StyremÃ¸te 8 - 2012 - HÃ¸gskolen i Telemark

Høgskolen i Telemark 

Styret 

Møtedato: 

Saksnummer: 

22.11.12 

S-sak 98/12 

Saksbehandler: 

Journalnummer: 

Mari Pran 

2011/1614 

BUDSJETT 2013 - HOVEDTREKK 

Saken i korte trekk 

Forslag til budsjett for 2013 skal behandles i styret 13. desember 2012. Denne saken omhandler mine 

hovedprioriteringer i forhold til budsjett 2013. 

Prioriteringene i budsjett for 2013 bygger på strategisk plan 2010 – 2014, langtidsbudsjett 2013 – 2017 

og forslag til statsbudsjett for 2013. 

Tilråding 

Jeg tilrår at styret gjør følgende vedtak: 

Styret tar saken til orientering. 

Vurdering 

Den interne budsjettprosessen for 2013 startet opp i juni 2012, og er forankret i høgskolens 

ledergruppe. Saken har vært behandlet på tre ledermøter, i tillegg til det årlige budsjettseminaret som 

ble avholdt 23. – 24. oktober 2012. Ledere for alle budsjettenheter har vært invitert til å komme med 

innspill i løpet av prosessen. Forslag til fordeling av grunnbevilgningen for 2013 skal på høring i 

organisasjonen før den endelige innstillingen til styrets desembermøte ferdigstilles. 

Budsjettet for 2013 oppfattes som stramt. Økt studiepoengproduksjon i 2011 gir høgskolen likevel 

større reelt handlingsrom i 2013 enn det som lå til grunn i langtidsbudsjett for 2013 – 2017. 

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 gir Høgskolen i Telemark (HiT) en grunnbevilgning på 

582,282 mill. kroner. Dette er en økning på 29,664 mill. kroner (5,4 %) i forhold til grunnbevilgningen 

for 2012, herav utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning 18,236 mill. kroner (3,3 %). Økt 

studiepoengproduksjon gir en inntektsøkning på 7,673 mill. kroner (1,4 %), mens videreføring av nye 

studieplasser gir merinntekter på 4,385 mill. kroner (0,7 %). Det er lagt et flatt kutt på 0,02 % på hele 

sektoren som utgjør -1,112 mill. kroner for HIT. I tillegg er det gitt en engangsbevilgning for 2013 på 

1,0 mill. kroner knyttet til vitenskapelig utstyr innenfor teknologi- og ingeniørutdanningene. Øvrige 

inntekter som øremerkede bevilgninger, inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, 

salgsinntekter med videre, bidrar til å øke inntektsrammen i høgskolens totalbudsjett for 2013. 

Flere fakulteter melder om stram driftsøkonomi. Grunnbevilgningen til fakultetene er i forslaget til 

budsjett for 2013 økt fra 270,96 mill kroner i 2012 til 282,805 mill kroner i 2013 (4,4 %). 

Budsjettfordelingsmodellen skaper imidlertid ulikheter i inntektsutviklingen fakultetene mellom. Det 

er videreført en midlertidig driftsstøtte på 2,7 mill. kroner til Fakultet for helse og sosialfag. I 

forbindelse med budsjett 2012 ble det skissert driftsstøtte i tre år, men at dette tiltaket skal opp til årlig 

vurdering.

2 

Universitetssatsingen trappes opp gjennom økt tilskudd til master- og doktorgradsprogram og Senter 

for omsorgsforskning. Avsetningen til tiltak under universitetssatsningen øker fra 13,883 mill. kroner i 

2012 til 16,95 mill. kroner i 2013 (+ 22,1 %). 

Forskningssatsningen styrkes gjennom økte avsetninger til FoU-stipend, fra 1,45 mill. kroner i 2012 til 

3,5 mill. kroner i 2013. Øremerkede små driftsmidler øker fra 1,552 mill. kroner i 2012 til 1,7 mill. 

kroner i 2013. I tillegg er det satt av 0,6 mill. kroner for å støtte prosessen med å søke EU-finansiering. 

I revidert budsjett for 2013 vil behovet for øremerkede midler knyttet til gjennomføring av 

handlingsplan for første- og toppstillinger bli vurdert. Realisering av målene knyttet til første- og 

toppstillinger vil medføre merkostnader på fakultetsnivå. 

E-læring er av høgskolens satsningsområder. Her er det foreløpig satt av 1,8 mill. kroner i budsjettet. 

Nivået på satsningen i 2013 vil bli vurdert på nytt i forbindelse med revidert budsjett 2013. 

Området kommunikasjon og markedsføring er styrket med en ny fast lederstilling fra høsten 2012, 

samt at budsjettet for tiltak innenfor området øker fra 3,66 mill. kroner i 2012 til 4,53 mill. kroner i 

2013 (+23,9 %). 

Når det gjelder vedtatte byggeprosjekter er det satt av midler i henhold til reviderte fremdriftsplaner for 

2013. Her er det satt av 5,8 mill. kroner i midlertidige kostnader, samt at husleiebudsjettet er økt med 

1,26 mill. kroner med varig virkning. Husleiekostnadene vil øke vesentlig de nærmeste årene for å 

nedbetale nye og rehabiliterte bygninger. 

Jeg vurderer at det budsjettet for 2013 som er under utarbeidelse er i samsvar med høgskolens 

strategier og mål. 

Kristian Bogen 

rektor 

S-sak 98/12


Styret 

Møtedato: 

Saksnummer: 

22.11.2012 

S-sak 99/12 



Morten Østby 

2012/1722 

OMBYGGINGER I BØ OG NOTODDEN 


Styret har vedtatt etablering av et mastergradsstudium ved institutt for økonomi og informatikk (IØI). 

Etableringen vil resultere i nyansettelser og behov for et rom til mastergradsstudentene. For å få plass 

for dette, foreslås det å bygge om en del av bygget som i dag benyttes i liten grad og å redusere 

størrelsen på lesesalen. 

Utgangspunktet i Notodden er hvorvidt Høgskolen skal beholde bygg B og C når leieavtalen utløper i 

slutten av 2013. Etablering av et servicetorg og flytting av Akademika opp ved siden av foajégalleriet, 

er første skritt i dette arbeidet og har sin egen begrunnelse. Servicetorget vil, på samme måte som 

servicetorgene i Bø og Porsgrunn, gi studentene bedre service samtidig som det etableres kontorer det 

er behov for. Flyttingen av Akademika vil gi mer liv i inngangsområdet og bidra til fortsatt eksistens 

av bokhandelen som er økonomisk marginal, men viktig for studiestedet. 

Det er sterkt ønskelig at ombygningene, som det legges opp til at Statsbygg tar ansvaret for, realiseres 

sommeren 2013. Ombyggingskostnadene, som foreløpig er beregnet til 5,5 mill. kroner i Bø og 8 mill. 

kroner i Notodden, husleieberegnes over gjenværende kontraktsperiode for byggene. 

Våren 2013 vil videre ombygging av hovedbygget på Notodden for å få plass til 30 kontorer som i dag 

ligger i bygg B og C, bli vurdert. Slik ombygning kan tidligst skje sommeren 2014. Leieavtalen for 

bygg B og C vil derfor bli forlenget med ett år til slutten av 2014, mens leieavtalen for bygg D, som i 

dag framleies til Notodden kommune, ikke videreføres. Husleien for bygg B og C, som ligger inne i 

langtidsbudsjettet, er ca 1,2 mill. kroner per år. 

Tilråding 

Med forbehold om mulig endring som følge av drøftingsmøte med organisasjonene 19.11.12, tilrår jeg 

at styret gjør slikt vedtak: 

Styret gir rektor fullmakt til å undertegne avtale om tilleggsleie i Bø og Notodden som en følge 

av gjennomførte ombygninger. 

Bakgrunn 

Antall studenter ved høgskolen økte fra 5600 i 2009 til over 6600 i 2012. I samme tidsrom økte antall 

ansatte fra 600 til nesten 700. En følge av dette er at høgskolens bygningsinfrastruktur er under press. 

I Bø er alle kontorene i bruk og flere grupperom er også tatt i bruk til kontorer. Fakultet for 

allmennvitenskaplige fag (AF) utrykker et behov for 4-5 nye kontorer og ett mastergradsrom når ny 

mastergrad på IØI etableres.

2 

I Notodden er det i dag langt færre campusstudenter enn for 5 år siden og i perioder er klasserommene 

lite utnyttet p.g.a. mange fjernundervisningsstudenter. Samtidig er det trangt om kontorplasser p.g.a 

flere nyansettelser og fordi fjernundervisningsformen krever at også ansatte på deltid har egne 

kontorer. Driftstjenesten og fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) startet 

høsten 2011 å analysere om studiestedet trengte bygg B og C når leieavtalen på disse byggene utløper i 

slutten av 2013. Konklusjonen så langt er at det bør være mulig å klare seg uten bygg B og C, men at 

det krever relativt store ombygginger og omrokkeringer i hovedbygget først og fremst for å etablere 

minimum 30 kontorer. Etter hvert ble det klart at første fase ville måtte være etablering av et 

servicetorg og flytting av Akademika opp ved siden av foajégalleriet. 

Vurdering 

Bø 

Arbeidet med å konkretisere hvordan fakultetets behov skal møtes har gått raskt med aktiv deltakelse 

fra involverte parter og bruk av arkitekt. 

Det foreslås å bygge om 7 stk 15 

m 2 grupperom og ett dobbeltkontor, 

i 3. etasje i fløy 5 til 12 stk 

10 m 2 kontorer. Ombygningen er 

markert med skyggelagt felt til 

venstre på tegningen. Et radioopptaksstudio 

som ikke brukes, 

blir bygd om til lokaler for 

innovasjon som delvis bruker dette 

området i dag og til et 

mastergradsrom for IØI, se 

skyggelagt felt midt på tegningen. 

AV-ansvarlig i Bø som også 

bruker dette området, flytter inn i 

mikserommet som tilhører 

filmopptaks-rommet til høyre på 

tegningen og får et rom som 

akkurat er tatt i bruk til grupperom 

som lager, markert skyggelagt felt 

nederst på tegningen. 

De fem kontorene på 15 m 2 som 

ligger i samme etasje i fløy 4, 

omgjøres til grupperom. De som 

bruker disse kontorene flyttes inn i 

de ombygde kontorene i fløy 5 

Nettoeffekten av ombyggingen i 

fløy 5 er 4 flere kontorer, ett nytt 

mastergradsrom, bedre lokaler for 

innovasjon, men samtidig 3 færre 

grupperom. 

S-sak 99/12

3 

SRS-leder har gitt uttrykk for at flere 

grupperom er viktigere for studentene 

enn å beholde lesesalen urørt. For å 

kompensere for de tapte grupperommene, 

foreslås det å flytte 

mastergradsrommet for kulturstudiet i 

2.etg i fløy 4 inn i deler av lesesalen, 

skyggelagt til høyre på tegningen. 

Mastergradsrommet og tilstøtende 

områder som i dag er lite benyttet, 

skyggelagt til venstre og nederst på 

tegningen, bygges om til 6 grupperom 

og et møterom. På denne måten får 

studentene 3 grupperom mer enn før 

ombyggingen. 

En tilleggseffekt er at de nye 

grupperommene blir liggende rett over biblioteket. Ved å benytte vindeltrappen på tegningen, vil det 

være enkel tilgang til grupperommene direkte fra biblioteket. Studentene etterspør grupperom 

tilknyttet biblioteket på enhver campus. 

Notodden 

Realisering av et servicetorg i Notodden er viktig for å gi bedre service til studentene. På samme måte 

som i Bø og Porsgrunn vil ansatte i administrasjonen i fakultetet bli flyttet ned i det sentrale området 

der dagens ekspedisjon ligger. Slik vil funksjonene praksiskontor, eksamenskontor, timeplanlegger og 

internasjonalt kontor ligge samlet sentralt i bygget sammen med ekspedisjonen, sentralbord og SiTel. 

Det er relativt krevende ombygginger som må til for å realisere servicetorget fordi området det er 

naturlig å legge servicetorget i, ikke er spesielt godt egnet. Etableringen medfører innbygging av en 

stor sjakt og riving av yttervegger og ventilasjonskanaler i betong for å få nok lys til kontorene rundt 

ekspedisjonen. 

Tegningen på neste side viser 11 kontorer samlet rundt en ny ekspedisjon og Akademika flyttet ved 

siden av foajégalleriet. Kontorene blir på minimum 7 kvm som er klart under dagens standard ved 

høgskolen, men i tråd med standarden ved moderne kontoretableringer. Lysforholdene på noen av 

kontorene blir ikke veldig gode, men tilfredsstiller kravene som stilles til kontorer. 

Det er i dag ikke ventilasjon i området som Akademika flytter inn i og deler av området der 

servicetorget skal ligge. Nytt ventilasjonsanlegg må derfor etableres. 

Området som Akademika ligger i nå, gjøres om til rom for institutt for forming og formgiving (IFF) 

som delvis kompensasjon for lokaler de taper ved etableringen av servicetorget og fremtidig tap av 

lokaler i nedre plan av fløy L. Disse lokalene er senere tenkt bygd om til generelle klasserom. Det 

danner i sin tur åpning for ombygging av 2. etasje rundt biblioteket til kontorer til erstatning for 30 

kontorer i bygg B og C. Realisering av ombyggingen vil bli vurdert våren 2013. Selve ombygningen 

kan tidligst skje sommeren 2014. Leieavtalen for bygg B og C vil derfor bli forlenget med ett år til 

slutten av 2014, mens leieavtalen for bygg D, som i dag framleies til Notodden kommune, ikke 

videreføres. 

S-sak 99/12

4 

Økonomi og realisering 

I Bø er kostnadene beregnet til 5,5 mill kroner basert på arkitektens erfaringstall. I Notodden er 

kostnadene beregnet av AS Bygganalyse til 6,8 mill kroner. Legger en til istandsetting av lokalene 

Akademika flytter ut av og at det er relativt stor usikkerhet i kalkylene, er det naturlig å legge 8 mill. 

kroner til grunn for beregning av husleie. 

Det legges opp til at Statsbygg tar ansvaret for begge ombyggingene. For at realiseringen skal kunne 

skje sommeren 2013, må Statsbygg ha en formell forespørsel fra høgskolen i slutten av november i år. 

Statsbygg vil da starte prosjektering og til vinteren vil høgskolen vite ombygningskostnad og eksakt 

husleie. 

Kostnadene vil bli husleieberegnet over gjenværende kontraktsperiode for byggene, som er 11 år i Bø 

og 4,5 år i Notodden. Hvilken prosentsats Statsbygg legger til grunn ved husleieberegningen er per i 

dag usikkert. Det er derfor relativt stor usikkerhet i de årlige husleiekostnadene som i langtidsbudsjettet 

blir lagt inn med kr 700 000 i Bø og 2,5 mill kroner i Notodden. Merk at den høye husleia i 

Notodden hovedsakelig skyldes nedbetaling over færre år. 

Våren 2013 vil videre ombygging av hovedbygget på Notodden for å få plass til 30 kontorer som i dag 

ligger i bygg B og C, bli vurdert. Slik ombygning kan tidligst skje sommeren 2014. Leieavtalen for 

bygg B og C vil derfor bli forlenget med ett år til slutten av 2014 hvilket medfører en leiekostnad på 

1,25 mill. kroner som ligger i langtidsbudsjettet. Leieavtalen for bygg D, som i dag er leid ut til 

Notodden kommune, videreføres ikke. Årlig husleie for bygg D er ca kr 500 000, men siden inntektene 

på framleieavtalen tilsvarer husleien, har dette ingen økonomisk effekt for høgskolen. 


rektor 

S-sak 99/12


Styret 

Møtedato: 

Saksnummer: 


S-sak 100/12 



Cecilia Guddal 

2011/1136 

KVALITETSRAPPORT FOR STUDIEÅRET 2011-2012 


Saken gjelder rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid (Kvalitetsrapporten) ved Høgskolen i 

Telemark (HiT) for studieåret 2011-2012. Kvalitetsrapporten er utarbeidet på grunnlag av 

institusjonens rapportering av studie- og studentdata, fakultetenes rapporter om studiekvalitet og 

kvalitetsarbeid og på grunnlag av arbeidet som er utført knyttet til kvalitetssikringssystemet ved HiT i 

studieåret 2011-2012. Arbeidet er fortsatt preget av implementeringen av det nasjonale 

kvalifikasjonsrammeverket ved høgskolen, og gjennomføring av flere tiltak i Oppfølgingsplan for 

evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT. 

Tilråding 

Jeg rår til at styret gjør slikt vedtak: 

Styret godkjenner Kvalitetsrapport for studieåret 2011-2012, i samsvar med utkast datert 

08.11.2012. 

Bakgrunn 

Det følger av FOR 2011-01-27 nr. 297: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere 

utdanning (tilsynsforskriften), kapittel 3 med merknader, at kvalitetssikringssystemet skal omfatte en 

årlig rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid fra institusjonens ledelse til styret. 

Institusjonens årlige kvalitetsrapport blir utarbeidet på bakgrunn av blant annet fakultetenes årlige 

rapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Erfaringsmessig har fakultetene hatt noe forskjellig 

detaljeringsnivå og vinkling i rapportene. 

Med bakgrunn i bl.a. fakultetenes årsrapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2011- 

2012, jf. vedlegg 2-5, har utdanningsseksjonen utarbeidet utkast til Kvalitetsrapport for studieåret 

2011-2012, jf. vedlegg 1. 

Vurdering 

Utkast til kvalitetsrapporten gir et bilde av det samlede kvalitetsarbeidet ved HiT for studieåret 2011- 

2012. Rapporten bygger blant annet på analyser og vurderinger fra fakultetene i form av fakultetenes 

rapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Jeg registrerer at rapportene fra fakultetene i større grad 

enn tidligere framstår som selvstendige årsrapporter, men ser samtidig at punktene i veileder til mal i 

varierende grad er besvart i rapportene. 

Utkast til kvalitetsrapport viser at studenttallet øker og at HiTs markedsandel fortsatte å gå opp i 2012. 

Jeg noterer meg også at gjennomstrømningen generelt sett er god, men at det er utfordringer innen 

noen av våre studieprogram. 

Svarprosenten ved sluttevaluering av emner er svært lav og deltakelsen var henholdsvis for høsten

2 

2011 og våren 2012 på 25 og 11 %. En god deltakelse i emneevalueringene er viktig for 

forbedringsarbeidet i HiT, og jeg er derfor fornøyd med at arbeidet med et nytt evalueringssystem 

implementeres høsten 2012. Det er viktig at det blir satt av nok ressurser til implementeringen. 

Jeg merker meg videre at avvikssystemet, som også er et viktig system når det gjelder systematisk 

forbedringsarbeid, nesten ikke er i bruk. Avvikssystemet bør tas i bruk på alle nivå i HiT, og saken vil 

derfor legges fram for Utdanningsutvalget høsten 2012. 

Jeg konstaterer ellers at kvalitetsarbeidet ved HiT også i studieåret 2011-2012 ble preget av 

gjennomføring av tiltak i Oppfølgingsplan for evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen 

ved HiT, vedtatt av styret i S-sak 27/10, og at arbeidet med implementering av det nasjonale 

kvalifikasjonsrammeverket ved høgskolen nærmer seg sluttføring. 

Jeg vil kort peke på følgende hovedpunkter som vil bli vektlagt i det videre arbeidet: 

Oppfølging av tiltak i Oppfølgingsplan for evaluering av system for kvalitetssikring av 

utdanningen ved HiT, herunder: 

o fastsette og implementere nytt system for emneevaluering ved HiT 

o gjennomføre intern evaluering av bachelor i kultur- arrangering, formidling og 

forvaltning 

o gjennomgå rutine for avviksregistrering 

Oppfølging av arbeidet med implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. 

Fortsette arbeidet med å implementere det ePhorus (elektronisk tekstsammenlikningssystem) 

med sikte på vesentlig høyere bruk av systemet i studieåret 2012-2013, herunder etablere 

retningslinjer og rutiner for bruk av systemet i hele HiT. 

Starte et arbeid med kartlegging av sammenhengen mellom inntaks- og resultatkvalitet, jf. Plan 

for virksomheten 2012. 

På denne bakgrunn rår jeg til at Styret godkjenner utkast til Kvalitetsrapport for studieåret 2011-2012. 


rektor 

S-sak100/12


Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid 

for studieåret 2011-2012 

I-sak 18/12 Utkast av 08.11.12

Sammendrag ............................................................................................................................................ 3 

I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET ................................................................ 4 

1. Inntakskvalitet ....................................................................................................................... 4 

1.1 Søkertall ....................................................................................................................... 4 

1.2 Antall registrerte studenter ........................................................................................... 4 

1.3 Inntakstall ..................................................................................................................... 5 

1.4 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet.......................... 6 

2. Programkvalitet ..................................................................................................................... 6 

2.1 Studentenes evaluering av undervisning ...................................................................... 6 

2.2 Intern evaluering av studieprogram .............................................................................. 8 

2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) ................................................................................. 9 

2.4 Studie- fagplanarbeid ................................................................................................... 9 

2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse ................................................. 9 

2.6 Internasjonalt samarbeid .............................................................................................. 9 

2.7 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet...................... 11 

3. Undervisningskvalitet ........................................................................................................... 11 

3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning ................................ 11 

3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling ............................................................................ 12 

3.3 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet ............. 12 

4. Resultatkvalitet ..................................................................................................................... 12 

4.1 Karakterfordeling og strykprosent.............................................................................. 12 

4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad ............................................................... 15 

4.3 Studiepoengproduksjon .............................................................................................. 18 

4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor ............................................................ 19 

4.5 Klage på sensur .......................................................................................................... 19 

4.6 Fusk ............................................................................................................................ 19 

4.7 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet ....................... 20 

5. Bruken av kvalitetssikringssystemet .................................................................................... 21 

6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene ................... 21 

7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter ......................................... 22 

II OPPFØLGING AV KVALITETSTILTAK ...................................................................................... 23 

III Tiltak for studieåret 2012-2013 ........................................................................................................ 24 

Vedlegg ............................................................................................................................ 24 

2

Sammendrag 

Kvalitetsrapporten for studieåret 2011-2012 omhandler utviklingen i studiekvaliteten ved Høgskolen i 

Telemark, og er utarbeidet på grunnlag av tall hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning 

(DBH) og fakultetenes rapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid i studieåret (vedlegg 1-4). 

HiT har i 2012 har økt både antallet primærsøkere og markedsandelen. Når det gjelder totalpoeng og 

karakterpoeng for førsteprioritetssøkere ligger HiT noe under snittet for statlige høgskoler. Det kan 

være en utfordring å tiltrekke seg de beste studentene. 

Generelt har HiT i studieåret 2010-2011 en god økning i studiepoengproduksjonen og antall ferdige 

kandidater. Flere tiltak er iverksatt for å bedre rekrutteringen, øke studiepoengproduksjonen og 

motvirke frafall. 

Det har generelt vært svært lav aktivitet når det gjelder lærermobilitet (ut- og innreisende) med 

varighet på minst 4 uker. Samtidig har innreisende og utreisende studentutveksling med varighet på 

minst 3 måneder gått opp. HiT har i tillegg stor aktivitet når det gjelder kortere utenlandsopphold, men 

dette registreres ikke i DBH. 

Klagenemnda ved HiT får færre saker til behandling enn institusjoner i sektoren det er naturlig å 

sammenlikne seg med. Våren 2010 anskaffet HiT et elektronisk tekstsammenligningssystem 

(ePhorus), og det er grunn til å tro at antall fuskesaker vil øke når systemet er fullt ut implementert i 

organisasjonen. Rapporteringen fra fakultetene indikerer at systemet fortsatt er tatt lite i bruk. Det 

etterlyses felles retningslinjer for bruk av ePhorus. 

Utdanningsutvalgets hovedoppgave i studieåret har vært å følge arbeidet med implementering av det 

nasjonale kvalifikasjonsrammeverket i studie- og fagplaner. Nasjonal frist for implementering av 

kvalifikasjonsrammeverket er 31.12.2012, og arbeidet med implementering av dette ved høgskolen 

nærmer seg sluttføring. 

I all hovedsak følges rutinene i kvalitetssikringssystemet, men det er utfordringer når det gjelder 

elektronisk sluttevaluering og registrering av avvik i avvikssystemet. Det registreres at avvikssystemet 

er lite brukt, og at det må iverksettes tiltak for å øke anvendelsen av systemet. HiT har som tidligere år 

meget lav deltakelse i den elektroniske evalueringen av emner. Det legges opp til at et revidert system 

for evaluering av emner skal tas i bruk høsten 2012. 

3

I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 

1. Inntakskvalitet 

1.1 Søkertall 

Årets søkertall gjennom Samordna Opptak (SO) og lokalt opptak (LOK) viser en økning i faktiske 

søkertall sammenliknet med 2011. HiTs markedsandel i Samordna Opptak går også opp sammenliknet 

med fjorårets søkertall fra samme periode, se tabell 1. 

Årstall 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

Søkere 

2461 2234 2316 2409 2576 2831 

Totalt antall søkere i SO 92441 92506 104168 103404 108605 115764 

HiTs andel av søkerne (%) 2,66 2,41 2,22 2,33 2,37 2,45 

Tabell 1 Antall 1.prioritetssøkere gjennom Samordna opptak (SO) 

Søkningen på landsbasis til høyere utdanning gjennom SO har i år gått noe opp. HiTs andel av primærsøkere har 

gått opp fra 2576 i fjor til 2831, dvs. 9,9 % i år, og det har medført en økning i HiTs markedsandel fra 2,37 til 

2,45, jf. S-sak 43/12 Søkertall 2012. 

1.2 Antall registrerte studenter 

Tabell 2 viser samtlige registrerte studenter ved institusjonen. Studentene må ha registrert seg og betalt 

semesteravgift for rapporteringssemesteret. Personer i doktorgradsprogrammer regnes ikke som 

student, og omfattes dermed ikke av rapporteringen i tabell 2. 

2006 2007 2008 2009 2010 2011 

AF 1440,2 1585,4 1725,4 1793,3 1950,4 2236,6 

EFL 1974 1897,5 1839,5 1772,5 1870,1 1909,7 

HS 952 977 941 899 959 992 

TF 506 560 606 675 699 707 

Uspesifisert 

underenhet - - - 1 5 - 

Totalt HiT 4872,2 5019,9 5111,9 5140,8 5483,5 5845,3 

Tabell 2 Registrerte studenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH. 

Tabell 3 viser antall registrerte studenter som heltidsekvivalenter. 

2006 2007 2008 2009 2010 2011 

AF 1419,1 1550,7 1678,9 1784,5 1945,0 2152,4 

EFL 1705,1 1554,0 1586,7 1705,5 1577,4 1661,8 

HS 813 838,5 797,5 781 823,3 846,8 

TF 506 560 606 675 699 707 

Uspesifisert 

enhet - - - 0,7 3,3 - 

Totalt HiT 4443,2 4503,1 4669,1 4946,6 5047,9 5368 

Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH. 

De innrapporterte studenttallene per 1. oktober viser at antall egenfinansierte studenter har en kraftig 

økning. I år er tallet 5845 studenter mot 5484 i fjor. Tallet er det høyeste siden høgskolen ble etablert i 

1994 og innebærer en økning på 6,6 prosent fra 2010. Alle fakultetene registrerte i fjor en økning i 

antall registrerte studenter. 

4

Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) ser utfordringer knyttet til rekruttering til studier knyttet 

til institutt for kultur og humanistiske fag (IKH) og til institutt for natur-, helse og miljøvernfag 

(INHM). INHM hadde en reduksjon i søkertallet, mens IKH hadde en økning. Økningen ved IKH 

skyldes først og fremst søkning til de nett- og samlingsbaserte deltidsstudiene. INHM hadde en relativt 

stor økning til mastergradsprogrammene. Institutt for idrettsog friluftslivsfag (IFIF) og institutt for 

økonomi og informatikk (IØI) har hatt en økning i søkertallene. 

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) registrerer en økning i søkertallet og i 

antall registrerte studenter, men institutt for pedagogikk har hatt en nedgang, noe som skyldes at færre 

studenter ble tatt opp til spesialpedagogikk 30 studiepoeng. 

Fakultet for helse- og sosialfag (HS) registrerer gode søkertall for bachelorutdanningene og har en 

økning i antall registrerte studenter. Fakultetet merker økt konkurranse fra Høgskolen i Vestfold som 

har startet opp et deltidsstudium i sykepleie i Larvik. 

For Fakultet for teknologiske fag (TF) er søkertallet for bachelorgradsutdanningene gjennom SO noe 

høyere enn i fjor, og søkningen gjennom lokalt opptak er svært god. Søkertallene for master er fortsatt 

økende. 

1.3 Inntakstall 

2009 2010 2011 

Karakter 

poeng 

Poeng totalt 

Karakter 

poeng 

Poeng totalt 

Karakter 

poeng 

Poeng totalt 

AF 38,8 48,5 38,0 47,6 37,7 43,4 

EFL 38,0 48,3 38,7 50,5 39,0 46,1 

HS 36,3 47,5 36,0 47,0 36,1 42,3 

TF 37,7 49,5 40,0 51,2 40,2 47,9 

Totalt HiT 37,7 48,2 37,8 48,6 37,7 44,0 

Statlige 

høgskoler 39,1 49,3 38,9 48,7 38,9 45,2 

Universiteter 42,7 52,4 42,5 52,0 41,1 47,7 

Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO) 

Tallene er hentet fra DBH. 

Figur 1og 2 nedenfor viser utviklingen i antall karakterpoeng og totalpoeng for HiT, statlige høgskoler 

og universiteter i perioden 2009-2011. Som figur 1 viser, ligger karaktersnittet for HiT lavere enn 

snittet for både statlige høgskoler og snittet for universiteter. Det kan se ut til at høgskolene i de største 

byene generelt har et høyere karaktersnitt, men om man sammenligner HiT med høgskoler i nærheten, 

som for eksempel Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud, er ikke forskjellene store. 

Karakterpoeng 

44,0 

42,0 

40,0 

38,0 

36,0 

34,0 

Utvikling i perioden 2007-2011 

Karakterpoeng 

2007 

2008 

2009 

2010 

2011 

Figur 1. Utvikling i antall karakterpoeng 

HiT 

Statlige 

høgskoler 

Universiteter 

Totalpoeng 

Utvikling i perioden 2007-2011 

Totalpoeng 

80,0 

60,0 

40,0 

20,0 

0,0 

2007 

2008 

2009 

2010 

2011 

Figur 2. Utvikling i antall totalpoeng 

HiT 

Statlige 

høgskoler 

Universiteter 

5

For AF har karaktersnittet samlet sett gått noe ned og en av hovedutfordringene for fakultetet er å få 

inn flere søkere og flere førsteprioritetssøkere med høyere karaktersnitt. AF konkurrerer på flere av 

studieprogrammene med vitenskapelige høgskoler og universiteter. 

For EFL har antall karakterpoeng gått opp, mens antall totalpoeng har gått noe ned. 

For HS har antallet karakterpoeng hatt en svak økning, men snittkarakteren ved inntak til 

bachelorgradsstudiet i sykepleie er synkende. Antall realkompetansesøkere har gått ned, med unntak 

for de årene hvor det er opptak til vernepleie-deltid. 

Karaktersnitt og poeng totalt for TF har økt fra 2010 til 2011, men fakultetet ønsker å rekruttere 

studenter med høyere karakterpoeng. 

1.4 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet 

Inntakskvaliteten og herunder karaktersnittet er en utfordring for flere av HiTs fakulteter. Det kan 

nevnes to hovedutfordringer: 

1. øke antall søkere til studiene 

2. tiltrekke (førstprioritets-) søkere med godt karaktersnitt 

I år har HiT hatt 53 av 64 studier ute på restetorget, og har mottatt til sammen 2134 søknader. Dette er 86 færre 

enn i fjor. På restetorget gjelder ”første mann til mølla”-prinsippet forutsatt at søker er kvalifisert. I 2012 skal det 

startes et prosjekt med mål om å kartlegge sammenhengen mellom inntaks- og resultatkvalitet, jf.plan for 

virksomheten 2012. Det kan være interessant å se nærmere på inntaks- og resultatkvalitet for studenter som har 

søkt via restetorget. 

En utfordring for EFL er å rekruttere studenter som tilfredsstiller karakterkravet i matematikk. Det 

viser seg at en del studenter som så vidt tilfredsstiller karakterkravet har problemer med å komme seg 

gjennom studiet. Det er et ønske om å få flere studenter for å tilfredsstille markedets behov, men det er 

en utfordring å få nok søkere med gode karakterer. 

Ved HS er det en utfordring at snittkarakteren ved inntak til bachelorgradsstudiet i sykepleie går ned. 

Dette kan påvirke gjennomstrømningen i studiet. 

TFs hovedutfordringer er å øke antallet søkere gjennom SO og få en større andel norske studenter til 

mastergradsutdanningen. Det har blitt gjennomført flere tiltak for å møte utfordringene i forbindelse 

med inntakskvaliteten. 

Det vises for øvrig til fakultetenes årsrapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid (vedlegg 1-4). 

2. Programkvalitet 

2.1 Studentenes evaluering av undervisning 

2.1.1 Evaluering av emner 

Målsettingen med emneevalueringene er å forbedre kvaliteten på undervisning og 

undervisningsmetoder, avdekke eventuell kvalitetssvikt samt å styrke studentenes mulighet til å 

påvirke utviklingen av kvaliteten, jf. rutine KSS-01om gjennomføring og oppfølging av 

emneevaluering og evaluering av infrastruktur og læringsmiljø i kvalitetshåndboken. Data fra 

evalueringene er bl.a. tenkt benyttet som grunnlag for vurdering av kvalitetshevende tiltak. Resultatene 

av evalueringene skal følges opp når minst 40 % av studentene har gjennomført evalueringen, og når 

gjennomsnittsresultatet for et spørsmål i evalueringen er under 3. 

6

Tabell 5 viser evalueringsresultatene for vår- og høstevalueringene i perioden fra våren 2006 til våren 

2012. 

Vår 

2008 

Høst 

2008 

Vår 

2009 

Høst 

2009 

Vår 

2010 

Høst 

2010 

Vår 

2011 

Høst 

2011 

Vår 

2012 

AF 32 36 33 23 24 25 24 26 16 

EFL 24 13 17 7 18 13 12 10 2 

HS 24 28 25 26 29 18 24 32 11 

TF 37 43 35 34 34 33 28 31 18 

Totalt HiT 29 35 27 24 25 24 21 25 11 

Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for HiT og fakultetene 

Resultatet over deltakelse i emneevalueringene for studieåret 2011-2012 ble i snitt ca 18 %. Målet om 

en deltakelse på minimum 40 % ble dermed ikke nådd. Vårevalueringen 2012 hadde svært lav 

deltakelse. 

Figur 3 nedenfor viser utviklingen i svarprosent. 

Svarprosent 

50 

45 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

Emneevaluering 

Våren 2006 

Høsten 2006 

Våren 2007 

Høsten 2007 

Våren 2008 

Høsten 2008 

Våren 2009 

Høsten 2009 

Våren 2010 

Høsten 2010 

Våren 2011 

Høsten 2011 

Våren 2012 

Total svarprosent 

AF 

EFL 

HS 

TF 

Figur 3. Emneevaluering 

Figuren viser at det er store svingninger i deltakelse over tid, og det er stor forskjell mellom 

fakultetene. 

Tabell 6 på neste side viser svarprosent fordelt pr. institutt i perioden fra våren 2006 til våren 2012. 

7

Vår 

2006 

Høst 

2006 

Vår 

2007 

Høst 

2007 

Vår 

2008 

Høst 

2008 

Vår 

2009 

% svar 

Høst 

2009 

Vår 

2010 

Høst 

2010 

Vår 

2011 

Høst 

2011 

Vår 


AF 27 20 36 40 32 36 33 23 24 25 24 26 16 

Ikke instituttfordelt - - - - - - - - - - - - - 

Institutt for idrettsog 

friluftsfag 14 13 46 52 36 27 39 50 35 49 47 45 24 

Institutt for kulturog 

humanistiske fag 45 26 34 47 33 37 47 31 38 33 31 26 21 

Institutt for natur-, 

helse - og 

miljøvernfag 29 33 33 61 50 54 49 52 52 42 42 45 42 

Institutt for økonomi 

og informatikk 27 18 31 31 26 34 24 13 13 16 13 20 8 

EFL 17 5 18 26 24 13 17 7 18 13 12 10 2 

Ikke instituttfordelt 5 - 9 - 29 - 7 - - - - - - 

Institutt for 

folkekultur 18 58 6 33 5 14 9 44 10 0 6 21 2 

Institutt for forming 

og formgiving 24 0 17 0 17 14 31 12 22 17 21 15 6 

Institutt for 

lærerutdanningsfag 17 2 23 23 25 23 18 4 17 17 11 11 1 

Institutt for 

pedagogikk 17 5 9 28 23 10 14 4 20 10 12 7 3 

HS 13 9 15 29 24 28 25 26 29 18 24 32 11 

Ikke instituttfordelt - - - 0 13 45 30 82 - 47 - - - 

Institutt for helsefag 10 0 5 0 21 22 27 22 30 19 26 37 14 

Institutt for sosialfag 16 11 20 31 30 29 18 30 25 16 19 25 5 

TF 19 18 24 44 37 43 35 34 34 33 28 31 18 

Ikke instituttfordelt 4 13 16 9 26 32 6 - 1 - - - 1 

Institutt for elektro, 

IT og kybernetikk 27 19 28 46 47 49 45 28 41 34 29 28 17 

Institutt for prosess-, 

energi- og 

miljøteknologi 20 18 25 46 37 40 36 37 35 33 28 32 20 

HiT 20 16 25 39 29 35 27 24 25 24 21 25 11 

Tabell 6. Svarprosent pr. fakultet og institutt 

I studieåret 2011-2012 har kun to institutter (begge ved AF) hatt svarprosent over 40. 

Våren 2012 har INHM en svarprosent på 42, mens alle de andre instituttene ved høgskolen har gått 

mer eller mindre ned. 

Den store nedgangen i svarprosent skyldes trolig at man venter på implementering av et nytt 

emneevalueringssystem. 

2.1.2 Underveis-/midtveisevalueringer 

I følge rutine KSS-01 skal det gjennomføres underveis- /midtveisevalueringer av undervisning i alle 

emner. Slike evalueringer gjennomføres ved alle fakultetene, men det er ulik praksis for hvordan og 

hvor hyppig disse evalueringene gjennomføres og følges opp ved fakultetene. 

Fakultetene har ikke meldt om konkrete resultater eller spesielle forbedringstiltak når det gjelder 

underveis-/midtveisevalueringer i studieåret. 

2.2 Intern evaluering av studieprogram 

Det er gjennomført intern evaluering av helsesøsterutdanningen ved HiT i studieåret 2011-2012. Som 

oppfølging av NOKUTS anbefalinger i evaluering av høgskolens kvalitetssystem i 2009, inngikk også 

8

en student og en eksternt ansatt helsesøster i internevalueringsgruppen. Rapporten fra 

internevalueringsgruppen ble behandlet i styret i S-sak 89/12. 

2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) 

NOKUT har i studieåret gjennomført en undersøkelse «Kvalitetsutfordringer i fleksibel 

profesjonsutdanning» hvor målet var å identifisere kvalitetsutfordringer og indikasjoner på 

suksesskriterier i fleksibelt organisert profesjonsutdanning. Nettbasert allmennlærerutdanning med 

opptak i 2009 ved Høgskolen i Telemark deltok i undersøkelsen. 

2.4 Studie- fagplanarbeid 

Fakultetene jobber kontinuerlig med utvikling av studie- og fagplaner. Implementering av 

kvalifikasjonsrammeverket preger arbeidet. 

Kunnskapsdepartementets frist for implementering av kvalifikasjonsrammeverket er 31.12.2012. 

Implementeringsarbeidet ved HiT er lagt til linja, dvs. at hvert fakultet er ansvarlig for å innarbeide 

kvalifikasjonrammeverket i studie- og fagplaner. På institusjonsnivå følges implementeringsarbeidet 

gjennom Utdanningsutvalget. Våren 2012 behandlet utvalget i U-sak 04/12 Det nasjonale 

kvalifikasjonsrammeverket – status for implementering. På bakgrunn av Utdanningsutvalgets 

merknader sendte utdanningsseksjonen ut et notat til fakultetene om implementering av det nasjonale 

kvalifikasjonsrammeverket i studie- og fagplaner. Utdanningsseksjonen vil høsten 2012 på ny 

forberede en sak om status for implementering, og legge denne fram for Utdanningsutvalget. 

Utdanningsutvalgets merknader vil formidles til fakultetene. 

Ved AF er det i studieåret etablert PhD-studium i kultur i samarbeid med EFL og fakultetet har 

revidert flere bachelorprogrammer. 

EFL har i studieåret jobbet med innføring av nye rammeplaner for barnehagelærerutdanningen (BLU), 

faglærerutdanningene og PPU som vil gjelde fra høsten 2013. 

HS har innført en ny videreutdanning «Barnevern i minoritet» 

Ved TF ble ny rammeplan for ingeniørutdanningen gjeldende fra 01.01.2012, og startet opp høsten 


2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse 

HiT har ingen rutiner for systematisk oppfølging av uteksaminerte kandidaters kompetanse. Dette vil 

bli vurdert som en del av oppfølging av Oppfølgingsplan for evaluering av system for kvalitetssikring 

av utdanningen ved HiT. 

Fakultetene har i varierende grad rutiner/etablerte samarbeidspunkter som sikrer systematisk 

tilbakemelding fra arbeidslivet som bidrar til utvikling av relevante studier. Det er behov for å 

systematisere et slikt arbeid. 

TF har utviklet sitt fagråd til bransjefagråd for de enkelte fagretningene. Tre slike bransjefagråd er 

etablert og etablering av nye bransjefagråd er nå en del av VRI II-prosjektet. 

2.6 Internasjonalt samarbeid 

Tabellene 7, 8 og 9 viser tilsatt/gjesteforsker- og studentmobilitet. Tabell 10 viser fremmedspråklige 

utdanningstilbud målt i studiepoeng. 

9

2008 2009 2010 2011 

Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn 

AF 31 1 17* 14* 3 - - - 

EFL 17 25 2 1 - 3 - - 

HS 11 11 - - - - - - 

TF 15 2 2 - - 1 1 1 

Totalt HiT 74 39 21 15 3 4 1 1 

Tabell 7. Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/»gjesteforskere» 

Tallene er hentet fra DBH 

* korrigert av fakultetet 

De innreisende/utreisende forskerne må ha et opphold på minimum en måneds varighet (4 uker) for at 

oppholdet skal registreres i DBH. Lærermobiliteten er svært lav for opphold på minimum en måneds 

varighet. 

2006 2007 2008 2009 2010 2011 

AF 21 56 60 64 73 67 

EFL 27 25 38 27 46 53 

HS 5 2 5 6 4 2 

TF 12 5 11 6 7 21 

HiT (uspesifisert 

- - - 1 - - 

underenhet) 

Totalt HiT 65 88 114 104 130 143 

Tabell 8. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram. 


For å registreres i DBH må varigheten på avtalen være minst tre måneder. Eventuelle 

utvekslingsstudenter på PhD-nivå er inkludert i tallene. 

AF registrerer en reduksjon i innreisende utvekslingsstudenter. Fakultetet ser fordel av å etablere 

ferdige emnepakker ved samarbeidsinstitusjoner. Dette vil forenkle valget for studentene og gjøre 

saksbehandlingen raskere og enklere. 

Ved EFL er det fortsatt antall studenter som kommer fra partnere i Europa som har økt. 

HS har svært få innreisende utvekslingsstudenter 

TF har hatt økt internasjonal aktivitet noe som vises blant annet ved økt antall innreisende 

utvekslingsstudenter. Mer undervisning og flere lærebøker på engelsk vil kunne bidra til mer 

innveksling. 

2006 2007 2008 2009 2010 2011 

AF 10 13 9 7 12 9 

EFL 22 18 14 18 4 8 

HS 9 26 8 3 - 17 

TF 1 9 2 1 4 3 

Totalt HiT 42 66 33 29 20 37 

Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram 


Antall utreisende studenter har økt med 17, men tallet for HiT i 2011 likevel lavt. Det er HS som har 

hatt den største utviklingen. 

10

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 

Fremmedspråklige 385 490 720 690 895 750 830 

utdanningstilbud ved HiT 

Tabell 10. Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng 

Tallene er hentet fra Rapport og planer 2011-2012. Tilbudene er målt i antall studiepoeng. 

Det observeres igjen en økning i fremmedspråklige utdanningstilbud (målt i studiepoeng), men tallet 

ligger under toppåret 2009. 

HiT hadde i studieåret 12 ulike utdanningstilbud på engelsk, jf. www.hit.no, hvorav AF hadde 6 av 

disse. EFL hadde 3 tilbud på engelsk og TF hadde 3. 

2.7 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet 

Når det gjelder evalueringer har høgskolen en stor utfordring når det gjelder studentenes deltakelse i 

emneevalueringen. Det er viktig at tiltakene for å øke deltakelsen som er foreslått i sluttrapporten til 

arbeidsgruppen som har gjennomgått rutinene for evaluering, jf. j.nr. 2010/1332, blir gjennomført. 

Særlig viktig blir tilsattes motivasjon for gjennomføring, oppfølging og informasjon. 

Alle fakultetene jobber med implementering av kvalifikasjonsrammeverket og flere melder at de er 

ferdige. Utdanningsutvalget følger opp arbeidet. 

Når det gjelder internasjonalisering har er antall studenter som reiser ut på opphold av fire ukers 

varighet eller mer økt. I forbindelse med implementering av kvalifikasjonsrammeverket er det bl.a 

krav om at studie- og fagplaner skal vise hvilke ordninger som finnes for internasjonalisering. 

Internasjonalisering er derfor innarbeidet i ny mal for studie- og fagplaner. I følge veileder til mal for 

utforming av studie- og fagplan skal det i studie- og fagplaner fremgå hvilke tidspunkter/semester 

utveksling kan foregå. Det skal tilbys et anbefalt/tilrettelagt utvekslingstilbud for alle gradsstudier, og 

det skal gis konkrete eksempler på mulige alternativer. Når disse kravene er implementert vil 

mulighetene for utveksling tydeligere fremgå for studentene, noe som kan lette planleggingen og 

kanskje øke motivasjonen for å ha et utenlandsopphold. 


3. Undervisningskvalitet 

3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning 

HiT søker generelt å gi forskningsbasert undervisning innen alle fagområder. Tildelt FoU-tid skal i 

neste omgang bidra til blant annet å styrke undervisningen. NOKUTs forskrift om tilsyn med 

utdanningskvaliteten i høyere utdanning, med virkning fra 27.01.11 inneholder bla. krav om at alle 

studie- og fagplaner skal vise tilfredsstillende kobling til forskning. 

Ved AF involveres studentene på mastergradsnivå i aktiv forskning. AF ser for seg mange prosjekter 

på tvers av institutter og fakulteter og gir i sin rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid flere 

eksempler på mulige prosjekter, jf. vedlegg 1. 

Ved EFL involveres studentene i forskning gjennom kontakt med vitenskapsmetoder, vitenskapsetikk 

og akademisk skriving i pedagogikk og elevkunnskap m.m.. Mange får direkte kontakt med FoU 

gjennom bachelorgradsoppgaven. Flere emner har overføringsverdi på tvers i høgskolen, f.eks 

vitenskapsteori i master pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse og i master i forming, kunst og 

håndverk. 

Institutt for sosialfag ved HS involverer studentene i flere FoU-prosjekter. For institutt for helsefag er 

involvering i FoU-prosjekter et forbedringsområde. 

11

Ved TF benyttes forskningsprosjekter aktivt i undervisningen på alle nivåer. 

3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling 

Systematisk kompetanseheving av ansatte ved HiT vurderes løpende og etter behov. En rekke 

ordninger for kompetanseheving er i funksjon, for eksempel førstelektorprogram, intern finansiering 

av doktorgradsutdanning, stipendordning for høgskolelærere, studiepermisjon for tekniskadministrative 

stillinger m.v. I tillegg gis det tilbud om internt kurs i høgskolepedagogikk. Kurset er 

rettet både mot medarbeidere som trenger kurset for å få godkjent pedagogisk kompetanse, og mot 

andre som ønsker påfyll/oppfriskning innen høgskolepedagogikk. I studieåret 2011-2012 var det 6 

tilsatte ved HiT som fikk godkjent kurs. 

Alle fakultetene har tilsatte i ulike kvalifiseringsløp som mastergrads-, PhD- eller førstelektorkompetanseløp. 

Av utfordringer innen kompetanseheving nevnes at rekruttering for å finne den riktige kompetansen 

kan være krevende. Konkurransedyktig lønn nevnes som en utfordring for rekruttering av 

fagpersonale. I den sammenheng vises det til Strategisk plan for Høgskolen i Telemark hvor det er satt 

mål om å øke andelen tilsatte i første- og toppstillinger til 55 % av det totale tallet på undervisnings-, 

forsker- og formidlingsstillinger. Som et tiltak vil man høsten 2012 sette i gang et arbeid hvor alle 

studieprogram skal vurderes mot kompetanse- og stillingsprofil ut fra NOKUTs krav, Plan for 

virksomheten 2012. 

3.3 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet 

HiTs tilsatte uten formell pedagogisk kompetanse skal gjennomføre internopplæringen i 

høyskolepedagogikk. Videre er det viktig å stimulere ordninger med kollegaveiledning/ 

mentorvirksomhet. Å utnytte samspillet mellom forskning og undervisning er vesentlig for å 

opprettholde et høyt faglig nivå på undervisningen. 


4. Resultatkvalitet 

4.1 Karakterfordeling og strykprosent 

4.1.1 Karakterfordeling 

Karakterfordelingen ved fakultetene og HiT totalt er i grove trekk som innen sektoren ellers, dvs. at 

karakterene A og B benyttes noe mer enn forventet. 

I årsrapportene om studiekvalitet og kvalitetsarbeid de siste årene, har det blitt vist til behov for tiltak 

som for HiT samlet kan bidra til felles forståelse for bruken av bokstavkarakterene. Et slikt tiltak er 

ikke iverksatt, men saken er belyst i Utdanningsutvalget i U-sak 02/11. 

Nedenfor er trendene for sektoren generelt, HiT og det enkelte fakultet beskrevet. 

Tabell 11 og figur 4 viser fordelingen av bokstavkarakterene for lavere grad 2011 (egenfinansierte 

studenter). 

12

Prosent 

totalt kar. 

A 

Prosent totalt 

kar. 

B 


kar. 

C 


kar. 

D 


kar. 

E 


kar. 

F 

AF 8,0 21,6 28,9 19,5 8,8 13,2 

EFL 8,8 28,8 36,4 14,7 5,1 6,3 

HS 7,3 29,2 35,5 17,2 4,2 6,7 

TF 10,8 24,6 27,1 18,0 9,4 10,1 

Totalt HiT 8,7 24,6 30,9 17,8 7,6 10,3 

Statlige 

høgskoler 10,1 24,7 30,6 17,0 8,3 9,3 


Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene 2010 (egenfinansierte studenter, lavere grad). 


40 

Karakterfordeling (%) ved HiT i 2011, lavere grad 

Aksetittel 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

A B C D E F 

AF 

EFL 

HS 

TF 

HiT 

Statlige høgskoler 

Universiteter 

Figur 4. Karakterfordeling 2011, lavere grad 

Tabell 12 og figur 5 viser fordelingen av bokstavkarakterene for mastergrad 2011 (egenfinansierte 

studenter). 

Prosent 

totalt kar. 

A 


kar. 

B 


kar. 

C 


kar. 

D 


kar. 

E 


kar. 

F 

AF 20,1 35,0 31,4 11,3 1,5 0,7 

EFL 17,9 28,4 35,8 14,7 1,1 2,1 

HS 12,1 23,1 41,8 13,2 8,8 1,1 

TF 19,8 27,0 29,3 12,4 5,1 6,5 

Totalt HiT 19,1 31,2 12,4 4,2 4,4 

Statlige 

høgskoler 15,8 32,1 30,0 12,0 4,9 5,3 


Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene 2011 (egenfinansierte studenter, mastergrad). 


13

Aksetittel 

45 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

Karakterfordeling (%) ved HiT i 2011, mastergrad 

AF 

EFL 

HS 

TF 

HiT 

Statlige høgskoler 

Universiteter 

A B C D E F 

Figur 5. Karakterfordeling 2011, mastergrad 

Tabell 13 viser karakterfordeling i prosent 2011, bestått/ikke bestått, lavere grad 

Bestått 

Ikke 

bestått 

AF 96,1 3,9 

EFL 97,0 3,0 

HS 94,2 5,8 

TF - - 

Totalt HiT 95,6 4,4 

Statlige 

høgskoler 92,9 7,1 

Universiteter 93,2 6,8 

Tabell 13. karakterfordeling i prosent 2011. Bestått/ikke bestått, lavere grad 

- rekker der verdien er mindre enn 5 vises ikke i DBH. 

Tabell 14 viser karakterfordeling i prosent 2011, bestått/ikke bestått, mastergrad. 

Bestått 

Ikke 

bestått 

AF 100,0 0,0 

EFL 100,0 0,0 

Totalt HiT 100,0 0,0 

Statlige 

høgskoler 94,3 5,7 

Universiteter 95,0 5,0 

Tabell 14. Karakterfordeling i prosent 2011. Bestått/ikke bestått mastergrad. 

Fordelingen av bokstav karakterer ligner på resultatet fra tidligere år og ligger for HiT ganske likt med 

statlige høgskoler forøvrig. Fordelingen av karakteren «bestått» er noe mer benyttet ved HiT enn i 

sektoren for øvrig. Bruken av karakterene bestått/ikke bestått utgjør i 2011 ca 18 % av totalt antall 

besvarelser på landsbasis. 

I oppsummering av karakterfordelinger i UHRs ”Rapport fra arbeidsgruppe om karakterbruk i UHsektoren 

2011” peker arbeidsgruppen på at andelen B, E og F går ned for lavere grad, mens andelen C 

og D øker. Andelen A er om lag uendret. På mastergradsnivå øker andelen A, B og C, mens andelen 

D, E og F har gått ned. Det er også små endringer når det gjelder skalaen bestått/ikke bestått. Når det 

14

gjelder masterarbeider er det små endringer i perioden 2006-20011, men andelen A+B har gått ned 

med 2,5 %, og nedgangen fra 2010 til 2011er relativt stor. 

Når det gjelder HiT er rutiner for bruk av karakterskalaen ikke kartlagt. Detter er et arbeid som bør 

gjennomføres. Også fordelingen mellom fagområder bør undersøkes. I tillegg bør forholdet mellom 

opptaksgrunnlag og karakterfordeling vurderes, jf. merknader om inntakskvalitet i pkt. 1.3 og 1.4. 

4.1.2 Strykprosent 

Tabell 15 viser strykprosent 2011 fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på 

eksamenstidspunktet (egenfinansierte) 

2009 2010 2011 

AF 8,9 10,8 12,3 

EFL 5,6 5,1 5,5 

HS 5,9 4,5 6,7 

TF 8,2 9,0 9,5 

Totalt HiT 7,3 7,8 9,1 

Statlige høgskoler 8,1 8,1 8,4 

Universiteter 7,5 7,5 7,3 

Tabell 15. Strykprosent, 2011 (egenfinansierte) 


Strykprosenten ved alle fakultetene har gått opp fra 2010 til 2011 og ligger høyere en snittet for 

statlige høgskoler og universiteter. 

4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad 

4.2.1 Ferdige kandidater 

Tabell 16 viser antall egenfinansierte ferdige kandidater i tidsrommet 2006 til 2011, dvs. personer som 

har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning med utgangspunkt i godkjente kandidatbenevnelser 

gitt av departementet på grunnlag av FOR 2005-12-16 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, 

beskyttet tittel og normert studietid for universiteter og høgskoler. 

2007 2008 2009 2010 2011 

AF 167 145 196 236 317 

EFL 361 351 361 365 383 

HS 243 218 226 185 212 

TF 103 126 154 175 198 

Totalt HiT 874 840 937 961 1110 

Tabell 16. Ferdige kandidater (egenfinansierte) 


Totalt sett har det vært en svært positiv utvikling for HiT i 2011. 

4.2.2 Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater 

2008 2009 2010 2011 

AF 105 190* 240 273 

EFL ** 279 271 227 

HS 218 219 178 199 

TF 96 109 132 143 

Totalt HiT - 797 821 842 

Tabell 17. Uteksaminerte bachelorgradskandidater 

* Omtrentlig antall 

** Ikke oppgitt 

15

Totalt sett har det vært en positiv utvikling for HiT i 2011. 

4.2.3 Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater 

2008 2009 2010 2011 

AF 38 34 34 42 

EFL 14 16 36 19 

HS - 7 7 13 

TF 30 42 43 51 

Totalt HiT 82 99 120 125 

Tabell 18. Uteksaminerte mastergradskandidater 

Totalt sett har det vært en positiv utvikling for HiT i 2011. Det må likevel nevnes at for noen av 

mastergradsprogrammene er gjennomføringsgraden noe lav. Dette kan blant annet skyldes at mange 

studenter tar mastergraden ved siden av vanlig arbeid. 

4.2.4 Tallet på PhD-avtaler 

Tabell 19 viser antall personer som har inngått nye doktorgradsavtaler (i organisert forskerutdanning). 

Tabellen omfatter kun personer på HiTs doktorgradsprogrammer. Personer som er ansatt som 

doktorgradsstipendiater i samarbeid med en annen institusjon, rapporteres kun av den institusjonen 

som har rett til å tildele graden. 

2009 2010 2011 

Nye avtaler: 

Prosess, energi og 

automatisering 8 19 5 

Nye avtaler: 

Økologi - - 4 

Totalt antall avtaler ved 

HiT 8 19 9 

Tabell 19. Antall PhD-avtaler 


I tillegg til opptak på HiTs egne PhD-program har HiT mange tilsatte i stipendiatstillinger som er tatt 

opp ved eksterne institusjoner. AF tok opp de første studentene på PhD-programmet i kultur høsten 


4.2.5 Tallet på avlagte PhD-avhandlinger 

Våren 2012 disputerte de første 3 PhD-studentene på doktorgradsprogrammet i Prosess, energi og 

automatisering. 

Tabell 20 viser antall PhD-avhandlinger som er avlagt av HiTs stipendiater ved andre institusjoner 

2007 2008 2009 2010 2011 

AF 1 2 2 1 3 

EFL - 2 2 1 2 

HS - - - 1 - 

TF (NTNU) 2 3 3 5 3 

Totalt HiT 3 7 7 8 8 

Tabell 20. Avlagte PhD-avhandlinger ved andre institusjoner 

16

4.2.5 Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder 

Tabell 21 gir informasjon om antall studenter som fullfører visse utdanninger på normert tid i forhold 

til antallet som ble tatt opp. Kolonnen «opptatt» viser antallet studenter som ble tatt opp på den 

respektive utdanning og som skulle ha fullført i rapporteringsåret i henhold til normert studietid. 

Kolonnen «fullført» viser antall studenter som for rapporteringsåret ble uteksaminert på den respektive 

utdanning og som har fullført på normert studietid (jf. DBH). 

Studium 

2007 2008 2009 2010 2011 

Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Optatt Fullført Opptatt Fullført 

Allmennlærerutdanning 

134 41 161 61 96 28 97 40 97 41 

Førskolelærerutdanning 

136 71 148 74 146 53 146 68 146 69 

Ingeniørutdanning 

128 62 139 73 143 60 143 68 143 71 

Sykepleierutdanning 

121 92 115 88 124 75 124 78 124 80 

Vernepleierutdanning 

99 86 47 42 77 57 77 57 77 57 

SUM HiT 618 352 610 338 586 273 578 311 587 318 

Tabell 21. Uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder 


Resultatene fra de fem utvalgte områdene viser at det er frafall underveis. Det må nevnes at det er 

faktorer som påvirker tallene negativt, bla. kommer studenter med innpassing, og som dermed 

fullfører tidligere, ikke med i dataene for fullført på normert tid. 

4.2.6 Gjennomføringsgrad i henhold til avtalt utdanningsplan 

Som et ledd i kvalitetsarbeidet i utdanningen skal det utarbeides utdanningsplaner for hver student der 

det bl.a. fastsettes mål for den enkeltes årlige studiepoengproduksjon. Tabell 22 nedenfor viser 

forholdet mellom planlagt studiepoengproduksjon og den faktiske produksjonen. Med utgangspunkt i 

studentenes inngåtte utdanningsplaner rapporteres antall planlagte studiepoeng, dvs. antall studiepoeng 

som studentene har planlagt å gå opp til eksamen i løpet av et kalenderår, og antall gjennomførte 

studiepoeng, dvs. antall studiepoeng studentene har bestått i løpet av det samme kalenderåret. 

Rapporteringen blir på tvers av årskull, dvs. studentenes planlagte/gjennomførte studiepoeng 

summeres uavhengig av når de startet på studiet. Det rapporteres på studieprogramnivå. Data omfatter 

kun studenter som har inngått utdanningsplan (jf. DBH). 

2006 2007 2008 2009 2010 2011 

AF 84,0 82,5 85,4 80,1 82,0 77,6 

EFL 89,5 89,9 91,1 88,1 88,0 93,1 

HS 95,7 97,7 97,6 96,2 85,5 102,6 

TF 86,7 83,9 86,9 94,4 89,1 89,7 

Totalt HiT 89,0 88,0 89,5 87,8 85,4 87,7 

Statlige 

høgskoler 81,7 84,0 82,1 83,5 84,5 88,1 

Tabell 22. Gjennomføringsgrad (%) i henhold til utdanningsplan 


Gjennomføringsgraden i henhold til avtalt utdanningsplan har i 2011 gått opp, men ligger i år for 

første gang noe lavere enn snittet for de statlige høgskolene. 

Ved AF har gjennomføringsgraden i henhold til utdanningsplan ved INHM gått ned. Dette kan blant 

annet skyldes at mange masterstudenter ikke fullfører på normert tid på grunn av at de samtidig er i 

full jobb. 

17

Ved EFL har gjennomføringsgraden økt ved alle instituttene med unntak av institutt for forming og 

formgiving. 

Ved HS har gjennomføringsgarden økt mye ved begge instituttene, men måling av 

gjennomføringsgrad for sykepleierutdanningen gir et noe misvisende bilde av gjennomføringsgraden 

da deling av kullene i praksisemner skjer etter at utdanningsplanene er lagt. 

TF har valgt ut fire forbedringsområder fra «Gjennomstrømningsprosjektet» som skal settes i gang. 

Resultater fra tiltakene ventes i årene framover. 

4.3 Studiepoengproduksjon 

4.3.1 Studiepoengproduksjon 

Tabell 23 viser studiepoengproduksjonen (60 studiepoengsenheter) for hele året fordelt på 

studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, ny produksjon, egenfinansiert. 

2006 2007 2008 2009 2010 2011 

AF 1068,9 1130,2 1233,9 1314,6 1529,1 1577,8 

EFL 1429,9 1386,0 1320,6 1374,4 1371,8 1369,3 

HS 739,7 790,3 782,5 805,4 660,1 741,3 

TF 411,3 428,0 492,0 543,6 575,0 598,1 

Totalt HiT 3649,8 3734,6 3829,0 4038,0 4136,0 4286,5 

Tabell 23. Studiepoengproduksjon, snitt for året, ny produksjon, egenfinansiert 


Generelt har det vært en økning i studiepoengproduksjonen, noe som kan tilskrives økt antall 

registrerte studenter og bedret gjennomstrømning. 

AF har hatt en bra økning i studiepoengproduksjonen for tre av instituttene. IKH har hatt en 

tilbakegang i studiepoengproduksjonen. 

Ved EFL holder studiepoengproduksjonen seg ganske stabil. Det er registrert en nedgang ved ved 

Institutt for pedagogikk (IP). Nedgangen har sammenheng med opptak av færre studenter innen 

spesialpedagogikk. 

HS har hatt en stor økning i studiepoengproduksjonen fra 2010. 

Ved TF øker studiepoengproduksjonen, og en enda større økning er forventet hvis 

gjennomstrømningen på bachelorgradsstudiene økes. 

Tabell 24 viser en oversikt over hvor mange studiepoeng som er avlagt for hver registrerte student 

(heltidsekvivalenter), snitt for året. 

