Agronomen April 2013 - Stend vidaregåande skule - Hordaland ...

Agronomen 

Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend April 2013

I LANDBRUKSMELDINGA (2011–2012) ble det lagt opp til å 

utvikle regionale bygde utviklingsprogrammer for å bidra til en mer regionalt 

tilpasset landbrukspolitikk. For Hordaland er økt matproduksjon veldig sterkt 

i fokus i både nærings- og miljøprogrammet. Etterspørselen etter frukt og bær 

er større enn dagens produksjon i fylket. Blant annet er det et mål å øke eple - 

produksjonen med 1000 tonn over en femårsperiode. Melkeproduksjonen bør 

økes med 6 millioner liter for å sikre leveringen til nytt meieri i Bergen. Også 

produksjonen av lammekjøtt skal økes med 160 tonn innen 2017. Dette gir 

absolutt grunn til fortsatt satsning og optimisme for landbruket i fylket! 

Bygdeutviklingsprisen i Hordaland ble i fjor tildelt Bergsdalstunet ved Olaug 

Fagerbakke og Helge Terje Fosse for modig og innovativ etablering av gard s - 

restaurant med svært høy kvalitet i ei fjellbygd langt fra de store kunde - 

gruppene. Ei fremtids satsing det står stor respekt av! 

Til høsten starter Stend opp igjen med nytt kurs i agronomutdanning for 

voksne. Dette er et ledd i satsingen på rekruttering og kompetanseheving i 

landbruket og utdanningen er et samarbeid med Hordaland fylkeskommune. 

Gjennom helgesamlinger og innleveringsoppgaver over internett kan voksne i 

fullt arbeid bli agronom. Dette er en utdanningsmulighet som Agronomlaget 

ser et behov for, da flere nå overtar landbrukseiendommer i godt voksen alder enn i tidligere generasjoner. 

Litt planlegging av året Agronomstevne for 25-, 40-, 50- og 60-årsjubilantene er også allerede påbegynt 

etter samme lest som tidligere år. Til slutt vil jeg oppfordre alle til å betale medlemskontingenten som er en 

viktig inntektskilde for Agronomlaget. 

Med helsing fra Jan-Ole Skage 

STEND - EN SKOLE I MEDVIND 

Den mye omtalte skolebruksplanen har nettopp blitt behandlet politisk. I den prosessen har det vært mye 

fokus på skoler som skal legges ned, men mindre på oss andre. De endelige vedtakene sier at det framover 

skal satses på Stend. Konkret betyr det et nytt programområde (service og samferdsel), flere elever og videre 

utbygging av skolen. 

Skolen har i flere år vært en kontinuerlig byggeplass. skolebygg og læringsarenaer bygges ut og moderniseres 

i stort tempo. Dette ser ut til å fortsette framover takket være god støtte fra fylkeskommunen og bruk 

av egne midler. Stend framstår etter hvert som en moderne skole med gode lokaliteter for læring. 

Økonomien er god. Økte tilskudd til naturbruk og tilrettelagt opplæring kombinert med interne tiltak, 

gjorde at skolen til tross for stor byggeaktivitet, fikk et godt økonomisk resultat for 2012. Opparbeidede 

underskudd er nå dekket opp, og skolen er gjeldfri. 

Sist men ikke minst opplever Stend god elevsøkning. Søkertallene for neste skoleår som kom nå i mars 

viser at Stend er den skolen i fylket som har nest høyest økning i søkertallene (115 flere søkere enn i fjor). 

Alt dette viser at det jobbes godt på skolen. Ledelsen vil derfor rette en takk til alle våre dyktige med - 

arbeidere som står på hver dag for å at elevene skal få god undervisning og en trivelig skolehverdag. 

Assisterande rektor Magnus Vaktskjold 

Redaksjonen 

Stend vidare gåande skule, 5244 FANA 

Ansvarlig red: Bjørn Lyngedal 

Mobil: 950 33 770 / epost: Bjorn.Lyngedal@post.hfk.no 

2 AGRONOMEN APRIL 2013

HESTESPALTEN 

•• ANNE KRISTIN MILDE 

«SKITT Å 

BLI GAMMEL…» 

Vi vil i en serie korte artikler 

rette blikket mot den gamle hest, 

denne gangen: SENILITET 

Stigende alder medfører endringer 

kroppslig og mentalt både hos mennesker 

og dyr. Den aldrende hesten er ikke 

noe unntak. Ettersom hestens rolle i 

samfunnet har endret seg fra å være arbeidshjelp 

til fritidsaktivitet, har levealderen 

økt hos mange kategorier hest og 

«nye» problemer viser seg. Ved universitet 

i Liverpool, England ble det samlet 

data fra 200 hester over 15 år for å kartlegge 

hvilke problemer som dominerte i 

en eldre hestepopulasjon. De fant at: 

• 26 % av hestene var overvektige, mens 

4,5 % var undervektige 

• Hudlidelser ble funnet i 71 % av hestene 

og omfattet pelsproblemer, svulster, 

ørebladsbelegg og hudbetennelser. 

• 58,5 % hadde øyelidelser og katarakt 

(grå stær) var vanligst. 

• 20 % hadde bilyder over hjertet. 

• Utflod fra nesen og hoste ble funnet hos 

22 % av hestene 

• Mer enn 50 % av hestene var halte i trav. 

• 80 % av hestene hadde hovproblemer 

• 94,5 % hadde tann- og munnhulelidelser 

Undersøkelsen sier ikke noe om hestenes 

mentale tilstand. Imidlertid er det nærliggende 

å stille spørsmålet: 

Kan hester bli senil demente? 

Forbausende lite undersøkelser er gjort 

på akkurat dette feltet. Hjernen til eldre 

hunder og mennesker er blitt og blir 

gransket i detalj, mens hestens hjerne så 

langt har unngått patologens skalpell og 

mikroskop. Et raskt lite Googlesøk gir 

bare noen ganske få vitenskapelige artikler 

om temaet, selv om det er mange 

spørsmål registrerte fra hesteeiere med 

gamle 

hester. 

Observasjoner 

fra vitenskapelig 

hold 

mener å kunne påvise et aldersbetinget 

syndrom hos hest, «kognitiv dysfunksjon», 

som er best beskrevet hos hund. 

Hjernen fra hunder med dette syndrom 

viserforandringer lik dem man ser hos 

mennesker med Altzheimer’s sykdom. 

Det kan godt hende at hester vil vise 

de samme forandringer i hjernevevet 

hvis det blir undersøkt. Ulempen er at 

materiale til undersøkelse sjelden blir tatt 

tilstrekkelig vare på fordi hester avhendes 

på mange ulike måter. 

