innkalling til mÃ¸te i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N 

Møteinnkalling 

I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet 

06.04.2010, kl 12:15 i Bibliotek for humaniora. 

Innkalling er sendt til: 

Gjert Kristoffersen, Lillian Jorunn Helle, Jan Oldervoll, Gisle Selnes, Anne Granberg, Randi 

Koppen, Jan Heiret, Michael Stausberg, Randi Rolvsjord, Eldar Heide, Anne Hestnes, Even 

Sørland, Anders Tangen, Elise Dåvøy, Trine Moe, Sonja Irene Dyrkorn 

Vedlagt følger saksliste og sakspapirer, samt protokoll fra møte 16.03.2010. 

Eventuelle forfall bes meldt snarest til personlig varamedlem og sekretariatet, 

tlf. 55 58 93 80, evt. pr. e-post til post@hf.uib.no. 

Bergen, 26.03.2010 

Gjert Kristoffersen 

dekan 

Trine Moe 

fakultetsdirektør 

Side 1

Side 2

Saksliste 

Saksnr Saker til behandling Unntatt offentlighet 

FS 11/10 Ph.d.-graden - Cecilia Policsek – 

Innstilling 

X 

RS 15/10 

Oppnevning av medlemmer i 

Likestillingskomiteen for perioden 

01.01.10 - 31.07.13 

RS 16/10 Protokoll fra instituttrådsmøte 21.01.10 - 

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og 

religionsvitenskap 

RS 17/10 Protokoll fra instituttrådsmøte 18.02.10 - 



RS 18/10 

RS 19/10 

RS 20/10 

RS 21/10 

RS 22/10 

Høringsuttalelse om forslag til nye 

karakterbeskrivelser i UH-sektoren 

Oppnevning av nye fagkomiteer i 

Divisjon for vitenskap - forslag til 

medlemmer 

Internrevisjon - rapport fra 

revisjonsprosjektet "Det systematiske 

helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet 

(HMS) ved Universitetet i Bergen 

Revisjon av regler for forskningsutvalget 

og for utdanningsutvalget 

Innføring av ny interhusleieordning ved 

Universitetet i Bergen 

X 

RS 23/10 Rapport fra arbeidsgruppe - 

Handlingsrommet i UH-sektoren 

S 19/10 

S 20/10 

S 21/10 

S 22/10 

Forskningsmelding, 

forskerutdanningsmelding og 

utdanningsmelding for 2009 

Nye opptakskrav til masterprogram i 

digital kultur 

Tilsetting i universitetslektorstillinger ved 

Examen philosophicum 

Tilsetting som stipendiat i historie ved 



X 

X 

Side 3

S 23/10 

Personlig opprykk til professor etter 

kompetanse innenfor fagområdet 

nordisk litteraturvitenskap. 

Søknadsrunde 2008. 

X 

Side 4

UNIVERSITETET I BERGEN 

F^^îss4y",^-^ o c--,.o q. (a 

^ e f ^ r,:7,4. sc.- ^- ► 5 /1p 

Nyoppnevnte medlemmer 

Referanse: Dato: 

2009114134-MOV 22.02.2010 

Likestillingskomiteen - oppnevning av medlemmer for perioden 1.1.2010- 

31.7.2013 

I møte 11.2 .2010 oppnevnte Universitetsstyret (sak 12 110) følgende medlemmer av 

Likestilling skomiteen for perioden 1. 1.2010 til 31.07.2013: 

Medlem Varamedlem 

Førsteamanuensis Margareth Hagen 1 . Seniorkonsulent Gry-Ane Vikanes Lavik 

Førsteamanuensis Sigrid Eskeland Schotz 2. Førsteamanuensis Atle Møen 

Seniorkonsulent Yngve Brynjulfsen 3. Førsteamanuensis Pål Bjørby 

Førsteamanuensis Inga Berre 

Professor Stig Berge Matthiesen 

Førstebibliotekar Jan Olav Gatland 

Seniorkonsulent Hege Hansen Førstekonsulent Nina Farahi, 

Professor Gunnhild V . Strand Professor Dag E . Helland 

Postdoktor Kristine Jørgensen Stipendiat Marianne Bøe 

Student Bjørn -Anders Hind 1. Student Monica Tormassy 

Student Malene B. Haugen 2 . Student Aleksander Eilertsen 

Representantene for gruppe B og studentene oppnevnes for året 2010." 

Komiteen velger selv sin leder og nestleder , se vedlagte reglement . Vi gjør spesielt 

oppmerksom på at komiteen har fått utvidet mandat . På grunnlag av det nye mandatet og det 

som er oppnådd i planperioden for Handlingsplan forbedre kjønnsbalanse 2007-2009, bes 

komiteen utarbeide forslag til handlingsplan for likestilling , basert på det nye formålet for 

Likestillingskomiteens arbeid. 

Likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø er komiteens sekretær og vil innkalle til første møte. 

Vi ønsker lykke til med arbeidet! 

Sigmund Grønmo 

rektor 

Kari Tove Elvbakken 

universitetsdirektør 

Kopi: Personal - og organisasjonsavdelingen 

Likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø 

Dette er et »-internt notat som godkjennes elektronisk i ePhorte 

Kollegiesekretariatet Postadresse Besøksadresse 

Saksbehandler 

Telefon 55 58 20 20 Postboks 7800 

Museplass 1 Mona Viksøy 

Telefaks 55 58 47 26 5020 Bergen Bergen 55582015 

Side 5

2.5 Regler om nemnder og utvalg m.m. 

Reglement for Likestillingskomiteen ved UIB 

Vedtatt av Det akademiske kollegium 23.3.1984, sist endret av Universitetsstyret i møte 29.10.2009. 

& 1 Oppnevnelse , formål 

Likestillingskomiteen oppnevnes av Universitetsstyret. Komiteens formål er å fremme reell likestilling ved Universitetet 

i Bergen uavhengig av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn, politisk syn, 

organisasjonstilknytning, seksuell orientering, funksjonsevne, alder og andre forhold. 

& 2 Komiteens mandat 

1. Komiteen skal særlig henlede Universitetsstyrets og administrasjonens oppmerksomhet på forhold som kan 

lede til brudd pa lovene som regulerer forhold nevnt i § 1. Komiteen kan selv ta initiativ for å forhindre at 

lovene blir overtrådt i enkeltsaker. 

2. Komiteen skal forslå tiltak til å fremme likestilling og ta initiativ til utredninger om slike tiltak. Den skal bistå 

Universitetsstyret i saker som angår likestilling og som er forelagt universitetet til uttalelse. 

3. Komiteen skal gjennom opplysningsarbeid arbeide for å øke forståelsen for likestilling innenfor universitetet. 

4. Likestillingskomiteen skal holde seg orientert om praksis innenfor universitetene og særlig ved Universitetet i 

Bergen vedrørende iverksettelsen av tiltak til fremme av likestilling. Den skal bistå 

universitetsadministrasjonen ved utarbeidelse av planer for likestilling og kan motta henvendelser fra og gi 

råd til personer, grupper eller instanser innenfor universitetet i likestillingsspørsmål. 

5. Komiteen har rett til å gjøre seg kjent med alle dokumenter og kan uttale seg om likestillingsaspekter i 

tilsettingssaker. 

6. Komiteen kan uttale seg om studieplanendringer og opprettelse av nye fag hvor likestillingsspørsmål kan 

komme inn. 

& 3 Sammensetning 

Likestillingskomiteen består av 11 medlemmer og er sammensatt som følger: 

Fakultetene , UB og Bergen Museum 

66 medlemmer (4 vara) 

Forskerforbundet, Akademikerne , NTL og Parat 2 medlemmer ( 2 vara) 

Ansatte gruppe B 

Ltudentene 

- 

1 medlem ( 1 vara) 

- - 

2 medlemmer ( 2 vara) 

De ulike enhetene og organisasjonene kan komme med forslag til to kandidater (en mann og en kvinne) hver. Ved 

oppnevning bør det påses at komiteen får representanter både fra gruppe A og gruppe C. 

Oppnevningen følger Universitetsstyrets funksjonstid, likevel slik at studentrepresentantene og representanten for 

gruppe B oppnevnes for 1 ar. Gjenoppnevning kan finne sted. 

Likestillingskomiteen skal ha en leder og en nestleder, som velges av og blant komiteens medlemmer for en periode pai 

år. Gjenvalg kan finne sted. 

§ 4 Komiteens adgang til dokumenter . møter o.l. 

Likestillingskomiteen skal ved sekretæren gjøres kjent med møteinnkalling og referater fra Universitetsstyret, 

fakultetsstyrene og eventuelle arbeidsutvalg. 

1 5 Møter 

Lederen kaller inn til møter med 1 ukes varsel. Det skal kalles inn til møte når en tredjedel av komiteens medlemmer 

krever det. Representanter som er forhindret fra å møte skal gi beskjed om dette så snart som mulig, slik at 

vararepresentanter kan innkalles. 

