innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen
innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen innkalling til møte i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen
side 2 av 3 legges det alltid vekt på å skape gode veiledningsvilkår, og å inkludere stipendiatene i all annen aktivitet, ikke minst senterets internseminarer, der alle har anledning til å delta i faglige diskusjoner, både om egne og andres prosjekter. Måltall for 2010 og planlagte virkemidler Etter ønske fra ph.d.-gruppa planlegger vi også en egen dag i 2010 om presentasjonsteknikk med eksternt innleid foreleser, og betrakter slike tiltak som viktige for kvalitativ og kvantitativ måloppnåelse. For 2010 kan senteret vente innlevering av 2 ph.d.-avhandlinger, men disse er ventet så seint på året at vi muligens ikke får disputaser før i 2011, evt. én disputas i 2010 hvis komiteen er hurtigarbeidende. b) GENERELL KVALITATIV PRESENTASJON AV RESULTAT, PLANER, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER Oppfølging av handlingsplan SVT er ikke bare objekt for og brukere av handlingsplanen, men har ansvar ved hele UiB for en sentral del av opplæringsdelen i ph.d.-studiet (opplæring i vitenskapsteori og etikk). Følgelig er SVT den eneste faglige enhet som gjennom sin undervisning møter så godt som alle ph.d.-studenter ved UiB. På denne bakgrunnen skrev SVT en fyldig høringsuttalelse om handlingsplanen (2007/10922, datert 07.09.08). Denne uttalelsen er fremdeles representativ for SVTs syn, der vi berømmet enkelte foreslåtte tiltak, samtidig som vi påpekte en rekke svakheter og mangler i analysen så vel som i tiltakene. SVT anbefaler at man arbeider for større moment i de kvalitetsforbedrende prosesser i forskerutdanningen ved de enkelte fakultetene. Vår anbefaling er framfor alt at man griper fatt i implementeringsprosessen for det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket som en gylden anledning til å ta opp de overordnede spørsmålene om innhold og form i forskerutdanningen. Kvalifikasjonsrammeverket muliggjør også en videre implementering av Dannelsesutvalgets anbefalinger. SVT stiller seg som alltid til tjeneste i arbeidet med å forbedre forskerutdanningens kvalitet ved UiB. Utfordringer i forskerutdanningen med hensyn til vitenskapsteori og etikk Også på dette punkt rapporterer SVT både som grunnenhet (“institutt”) med egen forskerutdanning, og som sentral leverandør (infrastruktur) inn i forskerutdanningen. Som grunnenhet har vi intet spesielt å bemerke. Som leverandør inn i forskerutdanningen, står vi i kontinuerlig dialog med UiB som observatør i Forskningsutvalget. Status er fortsatt at det er stor ulikhet mellom fakultetene ift graden av innføring av opplæring i vitenskapsteori og etikk i forskerutdanningen. Dette gjenspeiler seg også i de store forskjeller i hvordan fakultetene finansierer SVT. SVT opplever imidlertid at vi står i konstruktiv dialog med alle fakulteter. SVT vil komme tilbake til dette når de ulike fakultetene har avgitt sine uttalelser, og imøteser å bli forespurt når denne informasjonen foreligger, i og med vårt overordnede ansvar for denne opplæringen. Side 104
side 3 av 3 Ønskede tiltak for å bedre gjennomstrømming og gjennomføring SVT ser positivt på innføringen av tiltak som for eksempel midtveisevaluering. Vi vil imidlertid igjen vise til den nevnte høringsuttalelsen til ”Handlingsplan for forskerutdanning”. Utfordringene ift bedre gjennomføring og gjennomstrømming bør ikke ses separat fra innføringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverk spesielt og spørsmålet om hva UiB ønsker med sin forskerutdanning generelt. SVT har foreslått konkrete tiltak i denne retning, jf tidligere nevnte korrespondanse. Ønskede tiltak for å hindre frafall og underkjenninger Bakgrunnen for det økende antallet av underkjente avhandlinger må utredes; uten en større forståelse av utviklingen, er det heller ikke mulig å sette inn tiltak. Dette