Kravsspesifikasjon til tjenesten - Helseetaten

Oslo kommune 

Helseetaten 

Del II 

Kravspesifikasjon til tjenestekonsesjon innen 

hjemmetjenesten

Innholdsfortegnelse 

1. KOMMUNENS ORGANISERING AV BRUKERVALGSORDNINGEN...................... 4 

1.1 Oslo kommune ved Helseetaten ....................................................................................... 4 

1.2 Den enkelte bydel............................................................................................................. 5 

1.3 Definisjoner...................................................................................................................... 5 

1.4 Nærmere om bydelens vedtak om tildeling av tjenester .................................................. 6 

1.5 Arbeidsmiljø i brukers hjem............................................................................................. 7 

1.6 Brukergrupper som omfattes av brukervalgsordningen ................................................... 8 

2. BESKRIVELSE AV TJENESTENE ................................................................................. 8 

2.1 Hjemmesykepleie - tjenestens innhold og kriterier.......................................................... 8 

2.2 Praktisk bistand – tjenestens innhold og kriterier .......................................................... 10 

2.3 Direkte brukertid ............................................................................................................ 12 

2.3.1 Hjemmesykepleie – direkte brukertid ........................................................................ 12 

2.3.2 Praktisk bistand – direkte brukertid .......................................................................... 12 

2.4 Relevante lovkrav til tjenestene ..................................................................................... 12 

2.5 Utførelse av tjenestene ................................................................................................... 13 

2.6 Tidspunkter for hjemmetjenesten................................................................................... 14 

2.6.1 Tidspunkter for hjemmesykepleie .............................................................................. 14 

2.6.2 Tidspunkter for praktisk bistand................................................................................ 14 

2.7 Dokumentasjon av tjenestene......................................................................................... 15 

2.7.1 Fagsystemet Gerica, drift og ansvar .......................................................................... 15 

2.7.2 Krav til oppkobling mot Gerica og kostnader forbundet med dette.......................... 15 

2.7.3 Internkontrollsystem for informasjonssikkerhet....................................................... 15 

2.7.4 Avtale om databehandling.......................................................................................... 16 

2.7.5 Opplæring i Gerica av kontaktpersoner og superbrukere ........................................ 16 

2.7.6 Dokumentasjon i Gerica ............................................................................................ 16 

2.7.7 Håndterminaler/PDA og nøkkelfrie løsninger.......................................................... 16 

2.7.8 Kommunens forbehold om leverandørens forutsatte bruk av Gerica ...................... 17 

2.7.9 IPLOS ......................................................................................................................... 18 

2.8 Legitimasjon................................................................................................................... 18 

2.9 Leverandørens kapasitetstak........................................................................................... 18 

2.10 Nærmere om forvaltningen av brukervalgsordningen.................................................. 19 

2.10.1 Brukers valg av leverandør ...................................................................................... 19 

Del II: Kravspesifikasjon til tjenestekonsesjon innen hjemmetjenesten av 1.11.2012 2

2.10.2 Tjeneste til bruker som ikke foretar valg av leverandør ......................................... 19 

2.10.3 Tidspunkt for iverksetting av vedtak........................................................................ 19 

2.10.4 Oppsigelse ................................................................................................................. 20 

2.10.5 Bytte av leverandør................................................................................................... 20 

2.10.6 Tilbakemelding til bydelens kontor.......................................................................... 20 

2.10.7 Avbestilling / ombestilling av enkeltbesøk............................................................... 20 

2.10.8 Endringer i brukers hjelpebehov / nytt vedtak ........................................................ 20 

2.10.9 Leverandørens varslingsplikt ................................................................................... 21 

2.10.10 Klage over utførelsen.............................................................................................. 21 

2.10.11 Innkreving av brukers egenandel innen praktisk bistand .................................... 22 

2.11 Kommunikasjon og samarbeid..................................................................................... 22 

2.11.1 Kommunikasjon mellom utførerne, samarbeid med annet helseog sosialpersonell 

.............................................................................................................................................. 22 

2.11.2 Samarbeidsplikt ........................................................................................................ 23 

2.11.3 Samarbeid med bruker / pårørende ......................................................................... 23 

2.11.4 Hjemmesykepleiens samarbeid med brukers fastlege............................................. 23 

2.12 Tjenester ved akutte hjelpebehov................................................................................. 23 

2.12.1 Tjenester ved akutte behov/situasjoner i hjemmesykepleien .................................. 23 

2.12.2 Nødvendig helsehjelp i hjemmesykepleien når bydelens kontor er stengt ............. 24 

2.12.3 Tjenester ved akutte behov/situasjoner i praktisk bistand ...................................... 24 

2.13 Håndtering av bekymringsmeldinger ........................................................................... 24 

2.14 Tilbud om tannbehandling............................................................................................ 25 

2.15 Leverandørens plikter når det ikke oppnås kontakt med bruker .................................. 25 

2.16 Søknader om andre pleie- og omsorgstjenester............................................................ 25 

2.17 Informasjonsperm......................................................................................................... 25 

2.18 Bydelsoverlegene og brukers fastlege.......................................................................... 26 

2.19 Legemiddelhåndtering i hjemmesykepleien................................................................. 26 

3. TILSYN OG KONTROLL AV TJENESTEN................................................................. 27 

3.1 Kvalitetsmålinger ........................................................................................................... 27 

3.2 Kontraktsoppfølging....................................................................................................... 27 

3.3 Tilsyn.............................................................................................................................. 28 

4. KRAV KNYTTET TIL LEVERANDØRENS INTERNKONTROLLSYSTEM ........... 28 

4.1 Krav til leverandørens minimumsinnhold i internkontrollsystemet ved levering av 

hjemmesykepleie og praktisk bistand................................................................................... 28 

5. VEDLEGG ....................................................................................................................... 32 


1. KOMMUNENS ORGANISERING AV 

BRUKERVALGSORDNINGEN 

Brukervalgsordningen i hjemmetjenesten omfatter hjemmesykepleie og praktisk bistand. 

Personer som bor eller oppholder seg i Oslo kommune kan søke bydelen om hjemmetjenester. 

Tjenestene er behovsprøvd, slik at det kun er personer med særskilte behov som vil få 

tjenester innvilget. Brukere som får innvilget hjemmetjenester kan velge om tjenesten skal 

utføres av kommunen eller av privat leverandør som har konsesjon for levering av 

hjemmetjenester i brukers bydel. 

Hjemmesykepleie er en døgnkontinuerlig tjeneste som gir pleie, stell og veiledning til 

hjemmeboende som har behov for nødvendig helsehjelp. Brukeren har ofte et sammensatt 

sykdomsbilde der helsefaglig kompetanse er nødvendig for å utføre pleie og omsorg. 

Hjemmesykepleie kan deles inn i hovedgrupper av tjenester som personlig stell, eliminasjon, 

ernæring, legemiddelhåndtering, sykepleiefaglige prosedyrer og andre tjenester. 

Praktisk bistand blir gitt til personer som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er 

avhengig av tjenester for å greie dagliglivets gjøremål. Dette kan være hjelp til rengjøring, 

tekstilbehandling, handling, matlaging, personlig stell og andre tjenester. Omsorgsbehovet 

kan dekkes av ansatte uten helsefaglig utdanning. 

Det er ulike myndighetskrav og retningslinjer som gjelder for disse tjenestene og 

kravspesifikasjonen beskriver dette. 

Der det ikke er presisert at kravene gjelder enten hjemmesykepleien eller praktisk bistand, er 

det felles retningslinjer og myndighetskrav som gjelder for begge tjenestene. 

1.1 Oslo kommune ved Helseetaten 

Helseetaten er for tiden kommunens sentrale oppfølgingsenhet for brukervalgsordningen. 

Helseetaten har ansvar for overordnet kontraktsoppfølging og koordinering av ordningen. 

Helseetaten skal: 

• Følge opp leverandører, herunder utføre kontroll av internkontrollsystemer og lønnsog 

arbeidsvilkår, samt at dokumentasjonsplikten i tilknytning til Gerica og IPLOS blir 

ivaretatt 

• Gjennomføre endringer som berører samtlige kontrakter knyttet til ordningen, 

eksempelvis regulering av vederlag 

• Utarbeide og oppdatere generelt informasjonsmateriell 

• Utarbeide og oppdatere spesifikt informasjonsmateriell i samarbeid med den enkelte 

leverandør og bydel 

• Gjennomføre kvalitetsmålinger 

• Gjennomføre informasjonsmøter ved behov 

• Gjennomføre førstegangsopplæring i IPLOS 

• Gjennomføre diverse opplæring i Gerica og bruk av håndterminaler/PDA 


1.2 Den enkelte bydel 

Den enkelte bydel har det overordnede ansvar for at bruker får oppfylt sitt tjenestebehov i 

henhold til gjeldende lovverk. 

Den enkelte bydel skal: 

• Fatte vedtak om tildeling av tjenester 

• Tilrettelegge for brukers valg av leverandør 

• Formidle kontakt mellom bruker og leverandør 

• Kontrollere at de leverte tjenestene er i samsvar med vedtaket 

• Behandle klager på vedtak og tjenesteutførelse 

• Ha ansvar for den løpende kontakten med bydelens leverandører og brukere, herunder 

betaling og betalingskontroll for leverte tjenester 

• Gjennomføre samarbeidsmøter og lignende med leverandører ved behov 

• Kontrollere leverandørenes dokumentasjon i Gerica og IPLOS 

1.3 Definisjoner 

Sentral oppfølgingsenhet: 

Den enheten i kommunen som til enhver tid har ansvaret for kontraktsinngåelse, overordnet 

kontraktsoppfølging og koordinering av brukervalgsordningen, per d.d. Helseetaten. Det tas 

forbehold om bystyrets godkjenning eller delegasjon til budsjett 2013, og videre delegasjon til 

Helseetaten. 

Oppdragsgiver: 

Den bydel som har fattet vedtak om tildeling av tjenester til bruker. Hvert vedtak har en bydel 

som oppdragsgiver. 

Bydelens kontor: 

Den administrative enheten i bydelene som fatter vedtak om tildeling av hjemmetjenester, og 

som har den daglige oppfølging og administrering av ordningen, ofte kalt søknadskontor, 

bestillerkontor eller tildelingskontor. 

