innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen
innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen
Studentmedvirkning Det gjøres en målrettet innsats for å hjelpe studentene i gang med fagutvalg der dette mangler og å legge til rette for kontinuitet i studentdeltagelse i instituttenes prosesser og drift. Som et ledd i dette arbeidet har Humanistisk studentutvalg (HSU) vært i dialog med alle instituttlederne for samarbeide om å finne gode strukturer for studentmedvirkning. Studentutvalget har videre vært viktige pådrivere for å sikre gode tiltak som kan videreutvikle studentenes faglig- og sosialtilhørighet til fakultetet, blant annet ved å arbeide for etableringen av forsamlingslokaler for studentene og ved å planlegge en studentrevy våren 2010. Romsituasjonen For enkelte av fagene våre (digital kultur, språkvitenskap, datalingvistikk, teatervitenskap og kunsthistorie) stilles det relativt spesifikke krav til utstyr og utforming, og det er derfor behov for å reservere/gi fortrinnsrett til enkelte rom til bruk for disse fagene. Griegakademiet har over mange år hatt mangel på rom og utstyr. Etter overtakelsen av Nygård skole vinteren 2009 er det håp om at dette så raskt som mulig vil gi instituttet tilfredsstillende rammer for sin virksomhet. Videreutvikling av læreutdanning Selv om samarbeidet om de integrerte lektorutdanningene har stått i fokus i flere år, er det ennå en lang vei å gå før disse fungerer etter de bør. Program 60-stp enheter Studenttall 2008 2009 % endr 2008 2009 % endr Fremmedspråk 22,9 29,2 27,30 % 72 74 2,80 % Nordisk 9,9 5,7 -42 % 61 64 5 % I 2009 gjennomførte fakultetet en administrativ reorganisering i tilknytning til den integrerte lektorutdanningen ved å opprette et mindre programutvalg bestående av representanter fra de involverte instituttene og studentene. Programutvalget har fått ansvar for å behandle løpende saker tilknyttet studietilbudet, noe som har bidratt til at Lærerutdanningsutvalget ved HF (LUHF) har fått et mer overordnet fokus på de strategiske og prinsipielle aspektene av lektorutdanningen. Fakultetet mener at dette vil bidra til å styrke studietilbudet, og vil gi positive effekter i forhold til studentene. Til tross for en viss positiv utvikling fra 2008 til 2009 for masterprogrammet i fremmedspråk er det viktig å påpeke at frafallsprosenten for lektorutdanningen generelt har vært alt for stor. Dette kan eksemplifiseres med 2007-kullet i nordisk-programmet, der de fleste av studentene har falt fra. Erfaringen er at mange studenter som søker opptak til den integrerte lektorutdanningen, etter relativt kort tid søker overgang til de ordinære studieprogrammene. I disse programmene er det mulig for studentene å fullføre et bachelor- og masterstudieløp og bygge på med den praktisk-pedagogiske utdanningen. Dette er det viktig at både fakultetet og universitetet tar tak i, og vi vil i året som kommer fortsette arbeidet med oppfølgingen av lektorutdanningen. Det er viktig at en i dette arbeidet er i stand til å se på de integrerte utdanningene med fordomsfrie og resultatrettede øyne. Det overordnede målet må være et studietilbud som er i stand til både å tiltrekke seg studenter og å holde på dem, og ikke minst som er i stand til å produsere kandidater som gjennom sin forskningsbaserte universitetsutdanning vil framstå faglig sterkere enn kandidater fra høyskolenes lærerutdanning, på tross av at denne i løpet av noen år også vil være på fem år. 11 Side 116
