22.01.2014 Views

Passive IC components

Passive IC components

Passive IC components

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Kap. 4<br />

Karakteristikk av passive <strong>IC</strong><br />

komponenter


Oversikt<br />

• Ledere<br />

• Resistanser<br />

• Kondensatorer<br />

• Spoler


Leder (Lav frekvens)<br />

R<br />

=<br />

ρ l =<br />

A<br />

ρl<br />

2<br />

πr<br />

Strømmen fordeles over hele tverrsnittet


Leder(Høy frekvens)<br />

• Ved høye frekvenser vil<br />

størsteparten av strømmen<br />

gå langs overflaten av<br />

lederen => Skin-effekt<br />

• Skin-effekten er størst der<br />

den magnetiske feltstyrken<br />

er størst


Skin-depth<br />

R<br />

ρl<br />

ρl<br />

= ≈ (når δ


Skin-depth(δ)<br />

J<br />

s<br />

=<br />

J<br />

s0<br />

e<br />

Z<br />

( − )<br />

δ<br />

e<br />

jz<br />

( − )<br />

δ<br />

δ =<br />

2 ρ<br />

ωµ<br />

=<br />

2<br />

ωµσ


Eksempel<br />

• Copper:<br />

• Aluminium:<br />

1 GHz ,δ = 2µm<br />

1 GHz , δ = 2, 5µm


• I en coax-kabel vil<br />

strømtettheten fordeles<br />

jevnt på innerlederens<br />

ytterside og ytterlederens<br />

innerside. Strøm og<br />

returstrøm vil søke mot<br />

hverandre => Proximityeffekt<br />

Proximity-effekt


Proximity-effekt<br />

• Strømførende ledere som<br />

ligger parallelt med<br />

hverandre vil påvirke<br />

hverandres strømtetthet.<br />

• Nesten umulig å beregne<br />

effektiv resistans i en<br />

spole ved høye frekvenser<br />

pga den gjensidige<br />

påvirkningen vindingene<br />

har på hverandre.


Resistorer<br />

• Polysilisium<br />

• Source-drain diffusjon<br />

• Long-channel MOS transistor<br />

• Metal-interconnect<br />

• Nichrome og Sichrome


Polysilisium<br />

• 5 -10Ω/square<br />

• Unøyaktig (vanlig med en toleranse.på 35%)


Brønn-resistor<br />

• 1 – 10kΩ/square<br />

• Unøyaktig( toleranse på +/- 50-80%)<br />

• Stor parasittisk kapasitans (begrenser frekvensområdet)<br />

• Spenningskoeffisient(begrenser spenningsområdet)<br />

• Stor temp.koeffisient (3000-5000ppm/°C)<br />

• Passer best i ikke-kritiske kretser


Long-channel MOS transistor<br />

• Variabel resistans<br />

• Ulineær<br />

• Passer dårlig som resistans<br />

langs signalveien<br />

⎡<br />

r<br />

ds<br />

≈<br />

⎢µC<br />

⎣<br />

ox<br />

W<br />

L<br />

[(<br />

V − V ) − V ]<br />

GS<br />

T<br />

DS<br />

⎤<br />

⎥<br />

⎦<br />

−1


Metal-interconnect<br />

• Kan brukes når det kun trengs små resistanser<br />

• 50mΩ/square<br />

• Praktisk opp til 10Ω


Nichrome eller Sichrome<br />

• Veldig nøyaktig (toleranse < 1%)<br />

• Teknologien er ikke universelt tilgjengelig<br />

• Øker prosesskostnaden betydelig


Kondensatorer<br />

•Parallel plate kondensator<br />

•Lateral flux-kondensator<br />

•Fraktal-kondensator<br />

•CMOS gate-kondensator


Parallel plate kondensastor<br />

Fordeler:<br />

• Enkel å implementere<br />

Ulemper:<br />

• Høy parasittisk kapasitans<br />

(10 – 30% av hoved<br />

kapasitansen).<br />

C<br />

≈<br />

ε<br />

A<br />

H<br />

=<br />

W ⋅<br />

ε<br />

H<br />

L<br />

for W,L >> H


”Lateral flux”-kondensator<br />

• Relativt høy kapasitans i<br />

forhold til areal<br />

• Lite parasittiske<br />

kapasitanser


Fraktal-kondensator<br />

Fordeler:<br />

• Stor kapasitans på lite<br />

areal.<br />

• Lite sårbar for prosessvariasjoner.<br />

• Begrenset parasittisk<br />

kapasitans<br />

Ulemper:<br />

• Kompleks design


CMOS Transistor<br />

Fordeler:<br />

• Kjent teknologi<br />

Ulemper:<br />

• Kondensatoren blir<br />

stående i serie med en<br />

motstand.