Leverandør: 

Foretak eller ideell organisasjon som har fått konsesjon for levering av hjemmetjenester i Oslo 

kommune. 

Partene: 

Oslo kommune og leverandøren. 

Bruker: 

Den enkelte person som er tildelt tjenester gjennom vedtak fattet av bydelen. 

Tjenesteutfører: 

Ansatte eller underleverandør som på vegne av leverandøren utfører de avtalte tjenestene. 


Kapasitetstak: 

Det maksimale antallet timer direkte brukertid leverandøren har tilbudt ukentlig i den enkelte 

bydelen. 

Gerica: 

Oslo kommunes sektorsystem for pleie, rehabilitering og omsorg der den administrative og 

faglige oppfølgingen av pleie- og omsorgstjenestens brukere dokumenteres. 

Håndterminaler/PDA: 

En mobil enhet som blant annet kan benyttes til online oppslag og dokumentasjon i Gerica. 

Den kan også brukes som en telefon. 

IPLOS: 

Betegnelsen på nasjonalt helseregister som skal danne grunnlag for nasjonal statistikk for 

pleie- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for 

kommunene og sentrale myndigheter. 

Vedtak: 

Enkeltvedtak om tjenester fattet av bydelen etter en vurdering av brukers behov. Av vedtaket 

fremkommer det hva slags tjenester og omfang av tjenester brukeren skal motta. 

Hjemmesykepleie: 

Tjenester som omfattes av hjemmesykepleie er definert under kravspesifikasjonens pkt. 2.1. 

Praktisk bistand: 

Tjenester som omfattes av praktisk bistand er definert under kravspesifikasjonens pkt. 2.2. 

Hjemmetjeneste: 

Fellesbetegnelse for praktisk bistand og hjemmesykepleie. 

Direkte brukertid: 

Tid utført hjemmetjeneste, se nærmere definisjon under kravspesifikasjonens pkt. 2.3. 

1.4 Nærmere om bydelens vedtak om tildeling av tjenester 

Bruker sender søknad om tjenester (hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand) til bydelens 

kontor som behandler søknaden i henhold til Lov om helsetjenesten i kommunene 

(hjemmesykepleie), Lov om sosiale tjenester (praktisk bistand) og i henhold til 

saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. 

Bydelens kontor vurderer brukerens behov for tjenester. Utformingen av vedtak skal ivareta 

brukerens rettigheter og er en bestilling til leverandøren om hvilke tjenester som skal utføres 

samt når disse skal leveres. 

Brukers omsorgs- og /eller hjelpebehov kartlegges av bydelens kontor ved hjemmebesøk eller 

besøk i sykehus eller annen institusjon hvor bruker er innlagt. Bruker informeres samtidig om 

brukervalgsordningen. 


Bydelens kontor fatter vedtak om tildeling av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand. 

Informasjon om de ulike leverandørene oversendes bruker sammen med vedtaket om tildeling 

av tjenester. 

Av vedtaket fremgår det hvilke tjenester som skal utføres, hvor ofte tjenestene skal gis, hvor 

lang tid som er fastsatt for utførelse, og vedtaksperiodens lengde. Tidspunkt for når tjenesten 

skal utføres fremgår enten av vedtaket eller avtales direkte mellom brukeren og leverandøren. 

Brukers hjelpebehov kan variere fra dag til dag. Leverandør skal imøtekomme dette på en 

fleksibel måte. Vedtakene er utformet slik at dette ivaretas. 

1.5 Arbeidsmiljø i brukers hjem 

Oslo kommune vil følge opp at leverandør har rutiner som sikrer oppfølging av ansattes 

arbeidsmiljø i brukers hjem. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet ”Arbeidsmiljø i 

hjemmetjenesten – en veileder”. Veilederen er tilgjengelig på Sosial- og helsedirektoratets 

nettsider www.helsedirektoratet.no. 

I forbindelse med vurdering av brukers hjelpebehov, vil bydelens kontor foreta en kartlegging 

av arbeidsmiljøet i brukers hjem. Oppfølging av dette vil være et arbeidsgiveransvar hos 

leverandør. Påbegynt kartleggingsskjema, jf. vedlegg 3 til kravspesifikasjon, 

arbeidsplassforbedring i hjemmet, vil være tilgjengelig for leverandøren i Gerica. 

Hos nye brukere av tjenesten har bydelens kontor ansvar for å kartlegge om det er nødvendige 

hjelpemidler i brukers hjem, og vil i dialog med leverandør avgjøre om det er nødvendig å 

tilrettelegge i hjemmet med hjelpemidler før det kan utføres praktisk bistand og/eller 

hjemmesykepleie. 

I situasjoner hvor bydelens kontor ikke rekker å foreta en arbeidsplasskartlegging på 

bakgrunn av at bruker for eksempel kommer uventet og raskt hjem for eksempel fra sykehus, 

må leverandør utføre tjenesten til bruker selv om ikke alle hjelpemidler er på plass i hjemmet. 

Bydelens kontor kan da fatte to vedtak, et som gjelder før hjelpemidler er på plass og et annet 

vedtak når hjelpemidlene er på plass. Leverandør har i disse situasjoner selv ansvar for å 

foreta en arbeidsplasskartlegging for å sikre de ansattes arbeidsmiljø før hjelpemidlene er på 

plass. 

For brukere som har hjemmetjenester, og det oppstår nye behov for tilrettelegging i hjemmet 

med hjelpemidler, har leverandøren ansvar for å melde dette til bydelens kontor. Ofte vil den 

praktiske tilretteleggingen skje i samarbeid mellom bydelens fysioterapi- og ergoterapitjeneste 

og leverandøren. 

Dersom bydelens kontor vurderer at det er nødvendig med mer enn en person til stede hos 

bruker når hjemmetjenesten skal utføres, vil dette fremgå av vedtaket. Dette behovet kan være 

begrunnet ut fra brukers hjelpebehov eller de ansattes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. 

Arbeidstilsynet fører tilsyn med arbeidsmiljøet hos de som utfører hjemmetjenester. 


1.6 Brukergrupper som omfattes av brukervalgsordningen 

Alle brukere som mottar hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand skal omfattes av 

brukervalgordningen. Brukere og brukergrupper i hjemmetjenesten omfatter brukere i alle 

aldere, som på grunn av alder, funksjonsnedsettelse, skade, sykdom eller annet har behov for 

tjenester i forskjellig omfang og av forskjellig varighet. Hjelpebehov varierer fra et enkelt 

besøk i måneden til mange besøk i løpet av døgnet. 

Brukervalget omfatter ikke tjenester vedtatt som psykisk helse og/eller praktisk bistand og 

opplæring. 

Bosituasjon til bruker kan være (listen er ikke uttømmende): 

• Egen bolig/leilighet 

• Forskjellige typer bofellesskap 

• Omsorgsboliger 

Noen brukere får hjelp av nærmeste pårørende til å foreta et valg. Er det oppnevnt 

hjelpeverge, vil denne velge leverandør sammen med bruker. For brukere som ikke foretar 

valg av leverandør, vil tjenesten bli utført av bydelens kommunale hjemmetjeneste. 

2. BESKRIVELSE AV TJENESTENE 

Hjemmetjenestene utfører hjemmesykepleie og praktisk bistand til alle brukergrupper. Selv 

om brukernes hjelpebehov er svært varierende og ofte både er sammensatte og omfattende, vil 

praktiske og somatiske hjelpebehov være dominerende for de fleste brukerne. 

2.1 Hjemmesykepleie - tjenestens innhold og kriterier 

Leverandør skal levere hjemmesykepleie etter følgende hovedgrupper av tjenester (oversikten 

er ikke uttømmende): 

• Personlig stell 

• Eliminasjon 

• Ernæring 

• Legemiddelhåndtering 

• Sykepleiefaglige prosedyrer 

• Andre tjenester; bl.a. tilsyn, forebygging, informasjon og veiledning til 

bruker/pårørende m.v. 

Kriterier for brukerne for å få hjemmesykepleie: 

• Søkeren har behov for nødvendig helsehjelp 

• Søkeren har et sammensatt sykdomsbilde der helsefaglig kompetanse er nødvendig for 

å utføre pleie og omsorg 


• Søkeren har behov for observasjon, assistanse og oppfølging av legemiddelhåndtering, 

herunder smertebehandling 

• Søkeren har behov for å få utført sykepleiefaglige prosedyrer, medisinsk behandling 

eller observasjon av sykdomsutvikling i eget hjem 

• Søkeren har behov for informasjon, veiledning, opplæring og/eller motivering for å 

ivareta egenomsorg 

Innenfor områdene personlig stell, ernæring og andre tjenester kan dette også bli innvilget 

som praktisk bistand. Hvorvidt en oppgave skal inngå i hjemmesykepleien eller innvilges som 

praktisk bistand, avgjøres etter en faglig vurdering av bydelens kontor. Se nærmere kapittel 

2.2 under. 

Hovedgruppene kan eksemplifiseres som følger. Oversikten er ikke uttømmende. 