Hvilke symptomer kjennetegner kognitiv 

dysfunksjon? Det beskrives atferdsendringer 

som er mer eller mindre typiske. 

Mange hester vil bli «vandrere». De får et 

ustoppelig behov for å gå og bryr seg lite 

om dører eller andre stengsler hvis det er 

mulig å forsere dem. Noen hester synes å 

ha glemt tidligere lærdom og leter etter 

maten sin på galt sted eller finner ikke 

vannkaret. Noen hester kan bli ekstremt 

avhengige av selskap med en spesiell 

annen hest/ponni slik at de nekter å bevege 

seg ut eller inn alene, og noen viser 

depressive eller aggressive tendenser. 

Hvis man som hesteeier mistenker at 

hesten begynner å bli dement, er det viktig 

å få undersøkt og utelukket alle andre 

tilstander som kan gi mentale symptomer: 

Stoffskiftelidelser, svulster, betennelser 

etc. Er disse undersøkelsene negative, 

må man dessverre frykte for at 

hesten er i ferd med å bli senil. Tilstanden 

er uhelbredelig og uten noen kjent 

behandling. De kosttilskudd og medisiner 

som til dels har hjulpet gamle 

hunder, synes ikke virke hos hest. Hvorvidt 

man kan fortsette å ha hesten avgjøres 

helt og holdent av den fare hestens 

atferd innbærer for eier og hesten selv. 

Hester som vandrer av sted på egen hånd 

uten mål eller mèd eller som har et uberegnlig 

reaksjonsmønster ved håndtering, 

kan dessverre påføre seg selv og 

omgivelsene stor skade. 

Vi trenger uten tvil mer informasjon 

om hjernen og hjernens virksomhet hos 

den gamle hest. Observasjoner er av stor 

verdi, men det er like viktig å få vite noe 

om hvordan hjernevevet faktisk forandrer 

seg og ved hvilken alder dette starter 

hos hesten. 

Oppfordringene går herved til patologene. 

MUSIKALSK SANS HOS HEST? 

Hvilken musikk liker hesten din? Det er 

ikke uvanlig at radio eller annen musikkilde 

ljomer friskt i stallen mens det 

møkkes eller stelles seletøy. Men hva 

synes hestene om ditt musikkvalg? To 

engelske «hestedamer» fra Hartpury 

College undersøkte dette ved å spille 

klassisk musikk (Beethoven), country 

(Hank Williams jr), rock (Green Day) og 

jazz (New Stories) i 30 minutter hver seg. 

Hestene ble også observert i 30 minutter 

uten musikk i det hele tatt. 

Studiet viste at hestene bevarte roen 

og viste samme oppførsel under avspilling 

av klassisk og countrymusikk som 

når det var stille i stallen. Hvis det ble 

notert noen forskjell så falt den positivt 

ut for countrymusikken da hestene åt 

fredelig og virket mer avslappet når 

Hank Williams sang. 

Jazz og rock førte til at hestene startet 

å vrinske og maten ble mer rasket inn i 

munnen i rykk og napp enn at de forsynte 

seg normalt fra krybben. Jazz 

syntes være den mest negative musikkformen 

for hestene. 

Volumet for musikk i stallen bør ikke 

bli over 21 decibel. 

Studiet skal fortsette, så kanskje vi 

også får vite noe om hvilken effekt det 

har på hesten om du synger selv? 

AGRONOMEN APRIL 2013 3

VÅRNYTT FRA IDRETTSLINJEN 

Fra Rune Lindgren på skolen sin 

idrettsfaglinje har vi fått tilsendt bilder og 

info i forbindelse med oppstart av nytt 

skoleår: Alle idretts elevene (125 stk) var i 

uke 4 på Voss på skikurs. Vg 1 var i 3 dager, 

mens Vg 2 og Vg 3 var der hele uken. 

I år hadde vi fantastisk vær hele uken, med klart og 

kaldt vær, og fantastiske forhold for trening på både 

alpint og langrenn. 

Onsdagen ble det gjennomført et storslalom der 

løypen var satt av alpintrener ved Voss Skigymnas. 

Han er en anerkjent løypesetter og trener, og satt 

blandt annet løypene under OL på Lillehammer i -94. 

For lærerene er det utrolig motiverende å se hvor 

flinke elevene blir etter 1 uke på ski, og læringskurven 

er for de fleste ganske bratt. 

Styrkerom 

Avdelingsleder jobber i disse dager med planlegging 

og utvikling av nytt styrkerom. Vi håper dette er på 

plass til skolestart høsten -13. Her vil det komme romaskiner, 

tredemøller, sykler, og både apparater frivekter 

og slynger. Følg gjerne med på Facebook for 

mer informasjon. 


Snart er det VÅRONN! 

•• TURID BJØRNDAL NJÅSTAD 

For oss som det kriblar litt ekstra i dei «grøne 

fingrane» når dagane vert lenger og lyset kjem 

igjen me går ei fin tid i møte no. Me synes vinteren 

har voren lang med is, tele og kalde dagar. Det mest 

positive med ein slik vinter er nok at litt frost gjev 

betre porer og jordstruktur… 

Så no går me endeleg mot hektiske dagar igjen. Dagar der 

me alltid ligg litt på etterskot og planane er større enn kva 

me rekk over. Me er velsigna med ein lang vår her i nord, 

men som oftast skulle den ha vore mykje lenger. Alt vårarbeidet 

er jo ikkje like kjekt men når det spirer og gror 

rundt oss ser me lyst på livet. 

Det er møkakjøring og kunstgjødsel som skal ut i ulikt terreng, 

åker skal lagast og gjerder skal sjåast over. Det er travle 

netter i sauefjøset, det er kanskje litt ved som må stablast og 

utstyr som skal vedlikehaldas. Det skal såast og stellast. Er 

ein heldig med veret kan ein kanskje få grøfte litt også . 

Vår det er også mjølkemette lam som leikar sisten med 

alle «kompisane» sine . Det er kalvar og kyr som dansar 

rundt på meir og mindre ustøe bein. Me gler oss alltid til å 

få buskapen ut men du verden kor godt det er å få den i hus 

igjen om hausten også. 

Travle dagar er det, men me lyt passa på å stoppa opp 

av og til for å nyta den første svala som kjem eller linerla 

som trippar så nøgd rundt i tunet. Me lyt ha eit auga 

både til gåsungar og kvitveis. Det er jo dette som er vår.. 

Men er det fornuft i dette som me balar med? Kunne 

me ikkje funne på noko anna å gjort på og heller kjøpt 

den maten me trong frå utlandet? 

Det vert jo nesten litt sjølvmotseiande å driva med 

matproduksjon i slike marginale områder som me bur i. 