S 6 Beslutningsdyktighet , protokoll 

For at komiteen eller arbeidsutvalget skal være vedtaksført, må minst halvparten av medlemmene være til stede. Det 

skal føres protokoll over komiteens forhandlinger. Protokollen skal inneholde komiteens vedtak. Protokollene gjøres 

kjent for Universitetsstyret. Komiteen skal avgi årlige rapporter til Universitetsstyret om sin virksomhet. 

Side 6

06 . 6 g . [© 

R e f^ ^^fs^^ (^ 16 /10 


INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, HISTORIE, KULTUR- OG RELIGIONSVITENSKAP 

PROTOKOLL FRA INSTITUTTRÅDSMØTE 21.01.2010 

Til stede: Instituttleder: Hoffmann 

Gruppe A: Brautaset, Mikaelsson, Selberg, Øye 

Gruppe B: Ingen møtte 

Gruppe C: Ingen møtte 

Gruppe D: Walso 

Forfall: Forsberg, Heiret, Alisoy, Watkins, Selland 

Ikke møtt. Lindtner, Mykkeltveit, Martinsen 

Observatører: Stausberg 

Sekretær., Holsen 

I Innkalling og sakliste 

Ingen merknader. 

II Protokoll fra forrige møte 


Ill Orienteringssaker 

a. Informasjon fra instituttlederen 

- Aktuelle fakultetssaker våren 2010: oversikt utdelt 

- Region og regionalisering: avventer endelig avgjørelse 

- Små driftsmidler: likevel fordelt fra NFR, fordeles fra fakultet per capita til 

instituttene, instituttet fordeler etter søknad 

- Administrative ressurser 

b. Fakultetsstyresaker 

- Rekrutteringsproblematikk/forholdet til randsonen 

- Tilsetting i mellomstilling knyttet til CMS 

- Evaluering av instituttlederstillingene 

IV Referatsaker 

a. FU-møte 23.11.09 

b. UUI-møte 13.11.09 

c. UUI-møte 02.12.09 

Sak 01/10 Budsjettfordeling 2010 

Hoffmann og Holsen orienterte. 

Vedtak: 

Instituttrådet tar den foreløpige budsjettfordelingen til etterretning. Rådet 

vedtar at insentivmidlene i 2010 fordeles med 50% til veileder og 50% til 

instituttet. 

Side 7

Sak 02/10 Kompensasjon for undervisning under utvekslingsavtaler 

Hoffmann orienterte. 

Vedtak: 

Instituttrådet slutter seg til forslaget fra UUI og vedtar at undervisning som gis 

av vitenskapelige ansatte innenfor rammen av etablerte utvekslingsprogram, 

kompenseres i timeregnskapet. Ordningen innføres umiddelbart. 

Instituttledelsen oppfordres til å ta kontakt med fakultet for å ia i stand en 

enhetlig løsning på HF. 

Eventuelt 

Ingen saker. 

Bergen, 27. januar 2010 

Christhard Hoffmann 

Britt Kristin Holsen 

Dersom det ikke har kommet merknader innen 12.02.2010, regnes protokollen som godkjent. 

Side 8


INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, HISTORIE, KULTUR- OG RELIGIONSVITENSKAP 

PROTOKOLL FØ INSTITUTTRÅDSMØTE 18.02.2010 

Til stede: Instituttleder: Hoffmann 

Gruppe A: Forsberg, Heiret, Mikaelsson, Selberg 

Gruppe B: Ingen møtte 

Gruppe C: Selland 

Gruppe D: Ingen møtte 

Forfall: Lindtner, Alisøy, Watkins 

Ikke møtt: Martinsen, Walso 

Observatører: Stausberg, Svendsen (instituttutvalget). 

Fjell var til stede t.o.m. sak 6/10, Øye var til stede t.o.m. sak 4/10. 

Sekretær: Holsen 

I Innkalling og sakliste 


II Protokoll fra forrige møte 


III Referatsaker 

a. UUI-møte 11.01.10 

IV Orienteringssaker 

a. Informasjon fra instituttlederen 

- Søknader til åpne stipend. Det har kommet 42 søknader. Fakultetet har 

bestemt at de skal behandles av en komite som vurderer og rangerer, 

komitevurderingen sendes søkerne, instituttleder innstiller og sender til 

fakultetet 

- For ett av de øremerkete stipend er innstilling sendt, for det andre vil det bli 

gjennomført intervju. 

- Studiekonsulentstillingen er ferdigbehandlet av komiteen, instituttleder 

sender innstilling til fakultetet denne uke 

b. Fakultetsstyresaker 

- Budsjettsaken, behandles under sak 7. 

Sak 03110 Forskningsmelding 

Hoffmann og Øye orienterte. 

Vedtak: 

Instituttrådet vedtar den framlagte forskingsmelding. Instituttledelsen gis 

fullmakt til å innarbeide de endringsforslag som kom fram i rådet. 

Side 9

Sak 04110 Forskerutdanningsmelding 

Hoffmann og Øye orienterte. 

Vedtak: 

Instituttrådet vedtar den framlagte forskerutdanningsmelding. Instituttledelsen 

gis fullmakt til å innarbeide de endringsforslag som kom fram i rådet. 

Sak 05/10 Utdanningsmelding 

Hoffmann og Fjell orienterte. 

Vedtak: 

Instituttrådet vedtar den framlagte utdanningsmelding. Instituttledelsen gis 

fullmakt til å innarbeide de endringsforslag som kom fram i rådet. 

Sak 06110 Programportefølgen 

Hoffmann og Fjell orienterte. 

Vedtak: 

Instituttrådet vedtar den framlagte høringsuttalelsen angående 

programportefølgen. Instituttledelsen gis fullmakt til å innarbeide de 

endringsforslag som kom fram i rådet. 

Sak 07110 Budsjett 2010 

Hoffmann og Holsen orienterte. 

Vedtak: 

Instituttrådet tar den aktuelle budsjettsituasjonen til orientering og avventer 

nærmere avklaringer og vedtak før endelig behandling av instituttbudsjettet for 

2010. Instituttledelsen bes og gis fullmakt til å utforme brev til fakultetet der 

det orienteres om hvilke konsekvenser budsjettsituasjonen har for AI-IKR, og 

der det pekes på at den framlagte budsjettjustering går i mot fakultetsstyrets 

tidligere behandling av budsjettfordelingen der intensjonen var at 

primæraktivitetene skal skjermes. 

Eventuelt 

Ingen saker. 

Bergen, 10. mars 2010 

Christhard Hoffmann 

Britt Kristin Holsen 

Dersom det ikke har kommet merknader innen 18.03.2010, regnes protokollen som godkjent. 

Side 10

96t L l ^^4 ^) S+1 r e.^ U 16 . 0 L^ , lo 


R t' Re r&^-Vi 

l ^, / 10 

Universitets - og høgskolerådet 

Pilestredet 46 

0167 OSLO 

Deres ref Vår ref 

08/243-7 2009114469-HIB 

Dato 

24.02.2010 

Høringsuttalelse om forslag til nye karakterbeskrivelser i UH- sektoren 

Vi viser til brev av 25.11.2009 . Høringsfrist var satt til 1 . februar , men ble utvidet til 1. mars. 

Høringssaken gjelder forslag til nye generelle karakterbeskrivelser , utarbeidet av en 

arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets - og høgskolerådets studieutvalg . Arbeidsgruppen 

fikk i oppgave å vurdere karakterbeskrivelsene for UH-sektoren i forhold til det nasjonale 

kvalifikasjonsrammeverket som departementet fastsatte i mars 2009 . Gruppen har foreslått 

to viktige endringer i forhold til gjeldende beskrivelser: 

1) 1 nytt forslag til generelle karakterbeskrivelser bør studentenes prestasjoner forankres 

i læringsmål som er satt for de enkelte emnene 

2) Gjeldende nøkkelkrav vurderingsevne og selvstendighet er tatt ut i det nye forslaget 

Innledningsvis vil vi nevne at det er sjelden universitetet ber om utvidet høringsfrist. I dette 

tilfellet var fakultetene entydige i sine vurderinger . Høringsfristen ble oppfattet som meget 

knapp på grunn av skiftet mellom to semestre i høringsperioden og med tanke på hvor 

grunnleggende karakterfastsetting må anses å være . Det har vært oppmerksomhet om 

arbeidet med å få til en nasjonal samordning av karaktersetting i mange år , som del av 

kvalitetssikringen av studiene og ikke minst i ivaretakelsen av studentenes rettssikkerhet. 

Mye av arbeidet foregår i fagrådene ettersom forståelsen av felles kriterier må forankres 

nettopp der . Det var derfor viktig for fakultetene at fagmiljøene fikk tilstrekkelig tid til å uttale 

seg i denne saken. 

Alle fakultetene og Studentparlamentet hadde uttalt seg i universitetets interne høring. Alle 

uttalelsene, med unntak av ett fakultet , stiller seg skeptiske til innføring av beskrivelsene slik 

de foreligger. 

