UGULSVIK KRAFTVERK

5.0 Verknadar av tiltaket Miljørapport Ugulsvik kraftverk
Dei næringsmessige og klimatiske forholda rundt Ugulsvik skil seg ikkje nemneverdig
frå andre område i kommunen og regionen og det er sannsynleg å finne dei same
naturverdiane i andre elvar i området.
Oppdatert juni 2013:
Planane for utbygging rundt Veitastrondsvatnet er omfattande. Generelle kartleggingar
peiker på at dette området ikkje har mange nasjonalt viktige lokalitar og/eller hotspots
for biologisk mangfald. Unntaket er rovfugllokalitetar og myrområde (Yngsdalen
naturreservat. Det kan likevel vere regionale og lokale verdiar. På grunn av det store
omfanget av utbygging i området kan dei negative konsekvensane bli betydelege.
Generelt vert variasjonen av naturtypar i heile området vurdert som lite. Men elvane bryt
opp og skapar lokale mikroklima. Den største verdien vil vere knytt til dei største
vassdraga som har vatn, myrområde og tersklar. Her vil det også vere jamnare
vassføring gjennom heile året. Avbøtande tiltak som slepping av minstevassføring vil
også ha størst miljømessig gevinst ved utbygging av slike vassdrag.
Vikaelvi er ei av dei mindre elvane. Den har stor variasjon mellom vinter og
sommarvassføring og mellom tørre og våte periodar. I så måte liknar elva meir på dei
enda mindre bekkane som ikkje er planlagt utbygd. Dei større vassdraga er meir
spesielle og har ein viktigare økologisk funksjon.
Vurdering av landskapet er gjort i konsesjonssøknaden. Her er det vist til ei samla
landskapsvurdering som er gjort av Aurland Naturverkstad. Vurderingane der er gjort
både samla for heile området og for Vikaelvi spesielt.
5.3 Moglegheit for avbøtande tiltak
Flytting av inntak og avløp:
Inntaket og kraftstasjonen er planlagt slik at ein nyttar den bratte delen av elva. Flytting
av inntaket lenger opp vil gje negative konsekvensar på myrområdet oppstrøms inntaket.
Nedstrøms er det ikkje registrert viktige naturverdiar, men generelt vil eit mindre
prosjekt ha mindre påverknad enn det planlagde. Ein slik reduksjon av tiltaksområdet vil
redusere produksjonspotensialet i prosjektet.
Plassering og utforming av vegar og røyrgate:
Det er planlagt veg berre i nedre del av prosjektet. Bygging av anleggsveg opp den
bratte delen av elva vil gje store negative konsekvenser, særlig landskapsmessig. I
detaljplanlegginga bør vegen i størst mogleg grad tilpassast det naturlege terrenget.
Legging av røyrgate vil krevje masseutskifting og tilpassing av terrenget. Skånsam
tilpassing med overdekking av stadegen masse er viktig for revegetering. I dei bratte
partia midt i tiltaksområdet bør ein ikkje sprengje ned røyrgata. Det er omsøkt røyr i
dagen. Tunnelalternativ vil gje mindre konsekvensar.
Val av teknologi (nedgrad røyrgate og jordkabel)
Røyrgata er planlagt nedgraven i det meste av tiltaksområdet. Røyrgate i dagen i det
bratte partiet midt i tiltaksområdet vil ikkje verte hinder som hindrar faunavandringar
(t.d. hjortetrekk). Kraftlinja er planlagt som kabel. Tiltak vil ha relativt liten praktisk
effekt.
Start/stopp prosedyrar, ev. montering av omløpsventil
Rask stans av kraftstasjonen utan omløpsventil vil gje ein midlertidig kraftig reduksjon
av vassmengda nedstrøms kraftstasjonen. Fisk som er i vassdraget på denne strekninga
vil kunne ta skade av dette. Omløpsventil vil sikre vasstilførsel fram til overløpet kjem i
Luster Energiverk AS 18