2006 2007 2008 2009 2010 2011 

AF 44,2 46,6 44,3 46,0 48,9 46,1 

EFL 51,8 53,9 52,2 50,5 51,4 52,0 

HS 55,0 58,7 58,9 62,8 50,8 54,3 

TF 52,3 50,5 52,4 52,8 51,7 52,3 

Totalt HiT 50,0 51,9 50,5 51,2 50,4 50,1 

Statlige 

høgskoler 51,1 50,7 50,4 49,8 49,8 49,2 

Tabell 24. Studiepoeng - registrerte heltidsekvivalenter, snitt for året 


18

HiT totalt har også i 2011hatt en liten nedgang i avlagte studiepoeng pr. student, men ligger fortsatt 

over snittet for statlige høgskoler. AF hadde en økning i antall avlagte studiepoeng pr. student i 2010, 

men er nå tilbake på nivå med 2009. 

4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor 

4.5 Klage på sensur 

Iht. Lov om universitet og høgskoler § 5-3. Klage over karakterfastsetting - rett til begrunnelse, har 

studenten rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Tabell 25 viser 

antall klager på sensur høsten 2011 og våren 2012. 

Opprinnelig 

avgjørelse blir 

stående 

(Antall) 

Klage på sensur ved fakultetet etter avgjørelse av klagesaken 

Opprinnelig 

avgjørelse blir 

stående 

(%) 

Ny avgjørelse 

til fordel for 

klager 

(Antall) 

Ny avgjørelse 

til fordel for 

klager 

(%) 

Ny 

avgjørelse 

til ulempe 

for klager 

(Antall) 

Ny 

avgjørelse 

til ulempe 

for klager 

(%) 

Antall 

behandlede 

klager 

Antall 

innmeldte 

klager 

AF Høst 32 71,1 11 24,4 2 4,4 45 54 

Vår 34 75,6 11 24,4 0 0 45 45 

EFL Høst 15 93 1 7 0 0 16 16 

Vår 53 88,3 4 6,7 3 5,0 60 86 

HS Høst 5 41,7 5 41,7 2 16,7 12 12 

Vår 30 77 7 18 2 5 39 40 

TF Høst 2 50 2 50 0 0 4 4 

Vår 11 73,3 1 6,7 3 20 15 15 

Tabell 25. Klager på sensur høsten 2011 og våren 2012 

To fakulteter melder om at antall saker har økt. 

4.6 Fusk 

Antall saker som behandles i HiTs klagenemnd holder et lavt og relativt stabilt nivå. Klagenemnda ved 

HiT får færre saker til behandling enn en rekke institusjoner innen sektoren det er naturlig å 

sammenligne seg med. Flertallet av disiplinærsakene i studieåret gjaldt spørsmålet om kopiering fra 

internett, uten at det var referert til kilder slik regelverket krever. Dette er et felles problem for hele 

sektoren, og sannsynligvis er mørketallene ved HiT store. 

Tabell 26 viser antall fuskesaker og resultatene av disse. 

År Antall saker Annullering Annullering og 

ett semesters 

utestenging 

Annullering og 

to semesters 

utestenging 

Høst 2011 3 0 0 3 0 

Vår 2012 7 2 1 4 0 

Tabell 26. Oversikt over fuskesaker i klagenemnda (for hele HiT) for studieåret 2011-2012 

Påklaget til 

felles 

klagenemnd 

HiT anskaffet våren 2010 et elektronisk tekstsammenligningssystem (ePhorus). Dette systemet kan 

benyttes ved alle elektroniske innleveringer, og skal være et verktøy for den enkelte sensor til å 

avdekke plagiering. Når dette verktøyet med tilhørende administrative rutiner er fullt ut implementert, 

er det grunn til å anta at det vil bli avdekket flere tilfeller av fusk. ePhorus brukes i dag i varierende 

grad ved fakultetene. AF mener at høgskolen bør vurdere om bruk av ePhorus skal være obligatorisk 

og EFL mener det bør lages retningslinjer/rutiner om bruk av ePhorus. 

19

4.7 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet 

Gjennomstrømning og studiepoengproduksjonen ved HiT er generelt sett god, men har 

forbedringspotensial innefor flere studieprogram. Det er viktig at det arbeides systematisk med dette 

og at tiltak følges opp og evalueres. 

Antall fuskesaker er fortsatt lavt og det er sannsynlig at mørketallene er store. Det kan synes som om 

tekstsammenlikningssystemet ePhorus er tatt lite i bruk. 

HiT har ingen rutiner for systematisk oppfølging av uteksaminerte kandidaters kompetanse. 


20

II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET 

5. Bruken av kvalitetssikringssystemet 

Fakultetene melder generelt at rutinene følges som beskrevet, men det er utfordringer når det gjelder 

elektronisk sluttevaluering og registrering av avvik i avvikssystemet. 

Generelt er det elektroniske sluttevalueringssystemet for lite brukt. AF og TF har rutine for at 

administrasjonene ved fakultetene utarbeider rapporter som sendes til blant annet instituttledere for 

avviksregistrering og gjennomføring av tiltak. 

Når det gjelder midtveisevalueringene gjennomføres disse i stor grad, men det er ulik praksis for 

hvordan disse evalueringene gjennomføres, dokumenteres og følges opp ved fakultetene. I studieåret 

2010-2011 har en arbeidsgruppe utarbeidet et forslag til revidert rutine for evaluering. Rapporten er 

sendt på høring og resultatene fra høringen ble behandlet høsten 2011. På bakgrunn av 

tilbakemeldinger fra høringsinstansene, har arbeidet med utvikling av et elektronisk spørreskjema for 

sluttevaluering av emner har fortsatt i 2012. Det tas sikte på at et nytt elektronisk system og ny rutine 

for gjennomføring av emneevaluering implementeres høsten 2012. 

Tallene over registrerte avvik og tilbakemeldingene fra fakultetene indikerer at det sannsynligvis er en 

stor underrapportering. Det ser ut til at avvikssystemet er lite kjent blant både tilsatte og studenter. Det 

bør settes i verk tiltak for å øke bruken av systemet. 

Fakultetene melder at tiltak likevel iverksettes der det er nødvendig. Medvirkning sikres gjennom 

ulike samarbeidsfora ved de enkelte fakultetene. Det kan være dialogmøter og samarbeidsmøter der 

studenter, ansatte, organisasjoner og ledelse er representert. 

6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene 

Tabell 27, 28 og 29 viser en oversikt over avvik og forbedringsforslag, jf. rutine KSS-02 Registrering 

og håndtering av avvik og forbedringsforslag 

HiT AF EFL HS TF Drift IT 

Bibliotek 

FA 

Totalt antall registrerte 

avvik 2011-2012 16 8 4 2 1 1 0 0 0 


forbedringsforslag 

2011-2012 0 0 0 0 0 0 0 0 0 

Tabell 27. Antall registrerte avvik og forbedringsforslag i studieåret 2011-2012 

Det er registrert svært få avvik og forbedringsforslag i avvikssystemet studieåret 2011-2012. 

Drift IT Bibliotek 

FA 

Kategori HiT AF EFL HS TF 

Stryk % over 35 % 4 4 0 0 0 0 0 0 0 

Elektronisk evaluering 4 4 0 0 0 0 0 0 0 

Klage på enkeltvedtak 0 0 0 0 0 0 0 0 0 

Klage på formelle feil 1 0 1 0 0 0 0 0 0 

Rutinesvikt 0 0 0 0 0 0 0 0 0 

Undervisning 4 0 2 2 0 0 0 0 0 

Læringsmiljø 1 0 0 0 1 0 0 0 0 

Andre avvik 2 0 1 0 0 1 0 0 0 

Tabell 28. Avvik fordelt på kategori registrert i studieåret 2011-2012 

Avvik som blir avdekket blir ofte ikke registrert og fulgt opp/dokumentert i systemet. 

21

HiT AF EFL HS TF Drift IT Bibliotek FA 

Totalt antall åpne 

avvik 12 5 3 0 0 0 2 0 2 


forbedringsforslag 6 1 1 0 3 1 0 0 0 

Tabell 29. Totalt antall åpne avvik og forbedringsforslag ved HiT 

Som det går fram av tabell 29, har HiT en noen åpne avvik og forbedringsforslag, dvs. saker som ikke 

er ferdig behandlet. Noen av sakene er gamle. Alle saker må behandles og den som registrerte saken 

må få tilbakemelding. Avvikssystemet og rutinen for registrering av avvik og forbedringsforslag bør 

revideres. 

7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter 

AF arbeider med utvikling av Joint Master i samarbeid med Spania og Slovakia i tillegg til en Joint 

Master sammen med UiA innen akvatisk økologi. Det er også utviklet et nytt mastergradsprogram i 

Environmental studies ved INHM og det utvikles nettstudier ved flere institutter. Fakultetet er også 

aktive i samarbeidet med UiA og har mange søknader til fellesprosjektet UiA/HiT. 

TF har i studieåret hatt spesiell fokus på formidlingskvalitet og har gjennomført flere tiltak. Fakultetet 

har også et prosjekt for å øke studentenes studiemestring (Forvei-prosjektet). I tillegg har det i et av 

studieprogrammene startet et arbeid med erfaringsutveksling, hvor nye studenter møter studenter fra 2. 

og 3. år. Fra neste studieår planlegges dette gjennomført ved alle studieprogrammene. 

22

II OPPFØLGING AV KVALITETSTILTAK 

I kvalitetsrapport for studieåret 2010-2011 ble følgende tiltak for 2011-2012 beskrevet: 




o gjennomføre forsinkede interne evalueringer av studieprogram 



Fortsette arbeidet med å implementere det ePhorus med sikte på vesentlig høyere bruk av 

systemet i studieåret 2011-2012. 

Starte et arbeid med kartlegging av bruk av karakterskalaen ved HiT 

Også studieåret 2011-2012 har vært preget av arbeidet med å følge opp forbedringstiltakene i 

”Oppfølgingsplan for evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT”, vedtatt av 

styret i S-sak 27/10. 

Det har særlig blitt jobbet med følgende punkter i oppfølgingsplanen i studieåret 2011-2012: 

Fastsette og implementere nytt system for emneevaluering ved HiT 

Status: Arbeidsgruppe til å gjennomgå rutinene for evaluering av emner leverte sin rapport 13.05.11. 

Arbeidsgruppens forslag ble sendt på høring til fakultetene, SOT, Læringsmiljøutvalget, 

Utdanningsutvalget og tjenestemannsorganisasjonene. På bakgrunn av høringssvarene ble det våren 

2012 satt ned en ny gruppe som skulle utarbeide et nytt forslag til spørsmål for elektronisk 

sluttevaluering av emner. 

Det nye forslaget ble sendt på høring i september 2012. I høringssaken ble Questback foreslått som 

system for gjennomføring av sluttevalueringene. Det tas sikte på å implementere nytt system for 

elektronisk sluttevaluering av emner høsten 2012. 

Gjennomføre forsinkede interne evalueringer av studieprogram 

Status: Internevaluering av helsesøsterutdanningen er gjennomført og rapporten ble lagt fram for styret 

i S-sak 89/12. Internevaluering av bachelor i kultur-arrangering, formidling og forvaltning starter 

høsten 2012. 

Gjennomgå rutine for avviksregistrering 

Status: Utdanningsutvalget vil ha rutine for avviksregistrering som sak høsten 2012. 

Implementering av kvalifikasjonsrammeverket 

Status for arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket er beskrevet under pkt. 2.4 

Studie- fagplanarbeid. 

Implementering av det elektroniske tekstsammenligningssystemet ePhorus har kommet kortere enn 

forventet. 

Arbeidet med å kartlegge av bruk av karakterskalaen ved HiT er foreløpig ikke påbegynt og må av 

ulike årsaker utsettes til tidligst 2013. 

23

III Tiltak for studieåret 2012-2013 

Følgende tiltak vil vektlegges i 2012-2013: 




o gjennomføre interne evalueringer av bachelor i kultur- arrangering, formidling og 

forvaltning 



Fortsette arbeidet med å implementere det ePhorus med sikte på vesentlig høyere bruk av 

systemet i studieåret 2012-2013, herunder etablere retningslinjer og rutiner for bruk av 

systemet i hele HiT. 

Starte et arbeid med kartlegging av sammenhengen mellom inntaks- og resultatkvalitet, jf. 

Plan for virksomheten 2012. 

Vedlegg 

1. AFs rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2011-2012 

2. EFLs rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2011-2012 

3. HSs rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2011-2012 

4. TFs rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2011-2012 

24


Fakultet for allmennvitenskapelige fags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid 

Studieåret 2011-2012


I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET ......................................................... 

1. Inntakskvalitet (rekruttering) ............................................................................................................ 

1.1 Søkertall ................................................................................................................................ 

1.2 Antall registrerte studenter ..................................................................................................... 

1.3 Inntakstall .............................................................................................................................. 

1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet ..................... 

2. Programkvalitet............................................................................................................................... 

2.1 Studentenes evaluering av undervisning ................................................................................. 

2.2 Intern evaluering av studieprogram ........................................................................................ 

2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) ............................................................................................ 

2.4 Studie- fagplanarbeid ............................................................................................................. 

2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse ............................................................. 

2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid ..................................................................................... 

2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet ................... 

3. Undervisningskvalitet ...................................................................................................................... 

3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning ............................................... 

3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling ......................................................................................... 

3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet ........... 

4. Resultatkvalitet ................................................................................................................................ 

4.1 Karakterfordeling og strykprosent .......................................................................................... 

4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad ............................................................................ 

4.3 Studiepoengproduksjon .......................................................................................................... 

4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor ......................................................................... 

4.5 Klage på sensur...................................................................................................................... 

4.6 Fusk ...................................................................................................................................... 

4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet ..................... 

II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET ....................... 

5. Bruken av kvalitetssikringssystemet ................................................................................................. 

6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene .................................. 

7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter ........................................................ 

8. Vedlegg ........................................................................................................................................... 

2



Fakultetet er godt fornøyd med en stabil økning i studenttall gjennom de siste årene. Selv om 

fakultetet som helhet går bra, er vi opptatt av å analysere og sette inn nødvendige tiltak ved de 

studieprogrammene som over tid sliter med rekrutteringen. 

1. Inntakskvalitet (rekruttering) 


Årstall 2008 2009 2010 2011 2012 

Søkere AF 852 684 830 906 999 

Totalt antall søkere til HiT i 

SO 2202 2268 2288 2535 2831 

AFs andel av søkerne (%) 38,7 30,2 36,3 35,7 35,3 

Tabell 1 Registrerte 1.prioritetssøkere i Samordna opptak (SO) 

Kommentar til grunnlagsdata om søkertall tabell 1. 

AF er fortsatt fornøyd med den stabile økningen i antall søkere til grunnstudium (via samordna 

opptak) siden 2010, da søkertall til eiendomsmeglerstudiet begynte å stabilisere seg. Søkertall 

fordelt på institutt er ikke tatt med i tabell 1, så kommentarer under knyttet til søkertall pr institutt 

er gjort med utgangspunkt i oversikt over SO-søkertall pr. 16. april. 

IFIF: Institutt for idrettsog friluftslivsfag har hatt en jevn økning i søkertall. 

INHM: Institutt for miljø-, helse- og miljøvernfag fikk en reduksjon i søkertallet i år. 

IØI: Søkertall på Institutt for økonomi og informatikk er gått betydelig opp. 

IKH: Her er også søkertallet økt i forhold til i fjor. Det skyldes først og fremst økning i søkertallene 

på de to nett- og samlingsbaserte deltidsstudiene. For øvrig står vi stort sett på stedet hvil, men 

heldigvis ser nettstilbudene ikke ut til å redusere søkningen til de tilsvarende ordinære 

heltidsstudiene. 

Fakultetets utenlandsstudier i samarbeid med Gateway College: 

Det har vært en reduksjon i søkertall og registrerte studenter de siste semestrene. Den mest 

åpenbare forklaringen på dette er at antallet høgskoler og kommersielle aktører i dette markedet har 

økt, samtidig som intern omorganisering i Gateway forbigående svekket organisasjonen. 

Søkertall master 

Master i kroppsøving, idrett og friluftslivsfag hadde i år 43 søkere, det er en nedgang fra i fjor – 

sannsynligvis fordi flere studenter i år valgte å ta PPU først, pga de usikkerheter som er knyttet til 

inntakskravet på PPU i fremtiden. 

Søkertallet til de to masterne knyttet til INHM var i år på til sammen 38, en relativt stor økning fra i 

3


fjor. 

Søkertallet til Master i kulturstudier har holdt seg stabilt rundt 40 de siste tre årene. 

Eventuelle spesielle tiltak 

Fakultet har i de siste årene satt av egne rekrutteringsmidler for å øke søkertall og gjennom dette 

studenttallet på fakultetet. Siden de sentrale midler HiT bruker på markedsføring ikke blir brukt til 

å markedsføre enkeltstudium – og siden AF har mange studium som 20-åringer ikke en gang vet at 

finnes og langt mindre vet at de kan studere i Bø – har dette vært viktig for oss. Midlene er brukt på 

facebook-annonser, nettannonser, video- og fotokonkurranse hvor bilder og video ble spredt på 

facebook til deltakernes vennekrets, til betalte artikler om enkeltstudium i aviser og elektroniske 

nyhetsbrev med mer. 

Utfordringer 

Fakultetet har følgende særlige utfordringer: 

Øke søkertallet på studiene knyttet til INHM. Reduksjonen i søkertall skyldes først og fremst en 

nedgang i søkertall på bachelor i økologi og naturressurser. I følge opptakstallene i Database for 

statistikk om høgre utdanning (DBH), ble 13 tatt opp i 2012, mot 30 i 2011. Dette er en markant 

nedgang som vi tar seriøst og skal følge tett opp fremover. På Alpine Ecology and Environmental 

Management har det også vært en nedgang i antall studenter. Dette skyldes først og fremst at 

opptakskravet ble endret fra et års høyere utdanning til to års høyere utdanning. Dette gjorde at 

mange søkere, spesielt fra Slovakia, måtte avvises/innrulleres på andre program. Vi forventer at 

søkertallene vil jevne seg ut når partnerinstitusjonene får dette inn i informasjonsrutinene sine. På 

de andre studieprogrammene er det en jevn økning. Vi tok opp 28 masterstudenter i 2012, mot 20 i 

2011. 5 av disse tilhører det nye masterprogrammet Environmental Science for International 

Students. Navnebyttet på BA i Natur, miljø og friluftsliv og årsstudium i Natur og miljø (begge het 

tidligere årsst. og BA i natur og friluftsliv) trådte i kraft for inneværende studieår. Vi var spent på 

om dette vil påvirke søkertallene. Det viser seg at bachelorstudiet har økt opptakstall fra 13 (2011) 

til 18 (2012) og årsstudiet fra 8 (2011) til 12 (2012). Hovedårsaken til navnebyttet var at det 

tidligere har vært mange studenter som har misforstått studienavnet, trodd de begynte rett på 

friluftsliv og byttet ved studiestart. De var det betydelig færre av i år. Instituttet ønsker helst å ha ca 

60-70 førsteårsstudenter ved studiestart og i høst er de ca 55. 

Øke søkertallet til BA i kultur – arrangering, formidling og forvaltning. IKH har viet mye 

oppmerksomhet til de lave søkertallene til dette studiet, og det vil høsten 2012 i samarbeid med 

evalueringsutvalget ved HiT bli satt i gang en kombinert intern og ekstern evaluering av BA i 

kultur slik tilbudet er i dag, og slik vi ser for oss at det bør utvikle seg i fremtiden. Kulturstudiet har 

vært et av de studiene HiT tidligere har vært nokså alene om å tilby. Nå er vi i en litt annen 

konkurransesituasjon: studier som Event og Sport Management ved UiB og Music Management på 

Rena har dukket opp. Vi sliter med markedsføringen, men den dårlige rekrutteringen skyldes trolig 

også at det er mindre behov og etterspørsel etter en slik allmenn utdannelse i kulturarbeid på BAnivå 

i markedet nå enn i studiets storhetstid. I evalueringsprosessen bør det derfor diskuteres om vi 

kan finne nye nisjer i markedet gjennom tilbud om større spesialisering eller «linjedeling», f.eks. 

mot kulturledelse, kulturarv/kulturvern og/eller musikkformidling. 

4


Øke søkertallene til de øvrige humanistiske fagene ved IKH: 

Bortsett fra nettstudiene i norsk og historie sliter alle de humanistiske fagene, både årsstudiene i 

idéhistorie, historie, norsk og engelsk, fordypningsemnene og BA-gradene i historie og språk og 

litteratur (norsk og engelsk) med svakere rekruttering enn tidligere. Det samme gjelder Ex.phil. 

Spanskstudiet har også for lave søkertall, og opptrappingen av bemanningen der har så langt vært 

en lite lønnsom investering. Til tross for lave søkertall gjennom Samordnet opptak har det foreløpig 

det ved semesterstart gjennomgående vist seg at vi gjennom intern rekruttering og fra restetorget 

får nok studenter på de aller fleste studiene og emnene til å drive noenlunde økonomisk forsvarlig, 

men studiemiljøet og studiekvaliteten lider under av at vi til dels har for små grupper og 

uforholdsmessig mange svake og svakt motiverte studenter. Det er derfor både av økonomiske og 

pedagogiske grunner en viktig målsetting å øke få antallet primærsøkere gjennom Samordnet 

opptak til disse fagene. 

Øke søkertallet til våre IT-studier. 

Søkertallet til IT-studiene har gått ned til tross for en motsatt trend på landsbasis. Det er vanskelig å 

forstå hvorfor det er slik, men fakultet vil jobbe for å øke søkertallet slik at vi kan få en økt 

søkerandel av de som ønsker å studere IT-fag 


2008 2009 2010 2011 

IFIF - 325 331 413 

IKH - 536 311 427 

INHM - 186 226 228 

IØI - 747 818 915 

Uspesifisert 

enhet 

1725 

- 265 254 

Totalt 

fakultetet 1725 1793 1950 2237 


2008 2009 2010 2011 

IFIF - 322 330 400 

IKH - 529 306 419 

INHM - 186 226 228 

IØI - 747 818 915 

Uspesifisert 

265 191 

enhet 1680 - 

Totalt 

fakultetet 1680 1785 1945 2152 


Kommentar til grunnlagsdata om søkertall og registrerte studenter, tabell 2-3 

AF er fortsatt fornøyd med den stabile økningen i antall registrerte studenter siden 2006. 

5


IFIF: Jevn økning i antall studenter fra 2009 (324.5) til 2011 (413). Økningen skyldes først og 

fremst en økning i antall studenter på ba i friluftsliv, kultur og naturveiledning (fra 58 i 2009 til 81 i 

2011) og ba i idrettsvitenskap (fra 69 i 2009 til 116 i 2011). Det har også vært en liten økning i 

antall studenter på masterstudiet i kroppsøving-, idrettsog friluftslivsfag og en liten nedgang i 

antall internasjonale studenter på Outdoor Life, Culture and Ecophilosophy. I 2009 opprettet 

instituttet Olympiatoppens elitecoachutdanning, som har 19 aktive studenter. 

INHM: Hadde en markant økning i antall studenter fra 2009 (186) til 2010 (226), men dette har 

stabilisert seg i 2011 (228). Vi har en markert økning i antall studenter på masterstudiet i natur-, 

helse- og miljøvern, noe økning på ba i økologi og naturressurser og en liten nedgang i ba i 

forurensing og miljø. 

IØI: Markant økning i antall studenter fra (747 i 2009, 818 i 2010 og 915 i 2011). Økningen skyldes 

først og fremst en nesten fordobling av antall studenter på ba i økonomi og administrasjon. Ellers 

har det vært en jevn økning i antall studenter på ba i informasjonssystemer (32 i 2009, 41 i 2010 og 

58 i 2011). Tilsvarende tall ser vi også for ba i innovasjon og entreprenørskap. Det har vært en liten 

nedgang i ba i reiselivsfag. Ellers er de fleste studieprogrammene relativt stabile. 

IKH: Instituttet har hatt en nedgang i antall registrerte studenter (535,8 i 2009, 310,7 i 2010 og 

426,8 i 2011). Allikevel ser vi en positiv utvikling fra 2010 til 2011. Dette skyldes først og fremst 

etableringen av nettbaserte årsstudium i historie (51 studenter i 2011) og norsk (69 studenter i 

2011). Ellers er tallene relativt stabile for instituttet. 

Utenlandsstudiene i samarbeid med Gateway College: Reduksjon i antall egenfinansierte studenter 

fra 265,2 til 190,8. Dette skyldes en nedgang i antall tilbudte studieprogram og antall studenter 

registrert på studieprogram i Sydney, Paris, Bali og Mexico. Det kom to nye studieprogram i New 

York i 2011, som har til sammen 58,2 registrerte egenfinansierte studenter. Disse bidrar til å øke 

tallene noe. 

Utfordringer: 

Utfordringene her er de samme som for søkertall, se kommentarer ovenfor. 


2009 2010 2011 

Karakter 

poeng 

Poeng 

totalt 

Karakter 

poeng 

Poeng 

totalt 

Karakter 

poeng 

Poeng 

totalt 

IFIF 39,8 48,6 39,1 46,8 37,8 43,8 

IKH 39,6 48,8 40,4 52,5 38,8 46,4 

INHM 39,2 49,4 39,0 20,1 39,3 47,6 

IØI 38,0 48,1 36,9 45,9 37,2 42,0 

Uspesifisert 

enhet - - - - - - 

Totalt 

fakultetet 38,8 48,5 38,0 47,6 37,7 43,4 



Kommentar til grunnlagsdata om inntakstall, tabell 4 

AF velger å kommentere karakterpoengene, da disse sier mest om inntakskvaliteten. (En stor andel 

av tilleggspoengene er alderspoeng, som sier lite om inntakskvalitet.) 

6


Karaktersnittet for førsteprioritetssøkere til fakultetet har vært noe synkende de to siste årene. Vi 

ligger på 37,7 i snitt, som er på nivå med karaktersnittet til HiT, men under landsgjennomsnittet for 

statlige høgskoler (38,9) og betydelig under landsgjennomsnittet for alle utdanningsinstitusjoner 

(41,1), jf. DBH. 

Spesielt om realkompetansevurderinger 

Realkompetansevurderinger ved opptak kan fakultetet vanskelig si noe om da det er 

Opptakskontoret ved HiT som gjør dette. Vår erfaring er at dette blir ivaretatt på en svært god måte. 

De fleste av våre studier er åpne for alle, slik at en realkompetanse sjelden trenger å bli 

sammenliknet med en poenggrense – og det gjør de fleste realkompetansevurderingene relativt 

uproblematiske. 

Mastergrad – gjennomsnittskarakterer på opptaksgrunnlaget (i fra norske bachelorgrader): 

Siden fakultetet har signalisert til opptakskontoret at alle kvalifiserte søkere (søkere med 

tilstrekkelig fagbakgrunn og snittkarakter bedre enn C), skulle få tilbud om studieplass på våre fire 

masterstudier, har opptakskontoret bare beregnet poenggrenser for dem som har ligget i nærheten 

av opptakskravet. Vi kjenner derfor ikke til gjennomsnittskarakterene. 

Utfordringer: 

AFs hovedutfordringer mht inntakskvalitet er å tiltrekke seg søkere med gode karakterer inn som 

førsteprioritetssøkere til våre studier. Se mer under punkt 1.4. 

1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet 

Analyser av utfordringer og trender og forslag til tiltak for å snu negative trender 

Det er rimelig å anta at søkertall, registrerte studenter og inntakskvalitet henger sammen, selv om 

man kan finne enkelteksempler på det motsatt, jf. kommentarer på dette punktet i fjorårets rapport. 

Vår hovedutfordring er todelt: 

1. Vi bør ha flere søkere og 

2. Spesielt bør vi ha flere førsteprioritetssøkere med høyere karaktersnitt. 

For mange av fakultetets studium gjelder at vi konkurrerer med høyprofilerte vitenskaplige høyskoler 

og universiteter (NHH, UMB, NIH). Det er ikke urimelig å anta at flinke elever trekkes mot slike 

institusjoner. Vi må derfor tydeliggjøre for flere at vi også har et høyt faglig nivå; at vi har studium av 

høy kvalitet, med gode forelesere og ikke minst spennende forskningsprosjekt. Enhver omtale av 

gode og spennende forskningsresultater i landsdekkende og regionale medier vil kunne bidra til at 

sterke potensielle søkere ser på oss som et attraktivt alternativ til konkurrerende vitenskaplige 

høgskoler og universiteter. 

Gjennomførte tiltak 

Aktivt arbeid frem mot universitetsstatus, og det å etablere master i økonomisk-administrative fag 

som gir siviløkonomtittel på IØI, mener vi kan bidra til økt inntakskvalitet og økt rekruttering. Det 

samme gjelder etableringen av PhD i kulturstudier og PhD i økologi. 

En bevisst satsing i rekruttering, mhp førstekompetanse, nettverk, erfaring fra prosjektakvisisjon, 

samt å synliggjøre aktive og profilerte forskere gjennom hele studieløpet (fra Ba til PhD) får vi 

tilbakemeldinger på at framstår attraktivt. Vi mener også at økt bruk av professor II stillinger vil bidra 

til økt forskningsaktivitet, bedre studentprosjekter og derigjennom større attraktivitet for studenter – 

noe som igjen vil gi økt konkurranse og kvalitet. 

7




(ref. rutine KSS-01) 

2.1.1 Elektronisk emneevaluering 

Vår 

2009 

Høst 

2009 

Vår 

2010 

Høst 

2010 

Vår 

2011 

Høst 

2011 

Vår 


Ikke 

instituttfordelt 39 50 35 49 47 - - 

IFIF 47 31 38 33 31 45 24 

IKH 49 52 52 42 42 26 21 

INHM 24 13 13 16 13 45 42 

IØI 33 23 24 25 24 20 8 

Totalt 

fakultetet 39 50 35 49 47 26 16 

Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for fakultetet og institutter. 

Det er et paradoks at programkvalitet i stor grad måles i grad av evaluering. Grad av evaluering er i 

beste fall en av mange parametre. Meldte avvik utfyller bildet noe, men innleverte kommentarer og 

selve analysen forblir lokalt. Det kan synes som om overføringsverdien av læringen fra 

gjennomførte tiltak til andre enheter er begrenset pr. i dag. 

Aggregerte resultater fra emneevalueringene og kommentar til resultatene, tabell 5 

Høsten 2011 har AF en svarprosent på 26 %. Sammenlignet med de andre fakultetene (EFL: 10 %, 

HS: 32 %, TF: 31 %) og HiT totalt (25 %) er vi ganske gjennomsnittlige. IKH og IØI har en 

markert nedgang i svarprosent, mens INHM og IFIF har en markert økning. 

Våren 2012 har AF en svarprosent på 16 %. Sammenlignet med de andre fakultetene (EFL: 2 %, 

HS: 11 %, TF: 18 %) og HiT totalt (11 %) ligger vi litt over gjennomsnittsnivå, med unntak av TF 

som ligger litt over. 

AF har hatt en relativt stor nedgang i svarprosent fra 2010/2011 til 2011/2012. Det er vanskelig å 

peke på hva dette skyldes, men det kan bl. a. skyldes evalueringstretthet og at studenter og lærere 

venter på nytt evalueringssystem. IKH har hatt stor nedgang i svarprosent det siste året, mens 

INHM har hatt motsatt utvikling. IØI har markant lavest svarprosent. Dette skyldes blant annet 

veldig store klasser. Det er umulig for lærerne å bestille datalab for så store grupper, noe de gjør på 

andre institutt med færre studenter. Våren 2012 ansatte vi studentassistenter i en uke som bemannet 

et ”evalueringshjørne” i vestibylen. De oppfordret studenter til å evaluere og hjalp studenter som 

ikke fikk det til. Selv om de synliggjorde evaluering og hjalp en del studenter, er svarprosenten 

allikevel lav, så vi har bestemt at vi ikke gjør dette høsten 2012. Som tidligere er svarprosenten 

generelt lav for hele institusjonen. AF håper nytt evalueringssystem vil bidra til høyere svarprosent. 

Antall evaluerte emner hvert semester 

IFIF: Høst 2011: 15 emner / Vår 2012: 27 

IKH: Høst 2011: 31/ Vår 2012: 35 

INHM: Høst 2011: 19 / Vår 2012: 12 

IØI: Høst 2011: 46 / Vår 2012: 47 

8


Antall avsluttede emner hvert semester 

AF har flere emner som går over to semester. Oversikten over viser hvilke avsluttende emner som 

har blitt lagt inn i evalueringsdatabasen høsten 2011 og våren 2012. AF legger ikke emner som har 

færre enn 6 studenter eller emner som ikke har undervisning (for eksempel masteroppgave, 

spesialpensum, EVU-emner og lignende) inn i evalueringssystemet. Det gjelder også Gateway. AF 

organiserer evaluering for Gatewaystudenter på studiestedene. Evalueringen er papirbasert og 

oppslutningen er tilnærmet 100 %. 

Emner som har resultert i avvik, jf https://evaluering.hit.no/evaluation/avviksrapport 

Vi viser til rapporter fra AF: ”Avviksregistrering – emneevaluering og eksamensresultater høsten 

2011” (vedlegg 1) og ”Avviksregistrering – evaluering av emner, læringsmiljø og infrastruktur 

våren 2012” (vedlegg 2). KSS-ansvarlig utarbeider disse rapportene for dekan hvert semester og 

sender den til instituttlederne. Rapportene er basert på evalueringsresultat og strykprosent jf. KSS- 

01 og KSS-02 og danner grunnlaget for hvilke emner som skal avviksregistreres hvert semester. 

Fordi det ligger føringer i KSS-01 om at emner med skår under 3 kun skal avviksregistreres når 

svarprosenten er over 40, kan det være flere emner som ikke blir avviksregistrert, selv om de kan ha 

lav skår på viktige spørsmål. 


Instituttlederne skriver ut alle de tekstlige svarene og leverer til emneansvarlig. Der det er saker 

som skal avviksregistreres, tar instituttlederen en samtale med emneansvarlig og vurderer ulike 

tiltak basert på situasjonen. Instituttlederne drøfter resultatene fra emneevaluering i 

medarbeidersamtalene de har med de faglig tilsatte ved instituttene eller ved faggruppene. Alle 

emner som rapporteres som avvik blir fulgt opp, selv om de ikke er registrert i avviksdatabasen. 

Behov for forbedring/utvikling av emner 

Eksempel på tiltak er å leie inn gjesteforelesere og studentassistenter, eksamensforberedelser for 

studentene tidlig i semesteret, mindre studentgrupper og omorganisering av enkeltemner og 

studiestruktur. 

Utfordringer 

Økonomi er en utfordring (mange tiltak koster penger, f. eks. mindre grupper, gjesteforelesere, 

studentassistenter). En annen utfordring er at det råder ulike oppfatninger blant fagtilsatte om 

tilbakemeldingene og relevante tiltak. 


Antall avsluttede emner hvert semester 

Vi viser til oversikten i pkt. i 2.1.1. Det er samme antall her som der. 

Antall evaluerte emner hvert semester 

Tilnærmet alle emner blir midtveisevaluert (avvik forekommer). 

Aggregerte resultater fra midtveisevalueringene 

Tilbakemeldinger fra emneansvarlige blir gitt til instituttleder om resultatet fra midtveisevalueringen. 

Dekanen blir kun involvert ved behov. 

Gjennomførte og planlagte tiltak 

Korrigerende tiltak blir iverksatt der det er behov, i hht. til evalueringen. Instituttene har dialogmøter 

med tillitsvalgte studenter og med hver enkelt medarbeider. 

9


Forbedrings/utvikling av emner 

Dette er en prosess mellom emneansvarlige, faggrupper, instituttleder og aktuell studentgruppe. 

Utfordringer 

Ved intensive emner, for eksempel 3-ukers bolker, er det knapp tid til å gjennomføre 

midtveisevaluering. For emner som har mange studenter kan det også være tidkrevende å følge opp, i 

tillegg til at kommunikasjon med en stor gruppe kan være vanskelig. 



Fakultetet beskriver status for eventuell intern evaluering 

Det var ingen intern evaluering i 2010-11. 

Gjennomførte tiltak og utvikling av programmet i studieåret 

Ingen studier ved AF ble utvalgt i 2010-11. 



Fakultetet beskriver status for eventuell ekstern evaluering av studieprogram og oppfølging av denne. 

Ikke aktuelt for AF. 

Gjennomførte tiltak og utvikling av programmet i studieåret 

Ikke aktuelt for AF. 


(ref. rutine KSS-08 og -09) 

Sammensetning av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVU-virksomheten 

IFIF har gjennom de siste to årene gjennomført omfattende forandringer i studieplanene både på 

mastergrads- og bachelorgradsstudiene, slik at struktur og innhold i studieporteføljen ved instituttet 

har blitt mer fleksibel og mer tidssvarende både i forhold til studentene og omgivelsene. EVUvirksomheten 

er stabil og instituttet jobber kontinuerlig med videre utvikling av kommende tilbud 

både innen det idrettsfaglige felt og det friluftslivsfaglige felt. 

Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet med 

kvalifikasjonsrammeverket 

IFIF har revidert sine to bachelorprogram. Hovedutfordringen hva BA idrettsvitenskap angår er både å 

ivareta de fordypningsretninger de har hatt innen trenerrollen og idrettsadministrasjon, samt å få på 

plass en synlig tredje fordypning innen fysisk aktivitet og helse, uten at dette blir for dyrt eller går ut 

over kvaliteten på innholdet i de tre fordypningene. 

IKH hadde V 2012 et todagers personalseminar som i hovedsak var viet til diskusjon av behovene for 

fornyelse av gamle og utvikling av nye studietilbud. 

10


INHM har hatt en grundig gjennomgang av sine to bachelorprogram i forbindelse med implementering 

av kvalifikasjonsrammeverket. Dette resulterte i at begge retninger har fått flere obligatoriske emner 

på 3. året, fordi vi mener disse emnene gir helt sentrale kunnskaper, ferdigheter og kompetanse for en 

uteksaminert bachelorkandidat. Vi har opprettet en ny variant av masteren vår for internasjonale 

studenter, og to studieprogram har endret navn. Instituttet har fokus på økt rekruttering, og har startet 

prosessen med å få etablert et nettbasert årsstudium i natur og miljø. 

IØI har hatt eget seminar våren 2012 for de ansatte der studietilbud, undervisning og 

gjennomstrømming var temaet. Dette resulterte i flere forslag som det arbeides videre med. IØI har i 

en årrekke hatt et eget studieplanutvalg. Det arbeides kontinuerlig med studieporteføljen; 

studieplanene blir gjennomgått hvert år i henhold til fastsatte frister. Det er gjort en del endringer på 

både reiseliv og informatikk/informasjonsbehandling, som vi håper vil gi uttellinger. Nasjonalt råd for 

økonomisk administrativ utdanning (NRØA) vedtar innhold i studietilbudet på øk/adm som legger 

sterke bindinger på innholdet i vårt tilbud ved IØI. Plan for øk/adm i henhold til NRØA plan er 

gjennomført med oppstart 2012/2013. Det foreligger ny rammeplan for revisorutdanningen som skal 

implementeres i studieåret 2013/2014. Finanstilsynet har vedtatt plan for eiendomsmeglerstudiet som 

IØI følger. Det er nedsatt en faggruppe såkalt masterutvalg ved IØI som arbeider med søknad om 

master innen økonomi og administrative fag, som vil gi tittelen siviløkonom. Masterutvalget arbeider 

for å få godkjenning og studiestart 2014/2015. 

Kvalifikasjonsrammeverket er implementert ved alle institutt. Dette har samtidig vært en omfattende 

revisjon av alle studieprogram, som har resultert i en del studieplanendringer. Alle institutt jobber 

kontinuerlig med videre utvikling av de ulike studietilbudene. 

Hvordan blir eventuelle eksterne signaler brukt inn i studie- og fagplanarbeidet 

IFIF har kontakt med flere ulike eksterne samarbeidspartnere og en del av vårt arbeid med utviklingen 

av EVU-tilbud er direkte knyttet til eksterne samarbeid med f.eks. Norges Idrettsforbund, Den Norske 

Turistforening, Bø kommune. 

IKH startet V 2012 en dialog med ulike eksterne aktører, bl.a. Riksantikvaren, Norsk kulturråd og 

Norges Museumsforbund for å få innspill til prosessen med å evaluere og revitalisere BA-programmet 

i kultur. 

Særlig BA studiene; reiseliv og innovasjon og entreprenørskap har hatt og har prosjekter som skaper 

EVU-virksomhet. 

INHM har mange eksterne samarbeidspartnere som også er knyttet tett opp til undervisningen. 

Emnene er på den måten ikke statiske, men plastiske, ved at vi holder oss oppdatert på nye reglement 

innen HMS, forvaltning, EUs nye rammedirektiv for vann, osv. Alle interne forelesere er forskere, og 

vi implementerer kontinuerlig nyere forskning inn i undervisningen der dette er naturlig. Når det 

gjelder dette med samhandling og arbeidsdeling, prøver vi å starte opp flere ”Joint Programs” på 

masternivå, både nasjonalt og internasjonalt. INHM er knyttet opp til to Lektor II programmer, med 

Bø vgs og Bø ungdomsskole. 

Utfordringer 

IFIF har konkrete utfordringer knyttet til bemanning og ressurser, det er krevende å få til nyskaping og 

god kontakt med omverdenen når vi med omtrent samme bemanning skal legge til rette for en stadig 

økende studentgruppe og store deler av undervisningen må dekkes inn av timelærere. 

11


INHM har utfordringer knyttet til studentrekruttering til studiene på lavere nivå, og til 

gjennomstrømming på masterprogrammene. 


Tabell 6 viser samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT. 

Samarbeidsarenaer/ 

rutiner for 

tilbakemelding 

Praksisutplasseringer 

/ 

hospiteringsperioder 

for studenter 

Master- 

/bacheloroppgaver 

med eksterne 

partnere 

Kurs for eksterne 

Oppdragsaktivitet 

Gjesteforelesere 

Arrangement 

Formål Mål/delmål Deltakere Aktivit 

eter/ 

planer 

Relevant erfaring, 

nettverk 

Relevante 

forsknings- og 

utviklingsoppgaver 

Kompetanseutviklin 

g, synliggjøring av 

kompetanse HiT 

Innen eks: GIS, 

Vann, 

Idrettsfyiologisk 

testing 

Relevant spissing av 

faglige tema 

Eks. revisordag, 

Innovasjonskurs, 

temaforedrag 

Nettverk, 

oppdrag, 

prosjekter 

Økt 

relevans og 

engasjemen 

t faglig 

Relevans 

og regionalt 

bidrag 

Studenter (IØI; IFIF, 

IKH) 

Studenter (INHM, 

IFIF, ) 

For eksterne - Gitt av 

IØI, INHM, IFIF 

Studenter, ansatte og 

partnerinstitusjoner 

Studenter, ansatte og 

partnerinstitusjoner 

Tabell 6. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT 

Statu 

s 

Vi definerer «næringsliv» her som både offentlige og private bedrifter. 

Nesten alle studenter ved IFIF og IØI velger praksis i løpet av studiet, og noen studenter er ute to 

ganger. Dette innebærer så mange praksisavtaler at det vil være for omfattende å legge detaljert inn i 

tabellen over. 

IØI: Det fleste BA studier ved IØI og IFIF har mulighet til praksisopphold -alt fra 1 mnd til 6mnd. 

Dette har vi god erfaring med sett fra både student og arbeidsgiver sin side. Kontakten med 

arbeidslivet/arbeidsgiver er avhengig av den enkelte fagansvarlig. Det blir i dag ikke gjennomført 

evalueringer fra arbeidslivet til HiT. IØI vil arbeide med enhetlige rutiner for praksisopphold, 

kontrakter, besøk fra fagansvarlig til arbeidslivet samt evaluering fra arbeidslivet. Dette arbeidet er 

startet men vil bli prioritert i forbindelse med VRI. 

Våre samarbeidspartnere og kontakt med arbeidslivet er derfor betydelig i den betydning av at 

studenter og fagansvarlige har direkte kontakt med arbeidslivet. Dette gir oss nyttig informasjon 

om det kompetansebehovet arbeidslivet har, til en hver tid. 

12


IØI har svært mange samarbeidspartnere med arbeidslivet. Eksempler er Fagskolen for bokbransjen, 

Holte Consulting AS, GIS samarbeidet, NEF/EFF- eiendomsmegling, Eiendomsmeglerforetak, 

Revisjonsfirmaer, IKT Grenland, Praksisplasser i bedrifter, Traineeordning, Bø sommarland, HLB, 

VRI, MTNU, Innovasjon Norge, Telemarksforskning, Sweco, Gis-samarbeidet. 

INMH utarbeider for tiden planer om å inkludere praksis for studenter på bachelor i forurensing og 

miljø. Det er også flere masterstudenter som skriver masteroppgave i samarbeid med eksterne 

institusjoner. 

Samarbeid og dialog med arbeidslivet 

INHM tilbyr emnet Vanntema hvor kurset består primært av eksterne foredragsholdere i hht. til EUs 

nye rammedirektiv for vann. Det arbeides mot en ny Joint Master i akvatisk økologi, i tett samarbeid 

med Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet og UiA. 

IFIF har ansvaret for opplæring innen vinter- og skredredning for politiet og røde kors i Telemark 

med svært gode tilbakemeldinger. 

IØI arrangerer revisordag og bransjedag for eiendomsmeglere. Her inviteres deltakere fra bransjene 

til å holde foredrag for studentene samt at det skapes rom for dialog mellom bransjen og studenten. 

Innovasjonsmiljøet ved IØI, i samarbeid med INHM, har ført til flere felles samarbeidsprosjekt og 

partnere i næringslivet, for eksempel AGROPLAS, VALTOR, Sørsmolt. 

IØI har GIS samarbeidet- dette er et regionalt samarbeid i Buskerud, Vestfold og Telemark innenfor 

fagfeltene arealplanlegging og GIS (kart). Dette er et samarbeid mellom kommuner, regionaltfylkeskommuner 

og Statens kartverk. Her er HiT prosjektansvarlig. 

IØI har et 5-årig prosjekt fra 2006-2011: «Utmark og innmark som basis for produksjon av hjort i 

Norge». HiT er ansvarlig for detaljert kartlegging av 20 000km2 landareal (vegetasjon) på Vestlandet. 

IØI har et prosjekt knyttet til prøvepumping av ny brønn til Bø vannverk, oppdrag for Bø kommune. 

Ved IKH har en del studenter på BA i kultur hospitantperioder/feltarbeid ved eksterne 

kulturinstitusjoner. Det er kommet til dels svært gode tilbakemeldinger fra disse institusjonene, men 

vi har ingen systematisk kunnskap om hvor godt studenter fungerer i slike møter med arbeidslivet. 

Alle instituttene leier inn aktuelle gjesteforelesere, som bidrar til å holde studiene relevante for 

arbeidslivet. 

2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid 

(ref. rutine KSS-09, -10 og -11) 

Tabellene 7, 8 og 9 viser lærer- og studentmobilitet. Tabell 10 viser fremmedspråklige 


Lærermobilite 

t 

2008 

Lærermobilit 

et 

2009 

Lærermobilitet 

2010 

Lærermobilit 

et 

2011 


13


Totalt 

31 1 1 3 3 - 0 0 

fakultetet 

Tabell 7. Lærermobilitet 


2007 2008 2009 2010 2011 

IFIF - - 3 14 12 

IKH - - 16 13 14 

INHM - - 25 15 21 

IØI - - 20 31 20 

Uspesifisert enhet 56 60 - - - 

Totalt fakultetet 56 60 64 73 67 

Tabell 8. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram 


2007 2008 2009 2010 2011 

IFIF - - - - 3 

IKH - - - 3 1 

INHM - - - 1 3 

IØI - - 7 8 2 



Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram 


Fremmedspråklige 

utdanningstilbud ved 

HiT 

2007 2008 2009 2010 2011 

720 690 895 750 830 

Tabell 10 Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng 

Tallene er hentet fra Rapport og planer 2011-2012. Tilbudene er målt i antall 

studiepoeng. 

Kommentarer til grunnlagsdata om innog utreisende utvekslingsstudenter: 

Det har vært en liten nedgang i antall utstudenter og innstudenter fra kalenderåret 2010 til 2011. Dette 

anses imidlertid ikke som noen trend, men er basert på tilfeldigheter. 

Vurdering av fakultetets tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- og masterprogram 

Studentene ved AF har flere muligheter til utveksling i løpet av de fleste bachelorutdanningene. I noen 

tilfeller har studentene også valgt å ta en selvkomponert bachelorgrad for å få til utveksling etter eget 

ønske. Det er få muligheter til utveksling på masternivå. Det er noen få avtaler i Norden og Europa og 

Asia, men ingen i Nord-Amerika. Det har blitt økt etterspørsel etter utveksling på masternivå både 

innenfor og utenfor Europa. Dette er et område som jobbes videre med. Blant annet har vi fått 

forespørsel fra Kina og IKH har vært i Nord-Amerika og diskutert bachelor- og masterutveksling. 

INHM holder på å formalisere en Joint Master med Høgskolen i Halmstad og Autonomous University 

of Madrid. Vi jobber nå også med å få til en ny Joint Master med University of Zilina og Autonomous 

University of Madrid. 

IFIF tilbyr undervisning på mastergradsnivå for Københavns universitet innen friluftsliv. 

14


Studieåret 2013 skal IKH være pilot for Erasmusutveksling og annen form for internasjonalisering i 

Europa. Her vil vi blant annet se på mulighetene for masterutveksling på kultur. 

IØI har gjennom sine nettverk Prime og Euroweek noe lærerutveksling. Omfanget og innholdet 

knytter seg i stor grad til årlige konferanser og workshops samt veiledning for studentene som deltar. 

Undervisning på engelsk 

Fakultet tilbyr mange studieprogram på engelsk. Det gjøres justeringer og forbedringer i alle 

eksisterende program fortløpende etter behov. Det er planlagt en større gjennomgang av alle 

studieprogrammene som per i dag gis på engelsk for studieåret 2013/2014. 

På IFIF er det opprettet et nytt engelskspråklig studieprogram (Nordic Skiing). 

Ved INHM er det blitt opprettet en ny master på engelsk, ”Master in Environmental Science for 

International Students”, oppstart høst 2012. PhD in Ecology tilbyr PhD-emner på engelsk. 

Ved IØI er det etablert et nytt engelskspråklig årsstudium (International Tourism and Innovation), 

oppstart 2012. Studiet er opprettet som følge av SIU-prosjekt (samarbeid med Kirgisistan og Georgia). 

Annet samarbeid 

På IØI er følgende aktiviteter blitt gjennomført i 2011-2012: 

- Prime- Euroweek (student- og lærerutveksling) 

- Nordplus: HiT/ Bø var vertskap for en ukes intensivt kurs våren 2012 (7 land med 3 studenter 

fra hvert land + lærere) 

- SIU – Kirgisistan/Georgia-prosjektet (her er både IØI og INHM involvert). 

INHM har inngått et nært samarbeid med Pune Universitet i India. Avtalen omfatter 

forskningssamarbeid og PhD og på sikt utveksling av studenter og ansatte mellom institusjonene. 

Utfordringer/muligheter 

De største utfordringene for Internasjonalt kontor på AF ser vi i forbindelse med tekniske systemer 

som det er feil ved (for eksempel Nexus) eller som ikke har vært tilrettelagt for utenlandske studenter 

(for eksempel StudentWeb og TimeEdit). 

Internasjonalt kontor opplever også forholdsvis store problemer med at det kommer endringer i 

studieplanene etter fristen for endringer er utløpt. Dette krever uforholdsmessig mye merarbeid. Vi er i 

en prosess nå for å få bedre og strammere rutiner på dette. 

Spørsmål fra Freemovers (studenter som reiser utenfor institusjonelle samarbeidsavtaler), både fra innog 

utstudenter, krever også forholdsvis mye tid og ressurser. Ved AF er det derfor besluttet at 

studietilbudene på engelsk er forbeholdt studenter fra våre samarbeidspartnere. Dette vil gjelde fra 

januar 2013. Når det gjelder studenter ved HiT som ønsker å dra ut som Freemovers (mao. utenfor 

HiTs egne avtaler), er det foreslått at hvert enkelt institutt avgjør om de har kapasitet til å gjøre en 

forhåndsgodkjenning. Studenter som har vært ute vil uansett kunne søke om innpass i etterkant av 

studieoppholdet ute, selv om de har vært Freemovers. 

Generelt vil instituttene og fakultetet som helhet ha mye igjen for å lage ferdige ”emnepakker” ved 

samarbeidsinstitusjoner som er ferdig godkjente og tilrettelagte løp fra HiT-AFs side. Det gjør det 

enkelt for våre studenter å velge disse, og saksbehandling ved enkeltsaker blir enklere/raskere. 

En utfordring for instituttene er at innvekslingsstudentene har veldig varierende og til dels dårlig 

språklig bakgrunn. Dette vil vi jobbe videre med, blant annet ved å vurdere innføring innskjerping av 

språkkrav. 

15


Gjensidige utvekslingsavtaler er også en utfordring å få til. For eksempel er det interessant for våre 

studenter på engelsk å reise til England på utveksling, men det er ikke interessant for studenter i 

England å komme hit for å studere engelsk. Vi bør se på muligheten for å etablere avtaler på 

institusjonsnivå, som ikke er avhengig av fagområder. 

Store grupper fra samme institusjon kan være et problem for læringsmiljø, SiTel, etc. Dette er et 

resultat av at vi har bestemt at vi skal konsentrere oss om færre avtaler. Dette er en problemstilling vi 

kommer til å se nærmere på. En mulighet kan være at begrenset opptak kan gi bedre kvalifiserte 

studenter. 

2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet 

Gjelder pkt 2.1 – 2.6 og fylles ut av fakultetet. 

Analyser av utfordringer og trender og forslag til tiltak for å snu negative trender 

Fakultetet ønsker å etablere rutiner for tilbakemelding fra arbeidslivet. 

Bevisst satsning inn mot toerstillinger på førstekompetansenivå (kompetanse og nettverk). 

Professorløp er et satsningsområde. 

Øke rekrutteringen til bachelorløpene ved IKH og INHM. 

Rekruttering av ansatte til IØI. 

Øke forskningsbidraget ved IØI og IFIF og utnytte bedre det store uutnyttede FoU-potensialet 

ved de instituttene som i dag produserer mest (IKH og INHM). 


Etablering av PhD i kultur. 

Etablerte engelskspråklige studieprogram på master og bachelornivå. 

Utvidelse av nettbasert årsstudium i norsk og etablering av nettbasert årsstudium i historie – 

som har fått veldig god rekruttering. 

AF har satt av midler i et år for å gi støtte og opplæring til nettbasert undervisning. 

Etablering av Politikerskolen (IKH og IØI, oppstart 2012). 

Innovasjonskurset «Alt er mulig» ble gjennomført og var veldig populært. God intern og 

ekstern deltakelse. 

Eventuelt andre viktige poeng og gode eksempler 

INHM har vært pådriver i samarbeidet mot UiA og har flere fellesprosjekter på gang. 

IKH har fra høsten 2011 inngått et tettere samarbeid med og vært en svært aktiv bidragsyter 

til Den norske filosofifestivalen i Kragerø, og både fått mye positiv oppmerksomhet og økt 

kontaktflaten med publikum på denne måten. 

IKH har som tidligere år spilt en sentral rolle i Telemarks historielag og utgivelsen av lagets 

tidsskrift. 

Litteraturfestivalen «Bøker i Bø» ble V 2012 arrangert for første gang, i et samarbeid mellom 

Bø kommune og forfatterstudiet ved IKH. 

IØI har arrangert en Næringslivskonferanse for Midt-Telemark arrangert i Bø 

(innovasjonsmiljøet ved IØI i samarbeid MTNU). 

Konferansen «Kulturrikets tilstand» ble også høsten 2011 arrangert av SKI (Senter for kultur 

og idrettsstudier ved AF/Telemarksforskning) i Litteraturhuset i Oslo. Arrangementet 

videreføres i 2012. 

Prosjektet «Telemarks historie» er igangsatt høsten 2011 ved IKH i samarbeid med Telemark 

fylkeskommune og forskere ved en rekke andre UH-institusjoner. 

16


NM i sandvolleyball ble arrangert i Bø (IFIF). IFIF er nasjonalt senter for sandvolleyball. 

Nasjonale og internasjonale priser ved konkurranser for studentbedrifter (IØI). 

Innovasjonsmiljøet jobber veldig tverrfaglig internt og eksternt. 

GIS-samarbeid startet i 2000. IØI er prosjektansvarlig GIS samarbeidet som er et regionalt i 

Buskerud, Vestfold og Telemark. Det arrangeres årlige kurs/foredrag og seminarer/samlinger 

for samarbeidet. Det er stor interesse og deltaking fra medlemmene kommuner, fylke og 

bransjen. De årlige samlingene er det rundt 90 deltakere fra aktører innen fagfeltet 

arealplanlegging og GIS (kart). 



Beskriv hvordan studentene involveres i FoU-arbeid 

IFIF og INHM har lagt en bevisst strategi for å knytte mastergradsstudenter til allerede igangsatte 

forskningsprosjekt. Innen idrettsfysiologi har dette lykkes særdeles godt, men også andre 

forskningsområder er på vei. 

Ved INHM har man også god erfaring med at studenter som tar emner hvor det inngår lab. eller felt 

(dette gjelder spesielt på master) får oppgaver som er FoU-relevante. Forskningsbasert undervisning 

vektlegges gjennom hele studieløpet fra Ba til PhD. Dette kan skje gjennom eksempler gitt i 

undervisningen, men også praktiske oppgaver og involvering i pågående prosjekter. 

Ved IØI har en gjennom tre ulike FoU prosjekter innen reiseliv (Vandrerreg., Produktutvikling Bø, 

Guideprosjekt) resultert i deltakelser på konferanser og to vitenskapelige artikler samt søknad om 

hovedprosjekt for Vandrerreg., hos Oslofjordfondet. Bedriftsstipendiater i Bø Sommarland og Tuddal 

Utvikling har også vært gjennomført innen reiseliv. En tidligere student var engasjert i 2 av FoU 

prosjektene og en vitenskapelig assistent har vært innleid som også har deltatt i undervisningen høsten 

2011. Innen innovasjon og entreprenørskap har studenter deltatt til innhenting av kilder i form av 

intervju av 60 ulike bedrifter, dette resulterer i rapporter og HiT skrift av ansatt ved IØI. Studenter ved 

innovasjon og entreprenørskap har årlig som oppdrag i et av emnene (entreprenør og samfunn) å 

innhente/intervjue bedrifter/entreprenører i Telemark. Dette skal resultere i rapporter fra studentene 

som igjen kan være kilde til HiT skrift av ansatte. 

Forskning som understøtter studieprogrammene (eks. lærebøker, følgeforskning m.m.) 

IFIF har lagt en fellesstrategi for hvordan instituttet skal satse på å utvikle et institutt med fokus på 

praksisnærestudier og følge opp på denne intensjonen så vel gjennom undervisning som forskning og 

utviklingsarbeid. Målet er å knytte de ulike deler av instituttets virksomhet tettere sammen slik at vi 

oppnår gevinster ved å kunne holde et mer samlet fokus i vårt arbeid. 

Ved INHM har man delt inn forskningsfokus i Terrestrisk og Akvatisk økologi. Dette understøtter 

studieprogrammene. Instituttet har produsert lærebøker innen Økologi, Botanikk, Klima, Kjemi til 

bruk i videregående og høyere utdanning. 

Ansatte ved IØI har kontinuerlig lærebokproduksjon innen ulike fagfelt det tilbys undervisning i ved 

instituttet. 

Vurder hvordan forskningsbasert undervisning integreres i studie- og fagplaner ved fakultetet 

17


Ved IFIF integreres forskningsbasert undervisning løpende i studie- og fagplaner både gjennom 

evaluering av eksisterende studietilbud men også gjennom etablering av nye studietilbud som f.eks. 

emnet «Friluftsliv, Miljø og Livskvalitet» 

INHM har en løpende evaluering av krav fra omgivelsene med tanke på hvilken kunnskap studentene 

trenger i arbeidslivet. Dette gjøres ofte i samarbeid med eksterne. Dette kan gi seg utslag i 

strukturforandringer av studier eller nye (oppdaterte) emner. 

Beskriv hvordan egen forskning eventuelt brukes/kan brukes på tvers i høgskolen. 

Forskningen ved IFIF både anvendes og skapes i flere tilfelle i samarbeid med andre institutt – idet 

både idrettsfaget og friluftslivsfaget er flerfaglige finnes en rekke faglige berøringspunkter mellom 

IFIF og de øvrige institutter ved fakultet samt EFL. 

INHM har meget gode laboratorier innen genetikk og kjemi. Mye av dette kan brukes tverrfaglig og vi 

ser stadig nye eksempler på dette, blant annet innenfor ”klima-paraplyen” og helse i vid forstand. I 

tillegg er vi i dialog med EFL når det gjelder studietilbudet som kan tilbys begge steder. 

Utfordringer 

Utfordringene for IFIF er å skape energi, overskudd og ressurser til å kunne utnytte det potensialet 

som finnes. 

INHM er et lite miljø og omlegging og oppdatering krever mye tid. 

Ansatte ved IØI produserer svært mye undervisning dette krever mye tid som går på bekostning av 

forskningen. 


Fakultetet beskriver status for arbeidet med kompetanseutvikling (faglig og pedagogisk) innenfor 

programmene. 

Høsten 2011 gjennomførte AF en kartlegging av potensialet for professoropprykk blant medarbeiderne 

ved alle institutter, basert på et notat fra to seniorforskere og oppfølgende samtaler med de berørte. 

Flere personer innen hvert institutt ble vurdert, og er nå inne i et definerte og planlagte ”professorløp”. 

IFIF. Instituttet har arbeidet for å skape gode rammer for at flere ved instituttet har kunnet ferdigstille 

sitt Phd-arbeid / fullføre 1.lektorløp. I 2011/vår 2012 har 2 levert sine Phd-avhandlinger og 2 fått 

1.lektorkompetanse. Instituttet jobber med å legge til rette for at flere medarbeidere ved instituttet skal 

kunne få frikjøp for å kvalifisere seg for professorkompetanse i løpet av de neste to årene. Videre har 

instituttet vektlagt å legge til rette for både faglig og pedagogisk kompetanseutvikling for flere 

medarbeidere gjennom kortere og lengre kurs og trenerutdanning. 

Fakultetet beskriver status og vurderer det systematiske arbeidet med å utvikle kompetanse med 

bakgrunn i internasjonalt og nasjonalt samarbeid (eks. planlagt tid til oppskolering, hvordan nettverk 

benyttes etc.). 

Rekruttering til vitenskapelige stillinger 

Fakultetet som helhet er svært bevisst på kompetanse, nettverk og oppdragserfaring ved rekruttering 

inn i faglige stillinger. 

18


IFIF har jobbet for å rekruttere medarbeidere med solid kompetanse innen de praktiske 

undervisningsområdene ved instituttet. Dette betyr at det ikke alltid har vært høyest akademisk formell 

kompetanse som har vært vurdert som sentralt. Samtidig sikter instituttet mot at tilsette medarbeidere 

med professorkompetanse både i ordinære stillinger og i professor II stillinger. Hovedsiktet til 

instituttet er å skape best mulig sammenheng mellom praktisk og teoretisk kompetanse ved instituttet. 

INHM har det siste året ansatt 2 nye professorer og ny 1. amanuensis. Det har ikke vært mange søkere 

til de utlyste stillingene, men de som har søkt har hatt meget høy kompetanse. 

Utfordringer 

IFIF opplever det som en utfordring at våre fagfelt i høg grad krever medarbeidere med en høg 

praktisk-pedagogiske kompetanse innen idrett og friluftslivsfag , noe som ikke alltid er forenelig med 

kravet om stadig høgere akademisk skolering. 

IØI har hatt kartlagt kompetanse for de fagtilsatte ved instituttet samt aldersfordelingen og 

kjønnsfordeling i forbindelse med arbeidet med søknad om masterstudiet. IØI har flere utfordringer på 

alle disse punktene. Dette arbeides det med, ved rekrutteringer. Det blir svært viktig for IØI å arbeide 

aktivt med rekruttering av fagtilsatte, da aldersfordelingen er relativt høy og rekruttering til 

fagområdene er vanskelige da vi konkurrerer med det private arbeidslivet. 