Tjeneste/oppdrag - eksempler 

Personlig stell og egenomsorg: 

- dusj/bad/kroppsvask 

- på/avkledning 

- ut/inn av seng, forflytting 

- fullt stell i seng 

- tannstell/munnstell 

- barbering 

- hårvask 

- fotbad 

- smøre kropp 

- følge/hjelp til toalettbesøk 

- skifte inkontinensutstyr 

- tømme toalettbøtte/urinflaske 

- TED strømper av/på, støttestrømper rekvirert av lege 

- skifte bandasjer 

- forebygge sengeleiets komplikasjoner 

- nødvendig rydding/renhold/sengeskift ved hjelp til stell 

Eliminasjon: 

- kateterisering 

- stell av kateter 

- tarmtømming/klyx 

- stell av stomi 

- hjelp med inkontinensutstyr 

Ernæring: 

- kostveiledning 

- forebygge/behandle underernæring/feilernæring 

- tilberede mat 

- tilrettelegge måltid 

- mating 

- sondeernæring 

- intravenøs ernæring 

- veiing 

- nødvendig rydding og vasking ved mattilberedning 

- bestille matvarer 

Enkel handling av mat, rydde inn 

ut/av oppvaskmaskin, enkel 

oppvask ved behov 


Legemiddelhåndtering: 

- administrere legemidler 

- dosere legemidler 

- hente legemidler på apotek 

- dryppe øyne/øre 

- gi insulin og andre injeksjoner 

- smertebehandling som smertepumpe, skifte smerteplaster 

og lignende 

Sykepleiefaglige prosedyrer: 

- forskjellige målinger som blodtrykk, puls, temperatur og 

blodsukker 

- prøvetaking 

- stell av glassøye 

- sårstell 

- stell av CVK, PEG, respirator og annet 

- andre prosedyrer 

Andre tjenester: 

- tilsyn ved telefonhenvendelser og/eller besøk 

- observasjon 

- informasjon/veiledning/opplæring 

- brannvernssjekk 

- kaste søppel 

- rydde, bestille varer og utstyr 

For brukere som skal få hjelp til 

Legemiddelhåndtering, må det 

foreligge skriftlig 

delegasjon/erklæring fra lege om 

dette samt skriftlig avtale med 

bruker 

Brukere som kan komme til lege 

for injeksjoner og lignende, 

innvilges ikke hjemmesykepleie 

Brukere som kan komme til lege 

for sårstell, prøvetaking og 

lignende innvilges ikke 

hjemmesykepleie 

2.2 Praktisk bistand – tjenestens innhold og kriterier 

Leverandøren skal levere praktisk bistand etter følgende hovedgrupper av tjenester 

(oversikten er ikke uttømmende): 

• Rengjøring 

• Tekstilbehandling 

• Hjelp til innkjøp av dagligvarer 

• Personlig stell og hjelp til egenomsorg 

• Hjelp til matlaging 

• Andre tjenester; bl.a. tilsyn, informasjon, råd m.v. (ikke uttømmende) 

Kriterier for brukerne for å få praktisk bistand: 

• Søker er ute av stand til å dra omsorg for seg selv 

• Søker har behov for praktisk bistand og personlig hjelp for å klare dagliglivets 

gjøremål på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller annen årsak 

• Omsorgsbehovet kan dekkes av ansatte uten helsefaglig utdanning 

• Hva gjelder hjelp til personlig stell, toalettbesøk og egenomsorg innvilget etter Lov 

om sosiale tjenester, gis tjenesten til brukere som i utgangspunktet klarer seg selv i det 

daglige, men som trenger enkel tilrettelegging eller hjelp til personlig stell. Er det 

usikkert hva bruker klarer å ta ansvar for selv, skal tjenesten vurderes innvilget etter 

Kommunehelsetjenesteloven. Det er av vesentlig betydning at disse brukerne har en 

stabil situasjon uten store svingninger i funksjonsnivå. 

Hovedgruppene kan eksemplifiseres som følger. Oversikten er ikke uttømmende. 


Tjeneste/oppdrag - eksempler 

Rengjøring: 

- gulvvask 

- støvsuging 

- støvtørking 

- vask av sanitærutstyr 

- vindusvask 

- trappevask 

- rengjøring av hjelpemidler 

- vask av kjøkkenskap/benk 

- rydding 

Tekstilbehandling: 

- sengeskift og støvsuging av madrass 

- re seng 

- klesvask i maskin 

- hente/levere på vaskeri 

- sortere/rydde tøy 

Handling/ innkjøp av dagligvarer: 

- skrive handleliste 

- bestille varer 

- handle matvarer i nærbutikk 

- rydde inn varer 

Personlig stell og egenomsorg: 

Oppdraget kan legges til praktisk bistand til brukere som greier 

mye selv i det daglige og har en stabil situasjon 

- dusj/bad/kroppsvask 

- på/avkledning 

- ut/inn av seng 

- tannstell 

- barbering 

- hårvask 

- fotbad 

- smøre kropp 

- følge/hjelp til toalettbesøk 

- skifte inkontinensutstyr (bleie) 

- tømme toalettbøtte/urinflaske 

- støttestrømper som ikke er rekvirert av lege 

Matlaging: 

- tilberede mat 

- tilrettelegge måltid 

- oppvask 

- kaste søppel, gammel mat 

- rydde/vaske kjøleskap 

Annet: 

- tilsyn ved telefonhenvendelser og/eller besøk 

- stell av blomster, hente ved/brensel fra brukers egen bolig 

- kontrollere trygghetsalarm 

- brannvernssjekk 


Ved praktisk bistand som omfatter rengjøringstjenester skal leverandøren benytte brukers 

utstyr. Leverandøren har ikke anledning til å medbringe eget utstyr. 

2.3 Direkte brukertid 

2.3.1 Hjemmesykepleie – direkte brukertid 

Direkte brukertid i hjemmesykepleien er definert som: 

• Tid utført hjemmesykepleie i brukers hjem i henhold til vedtak 

• Tid utført hjemmesykepleie i brukers hjem uten vedtak grunnet akutt hjelpebehov hos 

bruker, inkludert ekstra besøk og tjenester som utføres under slike besøk, herunder 

kontakt med lege 

• Tid utført hjemmesykepleie utenfor brukers hjem: 

- Andre tjenester uten vedtak utført for eller sammen med bruker grunnet akutt 

hjelpebehov, som følge til undersøkelse eller behandling, hente legemidler på 

apotek og hjelp til innkjøp av dagligvarer 

For kommunale utøvere og private leverandører som benytter håndterminaler/PDA for å 

utkvittere tjenester, og dette skjer i brukers hjem, registreres dette som direkte brukertid. 

I grunnlaget for beregning av timepris er det lagt til grunn 53 % direkte brukertid innen 

hjemmesykepleien på dag og aften. På natt er det lagt til grunn 47 % direkte brukertid. Se 

vedlegg 8 til innbydelsen for mer informasjon. 

2.3.2 Praktisk bistand – direkte brukertid 

Direkte brukertid i praktisk bistand er definert som: 

• Tid utført praktisk bistand i brukers hjem i henhold til vedtak 

• Tid utført praktisk bistand i brukers hjem uten vedtak grunnet akutt endret 

hjelpebehov 

• Tid utført praktisk bistand utenfor brukers hjem: 

- Tekstilbehandling i fellesvaskeri eller levere/hente tøy på vaskeri 

- Hjelp til innkjøp av dagligvarer 

- Ærender med eller uten bruker i henhold til vedtak 

- Følge bruker til lege, sykehus mv. i henhold til vedtak 

- Andre tjenester uten vedtak utført for og/eller sammen med bruker grunnet 

akutt endret hjelpebehov som følge til undersøkelse eller behandling, handling 

av mat o.a. 

For kommunale utøvere og private leverandører som benytter håndterminaler/PDA for å 

utkvittere tjenester, og dette skjer i brukers hjem, registreres dette som direkte brukertid 

I grunnlaget for beregning av timepris er det lagt til grunn 62 % direkte brukertid innen 

praktisk bistand. Se vedlegg 8 til innbydelsen for mer informasjon. 

2.4 Relevante lovkrav til tjenestene 

Leverandør og dens tjenesteutførere skal følge de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter, 

samt oppfylle Oslo kommunes kvalitetskrav for hjemmetjenester. 


Stortinget vedtok i 2011 ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester. Loven erstattet 

tidligere kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov, og trådte i kraft 1.januar 2012. Denne 

loven regulerer brukernes rett til å få hjemmetjenester (hjemmesykepleie og praktisk bistand), 

kravene som stilles til selve tjenesten, organisering, internkontroll, samt plikter som påhviler 

helsepersonellet. 

Oslo kommune har i tillegg vedtatt egne kvalitetskrav for pleie- og omsorgstjenester og 

innhold i hjemmetjenesten. Se vedlegg 2, Oslo kommunes kvalitetskrav til pleie- og 

omsorgstjenester, krav til innhold i hjemmetjenesten. Utførelse av tjenestene er også forankret 

i etiske retningslinjer for de ulike faggruppene som utfører tjenesten. 

Med hjemmel i den nye loven om kommunale helseog omsorgstjenester, skal det, ved tilbud 

om stilling eller oppdrag i tjenesten kreves politiattest for tjenesteutførere som skal yte helseog 

omsorgstjenester til barn eller personer med utviklingshemning. Plikten omfatter ikke 

personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene 

med barn eller personer med utviklingshemning. 

2.5 Utførelse av tjenestene 

Leverandør skal dra omsorg for bydelenes og brukernes interesser og utføre oppdraget i 

samsvar med brukerens enkeltvedtak, brukerens eventuelle individuelle plan og inngåtte 

kontrakt. 

Leverandør skal utføre tjenestene i samsvar med krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull 

hjelp. Tjenestene skal gis av ansatte som har de faglige kvalifikasjoner som er nødvendig for å 

utføre oppdraget. Hvis den faglige kompetanse som er avsatt til oppdraget ikke er tilstrekkelig 

til å dekke brukers hjelpebehov, skal de som utfører tjenesten innhente bistand, henvise bruker 

videre, samarbeide og samhandle med annet kvalifisert personale. 

Leverandør skal utpeke en person, som skal være brukers kontaktperson/primærkontakt og 

som skal stå for hoveddelen av utførelsen. 

Leverandør skal utføre tjenestene i henhold til vedtaket som er fattet, med blant annet 

følgende føringer for kvalitet: 

Integritet: 

Tjenesten skal utføres i henhold til brukers ønsker og vedkommende skal oppleve at de som 

utfører tjenestene er lydhøre for hans/hennes behov, vaner og ønsker. Reglene om 

taushetsplikt og diskresjon skal følges nøye. Kun det personale som er nødvendig for at 

bruker skal få tjenester, skal ha tilgang til informasjon, dokumentasjon og arbeidsplaner. 

Pålitelighet og høflighet: 

Punktlighet er vesentlig for tjenestens kvalitet. Tjenesteutførerne skal vise vennlighet og 

respekt for brukerne. Tjenesten skal utføres i henhold til faglige og etiske normer for god 

standard. 


Kontinuitet: 

Kontinuitet både i henhold til ledelse og personale, god tilgjengelighet og fungerende rutiner 

er av vesentlig betydning. 

Individuell behandling og fleksibilitet i tjenesten: 

Brukerne har ulik forutsetning for å delta i og ta imot den hjelpen som gis, selv om innsatsen 

er den samme. Det skal tas hensyn til hver enkelt brukers forutsetninger. 