Her i vest har me jo ofte både ver og terreng i mot oss. 

Så kvifor driv me på med dette? Nokre gjer det nok av 

gammal vane. Men me er mange som har stor tru på 

norsk landbruk. Me har tru på at det er viktig å kunne 

produsere sin eigen mat. Me har tru på at om alle folk på 

jorda skal få mat lyt Noreg utnytta dei ressursane som er 

her. Me har tru på at me kan produsere variert kvalitets 

mat som den norske forbrukar etterspør. Me har tru på at 

det er viktig at nokon tar vare på og held i hevd matjorda 

vår som er ein ikkje fornybar resurs . Me har tru på at det 

er ein viktig jobb me gjer. 

Lukke til med våronna! 


Nytt fra skolen 

NYTT INNGANGSPARTI 

TATT I BRUK 

Det nye inngangspartiet på 

skolen er nå tatt i bruk. 

Dette gjør at rullestolbrukerne 

ved skolen har fått mye større 

bevegelsesfrihet. 

I tillegg har vi fått ett fargerikt 

og lyst inngangsparti som gjør 

området my triveligere. 

Kristoffer på Kvardagsliv er 

svært fornøyd med at han nå 

slipper å kjøre ut i all slags vær 

for å komme seg i kantinen! 

GYMSAL FLØYEN 

RUSTES OPP 

På gymsalfløyen har det blitt 

jobbet i hele vinter. Her er det 

blant annet skiftet vinduer 

både opp og nede pluss at veggen 

er blitt etterisolert og har 

fått ny kledning. Det gjør nok 

at det blir mye lunere spesielt 

på klasse rommene i underetasjen. 

I tillegg er det bestilt inn utvendig 

solskjerming til gymsalen 

slik at det blir gode forhold 

både for avvikling av eksamen 

og gjennomføring av arrangement 

på dagtid. 

I tillegg har vi fortsatt opp 

pussingen av gymsalen innvendig 

og store deler av panelet er 

nå skiftet, slik at lokalene er 

blitt betraktelig lysere og triveligere. 


«JENTEINTERNATET» 

På jenteinternatet er man nå i full gang med arbeidene for å gjøre om dette til avdeling for kvardagsliv. Rivningsarbeidene 

innvendig er nå stort sett gjennomført og anbudene for ombygging blir nå lagt ut på DOF- 

FIN basen. Målet er at huset skal være klart for innflytting på nyåret 2014. 

Personalnytt 

REKTOR BJØRN LYNGEDAL SLUTTER PÅ STEND! 

Rektor Bjørn Lyngedal har fått jobben som ny rektor på Amalie Skram videregående skole som åpner i 

sentrum høsten 2014. Bjørn skal fungere som rektor på Stend fram til sommeren 2013, men han vil også ha 

mye jobb ved Amalie Skram i denne perioden. Assisterende rektor Magnus Vaktskjold vil derfor overta en 

del av hans arbeidsoppgaver. 

Bjørn sier at Stend har vært en av de beste arbeidsplassene han har hatt, men at han ikke kunne la utfordringen 

med å bygge opp en helt ny skole fra bunn av gå fra seg. 

NYE AVDELINGSLEDERE PÅ STEND 

Fra nyttår 2013 ble avdeling for tilrettelagt opplæring 

delt i to og Kvardagsliv ble skilt ut som egen avdeling 

med Reidun Mangersnes Moe som avdelingsleder. 

Torbjørn Litlere vil våren 2013 vikariere som 

avdelingsleder på Naturbruk i forbindelse med at 

Magnus Vaktskjold får utvidede oppgaver som 

Assisterende rektor. 


København Mathus 

Første dag var vi på besøk i Bast - 

huset i Kødbyen der København 

Mathus held til. Kødbyen var tidlegare 

ein bydel der mange kjøtt - 

bedrifter heldt til, og i Basthuset 

var det tidlegare Talgsmelteri. 

København Mathus har som 

sikte mål å fremme økologi i alle 

København kommune sine over 

1100 kjøkkener i 925 institusjoner, 

og med om lag 60 000 daglege mål - 

tider. Målet (i 2007) var å nå 75 % 

økologisk mat (på vektbasis) i alle 

kantinene innen utgangen av 2011 

og 90 % innen 2015. Pr i dag har 

dei nådd 74,5 %. Enkelte kantiner 

er allerede opp i 90% økologisk. All 

omlegging til økologisk skjer innafor 

samme økonomiske rammer 

som konvensjonell drift ville ha 

kravd. Nesten alle som arbeider i 

Mathuset er utdanna kokker, og dei 

reiser rundt på kantinene og hjelper 

dei tilsatte (ca 1700 medarbeidere) 

med omstillingane. I tillegg 

held dei mange ulike kurs i Basthuset. 

Nasjonal målsetning i Danmark er at 20 % av omsatte 

matvarer skal vere økologiske i 2015 – pr i dag er andelen 

7%, medan København (som har som siktemål å vere økohovedstaden 

) ligg på 16 %. 

Ta vare på dei gamle eplekassane ! 

På vår vandring gjennom Strøget kom vi forbi Illums 

Bolig hus – og kva såg vi der – gamle eplekasser og uhøvla 

plank som bærande konstruksjoner i utstillingsvindauga. 

Om lag som i vår eigen gardsbutikk ! 

Kvalitet, bærekraft og lokal forankring i 

matvareproduksjonen. 

Neste dag hadde vi guida omvisning i torvehallerne ved 

Nørreport stasjon.Dei to torghallane utgjer om lag 2,5 da 

på eit torgområde på vel 6 da, og vart tatt ibruk i 2011. Inni 

hallane er det over 50 salgsboder. Her var det eit rik holdig 

utbud av økologiske varer og andre matvarer produsert av 

små skala-produsenter rundt om i landet. Vi fekk ein 

nærare presentasjon av nokre butikkar. Ein av desse var 

Bornholmerbutikken, her har småskala-produsenter på 

Bornholm slått seg saman i ein felles salgsbod, som dermed 

fekk eit rikholdig utval av lokale matprodukt. 360 gr 

nord er ein annan spesialbutikk med «matvarer til fremme 

INSPIRASJONSTUR TIL 

K Ø B E N H AV N 

•• AV: ERLING KJOSÅ 

Alle tilsatte i gardsbutikken/gartneriet reiste til København 19. og 20. februar på 

inspirasjonstur innafor økologi og lokalmat . 

Inni hallane var det og kafèbord der det var 

høve til å sette seg nedpå og smake på 

lekkerbiskener både i fast og flytande form. 

for kvalitet, bærekraft og lokal forankring 

i matvareproduksjonen». 

