UGULSVIK KRAFTVERK

4.0 Status og verdi Miljørapport Ugulsvik kraftverk
7
4
6
5
1
8
3
2
Figur 8: Dei ulike lokalitetane langs elva.
Lav
Det ble registrert få godt utvikla lavsamfunn i prosjektområde. Skogen var generelt
dominert av bjørk som er relativt ung. Dei trea det ble registrert lavsamfunn på var knytt
til skog med større innslag av or. Innslaget av or var størst i nedre del av elva og her vart
det registrert arter som lungenever og skrubbnever. Elles i elva var det arter som
bikkjenever, blanknever, papirlav, flishinnelav, fnaslav, blomsterlav, gråfargelav og
papirnever. Dette er meir vanlege artar som i mindre grad krev særskilde miljømessige
forhold.
Vurdering av mose- og lavsamfunna
Det meste av vegetasjonen langs elva er stort sett lett tilgjengeleg. Nokre hamrar og berg
var ikkje moglege å kome til i dei brattaste partia. Ein fekk dermed undersøkt det meste
av elvestrengen og området rundt. Eksponeringa av elva mot vest – sørvest gjer elva
relativt utsett for soluttørking, særleg der elva renn i dagen og ikkje har skugge frå
vegetasjon. Skogen er og relativt ung grunna tidlegare utnytting av utmarka, og lite
rikbarkstre gjere området lite eigna for dei mest kravfulle artane. Dette er med å gjere at
ein ikkje finn dei interessante mosane som er knytt til elver i prosjektområdet. Dette
gjelder blant anna:
- De svært fuktkrevjande, oseanisk mosane (prakttvibladmose Scapania
ornithopodioides, grimemosar Herbertus). Truleg er det for tørt miljø i lange
periodar av året på grunn av varierande vassføring og soleksponert terreng.
- De kravfulle og fuktkrevende råtevedmosane som er knytt til elvar
(ròtetvibladmose Scapania massalongi og fakkeltvibladmose Scapania apiculata).
Det er for lite råteved i og inntil elva.
Luster Energiverk AS 13