innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen
innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen
side 2 av 4 II. Vurdering av resultater og utfordringer Innen musikkvitenskap står aktiviteten på feltet forskerutdanning i forhold til størrelsen på fagmiljøet, som dessverre er redusert til et uholdbart minimum, ved at det for tiden kun er en operativ fagstilling i musikkvitenskap ved Griegakademiet. Det er en prioritert oppgave å gjenoppbygge dette feltet, se ellers bl.a. instituttets forskningsmelding for 2009. Innen fagområder som musikkteori og musikkpedagogikk foregår også aktiviteten innen forskeropplæring i forhold til størrelsen på fagmiljøene, der en foreløpig har konsentrert seg om å knytte aktuelle kandidater til eksisterende forskerskoler. Innen musikkterapi er forskerutdanning i en oppbyggingsfase. De to første eksternt finansierte kandidatene ble tatt opp på halv fart i 2006. Den ene av disse forventes å fullføre i 2010, den andre i 2011. Begge ligger altså foran tidsskjemaet. En tredje kandidat med ekstern finansiering ble tatt opp i 2009 og det ble dessuten gjort tilsetting i den første universitetsstipendiatstillingen i musikkterapi ved UiB. Det er forventet at tilgangen på kandidater vil øke i årene framover, etter hvert som GAMUT vokser som forskningssenter og det femårige masterprogrammet i musikkterapi bygges opp og konsolideres. Innen det utøvende feltet er det ingen lang tradisjon for kandidater i tredje syklus, men en kultur for dette er under oppbygging. En forløper for denne utviklingen har vært de nasjonale toårige arbeidsstipend for komponister og dirigenter. Disse har eksistert siden slutten av 1970-tallet og her har instituttet hatt flere kandidater inne. I det nasjonale stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid som er etablert de senere årene, er det en kandidat ved Griegakademiet som gjennomførte i 2009. For tiden har instituttet en kandidat inne i programmet. Nye kandidater søker om opptak i 2010. På budsjettet for 2010 fikk Griegakademiet også en øremerket stipendiatstilling fra fakultetet. Denne kan brukes opp mot det nasjonale stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid og er slik sett et positivt steg i en retning instituttet ønsker utvikling. I og med at UiB ikke tidligere har hatt stipender for dette området, vil instituttet peke på betydningen av at dette kommer i tillegg til og ikke i stedet for eksisterende stipendiatstillinger innen forskning. Både på GA som institutt og på HF som fakultet er det stort behov for hver eneste stipendiatstilling innen forskning. Instituttet legger vekt på å inkludere doktorgradskandidater og stipendiater i instituttets ulike forskningsgrupper, for tiden GADIMUS – Griegakademiets Digitale Musikkarkiv, GAMUT – Griegakademiets senter for musikkterapiforsking, Griegs sanger og språk, og HIP-GA, Historically Informed Performance. Griegakademiet har en svært vanskelig lokalsituasjon, siden fagmiljøene er spredt på flere ulike steder. Dette skaper store problemer når en ønsker å tilrettelegge for og finne plass for nye kandidater og stipendiater. Før dette problemet er løst, gjennom renovering av Nygård skole, vil en stå i fare for å måtte avvise kandidater grunnet plassproblemene. Instituttet vil peke på at planene for utvikling av Nygård skole til et Musikkens hus radikalt vil endre denne situasjonen. Med den strategisk unike plassering Nygård skole har, som nabo til Bergens viktigste kulturinstitusjoner og som del av universitetets campus, ligger det her til rette for å utvikle helt andre rammer for forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og samfunnskontakt enn det instituttet har i dag. Forskerutdanning vil inngå som en naturlig komponent i dette. Side 96
