foreldre til ca 60 barn og unge som har psykisk funksjonsnedsettelse mottar privat avlastning
gjennom Kongsberg kommune. Privat avlastning finner sammen med foresatte og
barnet/ungdommen et tilpasset og individuelt avlastningstilbud. Det benyttes private hjem, kjente
eller ukjente for bruker. Aktiv og ung, Stalltoppen og Inn på Tunet er tilbud til de som er aktive og
liker dyr fjellturer o.l. Foresatte og ungdommene reiser selv på besøk til stedene før de bestemmer
seg. Inn på Tunet tilbys på gårdene i nærområdene til Kongsberg, hvor brukerne kan komme på
avlastning og i tillegg delta i aktiviteter på gården. Tilbudene dekker alt utstyr som brukes på
turene.
Eldre: Skinnaberga helsehus yter avlastning til pårørende med omfattende omsorgsoppgave overfor
brukere med omfattende hjelpebehov. Det er behov for avlastning for å ivareta et økende fremtidig
behov til voksne og eldre i form av dagtilbud, avlastning i hjemmet og på institusjon.
Dagens situasjon Utfordringer Tiltak
Lundeløkka avlastning
Avlastning på institusjon
Før og etter skoletid
Avlastning til pårørende med barn med
funksjonshemming eller personer med alvorlig
langvarig sykdom er ofte en forutsetting for å
kunne opprettholde arbeid, familieliv og helse.
Det er viktig at kommunen legger tilrette for
fleksible løsninger som innebærer stabilitet,
kontinuitet, kompetanse hos personalet og god
dialog mellom hjemmet og avlastningen.
Bygge ut egne tjenester slik at behovet
for kjøpte tjenester reduseres.
Etablere en kriseplass.
Privat avlastning
Tilrettelegging av tjenester for å møte dagens og Benytte privat avlastning der det er
31

Avlastning i avlasters hjem
Aktiv og ung
Stalltoppen
Inn på tunet
Eldre
Avlastning på institusjon
Inn på tunet
fremtidens utfordringer
Se tabell punkt 9.6 som viser ønsket utvikling
når det gjelder institusjonsplasser. Det er behov
for avlastning for eldre på kveld og i helger.
hensiktsmessig for brukerne og for
kommunen. Bygge ut egne tjenester
for aktive brukere og redusere behovet
for kjøpte tjenester.
Videreutvikle Inn på tunet. Tilby
avlastning i hjemmet. Eksisterende
dagavlastning til å gjelde dag og
kveld.
10 Legetjenester
Kongsberg kommune har i dag kommuneoverlege med ansvar for kommunens legetjenester og de
medisinsk-faglige oppgavene som hører inn under folkehelseloven og helse- og
omsorgstjenesteloven. I forhold til samhandlingsreformen har kommuneoverlegen en sentral rolle i
det økte ansvaret til kommunen.
Legevaktsamarbeid med Numedalskommunene er høyt prioritert da legevaktene i området i stor
grad betjenes av vikarleger med lav tilhørighet til lokale helse- og omsorgstjenester. Fra 01.01.2016
får kommunene ansvar for senger for øyeblikkelig hjelp med legetilsyn på døgnbasis. Dette ansvaret
må innarbeides i legevaktsamarbeidet. Vi må også utforme en plan som inkluderer
ambulansetjenesten, sykehjem, legevakt og lokalsykehus i en helhetlig kjede med mye tettere
samhandling enn i dag. Øvre Eiker har signalisert at de vil prioritere sin egen løsning for legevakt.
Vår planlegging vil likevel ta høyde for at innbyggerne derfra i noen grad allerede søker Kongsberg
legevakt.
Kongsberg kommune har på få år klart å bedre sin dekning av sykehjemsleger ganske så radikalt.
Det er i 2012 2,55 årsverk sykehjemsleger fordelt på 196 sykehjemsplasser. Styrket
sykehjemslegedekning har ikke minst hatt svært positiv konsekvens i å gjøre sykehjemmene til
attraktive arbeidsplasser for sykepleiere og helsefagarbeidere. Sykehjemlegenes største utfordring i
årene framover blir fortsatt innsats i kompetanseutvikling og da særlig innen utviklingen av
korttidsplasser, mobilisering av pasientenes egne ressurser og rehabilitering.
Palliativ omsorg har fått en sentral plass der et eget program er utviklet. Dette programmet gjør noe
med de ansattes holdninger til alle pasienter og pårørende. Infeksjonskontrollprogrammet er
utarbeidet. Vi registrerer lavere antall infeksjoner i sykehjemmene våre og har blitt mer kompetente
på forebyggende og tidlige tiltak. Legemiddelhåndteringen er bedre sikret. Kommunikasjonen
mellom sykehjemslegene og fastleger og leger i sykehus er langt bedre enn før.
