Prosjektskisse (PDF, 487,60 kB)

Prosjektbeskrivelse
Fitnesshelse:
kartlegging av selvrapportert helse
blant kvinnelige og mannlige
gruppetreningsinstruktører
Medarbeidere:
Solfrid Bratland-Sanda, Jorunn Sundgot-Borgen
1

Bakgrunn
Fitnesskulturen kom for fullt inn på 1980-tallet, og siden den gang har fitnessindustrien
vært i stadig økning. I tillegg til at det blir flere treningssentre har det stadig blitt utviklet
flere gruppetreningskonsepter, og dette fører til et økende behov for
gruppetreningsinstruktører.
Treningssentrene har i dag blitt et sted hvor man kan dyrke og forme den kroppen man
ønsker. I den vestlige kulturen har det kvinnelige kroppsidealet vært preget av slankhet,
mens det mannlige mannsidealet har vært muskuløst og definert (Labre, 2002). Slik det er
blitt i dag har kjønnsskillene på den mannlige og den kvinnelige idealkroppen blitt
mindre i enkelte subgrupper av befolkningen, ettersom mange kvinner også ønsker en
mer muskuløst definert kropp (Jankauskiene et al., 2005). I følge Storhaug (1992) er ofte
hovedmotiver for kvinner og menn innen fitness- og treningssenterkulturen å drive
trening for å kontrollere kroppen fremfor å oppnå en god helse og sunnhet i seg selv. To
studier (Olson et al., 1996; Höglund et al., 2002) har funnet en høyere forekomst av
spiseforstyrrelser blant kvinnelige aerobicinstruktører sammenlignet med den generelle
populasjonen, men på grunn av lite utvalg, kun kvinnelige instruktører og kun
instruktører på aerobictimer så er dette data som ikke kan generaliseres til den totale
populasjonen av gruppetreningsinstruktører.
Gruppetreningsinstruktør er også et yrke som er preget av høy fysisk belastning, i tillegg
til den mentale mobiliseringen hver enkelt instruktør må gjøre i hver time og klasse de
instruerer. På den måten kan yrket sammenlignes med en toppidrettsutøvers, hvor
gruppetreningsinstruktøren har et fokus om å prestere best mulig i hver instruksjonstime.
Hvordan dette avspeiler seg i forhold til skadeproblematikk er per i dag uvisst. Det
rapporteres fra bransjen om et høyt sykefravær blant instruktørene, og det er derfor
interessant å se på disse faktorene på tvers av type time, alder, treningsbakgrunn og
utdanning.
På grunn av den høye arbeidsbelastningen og det kroppsfokuset som eksisterer i
treningssenterbransjen og i fitnesskulturen, så er det interessant å se på utbredelse av
dopingbruk blant gruppetreningsinstruktørene. Tidligere har fokuset på dopingbruk ved
treningssenteret først og fremst vært rettet mot styrkeløftere/bodybuildere/fitnessutøvere,
men på grunn av prestasjonskulturen og kroppsfokuset blant gruppetreningsinstruktører
er de en interessant gruppe å undersøke. I tillegg er alle de største treningssenterkjedene i
Norge (dvs Sats, Elixia og Spenst) etter egne utsagn brukere av programmet Rent senter
som Antidoping Norge står for. I Rent senter tilbys det blant annet rådgivning og
opplæring av ansatte ved senteret, og det foreligger forslag til rutiner for håndtering av
mistanke om dopingbruk blant ansatte og/eller medlemmer. Per i dag er det ingen
kunnskap om gruppetreningsinstruktørenes egenerfaring med dopingbruk, eller deres
kjennskap til treningssentrenes antidopingarbeid.
På bakgrunn av disse faktorene så er hovedmålet med denne studien å undersøke
selvrapportert helse blant norske gruppetreningsinstruktører.
Problemstillingene er som følger:
2