IØI har også utfordringer mht til ubesatte stillinger innen kjernefag, der det i en årrekke har blitt og 

blir leid inn timelærere for å gjennomføre hele emner. 

3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet 


Generelt er vi ved AF flinkere til å fokusere på – og gi gode tilbakemeldinger på- FoU-aktivitet enn på 

undervisning; mye fordi dette er mer målbart og konkret. Vi må bli flinkere til å premiere og løfte fram 

de gode eksemplene på god og nyskapende undervisning. Generelt er fakultetet gode på ”hands on” 

undervisning nært knyttet opp til teoretiske emner, gjennom lab, felt, praksisopphold. 

Oppfølging av faglig og pedagogisk kompetanse hos undervisningspersonalet kan tidvis være 

krevende å prioritere innenfor de tids- og økonomirammer vi har. 

IØI ser også utfordringen med undervisning av store grupper og en faglærer. I enkelte emner er det 

ikke gitt rom for oppgaveinnleveringer som kan gi studentene nyttig læring. Her vil det søkes å sette 

inn studentassistenter der det er mulig. 

Ledelsen ved AF har i dialog med instituttleder IKH satt fokus på kostnadsnivået ved Forfatterstudiet. 

Utfordringen her er at det kunstfaglige studiet har en lærertetthet og dermed en kostnadsstruktur som 

best kan sammenlignes med andre kunstfaglige utdanninger, men en finansiering fra departementet 

som svarer til finansieringen av andre humanistiske, akademiske disipliner. Det arbeides med å bringe 

kostnadene ned, bl.a. ved at de teoretiske delene av undervisningen i større grad ivaretas av personale 

fra litteraturfagene ved IKH, ikke som tidligere av tilreisende timelærere. Likevel er det vanskelig å se 

for seg at kvaliteten og egenarten til dette spesielle studiet kan overleve vesentlige 

kostnadsreduksjoner. 

19



- Kurs i høgskolepedagogikk gjennomføres jevnlig av nytilsatte 

- tilbakemeldinger på evalueringer fra studentene følges opp med den enklete medarbeider 

- IØI har gjennomført et seminar der fokus var på undervisning, kvalitet og gjennomstrømming. Her 

ble de ulike faggruppene utfordret til å vurdere mulige tiltak. Det kom frem ulike tiltak i de ulike 

fagmiljøene. Men det å kunne dele store studentgrupper i mindre ved hjelp av for eksempel bruk av 

studentassistenter var et mulig virkemiddel. Det å kunne leie inn gjesteforelesere vil også kunne heve 

aktualiteten innen de ulike fagfeltene. En utfordring som ble reist av flere faggrupper er kvaliteten på 

studentene og motivasjonen. En stor utfordring som ble delt var å sette studentene i stand til å tilegne 

seg fagstoffet på høgskolenivå. Mange studenter er for dårlig rustet for eksempel i matematikk når de 

starter på øk/adm ved en høgskole. Tiltaket som har blitt gjennomført med gode resultater er intensiv 

kurs ved semesterstart. Dette vil IØI fortsette med. 

- Eventuelt andre viktige poeng og gode eksempler 

- Bruk av ”klikkere” har vært brukt ved INHM, både til faglig gjennomgang/testing og til 

evalueringer. Systemet har blitt relativt godt mottatt av studentene 



4.1.1 Karakterfordeling 

Tabell 11 og 12 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2011 og våren 2012. 

Prosent 

totalt kar. 

A 

Prosent 

totalt kar. 

B 

Prosent 

totalt kar. 

C 

Prosent 

totalt kar. 

D 

Prosent 

totalt kar. 

E 

Prosent 

totalt kar. 

F 

IFIF 8,7 21,9 31,8 22,4 7,4 7,9 

IKH 7,9 24,7 32,3 18,5 5,4 11,1 

INMF 13,1 25,3 28,5 18,0 6,0 9,2 

IØI 7,2 20,0 27,6 19,1 10,4 15,6 

Totalt 

8,0 21,5 28,9 19,2 8,9 13,6 

fakultet 

Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2011 (egenfinansierte studenter, alle studienivå). 

Tallene er hentet fra DBH. *Rekker der verdier er mindre enn 5 vises med * i DBH. 

Prosent 

totalt kar. 

A 

Prosent 

totalt kar. 

B 

Prosent 

totalt kar. 

C 

Prosent 

totalt kar. 

D 

Prosent 

totalt kar. 

E 

Prosent 

totalt kar. 

F 

IFIF 

IKH 

INHM 

IØI 

Uspesifisert 

underenhet 

Totalt 

fakultet 

Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene våren 2012 (egenfinansierte studenter, alle studienivå) 

Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH http://dbh.nsd.uib.no/ og ”studenter”, 

karakterer fordeling” 

20


Fakultetene fyller ut tabell 12 

Tabellen er ikke fylt, da dataene ikke kan hentes direkte fra FS, og det er en relativt stor jobb å 

generere disse dataene. Potensiale for systemforbedring? Oversikt over karakterfordeling på 

emnenivå er vedlagt denne rapporten. 

Kommentarer til grunnlagsdata i tabell 11 og 12, gjerne utvikling i forhold til tidligere år. 

Datagrunnlaget her er så mangelfullt at kommentar ikke blir særlig meningsfullt. 

Utfordringer 

Det vill vært flott – og nødvendig – med et system som genererer gode karakteroversikter, som gir 

oss trender over tid. 

4.1.2 Strykprosent 

Tabell 13 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet 

(egenfinansierte), våren 

2008 2009 2010 2011 2012 

IFIF - 6,0 6,1 11,4 

IKH - 6,4 7,2 5,4 

INMF - 4,7 9,0 6,8 

IØI - 9,9 12,2 6,8 

Uspesifiert enhet 9,7 - - 8,5 

Totalt fakultetet 9,7 8,0 9,9 8,1 

Tabell 13. Strykprosent (egenfinansierte) 


Strykprosenten er relativt stabil, og ligger på et akseptabelt nivå. 


(egenfinansierte), høsten 

2008 2009 2010 2011 

IFIF - 3,0 11,5 7,6 

IKH - 7,5 6,9 11,1 

INMF - 12,1 8,2 9,1 

IØI - 11,2 14,2 15,6 

Uspesifisert 

- - - 

enhet 11,7 

Totalt fakultet 11,7 9,8 11,8 13,5 

Tabell 14. Strykprosent, høst 2011 (egenfinansierte) 

Tallene hentes fra DBH 

Fakultetene fyller ut studieårets ”vårtall” i tabell 13 

Kommentarer til grunnlagsdata om strykprosent ved fakultetet, tabell 13 og 14 

Strykprosenten ved AF er relativt stabil, og ligger på et akseptabelt nivå. 

Strykprosenten på IØI kan ha sammenheng med undervisning i storgrupper samt høy studentmasse 

og kvaliteten på studentene. Studentene ved IØI får kanskje ikke den oppfølgingen som studenter 

ved mindre institutt. Forholdstallet mellom student og faglærere er svært dårlig. 

21


Utfordringer 

Utfordringene er knyttet til omfanget av og arbeidet med konte-eksamener, som vi opplever at 

studentene tar litt ”lett” på. Konte-eksamener er ressurskrevende, og det oppleves ikke alltid som 

meningsfull tidsbruk – i konkurranse med andre prisverdige formål. Vi ser imidlertid ikke at vi kan 

praktisere særlig strengere innenfor det regelverket som finnes, og rettighetene studentene har. 



2008 2009 2010 2011 

IFIF - 42 54 53 

IKH - 24 33 25 

INHM - 39 25 33 

IØI - 91 122 168 

Uspesifisert enhet* 145 - 2 38 

Totalt fakultetet 145 196 236 317 



* Uspesifisert enhet er for 2011 selvkomponert BA 

Kommentarer til grunnlagsdata om ferdige kandidater ved fakultetet, tabell 15 

For tre av fire fakulteter ved AF ligger tallet på ferdige kandidater relativt stabilt. IØI viser en 

markert økning, noe som er bar og forventet ut frå økte opptakstall 

Utfordringer 

Knyttet til økt opptak til Ba-studier ved IKH og INHM, og økt gjennomføringsgrad generelt. Her er 

det forbedringspotensiale for hele AF 


2008 2009 2010 2011 

IFIF 16 31 37 31 

IKH 15 10 17 16 

INHM 15 * 18 16 21 

IØI 59 86 121 167 

Selvkomponert BA Ca 45 49 38 

Totalt fakultetet 105 Ca 190 240 273 

Tabell 16. Uteksaminerte bachelorgradskandidater (DBH, Studentrapporter, nr. 5 ferdige kandidater, 

utplukk kolonne undernivå) 

*447 Natur, miljø og friluftsliv er i tabellen ført på INHM. Studieprogrammet er satt sammen av et år 

på INHM og 2 år på IFIF. 

Kommentarer til grunnlagsdata, tabell 16 (se markert kommentar over). 

Utfordringer knyttet til økt opptak til Ba-studier ved IKH og INHM, og økt gjennomføringsgrad 

generelt. Her er det forbedringspotensiale for hele AF 

4.2.3 Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater 

2008 2009 2010 2011 

IFIF 10 11 17 22 

IKH 10 11 16 8 

INHM 18 12 9 12 

22


IØI i/a i/a i/a 0 



Tilgangen på masterstudenter ved fakultetet er god, og opptaket er økende. Både INHM og IKH har 

tilrettelagt løp på sine masterutdanninger, som innebærer at master kan tas over lengre tid enn to år 

(tilrettelagt for folk i arbeid etc.). Dette gir lavere gjennomføringsgrad på statistikken, men samtidig 

gir tilretteleggingen trolig flere studenter (som ellers ikke ville tatt master) og utgjør et tilbud som 

er verdifullt for regionen og samfunnet som helhet. For AF er de siste momentene viktige, selv om 

statistikken ikke nødvendigvis styrkes i denne politikken. 

4.2.4 Tallet på antallet PhD-avtaler 

2010 2011 

Nye avtaler på 

programmet - 4 

Totalt antall avtaler 

ved fakultetet - 4 


Kommentarer til grunnlagsdata tabell 18 

Pr. 4. okt. 2012 har INHM 8 PhD-avtaler innen Økologi pr. okt.2012. Flere avtaler er under 

utarbeiding; gjennom 2 kvotestudenter fra India, opptak frå lærermiljøet ved Notodden og mulig 

”spleise-stipendiat” mellom UiA, NIVA og HiT. 

IØI har ansatt en stipendiat innen opplevelsesøkonomi: Halldor Engilbertsson- han er tatt opp av 

NHH, hovedveileder ved NHH er Leif Hem og intern veileder er Ingeborg Nordbø. 

IØI og IKH har samarbeid om stipendiat Sigbjørn Hjelmbrekke innen kulturøkonomi i en 40 % /60 

% deling. Hjelmbrekke er ikke tatt opp av en institusjon ennå. 

Utfordringer 

Utfordringen er ikke å skape gode prosjekter, men finansiering til alle stipendiatene som kreves 

gjennom akkrediteringen. Veiledningskapasitet kan bli en utfordring, men kan trolig løses gjennom 

kreative konstellasjoner. 

4.2.5 Tallet på avlagte PhD-avhandlinger 

År År År År 

PhD-program 

PhD-program 

Totalt fakultetet 

Tabell 19. Avlagte PhD-avhandlinger 

Ingen av stipendiatene på interne program har avlagt sine avhandlinger 


Ingen på AF. Første ferdige kandidat fra PhD-program innen Økologi–programmet forventes tidlig 

2013. 

23


4.2.6 Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder 

Studium 

2008 2009 2010 2011 

Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført 



Kommentarer til grunnlagsdata tabell 20, gjelder kun EFL, HS og TF 

Utfordringer 

Se pkt 4.2.5. 

4.2.7 Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan 

2008 2009 2010 2011 

IFIF - 84,0 99,8 83,1 

IKH - 81,5 82,1 67,0 

INMF - 88,3 77,7 80,0 

IØI - 75,2 76,0 74,1 

Uspesifisert 

enhet 85,4 - 86,8 90,1 

Totalt 

fakultetet 85,4 80,1 82 77,6 

Tabell 21. Gjennomføringsgrad i forhold til utdanningsplan (egenfinansierte) 



AF som helhet har lavere gjennomføringsgrad i 2011 i forhold til tidligere år. Det samme gjelder 3 

av 4 institutt. Svingningene viser nok litt tilfeldigheter og kanskje også ulike årsakssammenhenger. 

Utfordringer 

Flere studenter som begynner på master ved AF-instituttene (spesielt INHM og IKH?) har 

full/deltids jobb i utgangspunktet, og de ønsker å ta master ved siden av jobb og ta studiet over 3-4 

år. Siden vi ønsker å ha så høy rekruttering som mulig, er deltidsstudenter også viktige for oss, og 

studiepoengsproduksjon blir viktigere enn gjennomføringsgrad i hht. utdanningsplan slik 

situasjonen er i dag. Gjennom deltidsstudenter bidrar vi til en ønsket nytteverdi regionalt inn mot 

arbeidslivet, men statistikken ser mindre bra ut. Kanskje et dilemma vi må/vil velge å leve med? 



Tabell 22 viser studiepoengproduksjonen (60 studiepoengsenheter) for hele året, fordelt på 


2008 2009 2010 2011 

IFIF - 294 279,3 292,9 

IKH - 329,8 416,4 358,2 

INHM - 130,3 134,6 144,6 

IØI - 560,5 698,8 782,1 

Uspesifisert 

enhet 1233,9 - - - 

Totalt 1233,9 1314,6 1529,1 1577,8 

24


fakultetet 



Kommentarer til grunnlagsdata tabell 22 studiepoengproduksjon 

Produksjonen for AF viser en stabil eller oppadgående trend, bortsett fra ved IKH. IØI har en 

markert økning. IØI har svært høy studieproduksjon og vi er svært tilfreds med at studentene finner 

dette studietilbudet attraktivt. 

Utfordringer 

AF ønsker størst mulig studieproduksjon, og har fortsatt et potensial ift. antall studenter, noe som 

også tabell 23 viser. 


(heltidsekvivalenter) og som snitt for året 

2008 2009 2010 2011 

IFIF - 104,2 52,3 46,9 

IKH - 91,6 51,4 36,8 

INHM - 94,4 45,8 46,0 

IØI - 76,3 45,7 46,2 

Uspesifisert 

enhet 44,3 0,4 55,7 57,1 

Totalt 

fakultetet 44,3 46,0 48,9 46,1 

23. Studiepoeng - registrerte heltidsekvivalenter, snitt for året 


Kommentarer til grunnlagsdata tabell 23 studiepoeng – registrerte heltidsekvivalenter 

Snittet for alle høgskoler og universiteter er 41,8 studiepoeng pr. student totalt. For statlige 

høgskoler er tilsvarende tall 45. AF ligger altså godt over dette snittet, og det er bra. Vi skal 

selvsagt arbeide for å bli enda bedre, men har et solid utgangspunkt. 

Utfordringer 

IØI har svært mange studenter pr ansatt. Dette resulterer i noe høy strykprosent i enkelte emner og 

ikke fullt ut tilfredsstillende gjennomstrømming. 


Hvordan reglene for av bruk av eksterne og interne sensorer følges, jf eksamensforskriftens § 11 pkt. 

2 

AF har ekstern godkjenning av alle slutteksamensoppgaver. Fra og med høsten 2007 innførte 

fakultetet en instituttvis rulleringsordning for sensur av slutteksamener. Dette med bakgrunn i 

orientering fra Kunnskapsdepartementet 10.07.2007 om at vi ikke lenger hadde lov til å ta 

stikkprøvesensur. Rulleringsordningen er som følger: ”Rulleringsordninga innebærer full ekstern 

sensur på slutteksamen for alle emne på instituttet kvart 4.år, minst kvart 5.år. Dei emna som ikke har 

skriftlig slutteksamen må ha full ekstern sensur på den delen av vurderinga som har størst 

prosentvekting av endelig sluttkarakter.” Rulleringsordninga vår sørger for at alle bachelorstudium vil 

få ekstern sensur i ordinært studieløp. 

25


I tillegg til rulleringsordninga har vi følgende regler for sensur: 

”Ved ny emneansvarleg eller ved nytt emne er det som tidlegare full ekstern sensur.” 

”Nye timelærarar må også ha full ekstern sensur.” 

”S1 skal gjennomførast og faglærar må stadfeste dette med epost til eksamenskontoret.” (S1 inneber 

at ekstern sensor godkjenner oppgåvetekst og vurderingskriteria, eller sjølve evalueringsopplegget der 

det er mest hensiktsmessig.) 

”Ved bedømmelse av kandidatens selvstendige arbeid i høgre grad skal det være minst to sensorer, 

hvorav en ekstern, som er eksamenskommisjonens leder.” Og for ”muntlig prestasjon, 

praksisopplæring, ferdighetsprøver og lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det være 

to interne sensorer. Dekan selv kan unntaksvis bestemme at den ene sensoren skal være ekstern.” Jf. 

Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark, § 11 Sensur og § 3-9 i Lov om 

universiteter og høgskoler. 

I tillegg til rulleringsordningen utarbeidet fakultetet høsten 2008 et internt notat, datert 22.12.2008, 

”Praksis ved avsluttende mastergradseksamen Avdeling for allmennvitenskapelige fag – vedtak.” 

”Vedtak: Avdeling for allmennvitenskapelige fag skal ha slik ordning og praksis for 

mastergradseksamen og muntlig høring: Eksamenskommisjon opprettes med to sensorer, en av disse 

skal være ekstern den andre intern. Ingen av disse skal være involvert i aktiv veiledning av den 

aktuelle studenten. Faglig leder for det aktuelle mastergradsstudiet, i samråd med instituttleder, 

fremmer forslag til intern og ekstern sensor for dekan som så foretar oppnevning. Veileder kan 

konsulteres i denne forbindelsen, men skal ikke selv ha ansvar for å fremme kandidater. Veileder er 

til stede i sensurmøte forut for muntlig høring men bidrar til oppklaring eller med 

bakgrunnsinformasjon kun når sensorene ber om dette. Veileder er også til stede når muntlig høring 

deretter gjennomføres. Veileder skal ikke delta i eksamineringen men kun aktiveres dersom en av 

sensorene eller kandidaten ber om det, og da kun for å bidra til oppklaring eller med 

bakgrunnsinformasjon. Veileder fratrer eksamenssituasjonen sammen med studenten når karakter 

fastsettes.” 

Det vises spesielt til eksamensforskriftens § 11 pkt. 2 som beskriver hvordan vurderingene skal 

kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse: ”enten ved den enkelte vurdering eller ved evaluering av 

vurderingsordningene, jf. nr. 1. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte vurdering, 

skal kvalitetssikringen skje gjennom minst en av følgende ordninger:ekstern deltakelse ved 

oppgaveutformingen og fastsetting av vurderingskriterier, ellerekstern stikkprøvekontroll av 

vurderinger foretatt av intern sensor.” 

Omfanget av eventuelt forsinket sensur, jf. eksamensforskriftens § 11 pkt. 6 

Utfordringer 

Utfordringen for eksamenskontoret ved AF er å få inn sensuren innen treukersfristen. På mange 

emner på IØI er det veldig mange studenter, og arbeidsmengden for sensor blir stor. 

Mulig tiltak: For å gjennomføre sensur innen fristen og faglig forsvarlig sensureringer bør det 

påregnes leie av sensorer i de emnene som har store studenttall. 


Opprinneli 

g 

avgjørelse 


Opprinneli Ny Ny Ny Ny Antall 

g avgjørels avgjørels avgjørels avgjørels behandled 

avgjørelse e til e til e til e til e klager 

Antall 

innmeldt 

e klager 

26


blir 

stående 

(Antall) 

blir 

stående 

(%) 

fordel 

for 

klager 

(Antall) 

fordel 

for 

klager 

(%) 

ulempe 

for 

klager 

(Antall) 

ulempef 

or klager 

(%) 

Høs 

t 

201 

1 

Vår 

201 

2 

23 IØI 

6 IKH 

3 IFIF 

25 IØI 

1INHM 

2 IFIF 

6 IKH 

9 IØI 

2 IKH 

7 IØI 

3 IKH 

Tabell 24. Klager på sensur. 1 klage på IKH er ikke avgjort enda. 

1 IØI 42 42 

0 IØI 33 33 

Kommentarer til data i tabell 24 

Et påregnelig resultat fra IØIs side. 

Vurdering av sensurgjennomføring 

Utfordringer 

Utfordringen er å få klagesensuren ferdig innen fristene i vårsemesteret. Ferieavvikling internt og 

eksternt gjør at fristene ikke alltid kan overholdes. 

4.6 Fusk 


ett semesters 

utestenging 


to semesters 

utestenging 

Høst 2011 3 0 0 3 0 


Tabell 25. Oversikt over fuskesaker i klagenemnda (for hele HiT) 

Påklaget til 

felles 

klagenemnd 

Antall saker fakultetet vurderte som mulige fuskesaker, men valgte å ikke sende videre til behandling i 

klagenemnda 

Ingen via eksamenskontoret. 

Hvilke faktorer ble vektlagt ved vurderingen (gjelder prikkpunktet over) 

Fordelingen av innleveringer/besvarelser mellom elektronisk og papirinnlevering 

Dette har ikke eksamenskontoret oversikt over. 

Omfang og erfaring i bruk av ePhorus ved elektronisk innlevering 

Dette må de faglige svare på. 

Utfordringer 

Utfordringen er å oppdage det. Det er sikkert flere saker enn de vi oppdager. Alle bør oppfordres til å 

bruke ePhorus – og det er en økende bevissthet blant de ansatte i bruk av ePhorus. HiT bør vurdere om 

dette bør være obligatorisk. 

27


Følgende beskrives av utdanningsseksjonen under punktet: 

Tallene fylles ut av utdanningsseksjonen 

Kort analyse og vurdering av utviklingen 

4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet 


Analyser av utfordringer og trender og forslag til tiltak for å snu negative trender (NB!) 

Utfordringen ved opptakstall BA er størst ved IKH og INHM, der utviklingen ved IKH er 

mest bekymringsfull. Her er det i stor grad nettstudiene og Gateway College som sikrer 

noenlunde stabile inntekter. Intern/ekstern evaluering er satt i gang på Ba i kulturfag, og 

rekruttering – både omfang og temamessig må vurderes nøye framover. 

Gjennomstrømmingen/studiepoengproduksjonen ved AF er god som helhet, selv om 

variasjoner internt finnes. 

Søkningen til Masterprogrammene ved AF er god. Gjennomstrømmingen varierer, og tidvis 

lavere gjennomstrømming enn normalt, skyldes i stor grad studenter som er i arbeid og tar 

master over lengre tid enn normen. Vi fyller derfor et samfunnsbehov for etter- og 

videreutdanning av voksne mennesker, men taper i statistikken. Mål om økt bruk av ePhorus, 

for å sette skarpt fokus på fusk 

Spesielt utfordrende med store kull ved IØI, ift. sensurering, strykprosent, oppfølging av 

studenter og eksamensgjennomføring. 

Utfordring å skaffe finansiering til de PhD-stipendiater som kreves av NOKUT for 

reakkreditering (15 studenter pr. program) 


Tiltak på master for å øke gjennomstrømmingen ved INHM; med faste framlegginger 

(Progress) to ganger i løpet av masteroppgaven, for å skape et positivt press på studenten og 

større fellesskapsfølelse og inkludering med de faglige ved instituttet. 

Instituttene og Fakultetet arbeider for å få flere eksternt finansierte PhD-prosjekter. Flere 

”spleise-prosjekter” er på trappene, vi arbeider for å få til Nærings-PhDer, bruk av 

kvotestipender inn mot internasjonale partnere etc. 

Eventuelt andre viktige poeng eller gode eksempler 



Følgende skal beskrives under punktet: 

Hvordan følges rutinene i kvalitetshåndboken herunder 

o bruk av og oppfølging av resultater i avvikssystemet 

o bruk av og oppfølging av resultater i evalueringssystemet 

For begge disse systemene har AF et forbedringspotensiale. MEN: Vi følger opp i forhold til 

studentene, både med resultatene fra evalueringene, gjennom dialogmøter og oppfølging av 

enkeltsaker, men vi er ikke alltid like gode på dokumentasjonssystemet, gjennom registrering av 

avvik etc. Vi har hatt dette opp i ledermøtene H2012, og har en klar intensjon om bedring 

28


o samsvar med veileder og overholdelse av frister i den elektroniske studiehåndboken 

Nexus (KSS-09) 

o 

Hvordan blir resultatene fra kvalitetsarbeidet brukt i systematisk forbedringsarbeid og i 

strategisk arbeid innen fakultetet og på tvers i høgskolen (tiltak, forbedring ved fakultetet og 

på tvers) 

Både innen administrasjonen og for de faglige justeres rutiner ut fra tilbakemeldinger som kommer 

inn, og dette diskuteres/håndteres i møtene nevnt over 

Hvordan sikres studentenes og de ansattes medvirkning i utviklingen av kvalitet i 

utdanningene 

Gjennom dialogmøter, evalueringene, instituttmøter etc. 

Forslag til forbedring av systemet 

Utfordringer 


Tabell 26, 27 og 28 viser avvik og forbedringsforslag, jf. rutine KSS-02 Registrering og håndtering av 

avvik og forbedringsforslag 

Fakultet IFIF IKH INMF IØI Adm 

Totalt antall 

registrerte avvik 

2011-2012 8 0 1 0 7 0 

Totalt antall 

registrerte 


2011-2012 0 0 0 0 0 0 

Tabell 26 Antall registrerte avvik og forbedringsforslag i studieåret 2011-20112 

Kategori Fakultet IFIF IKH INMF IØI Adm 

Stryk % over 35 % 0 0 0 0 4 0 

Elektronisk 

evaluering 0 0 1 

0 3 

0 

Klage på 

enkeltvedtak 0 0 0 

0 0 

0 

Klage på formelle 

feil 0 0 0 

0 0 

0 

Rutinesvikt 0 0 0 0 0 0 

Undervisning 0 0 0 0 0 0 

Læringsmiljø 0 0 0 0 0 0 

Andre avvik 0 0 0 0 0 0 

Tabell 27. Avvik fordelt på kategori i studieåret 2011-2012 

Fakultet IFIF IKH INMF IØI Adm 


avvik 5 0 3 0 2 0 

29



forbedringsforslag 1 0 1 0 0 0 

Tabell 28 Totalt antall åpne avvik og forbedringsforslag ved fakultetet 

Kommentar til og vurdering av resultatene i tabell 26-28, jf. rutine KSS-02 

Som tidligere sagt; Vi er relativt gode på å håndtere sakene som kommer, men er ikke gode nok på 

dokumenteringen av dette 

Viktige korrigerende tiltak og forbedringstiltak som er gjennomført 

Tiltak for å øke bruken av avviks- og forbedringssystemet 

Hvordan og i hvilke fora arbeides det med systematisk kvalitetsforbedring ved avdelingen/enheten, 

jf. punktene i del I 

Eks. eksternt fagråd (TF), IKT-Grenland (AF), likeverdig samarbeid (EFL), prosjekter eller andre 

møtearenaer hvor det systematisk arbeides med utvikling og forbedring 

Hvordan deles erfaringer mellom institutter, fakulteter (og fellestjenestene)’ 

I stor grad gjennom jevnlige ledermøter og studieadministrative møter. Dette fungerer svært godt 

ved AF 

Oppnåelse av eventuelle kvalitetsmål for fakultetet 

Vurdering av arbeidet knyttet til strategisk plan og årsplaner 

Fakultetets overordnede vurdering av studiekvaliteten ved avdelingen 

Den må sies å være god. Studentene er generelt fornøyde, og de avvikene som meldes inn gjennom 

tillitsvalgte og evt. andre kanaler følges opp 

7. Spesielle utviklingsprosjekter og særskilte oppfølgingsområder 

Beskriv kort arbeidet med eventuelle studiekvalitetsutviklende prosjekter 

- Mål/hensikt 

Ekstern- og interne evaluering av BA i kultur (høst 2012) 

Utvikling av Joint Master inn mot Spania og Slovakia 

Nyutviklet enkelskspråklig master i ”Environmental studies” ved INHM 

Utvikling av nettstudier ved flere institutter 

- Tidsplan 

- Status 

- Ev. resultater 

Eventuell overføringsverdi til de andre fakultetene 

Beskriv kort eventuelle andre oppfølgingsområder fakultetet arbeider med 

Stort fokus på samarbeidet i retning av UiA. Utvikling av Joint Master med UiA innen Akvatisk 

økologi. Mange søknader til fellesprosjektet UiA/HiT, flere forskningsprosjekter i gang allerede 

30


31


Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport 

om studiekvalitet og kvalitetsarbeid 



I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET....................... 3 

1. Inntakskvalitet (rekruttering) ..............................................................................................3 

1.1 Søkertall....................................................................................................................3 

1.2 Antall registrerte studenter ........................................................................................3 

1.3 Inntakstall .................................................................................................................3 

1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet ........3 

2. Programkvalitet .................................................................................................................3 

2.1 Studentenes evaluering av undervisning ....................................................................3 

2.2 Intern evaluering av studieprogram ...........................................................................3 

2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) ...............................................................................3 

2.4 Studie- fagplanarbeid ................................................................................................3 

2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse ................................................4 

2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid ........................................................................4 

2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet ......5 

3. Undervisningskvalitet .........................................................................................................5 

3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning..................................5 

3.2 Kompetanseutvikling ................................................................................................5 


.......................................................................................................................................6 

4. Resultatkvalitet ...................................................................................................................6 

4.1 Karakterfordeling og strykprosent .............................................................................6 

4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad ...............................................................6 

4.3 Studiepoengproduksjon .............................................................................................6 

4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor ............................................................6 

4.5 Klage på sensur .........................................................................................................6 

4.6 Fusk ..........................................................................................................................6 

4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet ........7 

II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET .........7 

5. Bruken av kvalitetssikringssystemet ...................................................................................7 

6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene ....................7 

7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter ..........................................7 

8. Vedlegg ..............................................................................................................................8 

2





Det er en positiv trend da antall søkere har økt. 


Antall registrerte studenter har også økt noe. Nedgangen på institutt for pedagogikk skyldes at det ble 

tatt opp færre studenter til spesialpedagogikk 30 studiepoeng. 


Karakterpoengene er stabile. Vanskelig å si om hvorfor poeng totalt har gått ned. Kan være tilfeldig. 


Fakultetet mister en god del søkere fordi de ikke innfrir kravene når det gjelder særlig matematikk. 

Det ser ikke ut til at veiledningen på videregående er helt på plass. Vi lever ellers i presset mellom det 

å utdanne så mange nye førskolelærere og grunnskolelærere som vi kan – og som trengs – og det å 

sørge for at de holder nødvendig kvalitet. En del av studentene våre på begge utdanningene sliter med 

å komme gjennom selv om de så vidt har kommet seg over kanten når det gjelder karakterkravet. 

Dermed er vi i en situasjon hvor vi av rekrutteringshensyn nok kunne tenkt oss å senke kravene, men i 

praksis i læringsprosessen og til eksamen ser at det så vidt holder for en del. 



Det er faggruppene som er ansvarlige for evalueringen i de enkelte fag. Evalueringene følges opp av 

studieleder og instituttledere. Det er liten oppslutning om de elektroniske evalueringene. 


Ingen kommentarer. 


NOKUTs evaluering av nettstudier (juni 2012). 


KSS 08 og 09 er fulgt. Sammensetning av emne- og studieportefølje svarer på regionale og nasjonale 

behov i grunnskolelærerutdanning og faglærerutdanning. EVU-virksomheten er omfattende og fører til 

håndterlige studentgrupper av blanda art. 

Utvikling av emner og studier har særlig vært knytta til innføring av kvalifikasjonsrammeverket, som 

dette året forsøksvis fullføres for studier som starta høsten 2012. Utvikling av sanntidsformidling av 

studieprogram har fortsatt. 

Den faglige utviklingen av lærerutdanninga har særlig vært prega av innføring av nye rammeplaner for 

BLU, faglærerutdanningene og PPU fra høsten 2013. I tillegg står fakultetet midt oppe i innføring av 

3


ny GLU, som starta 2009. Innføring av kvalifikasjonsrammeverket er et omfattende fagpolitisk 

planarbeid som vil pågå fram til desember 2012. 

Eksterne signaler har i stor utstrekning blitt gitt gjennom rammeplanstyrte utdanninger og forskriftene 

for dem. Lærerutdanningene har fortsatt vært utsatt for mye nasjonal oppmerksomhet og eksterne 

signaler fra denne oppmerksomheten danner bakteppe for studie- og fagplanarbeidet. 

Master i pedagogikk, didaktikk og ledelse går i sitt andre studieår høsten 2012. 

Utfordringer er bl a å tilpasse de nye glu-løpa 1-7 og 5-10 til hverandre, samtidig som de håndteres 

som to separate enheter med progresjon og klar praksistilknytting. Arbeid med 

lærerutdanningsmastere er under arbeid. Akkreditert master i engelsk og norsk fagdidaktisk retning 

som et fakultetssamarbeid er til fornya vurdering i lys av GLU-løpa. Efl ønsker å utrede en 

utdanningsvitenskapelig master med mulighet til å velge faglige fordjupning. Det er en utfordring at 

innføringa av kvalifikasjonsrammeverket ikke forfaller til en rein instrumentell tilpassing, men blir 

faglig nyskapende ved å sette forholdet mellom faglig virksomhet og evalueringsprosedyrer i spill. 


Innenfor området ”ekstern finansiert virksomhet” ved EFL gis det utelukkende tilbud om 

kompetanseheving i form av etter- og videreutdanning innenfor emner som er prioritert fra 

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. 

Våre målgrupper er lærere i barnehage og skole. 

Oppdragsgivere er 

Kunnskapsdepartementet 

Utdanningsdirektoratet 

Fylkesmenn 

Fylkeskommuner 

Kommuner 

Skoler 

Barnehager 

Disse etter- og videreutdanningene har derfor relevans for arbeidslivet. 

Det gjennomføres evaluering etter alle gjennomførte kurs- og studietilbud og vi får også 

tilbakemeldinger fra oppdragsgivere. 

Det er årlige evalueringsmøter med skoleeiere/rektorer, styrere/barnehageeiere innen praksisfeltet. 

Det blir arrangert fagdager og planleggingsmøter mellom faglærere og praksislærere. Det er for å 

evaluere partnerskapsavtaler og forbedre utdanningspraksisen. Det blir også avholdt årlige 

konferanser. 

Dette er vanskelig å sette inn i tabell 6. 


Lærere inn og ut til avdelingen av en varighet på 4 uker eller mer er vanskelig å motivere til. Avdeling 

EFL har flest forespørseler fra våre partnere om å komme på ansattutveksling til Norge, men dessverre 

er det oftest snakk om en ukes varighet som ikke synes i denne sammenhengen. 

4


Studenter inn ser ut til å holde seg på samme nivå eller øke noe. Det ser ut til å øke med studenter som 

ønsker å komme fra EFLs partnere i Europa til Norge. Tallene for studenter som reiser ut fra 

avdelingen er fortsatt lave. Vi mener fortsatt at dette skyldes at våre studenter er eldre og at de ikke 

alltid er like mobile fordi de er etablerte med familie. Avtalene for lærerutdanning utenfor Norden er 

fortsatt ikke godt nok utbygget og derfor ønsker en del studenter ikke å benytte seg av våre tilbud. 

Praksisopphold i India. Kina og Kenya er populært men synes ikke i statistikken fra DBH fordi den 

kun er på 4-6 uker. Likevel satser fakultetet videre på dette. Et poeng å merke seg er at det er stadig 

flere aktører som tilbys studier på norsk i utlandet, og det kan virke som om norske studenter er 

fornøyd med slike opphold som ikke er å anse som utveksling (eks. Gateway College, Go Study, 

Kilroy etc.) 


Dette er tatt opp under de enkelte punktene. 



Studenten involveres i FoU-arbeid gjennom flerårig kontakt med vitenskapsmetoder, vitenskapsetikk 

og akademisk skriving i pedagogikk og elevkunnskap og andre fag. I tillegg får mange studenter 

kontakt med FoU gjennom BA-oppgava i 3.året, som 12/13 kjøres for første gang etter nye 

retningslinjer i GLU. Studenter i flere fag får fou-erfaring ved å delta i praksisundersøkelser som del 

av sitt BA-arbeid, det gjelder f eks faglærer kroppsøving og idrett. 

Forskning som understøtter studieprogramma er flere pågående forskningsprosjekter ved fakultet for 

estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (jf vedlegg), for eksempel feilltenking i tall-lære og 

sannsynlighetsregning, flerkulturell kompetanse i lærerutdanningene, norsk fagdidaktikk , 

stedspedagogikk, barnehagens læringsmiljø, kunstformidling i grunnskolen, den moderne bildeboka 

og flere. 

Følgeforsking om praksis i nettbaserte lærerutdanninger pågår. 

Forskningsbasert undervisning er integrert i studie- og fagplaner. Pensum og undervisning ved Efl 

baseres på det nyeste i forsking i faget. 

Forsking ved Efl kan brukes på tvers i høgskolen. Emne om vitenskapsteori i master i pedagogikk, 

didaktikk og ledelse og master i forming, kunst og håndverk har overføringsverdi 


Ansatte uten formell kompetanse i pedagogikk følger kurs i høgskolepedagogikk 

Det legges til rette for at høgskolelektorer skolerer seg opp til førstekompetanse 

Nyansatte deltar i mentorprogram 

Ansatte tildeles FoU-tid etter søknad 

Førsteamanuenser og førstelektorer får alltid forskningstid 

Fakultetet har forskningssamarbeid med samarbeidsinstitusjoner i utlandet innen flere 

fagområder 

Innen enkelte fagområder kan det være vanskelig å rekruttere til vitenskapelige stillinger, i alle 

fall førstekompetente 

Utfordringer knyttet til dette er det dilemmaet at fakultetet trenger ansatte med bakgrunn fra 

grunnskole og førskole, altså didaktisk kompetanse og erfaring. Det er vanskelig å rekruttere 

folk som både har dette, og samtidig er førstekompetente. Vi har også en utfordring som dreier 

5


seg om at høgskolen ikke tilbyr lønn som er konkurransedyktig med lønnen fra grunnskole og 

videregående skole. 

3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til 

undervisningskvalitet 

Det vil fortsatt knytte seg utfordringer for fakultet angående nettundervisningen og at fakultetet har 

undervisning på flere studiesteder. Det er en kontinuerlig fokusering for fakultetet å forbedre 

undervisningskvaliteten. 



Når vi sammenligner tallene fra 2011/2012 med tallene fra i fjor er strykprosenten noe høyere. 

Det er ingen stor økning så det er vanskelig å si noe om grunnen. 

Fakultetet har ikke mulighet til å fylle inn tallene i tabell 13 da de ikke er klare ennå. 


Tallet på ferdige kandidater her økt noe fra 2011. Vi ser at kandidater som har tatt enkelt fag har hatt 

en større økning. 


Studiepoengproduksjonen gikk noe ned i forhold til 2011/2012. Nedgangen gjelder institutt for 

pedagogikk som har sammenheng med opptak av færre studenter innen spesialpedagogikk, nevnt i ett 

tidligere punkt. 


Det har blitt brukt ekstern sensor på oppgaveutforming i enkelte emner. Det har også blitt foretatt 

ekstern stikkprøvekontroll i noen tilfeller. 

Våren 2012 har fakultetet brukt ekstern sensor på alle bacheloroppgaver og ved muntlig eksamener 

hvor det skal være to sensorer. Det har også blitt brukt eksterne sensorer i noen andre tilfeller. 

Arbeidet med å lage 3 årige sensorkontrakter førte ikke fram. 


Det er 7 klager som er avvist og 19 som ikke er ferdig behandlet. 

Det er i noen tilfeller av forsinket sensur fra sensor, særlig ved eksamensavviklingen i august. 

Klagesakene er svært arbeidskrevende og antall klager og begrunnelser har økt. 

Siden en må ha både en intern og ekstern sensor i forhold til klagene, og det ikke er noen faste avtaler 

kan dette ofte ta lang tid. 

4.6 Fusk 

Det har ikke vært noen saker som har blitt vurdert som mulige fuskesaker, men ikke sendt videre til 

klagenemnda. 

Innleveringer har vært elektronisk. 

6


Det har blitt foretatt stikkprøver i bruk av ePhorus, og sensor har tatt kontakt for en eventuell sjekk. 

Det bør lages et system i forhold til hvilke besvarelser som skal gjennom ePhorus, og bestemme hvem 

som skal ha ansvaret for dette. 


Det er viktig med en høy kvalitet i undervisningen og at det blir gitt ressurser til dette. 

Fakultetet fortsetter arbeidet med å prøve å rekruttere flere i topp- og førstestillinger. 

Det er viktig å bevisstgjøre studentene hva som kreves av de i starten på hvert studieår. 

Det blir fortsatt jobbet med læringsutbytt i emne- og studieplaner i forbindelse med 

kvalifikasjonsrammeverket. 



Rutinene i kvalitetshåndboken blir fulgt etter beste evne. Når det er meldt om avvik blir dette fulgt opp 

og eventuelt korrigert. Det blir avholdt diverse møter ved fakultet for å prøve å ivareta ansattes og 

studenters medvirkning på en best mulig måte. 


Alle klager og oppfølgingen av disse blir registrert i arkivsystemet. Klager som ikke registreres i det 

elektroniske systemet blir håndtert på en forskriftsmessig måte. 


Fakultetet har nok fortsatt en utfordring i forhold til å bevisstgjøre tilsatte angående kvalitetssystemet, 

og at systemets innhold er hensiktsmessig. 

Fakultetet har også en utfordring i det å forbedre dokumenteringen av kvalitetsarbeidet som blir utført. 

Studentene er også viktige i dette arbeidet, og det er derfor viktig å bidra til at det blir økt oppslutning 

om evalueringer fra deres side. 

7


8. Vedlegg 

8.1 Inntakskvalitet (rekruttering) 

8.1.1 Søkertall 


Søkere EFL 

654 753 793 842 1002 


SO 2202 2262 2318 2567 2831 

EFLs andel av søkerne (%) 29,7 33,3 34,2 32,8 35,4 


8.1.2 Antall registrerte studenter 

2008 2009 2010 2011 

IF - 100 94 102 

IFF - 251 251 274 

ILF - 1123 1230,5 1290,5 

IP - 276 254 237,2 

Uspesifisert 

enhet 1839,5 22,5 40,6 6 

Totalt 

fakultetet 1839,5 1772,5 1870,1 1909,7 


2008 2009 2010 2011 

IF - 100 81 90,5 

IFF - 251 238 253,6 

ILF - 1105 1093,6 1160,6 

IP - 249 158 157,1 

Uspesifisert 

enhet 1586,7 0,5 6,8 - 

Totalt 

fakultetet 1586,7 1705,5 1577,4 1661,8 


8.1.3 Inntakstall 

2009 2010 2011 

Karakter 

poeng 

Poeng totalt 

Karakter 

poeng 

Poeng totalt 

Karakter 

poeng 

Poeng totalt 

IF 42,2 53,6 42,6 53,6 42,3 50,1 

IFF 39,8 52,7 40,7 53,3 40,0 47,5 

ILF 37,1 46,6 37,8 49,4 38,4 45,4 

IP - - - - - - 

Uspesifisert 

enhet - - - - - - 

Totalt 

fakultetet 38,8 48,5 38,0 50,5 39,0 46,1 



8


8.2 Programkvalitet 

8.2.1 Studentenes evaluering av undervisning 

8.2.1.1 Elektronisk emneevaluering 

Vår 

2009 

Høst 

2009 

Vår 

2010 

Høst 

2010 

Vår 

2011 

Høst 

2011 

Vår 


Ikke 

instituttfordelt 7 - - - - - - 

IF 9 44 10 0 6 21 2 

IFF 31 12 22 17 21 15 6 

ILF 18 4 17 17 11 11 1 

IP 14 4 20 10 12 7 3 

Totalt 

fakultetet 17 7 18 13 12 10 2 


Figur 1. Svarprosent emneevaluering 

8.2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse 



rutiner for 


Formål Mål/delmål Deltakere Aktiviteter/ 

planer 

Status 


8.2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid 




2008 


2009 


2010 


2011 


Totalt fakultetet 17 42 2 3 - 3 0 0 



2007 2008 2009 2010 2011 

IF - - 4 7 4 

IFF - - 3 1 1 

ILF - - 20 38 48 

IP - - - - - 


9





2007 2008 2009 2010 2011 

IF - - 3 1 2 

IFF - - 7 - 4 

ILF - - 8 3 2 

IP - - - - - 



Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstdenter og studenter under kvoteprogram 


2007 2008 2009 2010 2011 

Fremmedspråklige 720 690 895 750 830 




studiepoeng. 

8.4. Resultatkvalitet 

8.4.1 Karakterfordeling og strykprosent 

8.4.1.1 Karakterfordeling 



kar. 

A 


kar. 

B 


kar. 

C 


kar. 

D 

E 


kar. 


kar. 

F 

IF 10,5 23,7 34,2 26,3 2,6 2,6 

IFF 16,5 31,5 34,8 9,7 2,9 4,7 

ILF 6,2 21,6 38,4 18,2 6,5 9,1 

IP 5,6 22,1 26,8 23,9 13,4 8,1 

Totalt 

fakultet 



Prosent 

totalt kar. 

A 

8,7 24,2 35,1 17,5 6,8 7,7 


kar. 

B 


kar. 

C 


kar. 

D 


kar. 

E 


kar. 

F 

IF 

IFF 

ILF 

IP 

Uspesifisert 

underenhet 

Totalt fakultet 


Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH http://dbh.nsd.uib.no/ og ”studenter”, karakterer 

fordeling” 

10


8.4.1.2 Strykprosent 



2008 2009 2010 2011 2012 

IF - 0,0 0,0 6,8 

IFF - 1,3 1,3 5,7 

ILF - 6,4 5,9 4,7 

IP - 6,0 6,4 7,7 

Uspesifiert enhet 6,0 1,9 1,7 0,6 






2008 2009 2010 2011 

IF - 0,0 4,8 2,6 

IFF - 2,4 2,1 3,7 

ILF - 9,7 7,3 8,8 

IP - 4,2 4,1 4,8 

Uspesifisert enhet 7,1 0,0 0,0 0,0 


Tabell 14. Strykprosent, høst 2011 (egenfinansierte) 


8.4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad 

8.4.2.1 Ferdige kandidater 

2008 2009 2010 2011 

IF - 12 17 11 

IFF - 37 52 50 

ILF - 246 228 231 

IP - 66 67 75 

Uspesifisert enhet 351 - 1 16 




8.4.2.2 Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater 

2008 2009 2010 2011 

IF 3 5 5 

IFF 30 38 37 

ILF 246 228 185 

IP 

Totalt fakultetet 


11


8.4.2.3 Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater 

2008 2009 2012 2011 

IF 8 9 12 6 

IFF 6 7 14 13 

ILF 

IP 



8.4.2.4 Tallet på antallet PhD-avtaler 

2010 2011 


programmet 

Totalt antall avtaler 

ved fakultetet 14 14 


8.4.2.5 Tallet på avlagte PhD-avhandlinger 

År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 

PhD-program 

PhD-program 



8.4.2.5 Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder 

Studium 

2008 2009 2010 2011 


Allmennlærerutdanning 161 61 96 28 97 40 97 41 

Førskolelærerutdanning 148 74 146 53 146 68 146 69 



8.4.2.6 Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan 

2008 2009 2010 2011 

IF - 68,1 85,9 92,6 

IFF - 87,5 94,0 92,9 

ILF - 90,1 88,5 91,3 

IP - 85,1 71,0 110,5 

Uspesifisert 

enhet 91,1 - 100,0 90,0 

Totalt 

fakultetet 91,1 88,1 88,0 93,1 




8.4.3.1 Studiepoengproduksjon 



12


2008 2009 2010 2011 

IF - 66,1 74,4 74,4 

IFF - 240,3 244,5 273,5 

ILF - 724,3 694,5 711,2 

IP - 339,5 358,2 310,1 

Uspesifisert 

enhet 1320,6 4,2 0,3 0,2 

Totalt 

fakultetet 1320,0 1374,4 1371,8 1369,3 





2008 2009 2010 2011 

IF - 79,5 51,8 51,5 

IFF - 113,2 59,1 54,8 

ILF - 97,4 51,0 50,7 

IP - 76,5 37,8 53,5 

Uspesifisert 

enhet 52,2 1,5 228,5(?) 1110,0(?) 






Opprinnelig 

avgjørelse 

blir stående 

(Antall) 

Opprinnelig 

avgjørelse 

blir stående 

(%) 

Ny 

avgjørelse 

til fordel 

for klager 

(Antall) 

Ny 

avgjørelse 

til fordel 

for klager 

(%) 

Ny 

avgjørelse 

til ulempe 

for klager 

(Antall) 

Ny 

avgjørelse 

til 

ulempefor 

klager 

(%) 

Antall 

behandlede 

klager 

Antall 

innmeldte 

klager 

Høst 15 93% 1 7% 16 

2011 

Vår 53 4 3 60 86 


Tabell 24. Klager på sensur 

4.6 Fusk 


ett semesters 

utestenging 


to semesters 

utestenging 

Høst 2011 3 0 0 3 0 



Påklaget til 

felles 

klagenemnd 

13





Fakultet IF IFF ILF IP Adm 


avvik 2011-2012 4 0 1 2 1 0 



2011-2012 0 0 0 0 0 0 


Kategori Fakultet IF IFF ILF IP Adm 

Stryk % over 35 % 0 0 0 0 0 0 

Elektronisk evaluering 0 0 0 0 0 0 

Klage på enkeltvedtak 0 0 0 0 0 0 

Klage på formelle feil 0 0 0 1 0 0 

Rutinesvikt 0 0 0 0 0 0 

Undervisning 0 0 1 1 0 0 

Læringsmiljø 0 0 0 0 0 0 

Andre avvik 0 0 0 0 1 0 


Fakultet IF IFF ILF IP Adm 


avvik 3 0 0 2 1 0 


forbedringsforslag 1 0 0 0 1 0 


14


Fakultet for helse- og sosialfags rapport om studiekvalitet og 

kvalitetsarbeid 





1.1 Søkertall....................................................................................................................3 


1.3 Inntakstall .................................................................................................................3 












3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling ............................................................................8 


.......................................................................................................................................8 

4. Resultatkvalitet ...................................................................................................................8 






4.6 Fusk ..........................................................................................................................8 




6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene ....................9 

7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter ..........................................9 

8. Vedlegg ............................................................................................................................ 10 

2





Høgskolen og fakultetet må fortsatt ha fokus på å markedsføre helse – og 

sosialfagsutdanningene. 

I tillegg til HiTs generelle rekrutteringstiltak, har Institutt for helsefag vært representert ved 

karrieredagene ved HiT på utdanningsmesser på Porsgrunn videregående skole og på 

Sandefjord videregående skole. 

Sosialfag tok opp alle studentene i 1. opptak, ingen suppleringsopptak. Begge 

bachelorstudiene har gode søkerlister og lange ventelister. 

Master; Tlfredsstillende søkertall, men ikke fulle studier. 

Videreutdanningene; Samspill og tilknytning og Barnevern i minoritet har gode søkertall. 

Fulle studier. 


Det er en økning i antall registrerte studenter pr.01.10.2012 sammenlignet med tilsvarende 

tidspunkt i 2011. Dette er en positiv utvikling. 

Henvises til pkt. 1.1 hva angår sosialfag. 


Realkompetansevurdering: 

Totalt hadde vi 549 søkere til bachelor i vernepleie og 694 til bachelor i barnevern i et 

flerkulturelt samfunn. Av disse søkte henholdsvis 45 og 30 på grunnlag av realkompetanse. 

Til vernepleie var det 14 av disse som var kvalifisert og 2 fikk tilbud. Til barnevern var det 9 

kvalifiserte og ingen tilbud. 

Antallet realkompetansesøkere har gått gradvis nedover senere tid, med unntak for de årene 

hvor vi har opptak til vernepleie deltid. Der har antallet vært stabilt, og høyere enn for heltid. 

Mastergrad – ved opptak til master var karaktersnittet på C fra norsk bachelor 

For helsefag gjelder: 

Vi har generelt gode søkertall til studiene våre, og det er ventelister på både heltid- og 

deltidsstudiet i sykepleie. Her er det for øvrig økt konkurranse i og med at HiVe startet opp et 

deltidsstudium i Larvik. Flere av de som takket nei etter opptak hadde adresse til Larvik. 

2012 var det totalt 952 søkere til heltidsstudiet og av disse ble 40 søkere 

realkompetansevurdert. Her var det videre 12 kvalifiserte og 2 av disse fikk tilbud om 

studieplass. 

For deltidsstudiet er tilsvarende tall 469 søkere - 89 realkompetansesøkere - 34 kvalifiserte og 

15 fikk tilbud. 

3


Utviklingen viser at antall søkere totalt til sykepleierstudiet har vært forholdsvis stabilt mens 

antall realkompetansesøkere har gått gradvis ned for heltidsstudiet og holder seg stabilt. 

(Samme utvikling som for deltid vernepleie) 

Helsesøsterutdanningen har ikke opptak høsten 2012. Videreutdanningen i psykisk helse har 

tatt opp 40 studenter. Videreutdanningen i aldring og eldreomsorg har 30 plasser og har p.t. 

14 studenter. 


Det er en generell bekymring at snittkarakteren ved inntak til bachelorstudiet i sykepleie er 

synkende over år. Det er grunn til å tro at dette også gir utslag på gjennomstrømning i studiet. 

Videreutdanningene har ikke tilsvarende problem. 



Svarprosenten på det institusjonelle evalueringssystemet er lav. Dette kan skyldes at systemet 

er dårlig tilpasset oppbyggingen av våre bachelorløp. Noe av den lave svarprosenten kan også 

ligge at det er meldt endring i evalueringssystemet. 

Antall avsluttende emner er i høstsemesteret: 

Barnevern: 4 emner og Vernepleie: 5 (heltid), 4 (deltid) 

Vårsemesteret: Barnevern: 6 emner og Vernepleie: 5 emner (heltid), 6 (deltid) 

Emnene evalueres løpende. De gjennomføres delvis gjennom dialog med tillitsvalgte og i 

plenum (midtveis) og (sluttevaluering - skriftlig) 

Med utgangspunkt i emneevalueringene gjøres justeringer og utvikling av emnene. 

Utfordringen er å få studentene til å se nytteverdien av å utføre evalueringene, spesielt på den 

intitusjonelle. 


Det er fortsatt nedgang i svarprosenten i emneevalueringene. Det er vanskelig å si hva dette 

kommer av, men generelt fungerer emneevalueringer ikke optimalt. Fra stabens side arbeides 

det med å øke studentenes motivasjon for evaluering, men fortsatt er deltakelse fra studentene 

mindre enn vi med rimelighet kan forvente. Ved innføring av nytt evalueringssystem ved HiT 

bør det legges vekt på implementering, både for studenter og fagansatte. 

Midtveisevalueringer gjennomføres i stor grad. 

Det arbeides kontinuerlig med å utvikle fagplanene og innholdet i emnene. Dette arbeidet 

baseres bl.a. på tilbakemeldinger fra midtveisevalueringer, dialogmøter med 

studentrepresentanter og andre tilbakemeldinger fra studenter. 

Antall avsluttede emner i studieåret er noe høyere enn antall emner som legges til evaluering. 

Dette skyldes at det gjennomføres flere avviklinger av et emne i semesteret. Antall evaluerte 

emner høsten 2011 var 12, mens våren 2012 var 25 emner som ble evaluert. 

4


Vi har rutine på jevnlige møter med tillitsvalgte i forhold til forbedring og justering av de 

ulike emnene. Det ligger også inne møter med hele kullet der alle studenter har muligheter for 

å uttale seg, samt elektroniske evalueringer. 


Se beskrivelser i punkt 2.1.1 ift sosialfag 


Det er gjennomført en HiT – intern evaluering av Helsesøsterutdanningen og resultatene 

presenteres for styret 25. oktober. Hovedkonklusjonen i rektors saksforelegg til styret er 

«Evalueringsrapporten viser til at studiet fyller de formelle krav til rammeplan for 

helsesøsterutdanning, og at studentene i stor grad vurderer studiet på en positiv måte. Det er 

likevel vist til behov for enkelte forbedringer.» (S-sak 89/12) 

Bachelorutdanningen i sykepleie har startet opp med ny felles fagplan for heltids- og 

deltidsstudenter høsten 2012. det vil gjennomføres en intern evaluering ved IH, for å kunne 

korrigere kursen inn mot emnene i kommende studieår. 


Ingen evalueringer i inneværende studieår ved fakultetet. 


Ingen endring i studieportefølgen på bachelor- og masternivå, mens videreutdanning i 

Barnevern i minoritet er ny. 

Implementering av fagplaner i henhold til kvalifikasjonsrammeverket er gjennomført. 

Studieåret 2010/11 har vært det første driftsåret. Det gjøres nå en evaluering av denne 

driftsfasen. Utbedringer og presiseringer vil bli gjennomført innen fristen for endringer. Vi ser 

bl. a på arbeidskrav, langsgående progresjon, operasjonalisering av læringsutbyttebeskrivelser 

i emneplanene. 

I løpet av de siste fire år er alle fagplaner i IH revidert. Kvalifikasjonsrammeverket er selvsagt 

implementert i alle fagplaner. Operasjonalisering av læringsutbytte er vektlagt. Vi har valgt å 

legge videreutdanningene på masternivå (syklus 2) med tanke på inntak og mulig fritak i 

relevante mastergrader. Gjennom et godt SAK – samarbeid er det laget en ordning der 

studenter ved Videreutdanning i aldring og eldreomsorg ved HiT får godkjent 45 studiepoeng 

inn i masteren ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved UiA. 


Vurdering av kandidatenes kompetanse fra arbeidslivet blir gitt oss gjennom studentenes 

praksisstudier. 

Vi jobber også systematisk med å etablere fora hvor slike temaer blir diskutert – 

referansegrupper. 

Vi har også jevnlig temadager og felles prosjekter med aktørene i feltet. 

Dette arbeidet sikres også via ulike intensjons- og samarbeidsavtaler 

5



Fakultets to institutter inngår i ulike faglig nettverk i Europa som gir mulighet for samarbeid 

og utveksling av studenter og lærere. Våren 2012 ble det i samarbeid med preferred partners i 

Florence Nettverket gjennomført en modul på Transcultural Nursing, og dessuten er det 

avviklet moduler tilsvarende "January Term" med samarbeidende amerikansk college. 

Sosialfagstudentene kan delta i IUW hver vår en uke, og sosialfag ved HIT arrangerer denne 

uka hvert fjerde år. For tiden gjennomgås og vurderes det å innføre økt innareidelse av 

flerkultuelt og internasjonale moduler i ulike studieemner i bachelor og masterutdanningene, 

og nytt emne i Transcultural Nursing innføres som egen modul i 3. studieår for 

sykepleieutdanningen,gjeldende for opptatt studenter høst 2012. studenter i sykepleie 

I bachelorutdanningen i sykepleie arbeides det systematisk med videreutvikling av 

utvekslingsmuligheter. Det kan imidlertid være noe vanskelig å rekruttere studenter til 

utvekslingsopphold, særlig i Europa. Allikevel er det nå søkere til de aktuelle stedene, og det 

er også ventelister. I den nye fagplanen er det et engelskspråkelig emne, lagt til det siste 

studieåret. 

IH er med i flere internasjonale nettverk, som har fokus på utdannings- og 

forskningssamarbeid. Florence – nettverket for europeiske sykepleierutdanninger er det mest 

aktive. Her har fire institusjoner (HiT, Malmø, Groeningen og Loewen) laget et felles emne 

«Transcultural nursing», som gir mulighet for både student- og lærerutveksling. 

Det settes generelt fokus på internasjonalisering ved Fakultet for helse- og sosialfag, og det er 

krav om engelskspråklig litteratur i alle emner. Likedan skal det knyttes an til internasjonale 

perspektiver i alle emner. 

Hva gjelder lærermobilitet er dette et utviklingsområde. 


Fakultetet har en studieportefølje som krever tett samarbeid med arbeidslivet. Vi har en 

utfordring knyttet til å rekruttere og beholde gode praksisplasser. Her må vi jobbe systematisk 

og smidig for å få dette til. 

St.m 13 peker på kravet til tverrprofesjonaliet. Her har vi utfordringer knyttet til å ”mingle” 

studentene sammen og bygge denne tverrprofesjonelle kompetansen. 

Tiltakene kan være innovasjonsmetodikk og tverrfaglig ”skyggepraksis”. 

Helsefag kan ikke peke på noen spesielle utfordringer knyttet til programkvalitet, og det 

arbeides kontinuerlig med forbedringstiltak. Sykepleierutdanningen har spesielle utfordringer 

med svært komplekse studieløp. Dette har utenforliggende årsaker, særlig knyttet til store 

utfordringer med praksisplasser. 



Involvering av studenter i FoU-arbeid 

Institutt for sosialfag har ulike FoU-prosjekter som involverer studenter. 

Velferdsstatens yrker i et flerkulturelt samfunn er en kvalitativ studie. I denne studien skal 

erfarne kommunalt ansatte som arbeider med barn og unge intervjues. Aktuelle yrkesgrupper 

6


er førskolelærere, lærere, barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og sykepleiere. Det 

er etablert en FoU-gruppe som består av fire ansatte på HS og EFL og seks masterstudenter 

fra studiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge. Leder for prosjektet er dosent 

Hilde Larsen Damsgaard. 

Ung i Telemark er en studie som omhandler lokalsamfunnets betydning for barn og unges 

oppvekst. Prosjektet består av en spørreundersøkelse som gjennomføres i ulike 

Telemarkskommuner hvert tredje år. Prosjektet inkluderer også kvalitative studier som 

masterstudenter på studiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge er ansvarlige 

for. Disse studiene omhandler følgende tematikk: Barnefattigdom med fokus på ungdom, 

unge med innvandrerbakgrunn og deres fritidsbruk og helsesøstre og arbeid med 

fattigdomsproblematikk. I Ung i Telemark inngår også et doktorgradsarbeid som omhandler 

barn og unges oppvekst i lokalsamfunn og en kvantitativ studie om Profesjonsutøvere og 

flerkulturell forståelse som en ansatt på HS har ansvar for. Leder for prosjektet er 

førsteamanuensis Geir Moshuus. 

Institutt for helsefag har også et prosjekt som involverer studenter på masterstudiet 

Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge. Utgangspunktet er den kvantitative 

undersøkelse Kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse og vektutvikling hos barn i 

grunnskolen i Telemark som er etablert som et samarbeid med Sykehuset i Telemark. Til 

denne studien er det knyttet tre masterstudenter som har prosjekter om tematikken barn og 

unges selvbilde og matkulturer i familien. Prosjektleder er førsteamanuensis Inger Oellingrath 

og høgskolelektor Kjersti Røsvik. 

Forskning som understøtter studieprogrammene 

Institutt for sosialfag har også følgende FoU-arbeid knyttet til studieutvikling: Å være 

mastergradsstudent – studiekvalitet, læringsmiljø og gjennomstrømming. Dette er en 

kvalitativ studie som består av tekster som studentene på masterstudiet Flerkulturelt 

forebyggende arbeid med barn og unge skriver en gang pr.måned. I tekstene fokuserer de på 

hva som fremmer og hemmer læring for den enkelte. Tekstene brukes som grunnlag for 

videreutvikling av masterstudiet, de gir grunnlag for tilrettelegging for læring for den enkelte 

og de skal danne grunnlag for vitenskaplige artikler om studiekvalitet og læring. To kull med 

masterstudenter er involvert i prosjektet. Leder for prosjektet er Dosent Hilde Larsen 

Damsgaard. 

Forskningsbasert undervisning 

De prosjektene som er beskrevet her brukes alle i undervisningen i ulike emner på master og i 

baceholutdanningene. Det er følgelig en nær kobling mellom prosjekter som drives og 

undervisning om de emnene prosjektene omhandler. Undervisningen på master vektlegger 

også bruk av annen forksning som et sentralt kunnskapsgrunnlag, og det forventes at 

studentene setter seg inn i og anvender relevant forskning i alle emner. Å ha et drøftende og 

analytisk perspektiv på undervisning og den akademiske skrivingen, er også et ledd i en 

forksningsbasert undervisning. 


I økende grad integreres de ansattes utviklings- og forskningstematikk i undervisningen. 

Publikasjoner finnes på pensumlistene og forskningstematikk finnes igjen på timeplanene. 