Fastlegekorpset vårt er midt inne i et generasjonsskifte samtidig som allmennlegetjenestene er i
støpeskjeen. Dette bør være grunnlag for å skape enda bedre samhandling mellom fastlegene og
våre omsorgstjenester rundt brukere med et økende behov for avanserte tiltak. Skal vi få dette til, er
vi helt avhengig av at statlige myndigheter gir kommunene faglige og økonomiske muligheter til at
en større andel av nye leger skal søke seg til kommunale helse og omsorgstjenesten.
32

10.1 Legevakt:
Legevakta i Kongsberg yter legevaktstjenester til Kongsberg kommunes innbyggere, ca 25.000
personer, samt til de som oppholder seg midlertidig i kommunen (pendlere, turister, besøkende og
andre tilreisende). I tillegg leverer legevakta daglegevakttjenester til Øvre Eiker.
Flesberg og Rollag har signalisert at de i nærmeste fremtid ønsker å inngå et samarbeid med
Kongsberg om legevakttjenester. Dette er under vurdering.
Dagens situasjon Utfordringer Tiltak
Legevakttjeneste for Kongsberg
kommune med totalt 8,3 årsverk.
Dagens legevakt er lite tilpasset
fremtidens krav til lokaliteter
Legen har 16 timers vakter på
hverdager, og 24 timers vakter i
helgene.
Samhandlingsreformen medfører at
kommunene skal ta imot
utskrivningsklare pasienter fra
sykehusene, dette gir økt antall
henvendelser til legevakta.
Utvikle en robust legevaktordning
som ivaretar innbyggernes behov
Med en forventet befolkningsvekst i
kommunen der man ser for seg ca
40.000 innbyggere i Kongsberg i
2030, vil det være naturlig å ta hensyn
til dette ved en eventuell
utvidelse/flytting av lokalene.
Det er vanskelig å rekruttere leger til
å ta vakter på legevakta, og mange
fastleger får fritak fra sin vaktplikt.
Legevakta skal innføre observasjons
senger innen 2016, men vi ser at
endringer fra Vestre Viken vil føre til
nye krav til legevakta tidligere enn
2016.
Interkommunal legevakt
Planlegge utvidelse av legevaktens
lokaler
Vurdere arbeidstidsordning for legene.
Planlegge innføringen av
observasjonsenger
Rådmannen planlegger å legge frem en sak til politisk behandling høsten 2012, der det fremmes
tiltak,- og fremdriftsplan for hvordan Kongsberg kommune skal videreutvikle legevakten for å
imøtekomme samhandlingsreformen.
11 IKT og omsorgsteknologi
Omsorgsteknologi er et samlebegrep for en rekke ulike teknologiske løsninger som har et
brukerperspektiv. Eksempel på dette kan være kroppssensorer, smarthusteknologi, roboter,
sporingsteknologi, administrativ teknologi og telemedisin. Andelen pensjonister i forhold til antall
yrkesaktive personer vil øke dramatisk i Norge i årene fremover, samtidig som den eldre generasjon
ønsker å bo i eget hjem lengst mulig, helst hele livet. Riktig planlegging og bruk av moderne
omsorgsteknologi vil bidra til at eldre kan bo lenger hjemme gjennom økt trygghet, en enklere
hverdag og et bedre sosialt liv. Teknologien kan også bidra til til å sikre en trygg omsorgstjeneste
ved at helsepersonell kan bruke mere tid på omsorgsoppgaver og mindre tid på administrasjon og
ikke-brukerrettede oppgaver. Innføring av samhandlingsreformen med nye og utfordrende oppgaver
for kommunene gjør at kommunene må disponere sine menneskelige ressurser riktig.
Omsorgsteknologi skal i denne sammenheng ikke erstatte, men komme i tillegg til helsepersonell
der det er hensiktsmessig og oppleves som en kvalitetsforbedring for brukeren.
Nasjonale planer og strategier gir føringer for bruk av IKT i kommunene;
– NOU nr. 11 2011 Innovasjon i omsorg
33

– KS- «Strategi og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgstjenestene i kommunene» og
«eKommune 2012»
– Helse- og omsorgsdepartementet: «Samspill 2.0»
Norsk Helsenett: gjelder samordning av lokale og regionale helseforetak
For å sikre kommunikasjonsflyt mellom de ulike helseaktørene, er det iverksatt prosjektet
«Meldingsløftet» i regi av Kongsbergregionen35. Prosjektet har mål om å etablere felles regionale
IKT-løsninger for helse- og omsorgstjenestene (herunder helsestasjonene), samt anskaffe og ta i
bruk felles meldingstjenester for elektronisk meldingsutveksling mellom disse og Norsk Helse Nett
(NHN). God kommunikasjons- og informasjonsflyt mellom eks kommune, legekontor, apotek og
sykehus er nødvendige forutsetninger for å lykkes med samhandlingsreformen. NHN skal være
innført innen 01.04.13.