Det fremkommer tre hovedinnvendinger til de nye karakterbeskrivelsene: 

1. Det synes uklart hvilket nivå beskrivelsene tar utgangspunkt i; er det en jevnt god 

prestasjon (C) eller minimumskrav (E). Universitetet i Bergen har tatt utgangspunkt i 

karakteren C ved formulering av læringsutbytte . Dette ble vedtatt i det sentrale 

Utdanningsutvalget i 2006 , da læringsutbytte ble innlemmet som kategori i 

emnebeskrivelsene , jf NOKUTs forskrift. Fakultetene oppfatter arbeidsgruppens 

forslag som å ta utgangspunkt i minimumskravet E. Dette har flere fakulteter faglige 

innsigelser mot. På denne bakgrunnen uttrykker fakultetene behov for ens forståelse 

av dette nasjonalt, før emnebeskrivelsene eventuelt formuleres på nytt. 

Telefon 55 58 00 00 Universitetsledelsen Postadresse Besøksadresse Saksbehandler 

post@uib .no Telefon 55 58 20 01102 Postboks 7800 Museplass 1 Ingvild Greve 

Internett www .uib.no Telefaks 55 58 96 43 5020 Bergen Bergen 55 58 91 48 

Org no . 874 789 542 

side 1 av 2 

Side 11

side 2 

av 2 

Studentparlamentet er av samme oppfatning og er i tillegg skuffet over at de nye 

karakterbeskrivelsene ikke lenger slutter opp om karakteren C som en god 

prestasjon. 

2. Alle høringsuttalelsene kommenterer at begrepet læringsmål bare brukes i 

beskrivelsen av karakteren C. De fleste synes enige om at læringsmål eller forventet 

læringsutbytte må benyttes i alle karakterbeskrivelsene hvis dette skal være 

utgangspunkt for karaktersetting . Det etterlyses med andre ord konsekvent 

terminologi for alle karakterbeskrivelsene. 

3. Flere fakultet uttrykker bekymring for at det i utgangspunktet ikke synes å foreligge 

ens nasjonal forståelse av begrepene læringsutbytte , forventet læringsutbytte og 

læringsmål , og det er ønskelig at dette skal være avklart før karakterbeskrivelser 

knyttet til disse begrepene innføres . Flertallet foreslår derfor å benytte 

arbeidsgruppens opprinnelige forslag av 10.12.2008. 

Arbeidsgruppens forslag til karakterbeskrivelser innebærer videre å fjerne begrepene 

selvstendighet og vurderingsevne . Begrunnelsen er at disse ikke er universelle og at det 

bare skal tas hensyn til dem i den grad de er inkludert i læringsmålene for emnet. Dette 

kommenteres noe ulikt av fakultetene. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er opptatt av å 

beholde begrepene som del av karakterbeskrivelsene . Det medisinsk- odontologiske fakultet 

betrakter dem som viktige , men vil omtale disse kvalitetene i læringsutbyttebeskrivelsene, 

slik arbeidsgruppen foreslår . Det matematisk -naturvitenskapelige og Det psykologiske 

fakultet konstaterer at det er ulike meninger om hvorvidt denne utelatelsen er uheldig, men 

slår likevel fast at disse kvalitetene vanskelig kan belønnes med de foreslåtte beskrivelsene. 

Det humanistiske fakultet ser det ikke som nødvendig å beholde begrepene i 

karakterbeskrivelsene. 

Oppsummering 

De foreslåtte karakterbeskrivelsene er svært generelle og framstår ikke helt konsekvente i 

begrepsbruken. Dette åpner for at beskrivelsene kan miste sin betydning ved at de forstås og 

brukes ulikt. Gitt arbeidet som er gjort for å få til nasjonal samordning av karaktersetting, er 

dette etter vår vurdering bekymringsfullt. Det er viktig for universitetet å kunne belønne 

kandidater med god vurderingsevne og selvstendighet, nøkkelverdier for utvikling av fag og 

forskning. Vi mener disse begrepene bør beholdes. 

Universitetet i Bergen har tatt utgangspunkt i nivået god prestasjon i implementeringen av 

læringsutbyttebeskrivelser . Flere av fakulteter er bekymret for hvordan dette vil slå ut med 

det foreliggende forslaget til nye karakterbeskrivelser. Universitetene og høyskolene er svært 

ulike, og det kan være grunner til at det er hensiktsmessig å tillate institusjonsvise forskjeller 

på dette punktet, slik dette praktiseres i flere europeiske land. Det er i det hele tatt stor 

usikkerhet knyttet til måten læringsmål og karakterbeskrivelser er tenkt koblet . Vi mener 

usikkerheten må tas på alvor , det er i grunnmiljøene sammenhengene må forstås og brukes. 

Vi anbefaler derfor enten at dagens karakterbeskrivelser beholdes , eller at arbeidsgruppens 

opprinnelige beskrivelser av 10 . 12.2008 benyttes. 

Sigmund Grønmo 

rektor Kari Tove Elvbakken 


Side 12


ret ^JC. O^, (Q 

19 /ID 

Forskningsrådet 

Postboks 2700 , St. Hanshaugen 

0131 OSLO 


201002319 2010/963-MOR 

Dato 

24.02.2010 

Oppnevning av nye fagkomiteer i Divisjon for vitenskap - forslag til 

medlemmer 

Vi viser til Forskningsrådets brev av 18.01.10 med invitasjon til å fremme forslag på 

medlemmer til de nye fagkomiteene fra sommeren 2010.02.19. Universitetet i Bergen 

fremmer med dette følgende kandidater. I parentes er det angitt hvilket fakultet som har 

fremmet den enkelte kandidat : 

Komite for humaniora: 

Professor Sandra Louise Halverson, Institutt for fremmedspråk (HF) 

*Professor Nils Gilje, institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (HF) 

Komite for samfunnsvitenskap: 

*Professor Arnt Fløysand, Institutt for geografi (SV) 

Førsteamanuensis Mette Andersson, Sosiologisk institutt (SV) 

Førsteamanuensis Leif Ove Larsen, Institutt for informasjons- og medievitenskap (SV) 

Professor Steinar Vagstad, Institutt for økonomi (SV) 

Førsteamanuensis Kathinka Frøystad, Institutt for sosialantropologi (SV) 

Komite for miljø- og utviklingsforskning: 

Professor Vigdis Vandvik, Institutt for biologi (MN) 

Professor Tor H. Aase, Institutt for geografi (MN) 

Professor Kenneth John Norris, Centre for Agri-Environmental Research (MN) 

Professor Arnt Fløysand, Institutt for geografi (SV) 

Førsteamanuensis Mette Andersson, Sosiologisk institutt (SV) 

Komite for matematikk og naturvitenskap: 

Professor Jakob Stamnes, Institutt for fysikk og teknologi (MN) 

Professor Knut Børve, Kjemisk institutt (MN) 

Professor Antonella Zanna Munthe-Kaas, Matematisk institutt (MN) 

Professor Barbara Wohimuth, Technische Universitåt Munchen (MN) 

*Professor Bjørn Dundas, Matematisk institutt (MN) 

Telefon 55 58 00 00 Universitetsledelsen Postadresse Besøksadresse Saksbehandler 

post@uib.no Telefon 55 58 20 01102 Postboks 7800 Museplass 1 Hilde Hvidsten Bretvin 

Internett www.uib.no Telefaks 55 58 96 43 5020 Bergen Bergen 55 58 20 20 

Org no. 874 789 542 hilde.bretvinD-kollsek.uib.no 

side 1 av 2 

Side 13

side 2 av 2 

Komite for teknologifag: 

Professor Fedor Fomin, Institutt for informatikk (MN) 

Professor Pinar Heggernes, Institutt for informatikk (MN) 

Professor Peter Widmayer, Institut f. Theoretische Informatik, ETH Z0rich (MINI) 

Professor Tanja Lange, Department of Mathematics and Computer Science, 

Eindhoven University of Technology (MN) 

*Professor Geir Anton Johansen, Institutt for fysikk og teknologi (MN) 

Komite for klinisk medisin og folkehelse: 

Professor Anne Kjersti Daltveit, Institutt for samfunnsmedisinske fag (MO) 

Professor Eystein S. Husebye jr., Institutt for indremedisin (MO) 

Professor Ståle Pallesen, Institutt for samfunnspsykologi (PSYK) 

Professor Oddrun Samdal, Institutt for HEMIL (PSYK) 

Førsteamanuensis Asa Hammar, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi (PSYK) 

Komite for biologi og biomedisin: 

*Professor Johan Lillehaug, Molekylærbiologisk institutt (MN) 

Professor Mathias Ziegler, Molekylærbiologisk institutt (MINI) 

Professor Arild Folkvord, Institutt for biologi (MN) 

Associate Professor Elizabeth Ellen Crone, The University of Montana (MN) 

Professor Donald Gullberg, Institutt for biomedisin (MO) 

Samtlige kandidater har samtykket og den enkeltes CV følger vedlagt. For ordens skyld 

nevnes at enkelte CVer noe forkortet. Kandidater merket med * har vært medlem av 

komiteen i foregående periode. I samsvar med forskningsrådets ønske, er det også foreslått 

kandidater fra utenlandske institusjoner. 