Hva gjelder involvering av studenter i FoU – prosjekter, så er dette et forbedringsområde vi 

har fokus på. 

7



Det er en kjent sak gjennom mange år at Institutt for helsefag har 

utfordninger med hensyn til første- og toppkompetanse. Det arbeides 

systematisk med ekstern rekruttering og intern kompetanseheving. Det 

er bl.a. igangsatt et strukturert opplegg (Framover) som skal lede fram til 

1. lektorkompetanse. Samtidig er det rekruttert flere førsteamanuenser 

eksternt de siste årene. Det kan også nevnes at andelen høgskolelærere 

er synkende.3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til 


IH har det siste året hatt spesielt fokus på pedagogisk og fagdidaktisk tenkning inn i 

studieløpene, og spesielt på bachelorstudiet i sykepleie knyttet til ny fagplan. Det er etablert 

fora for pedagogisk utvikling både på institutt- og fakultetsnivå. 





Her har vi et bilde som forventet. 


På helsefag er det liten variasjon i tallene. 

Se også kommentar i tabellen. 


Her ser vi en positiv utvikling og legger vekt på å jobbe for å holde på den positive trenden 


Eksamensforskriften følges med hensyn til bruk av ekstern sensor. Vi ønsker imidlertid å 

arbeide med systemforbedringer, og drøfter bl.a. tilsynssensorordning osv. 


Ingen kommentar utover det som står i tabellen. 

4.6 Fusk 

På helsefag er det flest elektroniske innleveringer ift papirinnleveringer. Spesielt gjelder dette 

deltidsstudiet i bachelor sykepleie. 


Vi tar utgangspunkt i resultatkvaliteten og jobber kontinuerlig for å forbedre oss. 

8





Vi har et forbedringspotensiale i det å samarbeide mellom fakultetene, men også mellom 

instituttene på samme fakultet. Det er mer fokus på tverrfaglig profesjonalitet. 


Helsefag har stort fokus på utvikling i egen enhet. Siden 50 % av sykepleierutdanningen er 

praksis har vi også et blikk på kvalitet og oppfølging i denne delen av studiet, i samarbeid 

med praksisfeltet. 

9


8. Vedlegg 




Søkere HS 576 697 588 719 689 


SO 2202 2268 2288 2535 2831 

HSs andel av søkerne (%) 26,2 30,7 25,7 28,4 24,3 



2008 2009 2010 2011 

IHEL - 515 570 598 

ISOS - 384 389 394 

Uspesifisert 

enhet 941 - - - 

Totalt 

fakultetet 941 899 959 992 


2008 2009 2010 2011 

IHEL - 425,8 457,3 477,5 

ISOS - 355,3 366 369,3 

Uspesifisert 

enhet 797,5 - - - 

Totalt 

fakultetet 797,5 781 823,3 846,8 



2009 2010 2011 

Karakter 

poeng 

Poeng totalt 

Karakter 

poeng 

Poeng totalt 

Karakter 

poeng 

Poeng totalt 

IHEL 36,4 47,6 36,0 47,5 36,4 42,2 

ISOS 36,1 47,4 36,1 46,4 35,8 42,4 

Uspesifisert 

enhet - - - - - - 

Totalt 

fakultetet 36,3 47,5 36,0 47,0 36,1 42,3 





10



Vår 

2009 

Høst 

2009 

Vår 

2010 

Høst 

2010 

Vår 

2011 

Høst 

2011 

Vår 


Ikke 

instituttfordelt 30 82 - 47 - - - 

IHEL 27 22 30 19 26 37 14 

ISOS 18 30 25 16 19 25 5 

Totalt 

fakultetet 25 26 29 18 28 32 11 






rutiner for 


Samarbeidsorganet 

Referansegrupper 


planer 

utdanningene 

Praksisfeltet Praksisavtaler Praksisstudier 

og tilbud til 

veiledere 

Iht egen avtale 

som omfatter 

utdannings- og 

forskningssamarbeid 

Innhold og 

relevans i 

Utdanningsinstitusjoner 

og 

helseforetak i 

Helse Sør-Øst 

Interne i HS og fra 

praksisfeltet 

Interne i HS og 

praksisfeltet 

Egen 

tiltaksplan 

Status 

Fortløpende 

Fortløpende 






2008 


2009 


2010 


2011 

Ut Ut Ut Inn Ut Inn Ut Inn 

Totalt fakultetet 11 11 - - - - - - 



Kommentar: Fakultetet har hatt lærermobilitet innenfor det tellende kravet om 4 uker. 

2007 2008 2009 2010 2011 

11


IHEL - - 3 2 2 

ISOS - - 3 2 1 





Kommentar: Institutt for Helsefag har hatt 2 studenter (Våren 2011) innenfor kravet på minst 3 måneder. 

Fakultetet er kjent med at kun 1 er registrert og jobber med å finne årsaken til at 1 student ikke er registrert. 

12


2007 2008 2009 2010 2011 

IHEL - - 3 * - 

ISOS - - - * 17 

Uspesifisert enhet 26 8 - * - 

Totalt fakultetet 26 8 3 * 17 



*Ikke oppgitt i DBH for 2010 

2007 2008 2009 2010 2011 





studiepoeng. 






kar. 

A 


kar. 

B 


kar. 

C 


kar. 

D 


kar. 

E 


kar. 

F 

IHEL 3,3 23,3 39,0 24,8 5,2 4,3 

ISOS 9,3 25,5 35,2 14,1 4,2 11,8 

Totalt 

7,3 24,8 36,4 17,6 4,5 9,3 

fakultet 



Prosent 

totalt kar. 

A 


kar. 

B 


kar. 

C 


kar. 

D 


kar. 

E 


kar. 

F 

IHEL 7,8 28,3 30,5 16,8 6,6 10,0 

ISOS 5,0 27,5 41,4 17,6 3,1 5,4 

Totalt fakultet 6,8 28,0 34,6 17,1 5,3 8,3 



fordeling” 




13


2008 2009 2010 2011 2012 

IHEL - 5,6 3,0 4,8 6,2 

ISOS - 9,1 5,4 9,3 5,9 

Uspesifiert enhet 3,8 0,0 - - 

Totalt fakultetet 3,8 7,0 4,0 6,8 6,1 





2008 2009 2010 2011 

IHEL - 3,8 3,5 3,4 

ISOS - 4,9 6,4 10,1 

Uspesifisert enhet 7,1 - - - 


Tabell 14. Strykprosent, høst (egenfinansierte) 




2008 2009 2010 2011 

IHEL - 92 108 106 

ISOS - 134 77 106 

Uspesifisert enhet 218 - - - 





2008 2009 2010 2011 

IHEL 109 92 108 106 

ISOS 109 127 70 93 




2008 2009 2010 2011 

IHEL 

ISOS 7 7 13 

Totalt fakultetet 7 7 13 



Stipend tildelt 

v/fakultetet for perioden 

Tilsatt i 

stipendiatstilling 

Tatt opp ved 

ekstern 

institusjon 

14


1 2006 - 2009 01.09.10 – 01.09.14 UiO 

2 2007 - 2010 01.09.09 – 01.09.13 NTNU 

3 2008 -2011 01.08.10 -01.08.14 NTNU 

4 2009 - 2012 01.08.11 -01.08.14 Tatt opp UiO 

5 2009 -2012 15.08.10 -15.08.14 NTNU 

6 2010 – 2013 12.09.11 – 12.09.15 Tatt opp UiO 

7 2011 - 2014 01.03.12 – 01.03.16 Ikke tatt opp 

8 Finansiert av HSfakultetet 

Disputerte dr. 

philos H 2010 

ved UiTø 


høst 2011 

v/NTNU 

Levert avhandling Disputerte 2012 



UiO 

Våren 2008 – V Tatt opp ved 


Kommentarer til 8.4.2.4 

Tabellen viser antall stipendiater ved avdelingen fordelt etter opptak ved andre 

utdanningsinstitusjoner som for eksempel Universitetet i Oslo. Oppsettet viser også og de som 

så langt ikke har søkt om, eller har blitt tildelt plass ved andre institusjoner. Oppsetter er gjort 

slik, all den tid HS selv ikke tildeler dr.grader, og følgelig heller ikke kan ta opp noen til slike 

avtaler/programmer. 

Vi har også skilt mellom tidspunktet for tildeling av midler til stipendiater, og tidspunktet 

hvor det ble foretatt tilsetting i stipendiatstilling. Fra midler blir tildelt/satt av til formålet, og 

vi kan formelt tilsette noen, går det nødvendigvis noe tid slik tabellen viser. Som det går fram 

av ovennevnte tabell er alle stipendiene tildelt som fulle årsverk over tre år. Realiteten for alle 

stipendiater er imidlertid at de blir tilsatt i 100 % stilling for fire år, med en arbeidsplikt for 

fakultet på 25 % pr år, noe som gjør at de får 75 % stilling over 4 år avsatt til dr.gradsarbeide, 

og ikke som 100 % stillinger over tre år. 

Tabell 8.4.2.4 spør om stipendiater tilbake til 2009. I 2009 hadde HS 4 aktive dr. 

gradsstudenter, og i 2010 hadde HS 7 aktive dr. gradsstudenter. I 2011 hadde HS 9 dr. 

gradsstudenter. 


År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 

PhD-program 1 1 

PhD-program 

Totalt fakultetet 1 1 



2008 2009 2010 2011 

Studium 


Sykepleierutdanning 115 88 124 75 124 78 124 80 

Vernepleierutdanning 47 42 77 57 77 57 77 57 



15



2008 2009 2010 2011 

IHEL - 96,6 101,2 107,5 

ISOS - 95,7 72,1 97,6 

Uspesifisert 

enhet 97,6 - - - 

Totalt 

fakultetet 97,6 96,2 85,5 102,6 



Måling av gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan gir et noe misvisende bilde 

av studentenes gjennomføringsgrad på sykepleierutdanningen. Dette på grunn av deling av 

kullene til praksisemner skjer etter at utdanningsplanene er lagt. 





2008 2009 2010 2011 

IHEL - 411,3 362,0 393,1 

ISOS - 394,0 298,1 348,2 

Uspesifisert 

enhet 782,5 - - - 

Totalt 

fakultetet 782,5 805,4 660,1 741,3 





2008 2009 2010 2011 

IHEL - 115,9 50,6 51,6 

ISOS - 133,2 51,1 57,8 

Uspesifisert 

enhet 58,9 - - - 






Opprinnelig 

avgjørelse 

blir stående 

(Antall) 

Opprinnelig 

avgjørelse 

blir stående 

(%) 

Ny 

avgjørelse 

til fordel 

for klager 

(Antall) 

Ny 

avgjørelse 

til fordel 

for klager 

(%) 

Ny 

avgjørelse 

til ulempe 

for klager 

(Antall) 

Ny 

avgjørelse 

til 

ulempefor 

klager 

(%) 

Antall 

behandlede 

klager 

Antall 

innmeldte 

klager 

Høst 5 41,67 5 41,67 2 16,67 12 12 

16


2011 

Vår 30 77 7 18 2 5 39 40 



4.6 Fusk 


ett semesters 

utestenging 


to semesters 

utestenging 

Høst 2011 3 0 0 3 0 



Påklaget til 

felles 

klagenemnd 




Fakultet IHEL ISOS Adm 


avvik 2011-2012 2 0 2 0 



2011-2012 0 0 0 0 


Kategori Fakultet IHEL ISOS Adm 

Stryk % over 35 % 0 0 0 0 

Elektronisk evaluering 0 0 0 0 

Klage på enkeltvedtak 0 0 0 0 

Klage på formelle feil 0 0 0 0 

Rutinesvikt 0 0 0 0 

Undervisning 0 0 2 0 

Læringsmiljø 0 0 0 0 

Andre avvik 0 0 0 0 


Fakultet IHEL ISOS Adm 


avvik 0 0 0 0 


forbedringsforslag 0 0 0 0 


17


Fakultet for teknologiske fags rapport om studiekvalitet og 

kvalitetsarbeid 





1.1 Søkertall....................................................................................................................3 


1.3 Inntakstall .................................................................................................................4 












3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling ............................................................................7 


.......................................................................................................................................7 

4. Resultatkvalitet ................................................................... Error! Bookmark not defined. 






4.6 Fusk ..........................................................................................................................9 




6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene .................. 10 

7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter ........................................ 10 

8. Vedlegg ............................................................................................................................ 12 

2



Fokusområder 2011/2012: 

Ledergruppen hadde fokus på formidlingskvalitet, både innenfor klasserom og formidling av egen 

forskning. Formidlingskvalitet var tema både på personalseminar og ved egne kurs med eksterne 

kursledere. 

EIK og PEM hadde fokus på oppfølging av studentevalueringen. 

Administrasjonen ved fakultetet hadde eget målskjema forrige studieår. Målet var å bidra til at 

fakultetet nådde målet om 620 60-studiepoengsenheter. Tiltakene som hver enkelt satte opp ble 

gjennomført. 

Dette er videreført med nytt fokusområdet for neste studieår. 



Søkertallet på bachelorutdannigene holder seg på samme nivå som i fjor, med en liten økning. 

Utfordring: SO-søkerne utgjør en liten del av søkerne til fakultetet og det har hatt fokus i 

forskjellige fora gjennom studieåret. 

Tiltak: gjenopprettelse av PR-gruppe ved fakultetet. Fokusområdet er rekruttering fra allmenn 

vgs. og fra vårt eget forkurs (hvor det er veldig god søkning). Deltakere både fra 

ledergruppen, administrasjonen og fagpersonell. Vurdering om opprettelse av A-veiskoordinator. 

Søkertallene på masternivå er fortsatt økende og utgjør dette studieåret 64 kvalifiserte 

førsteprioritetssøkere. 

Utfordring: Større andel norske studenter på masterutdanningen. 

Tiltak: Gi informasjon ved studiesteder som har samme linjer som vårt fakultet og som ønsker 

å ta master. Ikke alle studenter vil eller ønsker å komme inn på NTNU, og det er derfor 

ønskelig at disse studentene skal se HiT/Fakultet for teknologiske fag som en mulighet. 

Foreløpig har ikke fakultetet fått innpass for å gi informasjon ved for eksempel HiST. Det blir 

gitt informasjon om mastertilbudet til studenter på bachelornivå, både høst- og vårsemesteret. 

Fakultetet søkte prekvalifisering for et prosjekt for etablering av fleksibel master våren 2012 

og fikk tilslag. Hvis dette blir i igangsatt forventes en økning av masterstudenter. 


Økningen er liten – fra 699 til 707. 

Utfordring: Det har vært bekymring rundt frafallet i begynnelsen av studieåret. 

Tiltak: Fakultetet har hatt fokus på formidlingskvaliteten dette studieåret. 18 medarbeidere har 

hatt et to-dagers intensivkurs som tar for seg effektive teknikker for god kommunikasjon. 

Nærmere beskrivelse under kap. 7. 

3



Fakultetet ønsker studenter med høyere karakterpoeng enn det som var forrige studieår. Det 

blir derfor satt i gang et prosjekt i oktober 2012 hvor målet vil være å fremskaffe 

dokumentasjon om studentenes bakgrunn. 


Ut fra det som er skrevet over, vil vi kort nevne noen tiltak som ble gjennomført for å møte 

fakultetets utfordringer i forbindelse med inntakskvaliteten: 

Det ble gjennomført egen ”TF-dag” for jenter, som nå er lærlinger, for å inspirere dem 

til å søke fakultetet. Vi ønsker flere jenter til ingeniørstudiene, fordi det også kan være 

en god motivasjon til å få flere gutter til å søke! (God erfaring med dette i UiA). 

Sommerkurs i matte 

Forkurs. Et nytt tiltak som er planlagt for å få flere av studentene som fullfører forkurs 

til å velge TF, er gjennomføring av Gründer Camp i november. 

Alle tiltakene videreføres. 



Viser til Rapport om læringsmiljø, ephortesak 2012/567-5./Rutine KSS-01. Levert mai 2012. 

Ingen avvik ved fakultetet har blitt registrert i avviksdatabasen. Det betyr ikke at det ikke har vært 

avvik, - det betyr at avvikene ikke har blitt registrert. Etter en samtale med alle syv 

studiekoordinatorene viser det seg at det er flere grunner til det: 

En har ikke tillit til systemet 

Fire sier at de ikke tenker på avvikssystemet 

To er usikre på hva som skal defineres som avvik og hva som ikke skal, og hvorfor det 

skal registreres 

Siden avvikene ikke er registrert, er det heller ikke gjennomført tiltak ut fra det. Men det betyr 

ikke at det ikke har blitt planlagt og gjennomført tiltak. Vedleggene til ephortesak 2012/567-5 

viser to eksempler på hvordan dette følges opp. 

Det er tydelig at det trengs en gjennomgang av retningslinjer/bruk av avvikssystemet, hvis det er 

ønskelig at det skal brukes. 

Kort oppsummering av tilbakemeldingene fra studiekoordinatorene: 

Studiekoordinatorene sender resultatene på undersøkelsen ut til alle emneansvarlige. Det 

er opp til emneansvarlig å lage og følge opp tiltak. Hvis det har kommet klage på 

foreleser, regner studiekoordinatorene med at det blir fulgt opp av instituttleder eller 

dekan. 

4


Undersøkelsen er for generell. Individuelle anonyme evalueringer åpner for 

tilbakemeldinger som ikke ville blitt gitt i muntlige evalueringer. Det kan for eksempel 

gjelde negative karakteristikker av forelesere. Det er vanskelig å vite om 

tilbakemeldingene er reelle, når de ikke kan sjekkes i ettertid. 

Det er bekymringsfullt at studenter som kommer med konstruktiv kritikk ikke blir tatt på 

alvor og opplever år etter år at det ikke blir gjort noe med kritikkverdige forhold. Det 

skaper dårlig omdømme. 

Studiekoordinatorene har også gitt tilbakemeldinger om at begrepet avvik har en negativ 

klang, særlig når det gjelder registrering av klager på faglige ansatte. Medarbeidere som 

ikke fungerer så godt, eller som av forskjellige grunner ønsker andre oppgaver, kan ofte 

bruke sine ressurser på en bedre måte hvis de får mulighet til det. Det er ønskelig med et 

personalsystem hvor disse kunne vurderes opp mot hele HiT og ikke bare mot eget 

fakultet. 

Det er underveisevalueringene/midtveisevalueringene som brukes til evaluering og hvor 

det lages tiltak. Det blir laget referat som sendes instituttlederne og involverte faglærere. 

Noen overfører ansvaret for oppfølgingen til instituttleder, andre lager tiltak selv og 

snakker med dem det gjelder. 

2.1.1 Elektronisk emneevaluering 

Antall studenter som deltar i den elektroniske emneevalueringen er det høyeste ved HiT, men 

det er helt klart for lavt. Fakultetet vil motivere studentene til å delta i undersøkelsen. 


Dette gjennomføres i alle fag. 

2.2 Intern evaluering av studieprogram (ref rutine KSS-03) 

Studieprogrammene evalueres årlig i forbindelse med revisjon av studie- og fagplaner. 

Ut fra studentenes rapportering blir evaluering av enkeltemner i noen grad videreført til 

ledergruppe og administrasjon. 


Oppfølgingsrapport sendt 25.01.12. 

2.4 Studie- fagplanarbeid (ref rutine KSS-08 og -09) 

Ny rammeplan for ingeniørutdanningen ble gjeldende fra 1.1.2012 og startet opp høsten 2012. 

Gjennom hele året har det blitt brukt mye ressurser til å lage nye fagplaner for 

bachelorstudiene. Det er lite endring i studieplanene for masterutdanningene dette året. Alle 

studie- og fagplaner er utarbeidet etter kravene i kvalifikasjonsrammeverket. Fakultetet har 

samarbeid med næringslivet gjennom bransjeråd og næringslivet gir der blant annet innspill 

om deres ønsker om kandidatenes kompetanse. 

Fakultetet følger samme prosedyre som tidligere år, jfr rutine KSS 08 og 09. 

Linje Bygg har fått to studieprogram fra høsten 2012. Nærmere om dette vil legges inn i neste 

års rapportering. 

Utfordring: Mer undervisning på engelsk er ønskelig for å kunne motta fler 

utvekslingsstudenter 

5


Tiltak: Etablere undervisning på engelsk i minst et semester og skaffe lærebøker på engelsk. 


Eksternt fagråd for Teknologiske fag eksisterte i 5 år, men har nå blitt omdannet til bransjefagråd for 

de enkelte fagretningen. Det første bransjefagrådet ble etablert i 2010 og er innen bygg og 

anleggsbransjen. Det er nå også etablert bransjefagråd for maskin og et eget EIK-bransjeråd. 

Etablering av nye bransjefagråd er nå en del av VRI II prosjektet. 

Vi har ellers gode tilbakemeldinger fra våre omgivelser både når det gjelder undervisning, prosjekter 

og samarbeid. 

2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid (ref rutine KSS-09,-10 og -11) 

Fakultetet har hatt stor og økt internasjonal aktivitet i 2011 og 2012. Av 7 

utvekslingsstudenter inn er 4 innenfor ERASMUS-programmet, 2 innenfor EURASIAprogrammet 

og 1 fra Kina. 

I tillegg hadde vi 13 programstudenter; 11 kvotestudenter og 2 studenter innenfor NOMAprogrammet. 

Fakultetet sendte ut 3 studenter, fordelt på Australia, USA og Danmark. 

Fakultetet har 3 masterprogram hvor det undervises på engelsk. På bachelornivå undervises 

det på engelsk i fagene Electrical Machines (10 studiepoeng) og modellbasert regulering. 

Våren 2012 ble et av hovedprosjektene på bachelornivå gjennomført og veiledet på engelsk. 

Det ble etablert en Study Abroad avtale med Curtin University i Perth, Australia. Mange 

studenter ønsker nå å reise dit. 

Utfordring: Mer undervisning på engelsk er ønskelig for å kunne motta fler 

utvekslingsstudenter 

Tiltak: Etablere undervisning på engelsk i minst et semester og skaffe lærebøker på engelsk. 


Fakultetet gjorde en grundig gjennomgang av fagplanene for bachelorstudiene i forbindelse 

med innføring av ny rammeplan. Studieplanene er også gjennomgått. 

Studie- og fagplaner, med tilhørende emnebeskrivelser, er utarbeidet etter kravene i 

kvalifikasjonsrammeverket. 



Forskning benyttes aktivt som prosjekter i undervisningen på alle nivåer (bachelor, master og PhD) 

To eksempler hvor fakultetet har integrert utdanning og forskning: 

Strategisk høgskoleprogram og CO2-forskning: her deltar studenter på alle nivå i 

prosjektarbeid som en del av undervisningen 

Skagerak Energi og optimal vannkraftproduksjon. Her arrangeres det egne emner og utføres 

forskning sammen med bedriften. 

6



Forberedelsesarbeid knyttet til egen undervisning og kompetansebygging gjennom egen 

forskning er grunnlaget for personalets kompetansebygging. Fagkompetansen blir ytterligere 

utviklet via deltakelse på seminar, kurs og konferanser. 

I forbindelse med medarbeider- og utviklingssamtalene blir det laget planer for 

kompetanseøking for enkeltpersoner. 

Det er veldig utfordrende, og ofte vanskelig å rekruttere personer til vitenskapelige stillinger, 

særlig innenfor Maskin og Bygg. Vi har ikke muligheter til å konkurrere på lønn. 



For å få til et miljø som har gjennomgående høy grad av undervisningskvalitet er det 

nødvendig å utvikle en kultur hvor det er naturlig ”å gjøre hverandre gode”. Fakultetet ønsker 

å utvikle planer rundt dette temaet. 

I 2011 deltok to høyskolelektorer på kurs i høgskolepedagogikk. Studiet fikk gode 

tilbakemeldinger og fakultetet har oppfordret flere til å delta neste år. 

Midtveisevalueringen viser at det er utfordringer ved undervisningskvaliteten hos enkelte 

forelesere, og fakultetet har derfor gjennomført kurs for å få til bedre formidling av 

fagansattes kompetanse. 18 medarbeidere deltok. 

Utfordringen er som alltid å sikre implementering av ny lærdom inn i godt etablerte 

undervisningsmetoder. 


4.1.1 og 4.1.2 

Fordelingen av karakterer ligner det som er resultatet fra tidligere år. Det er hoved-oppgavene 

på bachelor, og spesielt på master, som er med på å dra opp gjennomsnittet. Dette er et 

problem som er kjent fra andre institusjoner også, og adresseres ovenfor faglærerne jevnlig. 

Fakultetet har funnet andre tall i DBH for 2011 enn det som er satt inn i oversikten. Tabellen 

er oppdatert. 

Det er forkurset som slår sterkest ut på tabellen, med strykprosent på 21,2 for både 2011 og 


Strykprosenten er høyere ved PEM enn ved EIK. Forkurset er organisert under PEM, og det er 

sannsynlig at dette påvirker PEMs prosent. PEM har store klasser innenfor sentrale fag i 1. 

klasse, særlig matematikk og fysikk. Dette er emner som typisk resulterer i noe lavere 

karakterer enn de tekniske disiplinfagene. 

Strykprosenten ved instituttene på fakultetene har holdt seg relativt stabil de siste årene og 

ligger på et akseptabelt nivå (ikke for høyt og ikke for lavt). 

Fakultetet har satt inn spesielle tiltak for studentene i første semester knyttet til dette emnet. 

Det har blitt laget brev (kopi fra UiA) som skal sendes studenter som ikke oppnår forventet 

fremdrift første studieår. Brevet inviterer til samtale hvor det blir sett på hvilke behov 

studenten har for å kunne gjennomføre studiet etter planen. Det har også blitt laget 

7


«mattevideor» som ligger på nettet/you tube, hvor det blir gitt eksempler på løsningsforslag 

innenfor matematikk. 

Utfordring: å få lavere strykprosent ved PEM i 1. klasse. 

Tiltak: vurdere undervisningsform og undervisningskvalitet i matematikk og fysikk. 



Når det gjelder bachelornivået så er det, som nevnt tidligere, igangsatt flere tiltak for å bedre 

gjennomstrømmingen. Vi kan også nevne et tiltak hvor studentene får tilbud om samtale og veiledning 

for å kunne bedre takle studiehverdagen. 

På masterprogrammene er gjennomføringsprosenten meget god og vi skal arbeide for å opprettholde 

dette. 


Det har vært en positiv utvikling for fakultetet i antall uteksaminerte bachelorkandidater. 

Gjennomføringsprosenten er god. 

4.2.3 Tallet på uteksaminerte masterkandidater 

Også for mastergradsprogrammene har det vært en positiv utvikling. 

Som nevnt tidligere er det ønskelig med flere Masterstudenter. 

4.2.4 Tallet på antall PhD-avtaler og 4.2.5 Tallet på avlagte PhD-avhandlinger 

PhD: Kandidatene har god progresjon. Rekrutteres fra masterstudiet, hvor de fleste av 

studentene er utenlandske. Det gjelder derfor også for hovedgruppen stipendiater. 

De første av våre egne stipendiater i eget program som disputerer blir i 2012. 

Selv om TF har et eget program, ønsker vi et fortsatt samarbeid med NTNU. 

Utfordring: Stipendiatene har meldt inn behov for mere veiledning. Hovedveilederne ønsker 

derfor flere timer på arbeidsplanen i forhold til de tunge fagene. 

4.2.6 Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder og 4.2.7 Gjennomføringsgrad i 

forhold til avtalt utdanningsplan 

Tallene viser at vi fremdeles har en stor utfordring i å få bedre gjennomstrømning i våre 

ingeniørutdanninger. Det er valgt ut fire områder som skal settes i gang fra 

Gjennomstrøningsprosjektet. Resultater av disse tiltakene er ventet i årene som kommer. 


Kommentar til tabell 22 og 23: 

Fakultetet har fortsatt en jevn og god stigning. Det blir spennende å følge utviklingen fordi vi nå setter 

inn flere tiltak ut fra anbefaling i Gjennomstrømningsprosjektet. 

I tillegg har administrasjonen blant annet hatt fokus på å lage bedre rutiner og retningslinjer for å bidra 

til høyere studiepoengsproduksjon. 

8



Ved hver eksamensperiode benytter fakultetet ordningen med å trekke ut fag. Først trekker vi om det 

skal være allmenne fag eller linjefag som skal trekkes ut, og deretter trekkes emnet. Samtlige 

sluttprøver blir kvalitetssikret ved godkjenning av ekstern sensor. Alle prosjekt i 6. semester og alle 

masteroppgaver har ekstern sensor. Når det gjelder eksamen i PhD emner så benyttes det alltid ekstern 

sensor med doktorgradskompetanse. 


Fakultetet har hatt en økning av klagesaker, særlig fra høsten 2011 til våren 2012. 

I de tilfeller som studenten klager skriftlig på karakteren følges vanlige rutiner for klagebehandling. 

Det kan være mange grunner til den økte klageprosenten. Det kan skyldes at faglærer ga for dårlige 

retningslinjer om hva det vil bli lagt vekt på av faglig innhold i prosjektrapporten eller for eksempel at 

studentene er flinkere til å finne ut hvilke rettigheter de har. Internett gir bedre sjanser for det. Det kan 

også skyldes at studentene har blitt svakere og at flere derfor stryker. 

4.6 Fusk 

Ingen saker har blitt sendt videre til klagenemda. Det ble vurdert ved tre anledninger, men sakene ble 

avklart ved fakultetet. 

Noen fagansatte benytter ePhorus til plagiatkontroll av studentrapporter. 

Det setter høye krav til kompetanse for faglig personale i forhold til bruk av elektronisk verktøy. Ved 

fakultetet blir elektronisk verktøy benyttet på skoleeksamener så vel som hjemmeoppgaver. 

Utfordring: Å eliminere fusk ved bruk av PC på eksamen. 

Tiltak: Fakultetet har hatt en arbeidsgruppe som har jobbet med dette gjennom året. Det har vært 

deltakere både fra administrasjon og fagpersonell. Den administrativt ansatte har også blitt medlem i 

en arbeidsgruppe som er etablert mellom HiT og UiA om samme tema. 


Det er fremdeles størst behov for forbedringer av resultatkvalitet på ingeniørutdanningen, ordinært 

studieforløp. Karakterene blir dårligere, og det er fare for at dette er en trend. 

Utfordring: Ved noen studieretninger er det dårligere karakterer i 1. klasse enn tidligere år. 

Tiltak: Det blir satt i gang eget prosjekt for å fremskaffe dokumentasjon om studentenes bakgrunn (om 

utgangspunkt ved innsøkning). Oppstart oktober 2012. 

Utfordring: God nok undervisningskvalitet i grunnleggende fag i 1. klasse. 

Tiltak: Kurs for å oppnå bedre formidlingskompetanse. 

Resultatkvaliteten på alle andre studieprogram; Y-vei, Master og PhD, holder god kvalitet. Tiltak 

anbefalt i gjennomstrømningsrapporten er i gangsatt. Se pkt 7. 



Administrasjonen er ansvarlig for oppfølging av kvalitetssikringssystemene, men 

avvikssystemene blir ikke brukt. Ut fra det som er skrevet i punkt 2.1er det klart at fakultetet 

må lage en plan for hvordan dette skal bli bedre, eller om det finnes andre måter å gjøre det på 

i tråd med institusjonens krav. 

9


KS-systemet fungerer tilfredsstillende, men har forbedringspotensial. Avvikssystemet bør for 

eksempel utvides til å gjelde andre prosesser enn kun for utdanning. 

Det er en utfordring for fakultetet og institusjonen at vi ikke har et helhetlig kvalitetssystem 

som også dekker forskning, økonomi og personalfunksjonene. 

Fakultetet jobber godt innenfor HMS-systemet og HMS-koordinator gjør en formidabel jobb i 

utvikling av gode rutiner og oppfølging av avvik. 


Fakultetet gir aktivt informasjon i samarbeidsmøter (IDF-møter) som avholdes en gang pr. 

måned og har følgende sammensetning: dekan, administrasjonssjef, instituttledere, 

organisasjonene, studentrepresentant og 1 faglig representant fra hvert institutt (2). Her 

informeres det løpende om fakultetets viktige saker – herunder utvikling av kvalitet i 

utdanning. Innkalling og referat sendes til alle ansatte ved fakultetet. 

Fakultetet har hatt fokus på formidlingskvalitet dette studieåret. Dette er et resultat av 

evalueringene fra studentene og hva som kom frem i forbindelse med 

Gjennomstrømningsprosjektet. Negative/konstruktive tilbakemeldinger og formidlingskvalitet 

kan være et ømtålig tema i et miljø som er preget av høy kompetanse hos de ansatte. Det vil 

fortsatt bli satt fokus på dette i tiden fremover, og fakultetet vil jobbe aktivt fremover for å få 

en kultur som fortsatt er preget av god samhandling, men også av samhandling hvor vi skal 

gjøre hverandre bedre. 

Det har også blitt satt fokus på avvikssystemet og hvorfor det ikke blir brukt. Samtidig har 

flere av de ansatte vært aktive i å gi innspill til høringsnotatet om emneevalueringen. 

Det har blitt etablert flere bransjefagråd dette studieåret, og disse er viktige og aktive 

”evalueringssystem” for fakultetet og næringslivet. 

Det ble etablert en prosjektgruppe bestående av deltakere fra TF og HS som ønsker et prosjekt 

innenfor omsorgsteknologi. Prosjektet fortsetter utover neste studieår. 

Studiekvaliteten på bachelorutdanningene holder etter vår mening god kvalitet og dette 

gjelder spesielt y-veien hvor vi har oppnådd spesiell anerkjennelse for vårt 

undervisningsopplegg. For master og PhD-programmene holder vi god internasjonal kvalitet. 


Fakultetet søker å forbedre seg på alle områder når det gjelder kvalitet, men for studieåret har særlig 

formidlingskvalitet hatt ekstra fokus. Det var et resultat av studentenes evaluering og erfaringer fra 

Gjennomstrømningsprosjektet. 

Formidlingskvalitet og evne var tema på fakultetets personalseminar i februar. Det ble deretter gitt 

tilbud om et to-dagers fordypningskurs. Målet med kurset var: 

skape autoritet gjennom stemmebruk, kroppsspråk og bruk av scenen/ rommet. 

engasjere tilhørerne 

strukturere budskapet: Hvordan bygge opp en effektiv presentasjon. 

10


bevisstgjøring av egne styrker og utviklingsområder 

bruk av mikrofon og andre hjelpemidler 

Deltakerne ble filmet underveis og gitt konstruktive tilbakemeldinger. For å gi optimalt 

læringsutbytte var det kun 6 deltakere pr gruppe.18 ansatte deltok og ga alle veldig positiv 

evaluering etter kurset. 

Andre tiltak som er igangsatt: 

Erfaringsutveksling; nye studenter møter studenter i 2 og 3 klasse. Foreløpig kun 

gjennomført på Bygg (lavest frafall), men skal fra neste studieår gjennomføres ved alle 

linjer 

Forvei-prosjektet: Dette er et prosjekt for å øke studentenes studiemestring. Et av 

tiltakene er å etablere tettere samarbeid med NAV-kontor, da vi har studenter som får 

utdanningen finansiert av NAV. Et kontor har utarbeidet skjema hvor studenten gir 

samtykke til et samarbeid mellom NAV og TF. Skjemaet ønskes også benyttet av 

andre NAV-kontor 

11


8. Vedlegg 




Søkere TF 120 134 118 100 141 


SO 2202 2268 2288 2535 2831 

TFs andel av søkerne (%) 5,5 5,9 5,1 3,9 5,0 



2008 2009 2010 2011 

EIK - 261 272 275 

PEM - 414 427 432 

Uspesifisert 

enhet 606 - - - 

Totalt 

fakultetet 606 675 699 707 


2008 2009 2010 2011 

EIK - 261 272 275 

PEM - 414 427 432 

Uspesifisert 

enhet 606 - - - 

Totalt 

fakultetet 606 675 699 707 



2009 2010 2011 

Karakter 

poeng 

Poeng totalt 

Karakter 

poeng 

Poeng totalt 

Karakter 

poeng 

Poeng totalt 

EIK 36,4 51,1 38,4 51,8 42,9 49,6 

PEM 38,0 49,2 40,6 50,9 39,4 47,4 

Uspesifisert 

enhet - - - - - - 

Totalt 

fakultetet 37,7 49,5 40,0 51,2 40,2 47,9 






Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår 

12


2009 2009 2010 2010 2011 2011 2012 

Ikke 

instituttfordelt 6 - 1 - - 1 

EIK 45 28 41 34 29 17 

PEM 36 37 35 33 28 20 

Totalt 

fakultetet 35 34 34 33 28 18 






rutiner for 


Jernbaneverket 

Skagerak Kraft 


planer 

Samarbeid om 

både 

undervisning, 

bachelor- og 

masteroppgaver 

og 

sommerjobber 

PEM 

EIK 

PEM 

Nytt emne; 

jernbaneteknikk 

To nye emner 

(Bachelor: 

kraftsystemer 

og Master: 

modelling and 

simulation of 

hydropower 

systems) 

Status 

Avtale 

etablert, 

oppstart høst 

2013 

Gjennomføres 

i perioden 

2009-2014 






2008 


2009 


2010 


2011 

Ut Ut Ut Inn Ut Inn Ut Inn 

EIK 12 

PEM 16 

Totalt fakultetet 15 2 2 - - 1 28 3 



2007 2008 2009 2010 2011 

EIK - - - 1 5 

PEM - - 6 6 16 

13






2007 2008 2009 2010 2011 

EIK - - - 3 - 

PEM - - 1 - 3 

Uspesifisert enhet 9 2 - 1 - 




2007 2008 2009 2010 2011 





studiepoeng. 






kar. 

A 


kar. 

B 


kar. 

C 


kar. 

D 


kar. 

E 


kar. 

F 

EIK 15,9 30,4 29,7 12,5 4,3 7,3 

PEM 10,5 23,0 26,2 18,5 9,8 12,0 

Uspesifisert 

60,0 20,0 - - - 20,0 

underenhet 

Totalt 

12,2 25,2 27,2 16,7 8,1 10,6 

fakultet 



Prosent 

totalt kar. 

A 


kar. 

B 


kar. 

C 


kar. 

D 


kar. 

E 


kar. 

F 

EIK 

PEM 

Totalt fakultet 



fordeling”. Feil på DBHs hjemmeside. Viser bare tre statlige høyskoler. Har derfor ikke fått hentet ut disse 

tallene. 




14


2008 2009 2010 2011 2012 

EIK - 5,8 8,5 6,6 5,8 

PEM - 9,2 8,0 10,7 9,5 

Uspesifiert enhet 7,7 0,0 0,0 19,1 19,5 

Totalt fakultetet 7,7 8,1 8,0 9,9 9,3 





2008 2009 2010 2011 

EIK - 5,8 5,0 7,3 

PEM - 9,4 12,8 12,0 

Uspesifisert enhet 5,9 - 0,0 10,0 


Tabell 14. Strykprosent, høst (egenfinansierte) 




2008 2009 2010 2011 

EIK - 73 76 83 

PEM - 81 99 100 

Uspesifisert enhet 126 - - - 





2011 2012 

EIK 61 57 

PEM 71 86 




2011 2012 

EIK 22 20 

PEM 29 23 




2010 2011 


19 6 

programmet 

Totalt antall avtaler 27 33 

15


ved fakultetet 



År År År 2010 År 2011 

PhD-program 

5 3 

NTNU/HiT 

PhD-program 




Studium 

2008 2009 2010 2011 


Ingeniørutdanning 

139 73 143 60 143 68 143 71 




2008 2009 2010 2011 

EIK - 94,0 90,7 91,7 

PEM - 94,8 88,0 88,5 

Uspesifisert 

enhet 86,9 - - - 

Totalt 

fakultetet 86,9 94,4 89,1 89,8 







2008 2009 2010 2011 

EIK - 152,9 162,0 156,5 

PEM - 390,6 412,5 441,2 

Uspesifisert 

enhet 492,0 0,1 0,4 0,4 

Totalt 

fakultetet 492,0 543,6 575,0 598,1 





2008 2009 2010 2011 

EIK - 104,2 53,8 53,2 

16


PEM - 91,8 50,3 51,7 

Uspesifisert 

enhet 52,4 - - - 






Opprinnelig 

avgjørelse 

blir stående 

(Antall) 

Opprinnelig 

avgjørelse 

blir stående 

(%) 

Ny 

avgjørelse 

til fordel 

for klager 

(Antall) 

Ny 

avgjørelse 

til fordel 

for klager 

(%) 

Ny 

avgjørelse 

til ulempe 

for klager 

(Antall) 

Ny 

avgjørelse 

til 

ulempefor 

klager 

(%) 

Antall 

behandlede 

klager 

Antall 

innmeldte 

klager 

Høst 2 50 2 50 0 0 4 4 

2011 

Vår 11 73,3 1 6,7 3 20 15 15 



4.6 Fusk 


ett semesters 

utestenging 


to semesters 

utestenging 

Høst 2011 3 0 0 3 0 



Påklaget til 

felles 

klagenemnd 




Fakultet EIK PEM Adm 


avvik 2011-2012 1 0 0 1 



2011-2012 0 0 0 0 


Kategori Fakultet EIK PEM Adm 

Stryk % over 35 % 0 0 0 0 

Elektronisk evaluering 0 0 0 0 

Klage på enkeltvedtak 0 0 0 0 

Klage på formelle feil 0 0 0 0 

Rutinesvikt 0 0 0 0 

Undervisning 0 0 0 0 

Læringsmiljø 0 0 0 1 

Andre avvik 0 0 0 0 


17


Fakultet EIK PEM Adm 


avvik 0 0 0 0 


forbedringsforslag 1 2 0 1 


18


Styret 

Møtedato: 

Saksnummer: 


S-sak 101/12 



Cecilia Guddal 


ÅRSRAPPORT FRA LÆRINGSMILJØUTVALGET FOR STUDIEÅRET 2011-2012 


Læringsmiljøutvalget (LMU) skal hvert år legge frem en årsrapport om læringsmiljøet ved Høgskolen i 

Telemark (HiT) for styret. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av fakultetenes årsrapporter om 

læringsmiljøet og LMUs arbeid med læringsmiljøet gjennom studieåret. LMU har innarbeidet sin 

vurdering av læringsmiljøet i rapporten. 

Tilråding 

Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: 

Bakgrunn 

Styret tar Årsrapport fra læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Telemark for studieåret 

2011-2012 til orientering. 

Av LMUs reglementet punkt 2.6 går det fram at utvalget hvert år skal avgi rapport direkte til styret om 

institusjonens arbeid med læringsmiljøet. 

I samsvar med rutine KSS-07 Utarbeidelse av årlig rapport om læringsmiljøet ved høgskolen i 

kvalitetshåndboken, fikk fakultetene tilsendt mal for årsrapport om læringsmiljøet med frist 26. 

september 2012. 

Vedlagte årsrapport om læringsmiljøet ved HiT for studieåret 2011-2012 er utarbeidet på grunnlag av 

fakultetenes årsrapporter om læringsmiljøet og LMUs arbeid med læringsmiljøet i studieåret 2011- 


Vurdering 

Årsrapporten gir en oversikt over arbeidet med læringsmiljøet ved HiT i studieåret 2011-2012 og 

LMUs planer for studieåret 2012-2013. Det arbeides systematisk med forbedring av læringsmiljøet ved 

HiT. Det er ikke avdekket alvorlige forhold eller mangler når det gjelder det fysiske eller det 

psykososiale læringsmiljøet ved de fire studiestedene, selv om det er forbedringspotensial på enkelte 

områder. Det er verdt å merke seg at svarprosenten i evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 

fortsatt er svært lav og at avviksdatabasen i praksis ikke er i bruk. 

I studieåret 2011-2012 har LMU hatt seks møter. Studentdeltakelsen i utvalget har ikke vært 

tilfredsstillende. AF og EFL hadde ikke studentrepresentanter i utvalget i dette studieåret. 

I LMUs vurdering av læringsmiljøet peker utvalget på forhold som vil bidra til å forbedre det totale 

læringsmiljøet ved HiT:

2 

LMU må fortsette sitt arbeid med å gjøre utvalget kjent blant studenter og tilsatte ved HiT. Utvalget 

mener det er viktig at Studentorganisasjonen i Telemark klarer å rekruttere medlemmer til alle 

utvalgene og da særlig de lovpålagte utvalgene. 

LMU er tilfreds med at det er gjennomført en revisjon av høgskolens HMS-system, men mener det er 

viktig at det også gjennomføres en revisjon av HMS-systemet på fakultets og enhetsnivå. 

LMU registrerer at det er alt for liten deltagelse ved de elektroniske evalueringene. Dette er påpekt 

også i tidligere rapporter. 

Selv om svarprosenten er for lav til at skår mindre enn 3 poeng i evalueringen skal registreres som 

avvik, jf. rutine KSS-01 Gjennomføring og oppfølging av emneevaluering og evaluering av 

infrastruktur og læringsmiljø, forutsetter utvalget at avdelingene og driftsenhetene følger opp 

indikasjoner på avvik som kommer fram i evalueringene. LMU hadde oppfølging av 

læringsmiljøundersøkelsene som sak i studieåret og vil også ha dette som sak i kommende studieår. 

Høsten 2012 vil det implementeres et nytt elektronisk system for sluttevaluering av emner. Våren 2013 

vil LMU bidra til å utvikle et nytt system for evaluering av læringsmiljøet. 

LMU registrerer avvikssystemet ikke er i bruk og mener det er viktig at systemet revideres. 

I LMUs vurdering av læringsmiljøet peker utvalget på forhold som vil bidra til å forbedre det totale 

læringsmiljøet ved HiT. I den sammenhengen vil jeg peke på følgende: 

Det må sikres at HMS-systemet ved HiT er i tråd med kravene i lovgivningen, også på 

fakultetsnivå, og at både studenter og tilsatte er ivaretatt i systemet. 

Det må sikres at Studentorganisasjonen i Telemark bidrar til at det årlig rekrutteres nok 

studentmedlemmene til LMU. 

Det må utvikles et nytt system for evaluering av læringsmiljøet i 2013. 

Selv om svarprosenten er for lav til at skår mindre enn 3 poeng i evalueringen skal 

registreres som avvik, jf. rutine KSS-01 Gjennomføring og oppfølging av emneevaluering 

og evaluering av infrastruktur og læringsmiljø, forutsetter jeg at fakultetene og 

driftsenhetene følger opp indikasjoner på avvik som kommer fram i evalueringene. 

Rutinen for avvikshåndtering fungerer ikke tilfredsstillende. Ledelsen må ta stilling til 

hvordan avvik eller uønskede hendelser skal håndteres ved høgskolen. 

På denne bakgrunn rår jeg til at styret tar årsrapport om læringsmiljøet for studieåret 2011-2012 til 

orientering. 


rektor 

Vedlegg: 

Utkast til Årsrapport fra læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Telemark for studieåret 2011-2012 

S-sak 101/12

Årsrapport 

fra 

Læringsmiljøutvalget 

ved 


studieåret 2011-2012 

S-sak 101/12

1. Samlet vurdering av læringsmiljøet ..................................................................................... 3 

2. Innledning ........................................................................................................................... 3 

3. Om LMU ............................................................................................................................ 4 

3.1 Organisering av LMU ................................................................................................... 4 

3.2. Møtevirksomhet ........................................................................................................... 5 

3.2.1 Møter i LMU .......................................................................................................... 5 

3.2.2 Møter i arbeidsutvalget for LMU ............................................................................ 5 

3.3 Aktuelle LMU-saker i studieåret 2011-2012 .................................................................. 5 

3.3.1 Status for aktuelle LMU-saker ................................................................................ 5 

3.3.2 Høringer ................................................................................................................. 7 

3.3.4 Universell utforming .............................................................................................. 7 

3.3.5 Klager .................................................................................................................... 7 

4. Elektronisk evaluering av infrastruktur og læringsmiljø ...................................................... 7 

4.1 Svarprosent studieåret 2011-2012 .................................................................................. 8 

4.2 Resultat fra evalueringen av infrastruktur og læringsmiljø ............................................. 9 

4.3 Oppsummering av evalueringen .................................................................................. 10 

5. Avvik ................................................................................................................................ 10 

5.1 Registrering av avvik .................................................................................................. 10 

5.2 Registrerte avvik knyttet til læringsmiljøet .................................................................. 10 

6. Vurdering av det totale læringsmiljøet............................................................................... 10 

6.1 Fysisk læringsmiljø ..................................................................................................... 10 

6.2 Psykososialt læringsmiljø ............................................................................................ 11 

7. Oppfølging av tidligere årsrapporter og planer for 2012-2013 ........................................... 11 

7.1 Oppfølging av tidligere LMU-vedtak .......................................................................... 11 

7.2 Oppfølging av LMUs planer for studieåret 2011-2012 ................................................. 11 

7.3 LMUs planer for 2012-2013 ........................................................................................ 12 

8.0 Vedlegg....................................................................................................................... 12 

2

3 

1. Samlet vurdering av læringsmiljøet 

I studieåret 2011-2012 har Læringsmiljøutvalget (LMU) hatt seks møter. LMU vurderer 

læringsmiljøet ved Høgskolen i Telemark (HiT) som generelt godt. Utvalget vil likevel peke 

på følgende utfordringer: 

LMU er fornøyd med at det er gjennomført en revisjon av høgskolens overordnede HMSsystem 

og at studentene er godt ivaretatt. LMU mener det er viktig at det også gjennomføres 

en tilsvarende revisjon på nivåene under institusjonsnivået. 

LMU vil understreke behovet for mer plass i Porsgrunn. Det er en spesiell utfordring når det 

gjelder kapasiteten til klinisk ferdighetssenter. LMU er kjent med utbyggingsplanene i 

Porsgrunn, men forutsetter at nødvendige tiltak blir vurdert for å forbedre situasjonen på kort 

sikt. 

LMU registrerer at evalueringssystemet nesten ikke er i bruk og at avvikssystemet ikke har 

vært i bruk i studieåret 2011-2012. Disse to systemene er en del av kvalitetssystemet og skal 

blant annet være ledelsens verktøy for å følge utviklings- og forbedringsarbeidet. 

Det er viktig at et nytt evalueringssystem med tilhørende rutine implementeres og følges opp i 

hele organisasjonen. 

Det registreres svært få avvik (uønskede hendelser), og ved en institusjon av HiTs størrelse 

kan man nok forvente at det oppstår flere avvik i løpet av et studieår. Det er viktig at klager på 

læringsmiljøet registreres i databasen, slik at tiltak blir dokumentert og iverksatt. 

LMU vil i studieåret 2012-2013 ha utvikling av nytt system for evaluering av læringsmiljøet 

som et av sine hovedarbeidsområder. 

LMU skal i henhold til sitt reglement ha ett studentmedlem fra hvert fakultet. I studieåret 

hadde utvalget kun to studentmedlemmer. Mangel på studentmedlemmer er et gjentakende 

problem og er en stor utfordring for utvalget. LMU er i utgangspunktet det mest studenttunge 

utvalget ved høgskolen og er avhengig av mange aktive studentmedlemmer for å fungere godt. 

LMU mener at Studentorganisasjonen i Telemark må vurdere sitt system for rekruttering av 

medlemmer. Alle utvalgene må sikres nok studentrepresentanter, og det bør legges særlig vekt 

på de lovfestede utvalgene. 

2. Innledning 

LMU er hjemlet i Lov av 1. april 2005 nr. 15 om Universiteter og høyskoler (Universitets- og 

høgskoleloven) § 4-3, og skal arbeide for et godt studiemiljø, og bidra til at det fysiske og 

psykiske læringsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til 

studentenes helse, sikkerhet og velferd. 

I henhold til Universitets- og høgskoleloven § 4-3 (3) skal LMU hvert år avgi rapport til styret 

om institusjonens arbeid med læringsmiljø. 

Denne rapporten bygger på LMUs arbeid gjennom studieåret 2011-2012, samt fakultetenes og 

fellestjenestenes arbeid med læringsmiljøet. I tillegg omhandler årsrapporten evalueringer av

4 

infrastruktur og læringsmiljø, og registrering og oppfølging av avvik på læringsmiljøet. Til 

slutt omtales oppfølging av tidligere LMU-saker og årsrapporter og LMUs planer for 

studieåret 2012-2013. 

Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) har en viktig rolle i arbeidet med læringsmiljøet og 

utarbeider en egen studieårsrapport. 

3. Om LMU 

LMU er et rådgivende organ ved HiT, opprettet av styret med virkning fra 1. august 2003. 

23.02.2012 i S-sak 15/12 ble det fastsatt et nytt reglement for LMU. 

LMUs oppgaver er avgrenset til lovens bestemmelser knyttet til studentenes velferd og 

læringsmiljø, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet. Styret kan tillegge LMU andre 

oppgaver. 

3.1 Organisering av LMU 

LMU er sammensatt av fire representanter fra studentene og fire fra de tilsatte (jf. Reglement 

for Læringsmiljøutvalget ved HiT). I henhold til Universitets- og høgskoleloven velges leder 

hvert år vekselvis blant institusjonens tilsatte og studentene. 

I studieåret 2011-2012 fram til 23.02.12 har utvalget bestått av følgende medlemmer: 

Representanter for høgskolen: Bjørn Goksøyr (viserektor for utdanning) leder 

Anne Solberg (dekan) 

Marianne Hedlund (vara) 

Morten Østby (driftssjef) 

Trygve Myrene (vara) 

Idar Vassli (HVO) 

Tone Reiten (vara) 

Representanter for studentene: Ikke valgt studentmedlem (AF) 

Ikke valgt (vara) 

Ikke valgt studentmedlem (EFL) 


Iselin Marie Langvik Isnes (HS) 


Mona Grønnerud (TF) 

nestleder 

Alexander Svindseth (vara) 

Observatører: Mette Cecilie Anker (læringsmiljøkonsulent) SiTel 

Sekretær i LMU: 

Cecilia B. Guddal (rådgiver) 

I studieåret 2011-2012 fra og med 23.02.12 har utvalget bestått av følgende medlemmer: 

Representanter for høgskolen: 

Bjørn Goksøyr (viserektor for utdanning) 

Pål Augestad (vara) 

Anne Solberg (dekan) 

Marianne Hedlund (vara) 

Morten Østby (driftssjef) 

leder

5 

Trygve Myrene (vara) 

Bjørn Glemmestad (TF, instituttleder) 

Per Norseng (vara) 

Representanter for studentene: Ikke valgt studentmedlem (AF) 


Ikke valgt studentmedlem (EFL) 


Iselin Marie Langvik Isnes (HS) 


Mona Grønnerud (TF) 

Alexander Svindseth (vara) 

Observatører: 

Mette Cecilie Anker/Lisbeth Velta 

(læringsmiljøkonsulent) 

Idar Vassli (hovedverneombud) 

Sekretær i LMU: 

Cecilia B. Guddal (rådgiver) 

nestleder 

SiTel 

3.2. Møtevirksomhet 

3.2.1 Møter i LMU 

Studieåret 2011-2012 er utvalgets niende periode og utvalget har avholdt seks møter. 

3.2.2 Møter i arbeidsutvalget for LMU 

Arbeidsutvalget (AU) for LMU består av leder, nestleder og sekretær. AU møtes ca 14 dager 

før møte i LMU. 

3.3 Aktuelle LMU-saker i studieåret 2011-2012 

3.3.1 Status for aktuelle LMU-saker 

LMU-sak 36/11 Oppfølging av resultater fra evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 

våren 2011 

LMU fattet følgende vedtak: 

LMU ber administrasjonen om å utarbeide et notat der fakultetene og aktuelle 

fellestjenester blir bedt om å melde tilbake om hvordan resultatene fra evalueringen av 

infrastruktur og læringsmiljø for våren 2011har blitt fulgt opp. 

LMU-sakene fulgte opp vedtaket i LMU-sak 12/12 hvor det ble fattet følgende vedtak. 

1. LMU anbefaler at ansvar for oppfølging tydeliggjøres i rutine KSS-01 

”Gjennomføring og oppfølging av emneevaluering og evaluering av infrastruktur og 

læringsmiljø” og at det tilføyes at også indikasjoner på avvik skal følges opp og 

dokumenteres etter evaluering av infrastruktur og læringsmiljø. 

2. LMU ber om at avvikssystemet revideres på en slik måte at forbedringsaspektet 

kommer tydeligere fram.

6 

Status: Pkt 1 er ivaretatt i utkast til revidert rutine KSS-01 gjennomføring og oppfølging av 

emneevaluering. Det må også utarbeides ny rutine for gjennomføring og oppfølging av 

læringsmiljøevalueringer. 

Pkt.2 vil bli sak i utdanningsutvalget høsten 2012. 

LMU-sak 37/11 Oppfølging av handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 


1. LMU ber administrasjonen om å utarbeide et notat hvor alle ansvarlige blir 

bedt om å redegjøre for status for de ulike tiltakene i Handlingsplan for 

studenter med funksjonsnedsettelser for 2009-2014. 

2. På bakgrunn av tilbakemeldingene ber LMU om å få seg forelagt en sak om 

status for tiltakene i handlingsplanen. 

Status: Utdanningsseksjonen sendte våren 2012 ut notat til alle ansvarlige for tiltak og ba om 

en redegjørelse for status for de ulike tiltakene i handlingsplanen. LMU vil følge opp svarene 


LMU-sak 03/12 Felles rutiner for tilrettelagt eksamen 


1. LMU ber høgskolens ledelse om at det utarbeides felles retningslinjer for 

tilrettelegging av eksamen ved Høgskolen i Telemark. 

2. LMU anbefaler at det kjøpes inn lisenser av relevante retteprogrammer, for 

eksempel LingDys og Textpilot for bruk ved tilrettelagt eksamen. 

Status: 

Pkt. 1 Tilretteleggingsgruppen ved høgskolen skal utarbeide et forslag til retningslinjer. 

Pkt. 2 Det er kjøpt inn lisenser til retteprogrammet Lingdys for bruk ved tilrettelagt eksamen. 

IT har ansvar for å legge programmet inn på aktuelle PCer. 

LMU-sak 04/12 Tilgjengeliggjøring av undervisningsmateriell 

LMU fattet følgende enstemmige vedtak: 

LMU ber høgskolens ledelse om at det utarbeides egne retningslinjer for 

tilgjengeliggjøring av undervisningsmateriell. 

Status: Tilretteleggingsgruppen ved høgskolen skal utarbeide et forslag til retningslinjer. 

LMU-sak 05/12 Mestringsgrupper i samarbeid med GREP 

LMU fattet følgende vedtak i tråd med endret tilråding: 

1. LMU mener at studenter ved HiT kan benytte seg av det generelle tilbudet, men at 

høgskolen på nåværende tidspunkt ikke etablerer et samarbeid med GREP om 

mestringsgrupper eksklusivt for studenter.

7 

2. LMU ber om en tilbakemelding på de erfaringer som er høstet gjennom 

eksisterende tilbud innen et år. 

Status: Saken følges opp av LMU 

3.3.2 Høringer 

LMU har vært høringsinstans i tre høringer: 

Høring – gjennomgang av rutinene for evaluering ved HiT, jf LMU-sak 25/11 

Høring – utkast til spørreskjema for felles læringsmiljøundersøkelse fra Universell, jf. LMUsak 

44/11 

Høring – helse, miljø og sikkerhet (HMS)-system for HiT, jf LMU-sak 11/12 

3.3.3 Rekruttering til LMU 

Interessen blant studenter til å delta i LMU er fortsatt svært lav. Ved studiestart 2011 var kun 

HS og TF representert med studentmedlemmer i LMU. Det ble ikke valgt inn medlemmer til 

LMU ved suppleringsvalget høsten 2011. I tre av seks møter var det kun én 

studentrepresentant til stede. 

Svar fra evalueringen av infrastruktur og læringsmiljø på spørsmål om LMU, jf. pkt. 4.2, 

indikerer at studentene ikke er fornøyde med informasjonen de har fått om LMU. At utvalget 

er lite kjent, kan være en medvirkende årsak til at det er vanskelig å rekruttere 

studentmedlemmer til LMU. I høringsforslaget til arbeidsgruppe til å gjennomgå rutiner for 

evaluering ved HiT er det foreslått å gi ansvaret for læringsmiljøundersøkelsene til LMU, jf. 

høringsnotat fra arbeidsgruppe til å gjennomgå rutinene for evaluering ved HiT, j.nr. 

2010/1332. Å gi LMU en tydeligere rolle i læringsmiljøundersøkelsene med ansvar for 

koordinering og oppfølging, tror LMU kan bidra til å gjøre utvalget mer kjent. 

3.3.4 Universell utforming 

Det jobbes kontinuerlig med tiltakslistene som ble utarbeidet etter Statsbyggs gjennomgang av 

bygningsmassen i 2005. Driftstjenesten har ansvaret for gjennomføring av tiltakene i 

samarbeid med Statsbygg. 

3.3.5 Klager 

Etter Universitets- og høgskoleloven skal LMU holdes orientert om klager som institusjonen 

mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Ingen studentklager vedrørende læringsmiljøet 

er blitt forelagt LMU i studieåret 2011-2012. 

4. Elektronisk evaluering av infrastruktur og 

læringsmiljø 

Elektronisk evaluering av infrastruktur og læringsmiljø blir gjennomført en gang per studieår i 

løpet av vårsemesteret. Den første evalueringen ble gjennomført våren 2006.

8 

4.1 Svarprosent studieåret 2011-2012 

Av 6360 studenter var det 341 som evaluerte infrastruktur og læringsmiljø våren 2012. Tabell 

1 viser svarprosent fra våren 2008 til og med våren 2012. 

Avdeling Svarprosent 

våren 2008 

Svarprosent 

våren 2009 

Svarprosent 

våren 2010 

Svarprosent 

våren 2011 

Svarprosent 

våren 2012 

AF 16 15 13 16 7 

EFL 14 12 9 9 1 

HS 17 16 12 13 4 

TF 27 24 20 20 12 

Totalt for 16 15 12 14 5 

HiT 

Tabell 1. Svarprosent fra evaluering av infrastruktur og læringsmiljø. 

Tallene er hentet fra Rapport fra evaluering om infrastruktur og læringsmiljø i det elektroniske 

evalueringssystemet. 

Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø for studieåret 2011-2012 ble avsluttet 15. juni 

2012. Total svarprosent har gått kraftig ned sammenliknet med året før, og målet om en total 

svarprosent på 40 % ble langt i fra nådd. Figur 1 viser utviklingen for evaluering av 

infrastruktur og læringsmiljø totalt for HiT og pr. fakultet. 

30 

Evaluering av infrastruktur og 

læringsmiljø 2011-2012 

25 

Svarprosent 

20 

15 

10 

5 

0 

2005-2006 

2006-2007 

2007-2008 

2008-2009 

2009-2010 

2010-2011 

2011-2012 

TOTALT 

AF 

EFL 

HS 

TF 

% svar 

Figur 1. Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 

Alle fakultetene hadde kraftig nedgang i årets evaluering. 

Grensen for når en skår på mindre enn 3 poeng skal registreres som avvik, er når minst 40 % 

av studentene har deltatt i evalueringen, jf. rutine KSS-01 Gjennomføring og oppfølging av 

emneevaluering og evaluering av infrastruktur og læringsmiljø. Dette betyr at svarene fra 

evalueringen av infrastruktur og læringsmiljø 2012 ikke gir grunnlag for å registrere avvik.

9 

Svarene, spesielt tekstsvarene, gir likevel en indikasjon på mulige forbedringsområder som 

driftsenhetene, SoT, SiTel og LMU bør ta hensyn til. LMU vil ha en sak om oppfølging av 

resultatene, tilsvarende LMU-sak 36/11. 

Synliggjøring av gjennomførte tiltak er en forutsetning for at studentene skal ha tro på at 

evaluering nytter. Fronter og HiTs Facebooksider kan være formidlingskanaler når det gjelder 

tilbakemelding til studentene. 

4.2 Resultat fra evalueringen av infrastruktur og læringsmiljø 

Studentene skal svare på ti spørsmål om infrastruktur og læringsmiljø. Høyeste skår er 6 og 

laveste skår er 1. I tabell 2 vises gjennomsnittsskår for hvert av de ti spørsmålene for 2007, 

2008, 2009, 2010, 2011 og 2012. 

Spørsmål Gjennomsnitt-skår 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

I hvor stor grad: 

1. er du fornøyd med bibliotektjenestene? 5.10 5.11 5.13 5.18 5.19 5.23 

2. er du fornøyd med IT-tjenestene? 4.36 4.38 4.52 4.47 4.45 4.35 

3. er du fornøyd med undervisningslokalene, 4.09 3.85 4.26 4.33 4.23 4.24 

inkludert grupperom, lesesaler med videre? 

