HÃ¥ndbok i adressering (pdf) - Kartverket
HÃ¥ndbok i adressering (pdf) - Kartverket
HÃ¥ndbok i adressering (pdf) - Kartverket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Håndbok i<br />
<strong>adressering</strong>
Innholdsfortegnelse <br />
1 Innledning 5<br />
1.1<br />
1.2<br />
Hvorfor ”Håndboka”?<br />
Hvem har problemer med matrikkeladresser, og hvorfor?<br />
5 <br />
8 <br />
1.2.1 Internt i kommunen (Brannvesen, Hjemmesykepleien, <br />
kommunale avgifter)<br />
1.2.2 Posten<br />
8 <br />
8 <br />
1.2.3 AMK-sentraler (AMK – Akutt Medisinsk <br />
Kommunikasjonssentral)<br />
1.2.4 Vegnett-brukere (vareleverandører, taxisjåfører m fl)<br />
8 <br />
9 <br />
2 <strong>Kartverket</strong>s bidrag 9 <br />
3 Saksgang - hvor skal vi begynne, og hvor går veien videre? 10<br />
3.1<br />
3.2<br />
3.3<br />
3.4<br />
3.5<br />
”Selge” prosjektet<br />
Informere og motivere<br />
Lage egne forskrifter<br />
Utarbeide adresseplan<br />
Få adresseplanen formelt vedtatt<br />
<br />
10 <br />
10 <br />
12 <br />
13 <br />
13 <br />
4 Hvilke hjelpemidler finnes? 13 <br />
5 Valg av adressenavn 14 <br />
6 Tildeling av vegadresser - i detalj 15<br />
<br />
6.1 Bruk av Fysak ved overgang fra matrikkel- til vegadresser 15 <br />
7 Tidbruk og kostnader, inkludert erfaringstall 16<br />
7.1<br />
7.2<br />
7.3<br />
Erfaringstall fra kommuner<br />
Finansiering<br />
Kostnader for adressenavn- og adressenummerskilt i dag<br />
<br />
16 <br />
17 <br />
17 <br />
8 Vedlegg 18<br />
Vedlegg 1 - Eksempel på saksframstilling<br />
19 <br />
Vedlegg 2 - Eksempel på informasjonsbrosjyre<br />
24 <br />
Vedlegg 3 - Eksempel på adresseplan<br />
27 <br />
Vedlegg 4 - Eksempel på brev om forhåndsvarsel ved adresseendring 34 <br />
Vedlegg 5 - Eksempel på vedtaksbrev<br />
36 <br />
3
Versjon<br />
1.0.0<br />
Dato<br />
utført<br />
Februar<br />
2011<br />
1.1.0 28/7-11<br />
Utført av<br />
Hege Kvernberg<br />
Dahl og Grethe<br />
Thoresen<br />
Endring<br />
Pilotprosjektet<br />
Layout<br />
1.2.0 29/3-12<br />
Hege Kvernberg<br />
Dahl<br />
• Kapittel 2 <strong>Kartverket</strong>s bidrag<br />
• Kapittel 4 Hvilke hjelpemidler finnes?<br />
• Kapittel 6.1 er endret<br />
• Vedlegg 6 og alle henvisninger til det er fjernet<br />
• Tabellinnhold i figur 1 og 2 er oppdatert<br />
• Navnet Statens kartverk er endret til <strong>Kartverket</strong><br />
• Linker til Adresseveileder er fjernet<br />
4
1 Innledning<br />
Adresseregelverket finner en i lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)<br />
og matrikkelforskriften med merknadene til disse. I tillegg er det<br />
utarbeidet en adresseveileder som viser ulike prinsipp i forbindelse med<br />
<strong>adressering</strong>en, hvor det blir gitt direkte råd knyttet til både organiseringen<br />
av arbeidet og bruk av ulike prinsipp. Denne håndboken må sees på som<br />
et supplement til adresseveilederen og en hjelp til å komme i gang med<br />
arbeidet fra matrikkeladresser til vegadresser. Den må derfor brukes og<br />
leses sammen med adresseveilederen og annet regelverk.<br />
I utformingen av denne håndboken har følgende kommuner vært<br />
representert: Nes kommune, Modum kommune, Hvaler kommune, Nedre<br />
Eiker kommune, Våler kommune, Surnadal kommune, Aure kommune,<br />
Halsa kommune, Gjemnes kommune, Sunndal kommune, Holtålen<br />
kommune, Bjugn kommune, Tromsø kommune, Åfjord kommune og Lierne<br />
kommune.<br />
1.1 Hvorfor ”håndboka”?<br />
Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) trådde i kraft fra 01.01.2010.<br />
Samtidig trådde matrikkelforskriften i kraft. Loven og forskriften<br />
inneholder regler for tildeling av offisielle adresser. I tillegg har <strong>Kartverket</strong><br />
utgitt en adresseveileder som gir råd og eksempler på god <strong>adressering</strong>.<br />
Både lov, forskrift og adresseveileder sier klart at det er ønskelig med ett<br />
adressesystem; vegadresser.<br />
5
Dette tas også opp i iverksettingsrundskrivet for matrikkellova hvor det<br />
heter:<br />
”… Miljøverndepartementet anbefaler at kommunene tar i bruk<br />
vegadresseformen på en så konsekvent måte som mulig. …”. Dette er i<br />
tråd med de nasjonale politiske målene som er uttrykt i Ot.prp. nr. 70 Om<br />
lov om eigedomsregistrering hvor Miljøverndepartementet i merknaden til<br />
§ 21 Fastsetjing av offisiell adresse sier:<br />
”…. Departementet føreset at bruk av matrikkelnummerforma etter kvart<br />
går ut, og at vegadresseforma blir innført som felles form for heile landet.<br />
…..” (s. 185 høgre spalte).<br />
I innst. O. nr. 118 (2004-2005) fra energi- og miljøkomiteen om lov om<br />
eigedomsregistrering heter det:<br />
”… Departementet meiner det er viktig å få på plass eit eintydig<br />
adressesystem basert på vegadresseforma for alle adresseverdige<br />
eigedommar og bygg, og ein ønskjer ei intensivering av arbeidet med<br />
tildeling av offisielle adresser i form av vegadresser. …”<br />
og videre at:<br />
”… Departementet føreset at matrikkelnummer etter kvart går ut og at<br />
vegadresseforma blir innført som felles adresseform for heile landet.<br />
<strong>Kartverket</strong> må som sentral matrikkelstyresmakt aktivt rettleie kommunane<br />
om prosedyrar og metodar for slik adressetildeling, og på ein positiv<br />
måte fungere som pådrivar i arbeidet. Det kan bli aktuelt med ein samla<br />
overgang på eit seinare tidspunkt. …”<br />
Denne ”håndboka” skal være en hjelp i arbeidet med å omadressere fra<br />
matrikkel- til vegadresser. Håndboken skal brukes som et supplement til<br />
adresseveilederen. Den skal være en kort og grei ”håndbok” som blant<br />
annet gir forslag til hvordan vi starter.<br />
Hvordan starter vi?<br />
”Håndboka” kan brukes både av kommuner som pr. i dag ikke har<br />
vegadresser, og av kommuner som har en del vegadresser og vil tildele<br />
vegadresser i resten av kommunen.<br />
Motivasjon - Hva er ulempene med matrikkeladresser og fordelene<br />
med vegadresser?:<br />
• Matrikkeladresser, dvs gårds-, bruks- og evt festenummer, egner seg<br />
ikke til å finne fram etter, spesielt ikke for tilreisende og nyinnflyttere<br />
som ikke er kjent i kommunen. Andre som har store problemer med<br />
matrikkeladresser er ambulansetjenesten, brannvesen, taxi, Posten<br />
og andre vareleverandører, folkeregisteret mfl. Store adressebrukere<br />
baserer seg mer og mer på tekniske løsninger på bekostning av lokalkunnskap<br />
for å finne frem. I mange områder er situasjonen slik at taxi<br />
omorganiserer og sentraliseres, ambulanse og brannvesen flyttes ut<br />
av kommunen, Posten omorganiserer og sentraliserer. På den måten<br />
forsvinner lokalkunnskapen og den må erstattes med et godt og logisk<br />
oppbygd adressesystem.<br />
6
• Vegadresser, dvs. adressenavn og adressenummer, gjør det enklere å<br />
finne fram til bygningen/ huset og personen man er på jakt etter.<br />
Navn<br />
Stig<br />
Pettersen<br />
Stig<br />
Pettersen<br />
Bnr Fnr Adr.-nr<br />
Post -<br />
sted<br />
Type<br />
adresse<br />
Mo Elvegata 10B H0201 Offisiell<br />
(Mo) Elvegata 10B<br />
Adressetilleggsnavn<br />
Adressenavn<br />
Bruksenhetsnummer<br />
Postnr.<br />
(Bolignummer<br />
H0201)<br />
2840<br />
Post<br />
() ikke en del av postadresse, men tillatt brukt.<br />
Navn<br />
Stig<br />
Pettersen<br />
Stig<br />
Pettersen<br />
Gnr Bnr Fnr Unr<br />
Reinsvoll<br />
Adressetilleggsnavn<br />
Bruksenhetsnummer<br />
Postnr.<br />
Poststed<br />
Type<br />
adresse<br />
Mo 50 2 1 H0201 Offisiell<br />
2840 Reinsvoll Post<br />
Figur 1: Eksempel på persons adresse dersom den offisielle adressen er en vegadresse eller en<br />
matrikkeladresse. Mye av adresseinformasjonen som skal hjelpe en til å finne frem blir borte når<br />
eksempelvis Posten må bruke matrikkeladresse.<br />
Pr. 1. januar 2012 er fremdeles 29% av adressene i landet<br />
matrikkeladresser, og det er hele 82 kommuner som kun har<br />
matrikkeladresser. En oppdatert oversikt vil til enhver tid finnes her.<br />
Dato<br />
Totalt antall<br />
adresser<br />
Tot. antall -<br />
matrikke -<br />
ladresser<br />
Totalt antall<br />
vegadresser<br />
%<br />
vegadresser<br />
Kommuner som<br />
kun har matrikkeladresser<br />
01.01.2012 2 286 693 655 397 1 631 296 71 82<br />
07.01.2011 2 278 282 716 111 1 562 171 69 85<br />
15.03.2010 2 261 757 750 493 1 511 264 67 94<br />
13.03.2009 2 235 958 778 645 1 457 313 65 99<br />
08.01.2007 2 185 452 812 333 1 373 119 63 107<br />
09.01.2006 2 169 453 826 398 1 343 055 62 115<br />
Figur 2: Noen nøkkeltall<br />
7
1.2 Hvem har problemer med matrikkeladresser, og hvorfor?<br />
1.2.1 Internt i kommunen<br />
(Brannvesen/Hjemmesykepleien/Kommunale avgifter)<br />
Så lenge innbyggerne i kommunen og de ansatte i brannvesen,<br />
