innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen
innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen
dermed også veiledningen i samme ordelag. På flere måter har modellen funnet sin form, men både før H09 og H10 har det blitt gjort mindre justeringer i det pedagogiske opplegget for å effektivisere ressursbruken. Seminarmodellens tiårsjubileum i 2010 er en passende anledning til å fokusere på nyog videreutvikling. Her tenker man naturligvis på både pensa og pedagogisk opplegg for Exphil-emnene; men den kanskje viktigste utfordringen i årene som kommer er å sørge for at Exphil og de øvrige førstesemester- og innføringsemnene blir bedre integrert med hverandre. Exphils spesielle stillingsstruktur har vanskeliggjort et godt og kontinuerlig utviklingsarbeid i så måte: de fleste involverte arbeider på høsten og er i liten grad involvert på våren. Instituttet arbeider derfor med å oppnevne emneansvarlige ved de enkelte fakultetsvariantene, hvis hovedoppgave nettopp vil være å bidra i dette utviklingsarbeidet over hele året. Akademisk skriving Akademisk skriving har siden oppstarten i 1999 kontinuerlig videreutviklet pensum fram til utgivelsen av læreboken Tekstens autoritet i 2007. I 2009 kom en ny utgave der det var foretatt mindre rettinger og endringer. I det faglige utviklingsarbeidet vil det i tiden framover bli lagt vekt på å tydeliggjøre læringsutbyttet knyttet til skriving og også å drøfte tiltak for å gi studentene en klarere opplevelse av kursets overføringsverdi til senere studier. Det er opprettet en lesegruppe i argumentasjonsanalyse og retorisk argumentasjon som blant annet drøfter teoretiske og pedagogiske utfordringer knyttet til begrepsapparatet som brukes på Akademisk skriving. Akademisk skriving vil i løpet av 2010 trekke inn fast ansatte som seminarledere. Den faglige gevinsten ved dette ligger i at Akademisk skriving slik vil bli tatt hånd om av de som skal motta studentene senere i studieløpet, noe som vil gi mulighet for skape faglig overføringsverdi og kontinuitet i skriveundervisningen ved fakultetet. Slik er denne forandringen i rekrutteringspraksis å betrakte som en direkte oppfølging av skriveinnstillingen ”Helhetlig og kontinuitetsbærende skriveundervisning ved Det humanistiske fakultetet”. -Akademisk redelighet Vi har i løpet av det siste året ikke hatt noen tilfeller av fusk på fagstudiet. Exphil Selv om det hver høst leveres nærpå 4000 seminaroppgaver ved Exphil, er antallet plagiatsaker svært beskjedent. (Bruken av Ephorus gir støtte for denne påstanden. Vi har ikke endelige tall for H09, men normalt er antallet plagiatsaker mindre enn tosifret.) Delvis skyldes dette at terskelen for å reagere rimeligvis må være en annen på dette nivået (her ville uansett ressursene sette begrensninger – det er de mest alvorlige tilfellene som forfølges); men viktigst er innsatsen seminarlederne gjør spesielt i veiledningssammenheng, hvor kildehåndtering gjøres til eksplisitt tema overfor studentene. Dessuten tilbyr flere av fakultetsbibliotekene kurs i informasjonskompetanse, og her kan antagelig førstesemesteremnene bli flinkere til å bidra til rekrutteringen blant førstesemesterstudentene. Et annet satsningsområde er å sørge for at studentene overfører kunnskapen om etikk og redelighet over i sine neste emner og at fagmiljøene kan ha klare forventninger om studentenes informasjonskompetanse. En arbeidsgruppe for HFførstesemesteremnene jobber for tiden med bl.a. disse spørsmålene. Akademisk skriving Side 140 3
På Akademisk skriving arbeider studentene med like problemstillinger i kollokviegrupper og de kommenterte utkastene kan leses av alle. I tillegg brukes tekstene i tekstkompendiet som regel i flere år, noe som medfører at forekomsten av tilgjengelige, ferdigskrevne oppgaver øker. Til sammen gjør dette at grensene mellom det som bare er faglig samarbeid eller inspirasjon fra andres arbeid og det som er plagiat blir flytende. Den pedagogiske gevinsten ved at kurset er organisert på denne måten er at studentene må ta ansvar selv og forholde seg til denne flytende grensen. De må selv må foreta valg som gjør at teksten de skriver ikke ligger for tett på andres tekster. Et grep som vil blir foretatt for å minske fuskemulighetene består i å bytte ut tekstene i Akademisk skrivings tekstkompendium hyppigere. Ut over dette vil informasjon og diskusjon rund etiske problemstillinger fortsette å være en del av det pedagogiske opplegget. -Studentaktiv forskning Vi