4. er du fornøyd med tjenestene til 

4.21 4.14 4.12 4.33 4.32 4.43 

Studentsamskipnaden i Telemark (SITEL)? 

5. er du fornøyd med informasjonen du har fått om 2.25 2.34 2.57 2.49 2.48 2,45 

Læringsmiljøutvalget (LMU)? 

6. er du fornøyd med studieadministrasjonen ved din 4.05 4.15 4.27 4.32 4.20 4.50 

avdeling? 

7. er du fornøyd med informasjonen du har fått om 3.55 3.49 3.39 3.49 3.55 3.65 

studentdemokratiet (for eksempel 

Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) og 

studentråd? 


Studentweb? 


bruk av Fronter i undervisningen? 

10. er du fornøyd med studieinformasjonen på 4.30 4.33 4.36 4.50 4.24 4.36 

høgskolens hjemmesider? 

Tabell 2. Gjennomsnittsskår for hvert spørsmål om infrastruktur og læringsmiljø. 

Tallene er hentet fra Rapport fra evaluering om infrastruktur og læringsmiljø. 

På poengskalaen i evalueringen, er høyeste skår 6 og laveste skår er 1. 

Flere av spørsmålene har i 2012 oppnådd bedre skår, men gjennomsnittskår for ”er du fornøyd 

med IT-tjenestene?” og ”er du fornøyd med informasjonen du har fått om bruk av Fronter i 

undervisningen?” har gått noe ned. Størst oppgang har spørsmålet om «er du fornøyd med 

studieadministrasjonen ved din avdeling?» med en oppgang på 0,3 prosentpoeng. Mest 

fornøyd er studentene med bibliotektjenestene. 

Informasjon om LMU oppnår igjen en poengskår lavere enn 3. Selv med en lav svarprosent 

indikerer resultatene at studentene ikke er fornøyd med informasjonen som blir gitt om LMU, 

og at LMU er et lite kjent utvalg blant studentene. Dette gjelder for alle studiestedene. I de 

tekstlige kommentarene til evalueringsspørsmålet ”I hvor stor grad er du fornøyd med 

informasjonen du har fått om LMU” er de fleste kommentarene ” har ikke hørt om LMU” og 

”har ikke fått informasjon om LMU” og lignende.

10 

4.3 Oppsummering av evalueringen 

Det er ekstremt lav deltakelse i evalueringen studieåret 2011-2012. Totalt har 341 av 6360, 

eller 5 % av studentene evaluert. Selv om svarprosenten er lav er det likevel totalt sett et 

ganske stort antall studenter som har svart i undersøkelsen og svarene gir et signal om 

tilstanden for læringsmiljøet og resultatene bør følges opp uavhengig av svarprosent. LMU vil 

ha oppfølging av evalueringsresultatene som sak høsten 2012. 

Spørsmålet i evalueringen om ” er du fornøyd med informasjonen du har fått om LMU?” er 

det spørsmålet som får lavest skår. At LMU får en mer sentral rolle i læringsmiljøundersøkelsene, 

tror LMU kan bidra til å gjøre utvalget mer kjent, jf. pkt. 3.3.3. 

5. Avvik 

5.1 Registrering av avvik 

Avvik er manglende oppfyllelse av interne eller eksterne krav eller forventninger. Å forbedre 

prosesser, prosedyrer, utstyr ol. på bakgrunn av registrerte avvik, er en enkel metode i arbeidet 

med kontinuerlig kvalitetsforbedring. Et avvikssystem vil i tillegg til å ivareta oppfølging av 

det enkelte avvik, kunne bidra til å synliggjøre trender og ”gjengangere”. 

Generelt indikerer mange registrerte avvik og korrigerende tiltak at et avvikssystem er i bruk 

og at det jobbes systematisk med kvalitetsforbedring ved institusjonen. 

Registrering og håndtering av avvik er beskrevet i kvalitetshåndboka under rutine KSS-02 

Registrering og håndtering av avvik og forbedringsforslag. I mai 2008 ble en videreutviklet 

avviksdatabase tatt i bruk. Denne basen har kategorier for blant annet å registrere avvik på 

læringsmiljøet eller undervisningen. Dette gir LMU mulighet til å holde seg orientert om 

avvik/klager og forslag som registreres innenfor LMUs virkeområde. 

5.2 Registrerte avvik knyttet til læringsmiljøet 

I studieåret 2011-2012 er det ikke registrert læringsmiljøavvik. Man kunne nok ha forventet et 

antall registrerte hendelser/avvik. LMU mener det er viktig at læringsmiljøavvik registreres, 

slik at LMU kan få et reelt bilde av læringsmiljøutfordringene og bidra i forbedringsarbeidet. 

LMU oppfordrer til økt fokus og bruk av databasen på alle nivå i organisasjonen, men ser 

samtidig at det er behov for å revidere systemet, særlig når det gjelder oppfølgingsdelen i 

systemet. 

6. Vurdering av det totale læringsmiljøet 

Ved høgskolens fakulteter og ved fellestjenestene drives det kontinuerlig arbeid for å bedre 

det fysiske og psykiske læringsmiljøet. I vedlegg 1-4 er fakultetenes rapporter om 

læringsmiljøet for studieåret 2011-2012. HS nevner i sin rapport at plassmangel i Porsgrunn er 

en utfordring. 

6.1 Fysisk læringsmiljø 

Det er gjennomført mange tiltak ved studiestedene i løpet av studieåret som forbedrer det 

fysiske miljøet.

11 

AF har jobbet med å forbedre nettsidene for timeplaner og har vært i god dialog med FA om 

det. Forbedringstiltak er gjennomført på en god måte. Ved studiested Bø har AF etablert et 

”hjelpehjørne”, hvor det to timer hver dag tilbys studenter praktisk hjelp, råd og veiledning 

som ikke krever samtaler i eget rom. Tilbudet er blitt godt mottatt. Det i tillegg gjennomført 

en rekke tiltak for å tilrettelegge for studenter med nedsatt funksjonsevne, blant annet er alle 

HC-toalettene godkjent, det er ledelinje for svaksynte fra inngang til skranke i ekspedisjonen 

og alle auditorier pluss fire IT-laboratorier og lesesal har fått dørpumper. Det skal 

gjennomføres en gjennomgang av kjøretidene for ventilasjonsanleggene. 

Det er behov for flere strømuttak i undervisningsrom (auditoriene) i Bø. 

Ved EFL, studiested Notodden, er det gjort tiltak som øker tilgjengeligheten for 

bevegelseshemmede. Studiested Notodden har også startet et utredningsarbeid om etablering 

av servicetorg ved studiestedet. Et slikt tiltak vil øke tilgjengeligheten til ulike 

studieadministrative tjenester. 

HS melder i tillegg til plassmangel, om slitte klasserom med dårlig og uensartet utstyr ved 

studiested Porsgrunn. Kapasiteten på klinisk ferdighetssenter (KSF) er i økende grad en 

begrensning i utdanningene. Når det gjelder IT-utstyr foreslår HS at det lages 

bruksanvisninger til utstyret i det enkelte klasserom. Det er behov for flere smartboards og det 

er nødvendig at det blir gitt tilstrekkelig opplæring ved innføring av ny teknologi i 

undervisningen. 

6.2 Psykososialt læringsmiljø 

TF planlegger nye måter å jobbe på etter modell fra ForVei (forberedende veiledning for 

førstegangsstudenter ved utvalgte studieprogram ved NTNU). TF har også inngått et 

samarbeid med NAV Sandefjord om et informasjonsskriv til brukere av NAV som skal bli 

studenter. Det er ønskelig at også andre NAV-kontorer i regionen innfører et slikt skriv. Ellers 

er det ikke meldt om noen spesielle hendelser, gjennomførte tiltak eller behov for videre tiltak 

når det gjelder det psykiske læringsmiljøet. 

7. Oppfølging av tidligere årsrapporter og planer for 

2012-2013 

7.1 Oppfølging av tidligere LMU-vedtak 

LMU-vedtak fra tidligere studieår er fulgt opp. 

7.2 Oppfølging av LMUs planer for studieåret 2011-2012 

Nedenfor beskrives status for LMUs planer for studieåret 2011-2012, jf. Årsrapport om 

læringsmiljøet ved HiT studieåret 2010-2011:

12 

7.2.1 LMU vil følge opp arbeidet med gjennomføring av tiltak i forbindelse med 

Handlingsplan for studenter med funksjonshemming, herunder bidra til at nødvendig engelsk 

informasjon blir tilgjengelig. 

Status: Status for handlingsplanen vil bli fulgt opp i LMU-sak i studieåret 2012-2013. 

7.2.2 LMU vil ha universell utforming som hovedtema i studieåret. 

Status: LMU har hatt flere saker om universell utforming i løpet av studieåret. 

7.2.3 LMU vil planlegge et besøk hos et LMU ved en annen institusjon i løpet av studieåret. 

Status: Dette er ikke gjennomført pga. lav studentdeltakelse. Kan vurderes igjen ved en senere 

anledning. 

7.2.4 LMU vil vurdere problematikken rundt plassmangel i Bø og Porsgrunn. 

Status: LMU får jevnlig informasjon fra driftssjefen om status for romsituasjonen ved 

studiestedene. 

7.2.5 LMU vil følge opp arbeidet med HMS ved fakultetene og studiestedene. 

Status: LMU har gitt høringsuttalelse i forbindelse med høringen av helse, miljø og sikkerhet 

(HMS)-system for HiT, jf. LMU-sak 11/12. 

7.2.6 LMU vil invitere SRS-ledere til møte med mål om å få til et tettere samarbeid. 

Status: Studentrepresentanter i LMU er et viktig bindeledd mellom LMU og SRS-ene. På 

grunn av lav studentdeltakelse i LMU videreføres saken til neste studieår. 

7.3 LMUs planer for 2012-2013 

7.3.1 LMU vil følge opp arbeidet med gjennomføring av tiltak i forbindelse med 

Handlingsplan for studenter med funksjonshemming, herunder bidra til at nødvendig engelsk 

informasjon blir tilgjengelig. 

7.3.2 LMU vil bidra i arbeidet med utarbeidelse av forslag til ny rutine for gjennomføring og 

oppfølging av læringsmiljøundersøkelser. 

7.3.3 LMU vil følge opp arbeidet med HMS ved fakultetene og studiestedene. 

8.0 Vedlegg 

1. Fakultet for allmennvitenskapelige fags rapport om læringsmiljøet 

2. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om læringsmiljøet 

3. Fakultet for helse- og sosialfags rapport om læringsmiljøet

4. Fakultet for teknologiske fags rapport om læringsmiljøet 

13

Fakultet for allmennvitenskapelige fags rapport om 




I. LÆRINGSMILJØRAPPORTEN.........................................................................................3 

1. Rammekvalitet....................................................................................................................3 

1.1 Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø...............................................................3 

1.2 Læringsmiljøet generelt.............................................................................................4 

1.3 Fakultetet spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til rammekvalitet ..........5 

2


I. LÆRINGSMILJØRAPPORTEN 

1. Rammekvalitet 

1.1 Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 

Tabell 1 og figur 1 viser resultatene fra evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 

Svarprosent 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 

AF 18 16 15 13 16 7 

EFL 12 14 12 9 9 1 

HS 5 17 16 12 13 4 

TF 14 27 24 20 20 12 

HiT 13 16 15 12 14 5 

Tabell 1. Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 

30 



25 

Svarprosent 

20 

15 

10 

5 

0 

2005-2006 

2006-2007 

2007-2008 

2008-2009 

2009-2010 

2010-2011 


TOTALT 

AF 

EFL 

HS 

TF 

% svar 

Figur 1. Svarprosent ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 

Tabell 2 viser resultater fra evaluering av infrastruktur og læringsmiljø pr. fakultet og studiested 

2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 

AF Bø 20 17 18 14 17 7 

AF Porsgrunn 13 2 11 5 5 2 

EFL Notodden 11 13 10 8 9 1 

EFL Rauland 4 5 8 9 5 1 

EFL Porsgrunn 17 19 12 12 11 1 

EFL Drammen 19 16 23 12 10 1 

HS Porsgrunn 6 18 17 12 13 4 

TF Porsgrunn 14 27 24 20 20 12 

Tabell 2. Svarprosent for evaluering av infrastruktur og læringsmiljø pr. fakultet og studiested 

Kommentar fra fakultetet. 

Svarprosenten er gjennomgående lav, og det er ikke grunnlag for å trekke entydige konklusjoner fra målingene. 

Evalueringsresultatene blir som vanlig kopiert og utlevert til alle driftsenhetene, SiTel, instituttledere, 

studieadministrativt ansatte, SRS leder og nestleder. Vi har felles møter der resultatene gjennomgås. 

3


Noen forhold det er tatt tak i: 

Driftstjenesten er gjort oppmerksom på at det er behov for flere strømuttak i undervisningsrom 

(auditoriene) , og at det bør budsjetteres for det. 

Det er fortsatt mange kommentarer på at det er vanskelig å finne frem på nettsidene (uoversiktlig mht. å 

vite hva som er gjeldende studieprogram, lite logisk måte å finne pensumlister, timeplan er 

uoversiktlig). Fakultetet har tatt tak i nettsider for timeplan og har vært i god dialog med FA om det. 

Forbedringstiltak er gjennomført på en god måte. 

Fakultetet har begynt med ”hjelpehjørne”. To timer hver dag (kl. 12.00 – kl. 14.00) sitter en 

studiekonsulent ved egen skranke i foajeen og tilbyr studenter praktisk hjelp, råd og veiledning som 

ikke krever samtaler i eget rom. Tilbudet er blitt godt mottatt. 

Det er også mange positive tilbakemeldinger, hvilket tyder på at det er mange fornøyde studenter. Alle 

enhetene ved studiested er svært opptatt av å legge til rette for godt læringsmiljø, og det er enkelt å bli 

enige om tiltak som bedrer læringsmiljøet. 

1.2 Læringsmiljøet generelt 

1.2.1 Avviksregistreringer og registrering av forbedringsforslag 

Tabell 3 viser antall registrerte avvik i avviksdatabasen, fordelt på kategorien læringsmiljø (jf. Rutine 

KSS-02 Registrering og håndtering av avvik og forbedringsforslag) 

AF EFL HS TF FA Drift IT Bibliotek 

Studiested Bø 0 0 0 0 0 0 0 0 

Studiested Notodden 0 0 0 0 0 0 0 0 

Studiested Porsgrunn 0 0 0 0 0 0 0 0 

Studiested Rauland 0 0 0 0 0 0 0 0 

Studiested Drammen 0 0 0 0 0 0 0 0 

HiT totalt 0 0 0 0 0 0 0 0 

Tabell 3. Avvik fordelt på kategorien læringsmiljø i studieåret 2011-2012 

Det er ikke registrert avvik ved AF i perioden. Det er ikke grunnlag for å si noe om dette er underrapportering 

eller et problemfritt læringsmiljø. Uansett – man må ha høyt fokus på godt læringsmiljø i hele organisasjonen. 

Ett viktig poeng er å ha regelmessige dialogmøter med SRS og med klassetillitsvalgte. Slike møter er med på å 

holde seg godt orientert om studentenes trivsel både faglig og sosialt og gjennom den arenaen er det enkelt å 

raskt sette inn korrigerende tiltak om det er behov for det. 

1.2.2 Fysisk og psykososialt læringsmiljø 

Arbeid/rutiner på fakultetet/ 

studiestedet som bidrar til 

tilfredsstillende lokaler, 

adkomstveier, trapper 

mv. 

tilfredsstillende lys- og lydforhold 

Gjennomførte tiltak i perioden 

Status/Behov for tiltak 

Ingen spesielle tiltak nødvendig 

OK, ingen behov for tiltak 

et godt inneklima og forsvarlig 

luftkvalitet 

tilstrekkelig renhold og god 

ryddighet 

nødvendig vedlikehold 

Det skal gjøres en gjennomgang av 

kjøretidene for ventilasjon. 

Blir gjort fortløpende av Statsbygg 

og skolens tilsatte. 

Tilfredsstillende 

4


at uheldig fysisk belastning unngås 

Arbeidsplasser blir tilpasset etter 

hvert som behov meldes. 

å forebygge skader og ulykker 


tilstrekkelige verneinnretninger 

å tilrettelegge for studenter med 

funksjonshemming 

tilrettelegging for begge kjønn 

2 stk trappegelender i riktig 

høyde 

Alle HC toalett godkjente 

Ledelinje for svaksynte fra 

inngang til skranke i 

ekspedisjon 

Markering, topp trapp for 

svaksynte. Hovedtrapper og 

trapp, kantine. 

Alle auditorium, 4 stk IT 

lab og lesesal, elektrisk 

dørpumpe 

Statsbygg har hatt gjennomgang av 

bygget med fagfolk og ulike tiltak 

blir gjennomført. 


at læringsmiljøet blir utformet etter 

prinsippet universell utforming* 

Universiell utforming skal vera 

gjennomført innen utgang av 2012. 

1.3 Fakultetet spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til rammekvalitet 

Det er ingen spesielle tiltak som peker seg ut. Det må hele tiden være høy fokus på 

læringsmiljøet. Vi har møteplasser (dialogmøter, fellesmøter med driftsenhetene, leder- og 

stabsmøter) som ofte har fokus på læringsmiljø. Det skal vi fortsette med. 

5

Fakultet for Estetiske fag, Folkekultur og Lærerutdannings 

rapport om 









2







AF 18 16 15 13 16 7 

EFL 12 14 12 9 9 1 

HS 5 17 16 12 13 4 

TF 14 27 24 20 20 12 

HiT 13 16 15 12 14 5 


30 



25 

Svarprosent 

20 

15 

10 

5 

0 

2005-2006 

2006-2007 

2007-2008 

2008-2009 

2009-2010 

2010-2011 


TOTALT 

AF 

EFL 

HS 

TF 

% svar 



2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 

AF Bø 20 17 18 14 17 7 


EFL Notodden 11 13 10 8 9 1 


EFL Porsgrunn 17 19 12 12 11 1 

EFL Drammen 19 16 23 12 10 1 

HS Porsgrunn 6 18 17 12 13 4 

TF Porsgrunn 14 27 24 20 20 12 


Svarprosenten er gjennomgående lav, og det er derfor ikke grunnlag for å trekke entydige 

konklusjoner fra målingene. 

3












HiT totalt 0 0 0 0 0 0 0 0 


Det er ikke registrert avvik knyttet til læringsmiljø ved EFL i perioden 2011-2012. Vi har ikke 

grunnlag for å si noe om dette er et utslag av underrapportering eller et problemfritt læringsmiljø. 


Både lav svarprosent på evalueringer og ingen registreringer knyttet til avvik på læringsmiljø, gjør det 

vanskelig å si om det er grunnlag for å iverksette særskilte tiltak eller oppfølging. 

Fakultetet hadde i perioden ca 550 nettstudenter. Evaluering av deres læringsmiljø, både fysisk og 

psykososialt, stiller oss overfor andre utfordringer enn for campusstudenter. Disse studenter har 

hovedtyngden av sin undervisning over nett, men er også på samlinger på Notodden. 

Tilbakemeldingene fra nettstudentene er imidlertid gode. Vi har i tillegg en nettstudent med som 

styremedlem i studentrådet på Notodden. 

Fakultetet har et godt samarbeid med Driftstjenesten, Biblioteket og IT-tjenesten om forhold som 

berører læringsmiljøet. I perioden er det satt opp rekkverk ved hovedtrapp på Notodden, noe som letter 

tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Det er også påbegynt et utredningsarbeid om etablering av et 

servicetorg på Notodden. Et slikt torg vil kunne lette tilgjengeligheten til ulike studieadministrative 

tjenester. 


Ut fra det vi ser i dag, er det vanskelig å peke på spesielle utfordringer og forbedringstiltak 

som fakultetet står overfor. 

4

Fakultet for Helse og Sosialfags rapport om 









2







AF 18 16 15 13 16 7 

EFL 12 14 12 9 9 1 

HS 5 17 16 12 13 4 

TF 14 27 24 20 20 12 

HiT 13 16 15 12 14 5 


30 



25 

Svarprosent 

20 

15 

10 

5 

0 

2005-2006 

2006-2007 

2007-2008 

2008-2009 

2009-2010 

2010-2011 


TOTALT 

AF 

EFL 

HS 

TF 

% svar 



2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 

AF Bø 20 17 18 14 17 7 


EFL Notodden 11 13 10 8 9 1 


EFL Porsgrunn 17 19 12 12 11 1 

EFL Drammen 19 16 23 12 10 1 

HS Porsgrunn 6 18 17 12 13 4 

TF Porsgrunn 14 27 24 20 20 12 


3












HiT totalt 0 0 0 0 0 0 0 0 



Fakultetet har tatt ut de deler av sjekklistene i tabell 4 og 5 som det mener bør utdypes. 

Tilfredsstillende lokaler 

Tilfredsstillende lys- og 

lydforhold 

Tilstrekkelig renhold og god 

ryddighet 

Nødvendig vedlikehold 

For dårlig tilgang på auditorier og klasserom 

Ofte trangt i klasserommene 

Svært slitte klasserom med dårlig og uensartet utstyr 

I noen klasserom er pulter og stoler ikke tilpasset 

voksne mennesker 

For få grupperom 

Varierende mulighet for blending ved visning av 

film osv 

Dårlig lydforhold når undervisningsrom L 114-115 

slås sammen 

Dårlig luft og lys i grupperom i kjelleretasje 

Klasserommene og fellesarealer er rotete og skitne. 

Tomt servise rundt på hele høgskolen 

It-utstyr 

I noen grad utdatert IKT-utstyr 

Noe uensartet fra klasserom til klasserom 

Nettet oppleves "tregt", tross oppgraderinger 

Lite tilrettelagt for e-læring og nettbasert 

undervisning 

Tiltak: bruksanvisning til utstyret i det enkelte 

klasserom 

Tiltak: Flere smartboards 

Tiltak: Nødvendig, HiT styrt, opplæring i følge med 

innføring av ny teknologi i undervisningsøyemed. 

KFS 

- Fakultetet har inngått avtale med Drift om 

4


vedlikehold av utstyr og rengjøring, hvilket har 

vært positivt 

Dialog med studentene - Gitt lav deltakelse i evalueringen har fakultetet 

fokusert på god dialog med SRS-HS og 

tillitsvalgte i de ulike kullene. Dette for å sikre 

god forståelse av studentenes studiesituasjon 

med henblikk på både læringsmiljø og 

studiekvalitet. I den sammenheng vurderer 

fakultetet at fravær av negative tilbakemeldinger 

er å anse som at læringsmiljøet er akseptabelt og 

at studentene ikke har kritiske innvendinger. 

- Fakultetet har også bidratt til revideringen av 

HMS-systemet for høgskolen, hvor også 

studentene blir inkludert. Dette er et meget 

positivt tiltak som vil lede til at studentenes 

perspektiver og tilbakemeldinger blir ivaretatt på 

en annen måte enn hva evalueringsrutinene gjør. 

Det forventes at dette vil bidra til at fakultetet får 

bedre forståelse for utfordringer i læringsmiljøet 

(ref sjekklisten i tabell 5) og at eventuelle 

anbefalinger og tiltak vil komme gjennom en 

alternativ tilbakemeldingskanal til 

evalueringsordningen. 

Studenttallet ved studiested Porsgrunn er stadig økende, noe som medfører stadig hardere konkurranse 

om fasilitetene, både IKT-utstyr, klasserom og fellesarealer. Det har ikke vært iverksatt 

kompenserende tiltak for å møte dette, noe som utgjør en utfordring for fakultetet i det daglige. For 

fakultetet spesielt gjelder fortsatt kapasiteten på Klinisk Ferdighetssenter (KFS), som i økende grad er 

en begrensning i utdanningene. Dette påvirker blant annet studentenes muligheter til å delta i 

studentaktiviteter som eksempelvis demokratitiden og ulike SOT- og HiT-arrangementer. Fakultetet 

opplever at det er svært liten mulighet for å gjøre nødvendige endringer i timeplaner på grunn av 

romkapasiteten. Det er svært liten fleksibilitet til å kunne slå sammen grupper i kullet og ha felles 

undervisning hvis det er sykdom hos en av foreleserene. I første år av sykepleierutdanningene har vi 

220 studenter, når disse samtidig skal ha grupperom oppleves mangelen på grpperom som svært 

merkbar. 


Fakultetet viser til punktene over knyttet til studiested Porsgrunns utfordringer og i forhold til 

fasilitetene. 

Fakultetet har ingen god forklaring på nedgangen i svarprosent ved vårens evaluering, men 

gitt at nedgangen er tilnærmet lik for alle fakultetene kan det være en indikasjon på en 

systemutfordring eller en følge av en forventning om innføringen av et nytt 

evalueringssystem. 

Fakultetet vurderer at den svake deltakelsen i noen grad kan være en følge av dialogen som 

faglige og administrativt personale har med studentene, det være seg veiledninger, 

tilbakemeldingsseanser, refleksjoner og rådgivninger. I disse dialogene er det ikke klare 

skiller, hvilket gjør at fakutletet mottar tilbakemeldinger som knytter seg til studiekvalitet og 

læringsmiljø. Fakultetet vurderer derfor at det har gode ordninger for å ivareta studentenes 

innspill, tross lav deltakelse i evalueringsrutinene. 

5

Fakultet for teknologiske fags rapport om 









2







AF 18 16 15 13 16 7 

EFL 12 14 12 9 9 1 

HS 5 17 16 12 13 4 

TF 14 27 24 20 20 12 

HiT 13 16 15 12 14 5 


30 



25 

Svarprosent 

20 

15 

10 

5 

0 

2005-2006 

2006-2007 

2007-2008 

2008-2009 

2009-2010 

2010-2011 


TOTALT 

AF 

EFL 

HS 

TF 

% svar 



2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 

AF Bø 20 17 18 14 17 7 


EFL Notodden 11 13 10 8 9 1 


EFL Porsgrunn 17 19 12 12 11 1 

EFL Drammen 19 16 23 12 10 1 

HS Porsgrunn 6 18 17 12 13 4 

TF Porsgrunn 14 27 24 20 20 12 


3












HiT totalt 0 0 0 0 0 0 0 0 


Viser til dokument med journalnr 2012/567. Svarene der vil være gjeldende for også denne 

rapporteringen. 


TF har hatt god svarprosent, men den er nedadgående. Vi jobber stadig med å få den høyere. Det blir 

laget gode referat fra evalueringene og verktøy for oppfølging. Se vedleggene til dokument med 

journalnr 2012/567. 

Ansatte: 

I 2012 har TF hatt fokus på formidlingsevne; formidling av fag og forskning og undervisningskvalitet. 

Det er Speak Lab, Bergen som har ansvar for kursdagene. De vil fortsette ut 2012. 

I tillegg er instituttlederne tett på sine ansatte og løser kontinuerlig de personalmessige utfordringer 

(veldig få) som er nødvendige å ha fokus på for å få en endring. 

Siden vi har, og har hatt, mange ansatte som har fått kreft, var det ønskelig å gjennomføre 

kontinuerlige helseundersøkelser, særlig rettet mot ansatte som oppholder seg mye i laboratoriene. TF 

er derfor glade for at dette ble lagt inn i rammeavtalen med bedriftshelsetjenesten. TF har besluttet å 

tilby dette til alle ansatte, og ikke bare lab-personell. Undersøkelsene gjennomføres i oktober 2012. 

Den årlige HMS-gjennomgangen av kontorer og lab’er gir også mange nyttige innspill til å bedre 

miljøet. Disse gjennomføres i samarbeid med Driftstjenesten. 

Alle disse tiltakene handler om å bli sett, bli ivaretatt og ha forventninger til hverandre, som TF tror er 

med på å bidra til et godt læringsmiljø. Tiltakene er tatt med i TFs egen strategiske plan. 

Studenter: 

TF har for 2012 valgt ut noen forslag til bedre læringsmiljø fra gjennomstrøningsrapporten fra 2011. 

Det er bl.a. etablering av erfaringsutveksling, hvor 1. årsstudentene får møte 2. og 3. årsstudentene for 

erfaringsutveksling. I tillegg har 4 medarbeidere vært på seminar for å lære mer om ForVei, og det vil 

bli etablert en ny måte å jobbe på i fht studenter som sliter med fag eller psyke. Dette kommer i gang 


4


I denne sammenheng er det også etablert et samarbeid med NAV Sandefjord - i første omgang. 

Endringen går i fht taushetsplikt og informasjon til bruker av NAV som skal bli student ved TF. Det er 

ønskelig at informasjonsskrivet også innføres ved andre NAV-kontor i regionen. Regner med at det 

etableres høsten 2012. 


Viser til punkt 1.2.2. 

5


Styret 

Møtedato: 

Saksnummer: 

22.11.12 

S-sak 102/12 



Mari Helle Hegna 


REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2012 


Saken omhandler utviklingen i studenttall i tilknytning til studentopptaket 2012. De innrapporterte 

studenttallene per 1. oktober viser at totalt antall studenter har økt. I år er tallet 6534 studenter mot 

6106 i fjor. Årets tall er det høyeste siden høgskolen ble etablert i 1994 og innebærer en økning på 6,6 

prosent fra i fjor. 

Tilråding 

Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: 

Styret tar saken til orientering 

Bakgrunn 

HiTs arbeid med å rekruttere studenter består av flere faser. Første fase er markedsførings- og 

søknadsprosessen. I denne fasen er høgskolens arbeid blant annet veiledning av søkere og 

informasjons- og markedsføringsaktiviteter. Resultatet av søknadsprosessen danner grunnlaget for det 

videre arbeid med årets opptak, og sier mye om hvor attraktivt høgskolens studietilbud er. 

Etter at søknadsfristen er utløpt 15. april, saksbehandles søknadene. Søknadene blir vurdert i forhold til 

kvalifikasjonskravene for opptak til de ulike studiene. Kvalifiserte søkere blir poengberegnet for å 

kunne rangeres i forhold til andre søkere. 

I opptaksfasen gis det tilbud til kvalifiserte søkere. Til studieprogram med flere kvalifiserte søkere enn 

antall studieplasser, gis det tilbud til de best kvalifiserte. Studier med ledige plasser etter 

hovedopptaket blir lagt ut på restetorget 20. juli. På restetorget gjelder ”første mann til mølla”- 

prinsippet, forutsatt at søker er kvalifisert. Søkerne får en frist for å svare ja til tilbud om studieplass. 

Her er det noe frafall. Det er også et visst frafall fram mot studiestart. Det endelige resultatet av 

rekrutteringsprosessen er det antall studenter som møter fram og blir aktive studenter (møttall). 

Møttallene er i bevegelse i perioden fra studiestart og en del uker framover. Det skyldes at noen 

studenter møter, men slutter igjen, mens andre får tilbud om annen studieplass i tiden etter studiestart. 

Endelige møttall registreres per 1. oktober. 

Jeg viser også til S-sak 43/12 Søkertall 2012, når det gjelder antall søkere i 2012. 

Følgende nettsider gir detaljert statistikk om høyere utdanning: 

http://dbh.nsd.uib.no/ 

http://www.samordnaopptak.no/info/soekertall/ 

Vurdering 

Studentopptaket skjer både gjennom Samordna opptak (SO) og gjennom lokalt opptak (LOK). 

Studentopptaket til de fleste grunnstudier ved alle offentlige universiteter og høgskoler, pluss en del

2 

private institusjoner, skjer gjennom SO. Her er det derfor mulig å sammenligne med andre 

institusjoners søkertall, og dermed mulig å synliggjøre hvordan HiT klarer seg i en tilspisset kamp om 

å rekruttere studenter. 

LOK-opptaket omfatter først og fremst påbyggingsstudier, mastergradsstudier og noen grunnstudier. 

Siden det her søkes direkte til hver enkelt institusjon, finnes det ikke tilgjengelig statistikk for å trekke 

sammenlikninger mellom institusjoner. 

På denne bakgrunn er det mest hensiktsmessig å bruke SO-søkertall i en videre analyse. For å begrense 

omfanget av informasjonen er det valgt å sammenlikne HiT med våre geografisk sett tre nærmeste 

institusjoner: Høgskolen i Vestfold (HiVe), Høgskolen i Buskerud (HiBu) og Universitetet i Agder 

(UiA). 

Tallmateriale for analysen finnes i vedlegg 1. 

Søker-, opptaks- og møttall for det lokale opptaket vises i vedlegg 4. 

Søkningen på landsbasis til høyere utdanning gjennom SO har gått opp fra 108605 i 2011 til 115764 i 

år. Av diagrammet ser vi at totalt antall studenter ved HiT og de geografisk nære institusjoner alle har 

hatt en økning de fire siste årene. HiVe hadde imidlertid en markant nedgang i 2010, men har så hatt 

en økning de to siste årene. 

Totalt antall studenter 

Den største prosentvise økningen fra fjoråret i totalt antall studenter er det HiBu som har, med 8 % 

økning, fulgt av HiT, med 6,6 %. UiA og HiVe har en økning i studentantallet på henholdsvis 2,4 % og 

1,5 %. 

S-sak 102/12

3 

Diagrammet under viser studentutviklingen til HiT og de geografisk nære institusjoner fordelt på alder. 

Aldersfordeling (forkurs er med på alder i DBH) 

I år er 66 % av UiAs studenter i aldersgruppen 18-25 år, hvilket er en økning på 3 % fra 2009. HiBu 

har også økt fra 53,3 % i 2010 til å ha 56,1 % i år. HiVe har hatt en prosentvis nedgang innenfor 18-25 

åringer fra 51,5 % i 2010 til 47,8 % i år. 

HiT har en faktisk økning i totalt antall studenter innefor samme aldersgruppe, men har en prosentvis 

nedgang fra 57,5 % i 2009 til 54,5 % i år. Dette er en nedgang på 3 % over en tre års periode. 

Fremover vil vi oppleve en nedgang i størrelsen på ungdomskullene og det vil bli færre som søker 

videregående utdanning. De videregående skolene i Telemark merker allerede dette gjennom økt 

konkurranse om å rekruttere flest mulig elever til sine skoler. Dette får konsekvenser for HiT, som 

også er helt avhengig av å rekruttere utenfor Telemark for å opprettholde og øke studenttallet i årene 

fremover. 

Hvor kommer så studentene som går på HiT fra? Diagrammet under viser de syv fylkene som har 

størst andel studenter som går på HiT. De øvrige fylkene er samlet under kolonnen andre. 

S-sak 102/12

4 

Totalt antall studenter fordelt på hjemstedsfylke 

De tre siste årene har antall studenter fra Telemark, Vestfold og Buskerud økt. BTV - regionen er det 

området hvor HiT rekrutterer mest. HiT har i år en økning på 7,8 % av studentmassen fra eget fylke. 

Totalt antall studenter fordelt på fakultet 

Diagrammet viser totalt antall studenter per 1. oktober 2012, sammenliknet med tilsvarende tall på 

fakultets- og institusjonsnivå de siste 4 årene. Alle fakultetene har en økning i år, og det er EFL som 

har den klart største økningen. Av de fire fakultetene er det AF og TF som har flest 18-25 åringer 

henholdsvis 64,1 % og 66,6 %. Det betyr at EFL og HS rekrutterer mest innenfor sekundær 

målgruppen da antall 18-25 åringer er 44,7 % på EFL og 43 % på HS. 

Diagrammet under viser utviklingen i studenttallet på studiestedene. Studenter organisert gjennom 

Gateway samarbeidet er angitt som egen kategori, siden studenter studerer på ulike steder rundt om i 

verden. 

S-sak 102/12

5 

Totalt antall studenter på studiestedene 

Alle studiestedene opplever en økning i antall studenter. Bø og Porsgrunn skiller seg ut som de to store 

studiestedene ved HiT, med over dobbelt så mange studenter som Notodden. Nettstudiene er skilt ut da 

disse studiene ikke er studiestedsbaserte. Noen nettstudier kan ha få og korte samlinger. I år har antall 

studenter på nettstudier økt kraftig. Dette skyldes blant annet økt rekruttering på nettstudiene norsk og 

historie på AF, og at stadig flere studietilbud tilbys som nettbaserte studier. Gateway - studiene har en 

halvering av antall studenter i år sammenliknet med 2010. En forklaring på nedgangen kan være 

endring i studietilbud og studiested, hvor blant annet et populært studiested som Australia har blitt 

kuttet ut. 

Restetorget 

HiT rekrutterer mange studenter på restetorget. Studier som har ledige plasser etter at hovedopptaket er 

kjørt blir lagt ut på restetorget 20. juli. På restetorget gjelder første mann til mølla prinsippet, forutsatt 

at søker er kvalifisert. Det kan søkes på opptil 10 studieønsker, men disse blir ikke prioritert innbyrdes. 

Dette betyr at en søker kan få opptil 10 tilbud på restetorget. Bare et av disse tilbudene kan det svares 

ja på. På grunn av denne organiseringen vil det være store sprik i antall tilbud gitt og antall ja-svar på 

restetorget. Høgskolen i Telemark er tradisjonelt en ”restetorgshøgskole”. HiT hadde 53 av 64 studier 

på restetorget. I år var det 2134 søkere på restetorget, hvilket er en nedgang på 86 fra fjoråret. Til 

sammenlikning mottok HiT i 2009 1181 restetorgssøknader. 412 studenter ble tatt opp via restetorget i 

år. 

HiT deler studietilbudene sine i åtte fagområder (HiTs nettsider og studiekatalogen). Diagrammet 

under viser hvilke fagområder som har størst økning i totalt antall studenter, og utviklingen i 

studenttallet de siste fire årene. 

S-sak 102/12

6 

Totalt antall studenter per fagområde 

Det er fagområdene Natur og miljø og Kultur, språk og historie som i år opplever en nedgang i 

studenttallet. Lærer- og førskolelærerutdanningene har en markant studentvekst i år. 

Nedenfor følger en gjennomgang av årets søker-, opptaks- og møttall på hvert av de åtte fagområdene 

til HiT. Utvikling av søker-, tilbuds-, ja-svar og møttall for hvert studium i perioden 2009-2011 vises i 

vedlegg 3. Den samme utviklingen for 2012 vises i vedlegg 2, her vises også fordelingen mellom 

hovedopptaket og restetorget innenfor søker, tilbud, ja-svar og møtt. 

Informatikk, økonomi og administrasjon 

Det tilbys 385 studieplasser fordelt på 13 grunnstudier, hvorav 8 er bachelorgradsstudier. Fagområdet 

S-sak 102/12

7 

hører til på AF. Studiene undervises i Bø, mens bedriftsøkonomi og informasjonsbehandling også 

tilbys også i Porsgrunn. 

Med unntak av bachelorgradsstudiene eiendomsmegling, økonomi og administrasjon og innovasjon og 

entreprenørskap, samt bedriftsøkonomi årsstudium i Porsgrunn, kom alle studiene på dette fagområdet 

ut på restetorget. Det genererte mange søkere (518) og tilbud (422). Selv om det er mange som søker 

på disse studiene gjennom restetorget er ikke fangsten tilsvarende god. Av tilbudene gjennom 

restetorget var det bare 31,8 % som takket ja og av disse møtte 107 (79,9 %). Totalt møtte 379 

studenter i år, hvilket er en nedgang på 31 fra i fjor. I fjor var det 84 % som møtte ut fra alle jasvarene, 

i år er møtt – prosenten 81. 

Kultur, språk og historie 

Fagområdet har 264 studieplasser fordelt på 11 grunnstudier. Av disse er tre bachelorgradsstudier og 

ett kandidatstudium. Norsk og historie tilbys både som ordinært og som nettstudium. Alle studiene 

hører til på AF. 

Alle studiene på fagområdet ble lagt ut på restetorget da ingen av studiene ble fylt opp i hovedopptaket 

(191 førsteprioritetssøkere til 264 studieplasser). Kultur, språk og historie er det fagområdet som får 

flest søkere gjennom restetorget, og som har fått flere ja-svar (192) på restetorget enn i hovedopptaket 

(132). Nettstudiene norsk og historie utgjør en vesentlig andel, og fikk henholdsvis 62 og 79 studenter. 

Av tilbudene gjennom restetorget var det 37,7 % som takket ja og av disse møtte 142 (74 %). Totalt 

møtte 248 studenter i år hvilket er en oppgang på 23 fra i fjor. I fjor var det 86,5 % som møtte ut fra 

alle ja-svarene, i år er møtt – prosenten 76,5. 

S-sak 102/12

8 

Natur og miljø 

Det tilbys fire grunnstudier, hvorav tre er bachelorgradsstudier, med til sammen 69 studieplasser. 

Studiene hører til AF og undervises i Bø. 

Alle studiene ble lagt ut på restetorget, som generer flere søkere og tilbud enn gjennom hovedopptaket, 

men fangsten er langt fra optimal. Av tilbudene gjennom restetorget var det bare 13,5 % som takket ja 

og av disse møtte alle (14). Totalt møtte 48 studenter i år hvilket er en nedgang på 15 fra i fjor. I fjor 

var det 88,7 % som møtte ut fra alle ja-svarene, i år er møtt – prosenten 94,1. 

Natur og miljø har, som kultur, språk og historie, slitt med rekrutteringen de siste årene. 

Kroppsøving, idrett og friluftsliv 

Fagområdet består av 5 grunnstudier, hvorav tre er bachelorgradsstudier. Det er til sammen 165 

studieplasser fordelt på studiene. Med unntak av kroppsøving og idrettsfag som hører til EFL og 

undervises på Notodden, tilhører studiene AF og undervises i Bø. 

S-sak 102/12

9 

Med unntak av idrett årsstudium ble alle studiene lagt ut på restetorget. Av tilbudene gjennom 

restetorget var det bare 20,1 % som takket ja og av disse møtte alle (35). Totalt møtte 171 studenter i år 

hvilket er en oppgang på 8 fra i fjor. I fjor var det 80,3 % som møtte ut fra alle ja-svarene, i år er møtt 

– prosenten 89,5. 

Lærer og førskolelærer 

Det tilbys totalt 14 profesjonsstudier, hvorav fem er førskolelærerstudier, to er faglærerstudier og syv 

er grunnskolelærerstudier (GLU 1-7 og 5-10). Førskole-, GLU 1-7 og 5-10 tilbys både som 

nett/samlingsbasert, i Porsgrunn og på Notodden. I tillegg tilbys førskolelærerstudiet i Drammen både 

som campus- og arbeidsplassbasert, og GLU 1-7 som desentralisert studium. Et nytt studium som ble 

tilbudt i år er innføring i spesialpedagogikk årsstudium. Faglærerstudiene tilbys på Notodden. Det er til 

sammen 522 studieplasser på fagområdet. Studiene hører til EFL. 

Med unntak av førskolelærer i Drammen og Porsgrunn kom alle studiene ut på restetorget. Mange 

søker på restetorget, men det blir gitt relativt få tilbud som generer få ja-svar og møtt. De fleste 

søkerne kommer gjennom hovedopptaket til dette fagområdet. Dette kan ha noe å gjøre med at mange 

som søker gjennom restetorget ikke oppfyller opptakskravene til lærerstudier. I hovedopptaket var 

andelen som fikk tilbud i år større enn fjorårets. I fjor var det kun 310 av 665 GLU - søkere som fikk 

tilbud. I år var det 616 av 825 søkere som fikk tilbud gjennom hovedopptaket. Dette er en stor 

forbedring av kvalifiserte søkere. 

Av tilbudene gjennom restetorget var det 34,8 % som takket ja og av disse møtte 88 (87,1 %). Totalt 

møtte 486 studenter i år hvilket er en oppgang på 68 fra i fjor. I fjor var det 85,3 % som møtte ut fra 

alle ja-svarene, i år er møtt – prosenten 85,7. Lærer- og førskolelærerutdanning er det fagområdet som 

i år har den største økningen i totalt antall studenter ved HiT. 

S-sak 102/12

10 

Kunst, design og tradisjonskunst 

Det tilbys 10 studier med til sammen 165 studieplasser. Tre studier er bachelorgradsstudier. Folkekunst 

og folkemusikk undervises på Rauland. De øvrige studiene undervises på Notodden, med unntak av 

digital mediedesign, som er et nettstudium. 

Med unntak av digitalt mediedesign kom alle studiene på restetorget. Av tilbudene gjennom restetorget 

var det bare 29,3 % som takket ja og av disse møtte 22 (81,5 %). Totalt møtte 122 studenter i år, 

hvilket er en oppgang på 14 fra i fjor. I fjor var det 83,7 % som møtte ut fra alle ja-svarene, i år er møtt 

– prosenten 85,2. 

Helse- og sosialfag 

Det tilbys 4 profesjonsstudier med til sammen 270 studieplasser om alle tilhører HS. Studiene 

undervises i Porsgrunn, hvorav ett er samlingsbasert. 

Alle studiene rekrutterer bra og ble i all hovedsak fylt opp i hovedopptaket, det var noen få tilbud og 

S-sak 102/12

11 

ja-svar som ble gitt i suppleringsopptaket. Det ble gitt 415 tilbud, som førte til 336 ja-svar (81 %). Av 

disse møtte 306 til studiestart (91,2 %). Det er 33 flere studenter enn det er studieplasser. 

Helse- og sosial har flest førsteprioritetssøkere på HiT, men konkurransepoengsnittet for disse søkerne 

(42,3) er HiTs laveste. Se vedlegg 1 for konkurransepoengsnittet til de øvrige fakultetene og 

landsgjennomsnittet. 

Ingeniør og teknologi 

TF tilbyr seks ulike ingeniørstudier, som alle undervises i Porsgrunn. Søkere gjennom SO må dekke 

opptakskravet om ekstra kompetanse i matematikk og fysikk. Søkere som ikke har dette kan tas opp 

via lokalt opptak, gjennom tresemesterordningen (TRES). HiT tilbyr også alle sine studier til søkere 

med yrkesfaglig bakgrunn (fagbrev). Opptaket her gjøres også lokalt. 

Som for lærerstudiene er det mange søkere som ikke fyller opptakskravene til ingeniørstudiene 

gjennom SO. Av 145 søkere var det bare 87 (60 %) som fikk tilbud, men 80 (92 %) svarte ja til plassen 

og 75 (94 %) møtte ved studiestart. Noen få studier var på restetorget og med de 4 som møtte fra 

restetorget ble det 79 studenter på 70 studieplasser gjennom SO. 

Av 332 søkere fikk 169 tilbud til Y-vei studiene. Dette førte til 128 ja-svar, og 110 nye studenter. 

Gjennom TRES ble det gitt 65 tilbud, 55,2 % svarte ja, og 34 (94,4 %) møtte ved studiestart. 64,6 % av 

årets nye studenter på ingeniørstudiene kom ikke gjennom Samordna opptak, men ble tatt opp lokalt 

gjennom Y-veien og TRES. 

Det er ønskelig å øke rekrutteringen til ingeniørstudier til HiT gjennom SO. Elever må velge bort 

matematikk og fysikk og andre realfag på videregående skole fordi det ikke lar seg kombinere med 

deres ønsker. Idrettslinja er et eksempel på dette, og lar seg vanskelig kombinere med realfag. Vi 

opplever at mange da bevisst velger bort realfag, og må søke TRES for å bli kvalifisert til 

ingeniørstudier. 

Oppsummering 

HiT har en økning i totalt antall studenter, men har en nedgang i antall studenter innenfor 

aldersgruppen 18-25 år, på tross av at dette er hovedmålgruppen for rekrutteringskampanjen. 

Fakultetene har alle en økning i studentmassen, men det er variasjoner innenfor de forkjellige 

S-sak 102/12

12 

fagområder. 

HiT rekrutterer mange søkere på restetorget, der 53 av 64 studier blir lagt ut. Høgskolen har nær doblet 

antallet søkere på restetorget de siste årene, og hadde 2134 restetorgssøkere i 2012. 

HiT har 1910 studieplasser fordelt på 64 studier som skal fylles via SO. Pr 1. oktober var 1821 av disse 

besatt. 1409 av disse hadde søkt innen ordinær søknadsfrist, mens 412 kom via restetorget. 


rektor 

S-sak 102/12

Tabeller til S-sak 102/12 

Totalt antall studenter ved HiT og geografisk nære institusjoner 

2009 2010 2011 2012 2012 

HiT 5506 5839 6106 6534 6534 

HiVe 5200 3928 4321 4384 4384 

HiBu 3383 3642 3925 4266 4266 

UiA 8564 9092 9571 9797 9797 

Aldersfordeling ved HiT og geografisk nære institusjoner 

HiT 18-25 26+ 

2009 3324 2773 

3396 2513 

3495 2678 

2012 3612 3014 

HiVe 18-25 26+ 

2009 2261 3014 

2056 1938 

2156 2175 

2012 2096 2290 

HiBu 18-25 26+ 

2009 1889 1604 

1998 1751 

2168 1880 

2012 2462 1954 

UiA 18-25 26+ 

2009 5526 3234 

5958 3291 

6337 3363 

2012 6578 3341 

Forkurs er med på aldertabeller gjennom DBH

Studentenes hjemfylke 2012-2010 

Fylke 2010 2011 2012 

Telemark 698 704 759 

Vestfold 160 196 216 

Buskerud 126 166 197 

Agder 69 93 99 

Oslo 78 92 95 

Akershus 69 97 90 

Rogaland 43 60 70 

Andre 238 330 294 

Totalt 1481 1738 1820 

Studenter fordelt på fakultet 

2009 2010 2011 2012 

AF 2021 2194 2374 2414 

EFL 1879 1952 1985 2241 

HS 924 987 1035 1122 

TF 681 701 712 753 

Uspes 1 5 4 

Totalt 5506 5839 6106 6534 

Aldersfordeling på HiT, fakultetsvis 

18-25 Totalt % 

AF 1564 2414 64,1 

EFL 1001 2241 44,7 

HS 483 1123 43 

TF 558 838 66,6 

Totalt 3606 6616 

Forkurs er med på aldertabeller gjennom DBH

Antall studenter per studiested 

Bø Porsgrunn Notodden Drammen Rauland Gateway Nett Totalt 

2009 1525 2065 849 164 100 411 391 5505 

2010 1651 2215 801 154 94 442 477 5834 

2011 1832 2292 919 174 102 318 470 6107 

2012 1930 2348 1030 250 122 203 649 6532 

Fordelt på fagområde 

2009 2010 2011 2012 

Helse- og sosialfag 924 987 1035 1122 

Ingeniør og teknologi 681 701 712 753 

Lærer og førskolelærer 1524 1598 1587 1836 

Kunst, design og tradisjonskunst 351 345 376 383 

Natur og miljø 186 226 228 210 

Informatikk, økonomi og adm. 747 818 915 943 

Kultur, språk og historie 708 782 754 702 

Idrett, kroppsøving og friluftsliv 333 341 436 435 

Uspes 52 41 63 150 

Totalt 5506 5839 6106 6534 

Karakterpoeng på førsteprioritetssøkere 

KarakterpoengRealfagspoengAndre poeng Konkurransepoeng 

Nasjonalt 41 1 6,9 48,9 

Universiteter 42,8 1,3 6,6 50,7 

Statlige høgskoler 38,8 0,6 7,1 46,5 

HiT 37,7 0,4 7,4 45,5 

AF 38 0,5 6,7 43,4 

EFL 38,6 0,4 8 46,1 

HS 35,8 0,2 7,5 42,3 

TF 38,8 2,3 7,2 47,9

INFORMATIKK, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 

(1. pri) søkere Tilbud Ja-svar Møtt 

Hovedopptak 571 577 334 272 

Restetorg 518 422 134 107 

KULTUR, SPRÅK OG HISTORIE 

1. pri søkere Tilbud Ja-svar Møtt 

Hovedopptak 191 202 132 106 

Restetorg 568 509 192 142 

KROPPSØVING, IDRETT OG FRILUFTSLIV 


Hovedopptak 195 280 159 136 

Restetorg 177 159 32 35 

NATUR OG MILJØ 


Hovedopptak 47 52 39 34 

Restetorg 105 89 12 14

LÆRER OG FØRSKOLELÆRER 


Hovedopptak 825 616 467 398 

Restetorg 599 290 101 88 

KUNST, DESIGN OG TRADISJONSKUNST 



Restetorg 109 92 27 22 

HELSE- OG SOSIALFAG 


Hovedopptak 693 360 305 306 

Supplering 55 55 31 

INGENIØR OG TEKNOLOGI 



Restetorg 58 22 4 4

Søkertall - tilbudstall - ja-svar - møttall 2012 

FAGOMRÅDER 1. PRI SØKER Rt TILBUD HO TILBUD Rt JA-SVAR HOJA-SVAR Rt MØTT HO MØTT Rt Møtt Tot. 

INFORMATIKK, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 571 518 577 422 334 134 272 107 379 

KULTUR, SPRÅK OG HISTORIE 191 568 202 509 132 192 106 142 248 

KROPPSØVING, IDRETT OG FRILUFTSLIV 195 177 280 159 159 32 136 35 171 

NATUR OG MILJØ 47 105 52 89 39 12 34 14 48 

LÆRER OG FØRSKOLELÆRER 825 599 616 290 467 101 398 88 486 

KUNST, DESIGN OG TRADISJONSKUNST 165 109 161 92 95 27 82 22 104 

HELSE- OG SOSIALFAG 693 55 360 55 305 31 306 0 306 

INGENIØR OG TEKNOLOGI 145 58 87 22 80 4 75 4 79 

TOTALT 2832 2189 2335 1638 1611 533 1409 412 1821 

Noen fagområder har flere tilbud enn det er 1.pri søkere, det er fordi det er mulig å omprioritere frem til 1. juli og noen får også tilbud på lavere prioritet. 

På restetorget blir ikke ønskene prioritert. Tallene er dermed ikke helt sammenliknbare med de i hovedopptaket, der bare 1.pri er med. 

INFORMATIKK, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 

Studium Plasser Primær-søkere Tilbud i hovedopptak 

035 Økonomi og administrasjon, kandidat 15 7 Alle 7 5 X 88 71 21 15 78 26 4 16 20 

164 Bedriftsøkonomi, årsstudium 40 14 Alle 15 10 X 118 102 27 40 117 37 7 20 27 

167 Bedriftsøkonomi, årsstudium, Porsgrunn 60 61 90 81 51 25 24 12 60 105 63 37 13 50 

187 Informasjonsbehandling, årsstudium 15 10 Alle 8 4 X 42 35 4 100 43 8 4 4 8 

188 Informasjonsbehandling, årsstudium, Porsgrunn 20 22 Alle 21 13 X 56 51 22 40 72 35 13 18 31 

317 Turisme og ledelse, bachelor 20 20 Alle 29 12 X 58 41 10 25 70 22 12 8 20 

318 Revisjon, bachelor 30 16 Alle 31 18 X 46 41 9 30 72 27 13 8 21 

359 Internasjonal markedsføring, bachelor 30 63 60 60 29 X 8 6 6 40 77 35 24 0 24 

368 Eiendomsmegling, bachelor 40 235 110 110 51 10 2 50 120 53 42 0 42 

369 Økonomi og administrasjon, bachelor 60 65 Alle 147 98 65 150 96 81 0 81 

395 Informatikk, bachelor 10 9 Alle 3 1 X 27 14 3 100 17 4 2 2 4 

449 Informasjonssystemer, bachelor 20 17 Alle 19 15 X 50 47 18 100 66 33 12 18 30 

895 Innovasjon og entreprenørskap, bachelor 25 32 Alle 46 27 25 46 25 21 0 21 

TOTALT 385 571 577 334 518 442 134 690 1019 464 272 107 379 

*Hovedopptak + restetorg ≠ totalt. J -> A 

Tilbud gitt i hovedopptak 

Jasvar i hovedopptak 

Restetorg Restetorg-søkere Tilbud gitt på 

restetorg 

Jasvar på restetorg 

Maks ant. 

studenter ved 

studiestart 

Totalt tilbud 

Jasvar* Møtt HO Møtt Rt Møtt Tot 

KULTUR, SPRÅK OG HISTORIE 





restetorg 


Maks ant. 

studenter ved 

studiestart 

Totalt tilbud Jasvar* Møtt HO Møtt Rt Møtt Tot 

170 Engelsk, årsstudium 38 22 Alle 26 17 X 109 96 22 100 122 39 12 17 29 

179 Historie, årsstudium 25 19 Alle 28 14 X 64 61 9 100 89 23 10 9 19 

210 Norsk, årsstudium 15 16 Alle 15 9 X 29 24 11 100 39 20 8 4 12 

273 Kultur-arrangering, formidling og forvaltning, kandidat 10 2 Alle 2 1 X 6 5 1 100 7 2 0 1 1 

308 Kultur-arrangering, formidling og forvaltning, bachelor 20 19 Alle 22 9 X 8 7 0 100 29 9 8 0 8 

400 Idehistorie, årsstudium 11 6 Alle 7 3 X 24 22 4 100 29 7 2 3 5 

481 Historiske fag, bachelor 13 7 Alle 4 4 X 21 18 6 100 22 10 4 6 10 

613 Historie, årsstudium, nett 55 33 Alle 32 29 X 152 139 75 100 171 104 24 55 79

672 Norsk, årsstudium, nett 54 44 Alle 47 36 X 84 73 44 100 120 80 29 33 62 

912 Spansk, årsstudium 12 12 Alle 11 4 X 53 48 19 100 59 23 3 13 16 

921 Språk og litteratur, bachelor 11 11 Alle 8 6 X 18 16 1 100 24 7 6 1 7 

TOTALT 264 191 202 132 568 509 192 711 324 106 142 248 


KROPPSØVING, IDRETT OG FRILUFTSLIV 





restetorg 


Maks ant. 

studenter ved 

studiestart 

Totalt tilbud Jasvar* Møtt HO Møtt Rt Møtt Tot 

172 Friluftsliv, kulturog naturveiledning, årsstudium 20 24 35* 29 13 X 57 52 2 40* 81 15 7 6 13 

185 Idrett, årsstudium 40 58 80** 80 48 50** 91 55 48 0 48 

302 Friluftsliv, kulturog naturveiledning, bachelor 40 55 Alle* 50 29 X 28 25 11 45* 75 40 28 9 37 

440 Idrettsvitenskap, bachelor 40 43 100 100 55 X 15 17 5 70** 117 60 42 9 51 

649 Kroppsøving og idrettsfag, årstudium, EFL 25 15 Alle 21 14 X 77 65 14 30 86 28 11 11 22 

***Hovedopptak + restetorg ≠ totalt. J -> A 

* 172 og 302 kan til sammen ha 55.