hjemmesykepleie med flere er lokalkjente, vil noen mene at en kan<br />
greie seg uten vegadresser. Ved å oppgi navn på person kombinert med<br />
et stedsnavn vil en finne frem. Problemene vil imidlertid dukke opp når<br />
brannvesen/hjemmesykepleien får nyansatte eller ferievikarer som ikke<br />
er lokalkjent. Tilsvarende når tjenester flyttes ut av kommunen, og en<br />
ikke lenger kan basere seg på lokalkunnskap. Da vil for alvor et logisk<br />
oppbygd og fullstendig vegadressesystem komme til nytte. Et fullt utbygd<br />
vegadresseregister vil også bidra til å finne eventuelle ”gratispassasjerer” i<br />
det kommunale avgiftssystemet.<br />
1.2.2 Posten<br />
De siste årene har Posten i stor grad sentralisert all postsortering.<br />
Østlandsterminalen kan nevnes som eksempel. Posten skal være<br />
ferdig sortert når den kommer ut til budavdelingene. Der det er<br />
matrikkeladresser bruker ikke Posten matrikkelbetegnelsene, men lager<br />
seg et tilleggsnavn, som en tilføyelse til postnummer og poststedsnavn.<br />
Dette for å lette sorteringen og ombæringen av post. Det blir altså<br />
tilført et navn som kommunen som adressemyndighet ikke har noen<br />
kontroll på. Områder uten vegadresser krever i stor grad lokalkjente<br />
postbud. Vegadresser vil medføre bedre og mer effektiv distribusjon når<br />
sorteringen i størst mulig grad kan skje automatisk.<br />
1.2.3 AMK-sentraler (Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral)<br />
I dag har AMK-sentralene gode datasystem med kart-, veg- og<br />
adressedata. De har også kobling til fasttelefoner og kan se hvor det blir<br />
ringt fra, dersom fasttelefon benyttes. Mange av AMK-sentalene har også<br />
laget seg ”kartbøker” som inneholder kartplott og verbale beskrivelser av<br />
hvorledes de må kjøre for å komme fra A til B. Dette er spesielt aktuelt i<br />
områder uten vegadresser. Responstiden til AMK-sentralene skal være så<br />
rask som mulig (et vanlig krav er 15 minutter). Gode vegadresser er en<br />
avgjørende faktor for å redusere responstiden til det som kreves i dag.<br />
8
Figur 3: Fra www.vl.no 11.09.2009.<br />
I grisgrendte strøk har mange overlevd på grunn av god lokalkunnskap<br />
hos ambulansepersonellet. Men sentralisering av tjenester fortsetter<br />
etter hvert som teknologien tillater det. Det skjer også innenfor driften<br />
av AMKsentraler. En kan derfor ikke forvente at de som betjener<br />
AMKsentralene, eller kjører ambulansen, skal være lokalkjent i hele sitt<br />
virkeområde. Derfor er det nødvendig at vegadresser blir etablert, og gir<br />
de som skal lede eller kjøre sykebilen, eller brannbilen, den støtten de<br />
trenger for å komme effektivt frem til pasient, skadested osv.<br />
1.2.4 Vegnettbrukere (Vareleverandører, taxisjåfører m fl)<br />
Adresser registrert i matrikkelen har koordinater, slik at både vegadresser<br />
og matrikkeladresser kan vises som et punkt i en kartapplikasjon. Brukere<br />
av vegnavigasjonssystemer vil sjelden få oppgitt gårds- og bruksnummer<br />
i områder uten vegadresser. De får som oftest oppgitt postadressen eller<br />
et annet stedsnavn, og det vil ikke være mulig å få opp et punkt på kartet<br />
som viser nøyaktig hvor de skal.<br />
Med vegeadresser kunne en lagt inn adressenavn, adressenummer<br />
og evt. bokstav. Da får en raskt et veldefinert adressepunkt opp på<br />
kartet, og finner hurtig frem til rett sted. For å få riktig kjørerute er<br />
det en forutsetning at adressepunktet er riktig plassert i tillegg til at<br />
veginformasjonen er oppdatert.<br />
2 <strong>Kartverket</strong>s bidrag <br />
• Programvare utviklet av <strong>Kartverket</strong> kan benyttes for å forenkle<br />
selve tildelingen av adressekode, adressenavn og adressenummer.<br />
Funksjonaliteten i Fysak forenkler innleggingen av nye vegadresser i<br />
9
matrikkelen. Lignende programvare er også utarbeidet på det ”private<br />
markedet”.<br />
• Tilrettelegge for uttrekk av Sosi-filer med bygningspunkt og<br />
adressepunkt (uttrekk fra matrikkelen)<br />
• Bidra til at alle offentlige registre som inneholder offisiell adresse skal<br />
bruke den offisielle adressen som er registrert i matrikkelen (Lov om<br />
eigedomsregistrering § 31)<br />
• Tilgang til SSRsak (for tilgang tas kontakt med hvert enkelt<br />
fylkeskartkontor)<br />
• Utarbeide ulike typer veiledningsmateriell<br />
• Generell veiledning og hjelp – hjelp til selvhjelp - i forbindelse med<br />
<strong>adressering</strong>sarbeidet<br />
3 Saksgang – Hvor skal vi begynne og hvor<br />
går veien videre?<br />
Adresseveilederen viser de forskjellige stegene i <strong>adressering</strong>sprosessen<br />
(figur 4 i dette dokumentet).<br />
Administrasjonen i kommunen v/oppmålingsvesenet bør starte arbeidet<br />
med følgende deloppgaver i denne rekkefølge:<br />
• ”Selge” prosjektet til egen leder, til rådmannen i kommunen og til<br />
adressebrukere i kommunen<br />
• Informere og motivere aktuelle adressebrukere og publikum<br />
• Lage egne lokale adresseforskrifter dersom en mener det er behov for<br />
det. De lokale adresseforskriftene skal være supplerende i forhold til<br />
sentrale forskrifter<br />
• Utarbeide adresseplan<br />
• Få adresseplanen vedtatt i kommunestyret<br />
Når disse første oppgavene er gjort, bør adresseplanen inneholde<br />
beskrivelse av hva som skal gjøres videre.<br />
3.1 ”Selge” prosjektet<br />
Før tildeling av vegadresser kan begynne, må prosjektet skaffes aksept<br />
hos egen leder, rådmannen og adressebrukere i kommunen, for å<br />
få bevilget penger til prosjektet. Eksempel på saksframstilling for<br />
kommunestyret<br />
vedlegg 1.<br />
3.2 Informere og motivere<br />
Lag en informasjonsplan!<br />
Hva slags informasjon skal gis, til hvem og når? Det anbefales å bruke kommunens<br />
hjemmeside i informasjonssammenheng. Se eksempel fra Nord-Odal kommune/<br />
adresseprosjekt.<br />
10
Figur 4:<br />
Noen tips:<br />
Informasjon til aktuelle adressebrukere:<br />
Presenter hva som skal gjøres for aktuelle adressebrukere som taxi,<br />
ambulanse, brann, politi, Posten med flere. Gjør det gjerne før lokale<br />
adresseforskrifter og adresseplan er laget. Dette for å informere, motivere,<br />
skape interesse, og muligens skaffe ressurser.<br />
Informasjon til publikum:<br />
Før arbeidet beskrevet i adresseplanen settes i gang (men gjerne<br />
etter at adresseplanen er laget) er det viktig å informere publikum.<br />
Matrikkellova krever at det informeres om adressearbeidet slik at de som<br />
adressevedtaket får virkning for, gis en mulighet til å uttale seg før vedtak<br />
fattes. Dette er nærmere beskrevet i matrikkelforskriftens § 50 7. ledd og<br />
11
i merknadene til denne paragrafen. God informasjon kan være med på å<br />
unngå klager.<br />
Vedlegg 2 viser eksempel på informasjonsbrosjyre.<br />
Informasjon til stedsnavntjenesten:<br />
I forbindelse med behandling av navn på adresseparsellene anbefales<br />
det å sende navneliste til stedsnavntjenesten (Språkrådets nettside).<br />
Dette for å få råd om valg av adressenavn og en uttalelse om navn er<br />
”problematiske” eller ”uproblematiske”. De navneansvarlige i <strong>Kartverket</strong> vil<br />
også være behjelpelig med råd.<br />
Se i Adresseveilederen; “Utfyllende merknader til de forskjellige<br />
aktivitetene”. Her kan du lese mer om “Navnebehandling”.<br />
3.3 Lage egne forskrifter<br />
Matrikkelforskriften med merknader gir regler for adressetildelingsarbeidet.<br />
I tillegg presenteres forskjellige prinsipp og løsningsalternativ i<br />
adresseveilederen. En lokal adresseforskrift (se matrikkelforskriften § 59)<br />
skal i utgangspunktet gi regler som utfyller sentral forskrift. Det skal ikke<br />
være behov for å gjenta det som allerede står i sentral forskrift. Men lokal<br />
forskrift kan angi hvilke veiledende bestemmelser i adresseveilederen som<br />
skal benyttes i kommunen. Er det behov for å skaffe seg hjemmel for å<br />
gjennomføre tiltak på en ensartet måte, må en bruke lokal forskrift. Les<br />
mer om lokale forskrifter i Adresseveilederen.<br />
Forskriftene kan blant annet si noe om:<br />
- hvor kommunens adressemyndighet ligger og oppgaver som den har<br />
- hvor kommunens navnemyndighet ligger og oppgaver som den har<br />
- regler/prinsipp for tildeling av adressenummer<br />
- regler/prinsipp for valg av adressenavn<br />
- skilting der en sier hvem som har ansvar for å sette opp skiltene og<br />
skiltenes utforming, materiale og plassering<br />
- iverksetting<br />
Kommunen egengodkjenner den lokale adresseforskriften. Den skal<br />
kunngjøres i Norsk Lovtidend. Før en lokal adresseforskrift vedtas skal<br />
den på høring til <strong>Kartverket</strong>, i tillegg til fylkesmannen. Høringsfrist skal<br />
normalt være tre måneder, men ikke mindre enn seks uker. (Se kapittel<br />
