UGULSVIK KRAFTVERK

4.0 Status og verdi Miljørapport Ugulsvik kraftverk
4.0 STATUS OG VERDI
4.1 Kunnskapsstatus
I området ved Ugulsvik er det ikkje registrert viktige naturtypelokalitetar (DN 2008).
Dei næraste lokalitetane er på austsida av Veitastrondsvatnet med rikmyr (svært viktig)
og sørvendte berg og rasmarker (lokalt viktig) i Yndesdalen og rik sumpskog (lokalt
viktig) i Holetjørni. Elles er det registrert hekkelokalitet for hubro heilt i sørenden av
Veitastrondsvatnet. Generelt er det lite registreringar langs Veitastrondsvatnet. Dette er
informasjon henta frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.
Myrområda i Yndesdalen vart verna som naturreservat i 2004 i samband med verneplan
for myr i Sogn og Fjordane. Her er innslag av rikmyr og kjelder med sjeldsynte og
interessante planteartar. Rett sør for Veitastrondsvatnet fuglefredningsområdet
Hafslovatnet som vart verna i 1991 i samband med verneplan for våtmark i Sogn og
Fjordane. Jostedalsbreen nasjonalpark (oppretta i 1991) ligg lenger nord og vest for
tiltaksområdet.
Luster kommune har utarbeida ”Kommunedelplan for små kraftverk”. Denne omfattar
alle potensielle småkraftverk som er identifisert gjennom NVE si digitale kartlegging,
blant anna Ugulsvik kraftverk. Delområde ”6.1 Veitastrondsvatnet, nedre” er vurdert
som gul konfliktsone: ”Desse områda har typisk nokre sterke interesser som det må
takast omsyn til. Utbygging av kraftverk i desse delområda må ta omsyn til dei allmenne
interessene og planleggast med avbøtande tiltak.” Fagrapporten som ligg til grunn for
denne kommunedelplanen vurderer konfliktpotensialet for Ugulsvik kraftverk (prosjekt
33 Ugulsvik) som stort. For naturmiljøet er det peika på gyteforholda i nedre del av
vassdraget. Landskap er tema som gjev størst konfliktgrunnlag – ”særs eksponert
landskap, godt synleg frå dalbotn og veg”.
4.2 Naturgrunnlaget
Nedbørsfeltet til Vikaelvi er relativt lite (4,7 km 2 ), men strekker seg opp til høgfjellet på
1300 – 1400 moh. Variasjonen i naturgrunnlaget i tiltaksområdet er i hovudsak knytt til
høgd over havet. Frå høgfjellet samlast tilsiget til elva på flatene under Hongi. Her og i
øvre del av Ugledalen renn elva rolegare over områder med myrsig. Elles er det relativt
lite terrengformasjonar som skaper særskilde lokalklimatiske forhold. Ugledalen vert
gradvis brattare ned mot Veitastrondsvatnet.
Figur 4 til venstre viser berggrunnen rundt Veitastrondsvatnet. Dei grøne fargene
indikerer avsetningsbergartar som fyllitt med innslag av kalkstein (blått). Dette ligger på
toppen, mens dei hardare djupbergartane (raude) ligger under. Tiltaksområdet ligger
innanfor dette området med middels til grovkorna granitt. Karter med løsmasser (figur 4
til høyre) viser Ugledalen har torvjord øvst (over inntaket) og elles har morenemateriale
ned over (grøn farge). Ned mot slutten kjem det og skredmateriale (mørkare raud farge).
Luster Energiverk AS 7