Torsk i oppdrett: Forslag til tiltak for å begrense ... - Fiskeridirektoratet

Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren
Torsk i oppdrett: Forslag til tiltak for å begrense
rømming og effekter av rømninger
Delinnstilling avgitt 13. juni 2008 av Fiskeridirektørens utvalg for utredning av
forbedret regelverk for å hindre og begrense rømming av oppdrettsfisk
(Regelverksutvalget – rømming).
Utvalget ble nedsatt av Fiskeridirektøren i 28.juni 2007 og består av
Jens Chr Holm, Fiskeridirektoratet (leder),
Martin Binde, Mattilsynet,
Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen for akvakultur (RKA)
Maren Esmark, WWF Norge,
Atle Kambestad, Fylkesmannen i Hordaland,
Ingeborg Ratvik, Fiskeridirektoratet region Trøndelag,
Odd Terje Sandlund, Norsk institutt for naturforskning (NINA),
Arne Sivertsen, Direktoratet for naturforvaltning,
Øystein Skaala, Havforskningsinstituttet,
Alf-Jostein Skjærvik, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL),
Aina Valland, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL).
Britt Leikvoll, Fiskeridirektoratet, er utvalgets sekretær.
De konkrete anbefalingene er nummerert. Den første delen er enstemmig. Andre
delen av utvalgets innstilling er gitt med dissens, delt mellom et flertall [Martin Binde,
Maren Esmark, Atle Kambestad, Ingeborg Ratvik, Odd Terje Sandlund, Arne
Sivertsen og Øystein Skaala] og et mindretall [Lars André Dahle, Alf-Jostein Skjærvik
og Aina Valland]. Utvalgets leder har avstått fra å ta standpunkt til delene hvor det
foreligger dissens. Deler som omfattes av dissens er angitt i kursiv, normal skrift angir
enstemmighet.
1. Innledning
Utvalget har som utgangpunkt at torskeoppdrett skal være en lønnsom og
konkurransedyktig næring som skal utvikles innenfor rammene av en bærekraftig
utvikling, og som bidrar til verdiskaping på kysten.
Oppdrett av torsk er omfattet med stor interesse og produsert kvantum er økende.
Næringen er for en stor del i ulike igangsettings- og oppskaleringsfaser. Dermed
varierer selskapenes økonomi, profesjonalitet og dermed fokus på og evne til
rømmingshindrende arbeid.
Havforskningsinstituttet har kommunisert en vesentlig risiko for at torsk rømt fra
oppdrett kan påvirke bestander av vill torsk. Det er videre fra instituttets side påpekt
Torsk i oppdrett: Forslag til tiltak for å begrense rømming og effekter av rømninger
Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 1

at ulike torskebestander har ulike arvbare egenskaper. Instituttet mener at
hensynene til biologisk mangfold og produksjonsegenskaper, og derved økonomiske
interesser knyttet til fiske, berettiger ulike geografiske avgrensinger for torsk i
oppdrett.
Et enstemmig utvalg mener at disse og andre faglige innspill må tas på alvor.
Torsk er en lettrømt art, ved at den selv kan skade noten og aktivt svømmer gjennom
små åpninger. Resultatet kan da bli at det rømmer mye fisk. Skader av rømming må
derfor reduseres til et minimum.
Utvalget er spesielt kritisk til enkelte konsesjoner som er utdelt tidligere til foretak
med mangelfull akvakulturkompetanse. Utvalget mener derfor at det er viktig at
Fiskeridirektoratet følger opp driften av disse.
Utvalget er kjent med at det foregår et revisjonsarbeid i forhold til Nytek-forskriften,
noe som kan gi økt sikkerhet mot rømming. Dette arbeidet er ikke forelagt utvalget.
2. Krav til torskeoppdretters planer og rapportering
Utvalget vurderer det som riktig i denne forbindelse å stille økte krav til
regelverkspålagte planer, rapporteringer og hvem som får tillatelse til torskeoppdrett.
Slike krav vil også øke myndighetenes muligheter til forebyggende og reaktiv kontroll
mhp torsk rømt fra oppdrett.