Universitetet har merket seg at dekanene for de tre juridiske fakultetene har fremmet et felles 

forslag om høyesterettsdommer professor dr. juris. Jens Edvin A.- Skoghøy som medlem i 

komite for samfunnsvitenskap og støtter dette. 

Berit Rokne 

prorektor Kari Tove Elvbakken 


Vedlegg 

Curriculum Vitae for foreslåtte komitemedlemmer 

Side 14


Universitetsdirektøren 

^ 

06. O^r 10 

Universitetets forskningsutvalg 

Universitetets utdanningsutvalg 

Referanse Dato 

2010/2193-HIB 17 . 02.2010 

Revisjon av regler for forskningsutvalget og for utdanningsutvalget 

I forbindelse med oppnevningen av de to rådgivende utvalgene for en ny fireårig periode fra 

sommeren 2009, Qf styresak 84109, saksnr. 09111513) ble behovet for en gjennomgang av 

reglene for de to utvalgene tatt opp. l gjennomgangen har det også vist det seg at det kan 

være hensiktmessig å samordne de to regelsettene i større grad enn hittil, både hva gjelder 

mandat og sammensetning. 

Vedlagt følger forslag til 

• Regler for Universitetets forskningsutvalg 

• Regler for Universitetets utdanningsutvalg 

Videre vises det til Regelsamlingen pkt. 2.5 hvor de gjeldende reglene finnes. 

Vi ber om at de aktuelle forslagene legges frem for henholdsvis Forskningsutvalget og for 

Utdanningsutvalget . Vi ber om at utvalgene behandler reglene så raskt som mulig , slik at det 

kan være mulig å behandle de reviderte reglene i Universitetsstyret 29.04.10. 

Kopi sendes fakultetene og Studentparlamentet til orientering og for eventuelle innspill før 

25.03.10. 


Hilde Hvidsten Bretvin 

Gjenpart m/vedlegg : 

Fakultetene 

Bergen Museum 

Studentparlamentet 

Universitetets forskningsutvalg v/sekretæren 

Universitetets utdanningsutvalg v/sekretæren 

Vedlegg : 

1. Forslag til Regler for Universitetets forskningsutvalg 

2. Forslag til Regler for Universitetets utdanningsutvalg 

Dette er et US-internt notat som godkjennes elektronisk i ePhorte 

Universitetsdirektørens kontor Postadresse Besøksadresse Saksbehandler 

Telefon 55 58 20 01 Postboks 7800 Museplass 1 Hilde Hvidsten Bretvin 

Telefaks 55 58 96 43 5020 Bergen Bergen 55582020 

H ilde. bretvin@kollsek . uib. no 

Side 15

Endringsforslag, 

Jf styresak 84/24.09.09 

19.11.09/HHB 

Regler for Universitetets forskningsutvalg 

Fastsatt av Det akademiske kollegium 25.04.96, endret senest 

§ 1. Mandat 

1. Universitetets forskningsutvalg er rådgivende organ for Universitetsstyret i 

forskningspolitiske og forskningsstrategiske spørsmål. 

2. Utvalget skal gjennom sin virksomhet arbeide for sikre best mulige vilkår for 

universitetsforskningen, særlig grunnforskningen som universitetet har et spesielt 

ansvar for. 

3. Utvalget har et spesielt ansvar for å gi Universitetsstyret råd om forskerutdanning 

og forskerrekruttering. 

4. Utvalget skal gi Universitetsstyret råd i saker om internasjonalisering av forskning. 

§ 2. Oppnevning, sammensetning og funksjonsperiode 

1. Utvalget skal ha følgende sammensetning: 

- prorektor (leder) 

- 6 prodekaner, én fra hvert fakultet 

- 1 doktorgradstipendiat 

- leder for styret for Bergen Museum 

- 3 representanter fra studentene. 

Universitetsstyret oppnevner utvalgets medlemmer og varamedlemmer. 

Studentrepresentantene oppnevnes etter forslag fra Studentparlamentet. 

2. Viserektor for internasjonale relasjoner er varamedlem for utvalgets leder og møter 

ellers som observatør i utvalget. 

3. Det oppnevnes personlige varamedlemmer for alle. 

4. Utvalgets funksjonsperiode er 4 år, sammenfallende med Universitetsstyrets 

funksjonsperiode. Stipendiaten og studentrepresentantene oppnevnes for ett år om 

gangen. 

§ 3. Administrasjon 

Forskningsavdelingen er sekretariat for utvalget, og skal, etter samråd med prorektor, 

forberede og gi tilråding i saker som legges fram for utvalget. 

Side 16

Endringsforslag, 

jf styresak 84/24.09.09 

19.11.09/HHB 

Regler for Universitetets utdanningsutvalg 

Fastsatt av Det akademiske kollegium 14.12.2000, endret senest 

§ 1. Mandat 

1. Universitetets utdanningsutvalg er rådgivende organ for Universitetsstyret i 

utdanningspolitiske og utdanningsstrategiske spørsmål. 

2. Utvalget har et særlig ansvar for universitetets arbeid med studie- og 

programutvikling og for universitetets samlede studiekvalitet, og det skal bidra til 

hensiktsmessig koordinering av kvalitetsarbeidet på tvers av institusjonen. 

3. Utvalget skal i samarbeid og dialog med Læringsmiljøutvalget se til at 

institusjonens helhetlige læringsmiljø blir ivaretatt på best mulig måte. 

4. Utvalget har et særlig ansvar for å se til at institusjonens studentrekruttering og 

studieinformasjon blir ivaretatt på en best mulig måte. 

6. Utvalget skal bidra til internasjonalisering ved institusjonen, ved å foreslå og følge 

opp tiltak for å bedre universitetets samlede studentutveksling til og fra utlandet. 

7. Utvalget har ansvar for fordeling av midler til utdanningsstrategiske tiltak etter 

bevilgning og retningslinjer gitt av Universitetsstyret. 

§ 2. Oppnevning, sammensetning og funksjonsperiode 

1. Utdanningsutvalget skal ha følgende sammensetning: 

- viserektor for utdanning (leder) 

- 6 visedekaner for utdanning, én fra hvert fakultet 

- 3 studenter 

Universitetsstyret oppnevner utvalgets medlemmer og varamedlemmer. 

Studentrepresentantene oppnevnes etter forslag fra Studentparlamentet. 

2. Viserektor for internasjonale relasjoner er varamedlem for utvalgets leder og møter 

ellers som observatør i utvalget. 

3. Det oppnevnes personlige varamedlemmer for alle. 

4. Utvalgets funksjonsperiode er 4 år, sammenfallende med Universitetsstyrets 

funksjonsperiode. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år om gangen. 

§ 3. Administrasjon 

Utdanningsavdelingen er sekretariat for utvalget, og skal, etter samråd med 

viserektor for utdanning, forberede og gi tilråding i saker som legges fram for 

utvalget. 

Side 17


Universitetsdirektøren 

( ^zi ss^^ : t'4 06 . 0q , !d 

r-^ ,^ f^^.^+s1^t 1^ 2:z110 

Eiendomsavdelingen 

Økonomiavdelingen 

Referanse Dato 

200918518-MOV 16.02.2010 

Innføring av ny internhusleieordning ved Universitetet i Bergen 

Universitetsstyret behandlet saken i møte 11.2.2010 og følgende vedtak ble truffet: 

1. Det innføres ny ordning for internhusleie ved Universitetet i Bergen, i tråd 

med forslaget fra prosjektgruppen. 

2. Innføring av ordningen og beregning av husleie skal ikke gi budsjettmessig 

omfordeling mellom fakulteter og avdelinger i forhold til vedtatt budsjett for 

2010. 

3. Universitetsdirektøren bes om å utarbeide retningslinjer for iverksetting av 

ordningen som forelegges styret for godkjenning. 

4. l lys av manglende studentrepresentasjon i høringsutvalget bes 

universitetsdirektøren om å ha et særlig blikk for studentenes interesser i 

det videre arbeid." 

Vi ber de to avdelingene utarbeide forslag til overordnede retningslinjer for iverksettingen av 

internhusleieordning med sikte på fremleggelse for styret i aprilmøtet. 

Vi minner spesielt om at studentene må involveres. 


