innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen
innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen
Som tidligere nevnt, understreker fagmiljøene i sine rapporter at det er sammenfall mellom tett oppfølging og gjennomføringsgrad. Eksterne kandidater har generelt svakere gjennomføring enn kandidater som er integrert i fagmiljøene. CMS har skilt seg spesielt ut med hensyn til gjennomføring på normert tid. Ph.d.-kandidatene ved CMS har sine veiledere ved faginstituttene, men senteret fungerer på mange måter som en forskerskole, der kandidatene også oppholder seg rent fysisk. På denne måten blir kandidatene del av et tett, større forskningsmiljø som går på tvers av tradisjonelle faggrenser, og som har stor internasjonal aktivitet. Det kan synes som en slik organisering omkring satsinger kan virke spesielt stimulerende. Det kan således diskuteres om tettere tilknytning mellom forskerskoler og gode og aktive forskningsmiljøer kan være en vei å gå. Fakultetet vil avslutningsvis påpeke at forskerskolebegrepet nå er blitt så mangfoldig at det på institusjonsnivå ikke kan sies noe entydig om hvordan forskerskolene fungerer som virkemiddel i forskerutdanningen. Fakultetet er derfor av den oppfatning at et mer kvalitativt utredningsarbeid vil være viktig for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for veien videre. Side 84 8
Det humanistiske fakultet her Bergen 22. februar 2010 FORSKERUTDANNINGSMELDING 2009–2010 Vi viser til brev av 27. januar om opplegg for utarbeidelse av forskerutdanningsmelding med sikte på å gi en samlende vurdering av kvaliteten i forskerutdanningen ved institusjonen i 2009 og vurderinger knyttet til Universitetets handlingsplan for forskerutdanningen. Meldingen har vært behandlet av instituttledelsen og diskutert i AHKRs forskningsutvalg og ble endelig godkjent av instituttrådet 18. februar d.å. 1. Rapportering kvantitative indikatorer Resultatindikator 2009 2010 Måltall Resultat Måltall Totalt antall disputaser 6 4 10 Antall uteksaminerte 0,12 0,09 0,23 ph.d-kandidater pr. vitenskapelig årsverk (prof./1.aman.) Antall nye 6 7 7 doktorgradsavtaler Antall aktive 50 53 50 ph.d-kandidater Tilsatte i 24 18,8 20 departementsfinansierte stillinger Tilsatte i 1 3 3 Forskningsrådsfinansiertestillinger Tilsatte i andre eksternfinansierte stipendiatstillinger 2 2 2 1 Side 85
- Page 33 and 34: Det humanistiske fakultet her Berge
- Page 35 and 36: • Midtøsten og Afrika • Steder
- Page 37 and 38: Styring, rett, demokrati og arbeids
- Page 39 and 40: Tromsø. Prosjektet blir ledet av N
- Page 41 and 42: tyngdepunkter i miljøet og har en
- Page 43 and 44: 2 • Analysere og rå bot på prob
- Page 45 and 46: 4 2.3. Forskingsrådsfinansieret ve
- Page 47 and 48: 6 Pga. den vanskelege økonomiske s
- Page 49 and 50: Forskningsmelding LLE 2008-2009 I R
- Page 51 and 52: FORSKNINGSMELDING 2009 Institutt fo
- Page 53 and 54: stillinger. En rekke av FoFs vitens
- Page 55 and 56: samarbeider her med forskere innenf
- Page 57 and 58: side 2 av 9 øvrig fagområder som
- Page 59 and 60: side 4 av 9 prosjekter innen psykis
- Page 61 and 62: side 6 av 9 Arbeidet med å styrke
- Page 63 and 64: side 8 av 9 Musikkens hus, som aren
- Page 65 and 66: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 67 and 68: side 3 av 4 III. Generell kvalitati
- Page 69 and 70: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 71 and 72: side 3 av 4 koordinert ved UiB/SVT
- Page 73 and 74: Det humanistiske fakultet Vår ref:
- Page 75 and 76: Personale i 2009 (inkludert YFF) Pr
- Page 77 and 78: Forskerutdanningsmelding 2009 Det h
- Page 79 and 80: andre er i en mellomfase med hensyn
- Page 81 and 82: tallet er urovekkende stort, og ins
- Page 83: ør ses separat fra innføringen av
- Page 87 and 88: Det viser seg å være sammenfall m
- Page 89 and 90: Forskerskole som virkemiddel i fors
- Page 91 and 92: Forskerutdanningsmelding 2008-2009
- Page 93 and 94: Tilsatte i departementsfinansierte
- Page 95 and 96: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 97 and 98: side 3 av 4 III. Hovedprioritering:
- Page 99 and 100: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 101 and 102: side 3 av 4 arbeidsperiode ”kjøp
- Page 103 and 104: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 105 and 106: side 3 av 3 Ønskede tiltak for å
- Page 107 and 108: UTDANNINGSMELDINGEN 2010 1. GENEREL
- Page 109 and 110: 2. KVALITATIV OMTALE AV STUDIE- OG
- Page 111 and 112: Tysk 17 - 8 10 - 2 15 - 5 11 -5 11
- Page 113 and 114: Studiepoeng per student per semeste
- Page 115 and 116: De nye bachelorprogrammene gir lang
- Page 117 and 118: På grunn av det store frafallet fr
- Page 119 and 120: tillegg til å sette i gang ett nyt
- Page 121 and 122: SAS13 - Norwegian Culture and Histo
- Page 123 and 124: 3.3 Gjennomføring på mastergrad I
- Page 125 and 126: koordinator i full stilling. Fra og
- Page 127 and 128: side 2 av 6 III. Generell kvalitati
- Page 129 and 130: side 4 av 6 Japansk Faget tilbyr 8
- Page 131 and 132: side 6 av 6 (Sett inn leiarnamn) (s
- Page 133 and 134: Side 133
Som tidligere nevnt, understreker fagmiljøene i sine rapporter at det er sammenfall mellom<br />
tett oppfølging og gjennomføringsgrad. Eksterne kandidater har generelt svakere<br />
gjennomføring enn kandidater som er integrert i fagmiljøene. CMS har skilt seg spesielt ut<br />
med hensyn <strong>til</strong> gjennomføring på normert tid. Ph.d.-kandidatene ved CMS har sine veiledere<br />
ved faginstituttene, men senteret fungerer på mange måter som en forskerskole, der<br />
kandidatene også oppholder seg rent fysisk. På denne måten blir kandidatene del av et tett,<br />
større forskningsmiljø som går på tvers av tradisjonelle faggrenser, og som har stor<br />
internasjonal aktivitet. <strong>Det</strong> kan synes som en slik organisering omkring satsinger kan virke<br />
spesielt stimulerende. <strong>Det</strong> kan således diskuteres om tettere <strong>til</strong>knytning mellom forskerskoler<br />
og gode og aktive forskningsmiljøer kan være en vei å gå.<br />
Fakultetet vil avslutningsvis påpeke at forskerskolebegrepet nå er blitt så mangfoldig at det<br />
på institusjonsnivå ikke kan sies noe entydig om hvordan forskerskolene fungerer som<br />
virkemiddel i forskerutdanningen. Fakultetet er derfor av den oppfatning at et mer kvalitativt<br />
utredningsarbeid vil være viktig for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for veien videre.<br />
Side 84<br />
8