På grunn av det store frafallet fra de integrerte programmene, gjøres fremdeles det viktigste arbeidet med lærerutdanning ved Det humanistiske fakultet innefor de ordinære masterprogrammene i de aktuelle fagene, og for fakultetet er det derfor viktig å arbeide med kvalitet og rekruttering også til disse programmene. Annet Vi har en liten, men økende andel av kandidater som ønsker to bachelorvitnemål slik det nå gis åpning for. I den sammenheng vil fakultetet sette i gang et arbeid der vi ser på vitnemålene våre og vurderer om dagens fremstilling av studieløpet i karakterutskriften kan forbedres. Det er blant annet behov for å kunne spesifisere mer enn en spesialisering på ett vitnemål slik at behovet for flere vitnemål per kandidat reduseres. Oppsummering Fakultetet har gjennomført et stort arbeid i forbindelse med programporteføljen ved å opprette disiplinbaserte studieprogrammer, og å redusere antall tilrettelagte studieprogram. Dette arbeidet vil bidra til bedre å synliggjøre fakultetets fagtilbud, og vil forhåpentligvis derved bidra til økt rekruttering. Studieprogrammene vil også være et viktig virkemiddel for å øke studentenes faglig- og sosialtilhørighet til fagmiljøene. I året som kommer vil fakultetet fortsette sitt arbeid med å videreutvikle bevisstheten omkring kvalitetssikring, blant annet ved å utvide fokus til det tredje syklus, å sikre aktiv bruk av programsensorer for alle våre studieprogrammer og å utvikle bedre strategier for å sikre studentenes medvirkning i studiekvalitetsarbeidet. 12 Side 117
- Page 65 and 66: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 67 and 68: side 3 av 4 III. Generell kvalitati
- Page 69 and 70: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 71 and 72: side 3 av 4 koordinert ved UiB/SVT
- Page 73 and 74: Det humanistiske fakultet Vår ref:
- Page 75 and 76: Personale i 2009 (inkludert YFF) Pr
- Page 77 and 78: Forskerutdanningsmelding 2009 Det h
- Page 79 and 80: andre er i en mellomfase med hensyn
- Page 81 and 82: tallet er urovekkende stort, og ins
- Page 83 and 84: ør ses separat fra innføringen av
- Page 85 and 86: Det humanistiske fakultet her Berge
- Page 87 and 88: Det viser seg å være sammenfall m
- Page 89 and 90: Forskerskole som virkemiddel i fors
- Page 91 and 92: Forskerutdanningsmelding 2008-2009
- Page 93 and 94: Tilsatte i departementsfinansierte
- Page 95 and 96: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 97 and 98: side 3 av 4 III. Hovedprioritering:
- Page 99 and 100: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 101 and 102: side 3 av 4 arbeidsperiode ”kjøp
- Page 103 and 104: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 105 and 106: side 3 av 3 Ønskede tiltak for å
- Page 107 and 108: UTDANNINGSMELDINGEN 2010 1. GENEREL
- Page 109 and 110: 2. KVALITATIV OMTALE AV STUDIE- OG
- Page 111 and 112: Tysk 17 - 8 10 - 2 15 - 5 11 -5 11
- Page 113 and 114: Studiepoeng per student per semeste
- Page 115: De nye bachelorprogrammene gir lang
- Page 119 and 120: tillegg til å sette i gang ett nyt
- Page 121 and 122: SAS13 - Norwegian Culture and Histo
- Page 123 and 124: 3.3 Gjennomføring på mastergrad I
- Page 125 and 126: koordinator i full stilling. Fra og
- Page 127 and 128: side 2 av 6 III. Generell kvalitati
- Page 129 and 130: side 4 av 6 Japansk Faget tilbyr 8
- Page 131 and 132: side 6 av 6 (Sett inn leiarnamn) (s
- Page 133 and 134: Side 133
- Page 135 and 136: Side 135
- Page 137 and 138: Side 137
- Page 139 and 140: Vi har en klar målsetning om å ø
- Page 141 and 142: På Akademisk skriving arbeider stu
- Page 143 and 144: tilhørighet. Våre årlige Durham-
- Page 145 and 146: arbeidet langt enklere, men også m
- Page 147 and 148: forbedringsområder. To satsningsom
- Page 149 and 150: side 2 av 5 Bachelorprogram i utøv
- Page 151 and 152: side 4 av 5 Masterprogram i utøven
- Page 153 and 154: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 155 and 156: side 3 av 7 intern allokering av st
- Page 157 and 158: side 5 av 7 Vedlegg 2 Mal for Forsk
- Page 159 and 160: side 7 av 7 programevalueringsperio
- Page 161: side 2 av 2 2. Søknadsfristen for
Studentmedvirkning<br />
<strong>Det</strong> gjøres en målrettet innsats for å hjelpe studentene i gang med fagutvalg der dette mangler og å legge <strong>til</strong> rette<br />
for kontinuitet i studentdeltagelse i instituttenes prosesser og drift. Som et ledd i dette arbeidet har Humanistisk<br />