Hilde Hvidsten Bretvin 

Kopi: 

Fakultetene 

Studentparlamentet 

Dette er et Ui8-internt notat som godkjennes elektronisk i ePhorte 

Kollegiesekretariatet Postadresse Besøksadresse Saksbehandler 

Telefon 55582020 Postboks 7800 

Museplass 1 Mona Viksøy 

Telefaks 55584726 5020 Bergen Bergen 55582015 

postmottak@uib.no 

side 1 av 1 

Side 18

, C Fe r6t4 sA ^- 3 10 

DET KONGELIGE 

KUNNSKAPSDEPARTEMENT 

Adressater i henhold til liste 

2 2 ; . .. 2^ìo 


Dato 

200904549 17.03.10 

Oversendelse av rapport 

Vi viser til rapport fra arbeidsgruppa som har vurdert handlingsrommet i UH-sektoren 

avlevert til statsråd Tora Aasland den 25/2-2010. Vi oversender med dette fem 

eksemplarer av rapporten. Den finnes også tilgjengelig på følgende nettadresse: 

llttt^;J^www.r^gjc^ri_l^cn.nc^/illr^âf^K1)1_^êcilc^^ÎZ^l^x> rici1Hailcilil^r5rult^"rbLUfol-ì;^'.()kval 

itct.Ixlf 

Flere eksemplarer av rapporten kan bestilles ved å kontakte Kunnskapsdepartementet: 

t^ctstnlottak«r>h^j.cic^^,tlo 

Med hilsen 

Bente Lie (e.f.) 

avdelingsdirektør 

Steinar Johannessen 

seniorrådgiver 

Postadresse: Kontoradresse Telefon 22 24 90 4N)* Universitets og høyskoleavdelingen Saksbehandler 

Postboks 8119 Dcp Akersg. 44 {ZotiinI_ØA_ c Ukep,n9 Telefon 22 24 77 01 Steinar Johannessen 

W32 Oslo www .kunnskapsdepariementet,no 'telefaks 22 24 27 33 22247487 

Org no . 872 417 842 

Side 19


Styre: 

Styresak: 

Møtedato: 

Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet 

19/10 

06.04.2010 

Dato: 23.03.2010 

Arkivsaksnr: 2010/2615 

Forskningsmelding, forskerutdanningsmelding og utdanningsmelding 

for 2009 

Dokumenter i saken 

Forskningsmelding for Det humanistiske fakultet for 2009 

Forskningsmeldinger fra grunnenhetene 

Forskerutdanningsmelding for Det humanistiske fakultet for 2009 

Forskerutdanningsmeldinger fra grunnenhetene 

Utdanningsmelding for Det humanistiske fakultet for 2009 

Utdanningsmeldinger fra grunnenhetene 

Brev med vedlegg fra Universitetsdirektøren, datert 20. januar 2010 

Bakgrunn 

I brev av 20. januar 2010 blir fakulteter og institutter bedt om å utarbeide forskningsmelding, 

forskerutdanningsmelding og utdanningsmeldinger etter gitte felles maler. Fakultetenes frist 

for å rapportere til Universitetsdirektøren er 1. april. Vi er senere blitt kjent med at fristen er 

utsatt til 15. april. Meldingene skal danne grunnlaget for institusjonens meldinger, som skal 

behandles av Universitetsstyret i løpet av våren. 

Fakultetene blir blant annet bedt om å vurdere resultatene for 2009 samt sannsynligheten for 

å oppnå måltallene fastsatt av Universitetsdirektøren for 2010. Fakultetene skal videre gi en 

generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer. 

I brevet fra direktøren heter det også at det vil bli utarbeidet egen resultatrapport for 2009. 

Denne kom fakultetet svært sent i hende og var dessuten mangelfull på flere områder. 

Tallmaterialet i fakultetets meldinger bygger derfor på en kombinasjon av DBH-tall, oversikter 

hentet fra ulike administrative systemene samt opplysninger fra fakultetets grunnenheter. 

Forskningsmelding 2009 

Universitetsdirektøren viser i brevet til sak 50/07 i Universitetsstyret, der det ble vedtatt å 

bruke en egen felles mal for årlig rapportering innen feltet. Det er over tid gjort justeringer i 

malen basert på de erfaringene som er gjort, men endringene fra 2008 til 2009 er små. 

Fakultetets melding baserer seg blant annet på innspill fra fakultetets grunnenheter. 

Side 20

side 2 av 2 

Forskerutdanningsmelding 2009 

En slik melding ble utarbeidet for første gang i 2009. Tidligere ble resultater og planer for 

forskerutdanningen rapportert som del av fakultetets forskningsmelding. I brevet fra 

Universitetsdirektøren vises det til Handlingsplan for forskerutdanning 2008-2015, vedtatt i 

møte 23.10.08 (sak 88/08). Utarbeiding av egne forskerutdanningsmeldinger er en 

oppfølging av denne. Forskerutdanningsmeldingen skal bidra til å synliggjøre 

forskerutdanningen som hovedsatsing ved UiB og skal videre kunne fungere som en 

egenevaluering for fakultetene. Fakultetets forskerutdanningsmelding er basert på 

forskerutdanningsmeldingene fra fakultetets grunnenheter. 

Utdanningsmelding 2009 

I utdanningsmeldingen skal det gis en samlet vurdering av studieporteføljen, fakultetets 

arbeid med studiekvalitet og universitetsstyrets prioriterte områder. Fjorårets 

utdanningsmelding ble utarbeidet på bakgrunn av justeringer i kvalitetssikringssystemet, noe 

som følges opp i årets melding. Utdanningsmeldingen for fakultetet er utarbeidet på grunnlag 

av innspill fra grunnenhetene, samt tallmaterialet utarbeidet av Utdanningsavdelingen 

Forskningsmelding, Forskerutdanningsmelding og Utdanningsmelding for 2009 legges 

herved fram for Fakultetsstyret til drøfting og godkjenning. 

Forslag til vedtak: 

Fakultetsstyret godkjenner Forskningsmelding, Forskerutdanningsmelding og 

Utdanningsmelding for 2009 med de forslag til endringer som kom fram under 

behandlingen. 

Dekanen får i fullmakt å foreta sluttredigeringen av meldingene. 


dekan 

Trine Moe 


Side 21

Forskningsmelding 

2009 

Det humanistiske fakultet 


1 

Side 22

Kvantitative resultatindikatorer 

Publikasjonspoeng 

Resultat 2006 2007 2008 2009 

Antall publiseringspoeng 284 346 383 429 

Relativ utvikling i antall poeng sammenlignet med +27,8% +21,8% +10,6% +12,0% 

foregående år 

Antall poeng per førstestilling og postdoktor 1,29 1,62 1,75 1,94 

Antall poeng per undervisnings-, forsknings- og 0,74 0,90 0,97 1,11 

formidlingsstilling 

Andel nivå 2 21 % 26 % 19 % 30 % 

HF, UiB sammenlignet med andre HF-miljøer nasjonalt 

UiB UiO NTNU* UiT** 

Antall publiseringspoeng 429 713 292 303 

Endring ift 2008 + 12,0 % -3,3 % 1,1 % - 

Ant pub poeng per undervisnings-, 

forsknings- og formidlingsstilling 

1,11 1,28 0,95 0,88 

Andel nivå 2 30 % 20 % 20 % 21 % 

*) Det historisk-filosofiske fakultetet. **) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. 

Utvikling grunnenhetene 2008-2009 

Enhet 2008 2009 

Institutt for arkeologi, historie, kultur 137 140 

og religionsvitenskap (AHKR) 

Institutt for lingvistiske, litterære og 101 

estetiske studium (LLE) 

92 

Institutt for fremmedspråk (IF) 53 95 

Institutt for filosofi og 

23 27 

førstesemesterstudier (FoF) 

Senter for kvinne- og kjønnsforskning 26 4 

(SKOK) 

Senter for vitskapsteori (SVT) 17 15 

Senter for middelalderstudier (CMS) 18 47 

Griegakademiet - institutt for musikk 9 10 

(CMS) 

TOTALT 383 429 

Kunstnerisk utviklingsarbeid 

Registreringer 2008 2009 

1. Konserter 215 209 

Lokale 152 68 

Nasjonale 15 119 

Internasjonale 48 22 

Side 23 

2

2. Innspillinger 9 13 

3. Komposisjoner 5 1 

Utveksling tilsette 

Resultat 2008 2009 

Utveksling gjennom avtaler 114 54 

Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) 

2008 2009 2010 

Resultat Resultat Ambisjonsmål 

Forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV) 11,4 mill 17,9 mill 18 mill 

EU-finansiert forskning 1,9 mill 4 mill 

Annen tildeling 10,4 mill 8,0 mill 

SUM BOA 

21,8 mill 27,8 mill 

Likestilling 

Andel kvinner ansatt i undervisnings- og forskerstillinger 2008 2009 

40,7 41,3 

Side 24 

3

I. Generell omtale 

2009 har vært et år med stor forskningsaktivitet ved fakultetet. Den gode utviklingen på 

publiseringsfronten og tilsagn på eksternfinansierte prosjekter har holdt frem. Grunnenhetene 

rapporterer om mange prosesser som lover godt for 2010 og årene fremover. 

Økonomisk var 2009 et vanskelig år for fakultetet. Akkumulert merforbruk fra tidligere år 

samt tap av resultatbaserte inntekter, har ført til at fakultetet og grunnenhetene har hatt 

stramme rammer og små muligheter til å stimulere forskningsaktiviteten i ønsket grad. 