om lokale forskrifter i Adresseveilederen.) Kommuner som samarbeider må<br />
tilstrebe en ensartet lokal forskrift. Eksempel på lokale adresseforskrifter<br />
finnes på Lovdatas nettsider. Gå inn på Lovdatas nettsider for å se<br />
eksempler på lokale adresseforskrifter.<br />
En bør merke seg at dersom man tar inn definisjoner i den lokale<br />
forskriften som allerede er definert i sentral forskrift, må en enten vise til<br />
den sentrale forskriftens definisjon eller kopiere direkte. Dette for å unngå<br />
at det ikke er samsvar mellom definisjonene.<br />
12
3.4 Utarbeide adresseplan<br />
Kommunen bør vurdere om adresseplanen skal tas med i den kommunale<br />
geodataplanen.<br />
Adresseplanen (se eks i vedlegg3) bør lages som en prosjektplan med<br />
beskrivelse av:<br />
Bakgrunn – hvorfor skal kommunen tildele vegadresser?<br />
Mål for adressearbeidet – hva skal gjøres og innen hvilken tidsfrist?<br />
Ta med både hovedmål og delmål. Delmål må brukes til oppfølging av<br />
prosjektet.<br />
Aktivitetsbeskrivelser – hva skal gjøres og hvem skal gjøre hva. Her er<br />
nevnt noen punkter:<br />
- Adresseringsområde (ved samarbeid mellom flere kommuner)<br />
- Del gjerne inn kommunen i mindre geografiske områder (da kan de<br />
mest aktuelle områdene prioriteres først)<br />
- Del veinettet i adresseparseller<br />
- Tildel hver adresseparsell en adressekode (et tall mellom 1000 og<br />
99998). Koden kan brukes som et midlertidig adressenavn (Veg 2345).<br />
- Bestem adressenavn. Etabler en navnekomite. Se adresseveilederens<br />
kapitler om “Stedsnavn og navnebruk”, samt “Navnebehandling”.<br />
- Tildel adressenummer og eventuelt bokstav <br />
- Informer de berørte. Se matrikkelforskriften § 50 7. ledd. <br />
- Matrikkelføring <br />
- Rapportering til Vegnett og SSR <br />
- Skilting <br />
- Håndtering av klager<br />
- Etterkontroll (utføres av f eks feiervesen, brannvesen, vegvesen,<br />
bygningstilsyn.)<br />
Økonomi - kostnader knyttet til selve adressearbeidet, skiltkostnader med<br />
mer.<br />
3.5 Få adresseplanen formelt vedtatt<br />
Når adresseplanen formelt er vedtatt, kan arbeidet beskrevet i<br />
adresseplanen begynne!<br />
4 Hvilke hjelpemidler finnes?<br />
Matrikkellova § 21 med flere (§4, § 21, § 25, § 31, § 32, § 46 og § 51,<br />
med merknader og deres forskriftsbestemmelser med merknader).<br />
Samledokument for matrikkellova og forskrift med merknader kan lastes<br />
ned her (<strong>pdf</strong> ) fra regjeringen.no.<br />
13
Adresseveilederen<br />
Veiledningsmateriell på <strong>Kartverket</strong>s hjemmeside<br />
Lov om stadnamn med forskrift<br />
Massivfunksjonalitet i Fysak: Programvare til hjelp for blant annet:<br />
- tildeling av adressenavn, adressekoder og adressenummer<br />
- få registrert de nye vegadressene inn i matrikkelen som en massiv<br />
overføring.<br />
Lignende program for tildeling av vegadresser og massiv føring i<br />
matrikkelen er også utviklet av private firma.<br />
5 Valg av adressenavn<br />
Kommunen er adressemyndighet og bestemmer navnet på en veg/<br />
adresseparsell. Det er ikke klageadgang på dette. Fastsetting av selve<br />
skrivemåten av navnet skjer etter reglene i Lov om stadnamn og kan<br />
klages på etter reglene for klage der. Se prosessen for navnebehandling i<br />
Adresseveilederen.<br />
Det må bestemmes om kommunestyret skal ta seg av følgende oppgaver<br />
selv, eller om det skal delegeres. Ved delegering må det sies klart og<br />
tydelig hvem det delegeres til:<br />
- gi forslag til adressenavn og forberede sakene før eventuelt vedtak<br />
- godkjenne adressenavn<br />
- håndtere klagesaker<br />
Det anbefales at det utnevnes en navnekomite. Det må avklares om<br />
navnekomiteen også skal ha vedtaksrett.<br />
Angående klager:<br />
Valg av adressenavn er et politisk vedtak i kommunen og kan ikke<br />
påklages.<br />
Tildeling av adresse er å betrakte som enkeltvedtak og kan påklages. Se<br />
§ 46 i matrikkellova og § 22 i matrikkelforskrifta med merknad der klageretten<br />
er nærmere beskrevet.<br />
Annet:<br />
Det er viktig å tenke på samordning av adressenavn over kommunegrensene.<br />
Kommunen skal alltid ta kontakt med nabokommunene for i det<br />
minste å samordne navn på veier som krysser kommunegrenser.<br />
14
Prinsipp for valg av adressenavn er beskrevet i adresseveilederen.<br />
Få med historielag, velforeninger, hytteforeninger, landbruksorganisasjoner,<br />
utviklingslag, grendelag m.m. tidlig i prosessen med<br />
tildeling av adressenavn.<br />
6 Tildeling av vegadresser i detalj<br />
Etter at hver adresseparsell har fått adressekode (og adressenavn), kan<br />
hver matrikkeladresse gis en vegadresse. En kan gjøre dette manuelt<br />
ved å arbeide på kartplott, eller digitalt, ved å bruke programvarer som<br />
Fysak eller tilsvarende. Det er først ved føring av adressene i matrikkelen<br />
at de blir offisielle adresser.<br />
Om<strong>adressering</strong> fra matrikkel- til vegadresser må føres som ”Endre<br />
matrikkeladresse til vegadresse” og ikke som sletting og deretter<br />
oppretting av ny adresse. Gjøres det siste vil en ikke ha kobling mellom ny<br />
og gammel adresse, og Folkeregisteret mister dermed muligheten for den<br />
automatiske overføringen av beboere mellom adressene.<br />
Adresseringsregler (se adresseveilederen):<br />
- Adressekode, et tall mellom 1000 og 99998<br />
- Adressenummer, et tall større eller lik 1 og mindre eller lik 9998<br />
- Bokstav: Stor bokstav, alle adresser med samme adressenummer skal<br />
ha bokstav dersom bokstav tas i bruk (Eks 2A og 2B, Ikke 2 og 2A).<br />
Bokstavene I, O, Q, Æ, Ø og Å bør ikke brukes<br />
Prinsippene for tildeling av adressenummer og bruksenhetsnummer er<br />
utfyllende beskrevet i Adresseveilederen. Denne gir også informasjon om<br />
kretser og stedfesting av adresser.<br />
6.1 Bruk av Fysak ved overgang fra matrikkel- til vegadresse<br />
Fysak er et program som er utviklet av <strong>Kartverket</strong> til internt bruk<br />
for redigering og forvaltning av kartdata. Det kan også benyttes av<br />
samarbeidspartnere i forbindelse med konkrete samarbeidsprosjekt. I<br />
den forbindelse er det utviklet funksjonalitet for de som ønsker å arbeide<br />
digitalt med om<strong>adressering</strong> fra matrikkel- til vegadresse og få lagt<br />
adressene massivt inn i matrikkelen. Programmet er tilpasset filer på<br />
SOSI-format, men uthenting og tilbakelagring av adresser skjer direkte<br />
mot matrikkelen. Det finnes funksjonalitet for fortløpende <strong>adressering</strong>,<br />
<strong>adressering</strong> etter avstandsprinsippet og <strong>adressering</strong> i områder uten<br />
vegnett (område<strong>adressering</strong>). En egen veiledning for programmet er<br />
utarbeidet som en del av <strong>Kartverket</strong>s PROFF-løype.<br />
Det er svært viktig at datagrunnlaget er kontrollert før en begynner<br />
arbeidet. Det gjelder både adressepunkt, bygningspunkt og vegdata.<br />
15
Det kreves at adressepunktet skal ligge innenfor eiendommens flate.<br />
En får ikke lagt inn vegadresse før dette er rettet. Vegnettet er avgjørende<br />
for beregning av avstand og dermed adressenummeret ved bruk av<br />
avstandsnummerering.<br />
I matrikkelen er det utviklet en kontrollrapport for adresser og en<br />
for bygning, henholdsvis ”Kontrollrapport - Adresser med feil” og<br />
”Kontrollrapport - Bygning med feil”. Det anbefales på det sterkeste at<br />
disse rapportene gjennomgås i fremkant og parallelt med overgangen til<br />
vegadresser.<br />
Retting av mange av de feilene som kommer frem i disse rapportene må<br />
være gjort før en får gjennomført om<strong>adressering</strong>en.<br />
7 Tidbruk og kostnader, inkl. erfaringstall <br />
7.1 Erfaringstall fra kommuner<br />
De fleste kommuner gjør arbeidet med tildeling av offisielle adresser<br />
samtidig med annet arbeid, og det er derfor vanskelig å presentere<br />
et nøyaktig regnskap over hvor mye tid og kostnader som går med<br />
til et adressearbeid. I tabellen nedenfor er det presentert noen tall<br />
som refererer seg til figur 4, som viser arbeidsoppgavene knyttet til<br />
<strong>adressering</strong>. I et budsjett må en bruke timepriser vedtatt i kommunen,<br />
eller der en ikke har noen slike foreslås det at Geovekst timepris brukes.<br />
Arbeidsoppg. fig. 4 Arbeidsoppgave Estimert tidbruk<br />
0 Utarbeiding av adresseplan 2 ukeverk<br />
0 Saksframlegg for politisk ledelse 1 ukeverk<br />
1, 2 Inndeling i adresseparseller 15 min./parsell<br />
3 Saksbehandling knyttet til navneforslag 1 time/adressenavn<br />
4 Skiltplan 1 ukeverk<br />
5 Tildeling av adressenummer 10 min./adressenr.<br />
6 Navnebehandling 1 time/adressenavn<br />
7 Informasjon til eiere og festere 10 min./adressenr.<br />