studentutvalg (HSU) vært i dialog med alle instituttlederne for samarbeide om å finne gode strukturer for<br />
studentmedvirkning. Studentutvalget har videre vært viktige pådrivere for å sikre gode <strong>til</strong>tak som kan<br />
videreutvikle studentenes faglig- og sosial<strong>til</strong>hørighet <strong>til</strong> <strong>fakultet</strong>et, blant annet ved å arbeide for etableringen av<br />
forsamlingslokaler for studentene og ved å planlegge en studentrevy våren 2010.<br />
Romsituasjonen<br />
For enkelte av fagene våre (digital kultur, språkvitenskap, datalingvistikk, teatervitenskap og kunsthistorie)<br />
s<strong>til</strong>les det relativt spesifikke krav <strong>til</strong> utstyr og utforming, og det er derfor behov for å reservere/gi fortrinnsrett <strong>til</strong><br />
enkelte rom <strong>til</strong> bruk for disse fagene.<br />
Griegakademiet har over mange år hatt mangel på rom og utstyr. Etter overtakelsen av Nygård skole vinteren<br />
2009 er det håp om at dette så raskt som mulig vil gi instituttet <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>lende rammer for sin virksomhet.<br />
Videreutvikling av læreutdanning<br />
Selv om samarbeidet om de integrerte lektorutdanningene har stått i fokus i flere år, er det ennå en lang vei å gå<br />
før disse fungerer etter de bør.<br />
Program 60-stp enheter Studenttall<br />
2008 2009 % endr 2008 2009 % endr<br />
Fremmedspråk 22,9 29,2 27,30 % 72 74 2,80 %<br />
Nordisk 9,9 5,7 -42 % 61 64 5 %<br />
I 2009 gjennomførte <strong>fakultet</strong>et en administrativ reorganisering i <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> den integrerte lektorutdanningen<br />
ved å opprette et mindre programutvalg bestående av representanter fra de involverte instituttene og studentene.<br />
Programutvalget har fått ansvar for å behandle løpende saker <strong>til</strong>knyttet studie<strong>til</strong>budet, noe som har bidratt <strong>til</strong> at<br />
Lærerutdanningsutvalget ved HF (LUHF) har fått et mer overordnet fokus på de strategiske og prinsipielle<br />
aspektene av lektorutdanningen. Fakultetet mener at dette vil bidra <strong>til</strong> å styrke studie<strong>til</strong>budet, og vil gi positive<br />
effekter i forhold <strong>til</strong> studentene.<br />
Til tross for en viss positiv utvikling fra 2008 <strong>til</strong> 2009 for masterprogrammet i fremmedspråk er det viktig å<br />
påpeke at frafallsprosenten for lektorutdanningen generelt har vært alt for stor. <strong>Det</strong>te kan eksemplifiseres med<br />
2007-kullet i nordisk-programmet, der de fleste av studentene har falt fra. Erfaringen er at mange studenter som<br />
søker opptak <strong>til</strong> den integrerte lektorutdanningen, etter relativt kort tid søker overgang <strong>til</strong> de ordinære<br />
studieprogrammene. I disse programmene er det mulig for studentene å fullføre et bachelor- og masterstudieløp<br />
og bygge på med den praktisk-pedagogiske utdanningen. <strong>Det</strong>te er det viktig at både <strong>fakultet</strong>et og universitetet<br />
tar tak i, og vi vil i året som kommer fortsette arbeidet med oppfølgingen av lektorutdanningen. <strong>Det</strong> er viktig at<br />
en i dette arbeidet er i stand <strong>til</strong> å se på de integrerte utdanningene med fordomsfrie og resultatrettede øyne. <strong>Det</strong><br />
overordnede målet må være et studie<strong>til</strong>bud som er i stand <strong>til</strong> både å <strong>til</strong>trekke seg studenter og å holde på dem, og<br />
ikke minst som er i stand <strong>til</strong> å produsere kandidater som gjennom sin forskningsbaserte universitetsutdanning vil<br />
framstå faglig sterkere enn kandidater fra høyskolenes lærerutdanning, på tross av at denne i løpet av noen år<br />
også vil være på fem år.<br />
11<br />
Side 116