innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen

side 3 av 3
Ønskede tiltak for å bedre gjennomstrømming og gjennomføring
SVT ser positivt på innføringen av tiltak som for eksempel midtveisevaluering. Vi vil imidlertid
igjen vise til den nevnte høringsuttalelsen til ”Handlingsplan for forskerutdanning”.
Utfordringene ift bedre gjennomføring og gjennomstrømming bør ikke ses separat fra
innføringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverk spesielt og spørsmålet om hva UiB
ønsker med sin forskerutdanning generelt. SVT har foreslått konkrete tiltak i denne retning, jf
tidligere nevnte korrespondanse.
Ønskede tiltak for å hindre frafall og underkjenninger
Bakgrunnen for det økende antallet av underkjente avhandlinger må utredes; uten en større
forståelse av utviklingen, er det heller ikke mulig å sette inn tiltak. Dette synes nå å være et
fenomen på nasjonalt plan, jf en nasjonal workshop om innføring av
kvalifikasjonsrammeverket i forskerutdanningen arrangert i Bergen av UHR. En mulig
hypotese er at dette kan ses på som en (uorganisert) motreaksjon i de vitenskapelige
miljøene etter hvert som det legges større vekt på at avhandlinger skal kunne leveres på
normert tid (og derfor også ha et omfang som ikke overstiger to og et halvt årsverk). Dersom
dette har noe for seg, vil ett mulig tiltak av viktighet være å arbeide for en oppdatering av de
nasjonale retningslinjene for bedømmelse av doktoravhandlinger, samt også å sette
søkelyset på problematikken i fagmiljøene.
Forholdet mellom forskerutdanningen og forskningssatsninger
SVT ser det som viktig at det er en sammenheng på de ulike nivå mellom forskerutdanning
og øvrig forskningsstrategi. Som grunnenhet legger SVT vekt på en slik sammenheng,
innenfor vår begrensede handlefrihet (uten fast allokerte universitetsstipender).
Forskerskolene som virkemiddel i forskerutdanningen og i forhold til fakultetets
forskningssatsninger
For forskerutdanningen ved SVT har HFs forskerskoler til nå spilt en mindre rolle. SVTs
langsiktige mål er å etablere en nasjonal eller internasjonal forskerskole, i samarbeid med
vårt nasjonale fagråd i vitenskaps- og teknologistudier.
Mer prinsipielt er det slik at forskerskolebegrepet er blitt så mangfoldig (eller utvannet) at
man på nivå av UiB ikke kan si noe entydig om hvordan forskerskolene fungerer som
virkemiddel i forskerutdanningen. Også på dette punkt vil et mer kvalitativt utredningsarbeid
være viktig for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for veien videre.
Roger Strand
Professor, senterleder
Signe Solberg
administrasjonssjef
Side 105