Forskningsrådets ordning med smådriftsmidler og Meltzerfondets tildeling av reisemidler har 

vært uvurderlige for forskerne ved fakultetet. Mange av forskerne ved fakultetet beklager at 

ordningen med smådriftsmidler fases ut av Forskningsrådet, og er bekymret for om UiB vil 

klare å finne budsjettmessig rom til å prioritere en tilsvarende ordning ved institusjonen i 

fremtiden. Fakultetet deler bekymringene, og ser ikke hvordan det vil være mulig å ivareta 

disse viktige insentivmidlene lokalt. UiB bør derfor vurdere å videreføre ordningen som et 

spleiselag mellom universitetet og fakultetet, i tråd med begrunnelsen fra NFR for å avvikle 

ordningen. 

II. Kvalitativ omtale av hver resultatindikator 

Publikasjoner 

Fakultetet har hatt en svært god økning i registrerte publikasjoner de siste årene og har 

oppnådd resultater over måltallene. De fleste av grunnenhetene har forbedret resultatene fra 

2008. Det har vært fokus på publisering og viktigheten av å registrere publikasjoner, både i 

ledergruppen ved fakultetet og lokalt på grunnenhetene. Økningen fra 2008 til 2009 var på 

hele 12 %, den største ved UiB. Andelen av nivå II-publikasjoner økte videre fra 19 % til 30 

%, noe som plasserer HF øverst på UiB-listen over andel publikasjoner på nivå II. 

Sammenlignet med de andre humanistiske miljøene nasjonalt ligger fakultetet meget godt an, 

og har en betydelig større prosentvis økning både i forhold til publikasjoner og andel nivå II. 

De tre store instituttene ved fakultetet står for i overkant av ¾ av publikasjonene, og av disse 

har AHKR den største andelen med 33 %. Andelen publikasjoner på nivå II ved instituttet har 

økt kraftig fra 2008 til 2009, og religionsvitenskap utmerker seg både ved instituttet og 

fakultetet som det faget med høyest andel publikasjonspoeng per ansatt, nemlig 6,0. Ved et 

par av de mindre grunnenhetene har publikasjonspoengene gått ned sammenlignet med 

fjoråret. Det meldes imidlertid at nytt materiale er antatt og klar for publisering i 2010, slik at 

dette er naturlige svingninger som skyldes at forskerne er i mellomår mellom publikasjoner. 

Kategoriene i FRIDA er ikke tilpasset registreringer for kunstneriske resultater. GA har drevet 

systematisk registrering av denne aktiviteten i påvente av bedre nasjonale registreringer, og i 

innledningskapitlet over er dette gjengitt i en egen tabell. Resultatene viser at også denne 

aktiviteten ved instituttet er stor, og at de ansatte er aktive både nasjonalt og internasjonalt. 

Aktiviteten er stabil totalt sett, med variasjoner fra år til år i forhold til frekvens av nasjonale 

og internasjonale konserter. Det hadde vært interessant å sammenligne aktiviteten ved 

instituttet med andre musikkmiljøer nasjonalt, men sammenlignbare oversikter er ikke 

offentlig tilgjengelige. 

Side 25 

4

Utveksling 

Samlet sett har forskerne ved fakultetet et stort internasjonalt kontaktnettverk som har gitt 

mange utvekslinger i 2009, både inn- og utreisende. Grensen for rapporterbare utvekslinger er 

nå endret til et minimumsopphold på fire uker, noe som har gjort at antall registreringer har 

gått ned fra 112 i 2008 til 54 i 2009. Ingen av grunnenhetene melder om mindre aktivitet på 

utvekslingssiden, og det er således grunn til å anta at utvekslingsaktiviteten holder stand, men 

at mange utvekslinger er av kortere varighet enn fire uker. Alle enheter har hatt utveksling i 

større eller mindre grad i 2009, og kontaktnettverket strekker seg over hele verden og alle 

kontinenter. Fremdeles er det slik at mange forskere arbeider internasjonalt uten tilknytning til 

formelle avtaler. Dette er ikke noe problem i seg selv, men det finnes ikke gode nok 

registreringsrutiner for disse. Basert på tilbakemeldinger fra grunnmiljøene ser vi at denne 

formen for mobilitet utgjør en ikke liten andel av utvekslingsaktiviteten knyttet til forskning. 

Siden reorganiseringen av fakultetet for to år siden har det ved de ulike grunnenhetene vært 

opprettet flere forskningsgrupper. Flere miljøer melder om økt utvekslingsaktivitet i 

tilknytning til disse, og mye av aktiviteten har vært mulig å få i stand på grunn av 

gjesteforskerprogrammet ved universitetet. 

Erfaringene har imidlertid også vist at det er en del administrative og praktiske spørsmål ved 

mottak av utenlandske statsborgere. Det er en utfordring å få bedre rutiner ved institusjonen 

på feltet, men også behov for bedre samordning med andre offentlige etater. Det er viktig at 

man holder det byråkratiske på et minimum, og at de utenlandske statsborgere kan få ordnet 

de nødvendige papirer så raskt som mulig. 

Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet 

Fakultetet har de siste årene jobbet målrettet for å øke de eksterne inntektene. Det har vært et 

prioritert område for fakultetet og grunnenhetene sammen. Resultatene viser en økning på 

over 20 % fra 2008 til 2009, noe fakultetet er svært fornøyd med. Hovedinntektskilden på 

feltet er fremdeles Forskningsrådet, og resultatet i 2009 viser en økning på 36 % 

sammenlignet med 2008. I tillegg kommer resultatene knyttet til CMS fra Forskningsrådet 

som ikke er regnskapsført ved fakultetet. I 2009 utgjorde FFV-inntektene ved senteret 7,7 

millioner av totalt 11,6 millioner Når det gjelder resultater i forhold til EU-midler, er 

fakultetet fornøyd med fjoråret, siden det ligger rett under resultatene som var satt for oss. Det 

er ventet en økning i denne aktiviteten fremover, og fakultetet har ambisjon om et resultat på 

minimum 4 millioner EU-kroner i 2010. 

Side 26 

5

Under følger en oversikt over større nye prosjekter i 2009. 

Ny forskningsrådsfinansiert virksomhet 

FOF 

AHKR 

IF 

SVT 

LLE 

FRIHUM-tildeling, en postdoktor 

Palmyrena-prosjektet 

Metodiske tilnærminger til internasjonal idé- og kunnskapsutvikling 

Mangfold, fragmentering, enhet: historieskriving etter 1970 

Linguistic Indentity and Attitudes in Spanish-speaking Latin America (LIAS) 

Reflexive Systems Biology 

Språkutvikling på industristader 

Ny EU-finansiert virksomhet 

SVT Deltagelse I NANOPLAT (2008-2009) 

Technolife 

Value Isobars 

Seat - partner 

Pegasus – partner 

Fem eksternfinansierte prosjektansatte gjennom disse 

LLE 

Developing a Network-Based Creative Community; Electronic 

Literature as a Modell of Creativity and Innovation in Practice 

(HERA) 

Photographs, Colonial Legacy and Museums in Contemporary 

European Culture (HERA) 

Forskerutdanning CLARA-nettverk 

AHKR TRACSYMBOLS (ERC Advanced Grant) 

Nye andre finansieringskilder 

LLE 

AHKR 

IF 

Holberg-prosjektet med bidragsytere blant annet fra Sparebanken Vest, 

Fritt ord og Melzerfondet. 

Norges fiskeri- og kysthistorie. Bidrag blant annet fra næring og 

departement og samarbeid med blant annet høyskolene i Volda og Bodø 

og Universitetet i Tromsø. 

Literary Transculturation (NordForsk) 

NOMA-programmet: etablering av masterstudium i Bolivia 

I tillegg er det gitt støtte til mindre prosjekter fra Forskningsrådet og andre kilder. Meltzerstøtte 

og smådriftsmidler er verdifulle kilder til individuelle prosjekter og for 

forskergruppene, og blir brukt aktivt både i forhold til nettverkskontakter og som ledd i en 

mer langsiktig prosess der målet er større søknader. 

Kunstnerisk produksjon ved Griegakademiet – Institutt for musikk foregår i stor grad med 

ekstern finansiering, men uten forankring i UiB. Slike eksempler kan være ensembler som 

drives av instituttets ansatte og som får prosjektog driftsstøtte gjennom nasjonale ordninger. 

Side 27 

6

Mange kunstneriske prosjekter genererer videre inntekter fra festivaler og ulike 

konsertarrangementer. Det er vanskelig å anslå omfanget av denne aktiviteten, men den må 

nevnes i denne sammenheng. Det utøvende musikkmiljøet ved fakultetet har særlige 

utfordringer i forhold til finansiering av kunstnerisk utviklingsarbeid, og Forskningsrådet har 

ikke noe mandat for finansiering av denne. En fremtidig ordning i regi av programstyret for 

det nasjonale stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid vil kunne endre på dette. 