Trygghet: 

Leverandør skal tilrettelegge for at bruker skal kunne utvikle trygge og gode relasjoner med 

tjenesteutførere, og sikre at brukers behov for pleie og omsorg blir ivaretatt. 

Medvirkning: 

Leverandør skal gi den enkelte bruker mulighet til medinnflytelse på når og hvordan hjelpen 

skal gis. 

2.6 Tidspunkter for hjemmetjenesten 

2.6.1 Tidspunkter for hjemmesykepleie 

Leverandør som søker tjenestekonsesjon på å utføre hjemmesykepleie, skal tilby 

hjemmesykepleie med aktiv tjeneste mellom kl. 07.30 og kl. 22.30 alle dager. 

Leverandør som søker konsesjon for å utføre hjemmesykepleietjenester på dag og aften, kan 

også søke tjenestekonsesjon for hjemmesykepleie med tjeneste på natt i tidspunktet mellom 

kl. 22.30 og kl. 07.30. 

Leverandør kan i løpet av kontraktsperioden søke å få avtale med Oslo kommune om å utvide 

leveransen av hjemmesykepleie til også å omfatte tjeneste på natt.. 

Tidspunktet for når tjenesten skal utføres, vil enten fremgå av brukers vedtak om tildeling av 

tjenester, eller det avtales mellom bruker og leverandør. Tjenestene skal kun utføres når 

bruker er tilstede i hjemmet. 

2.6.2 Tidspunkter for praktisk bistand 

Tjenestene rengjøring, tekstilbehandling og handling skal som hovedregel utføres på 

virkedager mellom kl. 07.30 og kl. 15.30. 

Tjenester som personlig stell/egenomsorg, matlaging, tilsyn og annet skal utføres mellom kl. 

07.30 og kl. 22.30 alle dager. 

Tidspunktet for når tjenesten skal utføres vil enten fremgå av brukers vedtak om tildeling av 

tjenester, eller det avtales mellom bruker og leverandør dersom det ikke fremkommer av 

vedtaket. Tjenestene skal kun utføres når brukeren er tilstede i hjemmet. 

Leverandør skal ta høyde for bevegelige helligdager og høytidsdager ved utføring av 

tjenestene renhold, tekstilbehandling og handling. Dersom en bevegelig helligdag eller 

høytidsdag faller på en dag det er avtalt at en tjeneste skal utføres, skal leverandør i samarbeid 

med brukeren finne en annen dag for utføring av tjenesten. 


2.7 Dokumentasjon av tjenestene 

Leverandør skal benytte det fagsystemet som Oslo kommune til enhver tid benytter. 

Leverandørens kostnader ved å ta i bruk, benytte og eventuelt bytte fagsystem (herunder 

opplæring, brukerstøtte og internt innføringsarbeid), bekostes av leverandør. 

2.7.1 Fagsystemet Gerica, drift og ansvar 

For tiden benyttes Gerica som Oslo kommunes sektorsystem for pleie, rehabilitering og 

omsorg. Her dokumenteres den administrative og faglige oppfølgingen av søkere og brukere 

av pleie- og omsorgstjenester, herunder søknadsbehandling, arbeidsplanlegging 

(arbeidslister), funksjonsvurdering/IPLOS, tiltaksplaner og daglig journalføring av utført 

tjeneste. 

Opplysningene som registreres i Gerica benyttes også til rapportering av statistikk til lokale 

og sentrale myndigheter, og danner grunnlaget for fakturaen fra leverandør til bydelen i 

brukervalgsordningen. 

Fagsystemavdelingen i Helseetaten, ved Prosit, forvalter Oslo kommunes sektorsystem. 

Systemleverandør av Gerica er Tieto, og systemet driftes av egen driftsleverandør, fra 

1.11.2012 er dette Evry. 

Prosit har ansvar for å utarbeide manualer og rutiner for hvordan Gerica skal brukes. I tillegg 

har etaten ansvar for opplæring og tildeling av roller til de private leverandørene som 

ordningen omfatter. 

Oslo kommune er eier av alle data leverandøren registrerer om brukere, uavhengig av om 

dataene registreres elektronisk eller manuelt. 

2.7.2 Krav til oppkobling mot Gerica og kostnader forbundet med dette 

Leverandøren skal koble seg opp mot Oslo kommunes datanett fra egen base, og all 

behandling av brukerinformasjon skal foregå i leverandørens lokaler. PCen(e) som blir satt 

opp med tilgang til Gerica, skal være plassert i et lokale som ikke benyttes av andre 

medarbeidere enn de som inngår i brukervalgsordningen. Lokalet skal være avlåst når ingen 

er tilstede. 

Tilkoblingen skal utføres slik at registreringen kan gjøres teknisk atskilt fra annen 

databehandling hos leverandør. Tilkoblingen skal forhåndsgodkjennes av Oslo kommune med 

utgangspunkt i kommunens bestemmelser for slik tilkobling. 

Kostnader til eventuelt kjøp og vedlikehold av periferutstyr (brannmur, ip-adresse, pc, 

programvare, skrivere osv.) bekostes av leverandør. Leverandør skal også bekoste utgifter til 

teknisk installasjon og oppkobling mot kommunens nettverk, samt selv dekke utgifter til 

bistand ved behov for feilsøking i infrastrukturen. 

2.7.3 Internkontrollsystem for informasjonssikkerhet 

Leverandør skal etablere et internkontrollsystem for informasjonssikkerhet i henhold til 

gjeldende sikkerhetsbestemmelser og ”Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og 

sosialsektoren”, se www.normen.no. 


Oslo kommune vil føre kontroll med at leverandør behandler alle personsensitive data om 

bruker i henhold til gjeldende sikkerhetsbestemmelser. Oslo kommune har adgang til å 

pålegge leverandør å utbedre feil og mangler dersom brudd på gjeldende 

sikkerhetsbestemmelser blir påvist. 

2.7.4 Avtale om databehandling 

Oslo kommune er databehandlersansvarlig for all databehandling som skjer i pleie- og 

omsorgstjenestene i Oslo kommunen. Leverandørene er databehandlere. Databehandleravtale 

med leverandørene vil bli inngått ved kontraktinngåelse. Informasjon om 

databehandleravtaler finnes på Datatilsynets nettside: www.datatilsynet.no. 

2.7.5 Opplæring i Gerica av kontaktpersoner og superbrukere 

Leverandørene skal utpeke en kontaktperson som skal ha et særskilt ansvar for at nødvendig 

kunnskap om Gerica er tilstede i organisasjonen til enhver tid. Denne personen skal være 

kontaktleddet mellom Prosit og leverandør. Prosit skal gjennomføre nødvendig 

grunnopplæring i bruk av Gerica for disse kontaktpersonene, samt en til to andre utpekte 

superbrukere hos leverandørene. Det er oppmøteplikt på Gerica-kurs for leverandør. 

I tillegg inviterer Prosit leverandørene til obligatoriske oppfriskningskurs minimum to ganger 

per år. 

Den enkelte leverandør skal ha et selvstendig ansvar for videre opplæring i egen organisasjon, 

inkludert nyansatte. Leverandøren skal dokumentere plan for videre opplæring og ha etablert 

et eget system for superbrukere/brukerstøtte. 

2.7.6 Dokumentasjon i Gerica 

Oslo kommune har utarbeidet manual for hvordan løpende registreringer skal gjøres i Gerica. 

Leverandør skal følge disse rutinene. Ved behov står Oslo kommune fritt til å endre rutinene. 

Alle relevante manualer utarbeidet av kommunen skal gjøres tilgjengelig for leverandør, som 

skal sette seg inn i eventuelle nye rutiner. 

Leverandør skal foreta løpende og daglig elektronisk registrering i Gerica av 

brukeropplysninger, inkludert journalføring av utførte oppdrag og tiltaksplan, i henhold til 

tjenesteutøvernes dokumentasjonsplikt. 

Alle utførte oppdrag skal registreres fra det tidspunkt, i den form og med det innhold, som er 

beskrevet i gjeldende manual. Registreringen skal skje samme dag som tjenesten utføres. Det 

er tjenesteutføreren som har utført oppdraget som skal dokumentere i Gerica. 

For mer informasjon, se vedlegg 9 til kravspesifikasjonen, bruk av Gerica. 

2.7.7 Håndterminaler/PDA og nøkkelfrie løsninger 

Håndterminaler/PDA er nå innført i hjemmetjenesten i Oslo kommune. Det er et krav at både 

private leverandører og kommunal utfører av hjemmetjenester benytter håndterminaler. 

Håndterminaler/PDA er en liten, bærbar, trådløs datamaskin, med mobiltelefon som har 

online tilgang til Gerica, via programmet Gerica mobil pleie. Leverandør har her tilgang til de 

viktigste opplysninger om bruker, og skal dokumentere utført oppdrag mens man utfører 

tjenesten hjemme hos bruker. Håndterminaler/PDA skal som hovedregel oppbevares i 


leverandørens lokaler når de ikke er i bruk. De skal være plassert i et lokale som ikke benyttes 

av andre medarbeidere enn de som inngår i brukervalgsordningen. Lokalet skal være avlåst 

når ingen er tilstede. Leverandør/ kommunal utfører har et særskilt ansvar for at terminalen 

oppbevares på en slik måte, at den ikke kommer på avveie, og at sensitive opplysninger ikke 

tilkommer uvedkommende. Privat leverandør/ kommunal utfører skal utarbeide rutiner for 

oppbevaring, samt lage risikovurdering. 

Før leverandør tar i bruk håndterminaler, skal leverandør ha gode innarbeidede rutiner for 

bruk av arbeidslistegenerering. Arbeidslistegenerering er en egen funksjon der den ansattes 

turnus registreres og kobles sammen med brukerens oppdrag. Dette vil til sammen gi den 

ansatte en liste over alle oppdrag som skal utføres. Leverandør skal ta i bruk denne 

funksjonen i god tid før innføring av håndterminaler. 

Innføringsperioden skal organiseres som et eget prosjekt, med ansvarlig prosjektleder hos 

leverandør. Følgende krav skal være innfridd innen håndterminaler tas i bruk: 

• God faglig dokumentasjon i Gerica. 

• Utarbeidet egen prosjektplan som er godkjent av Prosit. 

• Satt av tilstrekkelig tid/økonomiske midler til opplæring og oppfølging. 