Vidare fekk vi høyre om Kvickly og 

SuperBrugsens (begge deler av 

COOP) sine nye prosjekt med lokale 

matvarer, og om korleis nettverket 

«Smag av Nordsjælland» arbeider. 

København Fødevarefellesskap 

Så bar det vidare i retning Nørrebro 

der vi vart vist inn i eit kjellerlokale 

tilhøyrande København Fødevarefellesskap. 

Dette er ein medlems - 

organisasjon som gjer avtaler med 

grønnsakprodusenter først og fremst 

i utkanten av København. Medlemmene 

melder inn ønske om grønnsakposer 

a 10 kg innehaldande det 

som måtte vere tilgjengeleg ute hjå 

produsentane, produsentane bringer 

varene inn til kjelleren (fleire slike 

utleveringspunkt i København), etter 

tur må medlemmene på dugnad 

møte opp i kjellaren og vege opp og 

lage til grønnsakposane, som igjen 

blir henta av det enkelte medlemmet innafor eit bestemt 

klokkeslett ein bestemt vekedag. Dermed får medlemmene 

kvalitetsgrønnsaker til ein bærekraftig pris, og produsentane 

ein god pris på varene sine. 

Nordisk Brødhus 

Dagen vart avslutta med frukost på Nordisk Brødhus – ein 

liten kafè med eigen bakerovn og drifta av økologi-ungdommer. 

Kva sit vi att med etter turen ? 

Danmark/København er i tet når det gjeld økologi og lokalmat, 

kanskje mykje på grunn av store miljøureiningar 

frå landbruket, samt «bærekraftige» politikarar (som Ritt 

Bjerregaard) som har stått på i samme retning. Meir økologi 

i matproduksjonen, færre ledd mellom produsent og 

forbruker (sporbarheit) , og meir bruk av reine matvarer 

og tid på kjøkkenet framfor bruk av ferdigmat, er trender 

som truleg også vil få auka oppslutning her i landet. 

På København Mathus fekk vi utlevert kurskatalog som 

vi sit å les i på flyplassen. Eit av mange kurs er «Haver i 

byen» (urban gardening - om dyrking av matvekster der 

det er lys og ledig plass). Samtidig sjekker eg mailen min, 

og der ligg det ein forespørsel frå Bergen om kursing i 

urban-gardening …… 


Arkitekten i arbeid med 

utstillinga (øverst) og ferdig 

utstilling (nederst). 

Eplekasser igjen – 

denne gong brukt 

som kafèbord i torvehallerne.

OM KATTAR OG FUGLAR 

og ei vellukka rehabilitering av 

EIN UTEFUGL 

•• MARIT SÆBØ 

Alle som har frittgåande kattar veit at dei er flinke 

jegarar og har ein tendens til å koma inn med mus 

og fuglar i ymse tilstand. 

Kjetto vår er blitt fjorten år, og er såleis å betrakta som ei 

eldre dame. Av den grunn har ho bestemt at det er inga 

meining i at eldre damer skal måtta gå ut for å tissa om 

natta. Så matmor måtte finna fram den gamle kattedoen 

og gå til innkjøp av kattesand. Kjetto sjølv syntes riktignok 

at hundekorga var grei nok som natt-toalett. Matmor og 

hunden var ikkje heilt av samme meining, så no har me ei 

ordning som alle partar er nøgd med. 

Som gamal dame tilbringer kjetto det meste av døgnet 

innomhus. Ho styrer det heilt sjølv, for ho har katteluke i 

utedøra. Men for det meste ligg ho inne i ein passande stol, 

evt i lag med husfar i senga. Men ikkje reint sjeldan tar 

kjetto likavel ein tur ut. Sjeldan meir enn ein fem - ti minutter, 

men du kan banna på at ho då kjem innatt med ein 

fugl. Og fuglen er alltid daud. Gamle kjetter veit godt at om 

ikkje fuglen vert umiddelbart avliva så har dei ein tendens 

til å bli borte vekk. Så kjetto gjer alltid kort prosess. Men 

måltidet vert inntatt under sofaen, og det vert så grundig 

gjort at i verste fall ligg der to vingefjør att etter ho, men til 

vanleg er der ikkje spor etter udåden/måltidet. 

Hannkatten er derimot ein ungdom i sine aller beste år. 

Vil han ha mat så kjem han inn og slenger seg langflat 

framfor matskålene på kjøkenet. Og derifrå rikker han seg 

ikkje før han har fått noko han likar oppi der, og har ete til 

han er mett. Ute har han for det meste kome til at fuglar i 

det store og det heile ikkje er noko å driva med utomhus. 

Mus derimot er høveleg sysselsetjing på fine dagar. Matmor 

er ikkje spesielt begeistra for langtekkeleg mishandling 

av små dyr, men det er lite ho kan gjera med det, for 

han pus veit godt at hvis matmor får tak i han så tar ho leiketøyet 

frå han, så det passar han seg vel for. 

Men i alle fall, ein kveld i byrjinga av november skulle 

underteikna inn i stasstovo i grindbygget og setja på noko 

ljos. Attmed omnen holdt eg på å trakka på ein fugl som 

sat heilt i ro på golvet. Eg plukka opp fuglen, som viste seg 

å vera ein Sidensvans, sjekka han og fann ut at venger, 

bein,stjert, auge og nebb var heilt ok, at der ikkje var blod 

eller sår på han. Så då tenkte eg at dette hadde gått bra. At 

det er hannkatten som har dradd han i hus er eg ikkje i tvil 

om, men eg forstår ikkje heilt korleis fuglen kunne vera 


heilt uskadd med tanke på at eg kunne plukka han rett opp 

av golvet. Sia det var blitt mørkt ute tenkte eg imidlertid at 

eg fekk ha han inne i eit bur til dagen derpå før eg sette han 

utatt. Og slik vart det. Eg putta fuglen i lommo og trekte att 

glidelåsen medan eg lagde til eit fuglebur eg hadde ståande. 

Der fekk fuglen stå på ein benk inne i marsvinstallen om 

natten. 

Dagen derpå kunne fuglen framleis plukkast opp utan å 

visa frykt. Eg tok han med ut og sette han på ei grein attom 

løo. Og der vart han sitjande, sjølv då eg gjekk litt vekk. Så 

eg gjekk tilbake og dytta litt i han. Då hoppa han ned på ei 

lågare grein, og etter ein ny dytt ned på bakken. Då gjekk 

det opp for meg at denne fuglen ikkje kunne klara seg ute 

slik stoda var nett no. Så eg sanka fuglen inn att, framleis 

utan at han flytta på seg. 