KUNST, DESIGN OG TRADISJONSKUNST 


441 Visuelle kunstfag og design, bachelor 32 13 Alle 23 14 X 25 19 1 20 42 15 12 1 13 

505 Leire 1 – kunst og design, årsstudium 10 7 Alle 5 3 X 12 11 6 15 16 9 1 6 7 

532 Tre med metall - kunst, håndverk og design, årsstudium 10 5 Alle 4 3 X 5 4 1 15 8 4 3 1 4 

602 Digital mediedesign, årsstudium 30 75 55 55 38 40 58 40 31 0 31 

630 Kunst og håndverk, årsstudium 10 5 Alle 11 4 X 15 13 2 15 24 6 4 2 6 

637 Tegning-bilde, årsstudium 28 25 Alle 29 12 X 33 29 7 25 58 19 10 5 15 

442 Folkekunst, bachelor 10 16 Alle 15 13 X 5 5 4 20 20 17 12 3 15 

443 Folkemusikk, bachelor 10 4 Alle 6 4 X 4 4 4 15 10 8 5 2 7 

628 Folkekunst, årsstudium 15 11 Alle 8 2 X 6 5 1 20 13 3 2 1 3 

629 Folkemusikk, årsstudium 10 4 Alle 5 2 X 4 2 1 15 7 3 2 1 3 

TOTALT 165 165 161 95 109 92 27 200 256 124 82 22 104 





restetorg 


Maks ant. 

studenter ved 

studiestart 

Totalt tilbud Jasvar* Møtt HO Møtt Rt 

Møtt Tot 

HELSE- OG SOSIALFAG 


050 Sykepleier, bachelor 95 216 130 130 111 13 9 115 143 120 113 

051 Sykepleie, deltid, bachelor 75 149 100 100 87 20 6 88 120 93 81 

060 Vernepleie, bachelor 45 137 60 60 47 12 7 53 72 54 49 

070 Barnevern i et flerkulturelt samfunn, bachelor 55 191 70 70 60 10 9 65 80 69 63 

TOTALT 270 693 360 360 305 55 31 321 415 336 306 




Tilbud gitt i suppl Jasvar i suppl Maks ant. 

studenter ved 

studiestart 

Totalt tilbud 

Jasvar* 

Møtt Tot 

INGENIØR OG TEKNOLOGI 


003 Ingeniør, bygg, bachelor 10 34 20 20 19 15 20 19 14 0 14 

006 Ingeniør, elkraft, bachelor 15 15 15 9 9 X 26 10 4 12 19 13 9 4 13 

012 Ingeniør, maskin, bachelor 10 29 15 15 14 12 15 14 14 0 14 

033 Ingeniør, plan og infrastruktur 10 14 12 10 8 X 3 3 0 10 13 8 8 0 8 

090 Ingeniør, informatikk og automatisering, bachelor 15 26 20 13 13 X 29 9 0 15 22 13 12 0 12 

688 Ingeniør, gass og energiteknologi, bachelor 10 27 20 20 17 15 21 18 18 0 18 

TOTALT 70 145 102 87 80 58 22 4 79 110 85 75 4 79 





restetorg 


Maks ant. 

studenter ved 

studiestart 

Totalt tilbud Jasvar* Møtt HO Møtt Rt 

Møtt Tot

Søker-, opptaks- og møttall, SO-opptak 2009-2011 

Søknader 

2009 2010 2011 

Søknader 

Søknader 

Søknader 

Søknader 

tilbud 

Søknader 

Søknader 

Søknader 

tilbud 

Søknader 

Søknader 

Søknader 

tilbud 

Søknader 

Studiekode 

førstevalg tilbud ja-svar møtt førstevalg tilbud ja-svar møtt førstevalg tilbud ja-svar møtt 

220.003 BYGG 52 29 25 24 40 20 16 14 42 32 23 22 

220.006 ELKRAFT 12 10 3 2 19 16 11 11 23 16 10 10 

220.012 MASKIN 26 26 19 18 22 20 15 15 14 18 11 11 

220.017 12 13 10 9 

220.024 9 

220.035 2-ØKADM 7 28 11 8 4 89 26 20 4 38 8 8 

220.050 SYKEPL 227 106 97 85 206 119 97 90 214 129 105 99 

220.051 SYKEPLD 165 75 58 52 149 111 83 74 133 112 85 74 

220.060 VERNEPL 81 63 53 43 82 57 43 40 123 58 48 44 

220.061 VERNEPLD 84 38 27 25 102 35 31 24 

220.070 BARNEVER 146 70 56 50 156 78 61 51 156 75 60 57 

220.090 IT-AUTO 22 15 13 11 7 12 5 4 

220.110 25 31 17 15 

220.112 100 76 64 54 

220.113 84 71 52 37 

220.130 FØRSKOLE 35 60 37 31 20 102 48 42 23 98 33 30 

220.131 FØRSKO-D 68 74 48 28 122 101 62 48 126 96 67 49 

220.132 FØRSKODE 113 101 67 56 83 80 62 56 74 89 70 64 

220.133 FØRSKOD1 84 90 69 55 78 95 71 66 83 88 71 66 

220.140 FAGL-IDR 19 52 26 26 27 53 25 22 12 97 34 28 

220.150 FAGL-FM 25 49 33 28 22 63 32 29 26 62 31 27 

220.156 10 12 18 8 7 

220.164 1-BEDØK 18 56 28 25 16 136 52 35 15 146 44 37 

220.167 1-BEDØD 76 105 68 60 99 91 66 55 91 93 71 62 

220.170 1-ENG 25 50 28 25 21 132 33 26 23 139 36 32

Søknader 

2009 2010 2011 

Søknader 

Søknader 

Søknader 

Søknader 

tilbud 

Søknader 

Søknader 

Søknader 

tilbud 

Søknader 

Søknader 

Søknader 

tilbud 

Søknader 

Studiekode 


220.172 1-FRILUF 27 52 30 23 38 52 20 16 30 88 29 26 

220.179 1-HIST 20 38 19 15 23 104 30 26 13 95 25 22 

220.185 1-IDRETT 61 93 61 50 60 106 55 48 62 87 48 39 

220.187 1-INFTEK 8 10 5 4 7 40 14 11 9 41 10 10 

220.188 1-INFTK 15 17 13 9 30 31 20 19 27 89 45 39 

220.210 1-NORSK 12 31 14 13 17 42 13 10 9 39 12 12 

220.273 2-KULTAR 3 11 3 3 7 24 6 5 6 15 3 3 

220.302 3-FRILUF 38 56 34 31 38 45 27 23 39 68 37 29 

220.308 3-KULTAR 17 25 12 10 28 50 27 21 22 46 20 16 

220.317 3-REISEL 20 41 21 18 17 106 29 16 21 105 20 14 

220.318 3-REVISJ 25 49 32 26 26 69 27 22 19 76 32 29 

220.359 3-MARKFØ 64 73 33 30 54 58 27 24 56 76 33 26 

220.368 EIENMEGL 97 89 45 35 142 111 45 34 190 130 66 55 

220.369 ØKONOMI 35 104 58 49 61 108 56 50 45 234 99 80 

220.388 3-NATFOR 30 39 26 24 21 51 27 22 23 53 26 26 

220.395 3-INF 7 13 6 5 4 8 2 1 11 13 7 6 

220.400 1-IDEHIS 7 27 9 7 

220.440 3-IDRETT 31 53 32 25 35 70 33 30 45 118 60 48 

220.441 3-VISKUN 9 31 10 8 17 28 14 12 19 56 26 23 

220.442 3-FOLKUN 8 9 6 6 12 16 4 4 10 19 7 6 

220.443 3-FOLMUS 5 5 3 2 6 6 5 4 2 3 1 1 

220.447 3-NATFRI 21 30 15 13 10 42 19 13 21 47 20 17 

220.448 3-HELMIL 10 27 15 13 13 43 17 15 7 32 12 9 

220.449 3-ITADM 16 27 19 15 17 49 26 21 17 46 26 24 

220.456 5 20 9 9 14 29 12 7 

220.463 3-IDEFAG 10 27 14 13 

220.481 11 17 9 9 13 33 14 12 

220.505 1-KUNST 4 19 6 5 3 29 7 6 9 22 9 8

Søknader 

2009 2010 2011 

Søknader 

Søknader 

Søknader 

Søknader 

tilbud 

Søknader 

Søknader 

Søknader 

tilbud 

Søknader 

Søknader 

Søknader 

tilbud 

Søknader 

Studiekode 


220.532 FORMTRE 15 24 11 9 7 62 13 12 4 41 7 5 

220.547 GRL1-7A 17 21 12 11 28 21 14 10 

220.548 GRL1-7B 51 43 34 33 47 40 26 23 

220.550 GRL1-7C 74 55 41 32 61 60 28 26 

220.551 GRL1-7D 110 64 38 26 83 56 38 33 

220.602 1-DESTEK 76 36 17 16 69 49 34 27 72 58 34 26 

220.605 FRILUFT 12 34 9 5 18 89 24 16 16 70 13 11 

220.613 HIST-A 19 138 63 53 

220.618 5 

220.628 FOLKKUN 14 22 13 9 5 22 10 8 14 25 13 13 

220.629 FOLKMUS 13 15 13 10 16 17 7 7 10 11 6 6 

220.630 FORMING 14 29 14 9 6 42 5 3 2 27 5 5 

220.637 FORMTEG 26 42 19 14 19 41 15 11 21 56 21 15 

220.649 IDRETT 8 27 9 5 10 30 10 9 5 111 29 21 

220.651 GRL5-10A 64 76 53 47 47 56 29 24 

220.655 GRL5-10B 26 26 22 17 

220.657 GRL5-10C 34 51 27 21 

220.672 NORSK 15 122 64 55 

220.688 ANAKJEM 22 20 15 14 20 18 13 12 19 18 9 6 

220.895 3-INNOV 18 32 10 7 19 68 29 26 18 83 26 20 

220.912 1-SPANSK 10 13 65 21 17 9 58 14 12 

2335 2533 1562 1304 2431 3508 1759 1481 2570 3847 1884 1738

LOK - TFY - Ingeniør og teknologi 

1.pri søkere tilbud ja-svar møtt 

FORKURS m/f 213 84 62 51 

FORKURS 87 55 33 27 

TRES bygg 44 14 8 8 

TRES elkraft 20 8 3 3 

TRES inf. og aut. 28 15 9 7 

TRES kjemi 34 11 7 7 

TRES maskin 23 12 7 7 

TRES plan og infrast. 4 5 2 2 

Y-vei bygg 93 40 32 26 

Y-vei elkraft 76 42 29 28 

Y-vei inf. og aut. 65 42 33 28 

Y-vei kjemi 50 21 14 11 

Y-vei maskin 40 21 17 14 

Y-vei plan og infra. 8 3 3 3 

Totalt 785 373 259 222 

LOK - TF Master 

1.pri søkere Tilbud Ja-svar Møtt 

220.1940 PTMASNOR 34 17 13 13 

220.1941 SCEMASNO 36 14 10 6 

220.1942 EETMASNO 12 4 4 3 

Totalt 82 35 27 22 

LOK - OPPTAKET 


220.2000 TRADM 25 18 17 14 

220.2140 FAGKROPP 14 8 3 2 

220.2302 RLE1,1-7 25 19 15 11 

220.2303 ENG1,1-7 8 7 5 4 

220.2304 KUHÅ,1-7 12 9 6 5 

220.2306 IKT1,1-7 32 29 22 9 

220.2307 KUH1,17C 5 4 4 3 

220.2308 KUH2,17N 5 

220.2309 DESIGNK 25 15 15 14 

220.2310 RLE2NETT 12 8 8 5 

220.2401 SAM1,510 14 12 5 5 

220.2402 SAM2,510 3 2 1 1 

220.2405 KUH1,510 33 28 18 15 

220.2406 KUH2,510 5 

220.2407 ENG1,510 4 4 3 

220.2408 ENG2,510 13 9 8 5 

220.2409 MAT1,510 28 23 16 9


220.2410 SF1510NE 34 27 19 13 

220.2411 MAT2510P 2 2 2 1 

220.2412 SALSCEN 21 18 14 12 

220.2413 NORSK3NE 19 5 5 3 

220.2414 SAMFÅRP 12 8 7 2 

220.2862 SMÅPED2 60 39 34 25 

220.2877 ENV_ARTS 1 

220.2878 FØRNORSK 1 1 1 

220.2881 PPU-DEL 138 71 53 35 

220.2886 FORMINGF 1 

220.2887 SPESPED 75 53 43 29 

220.2906 MASPED 47 28 21 11 

220.2938 MUSIKKF 1 

220.2949 SAMF2N 29 24 17 7 

220.2961 SPESPEDN 39 33 20 16 

220.2971 SMÅPED 1 

220.2998 PPU-HEL 180 112 96 79 

220.4747 FKHMAS 47 25 16 12 

220.4841 FMUS3 1 

220.4921 TRAMAS 15 14 11 10 

220.4924 TREM 5 2 2 2 

220.4939 KMASK1 28 17 15 10 

220.4959 DIGBILD 9 3 3 3 

220.4964 LEIR2 5 5 4 4 

220.4965 TEGNBILD 6 3 2 1 

220.4966 TEKSTIL 9 5 3 3 

220.4969 FORMMAS 17 9 7 5 

220.4990 FKUN2 2 2 1 

220.4991 FMUS2 2 1 1 1 

220.5840 ECO 4 1 

220.5861 NATMASL 7 1 1 

220.5863 ALPINEV 1 1 1 

220.5918 NATMAS 34 27 24 21 

220.6103 REV 11 8 7 5 

220.6113 REISE 1 

220.6114 GIS 12 11 10 8 

220.6116 INTMARK 1 1 

220.6923 INNOV 6 2 1 1 

220.7981 FLERKMAS 69 40 33 22 

220.7982 PSYKHELS 113 51 44 36 

220.7987 ALDR 35 18 18 14 

220.8100 NOPÅBYGG 6 5 3 1 

220.8303 KULTLED 38 31 19 12 

220.8504 NORHIS 1 1 1 1 

220.8517 EX 19 18 8 5 

220.8523 ENGFOR 7 5 4 3 

220.8927 KURATOR 17 13 10 8 

220.8933 KULT3A 8 6 4 3 

220.8934 KULMAS1 58 34 26 19


220.9404 IDR2 5 4 3 2 

220.9409 IDRMAS 48 27 19 16 

220.9410 TREN 5 3 1 1 

220.9440 IDR2B 13 11 9 7 

220.9902 NORDFRI 2 1 

220.9912 FRIL2 8 8 6 5 

220.9916 FRIL3 3 1 1 1 

Totalt 1684 1101 850 621


Styret 

Møtedato: 

Saksnummer: 

22.11.12 

S-sak 103/12 



Åshild R. Kise 


SØKNAD OM NEDLEGGING AV PÅBYGGINGSSTUDIUM VED FAKULTET FOR 

ALLMENNVITENSKAPELIGE FAG, 60 STUDIEPOENG 


Saken gjelder søknad om nedlegging av 9 påbyggingsstudier av 60 studiepoeng ved Fakultet for 

allmennvitenskapelige fag (AF). 

Tilråding 

Med forbehold om mulige endringer som følge av drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene 

19.11.12, tilrår at styret gjør slikt vedtak: 

1. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i turisme og ledelse, 60 stp. 

2. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i internasjonal markedsføring, 60 stp. 

3. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i innovasjon og entreprenørskap, 60 stp. 

4. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i idrettsadministrasjon og ledelse II, 60 

stp. 

5. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i idrettsadministrasjon og ledelse III, 60 

stp. 

6. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i trenerstudium, 60 stp. 

7. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i idrettsfaglig spesialisering, 60 stp. 

8. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i friluftsliv, kultur og naturveiledning 2, 

60 stp. 


60 stp. 

Bakgrunn 

AF har en rekke påbyggingsstudier hvor antall søkere har vært jevnt synkende de siste årene. 

De 9 påbyggingsstudiene som søkes nedlagt har det felles at emnene som inngår i 

påbyggingsstudiene også tilbys på 2. eller 3. år i fakultets ulike bachelorgrader. Nedgangen i 

søkertall skyldes først og fremst at studenter som går på 1-årige grunnstudier nå blir overført 

direkte til 2. eller 3. år på aktuelt bachelorstudium hvis de ønsker å fortsette. De søker seg 

derfor i mindre grad inn på påbyggingsstudiene via lokalt opptak. 

Det er viktig for AF å opprettholde muligheten for å ta opp eksterne søkere. Det kan gjøres 

ved å ha direkteopptak på 2. og 3. år på bachelorstudiene – slik det lenge har vært praktisert på 

for eksempel 2. år på bachelorstudiet faglærer i kroppsøving og idrettsfag. Både egne og 

eksterne studenter har mulighet for å søke seg inn som enkeltemnestudenter og ta enkeltemner 

som inngår i de studier som foreslås lagt ned.

2 

Vurdering 

Det tilligger styret å godkjenne etablering og nedlegging av studietilbud over 30 studiepoeng, jf. 

delegeringsreglementet pkt.2.3.2, mens det tilligger viserektor for utdanning å godkjenne etablering og 

nedlegging av emner på inntil 30 studiepoeng innenfor rammen av eksisterende studieprogram, jf. 

videredelegeringsreglementet pkt. 3.1.4. 

Det følger av kvalitetshåndboken, rutine KSS-08 Søknad om akkreditering, etablering og nedlegging 

av studietilbud, pkt.7.8.3.6 at følgende momenter skal vurderes ved nedlegging av studietilbud: 

Utvikling i søkning, opptak og studiepoengproduksjon de fem siste årene. 

Det er tilstrekkelig for dette formålet å vise en tabell over søkertall de siste fem årene. Denne viser 

tydelig at det er lite og synkende antall førsteprioritetssøkere på de omtalte studiene. Opptakstall er 

tilsvarende og studiepoengproduksjon er tilsvarende lave. 

Kode Navn 2012 2011 2010 2009 2008 

6113 Reiseliv fordypning, 60 stp 1 3 3 

6116 Internasjonal markedsføring fordypning, 60 stp 1 2 4 6 1 

6923 Innovasjon og entreprenørskap, påbygging, 60 stp 2 5 4 1 3 

9404 Idrett, administrasjon og ledelse 2, 60 stp 4 9 17 17 9 


9410 Trenerstudium fordypning, 60 stp 3 20 17 30 21 

9912 Friluftsliv, kulturog naturveiledning 2, 60 stp 9 13 8 17 7 


9919 Idrettsfaglig spesialisering, 60 stp 0 4 10 5 9 

Konsekvenser for studiepoengproduksjon 

Samla studiepoengproduksjon forventes opprettholdt, da det tas opp søkere direkte på de tilsvarende 

BA-programmene og på enkeltemner, i stedet for på de nedleggingsforeslåtte påbyggingsstudiene. 

Hvordan eventuell frigjort kapasitet skal benyttes 

Den tidsbesparelsen som oppstår fordi det ikke lenger er nødvendig å vedlikeholde påbyggingsstudiene 

på nett, i Nexus og i FS, er heltnødvendig. Registrerings- og rapporteringsarbeidet i 

studieadministrasjonen ved AF har vært økende på fakultetet de siste årene – dels som følge av flere 

oppgaver og dels som følge av en betydelig økning i antall studenter. 

Om nedleggingen får personalmessige konsekvenser 

Nedleggingen får ingen personalmessige konsekvenser da emner som inngår på studiene tilbys på 

tilsvarende bachelorstudier og antall studenter forventes opprettholdt. 

økonomiske konsekvenser av nedleggingen 

Nedleggingen får ingen økonomiske konsekvenser da emner som inngår på studiene tilbys på 


studietilbudets forhold til andre tilbud ved høgskolen 

S-sak 103/12

3 

Innholdet i påbyggingsstudiene som foreslås nedlagt tilbys fortsatt gjennom tilsvarende 

bachelorstudier. 

konsekvenser for høgskolens fagprofil 

Innholdet i påbyggingsstudiene tilbys fortsatt gjennom tilsvarende bachelorstudier. Det innebærer at 

nedleggingen ikke fårnoen konsekvenser for HiTs fagprofil. 

På denne bakgrunn tilrår jeg at disse 9 påbyggingsstudiene legges ned, og noterer meg i den anledning 

kort oppsummert at AF dermed vil spare administrative ressurser. 


rektor 

Vedlegg: 

1. Internt notat av 12.10.12 fra Fakultet for allmennvitenskapelige fag 

S-sak 103/12


Fakultet for allmennvitenskapelige fag 


Internt notat Journalnr: 2012/1566 Dato: 12.10.2012 

Nedlegging av påbyggingsstudium ved AF 

Bakgrunn 

Fakultet for allmennvitenskaplige fag har en rekke påbyggingsstudier hvor antall søkere har 

vært jevnt synkende de siste årene. Vi søker nå om å legge ned flere av disse. 

Alle de påbyggingsstudier som søkes nedlagt har det felles at emnene som inngår i 

påbyggingsstudiene også tilbys på 2. eller 3. år i fakultets ulike bachelorgrader. Nedgangen i 

søkertall skyldes først og fremst at studenter som går på 1-årige grunnstudium nå blir overført 

direkte til 2.eller 3. år på aktuelt bachelorstudium hvis de ønsker å fortsette. De søker seg 

derfor i mindre grad inn på påbyggingsstudiene via lokalt opptak. 

Det er viktig for fakultet å opprettholde muligheten for å ta opp eksterne søkere. Det kan vi 

gjøre ved å ha direkteopptak på 2. og 3. år på bachelorstudiene – slik det lenge har vært 

praktisert på for eksempel 2. år på BA i faglærer i kroppsøving og idrettsfag. Opptaket gjøres 

via lokalt opptaksweb. 

Både egne og eksterne studenter har også mulighet for å søke seg inn som 

enkeltemnestudenter og ta enkeltemner som inngår i de studier vi foreslår å legge ned. 

Hva oppnår vi med å legge ned de aktuelle påbyggingsstudiene? Det at et studium eksisterer 

”som et studium” krever en del administrativ og noe faglig oppfølging: 

Omtale på nettside skal sjekkes og eventuelt revideres 

Nexus-tekst skal sjekkes og eventuelt revideres 

Opptak (spesielt i forbindelse med ikke-opptakssaken til styret hvert år) 

Timeplan skal legges inn i TimeEdit. 

Rutinemessig kontroller, registreringer, rapporteringe og tilrettelegginger i FS 

Vitnemålutskriving – mange av de som tas opp på påbyggingsstudier får først vitnemål for 

disse og seinere vitnemål for bachelorstudier. 

Kort oppsummert mener fakultetet at vi ved nedlegging av de foreslåtte påbyggingsstudier kan 

opprettholde samlet antall studenter og studiepoeng-produksjonen samtidig som vi reduserer 

arbeidstid brukt på vedlikehold og årlig rutine- og rapporteringsarbeid knyttet til 

påbyggingsstudiene. 

Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler 

Postboks 203 

Hallvard Eikas plass, Bø i Telefon 35026200 Helle Friis Knutzen 

3901 Telemark 

Telefaks 35952712 

Internett www.hit.no helle.f.knutzen@hit.no

2 

På bakgrunn av dette ønsker vi å nedlegge følgende påbyggingsstudium: 

1. påbyggingsstudium i norsk, 30 studiepoeng 

2. påbyggingsstudium i engelsk, 30 studiepoeng 

3. påbyggingsstudium i nordisk historie, 30 studiepoeng 

4. påbyggingsstudium i turisme og ledelse, 60 studiepoeng 

5. påbyggingsstudium i internasjonal markedsføring, 60 studiepoeng 

6. påbyggingsstudium i innovasjon og entreprenørskap, 60 studiepoeng 

7. påbyggingsstudium i idrettsadministrasjon og ledelse II, 60 studiepoeng 

8. påbyggingsstudium i idrettsadministrasjon og ledelse III, 60 studiepoeng 

9. påbyggingsstudium i trenerstudium, 60 studiepoeng 

10. påbyggingsstudium i idrettsfaglig spesialisering, 60 studiepoeng 

11. påbyggingsstudium i friluftsliv, kultur og naturveiledning 2, 60 studiepoeng 

12. påbyggingsstudium i friluftsliv, kultur og naturveiledning 3, 60 studiepoeng 

Vurdering 

Følgende gjennomgang baserer seg på KSS 7.8.3.6 Nedlegging av studietilbud 

Utvikling i søkning, opptak og studiepoengproduksjon de fem siste årene. 

Her håper fakultet at det er tilstrekkelig å ta med en tabell over søkertall de siste fem årene – som 

tydelig viser at det er lite og synkende antall førsteorioritetssøkere på de omtalte studier. Opptakstall er 

tilsvarende og studiepoengproduksjon er tilsvarende lave. 


8100 Norsk påbygging, 30 stp 2 

8504 Nordisk historie fordypning, 30 stp 1 4 1 8 

8523 Engelsk påbygging, 30 stp 3 

6113 Reiseliv fordypning, 60 stp 1 3 3 

6116 Internasjonal markedsføring fordypning, 60 stp 1 2 4 6 1 

6923 Innovasjon og entreprenørskap, påbygging, 60 stp 2 5 4 1 3 



9410 Trenerstudium fordypning, 60 stp 3 20 17 30 21 



9919 Idrettsfaglig spesialisering, 60 stp 0 4 10 5 9 


Samla studiepoengproduksjon forventes opprettholdt, da vi tar opp søkere direkte på de tilsvarende 

BA-programmene og på enkeltemner, i stedet for på de nedleggingsforeslåtte påbyggingsstudiene. 

Hvordan eventuell frigjort kapasitet skal benyttes

3 

Den tidssbesparelsen som oppstår fordi vi ikke lenger trenger å vedlikeholde påbyggingsstudiene på 

nett, i nexus og i FS, er sårt nødvendig. Registrerings- og rapporteringsarbeidet i 

studieadministrasjonen har vært økende på fakultetet de siste årene – dels som følge av flere oppgaver 

og dels som følge av en betydelig økning i antall studenter. 


Nedleggingen får ingen personalmessige konsekvenser da emner som inngår på studiene tilbys på 


økonomiske konsekvenser av nedleggingen 

Nedleggingen får ingen økonomiske konsekvenser da emner som inngår på studiene tilbys på 


studietilbudets forhold til andre tilbud ved høgskolen 

Innholdet i påbyggingsstudiene som foreslås nedlagt tilbys fortsatt gjennom tilsvarende 

bachelorstudier. 

konsekvenser for høgskolens fagprofil 

Innholdet i påbyggingsstudiene tilbys fortsatt gjennom tilsvarende bachelorstudier. Det innebærer at 

nedleggingen ikke gir noen konsekvenser for høgskolens fagprofil. 

. 

**** 

Slik fakultetet ser det er dette først og fremst en opprydding i egen studieportefølje. Mange av 

påbyggingsstudiene er en etterlevning etter det gamle systemet med påbyggingsstudium etter 

to-årige kandidatstudium og mellomfagsstudium. 

Nedleggingen vil ikke få noen konsekvenser for samlet antall studenter og 

studiepoengproduksjon på fakultetet forutsatt at vi: 

1. tilrettelegger for at eksterne og egne studenter kan tas direkte opp i 2. og 3. år på aktuelle 

bachelorer via lokalt opptak 1 

2. informerer godt om denne muligheten på våre nettsider. 

Forslag til tilråding 

På bakgrunn av framstillingen over ber fakultetet om at styret vedtar følgende: 

A. 

1. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i norsk, 30 stp 

2. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i engelsk, 30 stp 

3. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i nordisk historie, 30 stp 

4. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i turisme og ledelse, 60 stp 

1 Fakultetet anser det ikke som nødvendig å ha opptak til 3. år på BA i idrettsvitenskap og BA i friluftsliv, kultur 

og naturveiledning. Av de til sammen 20 studentene som begynte på de to tilsvarende påbyggingsstudiene er det 

bare t0 som kom utenifra – og ingen av de fullførte påbyggingsstudiet.

4 

5. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i internasjonal markedsføring, 60 stp 

6. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i innovasjon og entreprenørskap, 60 stp 

7. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i idrettsadministrasjon og ledelse II, 60 

stp 

8. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i idrettsadministrasjon og ledelse III, 60 

stp 

9. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i trenerstudium, 60 stp 

10. Styret godkjenner nedlegging av påbyggingsstudium i idrettsfaglig spesialisering, 60 stp 


60 stp 


60 stp 

B. 

Opptakskontoret tilrettelegger for direkteopptak til: 

1. 2. år i bachelor i litteratur og språk med fordypning i norsk 

2. 2. år i bachelor i litteratur og språk med fordypning i engelsk 

3. 2. år i bachelor i historiske fag, fordypning i nordisk historie 

4. 3. år i bachelor i turisme og ledelse 

5. 3. år i bachelor i internasjonal markedsføring 

6. 3. år i bachelor i innovasjon og entreprenørskap 

7. 2. år bachelor i idrettsvitenskap, fordypning i idrettsadministrasjon og ledelse II 

8. 2. år bachelor i idrettsvitenskap, fordypning i trenerrollen 

9. 2. år bachelor i idrettsvitenskap, fordypning i fysisk aktivitet og helse 2 

10. 2. år bachelor i friluftsliv, kultur og naturveiledning 2 

C. 

Det informeres godt på våre nettsider om muligheten for å søke seg direkte inn på 2. og 3. år i 

bachelorstudier omtalt i punkt B og om muligheten for å søke seg inn på enkeltemner. 

Med vennlig hilsen 

Tone Jøran Oredalen 

dekan 

Interne kopimottakere 

2 Fysisk aktivitet og helse ble i fjor en egen fordypningsretning på bachelor i idrettsvitenskap.



Bjørn Goksøyr 


Søknad om nedleggelse av studieplan 840 Ecotourism and Sustainability 

Institutt for økonomi og informatikk (IØI) søker med dette om nedleggelse av studieplan 840 

Ecotourism and Sustainability. 

IØI har i dag tre engelskspråklige studieplaner; 840 Ecotourism and Sustainability, 740 

Business English for Exchange Students og 5846 International Tourism and Innovation. Disse 

tilbys som årsstudium (60 stp.) og som høst/vår semester (30 stp.). 

740 var IØI’s første engelske studieplanen som ble et generelt økonomisk-administrativt 

tilbud til utvekslingsstudenter. 840 ble utviklet som et resultat av det første SIU-finansiert 

prosjekt mellom HiT og Bishkek Academy for Finance and Economics (BAFE), Kirgisistan. 

Studieplanen var sammensatt av emner på tvers av hovedsakelig to institutt; IØI og Institutt 

for Natur, Helse og Miljøvern (IMHM). Dette for å sikre prosjektets formål og krav til et 

faglig opplegg for studentutveksling. Studieplanen har forsatt å være en del av IØI’s 

engelskspråklige tilbud, også etter at prosjektet ble avsluttet. 

I 2012 ble et nytt treårig SIU-finansiert startet opp, denne gangen mellom fire institusjoner i 

Kirgisistan, herunder BAFE og en institusjon i Georgia. Prosjektets mål er samarbeid om 

utdannelse innen innovasjon og bærekraftig turisme mellom de tre landene. 24 studenter vil i 

løpet av perioden få utvekslingsstipend for ettårs studier i Bø. Dette resulterte i at 5846 ble 

utviklet vår 2012 og operativ høst 2012. Det er primært studenter fra Georgia/Kirgisistan som 

følger denne studieplanen dette studieåret grunnet av tilbudet kom i gang forholdsvis sent 

våren 2012, men vil for 2013/2014 være et åpent studium. 

Av erfaringer som har blitt gjort fram til nå, internt på IØI, hos internasjonalt kontor, samt 

oppsummert på et felles møte mellom alle instituttene på AF, nevnes særskilt: 

Det er krevende med hensyn til faglige ressurser og forankring og forsette å gjennomføre 840 

som nå. Det er videre krevende å vedlikeholde tre engelske studieplaner. 

Antall emner og innhold som tilbys på de tre engelskspråklige studier til IØI gjør at det er for 

stor likhet og gjenbruk av emner og dermed vanskelig å differensiere mellom studieplanene. 

Studieplanene har nå primært ett obligatorisk emne pr semester og en rekke valgemner fra 

flere institutt. Valgfriheten er stor, men det gir store utfordringer med hensyn til 


Postboks 203 

Hallvard Eikas plass, Bø i Telefon 35026200 Marit Skogli 



Internett www.hit.no marit.skogli@hit.no

2 

timeplanorganisering for innpassing av obligatoriske emner og valgemner for å unngå 

kollisjon av tider. 

Opplegget slik det er i dag er meget ressurs- og tidkrevende administrativt for internasjonalt 

kontor og IØI og gir ikke studentene et tilstrekkelig faglig og gjennomførbart opplegg. 

IØI vil gi best mulig studietilbud til utenlandske studenter som er bærekraftig og langsiktig. 

Det skal ivareta interessene i Georgia/Kirgisistan-prosjeket, og samtidig et godt tverrfaglig 

samarbeid instituttene seg i mellom. 

Ved å nedlegge 840, ønsker IØI å gjøre flere strukturelle endringer i 5846 og 740. 

IØI ønsker å ta med elementer fra 840 over i 5846, som da i tillegg til internasjonal turisme og 

innovasjon, vil omfatte også bærekraftighet og miljø. Videre ønsker IØI å styrke 5846 og 740 

ved å øke antall obligatoriske studiepoeng i høst og vårsemesteret til minimum 15 stp og 

tilpasse valgemnene til å bli mer relevante i henhold til gjeldende studieplan. 

På denne måten kan IØI tilby et mer attraktivt og kvalitativt bedre sammensatt tilbud til 

utenlandske studenter, og som er forankret hos internasjonalt kontor og de øvrige institutt på 

AF. 

Institutt for økonomi og informatikk søker med dette om at studieplan 840 Ecotourism and 

Sustainability nedlegges. 

Med hilsen 

Aase Haukaas Gjerde 

instituttleder 

Marit Skogli 

førstekonsulent 


Aase Haukaas Gjerde


Styret 

Møtedato: 

Saksnummer: 

22.11.12 

S-sak 104/12 





SØKNAD OM NEDLEGGING AV KANDIDATSTUDIUM I KULTUR - 

ARRANGERING, FORMIDLING OG FORVALTNING VED FAKULTET FOR 

ALLMENNVITENSKAPELIGE FAG 


Saken gjelder søknad om nedlegging av kandidatstudium i kultur - arrangering, formidling og 

forvaltning ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF). 

Tilråding 


19.11.12, tilrår jeg at styret gjør slikt vedtak: 

Styret godkjenner nedlegging av kandidatstudium i kultur - arrangering, formidling og 

forvaltning, 120 studiepoeng, ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag. 

Bakgrunn 

AF har frem til nå hatt to kandidatstudier igjen, hhv. kandidatstudium i kultur - arrangering, formidling 

og forvaltning og kandidatstudium i økonomi og administrasjon. Begge studiene undervises sammen 

med de to første årene av bachelorgradsstudiene innen de samme fagområdene. Begge studiene har få 

søkere. På denne bakgrunn ble AF i høringsnotat av 23.10.12 bedt om å vurdere å legge ned de to 

kandidatstudiene. 

AF ønsker foreløpig ikke å legge ned kandidatstudium i økonomi og administrasjon. Begrunnelsen er 

delvis at dette i mange år var en viktig del av Telemark distriktshøgskole, og delvis at studiet fortsatt 

har en del søkere. Kandidatstudiet undervises i sin helhet sammen med de to første årene av 

bachelorgradsstudium i økonomi og administrasjon, og krever således ikke ekstra ressurser. 

AF uttaler at fakultetet vil vurdere saken på nytt ved fastsettelse av studieporteføljen for studieåret 

2014-2015. 

AF ønsker imidlertid å legge ned kandidatstudium i kultur – arrangering, formidling og forvaltning 

med virkning fra studieåret 2013-2014. 

Vurdering 

Jeg konstaterer at AF velger å søke om nedlegging av kandidatstudium i kultur – arrangering, 

formidling og forvaltning. Det er jeg tilfreds med. Samtidig håper jeg at AF kommer tilbake neste år 

med en tilsvarende søknad for kandidatstudium i økonomi og administrasjon. Det er etter min 

vurdering lite ønskelig for HiT å tilby parallelle studieløp. Dessuten er det ønskelig at studentene 

gjennomfører hele bachelorgradsstudier.

2 

Det følger av kvalitetshåndboken , rutine KSS-08 Søknad om akkreditering, etablering og nedlegging 

av studietilbud, pkt. 7.8.3.6. at følgende momenter skal vurderes ved nedlegging av studietilbud: 

Utvikling i søkning, opptak og studiepoengsproduksjon de fem siste årene. 

Tabellen under viser søkertall de siste fem årene. Antall studenter som faktisk ble tatt opp har vært i 

snitt 3 de siste fem årene, og studiepoengproduksjon er tilsvarende lav. 


273 Kultur – arrangering, formidling og forvaltning 2 8 6 4 8 


Samla studiepoengproduksjon forventes opprettholdt, da det er rimelig å anta at de fleste velger å søke 

seg inn på bachelorgradsstudium i kultur – arrangering, formidling og forvaltning i stedet for 

kandidatstudiet. AF viser til at studiet er identisk med de to første årene av dette bachelorgradsstudiet, 

slik at en nedlegging av studiet ikke får konsekvenser for eller innebærer endringer i følgende 

kulepunkter i KSS 7.8.3.6: 

Hvordan eventuell frigjort kapasitet skal benyttes 


Økonomiske konsekvenser av nedleggingen 

Studietilbudets forhold til andre tilbud ved høgskolen 

Konsekvenser for høgskolens fagprofil 

På dette grunnlag tilrår jeg at styret vedtar å legge ned kandidatstudium i kultur – arrangering, 

formidling og forvaltning. 


rektor 

S-sak 104/12


Styret 

Møtedato: 

Saksnummer: 

22.11.12 

S-sak 105/12 





SØKNAD OM NEDLEGGING AV ÅRSSTUDIUM ECOTOURISME AND 

SUSTAINABILITY, 60 STUDIEPOENG 


Saken gjelder søknad om nedlegging av årsstudium i Ecotourisme and Sustainability, 60 studiepoeng, 

fra Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF). 

Tilråding 


19.11.12, rår jeg til at styret gjør slikt vedtak: 

1. Styret vedtar å legge ned 840 Ecotourisme and Sustainability, 60 studiepoeng. 



Bakgrunn 

AF søker ved internt notat av 04.10.12 om nedlegging av Ecotourisme and Sustainability, 60 

studiepoeng, jf. vedlegg 1. AF opplyser muntlig at dette studiet også tilbys som 2 semsterstudier av 30 

studiepoeng, som tilbys hhv. i vår - og høstsemesteret. AF ønsker nedlegging av alle 3 tilbudene. 

AF viser i søknaden til at: 

Institutt for økonomi og informatikk tilbyr 3 engelskspråklige årsstudier 

studiet i Ecotourisme and Sustainability ble utviklet i tilknytning til det første SiU-finansierte 

prosjektet mellom HiT og Bishkek Academy for Finance and Economics i Kirgisistan for å 

sikre et faglige opplegg for studentutveksling, 

et nytt SiU-finansiert prosjekt om samarbeid om utdanning innen innovasjon og bærekraftig 

turisme startet opp våren 2012, 

dette er et samarbeid mellom flere institusjoner i Kirgisistan og i Georgia, 

24 studenter vil få stipend til ett års studier ved AF i prosjektperioden, 

det nye samarbeidsprosjektet har skapt behov for et annet faglig innhold i studietilbudet, og det 

utvikles derfor alternative tilbud, 

det er ressurskrevende å drifte Ecotourisme and Sustainability i tillegg til de nye tilbudene. 

Vurdering 

Jeg merker meg at AF inngår i et SiU-finansiert samarbeid som sikrer internasjonale studenter til 

miljøet ved AF, og at det i den forbindelse er behov for å restrukturere den engelskspråklige 

porteføljen. 

På denne bakgrunn tilrår jeg at årsstudium og semesterstudium i Ecotourisme and Sustainability 

nedlegges. Jeg legger til grunn at endringen ikke har negative rekrutterings- og budsjettmessige

2 

konsekvenser. 


rektor 

Vedlegg: 

Internt notat av 04.10.12 fra Fakultet for allmennvitenskapelige fag. 

S-sak 105/12





Søknad om nedleggelse av studieplan 840 Ecotourism and Sustainability 

Institutt for økonomi og informatikk (IØI) søker med dette om nedleggelse av studieplan 840 

Ecotourism and Sustainability. 

IØI har i dag tre engelskspråklige studieplaner; 840 Ecotourism and Sustainability, 740 

Business English for Exchange Students og 5846 International Tourism and Innovation. Disse 

tilbys som årsstudium (60 stp.) og som høst/vår semester (30 stp.). 

740 var IØI’s første engelske studieplanen som ble et generelt økonomisk-administrativt 

tilbud til utvekslingsstudenter. 840 ble utviklet som et resultat av det første SIU-finansiert 

prosjekt mellom HiT og Bishkek Academy for Finance and Economics (BAFE), Kirgisistan. 

Studieplanen var sammensatt av emner på tvers av hovedsakelig to institutt; IØI og Institutt 

for Natur, Helse og Miljøvern (IMHM). Dette for å sikre prosjektets formål og krav til et 

faglig opplegg for studentutveksling. Studieplanen har forsatt å være en del av IØI’s 

engelskspråklige tilbud, også etter at prosjektet ble avsluttet. 

I 2012 ble et nytt treårig SIU-finansiert startet opp, denne gangen mellom fire institusjoner i 

Kirgisistan, herunder BAFE og en institusjon i Georgia. Prosjektets mål er samarbeid om 

utdannelse innen innovasjon og bærekraftig turisme mellom de tre landene. 24 studenter vil i 

løpet av perioden få utvekslingsstipend for ettårs studier i Bø. Dette resulterte i at 5846 ble 

utviklet vår 2012 og operativ høst 2012. Det er primært studenter fra Georgia/Kirgisistan som 

følger denne studieplanen dette studieåret grunnet av tilbudet kom i gang forholdsvis sent 

våren 2012, men vil for 2013/2014 være et åpent studium. 

Av erfaringer som har blitt gjort fram til nå, internt på IØI, hos internasjonalt kontor, samt 

oppsummert på et felles møte mellom alle instituttene på AF, nevnes særskilt: 

Det er krevende med hensyn til faglige ressurser og forankring og forsette å gjennomføre 840 

som nå. Det er videre krevende å vedlikeholde tre engelske studieplaner. 

Antall emner og innhold som tilbys på de tre engelskspråklige studier til IØI gjør at det er for 

stor likhet og gjenbruk av emner og dermed vanskelig å differensiere mellom studieplanene. 

Studieplanene har nå primært ett obligatorisk emne pr semester og en rekke valgemner fra 

flere institutt. Valgfriheten er stor, men det gir store utfordringer med hensyn til 


Postboks 203 

Hallvard Eikas plass, Bø i Telefon 35026200 Marit Skogli 



Internett www.hit.no marit.skogli@hit.no

2 

timeplanorganisering for innpassing av obligatoriske emner og valgemner for å unngå 

kollisjon av tider. 

Opplegget slik det er i dag er meget ressurs- og tidkrevende administrativt for internasjonalt 

kontor og IØI og gir ikke studentene et tilstrekkelig faglig og gjennomførbart opplegg. 

IØI vil gi best mulig studietilbud til utenlandske studenter som er bærekraftig og langsiktig. 

Det skal ivareta interessene i Georgia/Kirgisistan-prosjeket, og samtidig et godt tverrfaglig 

samarbeid instituttene seg i mellom. 

Ved å nedlegge 840, ønsker IØI å gjøre flere strukturelle endringer i 5846 og 740. 

IØI ønsker å ta med elementer fra 840 over i 5846, som da i tillegg til internasjonal turisme og 

innovasjon, vil omfatte også bærekraftighet og miljø. Videre ønsker IØI å styrke 5846 og 740 

ved å øke antall obligatoriske studiepoeng i høst og vårsemesteret til minimum 15 stp og 

tilpasse valgemnene til å bli mer relevante i henhold til gjeldende studieplan. 

På denne måten kan IØI tilby et mer attraktivt og kvalitativt bedre sammensatt tilbud til 

utenlandske studenter, og som er forankret hos internasjonalt kontor og de øvrige institutt på 

AF. 

Institutt for økonomi og informatikk søker med dette om at studieplan 840 Ecotourism and 

Sustainability nedlegges. 

Med hilsen 

Aase Haukaas Gjerde 

instituttleder 

Marit Skogli 



Aase Haukaas Gjerde


Styret 

Møtedato: 

Saksnummer: 

22.11.12 

S-sak 106/12 





SØKNAD OM ETABLERING AV BACHELORGRADSSTUDIUM I 

SPESIALPEDAGOGIKK 


Saken gjelder søknad fra Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) om etablering 

av bachelorgradsstudium i spesialpedagogikk med oppstart studieåret 2013-2014. Styret fattet i møte 

24.11.11 vedtak om etablering av årsstudium i spesialpedagogikk ved EFL med oppstart studieåret 

2012-2013. 

Tilråding 

Med forbehold om mulige endringer som følge av drøftingsmøtet med tjenestemannsorganisasjonene 


Styret vedtar at det etableres bachelorgradsstudium i spesialpedagogikk ved Fakultet for 

estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning med oppstart studieåret 2013-2014. Det 

forutsettes at kostnader dekkes innenfor fakultetets budsjettramme, og at NOKUTs krav til 

fagkompetanse i syklus 1 er tilfredsstilt før oppstart. 

Bakgrunn 

EFL søker ved internt notat datert 15.10.12 om etablering av bachelorgradsstudium i 

spesialpedagogikk med oppstart studieåret 2013-2014, jf. vedlegg 1. 

Det fremgår av søknaden at: 

EFL mener at bacehlorgradsstudium i spesialpedagogikk hører med i en portefølje bestående 

av lærerutdanninger og andre pedagogiske studietilbud, 

EFL mener at et bachelorgradsstudium i spesialpedagogikk har relevans for kommune, fylke 

og statlig sektor bl.a. fordi behovet for spesialpedagoger er stort, 

EFL mener at rekrutteringen til studiet vil være god, jf. søkertallene til årsstudium i 

spesialpedagogikk studieåret 2012-2013, 

EFL mener bachelorgradsstudiet vil bidra til å sikre intern rekruttering til mastergradsstudium i 

pedagogikk, med vekt på didaktikk og ledelse, 

budsjetteringsskjemaet for bachelorgradsstudiet viser at studietilbudet med 25 studenter på 

heltid vil ha udekkede kostnader frem tom. 2016, jf. vedlegg 2. 

EFL er avhengig av å rekruttere ytterligere fagkompetanse for å dekke fagkravene i NOKUTs 

tilsynsforskrift. 

Vurdering 

Etter omorganisering og ny faglig ledelsesstruktur er det slik at det tilligger styret å godkjenne 

etablering av et studium på dette nivået (syklus 1), jf. universitets- og høgskoleloven § 3-3nr. 2 og 

delegeringsreglementet pkt. 2.3.2, mens det tilligger viserektor for utdanning å godkjenne studieplan 

for det faglige innholdet i studiene, jf. videredelegeringsreglementet pkt. 3.1.1.

2 

Følgende dokumenter utgjør ellers grunnlaget for vurderingen av om et studium kan godkjennes for 

etablering: 

Strategisk plan for HiT for perioden 2010-2014, jf Hovudstrategiar fram mot 2015. 

FOR-2011-01-27 nr. 297: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 

(tilsynsforskriften) – dette er NOKUTs forskrift med krav til akkreditering og reakkreditering 

av institusjoner innen høyere utdanning. 

HiTs kvalitetshåndbok, jf. rutinene KSS-08 og KSS-09 med vedlegg. 

Jeg viser til ”Hovudstrategiar fram mot 2015” der det fremgår at det ikke skal etableres 

bachelorgradsstudium på nye fagområder i en planperiode som skal være preget av konsolidering. Jeg 

konstaterer imidlertid at styret i møte 24.11.11 fattet vedtak om å etablere årsstudium i 

spesialpedagogikk som et første år i et bachelorgradsstudium innen fagområdet, jf. S-sak 113/11. Jeg 

oppfatter det slik at EFL mener det er naturlig at en institusjon som tilbyr barnehage- og 

grunnskolelærerutdanninger samt pedagogikk, også tilbyr spesialpedagogikk. 

Årsstudium i spesialpedagogikk hadde god søkning, og rekrutterte dermed iht. planlagte 

opptaksmåltall studieåret 2012-2013, og jeg noterer meg at EFL peker på et stort behov innen 

kommune, fylke og statlig sektor for spesialpedagoger. 

Bachelorgradsstudiet vil bidra til intern rekruttering til mastergradsstudium i pedagogikk med vekt på 

didaktikk og ledelse, studiet inngår således i gradsstrukturen ved HiT for de yrkesrettede utdanningene. 

Jeg kan fastslå at antatte inntekter og kostnader er realistisk vurdert. Jeg merker meg likevel at 

etableringen vil medføre udekkede kostnader i en oppstartsperiode. Jeg legger til grunn som en 

forutsetning at disse kostnadene dekkes innenfor fakultetets egen budsjettramme. Videre forutsetter 

jeg at studiet ikke starter opp dersom NOKUTs krav til fagkompetanse i syklus 1 ikke er tilfredsstilt. 

Avslutningsvis merker jeg meg at det i gradsprogrammet legges til rette for studentutveksling, jf. krav i 

Strategisk plan for HiT for perioden 2010-2014 pkt. 13 (strategier). 

På dette grunnlag tilrår jeg at styret vedtar at bachelorgradsstudium i spesialpedagogikk etableres. 

Utkast til studieplan vedlegges til orientering, jf. vedlegg 3. Dersom styret vedtar at det skal etableres 

bachelorgradsstudium i spesialpedagogikk, vil viserektor for utdanning behandle studieplanen, 

herunder emnebeskrivelsene, iht. reglene i tilsynsforskriften og kvalitetsrutinene ved HiT. 


rektor 

Vedlegg: 

1. Internt notat fra Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning datert 15.10.12. 

2. Budsjetteringsskjema for bachelorgradsstudium i spesialpedagogikk. 

3. Utkast til studieplan for bachelorgradsstudium i spesialpedagogikk. 

S-sak 106/12


Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 



Søknad om etablering av bachelorstudium i spesialpedagogikk/utvidelse av 

årsstudium i spesialpedagogikk 

Bakgrunn 

Det er et uomtvistelig behov for spesialpedagogisk kompetanse i barnehage, skole og voksenopplæring 

samt innen pedagogisk/psykologisk rådgivningstjeneste. Utdanningssektoren er i en omstillingsprosess 

med fokus på forebygging og tidlig innsats. Dette framgår for eksempel av St. meld. nr. 16 ”Og ingen 

sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring”, og St. meld. nr 18 ”Rett til læring” som slår fast at 

skolen skal gi alle elever mulighet til å realisere sitt læringspotensial. Behovet for tilpasset opplæring 

og spesialpedagogisk tilrettelegging øker og det samme gjør behovet for spesialpedagoger. 

EFL har gjennom årrekke tilbudt videreutdanning i spesialpedagogikk (spesialpedagogikk I [spes ped 

30 stp] og II [spes ped 10 + 10 + 10]) for førskolelærere og allmenn-/grunnskolelærere samt som 

valgfag i lærerutdanningen. Med utgangspunkt i et økende samfunnsbehov og den store pågangen som 

har vært til våre etablerte studier i spesialpedagogikk opprettet vi inneværende høst et nytt årsstudium. 

Studiet hadde over 60 søkere og antall aktive studenter er i tråd med makstall/budsjett (26). 

I søknaden som lå til grunn for det nyopprettede studiet fremkom det at årsstudiet var tenkt som et ledd 

i opprettelsen av en bachelorutdanning, og vi søker nå om å få etablere et fullstendig 

bachelorutdanningsløp i spesialpedgogikk. 

Søknad 

Denne søknaden tar utgangspunkt i NOKUT sin søkerhåndbok, akkreditering av studier i første syklus 

del 2, §4.1-4.4 samt Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten ved Høgskolen i Telemark. 

Grunnleggende forutsetninger for akkreditering (§4.1) 

1. Krav i lov om universiteter og høyskoler 

Studiet følger reglement og styringsordning, klagenemnd, læringsmiljøutvalg, utdanningsplan, 

vitnemål og kvalifikasjonssikringssystem ved HiT. 

2. Krav i rammeplaner og forskrifter fra KD 

Studiet er ikke regulert av noen rammeplan. 

3. Rekruttering 

Bachelorstudiet i spesialpedagogikk vil kunne rekruttere studenter med generell studiekompetanse, 


Postboks 203 Lærerskoleveien 40, 3679 Telefon 35026200 Carl-Magnus Nystad 

3901 Notodden 

Telefaks 

Internett www.hit.no carl-magnus.nystad@hit.no

2 

førskole- eller GLU studenter som ønsker seg en bred (spesial)pedagogisk plattform, studenter direkte 

fra videregående, men også assistenter i barnehage, skole og skolefritidsordning. Studiet består av 15 

studiepoengsemner som kan kombineres fleksibelt, noe som gjør at man kan tilpasse omfang og 

progresjon ut fra alder og arbeidssituasjon. Det forventes minimum 25 studenter på heltid. 

4. Forventet arbeidsomfang 

Forventet arbeidsomfang er 4500-5000 arbeidstimer dersom man følger undervisningen på heltid 

fordelt på forelesninger, forelesninger, seminarer og veiledning. Det forutsettes at studenten yter en 

selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, gruppearbeid, prosjektarbeid og oppgaver. 

5. Deler av studiet utenfor institusjonen 

Studentene skal ha praksis førte studieår. Det inngås avtaler med div lokale PPT-kontor der praksisveileder 

vanligvis har masterutdanning eller tilsvarende. Vanlige rutiner for EFL ved oppfølging i 

praksis gjelder også for dette studiet. 

Plan for studiet (§4.2) 

1. Studiets navn 

Spesialpedagogikk, et bachelorstudium. 

2. Beskrivelse av studiets innhold med utgangspunkt i læringsutbytte 

Mål for studieprogrammet 

Etter ført bachelor studium skal studenten ha grunnleggende spesialpedagogisk kompetanse for å 

tilpasse undervisningen til barn, unge og voksne med spesielle behov. Studiet kvalifiserer studentene 

til arbeid med spesialpedagogisk tilrettelegging i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og 

voksenopplæring. Utdanningen kvalifiserer også for å søke på masterstudium i pedagogikk eller 

spesialpedgogikk. 

Læringsutbytte 

Spesialpedagogikk søker å utvikle studentenes fagkompetanse, didaktiske kompetanse, sosiale 

kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse samt yrkesetiske kompetanse. Dette innebærer at 

studenten skal tilegne seg nye kunnskaper, ferdigheter og utvikle holdninger i faget i tråd med 

emnebeskrivelsene. 

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetting 

Innholdet i studiet bygger på målet for studieprogrammet og tar utgangspunkt i tolv hovedemner: 

Spesialpedagogikk med vekt på tilpasset opplæring 

Spesialpedagogikk med vekt på inkludering 

Spesialpedagogikk med vekt på lærevansker 

Spesialpedagogikk med vekt på funksjonshemning og utviklingshemning 

Språk og kommunikasjonsvansker 

Matematikkvansker 

Migrasjonsrelaterte lærevansker 

Adferds- og konsentrasjonsvansker 

Lese- og skrivevansker 

Sanserelaterte lærevansker 

Rådgiving og samarbeid 

Bacheloroppgave 

Emnene er uavhengige av hverandre og kan følges enkeltvis som 15 studiepoengs emner. Den fleksible 

oppbygningen gjør det mulig å følge studiet både på deltid og heltid. 

Emnene på 2 og 3-årstrinn krever 30 stp pedagogikk eller spesialpedagogikk i forkunnskaper. Oppstart

3 

på bacheloroppgave krever at de andre modulene eller tilsvarende er fullført. 

Arbeids- og læringsformer 

Undervisningen vil delvis foregå gjennom forelesninger og seminarer og arbeidsformene skal generelt 

preges av kritisk tenkning, drøfting og refleksjon. 

Veiledning av studentene både i forhold til teoretisk arbeid og praksis er også vektlagt. 

Det forutsettes også at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, gruppearbeid, 

prosjektarbeid og oppgaver. Studiet er basert på at læring oppstår i fellesskap og gjennom studentenes 

egen aktivitet. 

Fronter og Nefsis blir brukt som kommunikasjonsverktøy i læringsprosessen. Mye av 

kommunikasjonen mellom studenter og lærere vil foregå her. Det vil bli gitt veiledning individuelt og i 

grupper. 

Se forøvrig vedlagt fag- og emneplan. 

3. Kopling til forskning og FOU-arbeid 

Ansatte ved Institutt for pedagogikk arbeider med og har nylig publisert aktuelle forsknings og FoUprosjekter 

som har relevans for studiet. 

Nylig publiserte artikler og artikler under arbeid: 

Næss, K.-A. B., Lyster, S.-A. H., Hulme, C., & Melby-Lervåg, M. (2011). Language 

and Verbal Short-Term Memory Skills in Children with Down Syndrome: A Meta-Analytic Review. 

Research in Developmental Disabilities, 32, 2225-2234. doi:10.1016/j.ridd.2011.05.014 

Næss, K.-A. B., Melby-Lervåg, M., Hulme, C., & Lyster, S.- A. H. (2012). Readig 

Skills in Children with Down Syndrome: A meta-analytic review. Research in 

Developmental Disabilities. doi: 10.1016/j.ridd.2011.09.019. 

Næss, K.-A. B., Lervåg, A. & Hulme, C. (under arbeid). Vocabulary as a bootstrap for language 

development in children with Down syndrome. Vil bli sendt til JCPP. 

Næss, K.-A. B. (under arbeid). Phonological awareness in children with Down syndrome; a metaanalysis 

and an empirical study. 

Avers, L., Midtlien, H., Karlsen, A. V., Næss, K.-A. B., & Taxt, T. (under arbeid). What 

communication strategies do AAC users prefer their communication partners use? 

Næss, K.-A. B., Engevik, L. I. & Berntsen, L. (under arbeid). Cuncurrent and longitudinal predictors 

of includion: A study of students with Down syndrome. 

Næss, K.-A. B. (under arbeid). The use of group matching design in Down syndrome 

research. Vil bli sendt til Research in developmental disabilities 

Det foreligger flere planer for publisering og flere samarbeidsprosjekter er under planlegging (blant 

annet et prosjekt med alle våre faglærere i spesped i samarbeid med PPT og skoler på Kongsberg, men 

også andre prosjekter som innvolverer både spesped studenter og ansatte ved institutt for pedagogikk 

er under utarbeidelse). 

4. Internasjonalisering

4 

Det vil kunne tilbys praksis i utlandet. Det planlegges også å kunne samarbeide med Molloy i USA om 

utveksling høsten i 3. studieår. 

Vedlegg: 

Studieplan for bachelorstudieum i spesialpedagogikk. 

Fagmiljø (§4.3) 

1. Fagmiljøets størrelse 

Instituttet har ca 35 heltidsstillinger. Instituttet vil lyse ut en stilling i spes ped som 2. gangs utlysing 

høsten 2012 og med denne stillingen bemannet har instituttet tilstrekkelig fagkompetanse til å 

gjennomføre studietilbudet. 

2. Fast ansatte knyttet til studiet 

Fagmiljøet som har ansvar for studiet er ansatt ved HiT og det vil i liten grad være bruk for timelærere. 

3. Fagmiljøets kvalifikasjoner 

Fagmiljøet (fast ansatte) vil hovedsakelig bestå av: 

3 høgskolelektorer 

1 førsteammanuensis 

Instituttets professorer vil også være inne i mindre omfang i studiet i forbindelse med FoU. 

Det drives aktiv forskning på høyt internasjonalt nivå. To av de nevnte artiklene under punkt 4.2.3. er 

publisert i Research in Developmental Disabilities som er ranket som det beste internasjonale 

tidsskriftet innenfor rehabilitering, tiltak for mennesker med utviklingshemning, og tidsskriftet har en 

”impactfaktor” på 3.201. 

4. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid 

En av de ansatte er medlem av Research Alliance for People with Down Syndrome (RAPID), og vi har 

flere internasjonale samarbeidspartnere for eksempel fra England og Tyskland som vil kunne være 

aktuelle å trekke inn i den videre prosessen ved etableringen av en bachelor. 

Nasjonalt har vi et samarbeid med Universitetene i Agder og Stavanger innenfor lesing. I tillegg 

samarbeides det nært med forskergruppen Child Language and Learning og Institutt for 

spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, studiet Alternativ og supplerende kommunikasjon ved 

Høgskolen i Vestfold samt enkeltpersoner ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. 

Vi dessuten et tett samarbeid med praksisfeltet og flere pedagogisk psykologiske rådgivingstjenester i 

nærmiljøet rundt høgskolen. 

5. Erfaring fra praksisfeltet 

De ansatte har lang praksiserfaring fra både første- og andrelinje tjenesten. Praksisveilederne jobber 

alle i 2.linjetejenesten. 

Støttefunksjoner og infrastruktur (§4.4) 

1. Tekniske og administrative tjenester 

Fakultetets tekniske og administrative tjenester dekker studiets behov. 

2. IKT-ressurser 

Høgskolens IT-tjeneste dekker studiets behov. Vi ser ikke behov for økte IKT-ressurser ifm studiet. 

3. Bibliotektjenester 

Biblioteket er godt egnet til å dekke studiets behov. 

4. Lokaler

5 

Studietilbudet kan gjennomføres i lokalene fakultetet disponerer i dag. Fakultetet har egnede 

undervisningsrom og grupperom. Instituttet disponerer det utstyret som trengs for å gjennomføre 

studiet. 

Likviditet 

Det vises til vedlagte skjema for budsjettering av studiet. 

Fremtidige inntekter 

Det vises til vedlagte regneark med overslag over fremtidige kostnader og inntekter. Budsjettet er laget 

med utgangspunkt i 25 studenter på heltid og da vil studiet gå med overskudd fra 2016. 

Andre studietilbud ved fakultetet og høgskolen for øvrig (Samarbeid og arbeidsdeling) 

Studiet konkurrerer ikke med andre studietilbud ved HiT, men vil være en omstrukturering, 

systematisering og en utvidelse av det tilbudet vi i dag har innenfor spesialpedagogikk. Fakultetet 

tilbyr i dag et årsstudium i spesialpedagogikk og to 30 studiepoengs studier i spesialpedagogikk 

(spesialpedagogikk I [spes ped 30 stp] og II [spes ped 10 + 10 + 10]). Disse vil alle inngå i det nye 

bachelorutdanningstilbudet. 

Studiet vil utvide rekrutteringsgrunnlaget for mastergradsutdanningen i pedagogikk, men trolig også 

andre mastergradsutdanninger. Slik sett inngår studietilbudet i gradsstrukturen ved høgskolen. 

Høgskolens strategi og faglige prioriteringer 

Det foreslåtte bachelorstudium i spesialpedagogikk vil etter vår vurdering passe godt til høgskolens 

strategiske satsinger og faglige prioriteringer. Pedagogikk/lærerutdanning er i ulike sammenhenger 

trukket frem som et ”femte satsingsområde” for HiT, ved siden av de allerede vedtatte 

doktorgradsutdanningene. I tillegg vil studiet øke rekrutteringsgrunnlaget for master i pedagogikk. 

Studentrekruttering 

Det har gjennom mange år vært høye søkertall til våre studier i spesialpedagogikk, og vi har flere år 

måttet avvise et betydelig antall studenter. Det nyopprettede årsstudiet i spesialpedagogikk hadde også 

over 60 søkere til 25 plasser, noe som viser en stor pågang til et slikt studium. St.meldingene nr. 16 og 

18 understreker ytterligere samfunnets behov for spesialpedagogisk kompetanse. 

Studiet legges opp som 15 studiepoengsemner som gjør studietilbudet fleksibelt og det muliggjør 

rekruttering av studenter som kan gjennomføre studiet enten på deltid eller heltid. Et slikt studietilbud 

vil således kunne rekruttere både unge studenter som kommer rett fra videregående og eldre studenter 

som er i jobb. 

Med hilsen 

Arild Hovland 

Dekan 

Kari-Anne B. Næss 

Instituttleder 

Interne kopimottakere

Bakgrunnsinformasjon om studiet 

Fakultet: 

Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 

Navn studium: 

Spesialpedagogikk - bachelor 

Informasjon om studiet: 

Studiets varighet (1-3): 3 

Opptaksmåltall: 25 

Oppstartsår: 2012 

Semester (høst/vår): 

høst 

Priskategori KD: 

E 

Andel av heltidsstudium (%) 100 % 

Gjennomføringsprosent 1. år (%) 88 % 



Budsjett: 

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 

Inntekter: 

- Studiepoengsproduksjon 0 0 0 451 000 1 353 000 2 255 000 2 706 000 

- Vitenskapelig publisering 

- Andre inntekter 0 0 0 0 

Sum inntekter 0 0 0 451 000 1 353 000 2 255 000 2 706 000 

Kostnader: 

- Lønn første- og toppstillinger 

- Lønn øvrige faglige stillinger 260 000 780 000 1 250 000 1 460 000 1 460 000 1 460 000 

- Lønn adm. stillinger 45 000 45 000 45 000 45 000 45 000 

- Arb.g.avg, feriepenger, pensjon 

Sum lønnskostnader 0 260 000 825 000 1 295 000 1 505 000 1 505 000 1 505 000 

- Investeringer utstyr 

- Kompetanseheving 

- Andre investeringer 

Sum investeringer 0 0 0 0 0 0 0 

- Reiseutgifter 

- Litteratur/databaser 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 

- Disputas, trykking, opponenter 

- IT-tjenester 

- Kompetanseheving 

- Indirekte kostnader 

Sum andre kostnader 0 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 

Sum kostnader 0 265 000 830 000 1 300 000 1 510 000 1 510 000 1 510 000 

Resultat 0 -265 000 -830 000 -849 000 -157 000 745 000 1 196 000

FORELØPIG KALKYLEARK FOR IGANGSETTING AV NYE STUDIER 

Kostnader jf. orientering om budsjettet for 2011 av KD. 

Kat Studie Basis Sum Studium: 

A 131 0 131 


B 100 0 100 

C 67 0 67 

D 47 0 47 

E 41 0 41 

F 33 0 33 

År: 

Semester: 


Vår Høst 

2013 

Vår Høst 

2014 

Vår Høst 

2015 

Vår Høst 

2016 

Vår Høst 

2017 

Vår Høst 

2018 

Vår Høst 

2019 

Vår Høst 

1. års-studenter 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 

2. års-studenter 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 

3. års-studenter 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 

Sum studenter 22 22 44 44 66 66 66 66 66 66 66 66 66 66 66 

Studenter pr. år/helårsekv. 

Finansiering 

Basisfinansiering 

Studiepoengproduksjon 

Sum finansiering 

Utbetales fra UFD * 

11,0 

0 

451 

451 

0 

33,0 

0 

1 353 

1 353 

0 

55,0 

0 

2 255 

2 255 

451 

66,0 

0 

2 706 

2 706 

1 353 

66,0 

0 

2 706 

2 706 

2 255 

66,0 

0 

2 706 

2 706 

2 706 

66,0 

0 

2 706 

2 706 

2 706 

66,0 

0 

2 706 

2 706 

2 706 

*) I utbetalingen av studiepoengfinansiering skjer 2 år etter oppnådd produksjon. Dette er grunnen til avvik mellom "Sum finansiering" og "Utbetales fra UFD".

Priskategorier 

NB! Endringer i denne tabellen vil påvirke beregningene. 

Kat Studiepoeng Basis Sum 

A 131 0 131 

B 100 0 100 

C 67 0 67 

D 47 0 47 

E 41 0 41 

F 33 0 33

Skjema for budsjettering ved etablering av ordinære studium 

Fakultet: 

Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 

Navn studium: 


Informasjon om studiet: 

Studiets varighet (1-3 år): 3 

Opptaksmåltall: 25 

Oppstartsår: 2012 

Semester: 

høst 

Priskategori KD: 

E 

Andel av heltidsstudium (%) 1 

Gjennomføringsprosent 1. år (%) 0,88 

Gjennomføringsprosent 2. år (%) 0,88 


Budsjett: 

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 

Inntekter: 

- Studiepoengsproduksjon 0 0 0 451 000 1 353 000 2 255 000 2 706 000 

- Vitenskapelig publisering 0 0 0 0 0 0 0 

- Andre inntekter 0 0 0 0 0 0 0 

Kostnader: 

- Lønnskostnader 0 260 000 825 000 1 295 000 1 505 000 1 505 000 1 505 000 

- Investeringer 0 0 0 0 0 0 0 

- Andre kostnader 0 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 

Resultat 0 -265 000 -830 000 -849 000 -157 000 745 000 1 196 000 

Inndekning de år studiet forventes å ha negativt resultat: 

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 

Omdisponering: 

Bruk av oppsparte midler: 

Bruk av ledig kapasitet: 

- disponibel tid arb.planer: 

- oppfylling etabl. klasser: 

Udekket 0 265 000 830 000 849 000 157 000 0 0 

Kontrollsum 0 0 0 0 0 0 0 

Merknader: 

Budjettet tar utgangspunkt i en klasse på 25 studenter på henholdsvis 1. og 2. trinn fra høsten 2012 og fult 3 årig BA-løp høsten 2013. 

Praksis ligger inne kun på første trinn. 

Innbakt i budsjettet ligger at spesped studentene kan delta på metodekurs sammen med GLU-studentene i tredje årstrinn. 

Fellestjenester: 

*) Spesifiserte kostnader og nødvendig avklaring med fellestjenestene med signatur av bibliotekleder, driftsansvarlig og IT-gruppeleder 

ved det aktuelle studiested: 

Biblioteket: 

Driftstjenesten: 

IT-tjenesten:

Spesialpedagogikk, bachelor / IP / EFL / Studieprogram / Studier med ... 

https://fagplaner.hit.no/nxcadmin/layout/set/print/content/view/complete... 

1 of 19 15.10.2012 09:24 

Spesialpedagogikk, bachelor 

Studieprogramkode 

000 

Offisielt studieprogramnavn 

Spesialpedagogikk 

Nivå/grad 

, bachelor 

Studieprogrammets varighet (antall år) 

3,00 

Antall studiepoeng 

180 

Undervisningsspråk 

Norsk 

Språk (Hvis annet under undervisnigsspråk skriv hvilket her) 

Pris (Gjelder kun for EVU) 

Fakultet 


Institutt 

Institutt for pedagogikk 

Fagområde 

Lærer og førskolelærer 

Studiested 

Notodden 

Innledning 

Spesialpedagogikk er et sentralt arbeidsfelt i en inkluderende barnehage, skole eller annet opplæringstilbud. 