synes nå å være et fenomen på nasjonalt plan, jf en nasjonal workshop om innføring av kvalifikasjonsrammeverket i forskerutdanningen arrangert i Bergen av UHR. En mulig hypotese er at dette kan ses på som en (uorganisert) motreaksjon i de vitenskapelige miljøene etter hvert som det legges større vekt på at avhandlinger skal kunne leveres på normert tid (og derfor også ha et omfang som ikke overstiger to og et halvt årsverk). Dersom dette har noe for seg, vil ett mulig tiltak av viktighet være å arbeide for en oppdatering av de nasjonale retningslinjene for bedømmelse av doktoravhandlinger, samt også å sette søkelyset på problematikken i fagmiljøene. Forholdet mellom forskerutdanningen og forskningssatsninger SVT ser det som viktig at det er en sammenheng på de ulike nivå mellom forskerutdanning og øvrig forskningsstrategi. Som grunnenhet legger SVT vekt på en slik sammenheng, innenfor vår begrensede handlefrihet (uten fast allokerte universitetsstipender). Forskerskolene som virkemiddel i forskerutdanningen og i forhold til fakultetets forskningssatsninger For forskerutdanningen ved SVT har HFs forskerskoler til nå spilt en mindre rolle. SVTs langsiktige mål er å etablere en nasjonal eller internasjonal forskerskole, i samarbeid med vårt nasjonale fagråd i vitenskaps- og teknologistudier. Mer prinsipielt er det slik at forskerskolebegrepet er blitt så mangfoldig (eller utvannet) at man på nivå av UiB ikke kan si noe entydig om hvordan forskerskolene fungerer som virkemiddel i forskerutdanningen. Også på dette punkt vil et mer kvalitativt utredningsarbeid være viktig for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for veien videre. Roger Strand Professor, senterleder Signe Solberg administrasjonssjef Side 105
- Page 53 and 54: stillinger. En rekke av FoFs vitens
- Page 55 and 56: samarbeider her med forskere innenf
- Page 57 and 58: side 2 av 9 øvrig fagområder som
- Page 59 and 60: side 4 av 9 prosjekter innen psykis
- Page 61 and 62: side 6 av 9 Arbeidet med å styrke
- Page 63 and 64: side 8 av 9 Musikkens hus, som aren
- Page 65 and 66: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 67 and 68: side 3 av 4 III. Generell kvalitati
- Page 69 and 70: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 71 and 72: side 3 av 4 koordinert ved UiB/SVT
- Page 73 and 74: Det humanistiske fakultet Vår ref:
- Page 75 and 76: Personale i 2009 (inkludert YFF) Pr
- Page 77 and 78: Forskerutdanningsmelding 2009 Det h
- Page 79 and 80: andre er i en mellomfase med hensyn
- Page 81 and 82: tallet er urovekkende stort, og ins
- Page 83 and 84: ør ses separat fra innføringen av
- Page 85 and 86: Det humanistiske fakultet her Berge
- Page 87 and 88: Det viser seg å være sammenfall m
- Page 89 and 90: Forskerskole som virkemiddel i fors
- Page 91 and 92: Forskerutdanningsmelding 2008-2009
- Page 93 and 94: Tilsatte i departementsfinansierte
- Page 95 and 96: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 97 and 98: side 3 av 4 III. Hovedprioritering:
- Page 99 and 100: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 101 and 102: side 3 av 4 arbeidsperiode ”kjøp
- Page 103: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
- Page 107 and 108: UTDANNINGSMELDINGEN 2010 1. GENEREL
- Page 109 and 110: 2. KVALITATIV OMTALE AV STUDIE- OG
- Page 111 and 112: Tysk 17 - 8 10 - 2 15 - 5 11 -5 11
- Page 113 and 114: Studiepoeng per student per semeste
- Page 115 and 116: De nye bachelorprogrammene gir lang
- Page 117 and 118: På grunn av det store frafallet fr
- Page 119 and 120: tillegg til å sette i gang ett nyt
- Page 121 and 122: SAS13 - Norwegian Culture and Histo
- Page 123 and 124: 3.3 Gjennomføring på mastergrad I
- Page 125 and 126: koordinator i full stilling. Fra og
- Page 127 and 128: side 2 av 6 III. Generell kvalitati
- Page 129 and 130: side 4 av 6 Japansk Faget tilbyr 8
- Page 131 and 132: side 6 av 6 (Sett inn leiarnamn) (s
- Page 133 and 134: Side 133