side 3 av 4 III. Hovedprioritering: Oppbygging av en regional forskerskole i musikk Som en konsekvens av UH-nett Vest sin satsing på musikkfaglige aktiviteter i perioden 2009- 2012, har Musikknett Vest nedsatt en gruppe som skal se nærmere på spørsmålet om det kan dannes en regional forskerskole i regi av institusjonene i nettverket. Gruppen er sammensatt av professor Brynjulf Stige, UiB, professor Magne Espeland, HSH og førsteamanuensis Tiri Bergesen Schei, HiB. Arbeidet er forankret i handlingsplanen som er vedtatt for UH-nett Vest. I 2009 ble det gjennomført innledende drøftinger med fakultetet om dette, og arbeidet vil bli videreført i 2010. Bakgrunn Institusjonene i Musikknett Vest – UiB, HSH, HiB, HiVolda og HSF – har alle musikkfaglig personale og utdanninger som driv med forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Omfang og nivå varierer naturlig nok frå institusjon til institusjon. Det er bare UiB som i dag har forskerutdanning på doktorgradsnivå. Både i UiB og i høgskolene er tallet på tilsatte med doktorgrad og professorkompetanse økende og flere av fagmiljøa innen musikkfaget er i dag involvert i større forsknings og utviklingsprosjekt. Det er likevel Musikknett Vest si vurdering at fagmiljøene hver for seg blir for små til å hevde seg godt nok nasjonalt og internasjonalt. Siktemålet med en regional forskerskole for musikkfaget Det finnes i dag flere forskerskoler som er aktuelle for institusjonene i Musikknett Vest. Noen av de er nasjonale, som for eksempel den nasjonale forskerskolen for lærerutdanning (NAFOL) og stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Slik vi ser det er det ikke noen motsetning mellom slike nettverk og en ny regional forskerskole spesielt innsiktet mot ulike områder i musikkfaget. Det er fullt mulig og også ønskelig at de musikkfaglig ansatte er aktive både regionalt og nasjonalt/internasjonalt og i flerfaglige så vel som enfaglige forskernettverk. Fordelen med en enfaglig regional forskerskole i musikk er kanskje først og fremst at den kan være med å bygge opp en felles regional fagidentitet mellom ulike institusjoner, der musikkfaget er den kjernen som forsknings- og utviklingsarbeidet har som felles referansepunkt, og som dermed legger føringer for innhold og form. Siktemålet med den regionale forskarskolen blir dermed å tufte denne på et felles regionalt forskernettverk som omfatter de delområder av musikkfaget som er aktuelle i vår region, dvs. musikkpedagogikk, musikkterapi, musikkvitenskap/etnomusikologi og musikkutøving. I institusjonene i Musikknett Vest er det til sammen ca. 60 ansatte i musikk. Alle deltakerinstitusjonene, med unntak av HSF, har i dag stipendiater innen musikkfaget. Tallet på stipendiater er økende og kan samlet sett drei seg om 10-12 personer. I tillegg finnes det stipendiater som geografisk tilhører vår region, men som har programtilknyting til for eksempel Norges musikkhøgskole eller NTNU. Opprettelse av en regionsbasert forskerskole på Vestlandet blir dermed også et tiltak for å gi best mulig tilbud til egne kandidater. En skal heller ikke se bort i frå at et slikt regionbasert program vil kunna trekke til seg studenter fra andre regioner, nasjonalt og internasjonalt. På sikt kan det arbeides systematisk med dette og det er realistisk å regne med at tallet på kandidater kan overstige 20. Oppsummering I Musikknett Vest er oppretting og drifting av en forskerskole i musikk et helt sentralt tiltak. I dag er det bare UiB i denne regionen som har doktorgradsrett og det vil derfor være naturlig å ta utgangspunkt i UiB sine ordninger slik de blir praktisert ved humanistisk fakultet. En regional forskerskole i musikk vil da innebære: Side 97