Kva gjer ein så? Jo ein ringer til Anne Søfteland, som 

med all sin kompetanse på rehabilitering av fugl, og det 

meste anna, og lufter problemstillinga. Logisk nok meinte 

Anne at sia ingenting anna feilte, så var det truleg at fuglen 

hadde kollidert med ei glasrute og fått hjernerysting. Ja, 

sjølvsagt. Om kollisjonen hadde skjedd før katten drog han 

i hus eller etterpå, seier soga ingenting om. Men som stoda 

var, så hadde eg no fått i hus ein pasient som krevde litt 

omsut. Anne meinte at eg burde gi fuglen to - tre veker før 

eg tok ei endeleg avgjersle. Fugleburet vart bytta ut med eit 

større kaninbur, fyllt med lauv og mose og andre «heimlege» 

ting, samt ulike greiner til å sitja på. Vatn i skål. Så var 

det mat då. At Sidensvans eter bær visste eg frå før, men 

eter dei andre ting? Eg og hunden måtte i skogen og plukka 

bær frå bulkemispelen som det veks rikeleg av i skogen her 

hjå meg. (Han er bærar av Pærebrann og sterkt uønska, 

men her i Os er han svært utbreidd). Heldigvis fann me rikeleg 

med bær. Lagra i ein boks i kjøleskapet det som ikkje 

vart tildelt kvar dag. Halve eple viste seg òg å vera populært. 

Men til orientering så var villfuglblanding (frøblanding) 

fullstendig uaktuelt for fuglen å ta inn. Det fine var 

at fuglen heile tida hadde god appetitt. Han åt og dreit, åt 

og dreit, så fordøyelsen fungerte tydeleg òg heilt som han 

skulle. 

Toppen av kaninburet sto opent på dagtid, slik at fuglen 

kunne ha mest mogeleg fridom der i marsvinstallen. Kvar 

dag hadde me testflyging. Eg bar han litt vekk frå buret og 

såg om han greidde å fly tilbake. Det gjekk dårleg dei fyrste 

dagane, men betre etterkvart. Ein annan positiv ting var 

at fuglen vart meir skeptisk til meg etterkvart, og veik tilside 

når eg ville plukka han opp. Det var jo ein reaksjon 

meir likt ein vill fugl. 

Fuglen vart stadig betre, og dag 8 flaug fuglen lett og 

greit i rommet, oppunder taket, heilt uinteressert i å ha 

kontakt med meg. Då kom eg til at no var dagen komen for 

at fuglen kunne setjast ut att. Eg opna alle glas og tenkte at 

eg kunne leda han ut. Men han flaug så høgt oppe under 

taket fram og tilbake at eg måtte sanka han saman med nevene 

borti ein krok, og halda han ut gjennom vindauget. 

Då flaug han fint bort i berget bortom. Då eg var ute litt 

seinare, sat han der endå, så då vart eg litt bekymra, men 

neste gangen eg kikka, då var han vekk. 

No er det berre å vona at han finn att nokre artsfrendar 

der ute i skogen. Sidensvans er ein fugl som held saman i 

flokk gjennom hausten og vinteren. 

Konklusjonen min er at fuglar som kolliderer med vindauga 

kan ha ein sjanse til å overleva om dei får ein trygg 

oppbevaring og adekvat stell til dei er kome til sans og forsamling, 

men at dette kan ta noko tid, og kanskje må reknast 

i veker. 

STENDAHJORT 

SOM GJØR SEG BEMERKET 

PÅ FRIIDRETTSBANEN 

Vi tar i dette nummeret av 

Agronomen med noen få 

linjer om Eirik Dolve som 

er elev i klasse 1 IDB på 

Stend. 

Eirik Dolve gjorde det 

fantastisk bra under NM i 

friidrett i Haugesund tidligere 

i år. To ganger forbedret 

han sin egen ukeferske 

juniorrekord i stav. Han gikk via 5,07 til 5,11, og 

dermed er FRI- gutten helt i verdenstoppen i sin 

alders klasse. Kanskje blandt de tre beste. 


Utsikt fra Flostranda naturreservat i Stryn med Knarteholmane, Dispahyrna 

og Sundshyrna i bakgrunnen. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap 

FLOTTE TUROMRÅDER OG 

NATUROPPLEVELSER I VERNET SKOG 

•• AV JAN-OLE SKAGE, SKOG OG LANDSKAP PÅ FANA 

Turer i naturreservater, nasjonalparker eller landskapsvernområder 

kan gi mange flotte naturopplevelser. Det spesielle 

er selvsagt floraen, men også landskap og fauna i disse om - 

rådene kan være unik. I Norge er det hele 767 verneområder 

i skog, hvorav 154 områder på Vestlandet. De fleste områdene 

er det greit å ferdes i, men noen områder kan gi utfordringer 

med bratt og utilgjengelig terreng. Og det er akkurat her man 

kan få den beste opplevelsen hvor både skogen og landskapet 

gir turen en ekstra dimensjon. En tur i Flostranda naturreservat 

i Stryn eller andre reservat vestpå er absolutt å anbefale! 

Verneområder i Hordaland 

I Hordaland er det hele 38 verneområder i skog med et totalareal 

på omkring 50.733 dekar. Det er 17 verneområder 

i edellauvskog og rike lauvskoger, 12 unike områder med 

barlind, 9 områder i barskog og faktisk 6 områder med 

kristtorn. Både på Stord, i Kvinnherad, Os og Tysnes er heldigvis 

kristtorn blitt vernet i naturreservater. Fylket har 

vernet almeskogen i 12 områder og lindeskogen i 8. Den 

tradisjonelle småvokste vestlandsfurua er vernet i hele 9 

områder. Noen få områder med ask, bøk, hassel, hegg og 

både svartor og gråor er også blitt vernet. Eik er blant 

annet vernet i Homledalsberget naturreservat i Kvinn - 

herad og sommereik i Berge naturreservat i Kvam. Til og 

med et område med gran (3.716 dekar) er vernet i Hordaland, 

nemlig Otterstadstølen naturreservat i Modalen. 

I 1971 ble det første verneområdet i Hordaland med furuskog 

i Ullensvang administrativt fredet. Det absolutt største 

området, Yddal naturreservat, ligger i Kvam og Fusa og er 

på hele 20.002 dekar, også det med furu. Langebudalen naturreservat 

i Etne med barlind er det minste reservatet, kun 

22 dekar og ligger mellom 500–570 m o.h. og er dermed 

blant de områdene som ligger høyest over havet i fylket. Det 

mest kjente reservatet i Hordaland er nok bøken på Seim i 

Vollom naturreservat, som er den nordligste selvfor - 

yngende bøkeskogen i verden. Det er imidlertid Kvinn - 

herad som har flest områder med vernet skog i Hordaland. 