Spiralinduktorer<br />

L<br />

≈<br />

2<br />

−7<br />

2<br />

µ<br />

0n<br />

r = 4π<br />

⋅10<br />

n r ≈1.2⋅10<br />

Antall viklinger<br />

Spiralradius<br />

−6<br />

n<br />

2<br />

r


Spiralinduktorer: Ulemper<br />

• Forbruker mye areal<br />

Eksempel: 120 nH induktans -> 27 viklinger og radius på<br />

140µm<br />

• Relativt store resistive tap pga “skin” effekten<br />

• Parasittiske kapasitanser til substrat<br />

• Shunt-kapasitans mellom underføringen og resten av<br />

spiralen


R<br />

S<br />

δ =<br />

≈<br />

l<br />

w⋅σ<br />

⋅δ<br />

2<br />

ωµ σ<br />

0<br />

Spiralinduktorer: Modell<br />

(<br />

−t<br />

/ δ<br />

1−<br />

e )<br />

Totallengden av viklingene<br />

Tykkelse<br />

Ledningsevnen<br />

Bredde<br />

R<br />

eddy<br />

σ<br />

≈<br />

4e<br />

sub<br />

( unf )<br />

Ledningsevnen til substratet<br />

2<br />

d<br />

avg<br />

ρ<br />

0.7<br />

z<br />

−0.55<br />

n,<br />

ins<br />

z<br />

0.1<br />

n,<br />

sub<br />

C<br />

P<br />

=<br />

n⋅<br />

w<br />

2<br />

ε<br />

⋅<br />

t<br />

ox<br />

ox<br />

Overflatetykkelsen til substratet<br />

Isoleringstykkelsen<br />

Fyllingsfaktor<br />

Gjennomsnitt av ytre og indre diameter<br />

Oksidtykkelsen mellom underføringen og spiralen


Spiralinduktorer: Modell<br />

C<br />

ox<br />

=<br />

w ⋅l<br />

ε<br />

⋅<br />

t<br />

ox<br />

ox<br />

R<br />

1<br />

≈<br />

2<br />

w ⋅l<br />

⋅G<br />

sub<br />

C<br />

1<br />

≈<br />

w ⋅l<br />

⋅C<br />

2<br />

sub<br />

Parametre som besktriver substratets<br />

ledningsevne og kapasitans<br />

per areal (konstant)


”Bondwire” induktor<br />

• Mer flateareal per lengde enn spiralinduktor, derfor også en høyere Q-faktor<br />

• Kan plasseres godt over ledende flater og får derfor redusert de parasittiske<br />