Fakultetet har hatt som mål å bedre den administrative støtten til forskningsadministrasjon. 

Kontakten mot sentrale avdelinger oppleves som god for de fleste av grunnmiljøene. Selv om 

samarbeidet er godt, er det behov for å utvikle rutinene videre og å forbedre 

informasjonsflyten. Det er to institutter som ønsker bedre oppfølging, nemlig Institutt for 

filosofi og førstesemesterstudier og Institutt for fremmedspråk. 

Knappe søknadsfrister og innspillsfrister oppleves som frustrerende blant forskerne, og det er 

behov for å se nærmere på hvordan institutt- og fakultetsledelsen kan bidra i det 

bistandsarbeidet Forskningsavdelingen gjør mot enkeltforskere i EU-søknader og større 

forskningsrådsøknader. Frikjøpsordninger og egenandeler må forankres på en god måte i 

ledelsene lokalt ved institutt og fakultet. 

Det har blitt arrangert informasjonsmøter for forskerne ved fakultetet sammen med 

Forskningsavdelingen og Forskningsrådet, og det har vært jobbet spesielt med å yte 

enkeltforskere søknadsbistand. I 2009 har to ansatte med tilknytning til fakultetet deltatt på 

opplæringsprogram rettet mot søknader for ERC Starting Grants, og det er planer om ny 

søknad mot ERC Advanced Grants. Fakultetet er meget tilfreds med samarbeidet og bistanden 

Forskningsavdelingen gir i slike større søknader. Høsten 2009 ble det kjent at 

arkeologimiljøet ved AHKR fikk et Advanced Grant, noe vi er svært stolte over. 

Også i 2009 har det forskningsadministrative personalet ved fakultetet deltatt på 

opplæringsprogram i regi av UiB. Høsten 2009 ble en fagøkonom ansatt ved fakultetet, og 

fakultetet er i ferd med å bygge opp lokal kompetanse på EU-prosjekter i tillegg til den 

sentrale ressursen som UiB har fått på plass. Per i dag er det bare SVT som benytter seg av 

den sentrale ressursen for oppfølging av EU-prosjekter, men det ventes at flere vil gjøre dette 

etter hvert som prosjektene kommer i gjenge. 

I de foregående årene har fakultetet hatt en egen prosjektutviklingspott på sitt 

forskningsbudsjett. Grunnet stram økonomi har det ikke vært mulig å forlenge ordningen til 

2010, noe som er svært beklagelig. Fakultetet har like store ambisjoner for BOAvirksomheten 

i årene som kommer, og ser med bekymring på at ordningen med 

smådriftsmidler i regi av Forskningsrådet nå ser ut til å fases ut. Som allerede nevnt håper 

fakultetet at UiB som institusjon tar på seg et ansvar for å opprettholde denne viktige kilden 

til midler for institusjonens forskere, ikke bare innenfor humaniora. 


Blant den vitenskapelige staben har fakultetet en kvinneandel på 44 % totalt sett. 51 % er 

kvinner når det gjelder rekrutteringsstillingene, og i postdoktorkategorien utgjør kvinnene 60 

%. Blant øvrige vitenskapelig stab er kvinneandelen på vel 41 %. Det er store forskjeller 

mellom de ulike grunnenhetene og fagmiljøene. 

Side 28 

7

Fakultetet har de siste årene ligget godt an sammenlignet med de andre fakultetene ved UiB 

og sammenlignet med de andre humanistiske fakultetene nasjonalt. I 2009 har derimot 

samtlige andre HF-fakulteter gått forbi i prosentandel kvinner i vitenskapelig stab. Når det 

gjelder prosentandel kvinnelige professorer ligger vi fremdeles godt an relativt sett. Det er 

imidlertid en stor utfordring at det blir en stor avgang av kvinnelige professorer i årene som 

kommer. Med et stramt budsjett og få muligheter for tilsettinger i faste stillinger, blir det en 

særskilt utfordring å øke andelen av kvinnelige professorer fremover. Det viktigste 

virkemidlet fakultetet har, synes således fremdeles å være å legge til rette for 

kvalifiseringsordninger for opprykk. Med basis i Institutt for filosofi og førstesemesterstudier 

er det opprettet et nettverk for kvinner i filosofi med tanke på rekruttering av kvinner til 

filosofisk forskning. 

III. Generell presentasjon av resultater, planer, utfordringer og 

prioriteringer 

Fakultetets forskningsstrategi gjelder for perioden frem til 2011. Hovedmålet med strategien 

er å bidra til å synliggjøre betydningen av og egenarten ved humanistisk forskning og 

kunstnerisk utviklingsarbeid. Resultater i forhold til hovedmålet skal i løpet av perioden 

komme til syne gjennom nasjonale evalueringer og indikatorer; som for eksempel 

publiseringspoeng, avlagte doktorgrader og andel bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 

Målet er videre å hevde seg i internasjonale kvalitetsrangeringer. Fakultetet ønsker særlig å 

støtte internasjonalt anerkjente forskermiljøer som Senter for middelalderstudier (CMS) og 

andre miljøer som har vist at de har et potensial til å få en slik status. I 2009 har det blitt 

arbeidet med aktuelle miljøer ved grunnenhetene med tanke på utvikling av større søknader. 

I forlengelsen av midtveisevalueringen av CMS ble senteret reorganisert for å knytte det 

nærmere fakultetet og instituttene. Senteret er styrket gjennom at UiB har finansiert en 

professorstilling og en stipendiatstilling, og fakultetet har gått inn med to postdoktorstillinger 

til de instituttene som har avgitt forskere til senteret. Fakultetet har sammen med senteret satt i 

gang en prosess med tanke på fremtiden til middelalderforskningen etter SFF-periodens utløp, 

og dette blir en viktig sak for fakultetet fremover. 

Det har som nevnt over blitt arbeidet målrettet med miljøer som har potensial bl.a. for støtte 

fra det europeiske forskningsrådet. Professor Christopher Henshilwood ved arkeologimiljøet 

fikk høsten 2009 tilsagn om ERC Advanced Grants med et prosjekt som skal utvikle et 

internasjonalt langtids forskningsprogram i sørlige Afrika, Europa og den nære Østen. Målet 

er å bygge opp et tverrfaglig forskerteam på rundt ti forskere som skal kombinere arkeologi 

med klimafunn fra de tidligste tider. Fakultetet har videre hatt to yngre forskere med på UiBs 

opplæringsprogram med tanke fremtidige søknader om Starting Grants. Fakultetet har også 

flere potensielle kandidater til ERC Advanced Grants som det arbeides med i samråd med 

Forskningsavdelingen. To miljøer arbeider med tanke på SFF-søknad ved neste runde. Flere 

fagmiljøer og enkeltforskere arbeider med prosjektsøknader mot FP7. 

Med en økende andel BOA-prosjekter blir det viktig for fakultetet å sikre at det er 

tilstrekkelig med administrative ressurser knyttet til prosjektene, både når det gjelder 

oppfølging av prosjektøkonomien, men også til generell prosjektadministrasjon. Det er viktig 

at det bygges opp kompetanse på alle faser i prosjektene lokalt, også i søknadsfasen. Det er 

behov for samarbeid mellom de administrative nivåene ved institusjonen, slik at forskerne får 

Side 29 

8

est mulig oppfølging fra søknad til avslutning. Eksternfinansiert virksomhet er en viktig 

kilde til forskningsaktivitet som både er ønskelig og nødvendig som supplement til forskning 

finansiert via grunnbudsjettet, men dersom prosjektbudsjetter ikke blir tilstrekkelig 

kvalitetssikret med tanke på totalkostnader for prosjektperioden, vil prosjekter kunne utgjøre 

et stort press på fakultetsøkonomien. Med en økende prosjektportefølje og en stram 

fakultetsøkonomi er dette særlig viktig, og fakultetet har arbeidet for å skaffe bedre oversikter 

og utvikle interne rutiner for BOA-virksomheten. I dette ligger det også vurdering av risiko 

og deling av tap og gevinst. En større sak skal etter planen legges frem for fakultetsstyret i 

mai 2010 med utgangspunkt i dette. 

Fakultetet har samlet sett mye samarbeid med andre forskningsinstitusjoner, både nasjonalt og 

internasjonalt, mellom enkeltforskere, men også gjennom avtaler. Lokalt i Bergen har 

forskere ved flere institutter samarbeid med NHH og Høgskolen i Bergen, i tillegg drives det 

mye godt samarbeid med UiBs randsoner. Fagmiljøer ved de fleste grunnenheter har 

relasjoner til Rokkansenteret, Unifob Global, Uni Digital og Unifob helse for å nevne noen. 

Fagmiljøer ved fakultetet har i en årrekke hatt et langt og godt samarbeid med Uni Digital, og 

fakultetet har frem til 2009 årlig bidratt med en million til Uni Digital til kjøp av tjenester og 

vedlikehold av ulike korpus, samt samarbeid om Wittgensteinsarkivet. Fra 2010 er denne 

avtalen sagt opp, men samarbeider holder frem ved at det inngås avtaler for hvert enkelt 

prosjekt. Det er også samarbeid med museumssektoren i Bergen. 