- Page 45 and 46: 4 2.3. Forskingsrådsfinansieret ve
- Page 47 and 48: 6 Pga. den vanskelege økonomiske s
- Page 49 and 50: Forskningsmelding LLE 2008-2009 I R
- Page 51 and 52: FORSKNINGSMELDING 2009 Institutt fo
- Page 53 and 54: stillinger. En rekke av FoFs vitens
- Page 55 and 56: samarbeider her med forskere innenf
- Page 57 and 58: side 2 av 9 øvrig fagområder som
- Page 59 and 60: side 4 av 9 prosjekter innen psykis
- Page 61 and 62: side 6 av 9 Arbeidet med å styrke
- Page 63 and 64: side 8 av 9 Musikkens hus, som aren
- Page 65 and 66: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 67 and 68: side 3 av 4 III. Generell kvalitati
- Page 69 and 70: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 71 and 72: side 3 av 4 koordinert ved UiB/SVT
- Page 73 and 74: Det humanistiske fakultet Vår ref:
- Page 75 and 76: Personale i 2009 (inkludert YFF) Pr
- Page 77 and 78: Forskerutdanningsmelding 2009 Det h
- Page 79 and 80: andre er i en mellomfase med hensyn
- Page 81 and 82: tallet er urovekkende stort, og ins
- Page 83 and 84: ør ses separat fra innføringen av
- Page 85 and 86: Det humanistiske fakultet her Berge
- Page 87 and 88: Det viser seg å være sammenfall m
- Page 89 and 90: Forskerskole som virkemiddel i fors
- Page 91 and 92: Forskerutdanningsmelding 2008-2009
- Page 93 and 94: Tilsatte i departementsfinansierte
- Page 95: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 99 and 100: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 101 and 102: side 3 av 4 arbeidsperiode ”kjøp
- Page 103 and 104: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 105 and 106: side 3 av 3 Ønskede tiltak for å
- Page 107 and 108: UTDANNINGSMELDINGEN 2010 1. GENEREL
- Page 109 and 110: 2. KVALITATIV OMTALE AV STUDIE- OG
- Page 111 and 112: Tysk 17 - 8 10 - 2 15 - 5 11 -5 11
- Page 113 and 114: Studiepoeng per student per semeste
- Page 115 and 116: De nye bachelorprogrammene gir lang
- Page 117 and 118: På grunn av det store frafallet fr
- Page 119 and 120: tillegg til å sette i gang ett nyt
- Page 121 and 122: SAS13 - Norwegian Culture and Histo
- Page 123 and 124: 3.3 Gjennomføring på mastergrad I
- Page 125 and 126: koordinator i full stilling. Fra og
- Page 127 and 128: side 2 av 6 III. Generell kvalitati
- Page 129 and 130: side 4 av 6 Japansk Faget tilbyr 8
- Page 131 and 132: side 6 av 6 (Sett inn leiarnamn) (s
- Page 133 and 134: Side 133
- Page 135 and 136: Side 135
- Page 137 and 138: Side 137
- Page 139 and 140: Vi har en klar målsetning om å ø
- Page 141 and 142: På Akademisk skriving arbeider stu
- Page 143 and 144: tilhørighet. Våre årlige Durham-
- Page 145 and 146: arbeidet langt enklere, men også m
side 3 av 4<br />
III.<br />
Hovedprioritering: Oppbygging av en regional forskerskole i musikk<br />
Som en konsekvens av UH-nett Vest sin satsing på musikkfaglige aktiviteter i perioden 2009-<br />
2012, har Musikknett Vest nedsatt en gruppe som skal se nærmere på spørsmålet om det<br />
kan dannes en regional forskerskole i regi av institusjonene i nettverket. Gruppen er<br />
sammensatt av professor Brynjulf Stige, UiB, professor Magne Espeland, HSH og<br />
førsteamanuensis Tiri Bergesen Schei, HiB. Arbeidet er forankret i handlingsplanen som er<br />
vedtatt for UH-nett Vest. I 2009 ble det gjennomført innledende drøftinger med <strong>fakultet</strong>et om<br />