8 Navnevedtak 1 time/adressenavn<br />
9 Bestilling av skilt 3 dv<br />
10, 15 Adressevedtak inklusive arkivering 15 min./adressenr.<br />
11 Føring av adresse i matrikkelen 5 min. /adressenr.<br />
16
Arbeidsoppg. fig. 4 Arbeidsoppgave Estimert tidbruk<br />
12, 14<br />
Klagebehandling etter stadnamnlova og matrikkellova<br />
0,5 time/adresseparsell<br />
13 Skiltoppsetting 1 time/skilt<br />
Fig 5: Estimert tidbruk for de ulike arbeidsoppgavene<br />
7.2 Finansiering<br />
Det er kommunen selv som står for finansieringen av <strong>adressering</strong>sarbeidet.<br />
For noen kommuner har imidlertid Posten dekket porto ifb.<br />
utsending av melding om ny adresse. Det kan være nyttig å ta kontakt<br />
med Posten. Dersom prosjektet er av stor interesse for Posten, vil de<br />
kanskje være med på å dekke portoutgifter.<br />
7.3 Kostnader for adressenavn- og adressenummerskilt i dag<br />
Antall skilt pr. adressenavn:<br />
Avhenger av antall kryssende gater med annet adressenavn og lengden<br />
på veien. Det bør minimum være ett skilt i starten av veien og ett skilt i<br />
slutten av veien.<br />
Bruk av vegvesenets eksisterende skiltstolper til adressenavnskilt:<br />
Kommunen må kontakte vegvesenet for å forhøre seg om de kan benytte<br />
vegvesenets skiltstolper. For riks- og fylkesveger er det regionvegkontoret<br />
som har ansvaret for oppsetting av adressenavnskilt. Kommunen vil spare<br />
noen hundrelapper pr. adressenavnskilt (jf. priser for rør og skiltsokkel/<br />
spyd) ved å bruke eksisterende stolper, samtidig som kommunen<br />
sparer tiden det tar å sette opp stolpen. En annen fordel er at bilisters<br />
oppmerksomhet konsentreres om ett område.<br />
Adressenummerskilt:<br />
For adressenummerskilt med 1 – 4 siffer kan en beregne en pris mellom<br />
kroner 300 – 400. Adressenummerskilt betales og settes opp av eier,<br />
fester eller tiltakshaver. Adressenummeret skal være satt opp før<br />
bygning eller bygningsdel kan tas i bruk, altså før brukstillatelse gis.<br />
(matrikkelforskriften § 57 2. ledd med merknad).<br />
For å gjøre innkjøp av adressenummerskilt enkelt for huseier, kan<br />
kommunen ordne med felles bestilling og utsendelse. Send med<br />
bestillingslapp til huseier sammen med melding om ny adresse. Arbeidet<br />
med å dele ut de nye adressenummerskiltene kan f. eks. gjøres av<br />
feieren. Feieren kan også hjelpe enkelte eldre med oppsetting av skilt. De<br />
som kjøper adressenummerskilt av kommunen kan belastes dette på en<br />
terminregning for kommunale avgifter.<br />
17
Adressenavnskilt<br />
Oppsetting av adressenavnskilt er kommunens ansvar som<br />
adressemyndighet (matrikkelforskriften § 57). Skiltansvaret omfatter<br />
skilting av gater, veger, stier, områder og plasser som er nødvendig for å<br />
oppnå god merking av adressene. Skiltene settes opp så snart som mulig<br />
etter at skrivemåten til adressenavnet er vedtatt.<br />
Det er vanskelig å si eksakt hva skilt med tilbehør vil koste, men i tabellen<br />
under er det estimert noen priser på grunnlag av diverse pristilbud gitt<br />
fra leverandører. Prisene viser hvilken størrelsesorden en må regne<br />
med når en henter inn tilbud. Prisene er ment som et utgangspunkt for<br />
budsjettering av kostnader før en på et senere tidspunkt går ut og henter<br />
inn priser selv.<br />
Type produkt<br />
Est. pris m/mva.<br />
Stolpe, 60 millimeter/ 3,0 m kr 360<br />
Fundament, betong 60/500 millimeter m/ring kr 210<br />
Fundament med jordspyd kr 200<br />
Toppholder, 60 millimeter stolpe/4 millimeter plate kr 250<br />
Kryssholder, 4 millimeter plate kr 240<br />
Adressenavnskilt, ensidig kr 200<br />
Adressenavnskilt, tosidig kr 300<br />
Fig 5: Estimerte skiltkostnader<br />
Monteringskostnader vil komme i tillegg til selve skiltkostnadene.<br />
Det varierer fra kommune til kommune hvorledes dette arbeidet<br />
organiseres og hvor kostnader plasseres. For kommuner som ikke har<br />
erfaringstall foreslår vi at det i budsjettsammenheng brukes kr 1 200 som<br />
monteringskostnad for skilt med stolpe.<br />
8 Vedlegg<br />
Vedlegg 1 - Eksempel på saksframstilling<br />
Vedlegg 2 - Eksempel på informasjonsbrosjyre<br />
Vedlegg 3 - Eksempel på adresseplan<br />
Vedlegg 4 - Eksempel på brev om forhåndsvarsel ved adresseendring<br />
Vedlegg 5 - Eksempel på vedtaksbrev<br />
18
Vedlegg 1 - Eksempel på saksframstilling <br />
Kommunelogo<br />
Kommunenavn<br />
Saksnummer:<br />
Arkivkode:<br />
Saksbehandler:<br />
Behandlingsrekkefølge<br />
Utvalg Møtedato Utvalgssak nr.<br />
1. <br />
1. Sammendrag<br />
<br />
2. Saksopplysninger/ Saksframlegg<br />
2.1 Faktiske opplysninger<br />
Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser.<br />
Regelverket knyttet til fastsetting av adresser fremgår av Lov om<br />
eigedomsregistrering (matrikkellova) og matrikkelforskriften med<br />
merknader, samt Lov om stadnamn (stadnamnlova) og tilhørende sentral<br />
forskrift for denne. I tillegg har <strong>Kartverket</strong> utgitt en adresseveileder som<br />
gir råd i å etablere og forvalte et felles adressesystem og råd knyttet til de<br />
forskjellige delene av hele <strong>adressering</strong>sprosessen.<br />
Kommunens adresse- og navnemyndighet er kommunestyret så lenge det<br />
ikke er gitt delegasjonsfullmakt til andre deler av kommunens organisasjon.<br />
Kommunen kan fastsette lokal adresseforskrift der en gir bestemmelser for<br />
hvilke prinsipp/regler som skal gjelde for tildeling av adressenummer og<br />
adressenavn, hvor i kommunens organisasjon adresse- og navnemyndighet<br />
skal ligge og hvilke oppgaver som ligger til de ulike ansvarsområdene.<br />
19
Eksempelvis skilting og skiltansvar, navneansvar med mer.<br />
Kommentar: Dette avsnittet kan de som ønsker å fastsette lokale forskrifter bruke. De<br />
som ikke ønsker å fastsette lokale forskrifter kan gjerne utelate dette avsnittet.<br />
Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan<br />
identifisere og finne frem til bygninger, atkomst til bygninger, boliger<br />
og andre objekter eller steder som det er viktig å finne frem til. Offisiell<br />
adresse tildeles i form av vegadresse og eventuelt bruksenhetsnummer<br />
(husnummer) og eventuelt adressetilleggsnavn.<br />
Matrikkeladresse kan også brukes som offisiell adresse, men det er en<br />
uttalt politikk at denne adresseformen ikke skal brukes. Vegadressen skal<br />
knyttes til kjørbar gate, veg eller plass. Dersom det ikke er mulig, kan<br />
vegadresser knyttes til sti, gangveg eller et entydig avgrenset område. Det<br />
siste vil være tilfelle hvor det i kommunen ikke er noe vegsystem , men<br />
hvor det likevel skal gis adresser.<br />
Adressenummeret tildeles til den vegen som er godkjent som atkomst, og<br />
dersom en ikke har det skal adressen knyttes til kjørbar gate, veg eller<br />
plass. Matrikkelen er det eneste offisielle registeret for atkomstadresser<br />
(offisielle adresser). Folkeregisteret, Posten og andre brukere henter<br />
(automatisert) de offisielle adressene som kommunen fører inn i<br />
matrikkelen. Det er derfor viktig at adressene blir ført i matrikkelen straks<br />
de er fastsatt i kommunen. Adressen skal tildeles så snart det er behov for<br />
den, og senest sammen med igangsettingstillatelsen for tiltaket som skal<br />
ha adresse.<br />
Kommunen deler vegnettet opp i adresseparseller, og hver av parsellene<br />
tildeles et navn. Det skal ikke være to eller flere like vegadressenavn<br />
i kommunen. Vegadresse kan også knyttes til stier eller et entydig avgrenset<br />
område (hyttefelt, øyer, fjell- og skogsområde). Navnet bør<br />
følge den lokale navneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive<br />
og oppfatte. Også private veier og områder, riks- og fylkesveger tildeles<br />
vegnavn av kommunen dersom de er en del av de adresseparsellene<br />
kommunen har fastsatt. Skrivemåten av adressenavnene fastsettes etter<br />
reglene i Lov om stadnamn.<br />
Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse skal det informeres slik at<br />
de avgjørelsen får virkning for skal få mulighet til å uttale seg. Kommunen<br />
kan kreve at uttalelsen skal være grunngitt og undertegnet. Informasjonsplikten<br />
er en naturlig del av den demokratiske prosessen, og kan gi<br />
positive effekter i forhold til å sikre lokal identitet.<br />
Kommunen har ansvaret for skilting av gater, veger, stier, områder eller<br />
plasser som er nødvendig for å oppnå god merking av adressen.<br />
Nødvendige skilt settes opp hurtigst mulig etter at skrivemåten til<br />
adressenavnet er vedtatt. Oppsetting av skilt skal skje etter veiledning gitt<br />
i adresseveilederen utgitt av <strong>Kartverket</strong>.<br />
20
Kommentar: I tillegg bør en skrive inn noe om nabokommunene og hvor langt de har<br />