legger stor vekt på forskningsbasert undervisning, i første rekke på masternivå, men til dels også på bachelornivå. Masterstudentene våre deltar i stadig større grad i våre forskergrupper og blir dermed mer fortrolig med filosofifaglig forskning. Vi arrangerer årlige ”Durhamseminarer”, hvor våre masterstudenter og doktorgradsstudenter fra Durham legger frem sine prosjekter. Våre masterstudenter synes å være fullt på høyde med sine mer viderekomne kolleger fra England. Vi vil også ha et sterkt fokus på å tydeliggjøre sammenhengen mellom forskning og den kompetanse studentene tilegner seg gjennom studiene våre, både på bachelor- og på masternivå. Blant annet har stipendiater og forskere ved FoF hatt innlegg på semesterstartdagene våre om hvordan filosofifaget har relevans i samfunnet utenfor universitetet. I den sammenhengen har vi lagt særlig vekt på å få frem personer som har fått eksterne forskningsmidler for å bruke filosofifaget i ulike sammenhenger i samfunnet (Kriminalomsorgen og Norsk industri er eksempler på dette). -Ev fakultetsvis oppfølging av øvrige prioriteringer fra universitetsstyret (Er det spesielle utfordringer knyttet til å nå målene? Hvilke virkemidler er tatt i bruk for å nå målene?) FoF har to emner som bidrar til satsningsområdet ”Demokrati og rettsstat”, IDH201 Politisk idéhistorie og FIL225 Moderne politisk teori, som har fått endret tittel fra ”Sosialfilosofi”, blant annet fordi fokus i større grad er knyttet til nettopp satsningsområdet ”Demokrati og rettsstat”. Begge emnene annonseres for studenter på ulike fag og fakultet. Vi rekrutterer da også en god del studenter både fra andre HF-fag og fra SV-fag til disse emnene. Høsten 2009 tok 31 studenter endelig eksamen i IDH201. I tillegg har FoF, gjennom jevnlige seminarer og veiledningsaktivitet innen etikk og internasjonal helse, en sterk tilknytning til satsningsområdet ”Utviklingsforskning”. Vi har og har hatt flere kvotestudenter – både på master- og doktorgradsnivå innen dette området. Vårt nylig opprettet emne i miljøfilosofi, FIL222 Miljøfilosofi, kan også relateres til utviklingsforskning. Emnet finnes både som 10 og som 15 studiepoengs kurs for at det skal være mulig for studenter fra ulike fakultet og innpasse emnet i sine grader. I FIL222 søker en å se miljøspørsmål fra ulike sider, blant annet ved å ta opp etiske, psykologiske og kjønnsmessige aspekter ved ulike former for miljøproblem. Emnet er nå obligatorisk for masterstudenter ved BAS (Bergen Arkitekt Skole), som får hospitantstatus ved UiB for å kunne følge undervisning og avlegge eksamen her. Fra og med våren 2011 vil emnet bli undervist på engelsk for at vi også skal kunne tilby det til utvekslingsstudenter. Side 141 4
- Page 89 and 90: Forskerskole som virkemiddel i fors
- Page 91 and 92: Forskerutdanningsmelding 2008-2009
- Page 93 and 94: Tilsatte i departementsfinansierte
- Page 95 and 96: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 97 and 98: side 3 av 4 III. Hovedprioritering:
- Page 99 and 100: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 101 and 102: side 3 av 4 arbeidsperiode ”kjøp
- Page 103 and 104: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 105 and 106: side 3 av 3 Ønskede tiltak for å
- Page 107 and 108: UTDANNINGSMELDINGEN 2010 1. GENEREL
- Page 109 and 110: 2. KVALITATIV OMTALE AV STUDIE- OG
- Page 111 and 112: Tysk 17 - 8 10 - 2 15 - 5 11 -5 11
- Page 113 and 114: Studiepoeng per student per semeste
- Page 115 and 116: De nye bachelorprogrammene gir lang
- Page 117 and 118: På grunn av det store frafallet fr
- Page 119 and 120: tillegg til å sette i gang ett nyt
- Page 121 and 122: SAS13 - Norwegian Culture and Histo
- Page 123 and 124: 3.3 Gjennomføring på mastergrad I
- Page 125 and 126: koordinator i full stilling. Fra og
- Page 127 and 128: side 2 av 6 III. Generell kvalitati
- Page 129 and 130: side 4 av 6 Japansk Faget tilbyr 8
- Page 131 and 132: side 6 av 6 (Sett inn leiarnamn) (s
- Page 133 and 134: Side 133
- Page 135 and 136: Side 135
- Page 137 and 138: Side 137
- Page 139: Vi har en klar målsetning om å ø
- Page 143 and 144: tilhørighet. Våre årlige Durham-
- Page 145 and 146: arbeidet langt enklere, men også m
- Page 147 and 148: forbedringsområder. To satsningsom
- Page 149 and 150: side 2 av 5 Bachelorprogram i utøv
- Page 151 and 152: side 4 av 5 Masterprogram i utøven
- Page 153 and 154: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 155 and 156: side 3 av 7 intern allokering av st