Verneområder i Sogn og Fjordane 

Sogn og Fjordane har 25 verneområder i skog på omkring 

69.120 dekar, hvorav 11 områder er i barskog og 14 om - 

råder i edellauvskog eller rike lauvskoger. Halvparten av 

områdene har furu som hovedtreslag. Det er blant annet 8 

områder med almeskog og hele 9 områder med lindeskog, 

i tillegg er det også noen få områder med ask, gråor, hassel, 

osp og vanlig bjørk i fylket. Til og med både sommer eik i 

Mjåta naturreservat i Solund og vanlig eik i Haukåsvatnet 

naturreservat i Flora og Kvinnafossen naturreservat i 

Leikanger er blitt vernet. 

Flostranda naturreservat med lind ble vernet i 1991 og 

var det første formelle vern av edellauvskog og rike lauvskoger 

i Sogn og Fjordane. Et av de største områdene, Kvittingsmorki 

naturreservat i Årdal med furu, er på 15.243 

dekar. Flere av reservatene ligger høyt over havet i dette fylket, 

blant annet Luster Allmenning som går fra havnivå og 

opptil 1172 m o.h. Et av de minste reservatene (175 dekar) 

er Mallasvika naturreservat i Naustdal med edellauvskog 


Stormen «Dagmars» naturherjinger i Flostranda naturreservat i Stryn. 

Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap 

og rike lauvskoger av alm og gråor. I Luster 

er det flest verneområder i dette fylket. 

Storvokst lindeskog, Flostranda naturreservat 

i Stryn. Foto: Jan-Ole Skage, 

Skog og landskap 

Kraftig vegetativ gjenvekst av lind i 

Flostranda naturreservat i Stryn. Foto: 

Jan-Ole Skage, Skog og landskap. 

Flostranda naturreservat 

Flostranda naturreservat i Stryn er Nord- 

Europas største varmekjære skogforekomst 

på hele 1814 dekar. Edellauvskogen ligg i 

ei sørvendt li på nordsiden av Oppstrynvannet 

mellom Veslebygda i vest og Flo i 

øst. Verneformålet er å ta vare på dette 

spesielle edellauvskogsområdet. Natur - 

reservatet er kjent for en imponerende 

lindeskog og en uvanlig artsrikdom av 

karplanter, både i skogen og på åpne partier. 

Lind er nesten enerådende, men både 

alm, osp og furu vokser i reservatet. Flere 

sjeldne arter er her knyttet til både store 

og gamle trær, død ved og et forholdsvis 

varmt lokalklima. Det er få spor etter tidligere 

lauving og vedhogst, men litt gran 

er blitt plantet, og en del platanlønn har 

dessverre spedd seg i reservatet. 

Genressurssenterets skogverndatabase 

For trær er dynamisk bevaring i naturlig 

skog den viktigste formen for bevaring av 

skogtregenetiske ressurser. Det er derfor 

spesielt viktig at forvaltning og skjøtselsplaner 

tar hensyn til treslagets utbredelse 

og mulighet til foryngelse for at disse verneområdene 

skal fungere som genressursreservater. 

På Genressurssenterets nettløsning 

for verneområder i skog kan du 

finne aktuelle områder i ditt nærområde, 

eller områder for spesielle treslag du er 

mest interessert i. Databasen er koblet 

opp til Naturbasen hos Direktoratet for 

naturforvaltning (DN) slik at detaljert informasjon 

om verneområdene i skog kan 

lastes ned på nettadressen: 

www.skogoglandskap/seksjoner/skogverndatabase 

Snøskred gjør år om anna stor skade 

på skogen i Flostranda naturreservat i 

Stryn. Dette er en naturlig forstyrrelse 

lindeskogen er tilpasset. Foto: Jan-Ole 

Skage, Skog og landskap 

Bjørk med sterk livsvilje i Flostranda 

naturreservat i Stryn. 

Foto: Jan-Ole Skage, Skog og land- 

Grove ospe- og lindestrammer i Flo - 

stranda naturreservat i Stryn. Måle - 

stokken er 50 cm for hvert fargefelt. 


Stormen har brukket grove dimensjoner 

av lind i Flostranda naturreservat i Stryn. 



AGRONOMEN PÅ GARDSBESØK 

EINSTAPEVOLL I SVEIO 

•• AV: MARIT SÆBØ 

Når underteikna er på gardsbesøk rundt på bygdane, så er det vanlegvis den enkelte bonden og 

det dei driv med på garden som er hovudfokuset. På garden Einstapevoll i Sveio må ein ha lov til 

å seie at sjølve garden må ha like stort fokus som dei folka som bur og driv. 

Einstapevoll er nemlig noko heilt for seg sjølv. Garden er 

bygd heilt i stein, og det står i dag 18 hus på garden. Det er 

berre våningshuset frå 1820, og eit «nesten nytt» stabbur 

frå 1938 som er bygd i tre. 

Eg veit ikkje heilt kor eg skal begynna, men i heile vaksenlivet 

har eg vore merksam på denne garden, og ynskt at 

eg ein gang kunne få koma dit og sjå. Etter at eg no har vore 

i styret i agronomlaget i nokre år, sto det brått klart for meg 

at mangeårig medlem i laget, Jon Blytt, faktisk budde på 

denne garden. Ikkje berre det, men han Jon var jubilant i 

2012, og hadde meldt seg på agronomstemna. I ettertid har 

eg ledd litt av meg sjølv, for då Jon møtte på stemnet, så sto 

eg klar i døra, og han fekk ikkje eingang koma innforbi før 

eg hadde sikra meg avtale om å få koma på gardsbesøk på 

Einstapevoll. Jon var lutter velvilje, men eg måtte koma så 

snart så mogeleg medan blomane framleis sto i bløming. Så 

då var det berre å melda seg, tidleg i September. Vel framkomen 

forsto eg jo det med blomane. For kona til Jon, Margit, 

er nemleg utdanna gartnar, og det viser att i tunet! 

Men eg får vel prøva å begynna i ein ende. 

Det har antakelig budd folk på staden sia den fyrste nordmann 

kom rekande langs iskanten, for det ligg ein 

steinalder buplass på garden. Fyrste gang ein finn garden i 

skriftlege kjelder er i 1519. I ein periode var han òg preste - 

enke sete for Stord kyrkje. (Det var slik at når presten 

døydde, så skulle nyepresten sjølvsagt bu i prestegarden, og 

var der då ei enke etter gamlepresten, så sytte kyrkjo for at 

ho hadde ei plass å bu). 

Utforminga av garden slik han framstår i dag, tok til i 

1816 då Ole G. Olsen bygsla bruket. Han kjøpte i 1832. Ole 

var ein kar som hadde seilt ute i mange år og vitja mange 

land, og sat «landfast» i Spania i seks år under napoleonskrigane. 