- Page 135 and 136: Side 135
- Page 137 and 138: Side 137
- Page 139 and 140: Vi har en klar målsetning om å ø
- Page 141 and 142: På Akademisk skriving arbeider stu
- Page 143 and 144: tilhørighet. Våre årlige Durham-
- Page 145 and 146: arbeidet langt enklere, men også m
- Page 147 and 148: forbedringsområder. To satsningsom
- Page 149 and 150: side 2 av 5 Bachelorprogram i utøv
- Page 151 and 152: side 4 av 5 Masterprogram i utøven
- Page 153 and 154: U N I V E R S I T E T E T I B E R G
side 2 av 3<br />
legges det alltid vekt på å skape gode veiledningsvilkår, og å inkludere stipendiatene i all<br />
annen aktivitet, ikke minst senterets internseminarer, der alle har anledning <strong>til</strong> å delta i<br />
faglige diskusjoner, både om egne og andres prosjekter.<br />
Måltall for 2010 og planlagte virkemidler<br />
Etter ønske fra ph.d.-gruppa planlegger vi også en egen dag i 2010 om presentasjonsteknikk<br />
med eksternt innleid foreleser, og betrakter slike <strong>til</strong>tak som viktige for kvalitativ og kvantitativ<br />
måloppnåelse.<br />
For 2010 kan senteret vente innlevering av 2 ph.d.-avhandlinger, men disse er ventet så<br />
seint på året at vi muligens ikke får disputaser før i 2011, evt. én disputas i 2010 hvis<br />
komiteen er hurtigarbeidende.<br />
b) GENERELL KVALITATIV PRESENTASJON AV RESULTAT, PLANER,<br />
UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER<br />
Oppfølging av handlingsplan<br />
SVT er ikke bare objekt for og brukere av handlingsplanen, men har ansvar ved hele UiB for<br />
en sentral del av opplæringsdelen i ph.d.-studiet (opplæring i vitenskapsteori og etikk).<br />
Følgelig er SVT den eneste faglige enhet som gjennom sin undervisning møter så godt som<br />
alle ph.d.-studenter ved UiB. På denne bakgrunnen skrev SVT en fyldig høringsuttalelse om<br />
handlingsplanen (2007/10922, datert 07.09.08). Denne uttalelsen er fremdeles representativ<br />
for SVTs syn, der vi berømmet enkelte foreslåtte <strong>til</strong>tak, samtidig som vi påpekte en rekke<br />
svakheter og mangler i analysen så vel som i <strong>til</strong>takene.<br />
SVT anbefaler at man arbeider for større moment i de kvalitetsforbedrende prosesser i<br />
forskerutdanningen ved de enkelte <strong>fakultet</strong>ene. Vår anbefaling er framfor alt at man griper<br />
fatt i implementeringsprosessen for det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket som en gylden<br />
anledning <strong>til</strong> å ta opp de overordnede spørsmålene om innhold og form i forskerutdanningen.<br />
Kvalifikasjonsrammeverket muliggjør også en videre implementering av Dannelsesutvalgets<br />
anbefalinger. SVT s<strong>til</strong>ler seg som alltid <strong>til</strong> tjeneste i arbeidet med å forbedre<br />
forskerutdanningens kvalitet ved UiB.<br />
Utfordringer i forskerutdanningen med hensyn <strong>til</strong> vitenskapsteori og etikk<br />
Også på dette punkt rapporterer SVT både som grunnenhet (“institutt”) med egen<br />
forskerutdanning, og som sentral leverandør (infrastruktur) inn i forskerutdanningen.<br />
Som grunnenhet har vi intet spesielt å bemerke.<br />
Som leverandør inn i forskerutdanningen, står vi i kontinuerlig dialog med UiB som<br />
observatør i Forskningsutvalget. Status er fortsatt at det er stor ulikhet mellom <strong>fakultet</strong>ene ift<br />
graden av innføring av opplæring i vitenskapsteori og etikk i forskerutdanningen. <strong>Det</strong>te<br />
gjenspeiler seg også i de store forskjeller i hvordan <strong>fakultet</strong>ene finansierer SVT. SVT<br />
opplever imidlertid at vi står i konstruktiv dialog med alle <strong>fakultet</strong>er. SVT vil komme <strong>til</strong>bake <strong>til</strong><br />
dette når de ulike <strong>fakultet</strong>ene har avgitt sine uttalelser, og imøteser å bli forespurt når denne<br />
informasjonen foreligger, i og med vårt overordnede ansvar for denne opplæringen.<br />
Side 104