- Page 157 and 158: side 5 av 7 Vedlegg 2 Mal for Forsk
- Page 159 and 160: side 7 av 7 programevalueringsperio
- Page 161: side 2 av 2 2. Søknadsfristen for
På Akademisk skriving arbeider studentene med like problems<strong>til</strong>linger i kollokviegrupper og<br />
de kommenterte utkastene kan leses av alle. I <strong>til</strong>legg brukes tekstene i tekstkompendiet som<br />
regel i flere år, noe som medfører at forekomsten av <strong>til</strong>gjengelige, ferdigskrevne oppgaver<br />
øker. Til sammen gjør dette at grensene mellom det som bare er faglig samarbeid eller<br />
inspirasjon fra andres arbeid og det som er plagiat blir flytende. Den pedagogiske gevinsten<br />
ved at kurset er organisert på denne måten er at studentene må ta ansvar selv og forholde seg<br />
<strong>til</strong> denne flytende grensen. De må selv må foreta valg som gjør at teksten de skriver ikke<br />
ligger for tett på andres tekster.<br />
Et grep som vil blir foretatt for å minske fuskemulighetene består i å bytte ut tekstene i<br />
Akademisk skrivings tekstkompendium hyppigere. Ut over dette vil informasjon og diskusjon<br />
rund etiske problems<strong>til</strong>linger fortsette å være en del av det pedagogiske opplegget.<br />
-Studentaktiv forskning<br />
Vi legger stor vekt på forskningsbasert undervisning, i første rekke på masternivå, men <strong>til</strong> dels<br />
også på bachelornivå. Masterstudentene våre deltar i stadig større grad i våre forskergrupper<br />
og blir dermed mer fortrolig med filosofifaglig forskning. Vi arrangerer årlige ”Durhamseminarer”,<br />
hvor våre masterstudenter og doktorgradsstudenter fra Durham legger frem sine<br />
prosjekter. Våre masterstudenter synes å være fullt på høyde med sine mer viderekomne<br />
kolleger fra England.<br />
Vi vil også ha et sterkt fokus på å tydeliggjøre sammenhengen mellom forskning og den<br />
kompetanse studentene <strong>til</strong>egner seg gjennom studiene våre, både på bachelor- og på<br />
masternivå. Blant annet har stipendiater og forskere ved FoF hatt innlegg på<br />
semesterstartdagene våre om hvordan filosofifaget har relevans i samfunnet utenfor<br />
universitetet. I den sammenhengen har vi lagt særlig vekt på å få frem personer som har fått<br />
eksterne forskningsmidler for å bruke filosofifaget i ulike sammenhenger i samfunnet<br />
(Kriminalomsorgen og Norsk industri er eksempler på dette).<br />
-Ev <strong>fakultet</strong>svis oppfølging av øvrige prioriteringer fra universitetsstyret (Er det spesielle<br />
utfordringer knyttet <strong>til</strong> å nå målene? Hvilke virkemidler er tatt i bruk for å nå målene?)<br />
FoF har to emner som bidrar <strong>til</strong> satsningsområdet ”Demokrati og rettsstat”, IDH201 Politisk<br />
idéhistorie og FIL225 Moderne politisk teori, som har fått endret tittel fra<br />
”Sosialfilosofi”, blant annet fordi fokus i større grad er knyttet <strong>til</strong> nettopp satsningsområdet<br />
”Demokrati og rettsstat”. Begge emnene annonseres for studenter på ulike fag og <strong>fakultet</strong>. Vi<br />
rekrutterer da også en god del studenter både fra andre HF-fag og fra SV-fag <strong>til</strong> disse emnene.<br />
Høsten 2009 tok 31 studenter endelig eksamen i IDH201.<br />
I <strong>til</strong>legg har FoF, gjennom jevnlige seminarer og veiledningsaktivitet innen etikk og<br />
internasjonal helse, en sterk <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> satsningsområdet ”Utviklingsforskning”. Vi har og<br />
har hatt flere kvotestudenter – både på master- og doktorgradsnivå innen dette området. Vårt<br />
nylig opprettet emne i miljøfilosofi, FIL222 Miljøfilosofi, kan også relateres <strong>til</strong><br />
utviklingsforskning. Emnet finnes både som 10 og som 15 studiepoengs kurs for at det skal<br />
være mulig for studenter fra ulike <strong>fakultet</strong> og innpasse emnet i sine grader. I FIL222 søker en<br />
å se miljøspørsmål fra ulike sider, blant annet ved å ta opp etiske, psykologiske og<br />
kjønnsmessige aspekter ved ulike former for miljøproblem. Emnet er nå obligatorisk for<br />
masterstudenter ved BAS (<strong>Bergen</strong> Arkitekt Skole), som får hospitantstatus ved UiB for å<br />
kunne følge undervisning og avlegge eksamen her. Fra og med våren 2011 vil emnet bli<br />
undervist på engelsk for at vi også skal kunne <strong>til</strong>by det <strong>til</strong> utvekslingsstudenter.<br />
Side 141<br />
4