1. Hvordan er forekomsten av
a. Sykefravær
b. Muskel-skjelettplager
c. Urininkontinens
d. Selvrapportert spiseforstyrrelse
e. Dopingbruk
2. Hvordan er kunnskapen hos instruktørene med tanke på treningssenterets
retningslinjer for håndtering av mistanke om
a. Spiseforstyrrelser blant ansatte/medlemmer
b. Dopingbruk blant ansatte/medlemmer
Material og metode
Dette er en stor kartleggingsundersøkelse blant norske gruppetreningsinstruktører, og
dette gjøres via en tverrsnittsstudie med selvrapportering. Utvalget er totalpopulasjonen
av gruppetreningsinstruktører ved Elixia, Sats og Spenst våren 2009 (n=1473).
Inklusjonskriteriet er at instruktøren må ha minimum én fast gruppetime per uke på
vårtimeplanen 2009. Instruktørene blir inkludert uavhengig av kjønn, alder, erfaring som
instruktør, faglig bakgrunn og type time(r) de instruerer.
Undersøkelsen skal godkjennes fra REK, det blir ikke innhentet personidentifiserbare
opplysninger (navn, fødselsdato, adresser, tlf nr eller lignende), derfor trengs det ikke
godkjenning fra Datatilsynet. For å rekruttere deltakere må senterleder godkjenne
deltakelse, og det sendes ut et informasjonsbrev om undersøkelsen via e-post til de
aktuelle instruktørene. Spørreskjemaet besvares elektronisk via Questback, og det består
av både egenutviklede spørsmål og standardiserte instrumenter. De egenutviklede
spørsmålene handler om alder, høyde, kroppsvekt, utdannelse, forekomst av skader, bruk
av doping, selvrapportert spiseforstyrrelser og kunnskap om senterets retningslinjer for
håndtering av mistanke om dopingbruk eller spiseforstyrrelser blant medlemmer og/eller
ansatte. De standardiserte instrumentene som inkluderes i spørreskjemaet er:
Eating Disorders Inventory – 2
Exercise Dependence Scale
ICIQ-Urinary Incontinence Form
HUBRO spørsmål om sykefravær og muskel-skjelettplager
Etiske betraktninger
De etiske betraktningene ved studien er at deltakere som tidligere ikke har hatt et
problematisk forhold til makt, kropp, vekt og trening kan få tanker rundt dette ved at
dette kommer opp som tema i spørreskjemaet. Det samme gjelder spørsmålene om
dopingbruk. Vi mener likevel at vi ivaretar deltakerne så godt som mulig ved at vi oppgir
3

adresse og telefonnumre til blant annet interesseorganisasjonen ROS rådgivning om
spiseforstyrrelser og Dopingtelefonen, og at vi anbefaler de som føler de har et problem
om å oppsøke hjelp.
Tidsperspektiv og fremdriftsplan
Studien vil gjennomføres i tidsrommet januar 2009 – desember 2010. Tabell 1 viser
oversikt over fremdriftsplanen.
Tabell 1: Tidsplan for studien. Fremdriften på analysering og bearbeiding av data fordrer
finansiering.
2009 2010
1 2 3 4 1 2 3 4
Søknad REK
X
Pilotstudie
X
Gjennomføring av datainnsamling X X
Analysering og bearbeiding av data X X X X X
Betydning av studien
Denne studien er den første som i denne størrelsesordenen kartlegger helse hos norske
gruppetreningsinstruktører. Nytteverdien ligger først og fremst i økt kunnskap rundt
tilstanden til en rekke helsevariabler hos instruktørene, og hvilke faktorer som kan sees i
sammenheng med disse variablene. Eksempelvis kan økt kunnskap om sykefravær,
plager og sammenheng med eksempelvis antall instruksjonstimer per uke gjøre at
treningssenterbransjen kan utarbeide retningslinjer og anbefalinger for hvor mange timer
en instruktør kan ha per uke. I tillegg vil økt kunnskap om instruktørenes kjennskap til
retningslinjene for håndtering av mistanke om spiseforstyrrelser eller dopingbruk blant
medlemmer og/eller ansatte være nyttig for å se om disse retningslinjene er tilstrekkelig
kjent blant instruktørene.
Faglig formidling
Det er planlagt publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, i tillegg vil
deler av prosjektet (tematikk spiseforstyrrelser) inngå i en masteroppgave. Det er også
planlagt publisering på nasjonale og internasjonale idrettsvitenskapelige konferanser. Det
vil utarbeides foredrag for de tre deltakende treningssenterkjedene på bakgrunn av
resultatene.
4

Referanser
Höglund K og Normén L (2002): A high exercise load is linked to pathological weight
control behavior and eating disorders in female fitness instructors. Scand J Med Sci
Sports, 12, 261-75.
Jankauskiene R, et al. (2005): Body weight satisfaction and weight loss attempts in
fitness activity involved women. J Sports Med Phys Fitness 45,4, 437-45.
Labre MP (2002): Adolescent boys and the muscular male body ideal. J Adolesc Health,
30, 233-42.
Olson MS, et al. (1996): Self-reports on the eating disorder inventory by female aerobics
instructors. Percept Mot Skills, 82, 1051-58.
5