Leverandør skal benytte samme type håndterminal som Oslo kommune, i tillegg til 

kommunens samkjøpsavtale. Se vedlagt avtaledokument for samkjøpsavtale mellom Oslo 

kommune og PSI System AS vedrørende kjøp av håndterminaler, jf. vedlegg 15 til 

kravspesifikasjonen. Håndterminalen vil bli registrert i kommunens administrasjonsverktøy. 

Leverandør skal selv dekke innkjøp av enheten inklusive serviceavtale for 

konsesjonsperioden. I tillegg skal leverandør dekke utgifter til SIM-kort samt lisens per enhet 

i administrasjonsverktøyet. Kommunen dekker lisensen på Gerica mobil pleie. Prisliste for 

terminaler med tilbehør ligger som vedlegg 14 til kravspesifikasjonen. 

Krav til sterk autentisering (sikker pålogging) kan medføre tilleggsutgifter utover det som er 

kjent i dag. Leverandøren skal innføre sterk autentisering når dette blir innført i kommunen. 

Oslo kommune vurderer i tillegg å innføre nøkkelfrie løsninger i hjemmetjenesten. Med 

nøkkelfrie løsninger i hjemmetjenesten blir nøkkelhåndteringen kan sikrere og mer effektiv. 

Leverandør skal ta i bruk nøkkelfrie løsninger dersom kommunen bestemmer at dette skal 

innføres i hjemmetjenesten. Oslo kommune vil bære kostnadene for teknisk installasjon og 

drift dersom nøkkelfrie løsninger innføres i hjemmetjenesten i kontraktsperioden. 

2.7.8 Kommunens forbehold om leverandørens forutsatte bruk av Gerica 

Oslo kommune er gjort kjent med at Helsedirektoratet og Datatilsynet er av den oppfatning at 

deling av data i Gerica mellom kommunen og de private leverandører er i strid med lov om 

helseregistre og behandling av helseopplysninger av 18.05.2001 nr. 24, samt forskrift om 

pasientjournal av 21.12.2000 nr. 1385. Se vedlegg 9 til innbydelsen, brev av 10.06.2010 fra 

Helsedirektoratet til Datatilsynet, og vedlegg 10, brev av 11.8.11 fra Datatilsynet til 

Personvernnemda. 

Konklusjonen er at deling av data i Gerica som beskrevet i kravspesifikasjonens punkt 2.7 er 

lovstridig. Den forutsatte bruken av Gerica må endres fra 31.12.2012. Endringen innebærer at 

de private leverandører fortsatt kan benytte Gerica, men da mot separate databaser. Alternativt 

kan de private leverandører velge å opprette eget journalsystem utenfor Gerica. 


Helse- og omsorgsdepartementet arbeider for tiden med en forskrift om 

virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre i formaliserte arbeidsfellesskap. 

Departementet skriver følgende: ”Denne forskriften legger til rette for at helsepersonell i 

formaliserte arbeidsfellesskap på nærmere bestemte vilkår, kan etablere felles 

behandlingsrettede helseregistre når dette er nødvendig for å administrere eller yte helsehjelp. 

Et felles behandlingsrettet helseregister er et journalsystem for virksomhetene som inngår i 

det formaliserte arbeidsfellesskapet. I praksis innebærer dette at hver pasient bare har en 

journal innen arbeidsfellesskapet, og at helsepersonellet tilknyttet dette fellesskapet har 

anledning til å føre opplysninger i disse journalene.” 

Høringsfristen var 16. mars 2012, og departementet har som mål at forskriften skal tre i kraft 

ved årsskiftet 2012/2013. 

2.7.9 IPLOS 

Staten har innført et standardisert informasjonssystem, IPLOS, basert på individopplysninger 

om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. IPLOS er et obligatorisk 

verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunen og sentrale myndigheter. 

Systemet er integrert i Gerica. 

Leverandør skal ajourføre IPLOS-opplysningene for sine brukere i henhold til veilederen. Jf. 

vedlegg 9 til kravspesifikasjonen, veileder for utfylling av IPLOS registreringer. 

Leverandøren skal ha en IPLOS-kontaktperson. Oslo kommune gjennomfører førstegangsopplæring 

i IPLOS for kontaktpersonene, som har ansvar for videre opplæring av ansatte i 

organisasjonen. 

2.8 Legitimasjon 

Personer hos leverandør som utfører hjemmetjeneste hos bruker skal ha synlig legitimasjon 

med bilde som viser at de er ansatt hos leverandør. Legitimasjonen skal vises uoppfordret til 

bruker. 

2.9 Leverandørens kapasitetstak 

Leverandøren skal tilby tjenester til brukere bosatt i hele bydelen hvor det er tildelt 

tjenestekonsesjon. Leverandøren kan ikke si nei til en ny bruker som ønsker å bestille 

tjenester fra leverandøren, med mindre leverandøren har nådd sitt kapasitetstak. 

Bruker som leverandøren allerede leverer tjenester til, kan senere få vedtak om utvidelse av 

tjenesten. Leverandøren skal da utvide sin leveranse til bruker i henhold til nytt vedtak 

uavhengig av om eventuelt kapasitetstak som følger av inngått kontrakt, er nådd. Dette 

medfører at leverandøren i perioder må levere tjenester ut over det avtalte kapasitetstaket. 

Leverandøren skal i slike situasjoner ikke ta imot bestillinger fra nye brukere før det igjen er 

ledig kapasitet innenfor det avtalte taket. Leverandøren skal holde seg løpende orientert om 

nye bestillinger av hans tjeneste. 


Relevant dokumentasjon skal gjøres tilgjengelig for leverandøren i Gerica, jf. vedlegg 9, bruk 

av Gerica, etter at bydelens kontor har fått beskjed av bruker om hvilken leverandør som er 

valgt. 

2.10 Nærmere om forvaltningen av brukervalgsordningen 

2.10.1 Brukers valg av leverandør 

Oslo kommune vil informere brukerne om brukervalgsordningen og leverandører som har fått 

tildelt tjenestekonsesjon i bydelene. Informasjon om leverandører sendes ut sammen med 

brukers vedtak. Bruker er selv ansvarlig for å gjøre seg nærmere kjent med den enkelte 

leverandør. 

Nærmeste pårørende/hjelpeverge kan bistå bruker i valg av leverandør. 

2.10.2 Tjeneste til bruker som ikke foretar valg av leverandør 

Hvis bruker ikke velger leverandør, vil bruker få hjelpen fra den kommunale 

hjemmetjenesten. 

2.10.3 Tidspunkt for iverksetting av vedtak 

Hjemmesykepleie: 

Brukere vil ofte ha behov for at tjenesten iverksettes umiddelbart. Leverandøren må starte opp 

tjenesten så snart bruker har foretatt valg av leverandør. Dette gjelder både nye brukere og 

brukere som får vedtak om mer omfattende tjenester. 

Etter at bruker har gitt beskjed til bydelens kontor om ønsket leverandør, skal bydelens kontor 

varsle leverandør så raskt som mulig, og senest kl.14.00 virkedagen før tjenesten skal 

igangsettes. Bydelens kontor skal gi varsel i Gerica. Rutiner knyttet til dette vil fremgå i 

manual for bruk av Gerica, vedlegg 9. 

Dersom det er behov for at tjenesten igangsettes raskere, skal bydelens kontor varsle 

leverandør over telefon, senest kl. 15.30 på hverdager. Leverandør plikter i slike tilfeller om 

nødvendig å iverksette tjenesten senest 2 timer etter at varsel er gitt. Muntlig varsel vil også 

bli registrert i Gerica. 

Etter at leverandør har fått ny bestilling av tjenester, kontaktes bruker og det avtales første 

besøk hos denne. 

Praktisk bistand: 

Etter at bruker har gitt beskjed til bydelens kontor om ønsket leverandør, skal bydelens kontor 

varsle leverandør så raskt som mulig. Bydelens kontor skal gi varsel i Gerica. Rutiner knyttet 

til dette vil fremgå i manual for bruk av Gerica, vedlegg 9. 

Tjenestene rengjøring, handling og tekstilbehandling skal iverksettes snarest og senest innen 2 

uker. Matlaging, personlig pleie/stell, tilsyn og andre tjenester, skal iverksettes snarest og 

senest innen 3 virkedager. 

Etter at leverandør har fått ny bestilling av tjenester, kontaktes bruker og det avtales første 

besøk hos denne. Leverandør og bruker blir enige om tidspunkt for når tjenesten skal utføres 

og når tjenesten skal starte, dersom dette ikke fremgår av brukers vedtak. 


Dersom bruker må ha tjenesten levert raskere enn det som fremgår av fristene over, vil 

bydelens egen hjemmetjeneste besørge dette. 

2.10.4 Oppsigelse 

Varigheten for den enkelte bestilling fremkommer av vedtaket hvor bruker tildeles 

hjemmetjenesten. 

Bruker kan på ethvert tidspunkt si opp den bestilte tjenesten fra leverandøren. Bydelen skal 

varsle leverandøren fortløpende om oppsigelser. Varsel skal gis i Gerica. Rutiner knyttet til 

dette vil fremgå i manual for bruk av Gerica, vedlegg 9. 

Bruker står fritt til å velge ny leverandør med virkning fra den dag oppsigelsen er virksom. 

Leverandøren har plikt til å levere tjenesten ut oppsigelsestiden. 

Oppsigelsestid er 10 dager både for hjemmesykepleie og praktisk bistand, og løper fra den 

dagen oppsigelsen er registrert av bydelens kontor i Gerica. 

2.10.5 Bytte av leverandør 

Brukeren kan velge ny leverandør før oppsigelsen er virksom, slik at tjenestene fra ny 

leverandør kan iverksettes når oppsigelsen av den forrige leverandøren er virksom. 

Bestillingen i forhold til ny leverandør skal følge samme prosedyre som angitt i pkt 2.10.3 

over. Ved bytte av leverandør har både gammel og ny leverandør ansvar for at frekvensen i 

tjenesten opprettholdes i henhold til brukers vedtak, 

2.10.6 Tilbakemelding til bydelens kontor 

For at bydelens kontor skal kunne føre kontroll med at brukeren får de tjenestene han/hun har 

krav på, skal leverandøren gjennom Gerica melde tilbake til bydelens kontor at ny bruker er 

mottatt og tjenesten til bruker er igangsatt jf. vedlegg 9 til kravspesifikasjonen, bruk av 

Gerica. 