Utvalget foreslår at det innføres krav til innsending og godkjenning av driftsplaner slik
som vi kjenner det fra laksenæringen. Dette vil gi Mattilsynet et verktøy til å avdekke
og følge opp aktører som planlegger å ha ulike generasjoner i samme anlegg og
flytte sjøsatt fisk. En slik prosess omkring driftsplanlegging vil også muliggjøre
samordning av utsett i regioner dersom det oppstår en situasjon omkring fiskehelse
som krever tiltak.
Et enstemmig utvalg foreslår at matfiskoppdrettere av torsk, på samme måte
som matfiskoppdrettere av laks, ørret og regnbueørret, må pålegges å
(1) sende inn driftsplaner for godkjenning (Akvakulturdriftsforskriftens §35
utvides til også å omfatte matfisk av torsk)
(2) sende inn månedsrapporter (Akvakulturdriftsforskriftens §40 utvides til
også å omfatte matfisk av torsk).
3. Krav til nøter brukt til torskeoppdrett
Utvalget konstaterer videre at drift av oppdrettsanlegg med torsk stiller store og
spesielle krav til teknologi og driftsmåte i og med artens spesielle atferd og
lettrømthet. Selv små hull i notposen kan gi betydelige rømninger.
Som strakstiltak foreslår et samlet utvalg at
(3) nøter alltid skal kontrolleres etter at de er ferdig montert i anlegget og før
fisken settes ut. Kontrollmetoden skal være slik at enkle maskebrudd eller
skader som kan gi maskebrudd blir oppdaget. Fisk skal ikke settes ut i
Torsk i oppdrett: Forslag til tiltak for å begrense rømming og effekter av rømninger
Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 2

skadet not før eventuelle skader er reparert ihht notleverandørens
brukerhåndbok.
(4) nøter med fisk skal kontrolleres og eventuelt repareres på samme måte ut
fra en konkret risikovurdering. Kontrollen skal skje minimum seks ganger
årlig hvorav en gang hvert kvartal når tradisjonelle nøter benyttes. Ved
påviste maskebrudd, eller skader som kan gi maskebrudd, skal nøtene
hvor fiskegruppen oppbevares kontrolleres senest 30 dager etter
tidspunktet for kontrollen som påviste skade. Frekvensen kan reduseres
igjen dersom to påfølgende kontroller ikke påviser nye maskebrudd eller
skader som kan gi maskebrudd.
(5) det skal føres journal over notkontrollene (evt. innføres i notkortene) som
omfatter dato for notkontroll, entydig notnr,, posisjon i anlegget, eventuell
skadebeskrivelse og skadeposisjon, eventuelt notnr på erstatningsnot og
når fiskegruppen ble overført til denne, samt når og av hvem skaden er
reparert.
(6) I tillegg foreslår utvalget enstemmig at det stilles krav til at maskevidden på
enkle torskenøter skal være så liten at ett maskebrudd ikke fører til at torsk
kan rømme. Ved bruk av forbedret notlin kan et slikt krav falle bort.
Som et mer langsiktig tiltak, dersom torskerømming fra hull i not over tid likevel
skulle vise en økende og uakseptabel tendens, anbefaler et enstemmig utvalg
(7) en utredning av påbudt bruk av doble nøter for torskeoppdrett. Dette må
vurderes i forhold til gjeldende teknisk standard (NS 9415) og
hensiktsmessighet.
4. Krav til at befruktede torskeegg og -larver ikke slipper ut i det frie miljø
Torsk kjønnsmodner og gyter i oppdrett. Larvene som stammer fra gytende
oppdrettstorsk i fangenskap har blitt påvist i det omkringliggende miljø. Det er også i
næringens økonomiske interesse å unngå gyting i merd.
Det foreligger tilstrekkelig viten til at næringen ut fra en føre-vâr-vurdering også må
unngå denne formen for rømming.
Det er utvalgets enstemmige tilrådning at det må være et mål at utslipp av befruktede
egg (så vel som larver) ikke skal forekomme. Det foreligger flere måter for oppdretter
å begrense eller hindre produksjon eller utslipp av befruktede egg fra torsk i
fangenskap. Et samlet utvalg vurderer det også slik at et forbud mot utslipp av
befruktede egg vil være en pådriver for utvikling av enda bedre teknologi og metodikk
for å løse denne utfordringen.