kommet og hvilken form for samarbeid som er tenkt. Felles navn på gjennomgående<br />
veger og nummerering som passer inn med nabokommunene er noe det bør sies noe<br />
om, selv om en ikke inngår noe samarbeid om felles <strong>adressering</strong>sområder.<br />
Dersom kommunen har vegadresser i deler av kommunen og en nå ønsker å adressere<br />
hele kommunen kan det være en god ide å vise gjennom et enkelt kartvedlegg de<br />
områdene som er adressert og eventuell tenkt inndeling av kommunen i områder som<br />
skal adresseres (se eksemplene under som viser et kartutsnitt fra Halsa kommune<br />
hvor kommunen er inndelt i områder som skal adresseres og en har tenkt å adressere<br />
område for område.<br />
eller slik Nes kommune i Akershus har gjort det:<br />
Tildeling av offisiell adresse prioritert etter følgende områdeinndeling:<br />
1. ”Vorma vest”.<br />
2. ”Glomma vest – Rv2”.<br />
3. ”Glomma sør-øst”<br />
4. ”Glomma nord – Vorma øst”.<br />
21
2.2 Kostnader<br />
En beregner at det trengs 1,2 skilter pr adresseparsell/veg som skal<br />
adresseres. Dette er erfaringstall og vil måtte endre seg avhengig av antall<br />
sideveier som skal adresseres til den enkelte parsell. For å beregne totale<br />
skiltkostnader legger en til grunn kr 2500,- for skilt, stolpe og oppsetting).<br />
Kommentar: Det bør videre sies om en tar sikte på å sette opp skilt selv eller om en<br />
tenker en ekstern utførelse av denne delen av arbeidet.<br />
En må også vurdere om en i dette kapittelet vil ta med andre kostnader knyttet til<br />
arbeidet slik som egen administrasjon og saksbehandling. Det anbefales at det gjøres.<br />
Tall for dette er vist i håndbok matrikkel- til vegadresser.<br />
2.3 Vurderinger<br />
Kommentar:Vurderingene er noe som hver enkelt må gjøre selv ut fra lokale forhold,<br />
men vi velger å ta med litt generell tekst som kan brukes som innledning til selve<br />
vurderingene.<br />
Gjennom å etablere ett logisk oppbygd adressesystem i hele kommunen,<br />
via etablering av vegadresser, får en på plass en viktig bit av kommunens<br />
infrastruktur. Det sier seg selv at det er av stor betydning at utrykningskjøretøyer<br />
finner fram hurtigst mulig. Vegadresser er med på å redusere<br />
responstiden for utrykningskjøretøyene, noe som i kritiske situasjoner kan<br />
spare liv.<br />
I tillegg er det viktig for all varetransport som i stor grad bruker<br />
bilnavigasjonssystemer (GPS) for å finne frem. De er avhengig av vegadresser<br />
for å få en eksakt adresse å kjøre til. Flere og flere privatbiler har<br />
også lignende bilnavigasjonssystemer, og skal en utnytte de fullt ut må en<br />
ha vegadresse som en kan legge inn når en skal bestemme en kjørerute.<br />
Adressene er i stor grad knyttet til bygninger, og gjennom etableringen av<br />
et helhetlig adressesystem i kommunen vil en samtidig oppnå en kvalitetsheving<br />
av bygningsregisteret.<br />
Som skrevet tidligere er det kommunen som er adressemyndighet og<br />
selv bestemmer hvilke områder som skal tildeles vegadresser. Både lov,<br />
forskrift og adresseveileder sier klart at det er ønskelig med ett adressesystem,<br />
nemlig vegadresser. Miljøverndepartementet uttalte i forbindelse<br />
med iverksettingen av Lov om eigedomsregistrering at<br />
”… Miljøverndepartementet anbefaler at kommunene tar i bruk<br />
vegadresseformen på en så konsekvent måte som mulig. …”.<br />
Dette er i tråd med de nasjonale politiske målene som er uttrykt i Ot.prp.<br />
nr. 70 Om lov om eigedomsregistrering hvor det heter i merknaden til § 21<br />
Fastsetjing av offisiell adresse at<br />
”…. Departementet føreset at bruk av matrikkelnummerforma etter<br />
kvart går ut, og at vegadresseforma blir innført som felles form for heile<br />
landet….”.<br />
Det anbefales også at en tildeler vegadresser i spredt bebygde områder og<br />
22
i hyttefelt. Arbeidet som nå ønskes gjort i kommunen er derfor helt i tråd<br />
med sentrale politiske signal og i hva som gjøres i andre kommuner.<br />
(Kommentar: Nevn gjerne nabokommuner/region/fylke/landet alt etter hva som<br />
passer).<br />
Det er behov for å etablerere mange nye adresseparseller (vegnavn) for<br />
å få et logisk oppbygd adressesystem i kommunen. I spredt bebyggelse<br />
brukes det som kalles avstandsprinsippet/10 meters regelen, dvs. at<br />
man tildeler et nummer for hver 10. meter. Eks: 500 m innover en veg<br />
vil gi adressenummer 50 dersom den ligger på venstre side av vegen og<br />
51 dersom den ligger på høyre side. Har man da flere hus i en stikkveg,<br />
kan disse ”bruke opp” nummer som skulle vært brukt på hovedvegen.<br />
For å løse dette vil en gi egne navn til mange av disse sidevegene. De<br />
nye adresseparsellene er i hovedsak foreslått oppkalt etter navnet på<br />
eiendommen som ligger i enden av vegen, eller om eiendommen har et<br />
godkjent navn i SSR (i bruk før 17.6.91).<br />
Kommentar: Eller beskrive et annet prinsipp som kommunen bruker i navngiving. Les<br />
for øvrig adresseveilederen i forhold til navngiving.<br />
I kommunen er det også et stort antall skogsbilveger som også vil bli<br />
tildelt adressenavn, og fritidsbebyggelse vil få tildelt vegadresse. De fleste<br />
av disse vegene har allerede i dag et godt innarbeidet navn, og det er<br />
naturlig å videreføre disse i <strong>adressering</strong>en.<br />
Kommentar: En kan videre si noe om hensiktsmessigheten ved å bruke de forskjellige<br />
prinsippene og hvorfor rådmannen vil innføre/etablere vegadresser over hele<br />
kommunen og si noe om hvorledes en tenker seg den videre prosessen for arbeidet,<br />
hva som konkret skal gjøres og hvorledes innbyggerne skal informeres.<br />
2.4 Vedlegg<br />
Eventuelle vedlegg.<br />
2.5 Rådmannens forslag til vedtak<br />
Forskjellig fra kommune til kommune<br />
23
Vedlegg 2 - Eksempel på informasjonsbrosjyre <br />
Orientering om adresser i < xxx kommune><br />
<br />
<br />
Tildeling av vegadresser i < ..kommune/-er><br />
Kommunestyret har vedteke at det skal tildelast offisielle vegadresser.<br />
Det er mange og store fordelar med presise adresser, både ved utrykking,<br />
distribusjon og også anna offentleg og privat tenesteyting.<br />
Kommentar: Følgjande tekst dersom det er snakk om eit samarbeidsprosjekt<br />
Regionen skal vere eit samla område ved tildeling av offisielle adresser.<br />
Det inneber at adressene i dette området vert unike, at retningslinjene er<br />
like i alle kommunar og at namnsetjinga er samordna med felles rutinar og<br />
praksis.<br />
I denne faldaren finn du meir informasjon om adressetildelinga:<br />
Kva er ei offisiell adresse?<br />
• Ei adresse som seier kvar staden ligg.<br />
• Eit vegnamn, adressenummer og eventuelt eit bustadnummer og eventuelt<br />
adressetilleggsnamn.<br />
• Adressa skal hjelpe publikum, redningstenester og andre å finne fram.<br />
Kva er eit adresseobjekt?<br />
• Alle faste bustader, bedriftslokale, fritidsbustader og i mange tilfelle<br />
tomter, vert definerte av lovverket som eit adresseobjekt.<br />
• Adresseobjektet vert tildelt ei offisiell adresse sett saman av<br />
adressenamn, adressenummer og eventuelt adressetilleggsnamn.<br />
• Er det fleire einingar med same ytterdør, nyttar ein i tillegg eit husværenummer.<br />
Kva er eit husværenummer?<br />
• I bygningar med fleire husvære med felles inngang, skal kvart husvære<br />
ha eit eige husværenummer.<br />
• Huseigar får tilsendt ein oblat med husværenummer som skal festast<br />
på eller ved inngangsdøra til husværet. Oblaten vert sendt direkte til<br />
huseigar.<br />
• Ved flytting til eller frå ein bustad med husværenummer, gjev ein dette<br />
nummeret til Folkeregisteret i tillegg til vegadressa.<br />
Kva er eit adressetilleggsnamn?<br />
Når adressa gjeld eit gardsbruk, kan den som har grunnboksheimel til<br />
24
eigedomen (eigar) kreve at den offisielle adressa også skal omfatte garden<br />
sitt bruksnamn, dersom namnet fell språkleg og geografisk saman med eit<br />
nedarva stadnamn, jf. lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Dette<br />
gjeld då såkalla ”kulturhistoriske bruksnamn”. Også namn på særleg<br />
kjente institusjonar eller bygningar kan være med som slikt adressetilleggsnamn<br />
dersom allmenne omsyn taler for det.<br />
Kva er skilnad på offisiell adresse og postadresse?<br />
• Ei offisiell adresse er staden adresseeininga er plassert.<br />
• Postadressa er leveringsadressa for post og inneheld i tillegg til<br />
vegadressa også eit postnummer og eit poststadnamn. Postadressa kan<br />
også vere ein postboks (postboks og nr. i staden for veg-/gateadresse).<br />
• Om ikkje anna er avtalt med Posten, er difor den nye vegadressa no<br />
også ny postadressa saman med postnummer og poststadnamnet.<br />