Studiet bygger på ulike læringsperspektiver, men vil ha hovedfokus på interaksjon mellom individets læring og 

utvikling gjennom aktiviteter i sosiale kontekster. Kunnskap om barn og unges individuelle forutsetninger og 

læringsmiljøets betydning er vesentlig for å lykkes i arbeidet med tilpasset opplæring og inkludering. 

Kunnskaper og ferdigheter i forhold til kartlegging og tiltak er på sin side avgjørende for å ivareta den enkelte. 

I tillegg kreves et positivt menneskesyn for å lykkes i samhandling og opplæring av barn og unge med 

spesielle behov. 

Tidlig innsats og forebyggende spesialpedagogisk virksomhet er også avgjørende for å sikre muligheter til 

optimal læring og utvikling. 

Målgruppe og opptakskrav 

Generell studiekompetanse. 


Etter endt bachelor utdanning i spesialpedagogikk skal studenten ha kompetanse for å tilpasse undervisningen 

til barn og unge med spesielle behov. Studiet kvalifiserer studentene til arbeid med spesialpedagogisk 

tilrettelegging i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. 


Studenten skal tilegne seg teoretiske kunnskaper innenfor de ulike emnene som tilbys. Videre skal studenten 

kunne tilpasse undervisningen til den enkelte elevs forutsetninger og behov samt synliggjøre holdninger som 

representerer likeverd overfor mennesker som har behov for tilpasset opplæring. For å oppnå denne 

målsettingen må studenten tilegne seg teoretiske kunnskaper, ferdigheter og utvikle holdninger i faget i tråd 

med emnebeskrivelsene. 

Studiet gir generell kompetanse i forhold til læring og utvikling, samt spesifikk kompetanse i forhold til barn, 

ungdom og voksne med særskilte opplæringsbehov. Målet for studiet er å utvikle studentenes fagkompetanse, 

didaktiske kompetanse, sosiale kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse samt yrkesetiske 

kompetanse. 

Studiet kvalifiserer primært til arbeid med barn, unge og voksne med spesielle behov i barnehage, skole, 

videregående opplæring samt innen andre sektorer der læring og utvikling er en vesentlig del av




virksomheten. Studiet kvalifisere til opptak på master i pedagogikk/spesialpedagogikk. 

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetting 

Innholdet i studiet bygger på målet for studieprogrammet og tar utgangspunkt i 12 hovedemner: 

Emnene er uavhengige av hverandre og kan følges enkeltvis som 15 studiepoengs emner. Den fleksible 

oppbygningen gjør det mulig å følge studiet både på deltid og heltid. Emnene på 2 og 3-årstrinn krever 30 stp 

pedagogikk eller spesialpedagogikk i forkunnskaper. Oppstart på bacheloroppgave krever at de andre 

modulene eller tilsvarende er fullført. 

Internasjonalisering 

Det vil bli gitt muligheter for praksis i utlandet. 


Undervisningen vil delvis foregå gjennom forelesninger og seminarer og arbeidsformene skal generelt preges 

av kritisk tenkning, drøfting og refleksjon. Veiledning av studentene både i forhold til teoretisk arbeid og 

praksis er også vektlagt. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, 

gruppearbeid, prosjektarbeid og oppgaver. Studiet er basert på at læring oppstår i fellesskap og gjennom 

studentenes egen aktivitet. 

Fronter og Nefsis blir brukt som kommunikasjonsverktøy i læringsprosessen. Mye av kommunikasjonen 

mellom studenter og lærere vil foregå her. Det vil bli gitt veiledning individuelt og i grupper. 

Forholdet mellom teori/praksis 

Det vil være 1 uke praksis 1 studieår. 

Vurderingsformer 

Se under hvert emne. 

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen. 

Skikkethet 

Publisert av / forfatter 

Carl-Magnus Nystad 

Klar for publisering 

Nei 

Emnekode Emnets navn 

S.poengO/V 

*) 

Studiepoeng pr. semester 

S1(H)S2(V)S3(H)S4(V)S5(H)S6(V) 

SPES 301 Spesialpedagogikk med vekt på tilpasset 

15,00 O 15 

opplæring 

SPES 302 Spesialpedagogikk med vekt på 

15,00 O 15 

inkludering 

SPES 303 Spesialpedagogikk med vekt på 

15,00 O 15 

lærevansker 

SPES 304 Spesialpedagogikk med fokus på 

15,00 O 15 

funksjonshemning og utviklingshemning 

SPES 305 Språk- og kommunikasjonsvansker 15,00 O 15 

SPES 306 Matematikkvansker 15,00 O 15 

SPES 307 Flerspråklighet og lærevansker 15,00 O 15 

SPES 308 Adferds- og konsentrasjonsvansker 15,00 O 15 

SPES 309 Lese- og skrivevansker 15,00 O 15 

SPES 310 Nevrologiske- og sanserelaterte 

15,00 O 15 

lærevansker 

SPES 311 Forebygging, rådgiving og samarbeid 15,00 O 15 

SPES BA Bacheloroppgave 15,00 O 15 

Sum: 0 0 0 0 0 0 

*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne 

Ingen litteratur 

Adferds- og konsentrasjonsvansker SPES 308 

Emnekode 

SPES 308 

Emnenavn 

Adferds- og konsentrasjonsvansker




Fakultet 


Institutt 


Studiepoeng 

15,00 

Varighet 

1 semester 


Norsk 


Nivå 

Bachelor 

Forkunnskaper 

30 stp spesialpedagogikk eller pedagogikk 


Kunnskaper: 

Studentene skal: 

Kunne redegjøre for ulike nevrologiske og psykososiale lærevansker og hvilken betydning læringsmiljøet har 

for barn og unge med disse vanskene. 

Kunne redegjøre for relasjoners betydning i læringsarbeidet og kjenne de faktorene som fremmer godt 

samarbeid med barnet/den unge, foresatte og profesjonelle instanser. 

Gjøre rede for sentrale trekk ved sosial-kognitivt og sosiokulturelt læringsperspektiv og anvende denne teorien 

i faglige, didaktiske casedrøftinger og refleksjoner. 

Ferdigheter 


Kunne benytte ulike typer kartleggings- og observasjonsmetoder. Kunne operasjonalisere metodene og 

reflektere over hvordan disse kan anvendes i praksis 

Kunne planlegge differensierte undervisningsopplegg med utgangspunkt den enkeltes behov og forutsetninger i 

et individ og interaksjonsperspektiv 

Kunne benytte kunnskap om beskyttelse- og risikofaktorer i spesialpedagogiskpraksis 

Generell kompetanse 


Kunne integrere kunnskap om kartlegging og observasjon i spesialpedagogiske tiltak. 

Kunne ta hensyn til den enkeltes styrker og utfordringer i sine spesialpedagogiske valg 

Kunne vurdere ulike risiko- og beskyttelsesfaktorer både hos individet og i konteksten 

Kunne formulere læringsmål og kriterier for vurderingsarbeidet 

Kunne drøfte tilrettelegging i et inkluderende læringsmiljø 

Innhold 

Innholdet vil foruten teorier om atferds- og konsentrasjonsutfordringer generelt ha fokus på følgende punkt: 

Ulike funksjonsvansker. 

Forebyggende arbeid med fokus på risiko- og beskyttelsesfaktorer. 

Kartleggingsmetoder med fokus på dynamisk kartlegging. 

Didaktiske komponenter som anvendes i spesialpedagogiske virksomheter. 

Ulike læremidler, deriblant bruk av IKT. 

Lover, forskrifter, retningslinjer og andre offentlige dokumenter med relevans for spesialpedagogisk 

virksomhet. 




praksis er også vektlagt. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium,






Studiet vil være samlings- og nettbasert og Fronter blir brukt som kommunikasjonsverktøy i læringsprosessen. 

Mye av kommunikasjonen mellom studenter og lærere vil foregå her. Det vil bli gitt veiledning individuelt. 


Studenten vurderes på grunnlag av en individuell skriftlig caseoppgave. 

Oppgaven vurderes med bestått/ikke bestått. Denne oppgaven må være bestått for å kunne få gå opp til 

skriftlig eksamen. 

Studenten vurderes på grunnlag av en 4 timers skriftlig eksamen som vurderes med karakter 

All seminarvirksomhet og veiledning er obligatorisk. Obligatorisk undervisning på høgskolen markeres på 

semesterplanen. Høgskolens regler om maksimalt 20% fravær gjelder her, men det forventes at alle er tilstede 

i all obligatorisk virksomhet. 





Nei 


Bacheloroppgave SPES BA 

Emnekode 

SPES BA 

Emnenavn 

Bacheloroppgave 

Fakultet 


Institutt 


Studiepoeng 

15,00 

Varighet 

1 semester 


Norsk 


Nivå 

Bachelor 

Forkunnskaper 



Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der studentene skal formulere 

og svare på en selvvalgt problemstilling. Problemstillingen skal reflektere sentrale faglige eller praktiske 

utfordringer i spesialpedagogisk virksomhet. Hensikten med oppgaven er å gi en helhetlig og 

sammenhengende framstilling av og forståelse for sentrale spørsmål i yrkesutøvelsen. Gjennom undervisning i 

temaene og arbeidet med oppgaven skal studenten opparbeide seg reflektert og kritisk kompetanse i forhold 

til spesialpedagogisk virksomhet. 

Etter endt emne skal studenten: 

Kunnskap 

ha innsikt i sentrale forskningsmetoder med relevans for studier av spesialpedagogiskvirksomhet 

redegjøre for sentrale faglige eller praktiske utfordringer i spesialpedagogisk virksomhet




redegjøre for emnet som den enkelte har fordypet i gjennom bacheloroppgaven 

Ferdigheter 

kunne kritisk analysere relevant forskning innen det spesialpedagogiske fagområdet 

kunne anvende vitenskapeteoretiskmetodisk kunnskap i utforming av egen bacheloroppgave 

kunne tilegne seg ferdigheter i akademisk skriving 


Innhold 

på et forskningsmessig grunnlag vise faglig og kritisk refleksjon om viktige spørsmål knyttet til 

spesialpedagogisk virksomhet 

kan forholde seg selvstendig til forskningsetiske problemstillinger 

Tematisk skal arbeidet med bacheloroppgaven være forankret i et aktuelt tema innenfor det 

spesialpedagogiske arbeidsområdet. Oppgaven skal være et individuelt arbeid, men det individuelle arbeidet 

kan være en del av et større forskningsprosjekt, for eksempel knyttet sammen med andre studenters 

oppgave, eller faglæreres forskningsarbeid. Studenten skal gjennom prosessen i oppgavearbeidet orientere 

seg omfattende i litteratur og øvrig informasjon (artikler, fagblader, aktuell debatt) som er relevant for 

problemstillingen. Dette innebærer også å bruke ulike kilder på samme tema og ha et kritisk blikk på 

framstilling av "sannheter". 

I forkant av arbeidet med bacheloroppgaven vil det bli arrangert møter, samtaler og veiledninger som skal 

hjelpe studenten i gang. Det vil også bli arrangert et obligatorisk kurs i vitenskapsteori og forskningsmetoder 

(forskningskurs) som kunnskapsbase og generell forberedelse til oppgavearbeidet. 

IP sine retningslinjer for bacheloroppgaven i spesped skal ligge til grunn for arbeidet. 


Studenten får inntil 3 timer veiledning på arbeidet med bacheloroppgaven. Veiledning vil foregå delvis i 

grupper og individuelt. I gruppeveiledning er det en forutsetning at studenten bruker egen veiledningsfaglig 

innsikt til å bidra overfor de andre i gruppen. 

Oppgaven skal ha et omfang på maksimum 20 sider/ca 12000 ord (jfr. IP sine retningslinjer for 

bacheloroppgaven). 


Underveisvurdering 

Metodekurset og bacheloroppgaveseminaret er obligatorisk. 

Metodekurset og prosjektplan må være bestått for å kunne levere bacheloroppgaven. 

Sluttvurdering SPES 3012 

Gradert vurdering av bacheloroppgaven. 





Nei 


Flerspråklighet og lærevansker SPES 307 

Emnekode 

SPES 307 

Emnenavn 

Flerspråklighet og lærevansker 

Fakultet 


Institutt 


Studiepoeng




15,00 

Varighet 

1 semester 


Norsk 


Nivå 

Bachelor 

Forkunnskaper 



Kunnskaper 

Kunne redegjøre for tospråklig utvikling innenfor språk, lesing og skriving 

Kunne redegjøre for diskurser knyttet til kultur, minoriteter og mangfold 

Kunne redegjøre for forholdet mellom morsmål og norsk som andrespråk 

Ferdigheter 

Kunne observere, reflektere og forstå den enkeltes behov og forutsetninger i forhold til tospråklig utvikling i et 

individ og et interaksjonsperspektiv 

Kunne gjennomføre aktuelle kartleggingsprøver og tolke resultatet 

Kunne planlegge differensierte undervisningsopplegg for elever med tospråklig bakgrunn i tråd med resultater 

fra kartlegging både i et individ og et interaksjonsperspektiv 

Kunne legge til rette for samarbeid med foreldre som har minoritetsspråklig bakgrunn 

Kunne reflektere rundt beskyttelse- og risikofaktorer i spesialpedagogisk praksis 


Kunne integrere kunnskap om læring og tospråklighet med utgangspunkt i ulike lærings- og utviklingsteorier 

Kunne formulere læringsmål i tospråklig opplæringen og kriterier for vurderingsarbeidet med utgangspunkt i 

sentrale rammer og regelverk 


Innhold 

Emnet tar for seg sosialisering, læring og særskilte opplæringsbehov hos barn og ungdom med 

minoritetsbakgrunn. Emnet dekker sentrale begreper, sammenhenger og læringsbetingelser og fokuserer også 

på kartlegging, planlegging og gjennomføring av opplæringen. 

Kultur, minoriteter og mangfold 

Forholdet mellom morsmål og norsk som andrespråk 

To-språklig språk, og lese- og skriveutvikling samt kartlegging 

Rammer og regelverk 


Undervisningen vil være samlings og nettbasert og vil bestå av forelesninger, seminarer og veiledning. 

Arbeidsformene vil generelt vær preget av kritisk tenkning, drøfting og refleksjon. Veiledningen vil foregå 

individuelt g i gruppe. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig arbeidsinnsats i form av selvstudium, 



Fronter og Nefsis vil bli brukt som kommunikasjonsverktøyi læringsprosessen. 


Studenten vurderes på grunnlag av en skriftlig 4 timers prøve som vurderes med gradert karakter. 

All seminarvirksomhet og veiledning er obligatorisk. Obligatorisk undervisning markeres på semesterplanen. 

Høgskolens regler om maksimalt 20% fravær gjelder, men det forventes at alle er tilstede i all obligatorisk 

virksomhet. 



Carl-Magnus Nystad





Nei 


Forebygging, rådgiving og samarbeid SPES 311 

Emnekode 

SPES 311 

Emnenavn 

Forebygging, rådgiving og samarbeid 

Fakultet 


Institutt 


Studiepoeng 

15,00 

Varighet 

1 semester 


Norsk 


Nivå 

Bachelor 

Forkunnskaper 



Kunnskaper 

Kunne redegjøre for sentrale tradisjoner, perspektiver og metoder i spesialpedagogisk rådgivning 

Kunne redegjøre for lov og forskrifter knyttet til rådgivning i barnehage- og skolesammenheng samt 

bestemmelser om taushetsplikt og meldeplikt 

Ferdigheter 

Kunne reflektere over betydningen av egen bakgrunn og personlighet i rådgivingsrollen samt utviklingen 

av egen rådgivingskompetanse 

Kunne anvende grunnleggende metodiske rådgivningsverktøy 

Kunne anvende fagkunnskap til å vurdere handlingsalternativer i konkrete rådgivningssituasjoner, samt 

reflektere kritisk over egne valg 

Kunne reflektere over betydningen av samarbeid på med foreldre, kollegaer, andre fagpersoner og 

instanser 


Innhold 

Kunne planlegge, gjennomføre og evaluere et rådgivingsforløp 

Kunne planlegge, gjennomføre og evaluere et samarbeidsforløp 

Kunne drøfte forholdet mellom rådgivning og didaktikk samt etiske dilemmaer i rådgivningssituasjonen 

Innholdet vil foruten teorier om tradisjoner, perspektiver og metoder knyttet til spesialpedagogisk rådgivning i 

stor grad bygge på praktiske oppgaver og case. Det vil særlig bli lagt vekt på evne til kommunikasjon, samtale 

og tilrettelegging for samarbeid. 



Arbeidsformene vil generelt vær preget av praktisk trening, kritisk tenkning, drøfting og refleksjon. 

Veiledningen vil foregå individuelt og i gruppe. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig arbeidsinnsats i 

form av selvstudium, gruppearbeid, prosjektarbeid og oppgaver. Studiet er basert på at læring oppstår i




fellesskap og gjennom studentenes egen aktivitet. 






virksomhet. 





Nei 


Lese- og skrivevansker SPES 309 

Emnekode 

SPES 309 

Emnenavn 


Fakultet 


Institutt 


Studiepoeng 

15,00 

Varighet 

1 semester 


Norsk 


Nivå 

Bachelor 

Forkunnskaper 



Kunnskaper 

Kunne redegjøre for barns typiske utvikling i lesing og skriving 

Kunne redegjøre for generelle og spesifikke lese- og skrivevansker/dysleksii 

Kunne redegjøre for hvordan lese- og skrivevansker kan forebygges og oppdages 

Ferdigheter 

Kunne observere, reflektere og forstå den enkeltes behov og forutsetninger i forhold til lese- og skriveutvikling 

i et individ og et interaksjonsperspektiv 

Kunne gjennomføre enkle kartleggingsprøver 

Kunne tolke kartleggingsresultater 

Kunne planlegge differensierte undervisningsopplegg for elever med generelle og spesifikke lese- og 

skrivevansker i tråd med resultater fra kartlegging 

Kunne analysere og vurdere elevers lesestrategier 

Kunne reflektere rundt beskyttelse- og risikofaktorer i spesialpedagogiskpraksis





Kunne integrere kunnskap om læring og barns utvikling med utgangspunkt i ulike lærings- og utviklingsteorier 

Kunne formulere læringsmål i lese- og skriveopplæringen og kriterier for vurderingsarbeidet 


Innhold 

Innhold 

Innholdet vil foruten teorier om typisk utvikling av lese- og skriveferdigheter også ta utgangspunkt i ulike 

faktorer som påvirker hvordan man kan tilpasse lese- og skriveopplæringen til den enkelte elev: 

Kartlegging 

Tolking av resultater fra kartlegging 


Tiltak for å forebygge eller avhjelpe lese- og skrivevansker 












virksomhet. 





Nei 


Matematikkvansker SPES 306 

Emnekode 

SPES 306 

Emnenavn 


Fakultet 


Institutt 


Studiepoeng 

15,00 

Varighet 

1 semester 


Norsk 


Nivå 

Bachelor




Forkunnskaper 



Kunnskaper 

Kunne redegjøre for barns typiske utvikling i regning 

Kunne redegjøre for generelle og spesifikke matematikkvansker/dyskalkuli 

Kunne redegjøre for hvordan matematikkvansker kan forebygge og oppdages 

Ferdigheter 

Kunne observere, reflektere og forstå den enkeltes matematiske behov og forutsetninger i et individ og et 

interaksjonsperspektiv 

Kunne gjennomføre enkle kartleggingsprøver i matematikk 

Kunne tolke kartleggingsresultater i matematikk 

Kunne planlegge differensierte undervisningsopplegg for elever med generelle og spesifikke 

matematikkvansker i tråd med resultater fra kartlegging i et individ og et interaksjonsperspektiv 

Kunne analysere og vurdere elevers tenkemåter og løsningsmetoder i et individ og et interaksjonsperspektiv 

Kunne reflektere rundt beskyttelses- og risikofaktorer i spesialpedagogisk praksis 


Kunne integrere kunnskap om læring og barns utvikling med utgangspunkt i ulike lærings- og utviklingsteorier 

Kunne formulere læringsmål i matematikk og kriterier for vurderingsarbeidet 


Innhold 

Innholdet vil foruten teorier om typisk utvikling av regneferdigheter også ta utgangspunkt i ulike faktorer som 

påvirker hvordan man kan tilpasse matematikkundervisningen til den enkelte elev: 

Kartlegging 

Tolking av resultater fra kartlegging i matematikk 


Tiltak for å forebygge eller avhjelpe matematikkvansker 


Undervisningen vil være samlings- og nettbasert og vil bestå av forelesninger, seminarer og veiledning. 







Studenten vurderes på grunnlag av en 4 timers skriftlig eksamen som vurderes med karakter. 



virksomhet. 





Nei 


Nevrologiske- og sanserelaterte lærevansker SPES 310 

Emnekode 

SPES 310 

Emnenavn




Nevrologiske- og sanserelaterte lærevansker 

Fakultet 


Institutt 


Studiepoeng 

15,00 

Varighet 

1 semester 


Norsk 


Nivå 

Bachelor 

Forkunnskaper 



Kunnskaper 

Kunne redegjøre for forholdet mellom nevrologi, kognisjon, persepsjon og læring 

Kunne redegjøre for forholdet mellom hørselshemming og læring 

Kunne redegjøre for forholdet mellom synshemming og læring 

Ferdigheter 

Kunne observere, reflektere og forstå den enkeltes behov og forutsetninger i et individ og et 


Kunne gjennomføre enkle kartleggingsprøver og tolke resultatene 

Kunne planlegge differensierte undervisningsopplegg for elever med sanserelaterte lærevansker i tråd 

med resultater fra kartlegging 

Kunne legge tilrette for et utviklende læringsmiljø i en inkluderende skole 


Innhold 

Kunne integrere kunnskap om læring og sanserelaterte lærevansker med utgangspunkt i ulike lærings- og 

utviklingsteorier 

Kunne formulere individuelle læringsmål for barn og voksne med sanserelaterte lærevansker samt 

kriterier for vurderingsarbeidet 

Innholdet vil foruten teorier om kognisjon, nevrologi, persepsjon og læring også ta utgangspunkt i ulike 

faktorer som påvirker hvordan man kan tilpasse opplæringen til den enkelte. Det vil særlig bli lagt vekt på 

evidensbaserte tiltak inkludert tiltak for å kompensere og forebygge sekundære vansker 












virksomhet. 

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.







Nei 


Spesialpedagogikk med fokus på funksjonshemning og 

utviklingshemning SPES 304 

Emnekode 

SPES 304 

Emnenavn 

Spesialpedagogikk med fokus på funksjonshemning og utviklingshemning 

Fakultet 


Institutt 


Studiepoeng 

15,00 

Varighet 

1 semester 


Norsk 


Nivå 

Bachelor 

Forkunnskaper 

Generell studiekompetanse 


Kunnskaper: 


Kunne redegjøre for begrepene funksjonshemning og utviklingshemning og ulike forståelser av disse 

Kunne redegjøre for årsaksforklaringer til funksjons- og/eller utviklingshemning 

Kunne redegjøre for klassifisering av utviklingshemning 

Kunne redegjøre for aktuelle lover og forskrifter 

Ferdigheter 


Kunne synliggjøre holdninger som representerer likeverd overfor mennesker som har en 

funksjonshemning eller en utviklingshemning 

Kunne planlegge undervisningsopplegg for mennesker som har en funksjonshemning eller en 

utviklingshemning med utgangspunkt i case 

Kunne evaluere undervisningsopplegg for mennesker som har en funksjonshemning eller en 

utviklingshemning med utgangspunkt i case 

Kunne vurdere bruk av aktuelt lovverk 



Kunne utvise grunnleggende respekt for menneskeverdet 

Kunne integrere kunnskap om funksjonshemning, utviklingshemning og læring 

Kunne tenke kritisk i forhold til publisert forskningslitteratur på området 

funksjonshemning/utviklingshemning




Innhold 

Studiet vil fokusere på definisjoner og forståelser av funksjonshemning og utviklingshemning. Ulike 

årsaksforhold og klassifisering vil bli vektlagt og ulike former for funksjonshemninger og utviklingshemninger 

vil bli eksemplifisert. På bakgrunn av den teoretiske forankringen vil god tilrettelegging av opplæringen stå 

sentralt med tanke på et etisk likeverdig opplæringstilbud. I denne sammenheng utfordres også studentene til 

kritisk tenkning i forhold til forskning på ”marginale grupper”. 





gruppearbeid , prosjektarbeid og oppgaver. Studiet er basert på at læring oppstår i fellesskap og gjennom 


Fronter blir brukt som kommunikasjonsverktøy i læringsprosessen. Mye av fagstoffet vil bli tilrettelagt på 

Internett med veiledning og oppgaver. Mye av kommunikasjonen mellom studenter og lærere vil foregå her. 

Det vil bli gitt veiledning individuelt og i grupper. 


Studenten vurderes på grunnlag av deltakelse i Forum på Fronter som vurderes til bestått og ikke bestått. 

Denne oppgaven må være bestått for å gå opp til hjemmeeksamen. 

Hjemmeeksamen består av en skriftlig oppgave med fokus på kritisk analyse av en forskningsartikkel og 

vurderes med karakter. 

All seminarvirksomhet er obligatorisk. Obligatorisk undervisning på høgskolen markeres på semesterplanen. 

Høgskolens regler om maksimalt 20% fravær gjelder her, men det forventes at alle er tilstede i all obligatorisk 

virksomhet. 


Kari-Anne Næss 


Ja 


Spesialpedagogikk med vekt på inkludering SPES 302 

Emnekode 

SPES 302 

Emnenavn 

Spesialpedagogikk med vekt på inkludering 

Fakultet 


Institutt 


Studiepoeng 

15,00 

Varighet 

1 semester 


Norsk 


Nivå 

Bachelor 

Forkunnskaper 



Kunnskaper:





Kunne redegjøre for inkluderingsbegrepet og den historiske utviklingen som ligger forut for 

inkluderingstanken 

Kunne skille inkludering, integrering og segregering 

Kunne redegjøre for ulike dilemmaer knyttet til inkludering 

Kunne redegjøre for sosialiseringsbegrepet og forhold som påvirker barn og unges sosialisering 

Ferdigheter 


Kunne observere, reflektere over og forstå hvordan inkluderingen kan foregå 

Kunne samarbeide, planlegge og tilrettelegge for inkludering 

Kunne evaluere i hvilken grad man har lykkes i inkluderingsarbeidet 



Innhold 

Kunne integrere kunnskap om læring, sosialisering og kultur med tanke på å lykkes med en inkluderende 

opplæring 

Kunne formulere strategier for en inkluderende opplæring 

Kunne realisere spesialpedagogiske valg med tanke på inkluderende opplæring 

Innholdet vil foruten teorier om inkludering og sosialt, faglig og kulturelt fellesskap fokusere på ulike faktorer 

som påvirker graden av inkludering: 

Elevdeltagelse 

Likeverdighet 

Demokratisering 

Elevenes læringsutbytte 

Eksternale og internale faktorer 

Forholdet mellom inkludering og tilpasset opplæring 

Forholdet mellom inkludering og spesialundervisning 







Fronter blir brukt som kommunikasjonsverktøy i læringsprosessen. Mye av kommunikasjonen mellom 

studenter og lærere vil foregå her. Det vil bli gitt veiledning individuelt og i grupper. 


Studenten vurderes på grunnlag av deltakelse i forum på Fronter der den enkelte skal utarbeide innlegg og gi 

respons til medstudenters innlegg. Dette arbeidet vurderes med bestått/ikke bestått og må.værevurdert til 

bestått for å kunne få gå opp til skriftlig eksamen. 








Ja 


Spesialpedagogikk med vekt på lærevansker SPES 303 

Emnekode




SPES 303 

Emnenavn 

Spesialpedagogikk med vekt på lærevansker 

Fakultet 


Institutt 


Studiepoeng 

15,00 

Varighet 

1 semester 


Norsk 


Nivå 

Bachelor 

Forkunnskaper 

Generell studiekompetanse. 


Kunnskaper 


Kunne redegjøre for begrepene normalitet og avvik 

Kunne redegjøre for hva som ligger i kognitiv utvikling 

Kunne redegjøre for skillet mellom spesifikke, generelle og sammensatte lærevansker 

Ferdigheter 


Kunne observere, reflektere over og forstå forskjellen på normal og avvikende utvikling 

Kunne planlegge spesialpedagogiske tiltak ut fra system og individ perspektiv med utgangspunkt i case 

Kunne evaluere spesialpedagogiske undervisningsopplegg med utgangspunkt i case 



Innhold 

Kunne forstå sammenhengen mellom normalitet - avvik og generelle, spesifikke og sammensatte 

lærevansker 

Kunne integrere kunnskap om avvikende utvikling og læring 

Kunne eksemplifisere ulike former for generelle og spesifikke lærevansker 

Kunne bidra i tverretatlig samarbeid 

Innholdet vil foruten teorier om generelle, spesifikkeog sammensatte lærevansker fokusere på forholdet 

mellom normalitet og avvik . Videre fokuseres det på ulike faktorer som har betydning for ulike former for 

lærevankser: 

Utvikling og læring 

Kognitiv fungering og nonverbale evner 

Forsinket vs avvikende utvikling 

Generelle tiltak med utgangspunkt i individ og systemperspektiv 

Med utgangspunkt i den teoretiske forankringen vil god tilrettelegging av opplæringen stå sentralt med tanke 

på et etisk likeverdig og inkluderende opplæringstilbud. 

I studiet inngår 1 uke praksis der studentene skal gjennomføre et FOU-arbeid. 

Arbeids- og læringsformer












Studentene har to kortoppgaver for å forberede sitt FOU-arbeid (praksis). Den ene oppgaven skal ha et 

teoretisk innhold og den andre skal beskrive metoden som skal brukes i FOU-arbeidet (praksis). De to 

oppgavene vurderes samlet og teller 45% av sluttkarakteren. 

FOU-oppgaven leveres skriftlig som grunnlagsdokument for en opponentgruppe bestående av medstudenter og 

lærere. Det muntlige framlegget vurderes av sensor og teller 55% av sluttkarakter. 

All seminarvirksomhet og praksis er obligatorisk. 

Obligatorisk undervisning på høgskolen markeres på semesterplanen. Høgskolens regler om maksimalt 20% 

fravær gjelder her, men det forventes at alle er tilstede i all obligatorisk virksomhet. 




Ja 



SPES 301 

Emnekode 

SPES 301 

Emnenavn 


Fakultet 


Institutt 


Studiepoeng 

15,00 

Varighet 

1 semester 


Norsk 


Nivå 

Bachelor 

Forkunnskaper 



Kunnskaper: 


Kunne redegjøre for forholdet mellom pedagogikk – spesialpedagogikk 

Kunne skille mellom læring, utvikling og undervisning 

Kunne redegjøre for ulike læringsteorier 

Kunne redegjøre for ulike selvoppfatnings-, mestrings- og motivasjonsteorier




Kunne prinsippene bak tilpasset opplæring 

Ferdigheter 


Kunne observere, reflektere over og forstå den enkeltes behov og forutsetninger i et individ og 


Kunne planlegge differensierte undervisningsopplegg med utgangspunkt i ulike læringssyn og tilpasset den 

enkeltes behov og forutsetniger 

Kunne anvende mestrings- og motivasjonsfremmede tiltak med utgangspunkt i ulike teorier og tilpasset 

den enkeltes behov og forutsetninger 



Innhold 

Kunne integrere kunnskap om læring og barns utvikling med utgangspunkt i ulike læreings- og 

utviklingsteorier 

Kunne ta hensyn til den enkeltes styrker og utfordringer i sine spesialpedagogiske valg 

Kunne vurdere ulike risiko- og beskyttelsesfaktorer både hos individet og i konteksten 

kunne formulere læringsmål og kriterier for vurderingsarbeidet 

Innholdet vil foruten teorier om læring, utvikling og tilpasset opplæring ta utgangpunkt i ulike faktorer som 

påvirker hvordan man kan tilpasse opplæringen til den enkelte elev: 

Læringsstrategier 

Mestring og motivasjon 

Elevforutsetninger – lærerforutsetninger 

Skolekultur og hjemmekultur 










Studenten vurderes på grunnlag av en skriftlig oppgave som vurderes med bestått/ikke bestått. Denne 

oppgaven må være bestått for å kunne få gå opp til skriftlig eksamen. 








Ja 


Språk- og kommunikasjonsvansker SPES 305 

Emnekode 

SPES 305 

Emnenavn 

Språk- og kommunikasjonsvansker 

Fakultet 

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning




Institutt 


Studiepoeng 

15,00 

Varighet 

1 semester 


Norsk 


Nivå 

Bachelor 

Forkunnskaper 



Kunnskaper 

Kunne redegjøre for barns typiske språk- og kommunikasjonsutvikling 

Kunne redegjøre for generelle og spesifikke språkvansker 

Kunne redegjøre for hvordan språk- og kommunikasjonsvansker kan forebygges og oppdages 

Ferdigheter 

Kunne observere, reflektere og forstå den enkeltes behov og forutsetninger i forhold til språklig og 

kommunikativ utvikling i et individ og et interaksjonsperspektiv 

Kunne gjennomføre enkle kartleggingsprøver og tolke resultatene 

Kunne planlegge differensierte undervisningsopplegg for elever med generelle og spesifikke språkvansker i tråd 

med resultater fra kartlegging både i et individ og et interaksjonsperspektiv 

Kunne analysere og vurdere elevers kommunikasjon og kommunikasjonsbehov 

Kunne reflektere rundt beskyttelse- og risikofaktorer i spesialpedagogisk praksis 


Kunne integrere kunnskap om læring og barns språk- og kommunikasjonsutvikling med utgangspunkt i ulike 

lærings- og utviklingsteorier 

Kunne formulere læringsmål i språk- og kommunikasjonsopplæringen og kriterier for vurderingsarbeidet 


Innhold 

Innholdet vil foruten teorier om typisk språk- og kommunikasjonsutvikling også ta utgangspunkt i ulike 

faktorer som påvirker hvordan man kan tilpasse opplæringen til den enkelte elev: 

Kartlegging 

Tolking av resultater fra kartlegging 

Tiltak for å forebygge eller avhjelpe språk- og kommunikasjonsvansker inkludert prinsipper bak 

alternativ- og supplerende kommunikasjon 


Undervisningen vil være samlings- og nettbasert og vil bestå av forelesninger, seminarer og veiledning. 










virksomhet. 








Nei 

Ingen litteratur


Styret 

Møtedato: 

Saksnummer: 

22.11.12 

S-sak 107/12 




2006/1845 

SØKNAD OM ETABLERING AV ÅRSSTUDIUM I NATURFAG, NETTBASERT, 60 

STUDIEPOENG 


Saken gjelder søknad om etablering av årsstudium i naturfag, nettbasert, 60 studiepoeng ved Fakultet 

for allmennvitenskapelige fag (AF). 

Tilråding 



Styret vedtar at det etableres årsstudium i naturfag, nettbasert, ved Fakultet for 

allmennvitenskapelige fag, med oppstart studieåret 2013-2014. 

Bakgrunn 

AF søker ved interne notat datert hhv. 15.10.12 og 29.10.12 om etablering av årsstudium i naturfag, 

nettbasert med oppstart studieåret 2013-2014, jf. vedleggene 1og 2. 

AF viser bl.a. i søknaden til at: 

det er stort behov for naturfaglig kompetanse for bl.a. å løse menneskeskapte miljøproblemer, 

årsstudiet gir faglig grunnlag for videre studier på bachelorgrads- og mastergradsnivå, 

både internt og eksternt, og kan således bygge opp under ph.d.-studiet i økologi, 

årsstudiet er et virkemiddel for å bidra til å styrke rekrutteringen til bachelorgradsstudiene ved 

Institutt for natur-, helse- og miljvern (INHM), 

årsstudiet er nettbasert, og erfaring ved AF viser at slike studier rekrutterer flere studenter, 

årsstudiet er bl.a. rettet mot lærere som ønsker å styrke den naturfaglige kompetansen, 

emnene som tilbys i årsstudiet er satt sammen av eksisterende emner ved AF, 

årsstudiet ikke vil medføre umiddelbare budsjettendringer, men at det på sikt vil kunne gi økt 

studiepoengsproduksjon. 

Vurdering 

Etter omorganisering og ny faglig ledelsesstruktur er det slik at det tilligger styret å godkjenne 

etablering av et studium på dette nivået (syklus 1), jf. universitets- og høgskoleloven § 3-3 nr. 2 og 

delegeringsreglementet pkt. 2.3.2, mens det tilligger viserektor for utdanning å godkjenne studieplan 

for det faglige innholdet i studiene, jf. videredelegeringsreglementet pkt. 3.1.1. 

Følgende dokumenter utgjør ellers grunnlaget for vurderingen av om et studium kan godkjennes for 

etablering: 

Strategisk plan for HiT for perioden 2010-2014, jf Hovudstrategiar fram mot 2015. 

FOR-2011-01-27 nr. 297: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 

(tilsynsforskriften) – dette er NOKUTs forskrift med krav til akkreditering og reakkreditering

2 

av institusjoner innen høyere utdanning. 

HiTs kvalitetshåndbok, jf. rutinene KSS-08 og KSS-09 med vedlegg. 

Jeg konstaterer at INHM har lavere søkertall enn ønskelig på bachelorgradsprogrammene. Dette undrer 

meg tatt i betraktning de globale miljøutfordringene verden står overfor. På denne bakgrunn ser jeg 

positivt på at INHM vil tilby et nettbasert årsstudium i naturfag. Tidligere erfaring fra HiT viser at 

nettbasering av studietilbud gir økt rekruttering, og når andre studentgrupper enn de tradisjonelle 

campusstudentene. 

Dette årsstudiet er en del av ”pyramiden” under ph.d.-utdanningen i økologi, som er et av HiTs faglige 

statsingsområder. På denne bakgrunn tilrår jeg at styret godkjenner etablering av årsstudium i naturfag. 

Utkast til studieplan, uten emnebeskrivelser, er lagt ved til orientering, jf. vedlegg 1. Dersom styret 

vedtar at det skal etableres nettbasert årsstudium i naturfag vil viserektor for utdanning behandle 

studieplanen, herunder emnebeskrivelsene, iht. reglene i tilsynsforskriften og kvalitetsrutinene ved 

HiT. Jeg gjør oppmerksom på at navnet på studiet er blitt endret under den forberedende 

saksbehandlingen. Navnet er imidlertid foreløpig ikke endret i studieplanen. 


rektor 

Vedlegg: 



S-sak 107/12



Viserektor for utdanning 


Internt notat Journalnr: 2006/1845 Dato: 15.10.2012 

INHM Søknad om opprettelse av nettbasert årsstudium i natur og miljø 

Vedlagt følger søknad om opprettelse av nettbasert årsstudium i natur og miljø. 

Med hilsen 


dekan 

Anette Norheim Fredly 



Mona Sæbø 



Postboks 203 

Hallvard Eikas plass, Bø i Telefon 35026200 Anette Norheim Fredly 



Internett www.hit.no anette.n.fredly@hit.no

Natur og miljø, årsstudium på nett 

Innledning 

Verden står i dag overfor store menneskeskapte miljøproblemer og mange av de viktigste 

avgjørelsene i fremtiden vil være basert på grunnleggende kunnskap om realfag. Det er derfor stort 

behov for naturfagkompetanse. Årsstudiet i natur og miljø gir en teoretisk og praktisk innføring i 

generell kjemi, grunnleggende biologi, inkludert artsdannelse og artslære (zoologi og botanikk), 

matematikk, geologi og klima. Studiet gir således studentene en bred innføring i naturkunnskap. Et 

emne gir også inngående kunnskap om vannforsyning og grunnvann. 

Målgruppe og opptakskrav 

Studiet passer for studenter med generell interesse for natur og miljø. Videre kan årsstudiet gå inn 

som del av bachelorstudium i økologi og naturresurser eller forurensing og miljø. Studiet er også 

relevant for lærere som ønsker kompetanse i naturfag. 

Opptakskrav er generell studiekompetanse. 


Studenter med fullført årstudium i natur og miljø skal ha tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap for å 

kunne jobbe med problemstillinger som krever breddekunnskap innen økologi og 

natur/ressursforvaltning. De vil ha kjennskap til abiotiske og biotiske prosesser og mekanismer i både 

det akvatiske og det terrestriske miljø. 

Studiet er tverrfaglig og gir studentene grunnlag for et aktivt og realistisk samfunnsengasjement for 

problemstillinger og utfordringer knyttet til natur og miljø. 

Årsstudiet danner faglig grunnlag for videre studier på bachelor- og mastergradsnivå. 


Etter fullført årsstudium skal studentene ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, 

ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap: 

Kunnskap om generell biologi og biologiske prosesser 

Kunnskap om vanlige plante- og dyrearter i norsk natur 

Forståelse av grunnleggende matematikk og spesielt matematikk som knyttet til sentrale 

prosesser i biologi, økologi, kjemi, geologi og klimalære. 

Kjennskap til geologiske prosesser og hvordan disse prosessene har formet landskapet 

Kjennskap til ulike faktorer som kan påvirke klimaet

Kjennskap til miljøproblemer forårsaket av antropogene utslipp til atmosfæren 

Kunnskap om generell kjemi og sentrale kjemiske prosesser og beregninger 

Ferdigheter: 

Kunne artsbestemme ca.200 arter innen botanikk og ca.200 arter innen zoologi 

Kunne identifisere vanlige norske mineraler og bergarter 

Kunne utføre enkle kjemiske analyser på laboratoriet 

Generell kompetanse: 

Ha grunnlag for et aktivt og realistisk samfunnsengasjement innenfor de relevante 

fagområdene 

Kunne formidle sentralt fagstoff, ulike verdisyn og erfaringer skriftlig og muntlig, både til 

allmennheten og innenfor faglige sammenhenger 

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning 

Natur og miljø, nettbasert årsstudium 


Ikke aktuelt for dette studiet. 


Selv om studiet er nettbasert, blir studentene fulgt opp under studieløpet med arbeids- og 

læringsformer som inkluderer felt- og laboratorieundervisning med rapportskriving, prosjektog 

seminaroppgaver. Felt og laboratorieundervisningen blir konsentrert til en eller få samlinger innen 

hvert emne. Forelesninger og studiemateriale er tilgjengelige via Fronter. De ulike arbeids- og 

læringsformene er omtalt i de enkelte emneomtalene.

Fravær på inntil 20 % fra en obligatorisk del av et emne vil bli akseptert. Ved fravær større enn 20 % 

vil ikke studenten få godkjent denne delen av emnet. Studenten vil i så fall ikke ha krav på 

fortrinnsrett til plass på felt-/labkurset neste gang det blir satt opp. 


Kombinasjonen teori og praksis er sentralt gjennom hele studiet. Dette gjør at studentene får både 

den kunnskapen og de nødvendige erfaringene som skal til for å være forberedt til å ta i bruk 

kunnskapen etter endt studium. Mengdeforholdet mellom teori og praksis varierer (se 

emneomtaler). 


De fleste emnene har en slutteksamen. Mange emner har også en underveisvurdering i form av 

praktisk eller skriftlig prøve. I mange emner vil også semesteroppgaver, feltrapporter og/eller 

laboratorierapporter være en del av vurderingen. Kombinasjonen av disse formene for vurdering vil 

til sammen sikre vurderingen av de kunnskapene, erfaringene og ferdighetene som studentene skal 

ha etter fullført studium. Aktuelle vurderingsformer for hvert emne går fram av emneomtalene. 




Søknad om opprettelse av nettbasert 

årsstudium i natur og miljø 

60 studiepoengs omfang 

1

Del 1 Saken i korte trekk 

Institutt for Natur-, helse- og miljøvernfag (INHM) søker med dette om å få eksisterende 

nettbaserte emner som et nettbasert årsstudium. 

Instituttet tilbyr 8 nettbaserte emner i dag. De fleste emnene inngår i vårt ordinære årsstudium 

i natur og miljø, og det er dette studiet vi nå ønsker å tilby en nettversjon av, med kun små 

justeringer. 

INHM hadde en nedgang i førsteprioritetssøkere i høsten 2012. Etablering av et slikt 

årsstudium vil medføre økt rekruttering til et allerede eksisterende tilbud, og vi håper at det 

også vil medføre at nettstudentene fortsetter på våre ordinære bachelorløp. 

Bakgrunn 

INHM har bachelor-, master- og PhD-utdanning innen naturfag/økologi (figur 1.) Det er to 

ulike retninger på bachelorprogrammene, men det første studieåret er felles for alle 

studentene. Dette året tilbys også som et eget årsstudium (årsstudium i natur og miljø). I 

tillegg blir også 8 av de ordinære emnene tilbudt som nettemner. 

Av de emnene som tilbys som nettbaserte emner, inngår 50 studiepoeng som en del av vårt 

ordinære årsstudium. Dette gjelder Biologi og miljø (10 sp), Matematikk for økologar (10 sp) 

og Klima, energi og miljø (10 sp) på høsten, og Zoologi og botanikk (10 sp) og Geologi og 

landskap (10 sp) på våren. I det ordinære årsstudiet ligger også emnet Menneske og natursyn 

på våren. Dette ønsker vi ikke å tilby som nettbasert emne pr. i dag siden det er under 

evaluering, men ønsker å erstatte det med de nettbaserte emnene som vi allerede har etablert: 

Vannforsyning og grunnvann (10 sp), Generell kjemi (10 sp) og/eller Generell og organisk 

kjemi (15 sp) som alle går på våren. 

PhD 

Økologi 

Master 

Natur-, Helse- og 

Miljøvernfag 

Bachelor Økologi 

og Naturressurser 

Bachelor 

Forurensning 

og 

Miljø 

2

Fig. 1. Oppbygging av studiene ved INHM 

Begrunnelse for opprettelse av nettbasert årsstudium: 

- Økt rekruttering til allerede eksisterende emner 

- Økt rekruttering til bachelor, master og PhD 

- Gi kompetanse til PPU – naturfagsdidaktikk 

Ressursmessige vurderinger: 

- Etableringen av nettbasert årsstudium i ”Natur og miljø” medfører ikke etablering av 

nye emner. 

- Ved økt studentsøkning vil vi få økte inntekter i form av studiepoengsproduksjon. 

- Dersom søkningen av nettstudenter skulle øke kraftig som en følge av etablering av 

nettstudiet, vil det kunne kreve økte ressurser i form av administrativ hjelp 

(opptaksapparat, studiekonsulent, studieprogramkoordinator) og økt bemanning i 

undervisningen – spesielt på laboratorie- og feltundervisning i form av samlinger. 

- Anslagsvis vil totalt økt timeforbruk på arbeidsplaner knyttet til nettbasert årsstudium 

ligge på ca. 120 timer fordelt på 6 personer (hvis vi får 20 ekstra nettstudenter blir det 

mer arbeid med retting av eksamen (6 emner) og lab.- og feltkurs). 

De nettstudentene vi har hatt på enkeltemner har hatt veldig gode eksamensresultater. 

Instituttets holdning er at ved å tilby dette som en årsenhet vil vi kunne øke 

rekrutteringsmulighetene. Tilsvarende nettbaserte årsstudium er etablert ved Institutt for 

kultur og humanistiske fag (nettbasert årsstudium i historie og nettbasert årsstudium i norsk). 

Disse to programmene har hatt stor søkning og bidratt til økte studenttall ved instituttet. 

3. Det skal redegjøres for forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et 

tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet. 

Erfaringer viser at det ofte kan være manglende samsvar mellom forventet og reell rekruttering til et studium. 

Institusjonen skal i akkrediteringssøknaden redegjøre for forventet studentrekruttering, og der det er naturlig 

også redegjøre for forholdet mellom ekstern og intern rekruttering. Rekruttering må vurderes ut fra studiets 

omfang og nivå. Det skal redegjøres for tiltak som sikrer et godt læringsmiljø og stabilitet i studiet. Det kan ikke 

fastsettes noen generell norm for hva som vil være et tilfredsstillende rekrutteringsgrunnlag. Kriteriet må 

vurderes ut fra studiets egenart, omfang og nivå. 

Beskriv og begrunn hvordan kriteriet er oppfylt. 

Høsten 2012 har instituttet rundt 20 enkeltemnestudenter. De fleste av disse studentene er 

meldt til et eller flere av de nettbaserte emnene våre, og flere av dem har tatt nettbaserte 

emner i foregående semester. Mange av de nettbaserte studentene har ytret ønske om å ta flere 

emner, og de ønsker at dette kan gi uttelling i form av vitnemål for årsstudium. 

De nettbaserte emnene ligger pr. i dag kun på EVU-nettsidene til HiT. Vi har ikke 

markedsført dette tilbudet, men antall studenter har allikevel økt hvert semester. Ved at vi kan 

tilby emnene som et årsstudium, regner vi med at vi kan nå ytterligere flere potensielle 

3

søkere. Nettstudenter tar ofte studiet på deltid, og antakelig vil en nettstudent bruke opp til 2 

år på et årsstudium. 

Studiet forventes primært å tiltrekke seg eksterne søkere, men vi håper på sikt at dette kan 

medføre økt rekruttering til interne program. 

Læringsmiljø: 

Det vil i flere av emnene bli arrangert samlinger med laboratorie- og feltkurs. Dette vil bidra 

til læringsmiljøet. Vi får gode tilbakemeldinger på de samlingene vi har arrangert til nå, og 

studentene knytter kontakter og samarbeidsmuligheter. 

4. Det skal redegjøres for forventet arbeidsomfang for studentene. 

Institusjonen selv skal kunne gjøre rede for hvordan den tilrettelegger for fullt arbeid i et studium på en slik 

måte at studentene vet hva som forventes av dem. Det å redegjøre for forventet og tilrettelagt studierelatert 

arbeid må gjøres enkelt og overordnet. Det forventes at institusjonen fremlegger en oversikt over for hvor 

mange timer det totalt tilrettelegges for ved de undervisningsformene som velges i tillegg til forventet omfang 

selvstudium og eksamensforberedelser. For studier som strekker seg over flere år, bes om slik redegjørelse for 

hvert studieår. 

Forventet arbeidsomfang er i samsvar med ECTS: et studieår er 1500 – 1800 arbeidstimer. 


Årsstudiet tar utgangspunkt i et allerede eksisterende årsstudium og allerede etablerte emner, 

som fyller forventet arbeidsomfang jf kriteriene for ECTS. Siden nettstudenter ofte studerer 

ved siden av jobb eller andre studier, må vi regne med at studentene bruker i snitt to år på å 

fullføre studiet. Vi ønsker at studiet er så fleksibelt at studentene kan bestemme 

arbeidsmengden, dvs. hvor mange emner de fullfører hvert semester, i forhold til egen 

kapasitet. Det vil si at noen studenter kanskje tar 30 studiepoeng i semesteret, mens andre kun 

tar 10 eller 20 studiepoeng. Den typiske nettstudent vil kanskje i snitt bruke to år på en 

årssenhet av 60 studiepoeng. 

§ 4-2 Plan for studiet 

Institusjonen og sakkyndige må beskrive og vurdere forholdene i henhold til forventning om kvalitet i studiet på 

det nivå og av det omfang som er under vurdering. 

1. Studiet skal ha et dekkende navn. 

Navnet med eventuell undertittel, skal på en tydelig måte være beskrivende for studiets innhold, omfang og 

nivå. 


Vi ønsker å bruke samme navn som det ordinære årsstudiet, men med ”nettbasert” i tittelen. 

Studiet vil da hete Nettbasert årsstudium i natur og miljø. 

2. Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse: 

Kunnskapsdepartementet har fastsatt læringsutbyttebeskrivelser for alle nivåene i det norske 

utdanningssystemet. Med utgangspunkt i de fastsatte læringsutbyttebeskrivelsene stiller tilsynsforskriften krav 

om at kvalifikasjonene en kandidat oppnår ved fullført studium, skal beskrives som kunnskap, ferdigheter og 

generell kompetanse. Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier skal beskrives. 

4

a. Læringsutbyttet skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført utdanning i form av 

kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk inneholder generelle læringsutbyttebeskrivelser. Det faglige læringsutbytte 

for studiet skal ta utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og utformes og tilpasses studiet. Det 

faglige læringsutbytte for studiet beskrives i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 

Tilnærmede kopier av læringsutbyttebeskrivelsene fastsatt i NKR oppfyller ikke kravene i kriteriet. 

Beskriv det faglige læringsutbytte for studiet. 


læringsformer som inkluderer felt- og laboratorieundervisning med rapportskriving, prosjektog 

seminaroppgaver. Felt- og laboratorieundervisningen blir konsentrert til en eller få 

samlinger innen hvert emne. Forelesninger og studiemateriale er tilgjengelige via Fronter. De 

ulike arbeids- og læringsformene er omtalt i de enkelte emneomtalene. Læringsutbyttet for 

dette studiet vil være basert på læringsutbyttet på det ordinære årsstudiet. 


Etter fullført årsstudium skal studentene ha følgende læringsutbytte definert i form av 

kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap: 

• Kunnskap om generell biologi og biologiske prosesser 

• Kunnskap om vanlige plante- og dyrearter i norsk natur 

• Forståelse av grunnleggende matematikk og spesielt matematikk som knyttet til 

sentrale prosesser i biologi, økologi, kjemi, geologi og klimalære. 

• Kjennskap til geologiske prosesser og hvordan disse prosessene har formet landskapet 

• Kjennskap til ulike faktorer som kan påvirke klimaet 

• Kjennskap til miljøproblemer forårsaket av antropogene utslipp til atmosfæren 

• Kunnskap om generell kjemi og sentrale kjemiske prosesser og beregninger 

Ferdigheter: 

• Kunne artsbestemme ca.200 arter innen botanikk og ca.200 arter innen zoologi 

• Kunne identifisere vanlige norske mineraler og bergarter 

• Kunne utføre enkle kjemiske analyser på laboratoriet 

Generell kompetanse: 

• Ha grunnlag for et aktivt og realistisk samfunnsengasjement innenfor de relevante 

fagområdene 

• Kunne formidle sentralt fagstoff, ulike verdisyn og erfaringer skriftlig og muntlig, 

både til allmennheten og innenfor faglige sammenhenger 

For kortere studier som ikke fører frem til grad, for eksempel videreutdanninger og årsstudier 

Institusjonen velger selv ut hensiktsmessig enkeltpunkter fra KDs generelle læringsutbyttebeskrivelser for det 

aktuelle nivå. Institusjonen må blant annet vurdere hvor det omsøkte studiet er tenkt plassert i forhold til 

progresjon og en mulig full kvalifikasjon (grad). Læringsutbytte må ses i sammenheng med omfang og egenart 

og eventuell rammeplan for studiet. Læringsutbytte skal være innenfor alle de tre kategoriene kunnskap, 

ferdigheter og generell kompetanse, men enkeltkategori(er) kan vektlegges. 

For studium som ikke fører frem til grad begrunner institusjonen sitt valg av generelle 

læringsutbyttebeskrivelser. 

5

Alle våre nettbaserte emner kan inngå i våre to bachelorprogram (bachelor i økologi og 

naturressurser og bachelor i forurensing og miljø) i sin helhet, og 50 studiepoeng kan inngå 

som første året av bachelor i natur, miljø og friluftsliv (INHM samarbeider med IFIF om å 

tilby denne bachelorgraden). Emnene tilsvarer først og fremst emner som inngår i første året 

av bachelorgradene, med unntak av Kjemiemnene og Vannforsyning og grunnvann som 

inngår i andre året av instituttets bachelorprogram. 

b. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig. 


Studiet er aktuelt for lærere som ønsker undervisningskompetanse i naturfag. 

Aktuelt for studenter som ønsker å ta master i natur- helse- og miljøvernfag men mangler 

kravet om 60 stp. naturfag. 

c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i 

planen. 

En redegjørelse for studiets innhold og oppbygging må vise forholdet mellom obligatoriske og valgfrie deler og 

spesialiseringer. Det må tydelig fremgå hvilke deler av studiet, faglig og/eller pedagogisk, som støtter utvikling 

av kvalifikasjoner som beskrevet som læringsutbytte. En redegjørelse for studiets innhold og oppbygging skal 

også inneholde en omtale av studiets bredde, dybde og indre faglige sammenheng. 


Natur og miljø, nettbasert årsstudium 

Innledning 

Verden står i dag overfor store menneskeskapte miljøproblemer og mange av de viktigste 

avgjørelsene i fremtiden vil være basert på grunnleggende kunnskap om realfag. Det er derfor 

stort behov for naturfagkompetanse. Årsstudiet i natur og miljø gir en teoretisk og praktisk 

innføring i generell kjemi, grunnleggende biologi, inkludert artsdannelse og artslære (zoologi 

og botanikk), matematikk, geologi og klima. Studiet gir således studentene en bred innføring i 

naturkunnskap. Et emne gir også inngående kunnskap om vannforsyning og grunnvann. 


Studenter med fullført årstudium i natur og miljø skal ha tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap 

for å kunne jobbe med problemstillinger som krever breddekunnskap innen økologi og 

natur/ressursforvaltning. De vil ha kjennskap til abiotiske og biotiske prosesser og 

mekanismer i både det akvatiske og det terrestriske miljø. 

Studiet er tverrfaglig og gir studentene grunnlag for et aktivt og realistisk 

samfunnsengasjement for problemstillinger og utfordringer knyttet til natur og miljø. 

Årsstudiet danner faglig grunnlag for videre studier på bachelor- og mastergradsnivå. 

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning 

Emnetabell Natur og miljø, nettbasert årsstudium: 

6

Studentene må velge om de ønsker å ta Generell kjemi 10 sp eller Generell og organisk kjemi, 

15 sp. 

Grunnen til at de to biologiemnene har xxxx som kode, er at vi skal søke dekan om å 

godkjenne en intern omrokkering av innholdet mellom de to emnene for kommende studieår, 

og da bør vi ha nye emnekoder. Totalinnholdet vil være identisk, men vi ønsker å konsentrere 

artslære i en bolk og botanikk og zoologi en annen bolk av hensyn til årstider og sesongbetont 

plante- og dyreliv. xxxxN Biologi og miljø erstatter 4011N Biologi og miljø I og xxxxN 

Botanikk og zoologi erstatter 4012 Biologi og miljø 2. 

Alle emnene, med unntak av Generell og organisk kjemi har 10 studiepoeng. 


Ikke aktuelt for dette studiet. 

d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i 

planen. 

Studiets arbeids- og undervisningsformer omfatter alle former for tilrettelegging i studiet fra forelesninger til 

selvstudium. Forskningsoppgaver, annet selvstendig arbeid og eventuell praksis som inngår som del av studiet, 

skal også redegjøres for. Praksis skal være tilrettelagt slik at studenten skal kunne oppnå det foreskrevne 

læringsutbyttet. Praksisavtaler skal beskrive praksisens relevans for læringsutbyttet. 




læringsformer som inkluderer felt- og laboratorieundervisning med rapportskriving, prosjektog 

seminaroppgaver. Felt- og laboratorieundervisningen blir konsentrert til en eller få 

samlinger innen hvert emne. Forelesninger og studiemateriale er tilgjengelige via Fronter. De 

ulike arbeids- og læringsformene er omtalt i de enkelte emneomtalene. 

Fravær på inntil 20 % fra en obligatorisk del av et emne vil bli akseptert. Ved fravær større 

enn 20 % vil ikke studenten få godkjent denne delen av emnet. Studenten vil i så fall ikke ha 

krav på fortrinnsrett til plass på felt-/labkurset neste gang det blir satt opp. 


Kombinasjonen teori og praksis er sentralt gjennom hele studiet. Dette gjør at studentene får 

både den kunnskapen og de nødvendige erfaringene som skal til for å være forberedt til å ta i 

bruk kunnskapen etter endt studium. Mengdeforholdet mellom teori og praksis varierer (se 

emneomtaler). 

7

e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har 

oppnådd læringsutbyttet. 



De fleste emnene har en slutteksamen. Mange emner har også en underveisvurdering i form 

av praktisk eller skriftlig prøve. I mange emner vil også semesteroppgaver, feltrapporter 

og/eller laboratorierapporter være en del av vurderingen. Kombinasjonen av disse formene for 

vurdering vil til sammen sikre vurderingen av de kunnskapene, erfaringene og ferdighetene 

som studentene skal ha etter fullført studium. Aktuelle vurderingsformer for hvert emne går 

fram av emneomtalene. 

4. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og andre tiltak for internasjonalisering, relevant for 

studiets nivå, omfang og egenart. 


Ikke aktuelt for et nettbasert årsstudium. 

Obligatoriske vedlegg som dokumentasjon til § 4-2 

Studieplan/fagplan 

Emneomtaler 

Vedlegg nr. 

1 

2-9 

§ 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet 

Kravet til formell kompetanse og kravet til resultater fra forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid 

må vurderes i forhold til studiets nivå og egenart og fagmiljøet tilknyttet studiet. 

1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er 

beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller 

kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. 

Med fagmiljø menes de personene som gir regelmessig og direkte bidrag til utvikling, organisering og 

gjennomføring av studiet. Fagmiljøet angis i årsverk. Innsats av mindre omfang enn 0,1 årsverk skal oppgis, 

men inngår ikke i vurdering av stabilitet og kapasitet, kun i vurdering av fagmiljøets kompetanse. 

Fagmiljøets størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset plan for studiet, dvs. dimensjonert i forhold til 

antall studenter. Fagmiljøet skal dekke alle deler av studiet med relevant kompetanse. Merk at relevant 

kompetanse kan innebære mer enn kompetanse knyttet til studiets innhold. Størrelse og kompetanse skal i 

tillegg til undervisning og veiledning, også være tilpasset behov for forskning, faglig- og/eller kunstnerisk 

utviklingsarbeid. 

Beskriv og begrunn 

Fagmiljøet tilknyttet studiet er tilpasset vårt ordinære i årsstudium, bachelor, master og PhD. 

Det er ingen utbytting når det gjelder de foreleserne som har ordinære emner og nettemner. 

8

2. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. 

Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. 

Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal dekkes av ansatte i hovedstilling. Med hovedstilling 

menes at institusjonen selv er hovedarbeidsgiver for den ansatte. Med førstestillingskompetanse menes 

stillingskategoriene førstelektor, førsteamanuensis, post.doc, dosent og professor. Dosent er en forsker- og 

undervisningsstilling på samme nivå som professor, men med annen faglig basis. 

Et område eller flere kan fremstå som sentrale i studiet. Institusjonen må identifisere slik(e) del(er). 

Institusjonen skal ha egne ansatte med minst førstestillingskompetanse innen de(n) sentrale delen(e) av studiet. 


Alle årsverkene knyttet til studiet dekkes av ansatte i hovedstiling. Samtlige faglige ansatte 

ved instituttet har førstestillingskompetanse innen akvatisk og terrestrisk økologi, genetikk og 

klima. 

a. For første syklus skal minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med 

førstestillingskompetanse. 


Alle årsverkene tilknyttet studiet har førstestillingskompetanse. Totalt har INHM i dag 14 

faglige tilsatte: 6 professorer, 8 førsteamanuenser. I tillegg er 1 førsteamanuenser planlagt inn 

i fagmiljøet i løpet av 2013. 

3. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. 

I tillegg gjelder: 

a. For første syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på et nivå som er tilfredsstillende for studiets 

innhold og nivå. 

Statistikk om vitenskapelig publisering i offentlige databaser benyttes i vurderingen av fagmiljøets resultater for 

alle sykli. Faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid som det ikke finnes nasjonal statistikk for, må dokumenteres 

på annen måte. Resultater vurderes for de siste 3 til 5 år. Sammenhengen mellom fagmiljøets forskning, 

faglige- og kunstneriske utviklingsarbeid og studiets faglige innhold og nivå må gjøres klart. 


Internasjonale artikler (antall) med referee ved INHM innen akvatisk og terrestrisk økologi: 

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 

13 28 10 23 13 15 20 

4. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet. 

Fagmiljøet skal dokumentere forpliktende eller aktiv deltakelse i faglige nasjonale og/eller internasjonale 

samarbeid og nettverk med relevans for studiet. 


Våre ansatte har mange regionale, nasjonale og internasjonalt nettverk. 

9

§ 4-4 Støttefunksjoner og infrastruktur 

1. Institusjonen skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT ressurser og 

arbeidsforhold for studentene som er tilpasset antall studenter og studiet slik det er beskrevet i plan for 

studiet. 