2.10.7 Avbestilling / ombestilling av enkeltbesøk 

Bruker av hjemmetjenester kan avbestille enkeltbesøk fra leverandøren. Avbestillingen skal 

meldes direkte til leverandør og registreres omgående i Gerica. 

Bruker kan be om å få utført tjenesten en annen dag enn det som er avtalt. Leverandør avgjør 

om dette er mulig. Bruker og leverandør avtaler da seg imellom et nytt tidspunkt for 

utførelsen av tjenesten. 

2.10.8 Endringer i brukers hjelpebehov / nytt vedtak 

For mange brukere vil hjelpebehovet variere fra dag til dag. Dette skal det tas hensyn til i 

utforming av vedtaket og leverandør skal tilpasse seg dette. 

Leverandør har ansvar for det totale omfanget av innvilget tid hos hver enkelt bruker og det 

samlede omfanget hos alle sine brukere, samt for å ta hensyn til dette i planleggingen av det 

daglige arbeidet. 


Dersom brukers hjelpebehov endres, og endringen ikke har et vesentlig omfang, skal 

endringen dekkes innen den samlede vedtakstiden hos denne bruker eller innen den samlede 

vedtatte tiden som leverandør har hos alle sine brukere i bydelen. 

Leverandøren skal i følgende situasjoner registrere endringsmeldinger i Gerica: 

• Ved vesentlige endringer i brukers hjelpebehov (økning eller nedgang i hjelpebehov) 

• Ved varige endringer i brukers hjelpebehov 

• Når bruker over tid enten trenger mer eller mindre hjelp enn vedtatt 

• Når bruker trenger hjelp til andre tjenester enn vedtatt 

• Når bruker ikke trenger hjelp til tjenestene som er vedtatt 

Det er bydelens kontor som avgjør om bruker skal få nytt vedtak. Avgjørelsen tas på 

bakgrunn av endringsmelding, leverandørens dokumentasjon om bruker i Gerica og IPLOS, 

nye opplysninger i saken fra andre og eventuelt nytt hjemmebesøk. 

IPLOS skal alltid oppdateres ved endringsmeldinger i Gerica. 

2.10.9 Leverandørens varslingsplikt 

Leverandøren skal varsle bydelens kontor ved avbestilling fra bruker i følgende tilfeller: 

• Avbestilling utover et besøk 

• Avbestilling som gir grunn til bekymring om hvorvidt bruker mottar nødvendig 

helsehjelp/praktisk bistand 

• Avbestilling som skyldes sykehusinnleggelse 

• Alle avbestillinger hvis bruker mottar andre typer pleie- og omsorgstjenester 

Varsel skal registreres i Gerica omgående. Rutiner knyttet til dette fremgår i manual for bruk 

av Gerica. 

2.10.10 Klage over utførelsen 

Bruker kan rette eventuelle klager direkte til leverandør, og leverandør skal rette mangler 

umiddelbart, senest innen rimelig tid. 

Bruker kan også rette eventuelle klager direkte til bydelens kontor eller til tilsynsutvalget for 

bydelens hjemmetjenester, jf. vedlegg 11, instruks for kommunale tilsynsutvalg for 

hjemmebaserte tjenester. Leverandør skal i slike tilfeller uten opphold varsles og få mulighet 

til å uttale seg. 

Mottar leverandør skriftlige klager skal disse sendes i kopi til bydelens kontor, med 

redegjørelse om leverandørens behandling av klagen. 

Klager som knytter seg til enkeltvedtak fattet av bydelenes kontor, skal rettes til bydelen. 

Dersom leverandør mottar slike klager, skal disse straks videresendes bydelen. 

Mottatte klager på utførelsen skal også rapporteres til Helse- og velferdsetatens kontaktperson 

fire ganger i året i kvartalsrapporten, jf vedlegg 12, kvartalsrapport. 

Bydelens kontor rapporterer eventuelle gjentakende avvik og klager på leverandør videre til 

Helse- og velferdsetatens kontaktperson for videre oppfølging. 


2.10.11 Innkreving av brukers egenandel innen praktisk bistand 

Etter utført tjeneste skal leverandør fremlegge arbeidsseddel for den delen av tjenesten som er 

belagt med egenandel for bruker. Dette vil fremgå av brukers vedtak. Det er utarbeidet en 

felles arbeidsseddel for Oslo kommune som alle leverandører skal bruke. 

Arbeidsseddelen skal angi omfanget av betalbare oppdrag som er utført under besøkene. 

Bruker skal kvittere for utført tjeneste etter hvert besøk. 

Arbeidsseddelen er bydelens grunnlag for eventuell innkreving av brukers egenbetaling. 

Arbeidssedlene skal sendes til bydelen sammen med fakturagrunnlaget slik at bydelen kan 

kreve egenandel av brukerne. 

Det skal i tillegg dokumenteres i Gerica at tjenesten er utført, jf. vedlegg 9, bruk av Gerica. 

2.11 Kommunikasjon og samarbeid 

Kommunens ansvar innebærer en plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike 

deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby 

tjenester etter ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester. 

Dette kan bety at en større del av helseressursene skal brukes i kommunehelsetjenesten ved at 

kommunene skal forebygge mer og gi tidligere hjelp, at spesialisthelsetjenesten skal spisse 

oppgavene sine og organisere seg etter kommunens behov for veiledning, at det skal lønne seg 

for kommuner og sykehus å samarbeide og ved at forebygging skal lønne seg for kommunene. 

Dette kan innebære nye brukergrupper for kommunens pleie- og omsorgstjenester i tillegg til 

at det vil stilles større krav til samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Leverandører i 

brukervalgsordningen skal ta høyde for dette. 

2.11.1 Kommunikasjon mellom utførerne, samarbeid med annet helseog 

sosialpersonell 

Brukere av hjemmetjenesten skal gis et helhetlig, koordinert og fleksibelt tjenestetilbud. De 

som utfører tjenesten skal samarbeide og samhandle med annet helseog sosialpersonell, 

innhente bistand eller henvise brukere videre når det er behov. 

For brukere med sammensatte behov og flere typer tjenester, skal kommunikasjonen skje 

mellom leverandøren og andre tjenesteytere direkte. Særlig påpekes behovet for et godt 

samarbeid mellom leverandøren og bydelens kontor, øvrige leverandører av hjemmetjeneste, 

brukers fastlege samt bydelens fysioterapi- og ergoterapitjenesten. 

Bydelenes retningslinjer for samarbeid mellom leverandør og de overnevnte aktører skal 

følges. Oslo kommune vurderer å standardisere og gi felles retningslinjer til bydelene for 

samhandling mellom de ulike aktørene i hjemmetjenesten. 

For brukere med sammensatte behov og flere tjenester avholdes det tverrfaglige og/eller 

ansvarsgruppemøter ved behov bl.a. i forhold til individuell plan. Møtene skal ivareta 

samhandlingen mellom de forskjellige tjenesteytere, og koordinere hjelpen fra de forskjellige 

instanser. Det kan innkalles til egne møter for oppfølgning i spesielle saker eller i forbindelse 


med utarbeidelse av individuell plan. Leverandør skal stille i slike møter med representant 

som har kjennskap til bruker og/eller driftansvarlig for virksomheten. 

Koordinering av individuell plan skal ivaretas av kommunen. Det skal være spesifisert i 

brukers vedtak dersom bruker har individuell plan. 

2.11.2 Samarbeidsplikt 

Leverandør og Oslo kommune skal samarbeide og vise lojalitet under gjennomføringen av 

kontrakten. De skal i tide underrette hverandre om forhold som de må forstå vil få betydning 

for oppdragene, og i nødvendig utstrekning oversende kopier av materiale av betydning for 

den annen parts ytelser etter kontrakten. 

Leverandør skal delta på samarbeids-, opplærings- og informasjonsmøter i regi av Oslo 

kommune. 

2.11.3 Samarbeid med bruker / pårørende 

Daglig samarbeid med bruker og pårørende, er leverandørens ansvar. Bruker (eventuelt 

nærmeste pårørende/hjelpeverge) skal ha informasjon om hjelpen som gis og har 

medbestemmelse når det gjelder den daglige utførelse av hjemmesykepleie og praktisk 

bistand. 

Leverandør skal i sin søknad beskrive hvordan de skal samarbeide med bruker/pårørende og 

sikre brukerens rett til medbestemmelse. 

For å sikre at bruker/pårørende og andre tjenesteytere har nødvendig informasjon om hvem 

som utfører tjenesten hos brukeren, skal leverandøren opprette en informasjonsperm som skal 

ligge i brukers hjem. 

Nærmere om krav til innhold i informasjonsperm fremgår av pkt. 2.17. 

2.11.4 Hjemmesykepleiens samarbeid med brukers fastlege 

Leverandør av hjemmesykepleie skal samarbeide med brukers fastlege. Leverandøren har 

ansvar for at bruker får nødvendig legetilsyn og at legens forordninger følges opp, også når 

fastlegen ikke er tilgjengelig. 

Leverandøren skal i sin søknad beskrive hvordan den skal samarbeide med brukers fastlege, 

samt hvordan fastlegens forordninger følges opp i egen organisasjon. 

2.12 Tjenester ved akutte hjelpebehov 

2.12.1 Tjenester ved akutte behov/situasjoner i hjemmesykepleien 

Akutte behov hos brukere som allerede har hjemmesykepleie skal avhjelpes av leverandøren 

som utfører tjenesten. På dagtid mandag til fredag må leverandøren rapportere til og 

samarbeide med bydelens kontor, slik at brukerne sikres tjenester på riktig nivå. 

Akutte hjelpebehov kan bl.a. være (oversikten er ikke uttømmende): 

• Sykdom hvor innleggelse i sykehus ikke er aktuelt 

• Sykdom hvor tildeling av korttidsplass i sykehjem ikke er aktuelt 


• Sykdom hvor innleggelse ved trygghetsavdeling ikke er aktuelt 

• Rask utskrivning fra sykehus 

• Sykdom hvor hjelp fra akutt-/innsatsteam ikke er aktuelt, avslutning/utskrivning av 

tjenester fra akutt-/innsatsteam 

• Akutt sykdom hos/bortfall av omsorgsperson 

I tilfeller der nye brukere med akutte hjelpebehov velger leverandør umiddelbart, skal 

leverandør starte opp tjenesten jf. punkt 2.10.3 over. 

