innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen

side 6 av 9
Arbeidet med å styrke forskningsledelse, organisering og strategisk planlegging
Det viktigste grepet for instituttet i 2009 når det gjelder forskningsledelse, organisering og
strategisk planlegging, er oppbygging av flere forskningsgrupper ved instituttet. Ved
inngangen til 2009 var det kun en slik gruppe, ved utgangen fire og en femte under utvikling.
Forskningsgruppene vitaliserer arbeid og samarbeid rundt forskning og kunstnerisk
utviklingsarbeid og er også redskaper for inkludering og skolering av stipendiater/postdoktorer
og for utvikling av eksterne samarbeidsrelasjoner. Gruppene må styrkes og
videreutvikles de nærmeste årene, for at de skal kunne bli enda mer operative i forhold til
strategisk planlegging og utvikling av de ulike fagfelt.
Tverrfaglige og flerfaglige initiativer og satsninger
Griegakademiet vektlegger tverrfaglige samarbeidsrelasjoner innen instituttet og mellom
instituttet og andre fagmiljø. Innen musikkterapi er det etablert gode samarbeidsrelasjoner til
fagmiljø ved Psykologisk fakultet og ellers til en lang rekke eksterne instanser, se over. Også
andre fagmiljø ved instituttet arbeider aktivt på denne fronten. Innen det utøvende feltet skal
det bl.a. nevnes at forskningsgruppen Grieg forsk (tidligere “Griegs sanger og språk”) åpner
opp for tverrfaglig samarbeid mellom musikk- og litteratur- og språkfag. Et svært viktig
redskap for utvikling av tverr- og flerfaglige samarbeidsrelasjoner vil være å gjenoppbygge
musikkvitenskapen ved instituttet, se nedenfor.
Tiltak som kan styrke akademisk publisering og produksjon av kunstneriske resultater
Som rapportert også i fjor: En utfordring ved Griegakademiet er hvordan man skal få tid til
forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor undervisningssemesteret. På grunn av
romsituasjonen er det vanskelig å få planlagt undervisningen i bolker, som kunne gjøre at
ansatte i perioder kunne konsentrere seg mer om forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid.
Arbeid med romsituasjonen (se nedenfor) er derfor av vital betydning for hele instituttets
virksomhet.
Andre tiltak som kan styrke publisering og andre resultater inkluderer:
- Videreføre arbeidet med å utvikle vitale forskningsgrupper
- Styrke rekruttering til og skolering innen tredje syklus.
- Utvikling av bedre rutiner for registrering av kunstnerisk utviklingsarbeid.
Første strekpunkt er diskutert andre steder i denne forskningsmeldingen. Andre strekpunkt er
diskutert i forskningsutdanningsmeldingen. Her vil vi derfor kort ta opp tredje strekpunkt:
I loven om universiteter og høgskoler er forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid
likestilte begreper. Ved Griegakademiet legger vi følgende definisjon for kunstnerisk
utviklingsarbeid til grunn:
Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et
offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en
eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet. (Fra Vekt
på kunstnerisk utviklingsarbeid, s. 13. UHR 2007)
Som påpekt flere ganger tidligere: UiB har ingen rutiner for registrering og vurdering av
kunstnerisk utviklingsarbeid, utover det instituttet selv har etablert. Instituttet har i 2009
forbedret det lokale registreringsredskapet, ved å innføre et nytt skjema. Det er likevel et
Side 61