kapasitansene<br />

• DC induktansen er gitt av:<br />

L<br />

⎡ µ<br />

0l<br />

⎤ ⎡ ⎛<br />

≈<br />

⎢ ⎥<br />

⋅ ⎢ln⎜<br />

⎣ 2π<br />

⎦ ⎣ ⎝<br />

2l<br />

r<br />

⎞<br />

⎟ −<br />

⎠<br />

⎤<br />

0.75⎥<br />

⎦<br />

≈<br />

2 ⋅10<br />

−7<br />

⎡ ⎛<br />

l⎢ln⎜<br />

⎣ ⎝<br />

2l<br />

r<br />

⎞<br />

⎟ −<br />

⎠<br />

⎤<br />

0.75⎥<br />

⎦<br />

• Induktansen er tilnærmet 1nH/mm


Sylinderspole<br />

L<br />

≈<br />

2<br />

10πµ 0<br />

n r<br />

9r<br />

+ 10l<br />

2<br />

C<br />

= 1⋅10<br />

−12<br />

⎡<br />

⎢11.25<br />

⎣<br />

D<br />

⎤<br />

[ D + l] + ⎥ ⎦<br />

4<br />

l<br />

/<br />

D<br />

Shunt kapasitansen over terminalene


Transformatorer: Introduksjon<br />

• Magnetisk koblet system av<br />

spoler<br />

• Den varierende magnetiske<br />

fluks produsert av den primære<br />

spolen, induserer en spenning i<br />

den sekundære, og omvendt<br />

v<br />

1<br />

=<br />

L<br />

1<br />

di<br />

dt<br />

1<br />

+<br />

M<br />

di<br />

dt<br />

2<br />

v<br />

2<br />

=<br />

M<br />

di<br />

dt<br />

1<br />

+<br />

L<br />

2<br />

di<br />

dt<br />

2<br />

Gjensidig induktans


Transformatorer: Modell<br />

• Dersom primær og sekundær spole<br />

er svært nær hverandre vil man få<br />

nesten total gjensidig induktans<br />

• Ved økende avstand vil gjensidig<br />

induktans, M, minke og etter hvert<br />

bli ubetydelig<br />

• Koplingskoeffisienten:<br />

k ≡<br />

L M1 L 2


Transformatorer: Realiseringer<br />

Tappet transformator<br />

• Baserer seg kun på sideveis magnetisk kopling<br />

• Lav til moderat kopling (k=0,3-0,5)<br />

• Maksimert selvinduktans og lav port-til-port kapasitans.<br />

• Stort arealforbruk<br />

• Alle viklinger kan implementeres på toppnivå og derfor<br />

redusere kapasitanser til substrat.<br />

Innvevd transformator<br />

• Moderat til høy magnetisk kopling (k=0,7)<br />

• Relativt lav selvinduktans<br />

• Redusert kapasitans ved implementering på toppnivå


Transformatorer: Realiseringer<br />

Stablet transistor<br />

• Har den beste utnyttelsen av areal<br />

• Høyest selvinduktans og kopling (k=0.9)<br />

• Største bakdel er høy port-til-port kapasitans som fører til<br />

lav selvresonans frekvens<br />

Kan redusere kapasitansen ved å forskyve de to spolene i<br />

forhold til hverandre. Tilnærmet koplingskonstant for en<br />

slik offset stablet transformator blir:<br />

k<br />

x<br />

2 2<br />

≈ 0.9 −<br />

s s<br />

= 0. 9<br />

d<br />

+<br />

avg<br />

y<br />

−<br />

d<br />

d<br />

s<br />

avg


MOSFET som RF switch<br />

• Trenger ofte switcher i transceivere<br />

• Driver ofte gate med relativ høy impedans for å<br />

forbedre linearitet.<br />

• En har ulineære drain- og source-til-bulk kapasitanser<br />

• En høyimpedant induktor som substratimpedans<br />

forbedrer disse ulinearitetene<br />

• For å forsterke impedansen ytterligere, bør<br />

elementene ha resonans ved den ønskede<br />

kjørefrekvensen


Electrostatic Discharge (ESD)<br />

• Vanlig å designe ferdig kretsen for så å<br />

implementere nødvendig ESD beskyttelse uten<br />

at det går utover ønskede RF egenskaper<br />

• Må bruke andre teknikker i GHz området pga<br />

øket kapasitans introdusert av ESD<br />

beskyttelsen.