Ole var fødd i København, men vaks opp i Norge

ettersom faren var prest i Stord, Fitjar og Valestrand. Ole 

gifta seg etter at han kom heim frå sjøen, og dei busette seg 

då på Einstapevoll, som dei bygsla av Kyrkjedepartementet 

fram til dei då fekk kjøpa i 1832. Kyrkjo hadde ikkje vore 

spesielt oppteken av å vedlikehalda garden som presteenka 

hadde fått tilvist, så då Ole tok over stod bustadhuset 

nærast til nedfalls. 

Ole såg potensialet i dei store helle-førekomstane på eigedomen. 

Helledrivaren fekk halve fortenesta for arbeidet, 

og grunneigaren brukte den andre halvdelen av fortenesta 

til å byggja garden. Med seg hadde han mange ulike handtverkarar, 

så me må ha lov til å tru at arbeidet gjekk etter 

måten raskt på fram. På det meste sto det 24 bygningar på 

garden. 

Ole var forøvrig ein mann med mange interesser, også 

uti hagebruket. Både nyttevekster og pynteblomar. Dette 

har kona til Jon, gartnaren Margit, gripe tak i, og viderefører 

i dag på ein god måte. Ho er forøvrig opprinneleg 

dansk ho òg. Kom hit til landet som ung for å utdanna seg, 

og vart undervegs opphengt i ein smukk ung odelsgut som 

heitte Jon.... Eller var det omvendt... Dei har i alle fall levd 

eit langt liv i lag. 

Ole døydde i 1868, og kven som overtok etter han har eg 

ikkje fått med meg. Men garden vart freda i 1923, og i 1929 

kjøpte bestefar til Jon det heile. I dag er det eine sonen til 

Jon og Margit, Andres Blytt, som er eigar av garden og 

bonde på heiltid. Han har sambuar og to halvvaksne søner. 

Dei har vore heiltidsbønder alle generasjonane med Blytt’ar, 

og driv no som før med mjølkeproduksjon som det 

viktigaste, i ein nennsomt påbygd og ombygd driftsbygning. 

Fine kyr og trivelege kalvar hadde dei, men det er for 

mykje anna eg vil visa bilete av til at eg tar med noko foto 

frå fjøsen. 

I dag står det 18 bygningar i tunet. Jon og Margit bur i det 

gamle tømra våningshuset, der lite har blitt endra sia huset 

var nytt. Ein skulle kanskje tru at når så og seie alt er bygd i 

stein så skulle det vera trong for lite vedlikehald. Kanskje 

over tid noko mindre enn på andre bruk, men endeleg nok. 

På 1990-talet vart vognhuset, smia, eldhuset, smalehuset og 

fjøsen restaurerte. Det vil seie at dei har fått restaurert taka 

(eit helletak veg uhorveleg mange tonn.....), fått ny kledning 

i gavlane, og ymse anna naudsynt arbeid. Fleire tak står i dag 

for tur, og han Jon uroa seg litt over kor pengane skulle 

koma frå. Som me veit kjem det ikkje akkurat store statlege 

midler tilflytande fordi om bygningane er freda. 

Eg har i denne snutten frå Einstapevoll for det meste 

nevnt han Jon. Det var han som spanderte sundagen til å 

gå rundt med meg. Forlengst pensjonist, men det er berre 

i namnet. Han er i fjøset kvar dag, og driv med ymse anna. 

Med så stor gard og så mange hus nyttar det ikkje for kårkallen 

å setja seg til i gyngestolen. 

Middag fekk eg òg medan eg var der, og då fekk eg høve 

til å bli litt betre kjent med ho Margit. Ho er ei særdeles 

driftig og engasjert dame,som gjennom eit langt liv som 

gardkjerring òg har drive med mykje anna, og eg har faktisk 

tenkt at eg må ta ein ny tur til ned til Einstapevoll og 

skriva litt om det ho Margit har drive med. Det framstår 

for meg som ein god ide. Det er trass i alt ikkje så ofte at 

kvinnene er i fokus i det eg skriv til Agronomen. 

Stor takk til Jon og Margit, og til Andres som forvaltar 

og viderefører ein viktig bit av kulturhistoria for oss alle ! 


VESTSKOGEN – 

NYDYRKING OG 

HESTEANLEGG 

Vestskogen – deponi for stein ? 

Vestskogen er eit av områda Statens vegvesen ønskjer 

bruke som deponi for steinmassar i samband med 

tunneldrift på E39 mellom Rådalen og Svegatjønn 

(Lysekloster). Om lag 1.2 mill m3 stein er tenkt plassert 

i området – deponiet vil bli på høgde med tretoppane 

i dag (30 m). Etter oppfyllinga som vil strekkje 

seg mellom turvegen inn i Hordnesskogen i nord til 

Gamle Hordnesvegen i sør, skal området dekkast til 

att med jord og gje plass til om lag 90 da jordbruksland. 

I tillegg skal der leggast tilrettes for hesteaktivitetar 

ved å lage til travbane og evt andre ridetraseer, 

samt av-og på-lessingsplasser for hestehengarar. I 

nordenden skal parkeringsplassen utvidast, og der 

skal tilretteleggast for andre fysiske aktivitetar både for 

våre idrettselever og andre. 

Går framdrifta i prosjektet som planlagt vil travbanen 

og jorddekket elles vere klart for bruk i 2021. 

FRA VERANDAEN 

Ja så sitter man i godstolen og 

speider etter vårtegn. Med 

forventning ser man det 

glassklare vinterblå skifte over 

til det mer gråblå vårlyset. 

•• AV: A K MILDE 

Imidlertid har ikke vekstene fått dette 

med seg ennå. Skjønt tulipanene i 

bedet utfor vinduet vil få problemer 

uansett. Hundene fant nemlig ut at 

bedet var supert for begraving av 

ben uten tanke for det faktum at når 

bena går ned, går løkene opp. Straks 

snøen smeltet kom det sørgelige syn 

av ikke jordfestete løker til syne og 

nå ligger de der med en liten for - 

tvilet grønn spire og uten kontakt 

med den livgivende jord. Så mye for 

tulipanprakten over påske. 

Selv om vinteren har vært relativt 

uinteressant fra verandaen så har 

den brakt med seg et underlig skue. 

Fjell kommune har gått retro. Noen 

uker i januar og februar kunne man 

iaktta en polis eller to som stod midt 

i trafikken og vinket. Jeg følte meg 

hensatt til sene sekstiår i Bergen da 

politiet stod på Torget og gjorde sitt 

beste for å avverge kaos mens de utsatte 

seg for KOLS. Teknikken var 

den samme og hensikten visstnok 

også den samme her ute på landet. 

