Trafikkanalyse - Bergen kommune
Trafikkanalyse - Bergen kommune
Trafikkanalyse - Bergen kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Bybane i <strong>Bergen</strong><br />
<strong>Trafikkanalyse</strong><br />
Strekningsvise konklusjoner<br />
1. God fremkommelighet for bybanen gjennom Nedre Nygård<br />
Det er fullt mulig å etablere en prioritert kollektivtrase fra Kaigaten, via kryssing av<br />
Fjøsangerveien v/ Bygarasjen til Nedre Nygård og videre mot Strømmen, uten at dette<br />
medfører vesentlige problemer for avviklingen av biltrafikken i området. Dersom<br />
Skansentunnelen bygges fra Christies gate vil trafikkpresset i sentrum sør øke og det vil bli<br />
kapasitetsproblemer for biltrafikken. Dette vil være en utfordring uavhengig av om<br />
bybanen bygges eller ikke.<br />
2. Bybanen tar veikapasitet over Danmarksplass, men samlet transportkapasitet øker.<br />
Bybanen tar to av kjørefeltene gjennom Danmarksplass. Kapasiteten for biltrafikken blir<br />
noe redusert i tilfart fra sør, mens den øker noe i tilfart fra nord. Tilgjengeligheten fra<br />
Fjøsangerveien til sideveinettet blir noe redusert fordi svingefeltene fra sør mot Ibsens gate<br />
og M. Krohns gate fjernes. Dette fører blant annet til økt gjennomkjøring fra sør til vest via<br />
boliggater på Løvstakksiden. Samlet transportkapasitet (bil+kollektiv) gjennom krysset øker<br />
med bybanen. Transportsystemet som helhet kan således frakte betydelig flere personer<br />
gjennom Danmarksplass i rushperiodene dersom bybanen bygges, sammenlignet med<br />
dagens situasjon. Fremkommeligheten for busstrafikken over Danmarksplass kan bli sterkt<br />
redusert som følge av fremtidig trafikkvekst. En økt satsing på bussalternativet, der 1<br />
minutts frekvens eller mindre er aktuelt, vil kreve fremkommelighetstiltak for bussene.<br />
Dette betyr omdisponering av deler av dagens kjøreareal til kollektivtrafikk, tilsvarende som<br />
ved fremføring av bybanen.<br />
3. Bybanen tar veikapasitet i Inndalsveien, men denne kapasiteten kan erstattes<br />
Med trafikale tiltak i Minde Allé, Kanalveien og Fabrikkgaten vil veikapasiteten sør for<br />
Danmarksplass ikke bli redusert som følge av at bybanen tar to kjørefelt gjennom<br />
Inndalsveien. Anbefalt trafikkløsning (2b) er samlet sett mer robust enn dagens<br />
trafikksystem fordi kryssingen av Fjøsangerveien mot østre deler av <strong>Bergen</strong>sdalen flyttes<br />
lengre vekk fra Danmarksplass (fra Bjørnsons gate til Fabrikkgaten), samtidig som<br />
kapasiteten for venstresvingende trafikk i dette krysset øker (2 venstresvingefelt).<br />
4. Store trafikkmengder flyttes fra Inndalsveien til Kanalveien og Minde Allé<br />
Anbefalt trafikksystem med bybane (alt. 2b) forutsetter at mye av dagens trafikk i<br />
Inndalsveien ledes ned til Minde Allé og Kanalveien. Trafikkmengdene i dette området vil<br />
øke fra dagens 7.000 – 9.000 til 15.000 - 20.000 kjt./døgn. En forsvarlig avvikling av slike<br />
trafikkmengder forutsetter omfattende opprustningstiltak på hele strekningen Minde Allé –<br />
Kanalveien - Fabrikkgaten. Fjøsangerveien mellom Fabrikkgaten og E. Griegs vei må<br />
utvides fra dagens 4 kjørefelt til 6 kjørefelt.<br />
5. Ingen vesentlige trafikale virkninger av bybanen sør for Wergeland<br />
Bygging av Midttun – Hop har gitt store endringer i trafikkbelastning på gatenettet i<br />
sørkorridoren mot Nesttun-området. Nesttun sentrum og de ”gamle” innfartstårene er<br />
avlastet, og trafikken på Fjøsangerveien er økt. Fremtidige trafikktiltak i sørkorridoren kan<br />
gi ytterligere endringer i trafikksituasjonen. Bybanetraseen berører i liten grad<br />
biltrafikksystemet og bidrar i seg selv ikke til noen merkbare endringer i trafikkmengder og<br />
kapasitetsforhold i disse områdene.<br />
4