dette, og arbeidet vil bli videreført i 2010.<br />
Bakgrunn<br />
Institusjonene i Musikknett Vest – UiB, HSH, HiB, HiVolda og HSF – har alle musikkfaglig<br />
personale og utdanninger som driv med forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Omfang<br />
og nivå varierer naturlig nok frå institusjon <strong>til</strong> institusjon. <strong>Det</strong> er bare UiB som i dag har<br />
forskerutdanning på doktorgradsnivå. Både i UiB og i høgskolene er tallet på <strong>til</strong>satte med<br />
doktorgrad og professorkompetanse økende og flere av fagmiljøa innen musikkfaget er i dag<br />
involvert i større forsknings og utviklingsprosjekt. <strong>Det</strong> er likevel Musikknett Vest si vurdering<br />
at fagmiljøene hver for seg blir for små <strong>til</strong> å hevde seg godt nok nasjonalt og internasjonalt.<br />
Siktemålet med en regional forskerskole for musikkfaget<br />
<strong>Det</strong> finnes i dag flere forskerskoler som er aktuelle for institusjonene i Musikknett Vest. Noen<br />
av de er nasjonale, som for eksempel den nasjonale forskerskolen for lærerutdanning<br />
(NAFOL) og stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Slik vi ser det er det ikke<br />
noen motsetning mellom slike nettverk og en ny regional forskerskole spesielt innsiktet mot<br />
ulike områder i musikkfaget. <strong>Det</strong> er fullt mulig og også ønskelig at de musikkfaglig ansatte er<br />
aktive både regionalt og nasjonalt/internasjonalt og i flerfaglige så vel som enfaglige<br />
forskernettverk. Fordelen med en enfaglig regional forskerskole i musikk er kanskje først og<br />
fremst at den kan være med å bygge opp en felles regional fagidentitet mellom ulike<br />
institusjoner, der musikkfaget er den kjernen som forsknings- og utviklingsarbeidet har som<br />
felles referansepunkt, og som dermed legger føringer for innhold og form. Siktemålet med<br />
den regionale forskarskolen blir dermed å tufte denne på et felles regionalt forskernettverk<br />
som omfatter de delområder av musikkfaget som er aktuelle i vår region, dvs.<br />
musikkpedagogikk, musikkterapi, musikkvitenskap/etnomusikologi og musikkutøving.<br />
I institusjonene i Musikknett Vest er det <strong>til</strong> sammen ca. 60 ansatte i musikk. Alle<br />
deltakerinstitusjonene, med unntak av HSF, har i dag stipendiater innen musikkfaget. Tallet<br />
på stipendiater er økende og kan samlet sett drei seg om 10-12 personer. I <strong>til</strong>legg finnes det<br />
stipendiater som geografisk <strong>til</strong>hører vår region, men som har program<strong>til</strong>knyting <strong>til</strong> for<br />
eksempel Norges musikkhøgskole eller NTNU. Opprettelse av en regionsbasert forskerskole<br />
på Vestlandet blir dermed også et <strong>til</strong>tak for å gi best mulig <strong>til</strong>bud <strong>til</strong> egne kandidater. En skal<br />
heller ikke se bort i frå at et slikt regionbasert program vil kunna trekke <strong>til</strong> seg studenter fra<br />
andre regioner, nasjonalt og internasjonalt. På sikt kan det arbeides systematisk med dette<br />
og det er realistisk å regne med at tallet på kandidater kan overstige 20.<br />
Oppsummering<br />
I Musikknett Vest er oppretting og drifting av en forskerskole i musikk et helt sentralt <strong>til</strong>tak. I<br />
dag er det bare UiB i denne regionen som har doktorgradsrett og det vil derfor være naturlig<br />
å ta utgangspunkt i UiB sine ordninger slik de blir praktisert ved humanistisk <strong>fakultet</strong>. En<br />
regional forskerskole i musikk vil da innebære:<br />
Side 97