Det sis at polisen skal erstattes med 

trafikklys. De får ikke KOLS. 

Speider man andre veien kan man 

også få enda et selsomt syn. Midt ute 

i Foldnesmarken står det gravemaskiner 

og lager vei. Jeg tar i meg alt 

jeg har sagt om kommunal sendrektighet 

i veibygging. Her går det unna 

et Ibsens ånd: «Bukk fra oven, bukk 

fra bunnen…» Det graves fra 

Foldnes siden og fra Hjelteryggsiden 

så man nesten skulle tro det var unge 

elskende som ville møtes. Hvorvidt 

kommunen venter et religiøst oppsving 

på Lillesotra er meg ukjent, 

men vei til kirken blir det. Vi som 

liker naturen slik den er og lager sti 

der vi går, synes ikke særlig om til - 

taket. Det blir nok drikkeflasker og 

sjokoladepapir i stedet for myrull og 

skogstjerner, for vi kan vel ikke forvente 

at kirkeveitraskerne holder sin 

sti ren? 

Det kan vel hende at utsikten fra 

verandaen bør bli mer introvert. 

Alternativet er å løfte blikket mot 

fjellene for nå er snart gåseflokkene 

på vei nordover! 


OM SAUEHOLDET 

I 2012–2013 

Stend sine sauer er økologiske basert på grovfor, 

pressa og pakka som rundballer, hovedsakleg frå 

Prestegarden. Flokken bestod av 56 voksne og 118 

lam, av desse vart 47 voksne og 86 lam sende til 

fjells i Stølsheimen 26.juni. 

Våren kom seint i fjellet ettersom det var mykje snø å 

smelte bort, men dette medførte mykje friskt og saftig 

gras utover sommaren. Stend hadde sine to veker med 

tilsyn i beiteområdet og mange tilsatte deltok på desse 

turane. Hovedsankinga føregjekk mellom 15.–19. september 

med ettersanking helga etter. 15 elever var med 

eine dagen og dei fekk oppleve å samle og føre mykje sau 

heim til sankegjerdet, og var skikkeleg trøtte når dagen 

var omme. 

1 voksen og 1 lam kom på tapslista (2,1 % og 1,2 %) og 

det må seiast å vere svært bra. 46 lam vart sende direkte til 

slakt frå sankegjerdet, 20 av desse vart tatt i retur, lema og 

vakumert, og selde i gardsbutikken som Stendalam. Seinare 

på hausten vart 19 lam slakta på Mobilslakteriet stasjonert 

ute på Algerøy, partert og vakumert , og omsatt i 

gardsbutikken. Totalt vart det slakta 80 lam. 

Resultatet for sesongen syner føljande: 

Slaktekvalitet lam: 

Alt i alt ein god sesong. I år vart det slakta 9 lam under 

16,1 kg slaktevekt. Reduserer vi dette tallet med 4-5 lam 

hadde skulen vore inne blant dei 25 % beste i Nortura når 

slaktekvalitet, slaktevekt og slakteverdi er sett samla. 

Samanlikna med 2011 er det: 

+ 1,59 kg på slaktevekta, + 8,64% stjernelam, + 1,05 kr pr 

kg slakt og + 0,6 i kvalitetspoeng. 

Komande sesong: 

58 voksne og lam er påsatt og drektige – 6 av desse ved inseminasjon. 

Fosterteljinga i januar syner 143 forventa lam 

(16 seminlam) eller 2,46 lam pr sau. Lamminga tek til midt 

i april. Til sommarsesongen i fjellet har vi kjøpt inn 10 stk 

elektroniske sauebjøller basert på GPS. Dette vil gje ein ny 

dimensjon til tilsynsturane og sankinga, når vi først kan gå 

inn på PC-en å sjå kor sauene er, og deretter spore dei opp 

i terrenget. Vi vil også i ettertid kunne plotte inn på kartet 

korleis desse 10 sauene har vandra gjennom beitesesongen. 

% i klasse % i klasse % i klasse Medel % Feitt- Medel % Kval.- 

E/R- O+/P- >16,1 kg feitt- gruppe Slakte- Stjerne- poeng 

gruppe >3+ vekt lam 1-12.5 

Stend, 80 slakt 100 0 88,75 2+ 2,5 21,85 86,25 10,3 

Medel i landsdelen 82,86 17,14 81,80 2 2,68 19,06 78,09 8,8 

Medel i Nortura (heile landet) 85,27 14,73 81,61 2 3,59 19,01 77,15 8,7 

Inntekter lam: 

Stend, medel av 80 lam Medel i landsdelen Medel i Nortura (heile landet) 

Kr pr kg kjøtt 46,39 45,65 44,76 

Kr pr lam 1013,55 870,10 850,81 

ØNSKES KJØPT: HØYHAKKAR 

Står han der endå, høyhakkaren? Inderst, bakerst i løo. Nedstøva, mit-eten og berre tek opp plass. Ein slik ein 

med matebord og svinghjul med kniv som hakkar høyet eller halmen i mindre bitar? Då er eg interessert i å 

kjøpa han ! Helst ikkje av aller største modell, men alt er av interesse. Ta ein titt på han og sjå om han er brukande, 

heil og ikkje fullstendig opp-eten. Ta svært gjerne eit mål på kor lang han er òg. 

Eg kan kontaktast, gjerne på mail: mabaluba@online.no, 

eventuelt på telefon 48 03 94 54, helst på kveldstid. Marit Sæbø. 


Kontaktinfo til Agronomlaget 

Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidare gåande skule, 5244 FANA. 

Du kan nå laget via e-post til formann 

Jan-Ole Skage: jan-ole.skage@skogoglandskap.no 

eller skrivar Marit Sæbø: mabaluba@online.no 

Marit kan òg kontaktast på telefon 48 03 94 54. 

Gjerne på kveldstid. Laget har kontonummer 0533 01 84622. 

Kanskje er du ein av dei som ikkje har betalt 

medlems kontingenten for i år? 

Gode medlemmer! Tid for innbetaling av medlemspengar att. 

Det er medlemspengane som gjer det mogleg for laget å arrangera Agonomstemne kvart år, 

og senda ut lagsbladet Agronomen. 

På årsmøtet sist haust vart det bestemt at medlemspengane skulle aukast frå 150 til 200 kroner året. 

Dette skuldast i alt vesentleg auka utgifter i samband med utsending av Agronomen. 

VIKTIG: 

Hugs at namnet og adressa til MEDLEMMET må følgja innbetalinga, - uansett kven som står for betalinga!

Agronomen April 2013 - Stend vidaregåande skule - Hordaland ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?