CHAPTER FIVE<br />

A REVIEW OF<br />

MOS DEV<strong>IC</strong>E PHYS<strong>IC</strong>S


Hva skal gjennomgås<br />

• MOSFET fysikk for ”long channel”<br />

-Triodeområdet<br />

-Metningsområdet<br />

-HF<br />

-Godhetstall<br />

• Operasjon i ”weak inversion”<br />

• MOSFET fysikk for ”short channel”<br />

-Div. effekter


Triodeområdet for ”long channel”<br />

Ladning langs kanalen:<br />

Kan så definere kriteriet for<br />

når en er i triodeområdet ut ifra:<br />

Strømmen i kanalen:<br />

For liten V ds<br />

:<br />

Q<br />

n<br />

(y) = −C<br />

gs<br />

ds<br />

OX<br />

t<br />

{[V<br />

gs<br />

− V(y)] − V }<br />

[ V − V ] − V = 0 ⇒ V = V − V ≡<br />

I<br />

D<br />

= µ<br />

I = µ<br />

D<br />

n<br />

n<br />

C<br />

C<br />

OX<br />

OX<br />

W<br />

L<br />

W<br />

L<br />

⎡<br />

⎢(V<br />

⎣<br />

V<br />

dsat<br />

gs<br />

V<br />

ds<br />

− V )V<br />

ds<br />

t<br />

ds<br />

gs<br />

−<br />

t<br />

Vds<br />

2<br />

t<br />

2<br />

⎤<br />

⎥<br />

⎦<br />

V<br />

dsat


Metningsområdet for ”long channel”<br />

• Ettersom V ds<br />

øker vil kanalen før eller senere<br />

bli ”pinched off”<br />

• Dette skjer når V ds<br />

=V dsat<br />

• Innsatt i ligningen ovenfor gir dette<br />

• Transkonduktansen<br />

I<br />

µ<br />

C<br />

2<br />

W<br />

L<br />

n OX<br />

2<br />

D<br />

= (Vgs<br />

− Vt<br />

)<br />

I<br />

W<br />

D<br />

g<br />

m<br />

= = µ<br />

nCOX<br />

(Vgs<br />

− V<br />

t<br />

) = 2µ<br />

n<br />

Vdsat<br />

L<br />

C<br />

OX<br />

W<br />

L<br />

I<br />

D


Kanallengdemodulasjon<br />

• Den effektive kanallengden går ned når V ds<br />

øker. Dette fører til en<br />

økning av I D<br />

• Med dette i betraktning kan I D<br />

uttrykkes som<br />

I<br />

D<br />

= (1 + λV<br />

• Hvor λ er den inverse av V A<br />

som en kjenner fra bipolare transistorer som<br />

Early voltage<br />

ds<br />

) I<br />

D0


Kapasitanser i MOSFET


Kapasitanser i MOSFET


Godhetstall for HF ytelse<br />

• ω T<br />

og ω max<br />

er to godhetstall som blir benyttet for å si noe om<br />

høyfrekvens egenskapene til en transistor<br />

i<br />

i<br />

d<br />

in<br />

≈<br />

g<br />

m<br />

ω ( C + C )<br />

gs<br />

gd<br />

⇒ ω<br />

T<br />

=<br />

C<br />

gs<br />

g<br />

m<br />

+ C<br />

gd<br />

P<br />

P<br />

L<br />

in<br />

≈<br />

ω<br />

2<br />

ω<br />

4r<br />

T<br />

g<br />

C<br />

gd<br />

⇒ ω<br />

max<br />

≈<br />

1<br />

2<br />

ω<br />

r C<br />

g<br />

T<br />

gd


Operasjon i Subterskel området<br />

•I ”weak inversion” vil kanalen ha lav strømtetthet<br />

•Dette innebærer at en ved kalkulasjon av I D<br />

i tillegg til ”drift”<br />

også må ta diffusjon i betraktning som et mulig bidrag til I D<br />

•Skille mellom ”weak inversion” og ”strong inversion” er<br />

bestemt ut fra:<br />

VON = Vt<br />

+ n<br />

kT<br />

q<br />

Hvor n har en typisk verdi lik 3-4


Operasjon i Subterskel området<br />

I<br />

D<br />

⎡ ⎛ qVod<br />

⎞⎤<br />

= ION<br />

⎢exp⎜<br />

−1⎟⎥<br />

⎣ ⎝ nkT ⎠⎦<br />

•Det er ønskelig med liten verdi av n, da dette fører til en brattere<br />

”på-av” kurve (mindre lekasjestrømmer)


Modeller for ”short channel”<br />

sat<br />

t<br />

gs<br />

ox<br />

n<br />

D<br />

E<br />

V )<br />

W(V<br />

2<br />

C<br />

I<br />

−<br />

µ<br />

=<br />

sat<br />

ox<br />

n<br />

gs<br />

D<br />

m<br />

WE<br />

2<br />

C<br />

V<br />

I<br />

g<br />

µ<br />

=<br />

∂<br />

∂<br />

≡<br />

ox<br />

3<br />

2<br />

gs<br />

WLC<br />

C<br />

≈<br />

L<br />

E<br />

4<br />

3<br />

WLC<br />

2)WE<br />

/<br />

C<br />

(<br />

C<br />

g<br />

sat<br />

n<br />

ox<br />

3<br />

2<br />

sat<br />

ox<br />

n<br />

gs<br />

m<br />

T<br />

µ<br />

=<br />

µ<br />

≈<br />

≈<br />

ω


Effekter ved ”short channel”<br />

• DIBL(drain-induced barrier<br />

lowering)<br />

-For kortkanal ”devices”, vil det<br />

elektriske feltet grunnet drain<br />

spenningen føre til at<br />

terskelspenningen reduseres<br />

• Hot-Electron effects<br />

-Høyt elektrisk felt nær ”drain”<br />

fører til at ladningsbærere får nok<br />

energi til å danne hull-elektron par<br />

(impact ionization).


Effekter ved ”short channel”<br />

•Gate Current<br />

Etter hvert som CMOS teknologien skaleres ned,<br />

vil gate oksidet kunne bli så tynt at det muliggjør strøm<br />

igjennom oksidet<br />

•Mobilitetsdegradering<br />

tox↓ Ev↑ tch↓ #kollisjoner↑ mobilitet↓

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!