Leverandør skal i sin søknad beskrive hvordan de skal avhjelpe akutte behov hos sine brukere, 

hvordan de skal sikre at brukere får nødvendig helsehjelp og legetilsyn. 

2.12.2 Nødvendig helsehjelp i hjemmesykepleien når bydelens kontor er stengt 

Ansvarlig sykepleier på vakt hos den enkelte leverandør har ansvar for og myndighet til å ta 

avgjørelser som sikrer at brukerne får nødvendig helsehjelp og eventuelt legetilsyn ved 

endrede hjelpebehov når bydelens kontor er stengt. 

Ansvarlig sykepleier på vakt hos leverandøren skal være tilgjengelig på telefon den delen av 

døgnet når leverandøren er forpliktet til å levere tjenesten. Leverandøren har i dette 

tidsrommet plikt til å svare på henvendelser fra brukere, pårørende eller andre 

samarbeidspartnere rundt brukeren. 

Leverandøren skal i sin søknad beskrive hvordan de skal sikre at brukeren får nødvendig 

helsehjelp når bydelens kontor er stengt. 

2.12.3 Tjenester ved akutte behov/situasjoner i praktisk bistand 

Dersom det oppstår akutte behov/situasjoner ved besøk i brukers hjem, der det er påkrevd 

med umiddelbare tiltak, skal leverandøren iverksette dette. Dette kan for eksempel være 

førstehjelp (herunder tilkalle hjelp), tiltak ved akutt sykdom hos bruker, tiltak som handling 

av mat etter utskrivning fra sykehus eller korttidsopphold, eller annen oppfølging av 

matlaging. Dersom bruker trenger legehjelp, eller tjenesteutfører trenger råd, tas det direkte 

kontakt med brukers fastlege, eventuelt legevakten. 

Leverandøren skal i sin søknad beskrive hvordan de skal sikre at brukeren får nødvendig 

helsehjelp når bydelens kontor er stengt. 

2.13 Håndtering av bekymringsmeldinger 

Bekymringsmeldinger om personer som kan ha behov for pleie- og omsorgstjenester kan 

komme fra pårørende, naboer, lege eller andre. Slike meldinger vil, uavhengig om den det 

gjelder mottar hjemmetjenester, på dagtid mandag til fredag i hovedsak bli meldt til bydelens 

kontor. 

For brukere som har hjemmetjenester i form av hjemmesykepleie formidles 

bekymringsmeldinger videre til leverandør som utfører tjenesten. Den aktuelle leverandør skal 

kontakte bruker eller pårørende så raskt som mulig, i løpet av vakten, for å sikre at personen 

ikke skal lide unødig. For brukere som har hjemmetjenester i form av praktisk bistand, skal 


ekymringsmeldinger rettes til bydelens kontor som må vurdere behov for revurdering av 

vedtak. 

For personer som ikke har hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand skal disse rettes til 

bydelens hjemmetjeneste hvis bydelens kontor er stengt. 

Håndtering av bekymringsmeldinger og videre oppfølging skal avtales nærmere mellom 

bydelens kontor og den aktuelle leverandør. 

2.14 Tilbud om tannbehandling 

Brukere som har hatt hjemmesykepleie i 3 måneder eller mer, minst 1 gang per uke, har rett til 

fri tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten. Bydelen skal sørge for at brukeren får 

informasjon om tannbehandling. 

Leverandør skal bidra til at brukere som har behov for tannbehandling blir henvist til aktuell 

tannklinikk. 

2.15 Leverandørens plikter når det ikke oppnås kontakt med bruker 

Dersom bruker ikke er til stede i hjemmet ved avtalt tidspunkt for leverandørens besøk, skal 

leverandør undersøke hvorfor bruker ikke er til stede. 

Ved mistanke om at noe har tilstøtt bruker, og det kan være behov for å ta seg inn i brukers 

hjem, skal leverandør iverksette tiltak som ivaretar brukers situasjon og behov for helsehjelp. 

På dagtid mandag til fredag skal bydelens kontor kontaktes før tiltak iverksettes. Leverandør 

skal varsle bydelens kontor så raskt som mulig etter at tiltak er iverksatt. 

Leverandør skal i sin søknad beskrive rutiner som dekker disse situasjoner. 

2.16 Søknader om andre pleie- og omsorgstjenester 

Leverandør skal være behjelpelig med å fylle ut egensøknad hvis bruker selv ønsker det eller 

det vurderes at bruker har behov for andre pleie- og omsorgstjenester. 

Leverandør skal oppdatere brukers opplysninger og registrering av brukers funksjonsnivå og 

omsorgsbehov i Gerica og IPLOS. 

Bydelens kontor vurderer søknaden ut fra foreliggende dokumentasjon og vil eventuelt foreta 

hjemmebesøk før vedtak kan fattes. 

Leverandør skal i sin søknad beskrive rutiner som dekker disse områdene. 

2.17 Informasjonsperm 

For å sikre at bruker/pårørende og andre tjenesteytere har nødvendig informasjon om hvem 

som utfører tjenesten hos brukeren, skal leverandøren opprette en informasjonsperm som skal 

ligge i brukers hjem. Denne skal inneholde en skriftlig arbeidsplan som er å betrakte som en 


avtale mellom leverandør og bruker. Arbeidsplanen skal inneholde tidspunkt for start av 

oppdraget, de tidspunkter bruker og leverandør blir enige om når hjemmetjenesten skal 

utføres og kontaktpersoner hos leverandør. 

Informasjonspermen kan etter nærmere avtale mellom bruker/pårørende og leverandør brukes 

som beskjedbok. 

Nærmere om krav til innholdet i informasjonsperm, framgår av vedlegg 5 til 

kravspesifikasjon, informasjonsperm. 

2.18 Bydelsoverlegene og brukers fastlege 

Bydelsoverlegen er bydelens medisinskfaglige rådgiver: 

• for bydelens politikere 

• for bydelsdirektøren 

• for bydelens ansatte 

Bydelsoverlegen har et særlig rådgivningsansvar innen samfunnsmedisinske områder som: 

• smittevern 

• miljørettet helsevern 

• medisinsk beredskap 

Bydelsoverlegen er også rådgiver for bydelens ordinære helsetjenester samt har tilsynsansvar 

for at bydelens befolkning har tilgang på nødvendig helsetjenester. 

Fastlegen har ansvar for allmennlegetjenesten for sine pasienter. Fastlegen vil være en viktig 

samarbeidspart for hjemmesykepleien. 

Leverandør av hjemmesykepleie skal samarbeide med brukers fastlege/annen lege og 

bydelsoverlegen. 

2.19 Legemiddelhåndtering i hjemmesykepleien 

Legemiddelforskriften av 2008 er en systemforskrift, hvor virksomhetsleder har fått det 

enhetlige ansvaret for legemiddelhåndteringen i sin virksomhet. Forskriften har sterkt fokus 

på forsvarlighet og tilstrekkelig kompetanse. 

Forskriften stiller krav til internkontroll som avvikshåndtering og legemiddelrevisjoner. Det 

legges stor vekt på at virksomheten skal vurdere risikoforhold, etablere og oppdatere 

prosedyrer, evaluere og kontrollere (for eksempel ved farmasøytisk tilsyn) samt rapportere 

avvik. Hensikten er å forbedre praksis, slik at en sikrer at riktig legemiddel gis til riktig 

bruker, i riktig dose, til riktig sted på riktig måte. 

Forskriften legger også stor vekt på at det skal gis nødvendig opplæring av de ansatte som 

skal håndtere legemidler. 


Leverandøren skal i sin søknad beskrive rutiner for legemiddelhåndtering, herunder 

ansvarsbeskrivelser, prosedyrer/rutiner og implementering av disse, avvikshåndtering, 

kontroll og evaluering. 

3. TILSYN OG KONTROLL AV TJENESTEN 

3.1 Kvalitetsmålinger 

Bystyret vedtok 01.03.2006 etablering av felles kvalitetsmålingssystem for hjemmetjenestene 

i bydelene, jf. vedlegg 6 til kravspesifikasjon, kvalitetsmåling i hjemmetjenesten. Oslo 

kommune gjennomfører kvalitetsmålingene for samtlige elementer i kvalitetsmålingssystemet 

og utarbeider rapporter som blir offentlige. 

Leverandør skal samarbeide og legge til rette for at kvalitetsmåling i tjenesten kan 

gjennomføres etter de vedtatte retningslinjer. Se under. 

Kvalitetsrevisjoner: 

Det gjennomføres kvalitetsrevisjoner hvert 2. år i hjemmetjenesten. Dette omfatter bydelenes 

kontor, kommunal utfører og privat leverandør. 

Måling av objektive indikatorer: 

Det gjennomføres årlig måling av objektive indikatorer i hjemmetjenesten. Indikatorer som 

registreres i målingen er pålitelighet (kommunal og privat utøver), tilgjengelighet (bydelenes 

kontor) og personellets kompetanse (kommunal og privat utøver). Leverandør vil bli avkrevd 

rapporter på dette. 

Brukerundersøkelser: 

Det gjennomføres årlig tilfredshetsundersøkelser blant brukere av hjemmetjenesten. 

Ansatteundersøkelser: 

Det gjennomføres ansatteundersøkelser blant ansatte i hjemmetjenesten i Oslo kommune. 

Leverandør skal gjennomføre årlige medarbeiderundersøkelser blant sine ansatte i 

hjemmetjenesten i brukervalgsordningen. Resultatene fra disse skal være tilgjengelige for 

kommunen. 

3.2 Kontraktsoppfølging 

Leverandør skal delta på årlige kontraktsoppfølgingsmøter og andre møter det blir innkalt til i 

henhold til utøvelsen av tjenesten. I tillegg skal leverandør levere kvartalsrapporter for både 

hjemmesykepleien og praktisk bistand etter fast mal, jf. vedlegg 12 til kravspesifikasjonen, 

kvartalsrapport. I hjemmesykepleien vil det bli gjennomført kontroller av bemanning og 

kompetanse (personellmengde og sammensetning). 