Bestemmelsen om at støttefunksjoner og infrastruktur skal være tilpasset studiet innebærer at disse skal være 

dimensjonert i forhold til antall studenter og tilpasset studiets egenart slik det framkommer i studiets plan. 

Støttefunksjoner og infrastrukturen omfatter administrativt og teknisk personale og tjenester, 

bibliotektjenester og -personale, annet relevant personale, IKT-ressurser og -tjenester, lokaler, utstyr, drifts- og 

produksjonsmidler. Disse skal være egnet for at studentene skal kunne oppnå det foreskrevne læringsutbytte 

for studiet. Listen er ikke uttømmende. Støttefunksjoner og infrastruktur må tilrettelegges for det enkelte 

studium og læringsutbytte som skal oppnås med fullført utdanning. 


Dette er på plass. Kapasitet ved laboratorie- og feltundervisning må skaleres i forhold til 

antall studenter (bl.a. i forhold til sikkerhetskrav) fortløpende på hvert emne, både for norske 

og internasjonale studenter. 

Del 3 Tabellsamling for første syklus 

Søker må kvalitetssikre opplysningene slik at tallene i tabellene stemmer overens med tallmaterialet som 

framkommer i andre deler av søknaden. 

Tabell 1 Studenter og tilsatte 

Tabellen skal gi grunnlag for å se det omsøkte studiets størrelse i forhold til institusjonens øvrige 

studietilbud. 

Oppgi tall fra siste mulige tellingstidspunkt (”X”) og sett dette inn i tabelloverskriftsraden (dvs erstatt X’ene 

med årstall). 

Registrerte Opptatte 

Vitenskapelige 

Enheter og program 

studenter studenter i Kandidater i X 

årsverk X *** 

X * 

X ** 

Ved institusjonen totalt HiT: 6106 HiT: 6106 

Ved enheten/ avdelingen for det 

omsøkte studiet**** 

Ved det omsøkte studiet 

AF: 2374 

INHM: 228 

AF: 2374 

INHM: 228 

Se kommentar 14 

Kommentar: 

Det er normalt mellom 60 og 70 studenter totalt på første året (dette er en blanding av 

studenter registrert på årsstudiet og de tre bachelorgradene). 

* Med registrerte studenter menes antall studenter totalt (slik det blir rapportert til DBH i kategorien ”alle” og skal omfatte 

både egenfinansierte og eksternt finansierte). 

** Med opptatte studenter menes studenter som ble tatt opp til og startet ved enheten (der studiet er tilhørende) og 

betalte semesteravgift det aktuelle semesteret (normalt høst) 

*** Oppgi faglige årsverk, definert som i DBH-rapporten ”Tilsatte” og som kategorien ”Undervisnings-, forsknings- og 

formidlingsstillinger”. Her skal det også fylles ut for det omsøkte studiet, tredje rad 

**** I andre rad ønsker vi data som gjelder for den laveste organisatoriske enheten studiet ligger, eksempelvis avdelingen 

eller institutt. 

10

Tabell 2 Forventet antall studenter ved studiet 

Tabellen skal gi oversikt over studenttallet og rekrutteringsbehovet for det omsøkte studiet 

Antall studenter ved det omsøkte studiet 

Studenter totalt 

første studieår 

Antall fulltidsstudenter 10 

Antall deltidsstudenter 20 

Studenter totalt 

ved full drift 

Kommentar: 

Se kap. 3 om studentrekruttering. 

11

Del 4: Vedlegg 

Obligatoriske vedlegg som dokumentasjon til § 4-2 

Studieplan/fagplan 

Emneomtaler 

Vedlegg nr. 

1 

2-9 

12

13 

Vedlegg 4



Viserektor for utdanning 


Internt notat Journalnr: 2006/1845 Dato: 29.10.2012 

Tilleggsnotat – KSS-08, pkt. 7.8.3.2 Generelle krav i forbindelse med etablering av nye studietilbud 

Likviditet 

Alle emnene som tilbys i årsstudiet er en del av den porteføljen vi har tilbudt i flere år som 

enkeltemner. Vi forventer at det kan komme flere studenter totalt når dette tilbys som en årsenhet, 

men dette er det tatt høyde for i instituttets budsjett (arbeidsplaner). 

Slik vi ser det, vil det ikke medføre budsjettendringer. 

Fremtidige inntekter 

Ved økt antall studenter, vil det på sikt generere økte inntekter for instituttet i form av 

studiepoengsproduksjon. Vi vil også gå aktivt inn å markedsføre bachelorstudiene for disse nye 

studentene, da de etter fullført årsstudium er direkte kvalifisert til å fortsette på 2. året på begge 

bachelorløpene våre. Vi antar at de fleste nettstudentene vil fullføre på deltid. Hvis man ser på 

antallet som har tatt enkeltemner de siste årene, er det ikke urimelig å anta at vi kan få 20 ekstra 

studenter. Dersom vi tar opp 20 studenter, kan vi forvente at de produserer 10 60- 

studiepoengsenheter i året. 

Andre studietilbud ved avdelingen og høgskolen for øvrig 

Vi har fått tilbakemelding fra EFL om at denne årsenheten vil kunne kvalifisere til PPU innen naturfag. 

Men siden PPU-løpene er under revidering, kommer vi ikke til å gå aktivt ut å reklamere for dette i 

første omgang. Denne nettbaserte årsenheten vil være i direkte konkurranse med vår campusvariant. 

Den erfaring vi har fra enkeltemnene, viser imidlertid at det er en annen type studenter som søker 

seg inn på nettstudiene; at det ikke er et alternativ for dem å være campusstudenter (bosted, jobb, 

osv). 

Høgskolens strategi og faglige prioriteringer 

Økologi er et av HiTs satsningsområder på PhD-nivå, og styrking av rekruttering nedenfra er derfor en 

prioritering. HiT ønsker også å øke digitale studietilbud. 

Studentrekruttering 

INHM har lavere søkertall enn ønskelig på sine bachelorprogram, spesielt i opptaket høsten 2012. Vi 

håper ved å tilby årsenhet i natur og miljø at vi kan øke rekrutteringen. Det er et samfunnsbehov for 

denne type studenter, både innenfor offentlig og privat sektor, samt at dette er etterspurt 

kompetanse for videreutdanning for lærere. 


Postboks 203 

Hallvard Eikas plass, Bø i Telefon 35026200 Anette Norheim Fredly 



Internett www.hit.no anette.n.fredly@hit.no

2 

Med hilsen 


dekan 

Anette Norheim Fredly 



Mona Sæbø 

Åshild R. Kise


Styret 

Møtedato: 

Saksnummer: 

22.11.12 

S-sak 108/12 





SØKNAD TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM TIDSAVGRENSET 

PEDAGOGISK FORSØK MED MODULBASERT KOMPETANSEHEVING I 

VERNEPLEIE 


Saken gjelder søknad til Kunnskapsdepartementet om videreføring av prosjektet Modulbasert 

kompetanseheving innen vernepleie ved opptaket høsten 2013. Det vises til vedlagte interne notat fra 

Fakultet for helse- og sosialfag (HS), jf. vedlegg 1. 

Tilråding 



1. Styret ber om at det sendes søknad til Kunnskapsdepartementet om adgang til å videreføre 

tidsavgrenset pedagogisk prosjekt over 4 år fom opptaket høsten 2013, jf. universitets- og 

høyskoleloven § 1-2 (4), for å videreutvikle Modulbasert kompetanseheving i pleie- og 

omsorgssektoren i Telemark. 

2. Styret ber om at det sendes søknad til Kunnskapsdepartementet om tildeling av 15 

studieplasser innen vernepleie ved opptaket 2013 rettet mot ansatte i utvalgte kommuner, med 

opptak utenom Samordna opptak og på grunnlag av en modell for realkompetansevurdering 

tilpasset vernepleieutdanningen. 

Bakgrunn 

Høgskolen i Telemark (HiT) søkte i 2009 Kunnskapsdepartementet (KD) om å omdisponere 15 

studieplasser innen helse- og sosialfag, grunnutdanninger, tildelt i Revidert nasjonalbudsjett 2009, til et 

lokalt prosjekt i samarbeid med utvalgte kommuner for kompetanseheving i pleie- og 

omsorgssektoren. KD innvilget søknaden, men presiserte at søknaden ble innvilget med forbehold om 

at det kun gjaldt for opptaket 2009, og at studieplassene fra og med opptaket 2010 skulle benyttes til 

studieplasser innen sykepleie. 

Prosjektet Modulbasert kompetanseheving, som startet i 2009, er lokalt forankret i et samarbeid 

mellom Porsgrunn og Skien kommuner og HiT. Det startet med et forprosjekt som kartla behovet for 

kompetanseheving av personalet innen omsorgen for funksjonshemmede, og tilbud om 

høyskoleutdanning til allerede ansatte som kommunene ville satse på, men som ikke fylte ordinære 

opptakskrav. Den kompetanse kommunene etterspurte samsvarte med fagplanen for 

vernepleieutdanningen ved HiT. 

Prosjektet er tilknyttet Senter for omsorgsforskning - Sør, som har rekruttering til omsorgsyrkene som 

ett av sine satsingsområder. Målsettingen er å styrke rekruttering gjennom utvikling av nye 

kompetanseutviklingsmodeller spesielt beregnet på den kommunale omsorgstjenesten.

2 

Kompetanseløftet 2015 er et delprosjekt under Omsorgsplan 2015, og regjeringens strategi for å møte 

omsorgsutfordringer. 

Det ble høsten 2009 tatt opp 19 deltidsstudenter i prosjektet samtidig med 23 studenter på det ordinære 

deltidsstudiet. Prosjektet har hatt følgende målområder: 

Bruk av realkompetanseopptak ved rekruttering til studiet. 

Bruk av arbeidsplassen som læringsarena og aksjonspedagogikk som pedagogisk virkemiddel. 

Utprøving av modulbasert undervisningsopplegg som er tilpasset et deltidsstudium. 

Når det gjelder en nærmere beskrivelse av disse elementene i utdanningen, vises det til de korte 

sammendragene om realkompetansevurdering, praksis på egen arbeidsplass og modell for samhandling 

mellom høyskole og felt. For øvrig gjelder den ordinære fagplanen også for dette studiet. 

Prosjektet evalueres gjennom et følgeforskningsprosjekt initiert av Senter for omsorgsforskning, og 

ledet av Olav Dalland. Det vises til vedlagte Statusrapporter datert hhv. 15.09.11 og 22.09.12. 

Fullstendig evalueringsrapport vil foreligge etter at prosjektet er avsluttet. Kort oppsummert viser 

rapportene at modellen for kompetanseheving har vist seg vellykket. Det har lyktes å finne egnede 

studenter som i tillegg til å ha relevant arbeidserfaring også mestrer akademiske studier på linje med 

studenter som er tatt opp gjennom ordinært opptak. Praksisfeltet er fornøyd, og viser til at prosjektet 

har bidratt til større fokus på kunnskap på arbeidsplassene. Studentenes kolleger og ledere er også 

fornøyd. Ved starten av siste studieår har alle studentene avlagt eksamener i samsvar med planlagt 

progresjon. 

Det følger av Meld. St. 13 (2011-2012) Melding til Stortinget Utdanning for velferd Samspill i praksis 

at samspillet mellom utdanning og arbeidsliv skal styrkes bla. ved at: 

Helse- og velferdstjenestene skal få større innflytelse på utdanningene 

Arbeidslivet som læringsarena skal tydeliggjøres og utnyttes bedre i utdanningene 

Alt kan ikke læres i utdanningen. Arbeidslivet må derfor ta et større ansvar for 

ferdigkvalifiseringen til yrket etter endt utdanning 

HS viser til at det er meldt interesse for å videreføre kompetansehevingsmodellen både fra kommuner i 

nærområdene og fra fylket. Det vises til vedlagte uttalelser fra hhv. Kragerø og Skien kommune. 

Vurdering 

Jeg konstaterer at HS er i ferd med å avslutte et prosjekt som er et pleie- og omsorgsyrkenes Y-vei med 

det som synes å være et interessant og vellykket resultat, jf. Olav Dallands statusrapporter. HS bidrar 

dermed til HiTs strategi om å være en tydelig og engasjert samfunnsaktør som utvikler samhandling 

med offentlige og private aktører. Jeg merker meg også at HS mener det er viktig å videreføre det 

modulbaserte prosjektet høsten 2013 for å sikre kontinuitet i utviklingsarbeidet. 

Jeg har imidlertid også merket meg KDs presisering i brev av 08.03.12 om at innvilgelse av søknad om 

omdisponering bare gjaldt opptaket 2009. KD bygget sin vurdering på helsemyndighetenes 

behovsanalyser, som viser at det på landsbasis vil være stort behov for å utdanne sykepleiere i årene 

fremover. På denne bakgrunn stiller jeg meg noe tvilende til om KD vil innvilge en ny søknad om 

omdisponering av studieplasser fra sykepleie til vernepleieutdanning. Jeg foreslår derfor at det søkes 

om 15 nye studieplasser innen vernepleie høsten 2013 til dette prosjektet. Begrunnelsen for at HiT 

trenger flere vernepleieplasser er at denne kompetansen etterspørres av kommuner og fylke i denne 

regionen. 

S-sak 108/12

3 

Jeg har merket meg at HS mener det er nødvendig å søke om en prosjektperiode på 6 år. Jeg foreslår 

likevel at HiT begrenser perioden til 4 år, som er ordinær gjennomføringstid for vernepleie deltid. 


rektor 

1. Internt notat fra Fakultet for helse- og sosialfag journalført 22.10.12 

2. E-post fra omsorgssjef i Kragerø kommune, Vidar Stein Andersen 

3. Brev virksomhetsleder for Tjenester til funksjonshemmede i Skien kommune, Geir Gjeldstad 

4. Evalueringsrapport 1 fra Olav Dalland, datert 15.09.11 

5. Evalueringsrapport 2 fra Olav Dalland, datert 22.09.12 

S-sak 108/12


Styret 

Møtedato: 

Saksnummer: 

22.11.12 

S-sak 109/12 



Hans Jacob Berntsen/Åshild R. Kise 


PRIORITERING AV FAGLIGE SATSINGSOMRÅDER, FASTSETTING AV 

STUDIEPORTEFØLJEN FOR STUDIEÅRET 2013-2014 OG AV RESULTATKRAV 

OG OPPTAKSMÅLTALL FOR 2012 


Ved høringsnotat av 23.10.12 fra Utdanningsseksjonen ble fakultetene bedt om å komme med 

eventuelle merknader til forslag til prioriteringer av faglige satsingsområder, forslag til studieportefølje 

for studieåret 2013-2014, opptaksmåltall og resultatkrav for 2013. 

Fakultetene har ingen vesentlige merknader til satsingsområdene slik disse er beskrevet i 

høringsnotatet. Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) og Fakultet for estetiske fag, folkekultur 

og lærerutdanning (EFL) redegjør for status i arbeidet med utvikling av lærerutdanning for 8.-13.- 

trinnet, felles mastergradsstudium med UiA i kroppsøving, idrett og friluftsliv. I tillegg viser AF til at 

det tas sikte på å sende søknad til NOKUT om akkreditering av mastergradsstudium innen fagområdet 

informatikk, økonomi og administrasjon innen fristen 01.09.13. EFL peker på at det ikke lenger er 

aktuelt å videreføre arbeidet med mastergradsstudium i engelsk og norsk, fagdidaktisk retning. 

Fakultet for helse- og sosialfag (HS) mener at profesjonsutdanningene og mastergardsstudiet ved HS er 

lite synlige i HiTs satsingsområder. Fakultet for teknologiske fag (TF) har ingen merknader i sakens 

anledning, men viser til at det planlegges en profilering av eksisterende studier mot virksomheten 

offshore. Fakultetene har ellers forslag til en rekke endringer i studieporteføljen fra og med studieåret 

2012-2013, herunder en rekke nedleggelser. 

Fakultetenes forslag til øket resultatkrav vil medføre en samlet økning i antall produserte 60- 

studiepoengsenheter ved Høgskolen i Telemark (HiT) i forhold til 2012 på 287. Dersom HiT når dette 

målet vil det kunne gi en ikke ubetydelig økt tildeling i statsbudsjettet for 2015. 

Tilråding 



1. Styret vedtar faglige satsingsområder i samsvar med forslaget i saksforelegget, og forutsetter 

etablering etter hvert som økonomien muliggjør dette. 

2. Styret fastsetter studieportefølje for studieåret 2013-2014 i samsvar med vedlagte regneark 

datert 07.11.12. 

3. Styret fastsetter opptaksmåltall for høsten 2013 i samsvar med vedlagte regneark datert 

07.11.12. 

4. Styret fastsetter følgende fakultetsvise resultatkrav for produserte 60-studiepoengenheter i 

2013 i samsvar med vedlagte regneark datert 07.11.12.

2 

Fakultet for allmennvitenskapelig fag: 1660 

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning: 1462 

Fakultet for helse- og sosialfag: 770 

Fakultet for teknologiske fag: 678 

Bakgrunn 

Med utgangspunkt i Prp. 1 S (2012-2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for 

budsjettåret 2013 fra Kunnskapsdepartementet (KD), KDs Orientering om forslag til statsbudsjett 

2013 for universiteter og høyskoler og Strategisk plan for Høgskolen i Telemark for perioden 2010- 

2014 (SP), herunder Hovedstrategiar fram mot 2015, sendte Utdanningsseksjonen 23.10.12 et 

høringsnotat til fakultetene som omhandler følgende tema: 

prioritering av faglige satsingsområder fremover. 

forslag til studieportefølje for studieåret 2013-2014. 

forslag til opptaksmåltall og resultatkrav for 2013. 

I høringsnotatet ble følgende lagt til grunn for prioritering av faglige satsingsområder: 

Forslag til økonomiske tildelinger i forslag til statsbudsjett for universiteter og høyskoler medfører noe 

bedre budsjett for HiT i 2013 enn i 2012, og dermed også noe bedre enn da langtidsbudsjettet for 

perioden 2013-2017 ble lagt frem. Ambisjonen for utvikling av universitetsfunksjonene i Telemark, og 

plan for å øke andelen første - og toppstillinger frem mot 01.10.14, gjør at HiTs økonomiske 

handlingsrom likevel er begrenset. Det må foretas en streng prioritering innenfor den vedtatte 

fagprofilen, som i korte trekk er: 

de 3 ph.d.-utdanningene og studieprogram som bygger opp under disse, samt 

de yrkesrettede utdanningene. 

Styret i møte 24.11.11 følgende prioriteringsvedtak, jf. S-sak 114/11: 

etablering av ph.d.-utdanning i kulturstudier, 

etablering av mastergradsstudium i engelsk og norsk, fagdidaktisk retning, 

etablering av mastergradsstudium innen fagområdet informatikk, økonomi og administrasjon. 

Ph.d.-utdanningen i kulturstudier er nå akkreditert, godkjent og under oppbygging. 

Styret fattet i møte 18.09.12 vedtak om at arbeidet med en søknad til NOKUT om akkreditering av et 

nytt mastergardsstudium innen fagområdet informatikk, økonomi og administrasjon, med oppstart 

studieåret 2014-2015, skulle settes i gang, jf. S-sak 74/12. Det tas sikte på at slik søknad kan sendes 

NOKUT innen søknadsfristen 01.09.13. 

Mastergradsstudium i engelsk og norsk fagdidaktisk retning ble akkreditert og godkjent i 2007. Studiet 

har vært et samarbeidsprosjekt mellom AF og EFL. Studiet er ikke blitt igangsatt bl.a. på grunn av 

manglende fagkompetanse ved de aktuelle fakultetene. EFL har i internt notat av 15.10.12 meddelt at 

det ikke lenger er aktuelt for fakultetet å satse videre på dette studiet. Bakgrunnen er faglige 

utfordringer på feltet, og store endringer i lærerutdanningene. 

Fakultetene har fremmet følgende forslag til endring i studieporteføljen med virkning fra og med 

S-sak 109/12

3 

studieåret 2013-2014: 

Etablering av bachelorgradsstudium i spesialpedagogikk, 180 studiepoeng (EFL) 

Etablering av årsstudium i naturfag, nettbasert, 60 studiepoeng (AF) 

Etablering av felles master i akvatisk økologi i samarbeid med UiA, 120 studiepoeng (AF) 

Etablering av tidsavgrenset pedagogisk forsøk med modulbasert kompetanseheving i 

vernepleie, 180 studiepoeng (HS) 

Etablering av tidsavgrenset pedagogisk forsøk innenfor GLU, 240 (EFL) 

Nedlegging av 840 Ecotourisme and Sustainability, 60 studiepoeng (AF) 

Nedlegging av 113 Reiseliv fordypning, 60 studiepoeng (AF) 

Nedlegging av 116 Internasjonal markedsføring fordypning, 60 studiepoeng (AF) 

Nedlegging av 923 Innovasjon og entreprenørskap påbygging, 60 studiepoeng (AF) 

Nedlegging av 404 Idrett, administrasjon og ledelse 2, 60 studiepoeng (AF) 

Nedlegging av 408 Idrett, administrasjon og ledelse 3, 60 studiepoeng (AF) 

Nedlegging av 410 Trenerstudium fordypning, 60 studiepoeng (AF) 

Nedlegging av 912 Friluftsliv, kulturog naturveiledning 2, 60 studiepoeng (AF) 

Nedlegging av 916 Friluftsliv, kulturog naturveiledning 3, 60 studiepoeng (AF) 

Nedlegging av 919 Idrettsfaglig spesialisering, 60 studiepoeng (AF) 

Nedlegging av kandidatstudium i kultur – arrangering, formidling og forvaltning, 120 

studiepoeng (AF) 

I tillegg har fakultetene fremmet forslag om en rekke mindre endringer i studieplaner/emnebeskrivelser 

på høyere og lavere grads nivå samt opprettings- og nedleggingssaker, som iht. 

videredelegeringsreglementet fastsatt 29.05.12, faller inn under myndigheten til viserektor for 

utdanning. 

KD fastsatte 04.06.12 forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen i Norge med virkning 

fra og med studieåret 2013-2014. Denne forskriften er implementert i HiTs nye fagplan for 

barnehagelærerutdanning. HiT vil i en overgangsperiode fase ut førskolelærerutdanning etter gammel 

rammeplan og fase inn barnehagelærerutdanning etter ny rammeplan fra og med studieåret 2013- 

2014.. 

Når det gjelder resultatkrav, er det i høringsnotat av 23.10.12 foreslått følgende resultatkrav for 2013 

(beregnet i 60 –studiepoengsenheter): 

AF 1660 

EFL 1440 

HS 770 

TF 630 

HiT totalt 4500 

På denne bakgrunn ble fakultetene bedt om å uttale seg om faglige satsingsområder, studieportefølje 

for studieåret 2013-2014, opptaksmåltall og resultatkrav for 2013. Høringsnotat av 23.10.12 uten 

vedlegg og fakultetenes høringssvar uten vedlegg følger saken som utrykte vedlegg. 

Vurdering 

Prioritering av faglige satsingsområder 

Jeg viser til at ambisjonen for utvikling av universitetsfunksjonene i Telemark, og plan for å øke 

andelen første - og toppstillinger frem mot 01.10.14, gjør at HiTs økonomiske handlingsrom er 

begrenset. Det må foretas en streng prioritering innenfor den vedtatte fagprofilen, jf. Hovedstrategiar 

fram mot 2015. 

S-sak 109/12

4 

Situasjonen i dag er at HiT har 3 ph.d.-utdanninger igangsatt i hhv. 2009, 2011 og 2012 (prosess-, 

energi- og automatiseringsteknikk, økologi og kulturstudier). Arbeidet med å utvikle en fjerde ph.d.- 

utdanning er lagt til side, og det følger av Hovedstrategiar fram mot 2015 at utvikling av eventuelle 

nye utdanninger på dette nivået bare skal skje i samarbeid med UiA. Det samme gjelder i all hovedsak 

også for utdanninger på mastergradsnivå. Jeg viser likevel til at HiT er alene om utviklingen av et 

mastergradsstudium innen fagområdet informatikk, økonomi og administrasjon med sikte på oppstart 

studieåret 2014-2015. 

KDs satsing på styrket kvalitet i grunnskolelærerutdanningene for 1.-7.-trinnet og 5.-10.-trinnet, utkast 

til rammeplanforskrift for lærerutdanning for 8.-13.-trinnet samt utkast til ny rammeplanforskrift for 

PPU for 8.-13.-trinnet, gjør det nødvendig å styrke lærerutdanningene ved HiT. I samsvar med 

føringene i Hovudstrategiar fram mot 2015, og KDs oppnevning av region ”Sørvestlandet” er det 

naturlig at arbeidet med styrking av lærerutdanningene skjer innen dette samarbeidet, og særlig i 

samarbeid med UiA. 

AFs og EFLs høringsuttalelser viser at det er innenfor dette området utviklingsarbeidet nå skjer. Begge 

fakultetene uttaler at det i samarbeid mellom de to fakultetene vil bli nedsatt en arbeidsgruppe for å 

vurdere mulig etablering av lærerutdanning/-er for 8.-13.-trinnet ved HiT. Jeg konstaterer at dette 

arbeidet er kommet noe kortere enn jeg så langt har lagt til grunn, og er derfor positiv til at arbeidet nå 

kommer i gang. Jeg forutsetter i denne sammenheng at et samarbeid med UiA, og eventuelt UiS, om 

slik utdanning inngår i arbeidsgruppens vurderinger. Jeg kommer til å be om at de aktuelle fakultetenes 

forslag til mandat for arbeidsgruppen fremlegges for rektor senest innen utgangen av 2012. 

Jeg merker meg at AF og EFL er blitt enige om en mulig studieplan for et mastergradsstudium i 

kroppsøving, idrett og friluftsliv rettet inn mot begge trinn av grunnskolelærerutdanningene. Studiet er 

planlagt som et felles mastergradsstudium i samarbeid med UiA og UiS. Kommunikasjonen med de 

øvrige institusjonene er, så langt jeg oppfatter det, ikke kommet særlig langt. Jeg vil derfor sørge for at 

høgskolen nå tar den nødvendige kontakt med UiA og UiS. Disse institusjonene har så langt jeg 

forstår, arbeidet sammen om et slikt studium over noe tid. 

Jeg konstaterer at EFL uttaler at det ikke lenger er aktuelt for dette fakultetet å arbeide videre med 

mastergradsstudium i engelsk og norsk, fagdidaktisk retning. Begrunnelsen er bl.a. store endringer i 

lærerutdanningene siden dette studiet ble akkreditert. På det grunnlag foreslår jeg nå at dette studiet 

ikke lenger vurderes som aktuelt som del av HiTs studieportefølje. 

På grunnlag av høringsuttalelsene konstaterer jeg at verken HS eller TF har planer om utvikling av nye 

studietilbud. Jeg merker meg at HS i sin høringsuttalelse peker på at bachelorgradsutdanningene gis for 

liten prioritet. Jeg kan vanskelig se at det er grunnlag for et slikt syn, og viser til Hovedstrategiar fram 

mot 2015 der det fremgår at eksisterende profesjonsutdanninger skal styrkes kvalitetsmessig. Jeg 

planlegger i den sammenheng å foreta en kartlegging av fagkompetansen knyttet bl.a. til disse 

utdanningene med sikte på å sikre at NOKUTs krav til slik kompetanse er tilfredsstilt. 

Videre noterer jeg meg at TF vil profilere eksisterende utdanninger mot virksomheten offshore. 

Avslutningsvis viser jeg til at arbeidet med et felles mastergradsstudium i akvatisk økologi i samarbeid 

med UiA er i sluttfasen, og jeg vil komme tilbake til denne saken i styrets desembermøte. 

På denne bakgrunn konstaterer jeg at status for HiTs faglige satsingsområde er i samsvar med 

forutsetningene i Hovedstrategiar fram mot 2015 om at denne planperioden skal være preget av 

konsolidering, kvalitetsutvikling og nødvendig omstilling av studieprogram og læringsmiljø, bl.a. ved 

styrket samarbeid internt og eksternt. 

S-sak 109/12

5 

Studieportefølje for studieåret 2013-2014 

Fakultetenes forslag til endringer i studieporteføljen for studieåret 2013-2014 er også i stor grad preget 

av konsolidering av porteføljen, og innholder en rekke forslag til nedlegging av årsstudium. 

Jeg viser likevel til at AF vil etablere årsstudium i naturfag, primært rettet mot lærere. Jeg ser at EFL 

allerede tilbyr naturfag 1 og 2 i grunnskolelærerutdanningene. På denne bakgrunn kan disse tilbudene 

sees på som konkurrerende. Jeg noterer meg imidlertid at AF peker på at det omsøkte årsstudiet vil 

kunne øke rekrutteringen til de lavt søkte bachelorgradsutdanningene innen natur-, helse- og miljøvern, 

og støtter på det grunnlaget søknaden, jf. S-sak 107/12. 

EFL foreslår å etablere bachelorgradsstudium i spesialpedagogikk. Jeg støtter dette på bakgrunn av 

EFLs uttalelse om at det er naturlig at en institusjon som tilbyr barnehage- og 

grunnskolelærerutdanninger samt pedagogikk, også tilbyr spesialpedagogikk. Årsstudium i 

spesialpedagogikk, som utgjør første året av bachelorgradsstudiet, ble godkjent for etablering i styret 

novembermøte i 2011, jf. S-sak 113/11. Studiet startet opp høsten 2012, og hadde pr.01.10.12 26 

studenter. Jeg viser ellers til S-sak 106/12. 

Videre viser jeg til at KD i brev av 16.12.11 har gitt dispensasjon fra forskrift om rammeplan for 

grunnskolelærerutdanningene for et tidsavgrenset pedagogisk forsøk der ett av de obligatoriske fagene 

norsk eller matematikk i grunnskolelærerutdanningene kan flyttes i studieforløpet til fordel for 

praktisk-estetiske fag. Dispensasjonen er gitt til Høgskolene i Stord/Haugesund, Telemark og Nesna 

for at disse høgskolene i samarbeid skal starte et 4-årig forsøksprosjekt. Målet for prosjektet er å 

utvikle grunnskolelærerutdanning for trinn 1.-7. med vekt på kreative og estetiske prosesser. De 

involverte høgskolene har valgt å gjennomføre prosjektet på ulike måter. Ved HiT innebærer dette at 

EFL i den campusbasert grunnskolelærerutdanning trinn 1.-7. gir et tilbud som gjør det mulig å erstatte 

norsk de tre første studieårene med formgivings- eller kroppsøvingsfag mot at norsk tas i det fjerde 

studieåret. Oppstart for prosjektet ved HiT er studieåret 2013-2014. Jeg fremmer ingen egen sak for 

styret om dette forsøksprosjektet fordi det, i henhold til EFLs høringsuttalelse, kun innebærer en 

mindre organisasjonsmessig endring. EFL har allerede tilbud om de aktuelle emnene innen andre 

utdanninger. 

HS ønsker å videreføre prosjektet Modulbasert kompetanseheving i vernepleie, og fakultetet ber i den 

anledning om at det søkes KD om adgang til dispensasjon fra rammeplanen for vernepleieutdanningen 

og fra opptak gjennom Samordna opptak, for å gjennomføre et tidsavgrenset pedagogisk forsøk, 

jf. S-sak 108/12. 

Opptaksmåltall og resultatkrav 

I forbindelse med behandlingen av S-sak 114/11 fastsatte styret et samlet resultatkrav på 4350 

produserte 60-studiepoengsenheter for 2012. I S-sak 103/10 fastsatte styret et resultatkrav for 2011 på 

4244 produserte 60-studiepoengsenheter. Produksjonen i 2011 var på 4287 60-studiepoengsenheter. 

Dette var mao. bedre enn styrets krav, og ga en økning på 152 60-studiepoengsenheter fra 2010 til 

2011. Økningen fra 2010 til 2011 er høyere enn fra 2009 til 2010, det vil si en økning på 152 60- 

stduiepoengsenheter. 

Selv om studiepoengsproduksjonen for 2012 ennå ikke er kjent er det, basert på registreringer i DBH, 

grunn til å anta at den minst vil være på 2011-nivå. Slik jeg ser det, og i samsvar med målene i HiTs 

strategiske plan for perioden 2010-2014, bør HiT ha ambisjon om å øke studiepoengsproduksjonen noe 

også i 2013. Jeg viser til at økning i registrerte studenter pr.01.10.12 sammenlignet med 01.10.11 er på 

247. 

AF slutter seg på bakgrunn av årets studenttall til forslaget om et samlet resultatkrav på 1660 60- 

studiepoengsenheter for fakultetet. EFL foreslår å justere resultatkravet noe opp i forhold til forslaget, 

dvs. til 1462 60-studiepoengsenheter bl.a. på grunnlag av studiepoengsproduksjon som har økt ved 

S-sak 109/12

6 

fakultetet de siste årene. HS er også enig i forslaget om et samlet resultatkrav på 770 60- 

studiepoengsenheter. TF foreslår en økning i resultatkravet i forhold til forslaget, dvs. til 678 60- 

studiepoengsenheter. 

Med dette utgangspunktet foreslås det at resultatkravet for 2013, målt i 60-studiepoengsenheter, 

samlet settes til 4570 fordelt som følger: 

AF 1660 

EFL 1462 

HS 770 

TF 678 

HiT totalt 4570 

I Orientering om forslag til statsbudsjettet 2013 for universiteter og høyskoler, er det i tabellen på 

sidene 35–37 fastsatt konkrete aktivitetskrav til utvalgte utdanninger for studieåret 2013-2014 ved 

universiteter og høyskoler. For HiT gjelder det sykepleierutdanningen med et krav på 136 avlagte 60- 

studiepoengsenheter, og for vernepleierutdanningen et krav på 55 60-studiepoengsenheter. HS har tatt 

høyde for disse kravene når fakultetet har vurdert samlet resultatkrav for 2013. 

På denne bakgrunn tilrår jeg at styret fastsetter prioritering av faglige satsingsområder, studieportefølje 

for studieåret 2013-2014, opptaksmåltall og resultatkrav for 2013 i samsvar med forslagene i 

saksforelegget og i samsvar med vedlagte regneark datert 07.11.12. 


rektor 

Vedlegg: 

Tabellvedlegg av 07 11.12 med studieportefølje for studieåret 2013-2014, opptaksmåltall og 

resultatkrav for 2013. 

Utrykte vedlegg: 

1. Internt notat av 23.10.12 fra Utdanningsseksjonen 


3. Internt notat av 02.11.12 fra Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 

4. Internt notat av 01.11.12 fra Fakultet for helse- og sosialfag 

5. Internt notat av 31.10.12 fra Fakultet teknologiske fag 

S-sak 109/12


Forslag til studieportefølje for studieåret 2013-2014 og resultatkrav for 2013 

Vedlegg til styresak 109/12 

HJB/07.11.2012 

Fakultet 

Studenter 

01.10.12 

(hoder) 

Opptaksmåltall 

og videreføring 

høst 2013 

Resultatkrav 

60 studiepoengsenheter 

Fakultet for allmenne fag 2358 2400 1660 

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 2295 2421 1462 

Fakultet for helse- og sosialfag 1030 1019 770 

Fakultet for teknologiske fag 732 737 678 

Høgskolen i Telemark 6415 6577 4570 

Fakultet/institutt 

Studenter 

01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Fakultet for allmenne fag 

Studier i samarbeid med Gateway College 187 200 110 

Enkeltemner AF 150 70 10 

Institutt for idrettsog friluftslivsfag 390 417 324 

Institutt for kulturog humanistiske fag 497 604 314 

Institutt for økonomi og informatikk 940 947 742 

Institutt for natur-, helse- og miljøfag 194 232 170 


Ikke instituttfordelt 23 0 0 

Institutt for forming og formgjeving 256 296 193 

Institutt for folkekultur 113 148 83 

Institutt for pedagogikk 389 390 199 

Institutt for lærarutdanningsfag 1514 1587 988 

Fakultet for helse- og sosialfag 

Institutt for helsefag 636 658 442 

Institutt for sosialfag 394 361 328 

Fakultet for teknologiske fag 

Institutt for elektro, IT og kybernetikk 289 300 271 

Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi 443 437 407

Internkode Navn Studiepoeng Finansiering Progresjon Årstrinn Studenter 

01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Merknad 

Fakultet for allmenne fag 

Studier i samarbeid med Gateway College 30 60 1 1. år 187 200 110 

AFEVU Enkeltemner AF 100 1 1. år 150 70 10 

Institutt for idrettsog friluftslivsfag 

402 Idrett, årsstudium 60 100 1 1. år 46 40 32 

404 Idrett, administrasjon og ledelse 2 60 100 1 1. år 2 Foreslås nedlagt 

405 Friluftsliv-, kulturog naturveiledning 1 60 100 1 1. år 11 20 17 

408 Idrett, administrasjon og ledelse 3 60 100 1 1. år 0 Foreslås nedlagt 

409 Masterstudium i kroppsøving-, idrettsog friluftlivsfag 120 100 1 1. år 15 30 27 

100 1 2. år 47 40 20 

410 Trenerstudium, fordypning 60 100 1 1. år 1 Foreslås nedlagt 

440 Bachelorstudium i idrettsvitenskap 180 100 1 1. år 52 40 32 

100 1 2. år 56 70 61 

100 1 3. år 48 60 51 

447 Bachelorstudium i natur, miljø og friluftsliv 180 100 1 1. år Se INMH 

100 1 2. år 8 14 10 

100 1 3. år 4 8 6 

827 Trener IV volleyball/sandvolleyball 30 50 0,25 1.år 0 2 1 

828 Olympiatoppens elitecoachutdanning 30 100 0,66 1.år 19 0 0 

865 Outdoor life, Culture and Ecophilosophy, fall semester 30 100 1 1. år 18 15 6 

894 Bachelorstudium i friluftsliv, kulturog naturveiledning 180 100 1 1. år 26 30 22 

100 1 2. år 18 26 21 

100 1 3. år 14 22 18 

Vedlegg til styresak 109/12 om studieportefølje, opptaksmåltall og resultatkrav for 2013. HJB/07.11.2012 Side 2 av 15


01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Merknad 

902 Nordisk friluftsliv 60 100 1 1. år 0 

912 Friluftsliv, kulturog naturveiledning 2 60 100 1 1. år 4 Foreslås nedlagt 

916 Friluftsliv, kulturog naturveiledning 3 60 100 1 1. år 1 Foreslås nedlagt 

919 Idrettsfaglig spesialisering, fordypning 60 100 1 1. år 0 Foreslås nedlagt 

Sum Institutt for idrettsog friluftslivsfag 390 417 324 

Institutt for kulturog humanistiske fag 

302 Kandidatstudium i kultur- arrangering, formidling og forvaltning 120 100 1 1. år 1 Foreslås nedlagt 

100 1 2. år 1 0 0 

303 Kultur og ledelse, deltidsstudium 60 63 0,5 1. år 15 15 6 

63 0,5 2. år 5 15 7 

304 Bachelorstudium i kultur - arrangering, formidling og forvaltning 180 100 1 1. år 9 10 8 

100 1 2. år 9 9 7 

100 1 3. år 16 9 7 

400 Idéhistorie, årsstudium 60 100 1 1. år 7 10 7 

456 Bachelorstudium i språk og litteratur 180 100 1 1. år 7 12 8 

100 1 2. år 0 7 5 

100 1 3. år 6 0 0 

481 Bachelorstudium i historiske fag 180 100 1 1. år 10 13 9 

100 1 2. år 1 10 8 

100 1 3. år 8 1 1 

463 Bachelorstudium i humanistiske fag 180 100 1 2. år 18 Fases ut 

3. år 18 12 

501 Historie, årsstudium 60 100 1 1. år 21 20 14 

504 Nordisk historie, halvårsstudium 30 100 1 1. år 1 Foreslås nedlagt 

613 Historie, årsstudium, samlings- og nettbasert 60 100 0,5 1. år 80 80 24 

2. år 16 80 23 



01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Merknad 

511 Norsk, årsstudium 60 100 1 1. år 13 16 12 

515 Norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter 60 100 1 1. år 18 18 15 

516 1-årig forfattarstudium 60 100 1 1. år 15 16 15 

517 Examen philosopicum og examen facultatum 30 100 1 1. år 5 5 2 

521 Engelsk, årsstudium 60 100 1 1. år 34 28 24 

523 Engelsk, fordypning 30 100 1 1. år 4 Foreslås nedlagt 

748 Spansk, årsstudium 60 100 1 1. år 16 18 15 

903 Norsk, årsstudium samlings- og nettbasert 60 100 0,5 1. år 68 70 23 

0,5 2. år 28 68 22 

8100 Norsk, påbygging 30 100 0,5 1. år 6 Foreslås nedlagt 

917 Scandinavian Studies in Telemark 60 100 1 1. år 4 5 5 

930 Scandinavian Studies in Telemark, fall semester 30 100 1 1. år 6 8 4 

927 Kuratorarbeid 30 52 0,5 1. år 7 Oppstart hvert andre år 

933 Kultur - arrangering, formidling og forvaltning, påbygging 60 100 1 1. år 3 3 2 

934 Masterstudium i kulturstudiar 120 100 1 1. år 20 20 15 

100 1 2. år 19 20 14 

Sum Institutt for kulturog humanistiske fag 497 604 314 

Institutt for økonomi og informatikk 

101 Kandidatstudium i økonomi og administrasjon 120 100 1 1. år 14 15 11 

100 1 2. år 3 10 7 

102 Bachelorstudium i revisjon 180 100 1 1. år 21 35 28 

100 1 2. år 35 18 14 

100 1 3. år 40 35 28 



01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Merknad 

103 Revisjon, påbygging 60 100 1 1. år 6 10 8 

114 Geografiske informasjonssystem, påbygging 60 100 1 1. år 9 10 8 

115 Årsstudium i informasjonsbehandling 60 100 1 1. år 8 10 8 

188 Årsstudium i informasjonsbehandling - Porsgrunn 60 100 1 1. år 32 30 24 

116 Internasjonal marknadsføring, påbygging 60 100 1 1. år 1 Foreslås nedlagt 

164 Årsstudium i bedriftsøkonomi 60 100 1 1. år 25 20 16 

167 Årsstudium i bedriftsøkonomi, Porsgrunn 60 100 1 1. år 61 60 47 

317 Bachelorstudium i turisme og ledelse 180 100 1 1. år 20 20 16 

100 1 2. år 10 15 12 

100 1 3. år 9 12 9 

359 Bachelorstudium i internasjonal marknadsføring 180 100 1 1. år 27 35 28 

100 1 2. år 35 30 25 

100 1 3. år 39 25 20 

368 Bachelorstudium i eiendomsmegling 180 100 1 1. år 43 45 38 

100 1 2. år 39 40 33 

100 1 3. år 25 35 28 

369 Bachelorstudium i økonomi og administrasjon 180 100 1 1. år 90 90 70 

100 1 2. år 72 80 64 

100 1 3. år 93 75 58 

395 Bachelorstudium i informatikk 180 100 1 1. år 4 5 3 

100 1 2. år 10 4 3 

100 1 3. år 18 10 7 

449 Bachelorstudium i informasjonssystemer 180 100 1 1. år 33 30 23 

100 1 2. år 27 25 19 

100 1 3. år 16 20 15 

5846 International Tourism and Innovation 60 100 1 1. år 3 10 8 



01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Merknad 

740 Business Administration for Exchange Students - one year 60 100 1 1. år 1 10 8 

741 Business Administration for Exchange Students - fall semester 30 100 1 1. år 8 10 4 

844 Ecotourism and Sustainability, fall semester 30 100 1 1. år 1 

895 Bachelorstudium i innovasjon og entreprenørskap 180 100 1 1. år 21 30 23 

100 1 2. år 19 20 15 

100 1 3. år 21 18 14 

923 Innovasjon og entreprenørskap, påbygging 60 100 1 1. år 1 Foreslås nedlagt 

Sum Institutt for økonomi og informatikk 940 947 742 

Institutt for natur-, helse- og miljøfag 

388 Bachelorstudium i økologi og naturressurser 180 100 1 1. år 13 25 19 

100 1 2. år 19 14 11 

100 1 3. år 28 17 14 

447 Bachelorstudium i natur, miljø og friluftsliv 180 100 1 1. år 20 22 18 

100 1 2. år Se IFIF 

100 1 3. år Se IFIF 

448 Bachelorstudium i forurensning og miljø 180 100 1 1. år 11 15 12 

100 1 2. år 8 10 7 

100 1 3. år 16 7 5 

605 Natur og miljø, årsstudium 60 100 1 1. år 12 15 11 

000 Årsstudium i naturfag, nettbasert 60 100 1 1. år 20 10 Foreslås opprettet 

861 Masterstudium i natur-, helse- og miljøvern, tilrettelagt for lærere 120 100 1 2. år 2 2 1 

866 Alpine Ecology and Environmental Management 60 100 1 1. år 5 10 8 

867 Alpine Ecology and Environmental Management, fall semester 30 100 1 1. år 1 5 4 

926 Environmental Science for International Students 120 100 1 1. år 4 10 8 

100 1 2. år 0 5 4 



01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Merknad 

000 Felles master i akvatisk økologi i samarbeid med UiA 120 100 1 1. år 10 7 Foreslås opprettet 

918 Masterstudium i natur-, helse- og miljøvern 120 100 1 1. år 22 25 18 

100 1 2. år 33 20 13 

Sum Institutt for natur-, helse- og miljøfag 194 232 170 

Sum Fakultet for allmenne fag 2358 2400 1660 


Ikke instituttfordelt 

ENK Enkeltemner EFL 100 1 1. år 23 

Sum Ikke instituttfordelt 23 0 0 

Institutt for forming og formgjeving 

441 Bachelorgradsstudium i visuelle kunstfag og design 180 100 1 1. år 13 15 11 

100 1 2. år 18 12 12 

100 1 3. år 9 16 10 

505 Leire - kunst og design 1, årsstudium 60 100 1 1. år 8 8 6 

602 Digital mediedesign, årsstudium 60 100 1 1. år 32 32 23 

630 Kunst og håndverk, årsstudium 60 100 1 1. år 6 6 5 

637 Tegning - bilde, årsstudium 60 100 1 1. år 16 17 13 

747 Masterstudium i formgiving, kunst og håndverk, nettbasert 60 100 66 1. år 13 12 7 

100 66 2. år 8 12 5 

100 66 3. år 10 7 4 

890 Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk 180 100 1 1. år 19 25 17 

100 1 2. år 23 18 15 

100 1 3. år 23 21 16 

2304 Kunst og håndverk 1, trinn 1-7, nettbasert 30 100 0,5 1. år 4 5 1,5 



01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Merknad 

2307 Kunst og håndverk 1, trinn 1-7 30 100 0,5 1. år 4 5 1,5 

2405 Kunst og håndverk 1, trinn 5-10 30 100 0,5 1. år 15 15 6 

2406 Kunst og håndverk 2, trinn 5-10, nettbasert 30 100 0,5 1. år 0 5 1 

908 Tre med metall - kunst, håndverk og design - grunnutdanning 60 100 1 1. år 4 8 5 

924 Tre med metall - kunst, håndverk og design 60 100 1 1. år 2 5 2,5 

959 Digital bildebehandling og visuell kommunikasjon fordypning 60 100 1 1. år 3 10 5 

964 Leire - kunst og design 2 60 100 1 1. år 5 7 5 

965 Tegning og bildekommunikasjon, fordypning 60 100 1 1. år 1 10 4 

966 Tekstil - kunst og design 60 100 1 1. år 5 10 6 

969 Masterstudium i formgiving, kunst og håndverk 120 100 1 1. år 6 10 6 

100 1 2. år 9 5 5 

Sum Institutt for forming og formgjeving 256 296 192,5 

Institutt for folkekultur 

442 Bachelorstudium i folkekunst 180 100 1 1. år 17 15 13 

100 1 2. år 5 15 8 

100 1 3.år 6 4 4 

443 Bachelorstudium i folkemusikk 180 100 1 1. år 7 10 7 

100 1 2. år 1 6 3 

100 1 3.år 1 1 1 

628 Folkekunst årsstudium - tre - metall - tekstil 60 100 1 1. år 4 10 5 

629 Folkemusikk, årsstudium 60 100 1 1. år 3 10 5 

939 Kreativ maskinstrikking 1 30 100 1 1. år 11 2 Opptak hvert andre år 



01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Merknad 

843 Kreativ maskinstrikking 2 30 100 1 1. år 0 12 2 Opptak hvert andre år 

921 Mastergradsstudium i tradisjonskunst 120 100 1 1. år 16 12 10 

100 1 2. år 12 14 9 

990 Folkekunst - tre - metall - tekstil 2, fordypning 60 100 1 1. år 1 5 2 

991 Folkemusikk 2, fordypning 60 100 1 1. år 1 5 2 

2309 Design, redesign og saum av klede 30 100 0,5 1. år 14 14 5 

VUDTM Tradisjonsmat 30 100 0,5 1. år 14 15 5 

Sum Institutt for folkekultur 113 148 83 


881 Praktisk-pedagogisk utdanning, 2 år deltid 60 100 0,5 1. år 42 45 17 

100 0,5 2. år 28 38 13 

676 Spesialpedagogikk grunnutdanning 60 100 1 1. år 26 5 11 

742 Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen 30 100 0,5 1. år 15 20 7 

862 Småbarnspedagogikk for andre enn førskolelærere 30 100 0,5 1. år 29 6 Opptak hvert andre år 

937 Barnehagepedagogikk 30 100 0,5 1. år 30 6 

887 Spesialpedagogikk 30 100 0,5 1. år 34 35 13 

961 Spesialpedagogikk 30 100 0,5 1. år 19 20 8 

000 Bachelorgradsstudium i spesialpedagogikk 180 100 1 1. år 25 6 Foreslås opprettet 

978 Tverrfaglig veiledning 1 30 100 0,5 1. år 13 2,5 Ikke opptak 

905 Pedagogisk veiledning 30 100 0,5 1. år 30 30 12 

998 Praktisk pedagogisk utdanning - heltid 60 100 1 1. år 90 80 60 

VUSPE2 Spesialpedagogikk påbygging 2 30 50 0,5 1. år 39 30 14 



01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Merknad 

906 Mastergradsstudium i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse 120 100 1 1. år 13 20 14 

2. år 11 12 9 

Sum Institutt for pedagogikk 389 390 198,5 

Institutt for lærarutdanningsfag 

110 Allmennlærerutdanning, Notodden 240 100 1 4. år 11 4 Fases ut 

130 Bachelorstudium - barnehagelærer Notodden 180 100 1 1. år 43 30 26 

100 1 2. år 21 40 21 

100 1 3. år 27 18 16 

131 Bachelorstudium - barnehagelærer, samlingsbasert 180 100 0,75 1. år 33 40 20 

100 0,75 2. år 44 30 19 

100 0,75 3. år 40 40 22 

100 0,75 4. år 26 36 16 

131ABF Bachelorstudium - førskolelærer, arbeidsplassbasert 180 100 0,75 4. år 21 12 Fases ut 

132 Bachelorstudium - barnehagelærer Drammen 180 100 1 1. år 60 60 42 

100 1 2. år 60 57 41 

100 1 3. år 54 57 40 

133 Bachelorstudium - barnehagelærer, Porsgrunn 180 100 1 1. år 61 60 42 

100 1 2. år 53 57 39 

100 1 3. år 57 50 38 

134 Bachelorstudium - førskolelærer, deltid Drammen 180 100 0,75 1. år 35 10 Ikke opptak 

100 0,75 2. år 0 33 9 

100 0,75 4. år 22 6 

140 Bachelorstudium - faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag 180 100 1 1. år 32 30 22 

100 1 2. år 34 28 22 

100 1 3. år 30 30 21 

156 Faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag 240 100 1 3. år 6 Fases ut 

100 1 4. år 0 4 3 

547 Grunnskolelærerutdanning 1-7 240 100 1 1. år 13 25 13 



01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Merknad 

100 1 2. år 7 10 6 

100 1 3. år 9 6 5 

100 1 4. år 8 6 

548 Grunnskolelærerutdanning 1-7, Porsgrunn 240 100 1 1. år 25 25 18 

100 1 2. år 14 22 13 

100 1 3. år 29 12 15 

100 1 4. år 26 18 

550 Grunnskolelærerutdanning 1-7, nettbasert 240 100 0,8 1. år 34 25 17 

100 0,8 2. år 25 30 15 

100 0,8 3. år 37 22 17 

100 0,8 4. år 34 19 

551 Grunnskolelærerutdanning 1-7, desentralisert 240 100 0,8 1. år 8 25 10 

100 0,8 2. år 28 7 10 

100 0,8 3. år 17 26 12 

100 0,8 4. år 15 9 

651 Grunnskolelærerutdanning 5-10, Porsgrunn 240 100 1 1. år 47 40 31 

100 1 2. år 25 44 24 

100 1 3. år 34 22 20 

100 1 4. år 31 24 

655 Grunnskolelærerutdanning 5-10, Notodden og desentralisert 240 100 1 1. år 24 30 18 

100 1 2. år 14 22 15 

100 1 3. år 12 8 

657 Grunnskolelærerutdanning 5-10, nettbasert 240 100 0,8 1. år 27 25 15 

100 0,8 2. år 12 24 10 

100 0,8 3. år 10 6 

878 Norsk - Muntlig fortelling, fordypning førskole 30 100 0,5 1. år ikke opptak 

883 Matematikk 3 30 100 0,5 1. år 1 ikke opptak 

885 Norsk 2 30 100 0,5 1. år 6 1,5 ikke opptak 

891 Allmennlærerutdanning, Porsgrunn 240 100 1 4. år 38 14 Fases ut 

892 Allmennlærerutdanning, nettbasert 240 100 0,8 4. år 21 0 12 Fases ut 



01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Merknad 

100 0,8 5. år 6 19 8 

928 Drama 1 30 100 0,5 1. år Ikke opptak 

932 Physical Education, Sports, Culture and Society 60 100 1 1. år 15 20 11 

932H Physical Education, Sports, Culture and Society (autumn) 30 100 1 1. år 12 10 4 

2099 Social Sciences 30 100 0,5 1.år 15 

945 Kroppsøving og idrettsfag 60 100 1 1. år 21 25 15 

2048 Samfunnsfag 1, nettbasert 30 100 0,5 1. år 10 2 

949 Samfunnsfag 2, nettbasert 30 100 0,5 1 år 14 10 5 

2301 Musikk 1, trinn 1-7 30 100 0,5 1. år 5 1 

2302 Religion, livssyn og etikk 1, nettbasert 30 100 0,5 1. år 13 10 4 

2303 Engelsk 1, trinn 1-7 30 100 0,5 1. år 3 10 2 

0000 Engelsk 2 trinn 1-7, Porsgr 30 100 0,5 1. år 5 1 Foreslås opprettet 

2305 Samfunnsfag 1, trinn 1-7 30 100 0,5 1. år 5 1 

2306 IKT i læring 1 30 100 0,5 1. år 15 15 5 

2310 Religion, livssyn og etikk 2, nettbasert 30 100 0,5 1. år 9 10 3 

2401 Samfunnsfag 1, trinn 5-10 30 100 0,5 1. år 4 5 2 

2402 Samfunnsfag 2, trinn 5-10 30 100 0,5 1. år 3 5 2 



2409 Matematikk 1, trinn 5-10 30 100 0,5 1. år 12 5 3 

2410 Samfunnsfag 1, trinn 5-10 nettbasert 30 100 0,5 1. år 12 2 Ikke opptak 



01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Merknad 

2411 Matematikk 2, trinn 5-10 30 100 0,5 1. år 3 5 1 

2412 Produksjon for sal og scene 30 100 0,5 1. år 12 15 4 

2413 Norsk 3 30 100 0,5 1. år 3 5 1 

2414 Samfunnsfag, årsstudium 60 100 1 1. år 2 0 0,5 Ikke opptak 

0000 Naturfag 1, trinn 1-7, Porsgrunn 30 100 0,5 1. år 5 1 Foreslås opprettet 

0000 Naturfag 1, trinn 1-7, nettbasert 30 100 0,5 1. år 5 1 Foreslås opprettet 

VUDM1 Matematikk 1 30 50 0,5 1. år 62 50 10 

VUDM2 Matematikk 2 30 50 0,5 1. år 10 

VUDM3 Matematikk 3 30 50 0,5 1. år 21 20 3 

Sum Institutt for lærarutdanningsfag 1514 1587 988 

Sum Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 2295 2421 1462 


Institutt for helsefag 

050 Bachelorstudium i sykepleie 180 100 1 1. år 128 95 94 

100 1 2. år 79 107 86 

100 1 3. år 61 75 62 

051 Bachelorstudium i sykepleie, deltid over 4 år 180 100 0,75 1. år 78 75 43 

100 0,75 2. år 67 65 37 

100 0,75 3. år 62 63 36 

100 0,75 4. år 42 56 27 

982 Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 100 0,5 1. år 38 40 18 

100 0,5 2. år 30 35 17 

986 Videreutdanning, helsesøster 60 100 0,5 1. år 0 37 9 

100 0,5 2. år 37 0 8 



01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Merknad 

987 Videreutdanning i aldring og eldreomsorg 60 100 0,5 1. år 14 0 3 

100 0,5 2. år 0 10 2 

Sum Institutt for helsefag 636 658 442 

Institutt for sosialfag 

060 Bachelorstudium i vernepleie 180 100 1 1. år 49 45 42 

100 1 2. år 43 44 40 

100 1 3. år 32 36 33 

061 Bachelorstudium i vernepleie, deltid 4 år 180 100 0,75 1. år 0 20 6 

100 0,75 2. år 19 0 8 

100 0,75 3. år 0 17 4 

100 0,75 4. år 40 0 19 

070 Bachelorstudium barnevern i et flerkulturelt samfunn 180 100 1 1. år 62 55 56 

100 1 2. år 55 55 48 

100 1 3. år 45 44 43 

981 Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arb med barn og unge 120 100 1 1. år 16 20 13 

100 1 2. år 33 25 16 

Sum Institutt for sosialfag 394 361 328 

Sum Fakultet for helse- og sosialfag 1030 1019 770 


Institutt for elektro, IT og kybernetikk 

006 Elkraft, 3-årig ingeniørutdanning - bachelor 180 100 1 1. år 46 45 44 

100 1 2. år 41 44 39 

100 1 3. år 27 38 25 

090 Informatikk og automatisering, 3-årig ingeniørutdanning - bachelor 180 100 1 1. år 48 45 45 

100 1 2. år 34 45 32 

100 1 3. år 45 30 43 



01.10.12 

(hoder) 



høst 2013 

Resultatkrav 


Merknad 

941 Master of Science, Systems and Control Engineering 120 100 1 1. år 27 30 25 

100 1 2. år 21 23 18 

Sum Institutt for elektro, IT og kybernetikk 289 300 271 

Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi 

003 Byggdesign, 3-årig ingeniørutdanning - bachelor 180 100 1 1. år 46 45 44 

100 1 2. år 54 44 52 

100 1 3. år 58 52 56 

012 Maskin, 3-årig ingeniørutdanning - bachelor 180 100 1 1. år 36 37 31 

100 1 2. år 25 33 20 

100 1 3. år 37 21 32 

033 Plan og infrastruktur, 3-årig ingeniørutdanning - bachelor 180 100 1 1. år 13 18 12 

100 1 2. år 12 10 

688 Gassteknologi, 3-årig ingeniørutdanning - bachelor 180 100 1 1. år 37 38 32 

100 1 2. år 19 34 15 

100 1 3. år 35 16 30 

940 Master of Science, Process Technology 120 100 1 1. år 24 30 21 

100 1 2. år 31 22 28 

942 Master of Science, Energy and Environmental Technology 120 100 1 1. år 12 25 10 

100 1 2. år 16 10 14 

Sum Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi 443 437 407 

Sum Fakultet for teknologiske fag 732 737 678 



Møtedato: 

Saksnummer: 

22.11.12 

S-sak 111/12 

Saksbehandler: Anita Dale 

REFERATSAKER 

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 

111/01 "Matematikk i lærerutdanningene." 

Kopi av brev 30.10.12 fra Kunnskapsdepartementet følger vedlagt referatsakene. 

TILSETTINGSUTVALG 

FAGLIGE STILLINGER 

111/02 Referat fra møte 07.11.12 med følgende hovedsaker: 


Professor i tverrfaglige kulturstudier med humanistisk retning – godkjenning av 

utlysingstekst. 

Frode Hallandvik er tilsatt som stipendiat i friluftslivsfag for 4 år. 


Torgeir Haug er tilsatt som høgskolelektor i kroppsøving fra 01.01.13 til 31.07.13. 

Jorunn Mo er tilsatt i 40 % stilling som høgskolelektor i norsk fra 01.01.13 til 

03.03.13. 

Søknad fra Mette Bunting om opprykk til førstelektor i pedagogikk – oppnevning 

av sakkyndig komité; dosent Kåre Kverndokken (Høgskolen i Vestfold), dosent 

Elsa Løfsnes (Høgskolen i Nesna) og professor Knut Steinar Engelsen (Høgskolen 

Stord/Haugesund). 

Søknad fra Oddbjørn Lunn om opprykk til førstelektor i musikk – oppnevning 

av sakkyndig komité; professor Tellef Kvifte (Høgskolen i Telemark), førstelektor 

Tor Bjørn Neby (Høgskolen i Oslo og Akershus) og førstelektor Signe Karlsnes 

(Norges musikkhøgskole). 


Lars Bauger er tilsatt som stipendiat i psykisk helse og aldring fra 01.12.12 til 

31.11.16.

2 

Olav Dalland har fått forlenget tilsetting i 20 % oppdragsstilling som 

førsteamanuensis i pedagogikk fra 01.11.12 til 31.10.13. 


Anushka Pereras er innvilget permisjon fra stilling som stipendiat i modellbasert 

regulering og driftsoptimalisering fra 01.11.12 til 30.04.13. 

TEKNISK– ADMINISTRATIVE STILLINGER 



Rudolf Camerer har fått forlenget 30 % tilsetting i stilling som konsulent innen 

informasjonsteknologi fra 01.01.13 til 31.12.12. 

Fellesadministrasjonen 

Førstekonsulent ved Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling – 

godkjenning av utlysingstekst. 

ANDRE FASTE UTVALG 

Hoved-AMU 


AMU- sak 15/12 Stoffkartotek Eco-online 

AMU- sak 16/12 Sykefravær 1. og 2. kvartal 2012 

AMU- sak 17/12 Årsrapport for verne- og miljøarbeid 2011 

AMU- sak 18/12 Orienteringssaker: 

Helseundersøkelser av ansatte som jobber med biologisk materiale 

ved studiestedet Porsgrunn 

Status lokal-AMU i Porsgrunn 

AMU- sak 19/12 Eventuelt 

AMU- sak 20/12 Tjenesteinnhold for ny bedriftshelsetjeneste (BHT) ved HiT 

FoU-utvalget 


FoU-sak 19/12 Forskningsmelding ved HiT 

FoU-sak 20/12 Forskningsbudsjett 2013 (foreløpig budsjett) 

FoU-sak 21/12 Informasjonssaker 

S-sak 111/12 

Referatsaker

3 

- Regionale forskningsfond 

- Strategisk høgskoleprosjekt 

- Høring, kulturforskningssenter 

- Forskningsdagene og Forsker Grand Prix 

- Forskningsprisen ved HiT 

- Charter and Code 

Utdanningsutvalget 


U-sak 10/12 Utkast til Kvalitetsrapporten for studieåret 2011- 2012 

U-sak 11/12 Søknad om godkjenning av ny fagplan for barnehagelærerutdanningen ved 


U-sak 12/12 Søknad om oppretting av nytt valgemne i masterstudium i kroppsøving, 

idrett og friluftsliv 

U-sak 13/12 Søknad om nedlegging av 3 påbyggingsstudier av 30 studiepoeng ved 


U-sak 14/12 Søknad om oppretting av modul, 7,5 studiepoeng, i Tradisjonsmat for 

restaurant- og matfag ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og 

lærerutdanning 

U-sak 15/12 Søknad om godkjenning av oppretting av emnet business Strategies ved 


U-sak 16/12 Delegeringsreglementet/videredelegeringsreglementet – Utdanningsutvalgets 

rolle- en første orientering/diskusjonsrunde 

Internasjonalt utvalg 


IU-sak 35/12 Melding om internasjonalisering – status 

IU-sak 36/12 Fordeling av kvoteplasser 2013/2014 


rektor 

S-sak 111/12 

Referatsaker

StyremÃ¸te 8 - 2012 - HÃ¸gskolen i Telemark

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?