(8) Utvalget anbefaler enstemmig at det innføres et funksjonskrav om at
utslipp av befruktede egg og larver skal reduseres mest mulig og ikke
forekomme fra noen form for torskeoppdrett fra og med 2015. Utvalget
mener at dette er tilstrekkelig tid for å utvikle metoder og teknologi som gir
tilstrekkelig sikkerhet mot utslipp av befruktede egg (og larver) fra
torskeoppdrett.
Torsk i oppdrett: Forslag til tiltak for å begrense rømming og effekter av rømninger
Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 3

5. Krav til overvåkingsfiske ved torskeoppdrett
Rømt torsk søker bunn og har en klar tendens til å holde seg i nærområdet etter en
rømning. Det vil derfor være av stor betydning at rømninger detekteres tidligst mulig,
fordi gjenfangst antagelig kan utøves rimelig rasjonelt.
(9) For å detektere rømming foreslår et enstemmig utvalg påbud om
kontinuerlig ruse- eller teinefiske på lokalitet med torskeoppdrett. Redskapen
skal sjekkes minimum tre dager hver uke, og vill fisk og skalldyr skal
gjenutsettes umiddelbart ihht gjeldende frednings- og kvotebestemmelser.
Bruken av redskapen skal også skje innenfor de redskapsbegrensninger som
er hjemlet i lov om saltvannsfiske evt. havressursloven, og lov om laksefisk og
innlandsfisk.
6. Krav til sykdomskontroll av ungfisk, stamfisk og rogn av oppdrettet torsk
Dersom syk eller smittet torsk rømmer innebærer dette en økt risiko for negative
effekter på ville torskestammer. Det finnes teknologi og metodikk som muliggjør
relevante undersøkelser for smittestoff hos settefisk, stamfisk og rogn. Et samlet
utvalg forventer at kvalitetssikring av helsetilstanden til ungfisk- såvel som
stamfiskpopulasjoner vil redusere omfanget av fiskehelseproblemer knyttet til
torskeoppdrett betydelig.
(10) Et enstemmig utvalg mener det bør utredes å påby relevante
undersøkelser for smittestoff av eller hos stamfiskpopulasjoner og sjøbaserte
påvekstanlegg/ungfiskanlegg for aktuelle B-sykdommer.
7. Innføring av torskeoppdrettfrie områder og geografisk adskilte områder
Et samlet utvalg vurderer bruk av stedegen stamme som vanskelig å gjennomføre
og kontrollere.
Utvalget er delt i synet på spørsmålet om innføring av torskeoppdrettsfrie områder og
geografisk adskilte områder.
Utvalgets flertall [Binde, Esmark, Kambestad, Ratvik, Sandlund, Sivertsen og
Skaala] peker på at de norske torskestammene har en stor økonomisk og biologisk
betydning, og er i følge Havforskningsinstituttet inndelt i flere genetisk differensierte,
lokale bestander. Det er grunn til å anta at de genetiske forskjellene skyldes
tilpasninger til forskjellige miljøforhold, og derfor er viktige for å opprettholde en høy
produksjon. Betydelig innblanding av oppdrettstorsk kan bryte ned disse
tilpasningene. I tillegg medfører oppdrett og flytting av levende torsk risiko for smitte,
også for ville bestander.
Den norske torskeoppdrettsnæringen er ung. Det er ennå tid til å styre utviklingen på
en bærekraftig måte, slik at den ikke kommer i vesentlig konflikt med de ville
torskestammene. En omlegging av strukturen i næringen nå vil kunne hemme
utviklingen en stund, men dette vil sannsynligvis ha vesentlig lavere kostnader enn
om en lar næringen utvikle seg utenfor nødvendige, økologiske rammer, og så
forsøke å rette det opp senere.
Torsk i oppdrett: Forslag til tiltak for å begrense rømming og effekter av rømninger
Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 4

Utvalgets flertall mener at verdien av de norske torskebestandene er så stor, både ut
fra et økonomisk og bevaringsmessig perspektiv, at en ikke kan ta sjanser som setter
dem i fare. Dagens bestandssituasjon er heller ikke god. Det internasjonale
havforskingsrådet klassifiserer bestandene til å ha redusert reproduksjonsevne og at
gytebestanden er nær det lavest observerte, og at rekrutteringen har minket
betydelig.