3.3 Tilsyn 

Fylkeslegen fører det medisinskfaglige tilsynet med hjemmetjenesten, og kan kreve 

opplysninger både om tjenesten og brukerne. Det kan foretas kontroller, inspeksjoner og 

kreves innsyn i journaler og annet. 

Arbeidstilsynets oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens 

krav. Arbeidstilsynet har også ansvar og myndighet i forhold til tilsyn med lønns- og 

arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere. 

Leverandøren skal samarbeide med representantene fra bydelens tilsynsutvalg, hvis slikt 

utvalg er opprettet. Herunder skal leverandøren gi tilsynsutvalget innsyn i sin internkontroll, 

kvalitetssikringssystem og nødvendig dokumentasjon vedrørende tjenesteutførelsen. Etter 

forespørsel fra bydel skal leverandøren å besvare spørsmål stilt i tilsynsutvalgets protokoller 

fra tilsynsbesøk. Jf. vedlegg 11 til kravspesifikasjonen, instruks for kommunale tilsynsutvalg 

for hjemmebaserte tjenester. 

4. KRAV KNYTTET TIL LEVERANDØRENS 

INTERNKONTROLLSYSTEM 

Leverandør skal ha et internkontrollsystem som dekker myndighetskravene og fyller kravene i 

henhold til kommunehelsetjenesteloven, tilsynsloven, internkontrollforskriften, 

kvalitetsforskriften og annet lov-/regelverk. 

Systemet skal vise hvordan leverandørens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og 

vedlikeholdes. Leverandørens internkontrollsystem skal sikre at brukerne får ivaretatt sine 

grunnleggende behov med respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og 

livsførsel. 

Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet veilederen ”Hvordan holde orden i eget hus. 

Internkontroll i sosial- og helsetjenesten”. Veilederen er ment som et hjelpemiddel for 

virksomheter som er i ferd med å etablere internkontroll, eller som en sjekkliste for de som 

allerede har internkontroll eller andre mer omfattende kvalitetssystemer. Veilederen er 

tilgjengelig på Sosial- og helsedirektoratets sine nettsider; www.helsedirektoratet.no. 

Oslo kommune skal ha innsyn i alle deler av internkontrollsystemet, og kan avkreve rapporter 

og kontrollere hvordan systemet fungerer hos leverandør ved blant annet 

kontraktsoppfølgingsmøter og kvalitetsrevisjoner. 

4.1 Krav til leverandørens minimumsinnhold i 

internkontrollsystemet ved levering av hjemmesykepleie og 

praktisk bistand 


Oversikten under viser minimumskrav til leverandørens skriftlige rutiner/prosedyrer i 

internkontrollsystemet for henholdsvis hjemmesykepleie og praktisk bistand. I stor grad er det 

like krav til rutiner/prosedyrer til disse to tjenestene, men enkelte rutiner/prosedyrer er 

spesifikke for hjemmesykepleie. Dette fremgår av tabellen under: 

Krav til leverandørens minimumsinnhold i internkontrollsystemet ved hjemmetjenester 

a) krav til beskrivelse av virksomhetens 

hovedoppgaver og mål, herunder mål for 

forbedringsarbeidet samt hvordan 

virksomheten er organisert (ansvar, 

oppgaver og myndighet) 

Leverandør skal beskrive sin organisasjon 

og hvordan hjemmetjenester til brukerne 

skal organiseres og utføres slik at de ansatte 

blir i stand til å overholde sine lovpålagte 

plikter 

Leverandør skal dokumentere 

autorisasjonsbevis, eksamensbevis og 

arbeidserfaring fra relevant arbeid for 

driftsansvarlig hos leverandør samt hvordan 

denne fagkompetansen brukes i 

organisasjonen for å sikre forsvarlig 

tjenesteleveranse 

Leverandør skal beskrive hvordan den skal 

sikre tilgang på kvalifisert personell og 

bygge opp sin organisasjon for å kunne 

utføre tjenester opp til det angitte 

kapasitetstaket på antall timer direkte 

brukertid per uke 

Leverandør skal beskrive oppfølging og 

sikring av ansattes arbeidsmiljø i brukers 

hjem 

Leverandør skal beskrive bruk av eventuelle 

underleverandører 

b) krav til sikring av tilgang til aktuelle 

lover og forskrifter som gjelder for 

virksomheten 

c) krav til sikring av at arbeidstakerne har 

tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter 

innenfor det aktuelle fagfeltet samt om 

virksomhetens internkontroll 

Leverandør skal beskrive hvordan den 

(ledelsen og tjenesteutførerne) til enhver tid 

sørger for å ha tilgang til aktuelle lover og 

forskrifter for tjenesten 

Leverandør skal beskrive bruk av 

fagkompetanse i egen organisasjon og 

hvordan den enkelte tjenesteutfører skal 

sikres nødvendig faglig utvikling, 

oppdatering og opplæring 

Leverandør skal beskrive bruk av 

fagkompetanse på den enkelte vakt 


følger opp og sikrer tilstrekkelig 

språkkompetanse hos ansatte 


sørger for oppfølging og sikring av ansattes 

kompetanse og ferdigheter ved ansettelser, 

jf. vedlegg 13 til kravspesifikasjonen, 

rutiner ved ansettelser innen kommunens 

helseog omsorgstjenester 

Leverandør skal beskrive plan for opplæring 


i Gerica og IPLOS og herunder et eget 

system for superbruker/brukerstøtte 

Leverandør skal beskrive plan for hvordan 

sikre løpende daglig dokumentasjon i 

Gerica 

d) krav til medvirkning fra arbeidstakerne 

slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes 

e) krav til bruk av erfaringer fra 

pasienter/tjenestemottakere og pårørende til 

forbedring av virksomheten 

f) krav til oversikt over områder i 

virksomheten hvor det er fare for svikt eller 

mangel på oppfyllelse av myndighetskrav 

g) krav til utvikling, iverksetting, 

kontrollering, evaluering og forbedrelse av 

nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner 

eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og 

forebygge overtredelse av sosial- og 

helselovgivningen. 

Kravene i punkt g) skal i søknaden om 

tjenestekonsesjon beskrives, og rutinene skal 

være på plass og godkjent av Oslo kommune 

ved oppstart av kontrakten 


sikrer medvirkning fra arbeidstakerne i 

bedriften 

Leverandør skal beskrive hvordan 

registrering og behandling av klager og 

avvik foregår i bedriften 


sikrer brukers medbestemmelse i 

forbindelse med utførelsen av tjenesten 

Leverandør skal beskrive risikoanalyse av 

områder i tjenesten 


ivaretar informasjonssikkerhet i henhold til 

gjeldende sikkerhetsbestemmelser og 

”Norm for informasjonssikkerhet i helse-, 

omsorgs- og sosialsektoren”, se 

www.normen.no 


sikre at brukeren får nødvendig helsehjelp 

når tjenesten utføres av andre enn autorisert 

helsepersonell 


sikrer dekning av brukers grunnleggende 

behov og at bruker får nødvendig helsehjelp 

ved behov i tråd med kvalitetsforskriften 

Leverandøren skal beskrive hvordan den 

skal sikre at brukeren får nødvendig 

helsehjelp når bydelens kontor er stengt 

Leverandør skal beskrive dens første besøk 

hos ny bruker 

Leverandør skal beskrive dersom 

tjenesteutførerne møter ”låst dør” ved avtalt 

besøk hos bruker 

Leverandør skal beskrive håndtering av 

brukers nøkler 


brukers midler, jf. vedlegg 7 til 

kravspesifikasjonen, forvaltning av midler 

utenfor institusjon 

Leverandør skal beskrive varsling ved 

mistanke om overgrep, vold og trusler i 

forhold til bruker 

Leverandør skal beskrive registrering og 

melding av skader og nesten skader på 


uker og brukers eiendom 


brukers dødsfall 

Leverandør skal beskrive plan 

smittehåndtering iht. gjeldende regelverk 


samarbeide med brukers fastlege, samt 

hvordan fastlegens forordninger følges opp i 

egen organisasjon. (Kun krav i forhold til 

hjemmesykepleietjenesten) 

Leverandør skal beskrive plan for 

samarbeid med øvrige leverandører av 

hjemmetjenester, kommunes fysioterapi- og 

ergoterapitjenesten og annet helseog 

sosialpersonell rundt bruker 


avhjelpe akutte behov hos sine brukere, 

hvordan den skal sikre at brukere får 

nødvendig helsehjelp når bydelens kontor er 

stengt 

Leverandør skal beskrive 

legemiddelhåndteringen, herunder 

ansvarsbeskrivelser, utarbeidelse og 

prosedyrer og implementering av disse, 

avvikshåndtering, kontroll og evaluering 

(Kun krav i forhold til 

hjemmesykepleietjenesten) 

h) krav til systematisk overvåkning og 

gjennomgang av internkontrollen for å sikre 

at den fungerer som forutsatt og bidrar til 

kontinuerlig forbedring i virksomheten 


systematisk overvåker og gjennomgår sitt 

internkontrollsystem 


5. VEDLEGG 

Vedlegg 1: 

Kravskjema 

Vedlegg 2: 

Oslo kommunes kvalitetskrav til pleie- og omsorgstjenestene 

Vedlegg 3: 

Arbeidsplasskartlegging for ansatte som utfører arbeid i andres hjem 

Vedlegg 4: 

Brannforebyggende tiltak for hjemmeboende eldre og funksjonshemmede 

Vedlegg 5: 

Informasjonsperm 

Vedlegg 6: 

Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten 

Vedlegg 7: 

Forvaltning av midler utenfor institusjon 

Vedlegg 8: 

Presisering Forvaltning av brukers midler 

Vedlegg 9: 

Bruk av Gerica 

Vedlegg 10: 

Veileder for utfylling av IPLOS registreringer 

Vedlegg 11: 

Instruks for kommunale tilsynsutvalg for hjemmebaserte tjenester 

Vedlegg 12: 

Kvartalsrapport mal – statusrapport for leverandører 

Vedlegg 13: 

Rutiner ved ansettelse innen kommunens helseog omsorgstjenester 

Vedlegg 14: 

Pidion BIP000 prisskjema inkl. lisens Mobil Control 

Vedlegg 15: 

Samkjøpsavtale mellom Oslo kommune og PSI System AS vedrørende kjøp av håndterminaler

Kravsspesifikasjon til tjenesten - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?