UGULSVIK KRAFTVERK

4.0 Status og verdi Miljørapport Ugulsvik kraftverk
Figur 4: Berggrunnskart til venstre avsetningsbergartane på toppen med blant anna fyllitt (grøn
farge) og djupbergartane med blant anna granitt under (raud farge). Til høgre vert løsmasser i
området vist. Grøn farge viser morenemateriale mens mørkare raud farge viser skredmateriale.
Klimaet i Luster er relativt kontinentalt trass nærleiken til fjorden. Det er relativt kalde
vintre med snø og relativt varme somrar.
Langs Veitastrondsvatnet er det tekniske inngrep som vegar og kraftlinjer og
Veitastrondsvatnet er eit reguleringsmagasin for Årøy Kraftverk. I Vika er det lite andre
tekniske inngrep.
4.3 Verdifulle naturtypar
I denne rapporten er det fokusert på identifisering av verdifulle naturtypar som er viktige
for det biologiske mangfaldet i det aktuelle prosjektområdet. Avgrensing og
verdivurdering følgjer metodikken i NVE sin vegleiar nr. 3 – 2007 (Brodtkorb, E. og
Selboe, O. K. 2007) og ”Kartlegging av naturtyper” (DN-håndbok 13 – 1999).
Det er gjennomført biologisk kartlegging av naturtypar i Luster kommune etter
metodikken i ”Kartlegging av naturtyper” (DN-håndbok 13 – 1999). Det er ikkje
registrert viktige lokalitetar rundt Ugulsvik. Generelt er vegetasjonen langs Vikaelva
prega av lauvskog og lite påverka av tidligare landbruks- og skogsdrift. Overgongane
mellom vegetasjonstypane er glidane og lite klare. Det gjer det vanskeleg å sette eksakte
grenser på ulike naturtypar. Generelt er vegetasjonen relativt lite varierande.
4.3.1 Ferskvatn/våtmark
Rennande vatn har generelt ein viktig biologisk funksjon i naturen. Insektslarvar som er
knytt til vatn er den viktigaste næringa for fisk og blant anna fossekall.
Berggrunnen i tiltaksområdet har relativt fattig berggrunn med harde og sure granittiske
bergartar. Skred o.l. kan likevel transportere fragment frå overliggande område som har
rikare med frodig vegetasjon. Elva går i hovudsak gjennom lausmassar, men det
brattaste partiet på midten renn elva meir eksponert over bart fjell. Her er både bratte sva
med kompakt fjell og nokre skrentar som dannar mindre frittrennande fossar.
Vegetasjonen er ikkje prega av arter som indikerer kontinuerlig sprøyt (Scapania sp.,
Hygrohypnum sp.). Elva renn relativt eksponert og kantvegetasjonen er dermed meir
Luster Energiverk AS 8