Havforskningsinstituttet har gitt klare og faglig funderte råd om torskeoppdrett.
Utvalgets flertall ser ikke vektige grunner for å fravike rådene. Det har vist seg
gjennom utvalgets gjennomgang å være vanskelig å finne andre, egnede
regelendringer som i tilstrekkelig grad vil redusere fare for genetisk innblanding fra
oppdrettstorsk.
(11) Utvalgets flertall vil derfor tilrå som en minimumsløsning at det så snart
som mulig blir innført torskeoppdrettsfrie områder der de viktigste og/eller mest
sårbare torskebestandene gyter. Dette gjelder i følge Havforskningsinstituttet
Vestfjorden – Lofoten – Vesterålen samt Porsangerfjorden. I disse områdene
bør det ikke tillates nyetableringer eller utvidelser av tillatelser til oppdrett av
torsk. Eksisterende oppdrett i de nevnte områdene bør få strenge restriksjoner
eller fjernes helt. Utvalgets flertall mener at det er nødvendig at det i tråd med
Havforskningsinstituttets anbefaling gjøres en vurdering av om også andre
områder med viktige torskebestander skal med i denne ordningen.
Utvalgets flertall mener at torskeoppdrettsfrie områder bør være midlertidige
og kan oppheves når man har utviklet bedre metoder for å hindre rømming og
gyting i merd, eller dersom ny kunnskap tilsier at slike soner ikke er
nødvendige eller hensiktsmessige.
(12) I tillegg til dette mener utvalgets flertall at Havforskningsinstituttets råd bør
følges ved at resten av Norskekysten deles i fire regioner for torskeoppdrett.
Dette innebærer restriksjoner på transport av torskeoppdrett mellom de
aktuelle regionene (i) Vestlandet, (ii) Møre - Trondheimsfjorden, (iii) Helgeland
og (iv) Troms - Finnmark.
Utvalgets flertall mener at ut fra dagens kunnskap bør en soneinndeling
innføres, men at detaljene om grenser for soner bør vurderes nærmere i dialog
med Havforskningsinstituttet, og eventuelt etter en dypere analyse av genetisk
variasjon i torskebestandene i de forskjellige områdene, smittemessige forhold
og i noen grad hva som er praktisk for torskeoppdrettsnæringen. Tidspunktet
for innføring må i noen grad tilpasses til hva som er praktisk mulig for
næringen, men utvalgets flertall vil tilrå at dette ikke utsettes mer enn et par år.
Videreføring av de to siste tiltakene bør også revurderes når avlsarbeidet i
torskeoppdrettsnæringen har ført til en vesentlig endret situasjon.
Utvalgets mindretall [Dahle, Skjærvik og Valland] mener at det viktigste
virkemiddelet for å hindre genetiske interaksjoner er å utforme et regelverk som
bidrar til å hindre rømming og gyting i merd samt en enhetlig og tydelig håndheving
av regelverket. De tiltakene som enstemmig er anbefalt av det samlede utvalget
Torsk i oppdrett: Forslag til tiltak for å begrense rømming og effekter av rømninger
Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 5

tidligere i dokumentet, og andre nylig innførte og planlagte endringer i regelverket,
står dermed sentralt.
Det samme mindretallet begrunner dette med at tilgang på godt egnede lokaliteter for
torskeoppdrett er den beste forutsetningen for en bærekraftig næringsaktivitet. En bør
derfor ikke innføre passivt arealvern med det resultat at godt egnede arealer ikke blir
tilgjengelig.
Et godt avlsprogram kan etter mindretallets oppfatning bidra til å avle frem en torsk
som har bedre tilvekst og som dermed slaktes før den blir kjønnsmoden, og samtidig
er tilpasset oppdrettsmiljøet og som ikke biter i noten.
Utvalgets mindretall mener at relevante undersøkelser for smittestoff av
stamfiskpopulasjoner og sjøbaserte påvekstanlegg/ungfiskanlegg fører til at en ikke
har behov for soneinndeling av landet i flere soner hvor en legger restriksjoner på
flytting av oppdrettstorsk.
Torsk i oppdrett: Forslag til tiltak for å begrense rømming og effekter av rømninger
Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 6