Val av offisielt adressenamn<br />
• Kommunestyret eller underordna politiske organ deler inn vegnettet og<br />
avgrensar område (t.d. ei øy) i adresseparsellar.<br />
• Kommunestyret vedtek vegnamn og områdenamn<br />
(adresseparsellnamna).<br />
• Kommunen prøver så langt det er råd, å ta vare på kulturverdiar i<br />
lokale stadnamn. Det skal og takast omsyn til munnleg bruk av namna<br />
slik at ein unngår forvekslingar ved oppringing til redningsinstansar,<br />
tinging av transporttenester med meir.<br />
• Før politiske organ i kommunen gjer sine vedtak, vert sakstilråding lagt<br />
ut til offentleg høyring.<br />
Korleis vert nummer tildelt?<br />
• Teknisk sektor i kommunen tildeler adressenummer og husværenummer.<br />
• Hovudregelen er at hus på høgre sida av vegen får oddetalsnummer og<br />
husa på venstre sida får partalsnummer.<br />
• Hus i sidevegar utan eige namn vert nummerert som vist i figuren<br />
nedanfor.<br />
25
• Ved spreidd busetnad nyttar ein avstandsnummerering der det vert sett<br />
av eit adressenummer per 10 meter veg. Til dømes får eit hus som har<br />
avkøyring på høgre side 2570 meter frå startpunktet, adressenummer<br />
257. Ligg huset på venstre sida får det nr. 258. Ligg avkøyringa 18 km<br />
frå startpunktet, får huset adressenummer 1800 om det ligg på venstre<br />
sida og 1801 om det ligg på høgre sida av vegen sett frå startpunktet.<br />
• Der adresseparsellen er eit område, vil nummereringa gå fram av skilt<br />
på staden.<br />
Skilting av adressene<br />
• Adressene skal skiltast slik at ukjende skal finne fram også når det er<br />
mørkt.<br />
• Kommunen har ansvaret for å setje opp og vedlikehalde adressenamnskilta.<br />
• Kommunen har og ansvaret for å setje opp tilvisingsskilt ved sidevegar/<br />
stiar.<br />
• Huseigar har ansvar for å skilte adresseeininga.<br />
• Skilta skal vere utforma i samsvar med gjeldande standard og plassert<br />
slik at dei er godt synlege.<br />
• Dersom du oppdagar at kommunale skilt er øydelagde, er det fint om<br />
du opplyser teknisk sektor i kommunen om dette.<br />
Melde frå om ny adresse<br />
Huseigar har plikt til å informere leigetakar. <br />
Du må sjølv informere andre som treng vita om adressa di. <br />
Endring av offisiell adresse<br />
Kommunen kan endra tildelt(e) adresse(r). Dette vert gjort etter retningsliner<br />
i regelverket og når kommunen finn det nødvendig.<br />
Ei adresseendring er eit enkeltvedtak på line med adressetildeling og blir<br />
varsla på same måte.<br />
Kven kan svare på spørsmål?<br />
Teknisk sektor i den kommunen du bur i, kan informere deg meir om<br />
tildeling av offisielle vegadresser.<br />
Kommentarar:<br />
1. Dette eksempelet er frå regionsamarbeidet Nordhordland – Gulen som omfattar<br />
kommunar i to fylke. Men sjølv om den er skrevet ut frå dette samarbeidet er den<br />
skrevet slik at den kan brukast for einskildkommunar. Teksten er endra nokon<br />
få stader for å tilpasse den til noverande regelverk og dei omgrepa som der er<br />
definert.<br />
2. Dersom ein bruker denne som mal, må ein som alltid tilpasse den til situasjonen<br />
der den skal brukast.<br />
3. Dersom ein ynskjer å laga tilsvarande brosjyre/rettleiingsmateriell kan ein fritt<br />
bruke figuren som er brukt her og tilsvarande figurar frå adresseveiledaren.<br />
26
Vedlegg 3 - Eksempel på adresseplan <br />
< Forside med kommunevåpen og kart/bilde ><br />
Adresseplan for<br />
< xxx > kommune<br />
Vedtatt av < xxx> kommunestyre < dato><br />
27
Innholdsfortegnelse<br />
1. Bakgrunn<br />
I Geodataplan for er det påpekt at det er et<br />
problem at matrikkeladresser fremdeles er utbredt i mange kommuner.<br />
Det er derfor et sterkt ønske fra ulike adressebrukere at det settes i gang<br />
veg<strong>adressering</strong>sprosjekter i kommunene. Geodataplanen inneholder blant<br />
annet følgende<br />
Mål og tiltak:<br />
< skriver inn de forskjellige målene og tiltakene. Under er vist som et eksempel<br />
hvorledes dette er formulert i Nord-Odal sin adresseplan, Adresseplan_241110.<strong>pdf</strong>.<br />
Dette må tilpasses:<br />
• Alle kommuner som har et større antall matrikkeladresser skal i løpet av 1. halvår<br />
2009 ha laget en adresseplan for innføring av vegadresser i hele kommunen.<br />
Planen skal ha som utgangspunkt at vegadresser skal være innført i hele<br />
kommunen i løpet av 2011.<br />
• Alle kommuner som har et større antall matrikkeladresser skal i løpet av 2009 ha<br />
startet prosjekter med tildeling av vegadresser i tettsteder og boligområder. ><br />
Vedtaket om å erstatte matrikkeladresser med vegadresser i hele<br />
ble vedtatt av i sak < >.<br />
Denne adresseplanen er utarbeidet med grunnlag i dette vedtaket.<br />
Adresseplanen skal, sammen med sentralt lovverk, prinsippene i<br />
adresseveilederen og kommunens <strong>adressering</strong>kart og veg<strong>adressering</strong>sliste,<br />
danne grunnlaget for adresse-arbeidet i < > kommune også utover<br />
prosjektperioden.<br />
Kart og oversikt finnes i oppdatert utgave på kommunenes hjemmeside.<br />
Ved oppstart av <strong>adressering</strong>sarbeidet hadde <br />
vegadresser og ca matrikkeladresser. De etablerte vegadressene<br />
er i .<br />
Formålet og bruken av vegnavn er en helt annen nå enn da vegnavn ble<br />
vedtatt forrige gang. Da var det ikke mye ruteplanleggere på nett, GPS i<br />
bil, flåtestyringssystemer og sentraliserte alarmssentraler som forutsetter<br />
korrekte og entydige adresser. Eksisterende vegnavn ble kanskje i sin tid<br />
valgt ut fra at de var beskrivende og meningsfulle for de som bodde der,<br />
nå må vi tenke at vi adresserer først og fremst for alle de adressebrukerne<br />
som ikke er kjent. Dette gjør det aktuelt å endre en del allerede vedtatte<br />
vegnavn.<br />
Begrep og faguttrykk som er brukt i denne planen er forklart i kapittel 10.<br />
2. Lovgrunnlag<br />
• Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova)<br />
• Lov om stadnamn (Stadnamnlova)<br />
• Forskrift om eiendomsregistrering (Matrikkelforskriften)<br />
• <strong>Kartverket</strong>s adresseveileder - Om tildeling og forvaltning av adresser etter<br />
matrikkellova.<br />
28
• Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og<br />
anvisninger (Skiltforskriften)<br />
3. Fastsetting av offisiell adresse.<br />
Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og fastsetter offisiell adresse.<br />
Kommunens ansvar kan deles inn i to hoveddeler<br />
3.1 Adressemyndighet<br />
Næringsetaten er adressemyndighet og har ansvaret for adresseforvaltninga<br />
i kommunen og tildeling av offisielle adresser etter reglene i<br />
matrikkellova og tilhørende forskrifter. Adressemyndigheten skal utarbeide<br />
hensiktsmessige adresseparseller som skal ha som hovedmål å gjøre det<br />
enkelt for alle å finne fram.<br />
3.2 Navnemyndighet<br />
Formannskapet, som er kommunens navnemyndighet, har ansvaret for<br />
navnsetting og gjør vedtak om skrivemåten på adressenavn og stedsnavn<br />
etter reglene i Lov om stadnamn. Formannskapet opprettet i < ><br />
en adresseseringsgruppe (navnekomite) som har som mandat å vurdere<br />
<strong>adressering</strong> i kommunen. Adresseringsgruppa innstiller på adressenavn til<br />
formannskapet. Næringsetaten har ansvaret for saksforberedelser<br />
knyttet til navnsetting og skrivemåte på adressenavn og stedsnavn.<br />
Navnemyndigheten har ikke anledning til å gjøre endringer på adresseparseller<br />
som adressemyndigheten har utarbeidet, men skal finne gode<br />
navn til disse.<br />
4. Adresseringsområde<br />
Et <strong>adressering</strong>sområde er et geografisk område som det er naturlig å se<br />
på som en samlet enhet i forhold til adressesystemet.<br />
< > kommune defineres som ett <strong>adressering</strong>sområde. Adresseparsellene<br />
er inndelt i fem områder basert på grunnkretsene i kommunen og gitt<br />
adressekoder i fem ulike nummerserier for lettere å holde oversikt over<br />
hvilken del av kommunen adresseparsellene befinner seg i.<br />
Område Nummerserie Grunnkretser<br />
Knapper 10001 - 19999<br />
04180203 Knapper Vest<br />
04180204 Knapper Øst<br />
Ca. antall<br />
adresseparseller<br />
34 (3)<br />
Tabell 1: Eksempel som viser hvorledes et område kan beskrives med nøkkelopplysninger.<br />
(Oversikt over antall adresseparseller som skal adresseres. Parseller med vedtatt navn i parentes.)<br />
Kommentar: Bør vurdere om områdene også kan presenteres i form av kart.<br />
4.1 Samarbeid med nabokommuner<br />
Adressesystemet er bygd opp rundt kommunen som enhet.<br />
Kommunegrensene er imidlertid ikke alltid egnet som yttergrense hvis<br />
man skal ha et velfungerende adressesystem. Det er derfor viktig<br />
å se på <strong>adressering</strong>en i en større sammenheng og samarbeide med<br />