Kongsbergregionen planlegges videre en forstudie i tema omsorgsteknologi, hvor helse- og
omsorgstjenestene skal kartlegge hvilke muligheter som ligger i å ta i bruk omsorgsteknologi for
kommunene. Forstudiet organiseres og gjennomføres i 2012, med en sluttrapport som beskriver
anbefalinger for neste budsjettperiode.
Helse- og omsorgstjenesten planlegger et forprosjekt «Omsorg og teknologi hånd i hånd» i 2012
hvor målgruppen er eldre innbyggere som bor i eget hjem, som enten er skrevet ut av sykehus med
et definert pleiebehov eller som mottar hjemmetjenester. Målsettingen er å tilby enkel
omsorgsteknologi slik at de kan bo hjemme lenger. Dette gjøres ved at pasienten prøver ut
omsorgsteknologi under oppholdet på Skinnarberga helsehus. Hjemmetjenesten fanger opp eldre
som kan nyttegjøre seg av omsorgsteknologi og har ansvar for at utprøvingen finner sted. Det er
søkt tilskuddsmidler36 til dette forprosjektet.
For Kongsberg kommune anbefales det at det utarbeides en helhetlig overordnet IKT strategi- og
handlingsplan med forslag til satsning på drift og investeringsiden i kommende periode. En slik
plan bør politisk forankres i Kommunestyrets budsjett behandling. En IKT-plan for helse og
omsorg ligger som vedlegg til Helse- og omsorgsplanen.
SITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER
Omsorgsteknologiske
løsninger vil tilbys på
markedet, pårørende,
helsepersonell og brukere
kan ønske disse
løsningene.
Lovverket setter idag begrenseninger ift
hva helsepersonell kan iverksette.
TILTAK
Involvere brukerutvalgene og eldrerådet, rådet
for funksjonshemmede i omsorgsteknologiske
løsninger som kan prøves ut som små
pilotprosjekter. Orientere politisk ift veivalg
underveis.
Økt tverrfaglig kompetanse blant fagpersoner om
muligheter og begrensninger.
Per januar 2012 er det
vedtak på 431
trygghetsalarmer
Trygghetsalarmsystemene bygges ut til
å kunne ivareta andre henvendelser enn
rene oppkall, for eksempel fallalarmer
og andre alarmer som utløses sensorisk.
(I motsetning til at man må trykke på en
knapp).
Utprøving av fallarmer tilknyttet
trygghetsalarmsystemet for å kompensere for at
denne type alarmer ikke tilbys som hjelpemiddel
i 2012.
Hjelpemiddelkontoret ved ergoterapeut,
forvaltningsavdelingen og legevakten
35
Kongsbergregionen er et formalisert interkommunalt samarbeid mellom kommunene Tinn, Notodden, Hjartdal,
Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg.
36
Samhandlingsmidler utlyst av Helsedirektoratet (søkt 23.03.12)
34

Skinnarberga helsehus
har gjennomført prosjekt
og innstallert automatisk
medisinkabinett i 2012.
Hjemmetjensten bruker i
stor grad doseposer ved
administrering av
medikamenter
Nyttiggjøre seg ny teknologi med
formål å kvalitetssikre og benytte
personell mest mulig ressurseffektivt i
tjenesten.
administrerer dette.
Medisinkabinett videreføres til de andre
institusjonene, og basene i hjemmetjenesten.
Et prosjekt som skal prøves ut hos
hjemmeboende er medisindispensere, som
leverer ut medisinposer på rull etter et gitt
program sykepleier har programmert inn i
maskinen. Når medisinen gis ut varsles brukeren
med et lyd/lys signal fram til medisinen blir tatt
ut av dispeneseren. Brukeren forholder seg kun
til maskinen ved å ta medisinene når de kommer
ut.
3 legemiddelkurs i året
for pleiemedarbeidere og
faglærte som er i behov
av kurset for å bli
bemyndiget til utdeling
av medisiner
Hjemmetjenesten har
nøkkel til hver enkelt
brukers hjem, dette
sikres via nøkkelavtale
Behovet for kursing er fortløpende.
Tjenesten bruker mye midler på overtid
for å sikre medisinkompetanse på vakt.
Det går med verdifull tid når nøkkel skal
hentes på legevakten eller i
hjemmetjenesten når helsepersonell
trenger å komme inn til en bruker hvor
det har skjedd noe akutt. For
hjemmesykepleien er det ineffektiv å
ikke hjelpe hverandre på tvers av basene
fordi de ikke har tilgang til brukerens
hjem.