nabokommunene.<br />
29
Mange adressebrukere opererer innenfor større regioner og de ønsker<br />
et adressesystem som er entydig med hensyn til adressenavn innenfor<br />
regionen. AMK- og 110-sentralene er eksempel på slike brukere. Andre<br />
utrykkingsetater og distribusjons- og transportnæringen oppfatter også<br />
områder og veger som naturlige geografiske og kommunikasjonsmessig<br />
”enheter” uavhengig av kommunegrenser.<br />
Det er derfor hensiktsmessig at veger som krysser kommunegrensa<br />
defineres som samme adresseparsell med samme adressenavn i begge<br />
kommuner og får en gjennomgående adressenummerering. Dette gjelder<br />
f eks .<br />
Av samme grunn bør man på mindre adresseparseller unngå bruk av<br />
adressenavn som allerede er i bruk i nabokommune, og da særlig i<br />
.<br />
Kommentar:<br />
Den følgende teksten viser hvorledes Nord-Odal kommune gjennom eksempel<br />
forklarer på en enkel måte problemstillingen. Hvis noen ringer AMK-sentralen som<br />
ligger på Gjøvik fra Bråtenvegen i Odal’n så er to like navn her ikke ønskelig. Felles<br />
postadresse med Sør-Odal i Størjen og Austvatn gjør at bruk av like navn her ikke<br />
er mulig med mindre det er gjennomgangsveger med gjennomgående <strong>adressering</strong>.<br />
Hovedregelen er derfor at adressenavn som allerede er i bruk i tilstøtende kommuner<br />
ikke bør brukes.<br />
5. Adresseparseller<br />
Den delen av vegnettet som skal ha samme vegnavn kalles en adresseparsell.<br />
Et adressesystem skal være lett å orientere seg i uavhengig av<br />
vegtype og eierforhold. Både privatveger og skogsbilveger kan få tildelt<br />
navn i tillegg til offentlige veger. Hovedregelen for at en veg skal få et eget<br />
navn er det at det må være minst 5 adresseobjekter (bygninger) langs<br />
vegstrekningen som skal adresseres eller at vegen må være over 2 km<br />
lang. Det er gjort noen unntak fra dette i områder som i kommuneplanen<br />
er avsatt til områder for spredt bolig- og hyttebygging for å slippe om<strong>adressering</strong><br />
ved seinere utbygging/fortetting i disse områdene.<br />
6. Prinsipper for <strong>adressering</strong><br />
Det er to hovedprinsipper for <strong>adressering</strong>. Kantprinsippet benyttes i<br />
sentrumsområdene og regulerte boligfelter, samt regulerte hyttefelt der<br />
det er hensiktsmessig. Avstandsprinsippet brukes i områder med spredt<br />
bebyggelse. Startpunkt for nummertildeling er normalt der vegen tar av<br />
fra overordnet veg.<br />
6.1 Kantprinsippet<br />
Det tas utgangspunkt i starten av vegen og nummereres forløpende<br />
med oddetall på høyre side og partall på venstre side som hovedregel.<br />
Nummereringen følger kanten av vegen inn i stikkveger, gårdsplasser og<br />
lignende.<br />
30
6.2 Avstandsprinsippet<br />
Adressenummer tildeles i forhold til adressens avstand fra vegens startpunkt,<br />
angitt i nærmeste hele timeter. En avstand på 430 meter gir derfor<br />
adressenummer 43 på høyre side, eventuelt 42 eller 44 på venstre side.<br />
For stikkveger som skal adresseres til en adresseparsell med avstandsnummerering,<br />
blir avstanden regnet til der stikkvegen tar av.<br />
Fordelen med avstandsprinsippet er først og fremst at en automatisk får<br />
reservert ledige nummer og en får parallell nummerering. Dette er svært<br />
nyttig system for de som skal finne fram til en oppgitt adresse, for hvis<br />
man er kjent med at dette prinsippet vet man alltid hvor langt man skal<br />
kjøre.<br />
6.3 Områdeadresser<br />
Områdeadresser er en forløpende tildeling av adressenummer knyttet til<br />
et stedsnavn. Det kan brukes i områder uten vegtilknytning, f eks i hytteeller<br />
sæterområder, men dette er lite aktuelt i Nord-Odal.<br />
7. Adressenavn<br />
Adressenavn og stedsnavn er erfaringsmessing saker som skaper stort<br />
engasjement blant innbyggerne i en kommune og det legges derfor opp<br />
til størst mulig brukermedvirkning i prosessen. Både privatpersoner og lag<br />
og foreninger har mulighet til å komme med vegnavnforslag. Kart over<br />
vegene, oppdatert oversikt over alle innkomne forslag og vedtatte navn<br />
ligger på kommunenes hjemmeside.<br />
Kommunen bestemmer hvilke navn som skal brukes som adressenavn<br />
mens skrivemåten fastsettes ut fra bestemmelsene i Lov om stadnamn.<br />
Ved valg av navn følges prinsippene for valg av adressenavn i <strong>Kartverket</strong>s<br />
adresseveileder.<br />
8. Rutiner<br />
8.1 Rutiner ved tildeling av nye vegnavn<br />
1. Privatpersoner, lag og foreninger eller administrasjonen kommer med<br />
forslag til nye vegnavn.<br />
2. Forslag sendes på høring til Stedsnavntjenesten for <br />
3. Saksbehandler for navnesaker i kommunen forbereder saker og innkaller<br />
<strong>adressering</strong>sgruppa til møte.<br />
4. Adresseringsgruppa kommer med innstilling til som legges ut på høring.<br />
Høringsforslagene:<br />
- annonseres i (eksempelvis lokalavis)<br />
- legges ut på kommunenes hjemmeside<br />
- sendes Stedsnavntjenestene hvis det er nye navn de ikke har uttalt seg<br />
til tidligere<br />
- sendes berørte grunneier hvis forslaget gjelder endring av eksisterende<br />
vegnavn<br />
5. Dersom det kommer inn nye navneforslag i løpet av høringsrunden tas<br />
disse opp på nytt møte i <strong>adressering</strong>sgruppa før saken legges frem for<br />
formannskapet.<br />
6. Formannskapet vedtar eller forkaster navneforslaget. Navnevedtak fra<br />
31
formannskapet kan ikke påklages.<br />
7. Dersom navneforslaget forkastes av formannskapet sendes saken<br />
tilbake til <strong>adressering</strong>sgruppa for ny behandling. Dette gjelder også<br />
dersom det kommer benkeforslag på andre vegnavn.<br />
8. Nytt vegnavn legges inn i matrikkelen, kartdatabasen vegnett og SSR.<br />
Kommentar: Dette må tilpasses de rutinene som den enkelte kommune arbeider etter,<br />
men rutinen som er gitt i Nord-Odal sin adresseplan er en god rutinebeskrivelse som<br />
kan anbefales.<br />
8.2 Rutiner ved <strong>adressering</strong><br />
1. Adresser tildeles etter<br />
- kantprinsippet i sentrumsområder og regulerte boligfelt<br />
- avstandsprinsippet i spredtbygde strøk og skogsområder<br />
2. Informasjon om tildelt adresse sendes eier og fester som gis 3 ukers<br />
frist til å uttale seg om adressen.<br />
3. Kommunen vurderer innkomne uttalelser, tildeler endelig adresse og<br />
tilskriver eier/fester om vedtaket. Den som får tildelt adresse kan klage på<br />
tildelingen i hht forvaltningslovens bestemmelser.Det kan klages på hvilken<br />
veg det har blitt adressert til og adressenummeret. Vegnavnet kan ikke<br />
påklages.<br />
4. Klager på tildelt adresse behandles av .<br />
Hvis vedtaket opprettholdes sendes saken videre til Fylkesmannens som<br />
klageinstans.<br />
5. Adressen føres i matrikkelen etter at klagefristen er ute, eller etter<br />
eventuell klage er avgjort.<br />
6. Melding sendes<br />
- Folkeregisteret<br />
- Posten <br />
- Utrykningsetatene <br />
Kommentar: Ved føring i matrikkelen vil de nevnte etatene få endringsmeldinger via<br />
matrikkelsystemets API, og det skal strengt tatt ikke være nødvendig med en egen<br />
melding. Men disse store adressebrukerne som her er nevnt vil i mange tilfeller likevel<br />
sette pris på en melding fra kommunen. En kan derfor høre om de er interessert i en<br />
slik melding. Viser til adresseveilederen; “Melding om nye, endrede og slettede vegadresser”.<br />
9. Skilting<br />
Statens vegvesen region < > har ansvar for skilting av europa- og riksvegene<br />
i kommunen, og fylkeskommunen fylkesveiene. For resten av<br />
vegnettet som får adressenavn har kommunen ansvar for plassering,<br />
oppsetting og vedlikehold av vegskilt og henvisningskilt. Dette vil medføre<br />
kostnader som må innarbeides i budsjett og økonomiplan.<br />
Eier/fester har ansvar for kjøp, oppsetting og vedlikehold av adressenummerskilt<br />
(husnummerskilt). Adressenummerskiltene må være godt<br />
synlige og plassert der trafikkanter forventer å finne dem, fortrinnsvis på<br />
husveggen, eventuelt portstolpe. Er det langt fra avkjørselen til huset må<br />
det være et eget skilt ved vegen.<br />
32
Skiltene skal utformes slik det er beskrevet i Forskrift om offentlige<br />
trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (Skiltforskriften)<br />
og adresseveilederen.<br />
10. Kostnader<br />
Kommentar: Håndboka inneholder et kapittel kostnader og tidbruk. I en tidlig fase<br />
anbefales det å anslå at det trengs 1,2 skilt pr adresseparsell, og at hvert skilt innbefattet<br />
oppsetting vil koste kr 2500,-. Dette baserer seg på erfaringstall, og vil måtte<br />
endre seg avhengig av antall sideveier som skal adresseres til den enkelte parsell, og<br />
egne eller andre kommuners erfaringer. Andre kostnadselement som en bør huske på<br />
er egen administrasjon, diverse honorarer, porto til brev/utsendelser og annonsering.<br />
11. Begrepsliste<br />
Kommentar: Hent og kopier definisjonene fra adresseveilederens kapittel “Definisjoner”.<br />
Det må ikke lages egne definisjoner av allerede definerte begrep.<br />
Adressekode<br />
Adressekode (tidligere gatekode) er et nummer som entydig<br />
identifiserer adresserbare gater, veger, stier, plasser og<br />
områder som er ført i matrikkelen. <br />
For hvert adressenavn skal det således foreligge en <br />
adressekode, jf. matrikkelforskriften § 51. <br />
Adressenavn<br />
Adressenavn er definert i matrikkelforskriften § 2 bokstav e<br />
som navn på gate, veg, sti, plass eller område, brukt som<br />
del av den offisielle adressen. Et adressenavn skal være<br />
entydig innenfor samme kommune. To gater kan således ikke<br />
ha samme navn i samme kommune. Dersom to eller flere<br />
kommuner har et felles <strong>adressering</strong>sområde, skal navnet<br />
være entydig innenfor alle de aktuelle kommunene. Dersom<br />
navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det i tillegg tildeles<br />
en offisiell forkortelse for navnet. Nærmere regler om tildeling<br />
av adressenavn framgår av matrikkelforskriften § 51.<br />
33
Vedlegg 4 - Eksempel på brev om forhåndsvarsel<br />
ved adresseendring<br />
Kommunenavn og Logo<br />
[navn] <br />
[Vegadresse + eventuelt bruksenhetsnummer + <br />
eventuelt adressetilleggsnavn] <br />
[Postnummer poststed] <br />
Deres ref.: Vår ref.: Dato: <br />
Forhåndsvarsling om endring av adresse<br />
Varsel i henhold til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av<br />
10.02.1967 (forvaltningsloven) kapittel IV, § 16 og Lov om eigedomsregistrering<br />
av 17.06.2005 (matrikkellova) kapittel 4, § 21.<br />
I forbindelse med utbygging … / På bakgrunn av byggesak … [skriver inn<br />
bakgrunn for at kommunens adressemyndighet vil endre adressen/-ene på<br />
eiendom/-ene] forhåndsvarsles det herved om følgende adresseendring:<br />
Fra: [... ...]<br />
Til: [... ...]<br />
Vi gjør merksom på at bruksenhetsnummeret/bolignummeret er en del av<br />
den offisielle adressen for boenheter i flerboligbygg. Endring av adressen<br />
vil medføre at de som bor i flerboligbygg vil motta et adressemerke for<br />
oppsetting på eller ved døren når ny adresse er vedtatt.<br />
Hjemmelsgrunnlaget<br />
Kommunens forvaltning på dette området er i henhold til Lov om eigedomsregistrering<br />
av 17.06.2005 nr. 101 (matrikkellova) kapittel 4 § 21 og<br />
tilhørende forskrift (matrikkelforskriften) kapittel 12 §§ 49 – 59.<br />
[Ønsker en å vise til aktuell paragraf i forskriften kan en gjøre det her]<br />
Begrunnelse<br />
[En begrunnelse for adressetildelingen]<br />
34
Spesielle forhold<br />
Dersom adressetildelingen vil få virkning for andre enn dem vi har nådd<br />
med dette varselet, ber vi om at vedkommende blir informert.<br />
Uttalerett<br />
Etter matrikkellovens § 21 har de som blir berørt av adressetildelingen <br />
anledning til å uttale seg. Uttaleretten er i følge merknaden til matrikkel<br />
forskriften § 50 7. ledd knyttet til hvilken veg adresseobjektet skal knyttes <br />
til, og eventuelt hvilket adressenummer enheten skal ha. <br />
En eventuell uttalelse må være grunngitt og undertegnet og sendes <br />
[adressemyndigheten] innen 3 uker [bruk eventuelt dato]. <br />
Etter fristens utløp vil offisielt adressevedtak bli sendt ut.<br />
Eventuelle uttalelser vil bli behandlet.<br />
Med hilsen<br />
[navn leder]<br />
[e-postadresse]<br />
[navn saksbehandler]<br />
[e-postadresse]<br />
Vedlegg:<br />
Kartkopi [Dersom kartet ikke er en del av brevet som i dette eksempelet]<br />
Plantegning [Dersom det er aktuelt]<br />
Likelydende brev sendt til:<br />
[Opplisting av de andre mottagerne]<br />
Eksempel på kartskisse:<br />
35
Vedlegg 5 - Eksempel på vedtaksbrev <br />
Kommunenavn og Logo<br />
[Navn] <br />
[Vegadresse + eventuelt bruksenhetsnummer + <br />
eventuelt adressetilleggsnavn] <br />
[Postnummer og –nummerområdenavn] <br />
Deres ref.: Vår ref.: Dato:<br />
Adressering i forbindelse med [tekst]<br />
Vi viser til brev av [dag.mnd.år] samt e-post av [dag.mnd.år] [her<br />
refererer en til forutgående kontakt. Bør også si noe om resultatet av<br />
uttaleretten,eksempelvis at ”Det har ikke kommet inn uttalelser, og nye<br />
offisielle adresser tildeles”]. Det er gjort følgende vedtak i medhold av<br />
Matrikkelloven av 17.06.2005 med forskrift :<br />
Vedtak om [ny/endret] adresse<br />
Adressen for eiendommen gnr. ? bnr. ? har fått følgende offisiell adresse:<br />
Fra: [... ...]<br />
Til: [... ...]<br />
[Dersom adressetildelingen gjelder flerboligbygg, og det skal tildeles<br />
bruksenhetsnummer som en del av adressen må dette tas med i<br />
adressevedtaket ved at det skrives inn i vedtaket. Storgata 2-H0203. På<br />
same måte gjelder det adressetilleggsnavn dersom det skal være med.<br />
Klekkenveien 8, Vestern.]<br />
Vi gjør oppmerksom på at bruksenhetsnummeret er en del av den offisielle<br />
adressen for boenheter i flerboligbygg. Bolignummeret går frem av<br />
vedlagte plantegning. Nye adressemerker vil bli sendt ut i løpet av [tekst<br />
- for å finne ut når de blir produsert kan en gå til http://www.statkart.no/<br />
nor/Matrikkel/Matrikkel_og_samfunnet/Bolignummer/Produksjon/ som<br />
viser produksjonsplanen] måned. Vi ber om at merking skjer i henhold til<br />
veiledningen som følger med blanketten.<br />
36
Hjemmelsgrunnlaget for vedtaket<br />
Kommunens forvaltning på dette området er i henhold til Lov om<br />
eigedomsregistrering av 17.06.2005 nr. 101(matrikkellova) kapittel 4 § 21<br />
og tilhørende forskrifts kapittel 12 §§ 49-59.<br />
[Ønsker en å vise til aktuell paragraf i forskriften kan en gjøre det her. Det<br />
er å anbefale når en gjør et vedtak]<br />
Spesielle forhold<br />
Vi gjør oppmerksom på at om<strong>adressering</strong> kan bli iverksatt ved eventuell<br />
fortetting, bruksendringer eller gjennomgang av adressene i området.<br />
Dersom adressetildelingen vil få virkning for andre enn dem vi har nådd<br />
med dette vedtaket, ber vi om at vedkommende blir informert.<br />
I følge matrikkelforskriften § 57 er eier, fester og tiltakshaver ansvarlig for<br />
at den enkelte bygning eller eiendom blir merket med adressenummeret.<br />
[Vedtaksorganets] vurdering<br />
Offisiell adresse skal kunne brukes til å identifisere og stedfeste ulike typer<br />
av bygningsenheter og steder for enkeltpersoner, publikum, offentlige<br />
organer, ambulanse og uttrykningstjeneste, post- og vareleverandører,<br />
televerk og andre adressebrukere, og det er derfor viktig at dette skjer<br />
etter et ensartet system og en ensartet praksis.<br />
Tildeling av offisielle adresse er en del av offentlig infrastruktur, der hovedformålet<br />
er å gjøre det lettest mulig for ulike adressebrukere å finne frem.<br />
En tildelt adresse er således ikke en personlig rettighet.<br />
Den tildelte adressen er eiendommens/boligens offisielle adresse. Dette<br />
blir også postadressen dersom ikke postboks eller annet er avtalt med<br />
Posten. Posten er informert om adresseendringen og trenger ikke egen<br />
melding, men vennligst informer dine øvrige forbindelser om den nye<br />
adressen. Egnede blanketter finner du på postkontorene.<br />
Adressens postnummer og postområdenavn er [postnummer <br />
postnummerområdenavn] <br />
Har du spørsmål til Posten, kontakt Posten kundeservice på telefon <br />
810 00 710 eller internett, www.posten.no. <br />
Klageadgang<br />
Vedtaket kan etter matrikkelloven § 46 f og matrikkelforskriften § 22<br />
påklages. Etter forvaltningsloven er fylkesmannen klageinstans for<br />
vedtaket. Klagefrist er 3 uker.<br />
Ved klage over tildeling eller endring av offisiell adresse, er klageretten<br />
begrenset til:<br />
a) hvilken gate, veg eller liknende en bygning eller eiendom skal ha<br />
adresse til<br />
37
) hvilket adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn som er tildelt<br />
adressen<br />
c) feil tildelt adressenummer eller bruksenhetsnummer.<br />
Eventuell klage stiles til: <br />
Fylkesmannen i [navn], [Fullstendig adresse]. <br />
Klagen sendes til [navn] kommune som videresender den til fylkesmannen <br />
dersom vedtaket opprettholdes. <br />
Den nye adressen iverksettes fra [dato]. <br />
Med hilsen <br />
[navn]<br />
[tittel]<br />
[navn] <br />
[tittel] <br />
Vedlegg:<br />
[Kartskisse og eventuell plantegning som viser bruksenhetsnummeret]<br />
Likelydende brev sendt til:<br />
[navn og adresse]<br />
Kopi til:<br />
[Eventuell kopimottager dersom kommunen har avtale med noen om at de<br />
skal få tilsendt adressevedtak]<br />
Eksempel på kartskisse som en del av brevet:<br />
38