Nettbasert medisinkurs prøves ut våren 2012.
Kurset er et e-læringskurs som Norsk
helseinformatikk har utviklet i samarbeid med
Legeforeningen.
Nøkkelbokser til alle brukere av
hjemmesykepleien og de som har
trygghetsalarmer, det vil være ressurseffektivitet
og gi trygghet.
12 Prioriterte områder i planperioden og oppsummering
Tjenestetilbudet i Kongsberg kommune er i stor grad basert på tradisjonelle hjemmebaserte tjenester
og institusjon. Tilbud mellom eget hjem og institusjon er i mindre grad utbygget og det er behov for
å differensiere tjenestekjeden i større grad enn i dag. En forsterkning av forebyggende tiltak, økt
satsning på hjemmetjenesten, rehabilitering og differensierte sykehjemsplasser, dagtilbud og
frivillige aktiviteter vil gjøre dette mulig. Målsettingen for fremtiden er at flest mulig får anledning
til å bo hjemme lenger. For å oppnå dette må kommunen styrke forebyggende tjenester og
hjemmetjenesten slik at de kan ivareta mer pleietrengende pasienter enn i dag. Flere korttidsplasser
ved Skinnarberga helsehus må etableres slik at pasienter kan tilbakeføres hjemmet etter endt
opphold.
Det er imidlertid ingen tvil om at det vil være stort behov for heldøgns omsorgstilbud, også i
fremtiden. Kommunen stilles overfor flere sammensatte problemstillinger enn tidligere og enkelte
innbyggere vil ha så stort behov for helse og omsorgs tjenester at dette må sikres ved heldøgns
omsorg. Rådmannens anbefalte vedtak for 2012 søker å ivareta en utbygging av tjenestene ut fra et
helhetsperspektiv, slik at vi søker en utvikling av helse og omsorgstjenesten som er bærekraftig.
35

13 Høringer
Innbygger- og brukermedvirkning søkes ivaretatt slik kommunestyret vedtok det i møte 02.12.0937.
Arbeidsgruppen som har arbeidet med rullering av planen, er sammensatt med hensyn til
brukermedvirkning. Her deltok representanter fra Funksjonshemmedes råd og Eldrerådet, i tillegg
til kommunalt ansatte og tillitsvalgte. Helse- og omsorgsplanen sendes ut på høring til aktuelle
offentlige samarbeidspartnere, Eldrerådet, Funksjonshemmedes råd, brukerutvalg for
sykehjemmene, frivillige lag og foreninger, ansatte og innbyggere i uke 14. Informasjon legges ut
på kommunens internettsider. Høringsfristen settes til 23.04.12. Det inviteres til dialogkonferanse
den 12. 04.12. Helse- og omsorgsplanen legges frem for Funksjonshemmedes råd 15.05, Eldrerådet
16.05.12 og Utvalg for helse og omsorg 22.05.12. Antatt sluttbehandling i kommunestyret den
13.06.12.
Ordliste
Helsefremmende arbeid er å iverksette tiltak som har som mål at en person eller en befolkning kan
bli bedre rustet til å tåle vanskelige situasjoner eller skadelige påvirkninger, samt oppleve bedre
helse og livskvalitet og egen mestring.
Forebyggende arbeid er å kartlegge og overvåke, fjerne, redusere og beskytte mot faktorer som kan
føre til sykdom, skade, psykiske og sosiale problemer hos det enkelte individ, eller grupper av
befolkning.
Trygghetsplasser: Trygghetsplasser er et lavterskel tilbud der faste plasser som står klar, de er
definert gjennom pleie og omsorgstjenestens forebyggende strategi og skal gi trygghet til bruker
om at de har en mulighet til hjelp i krevende perioder.
Geriatri: Læren om eldre
Kostra: Kommune Stat Rapportering som gir styringsinformasjon om kommunal og
fylkeskommunal virksomhet med tanke på prioriteringer, dekningsgrad, bruksrater og
produktivitet. Verktøy for sammenligning med andre kommuner.
Beon: Beste Laveste Omsorgs Nivå. Det vil si at de tjenestene tildeles og tilrettelegges på best
mulig ressursutnyttende og lavest faglig forsvarlig nivå. Tjenester skal gis ut i fra prinsippet om
hjelp til selvhjelp og stimulere til brukermedvirkning om valg av tjenester.
Somatisk: Medisinsk kunnskap.
Vedlegg(til politisk behandling):
IKT strategi- og handlingsplan
Prosjekt rapport «Bedre dag»
Funksjonsbeskrivelse Bedre dag-koordinator
Høringsuttalelser
37
Sak 91/09
36