Det utøvende musikkmiljøet ved Griegakademiet – Institutt for musikk har tett samarbeid 

med aktører både nasjonalt og internasjonalt. Lokalt gjelder det blant annet Bergen 

Filharmoniske orkester, kirkene og Festspillene i Bergen for å nevne noen. Mye av aktiviteten 

knyttet til utøvende musikk er dessuten basert på samarbeid med eksterne aktører. 

Fakultetet har i 2009 arbeidet systematisk med å styrke forskningsledelsen lokalt, i tett dialog 

med institutter og sentre og med forankring i fakultetsledelsen. Langsiktig planlegging og 

koordinering av forskningsaktiviteter er en prioritert oppgave for instituttene. Ved de fleste 

grunnenhetene er det etablert større og mindre forskningsgrupper. Fakultetet har ennå ikke 

oversikt over hvordan dette har bidratt til forskningsaktiviteten ved fakultetet, men ønsker å 

gripe fatt i dette i løpet av 2010. Hver grunnenhet har siden høsten 2007 hatt en vitenskapelig 

forskningskoordinator med delegert ansvar for forskning og som sammen med instituttleder 

og forskningsutvalg følger forskningsaktiviteten lokalt. Det er også etablerte faste møter 

mellom institutt- og fakultetsledelsen der forskning naturlig blir satt på dagsorden. Prodekan 

for forskning driver dessuten et nettverk med forskningskoordinatorene, som møtes fire 

ganger i semesteret. Tre ledere er videre deltakere på UHRs dekanskole dette studieåret. 

Det meste av midler knyttet til forskningsaktiviteter er fordelt til grunnenhetene, med delegert 

myndighet til instituttleder i bruken av disse. Grunnenhetene har i 2009 selv tildelt 

forskningstermin, publiseringsstøtte og forskningstermin, noe som gir instituttlederne større 

mulighet til langsiktig planlegging. Nytt er det også at ledige stipendiathjemler ikke lyses 

åpent ut i en felles fakultetsutlysning, men er fordelt til grunnenhetene etter en nøkkel. Det 

blir opp til instituttene å vurdere om ledige hjemler skal øremerkes, f. eks som egenandeler i 

eksterne prosjekter eller lyses åpent ut i fri konkurranse på instituttet. Det er et mål for 

fakultetet at samtlige hjemler skal fordeles til grunnenhetene i løpet av 2010. 

Fakultetet mener det er viktig å sikre de ansattes forskningsfrihet, og at dette på sikt vil gi de 

beste resultatene. Det innebærer en skepsis til sentralt initierte satsningsområder. Mange 

prosjekter som har nådd høyt i internasjonale evalueringer og søknadsrunder, har sprunget ut 

Side 30 

9

av nyorientert forskning på grunnivået. Det er derfor viktig å ivareta en en kultur der 

langsiktige forskningsområder og nye forskningsfelt er tuftet på forskernes egne initiativ, 

kompetanse og kontaktnett. Det tar tid å bygge opp fagområder og satsninger må baseres på 

reelle forskningsbehov og solid forskningskompetanse for bli vellykkede. Fakultets 

hovedoppgave i denne sammenhengen er å identifisere og støtte de beste initiativene. Her er 

det også viktig å være åpen for de mulighetene humaniora kan ha i mer spissede satsninger, 

enten det er i programmer myntet på humaniora og samfunnsvitenskap eller nye arenaer. Et 

viktig punkt i den nasjonale humaniorastrategien utarbeidet i regi av Forskningsrådet er at 

store satsinger alltid skal ha en humaniorakomponent. Gjennom Det nasjonale fakultetsmøtet 

vi fakultetet arbeide aktivt mot Forskningsrådet for å sikre at dette blir fulgt opp. 

Fakultetet har også en særlig rolle når det gjelder å knytte vår forskningsmiljøer til 

universitetets satsinger. Under vil vi oppsummere innspill fra de grunnenheter som har hatt 

kommentarer knyttet til pågående og planlagte tverrfaglige og flerfaglige satsninger: 

Ved AHKR har en rekke forskningsgrupper utgangspunkt i etablerte satsningsområder ved 

UiB eller fakultetet. Disse er: Midtøsten og Afrika, Helse-, velferd og vitenskapshistorie, og 

Demokrati, styring, rett og arbeidsliv. Instituttet mener at forskningsfelt knyttet til 

forskningsgruppen Internasjonaliseringsprosesser i kulturelt og historisk perspektiv vil kunne 

bli et aktuelt fremtidige satsningsområde. Det samme gjelder Antikkens historie, kultur og 

religioner, som vil kunne videreutvikles som satsningsfelt. Tverrfaglig samarbeid om 

utdanningstilbud innenfor antikke studier har gjort Bergen til et faglig ledende nasjonalt 

tyngdepunkt. 

Griegakademiet – Institutt for musikk ser gjenoppbygging av musikkvitenskapsfaget som det 

viktigste redskapet for å utvikling av tverr- og flerfaglig samarbeid. Ved instituttet er flere 

forskningsgrupper under oppbygning og flere har kommet til i 2009. Instituttet mener at 

forskningsgruppen Griegforsk særlig åpner for samarbeid mellom musikk-, litteratur- og 

språkfag. 

Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ønsker å utvide aktiviteten ved senteret til 

også å gjelde utdanningstilbud, og er i en utredningsfase i forhold til dette. 

IV. Avslutning og oppsummering 

Fakultetet har hatt en god utvikling på publikasjonssiden, også i forhold til nivå II. Dette er en 

utvikling vi håper holder frem, samtidig som vi er bekymret for at våre stramme budsjetter og 

mindre rom for støtte av tiltak som kan skjerme tid til forskning, skal føre til at denne gode 

utviklingen kan snus i negativ retning. SKOK har for eksempel erfart at forlag krever 

medfinansiering i forbindelse med publisering, og det blir paradoksalt om miljø hos oss må 

takke nei til publisering fordi man ikke makter å bidra med egenandeler. 

Som nevnt over, er det spesielle utfordringer knyttet til kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi bør 

satse mer på å rekruttere flere kandidater til det nasjonale stipendprogrammet sammen med 

UiB sentralt, og i fellesskap finne frem til gode insentiver for å støtte og utvikle denne 

aktiviteten. Virksomheten ved instituttet var i 2009 gjennom en intern evalueringsprosess og 

skal evalueres eksternt i løpet av 2010. 

Fakultetet har i 2009 hatt en gledelig utvikling på forskningssiden, trass i trange økonomiske 

forhold. Langsiktighet og målrettet arbeid over flere år har begynt å gi resultater. Fakultetet 

Side 31 

10

deler flere av grunnenhetenes bekymring over at den økonomiske situasjonen vil gå ut over 

forskningen på en slik måte at den gode utviklingen reverseres. Med de økonomiske rammene 

fakultetet har til disposisjon vil 2010 i beste fall bli et konsolideringsår, eller hvileskjær, med 

få om noen muligheter for støtte til gode miljøer i form av såkornmidler. At ordningen med 

smådriftsmidler har fortsatt i 2010 har gitt mange et pusterom og muligheter som ellers ikke 

ville vært til stede. Fakultetet frykter negative effekter i fremtiden om ikke UiB tar et 

institusjonelt ansvar for å videreføre ordningen lokalt. 

Side 32 

11


her 

Bergen 22. februar 2010 

RE: FORSKNINGSMELDING 2009-2010 

Vi viser til brev av 27. januar 2010 om opplegget for årets meldinger knyttet til forskning 

og forskerutdanning. Meldingen har vært behandlet av instituttledelsen og diskutert i 

AHKRs forskningsutvalg og ble endelig godkjent av instituttrådet 18. februar d.å. 

I Kvantitative indikatorer 

Tabellen under gir en kvantitativ oversikt over oppnådde resultater ved AHKR i 2008- 

2009 og forventede resultater i 2010: 

Resultatindikator 2008 2009 2010 

Resultat Resultat Måltall 

Totalt antall 

137,2 130,02 135 

publikasjonspoeng 

% andel publikasjoner 

på nivå II 

23,1% 56,15% 50% 

Utveksling av tilsette 

gjennom avtaler. Totalt 

antall utvekslinger 

27 25 30 

Omfang av forskning 696 5113 6080 

finansiert av 

forskningsrådet (i tusen 

kroner) 

Omfang av forskning 

2000 

finansiert av EU 

Annen finansiering 300 2092 3050 

Bidrags- og 

oppdragsfinansiering 

totalt 

7206 11130 

Likestilling: % andel 

kvinner i vitenskapelige 

stillinger 

39,8 41,04 43 

1 

Side 33

II. Kvalitative vurderinger 

1 Generell omtale 

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) er det nest største 

institutt ved Det humanistiske fakultet, med i alt 78,2 årsverk (NSD) i vitenskapelige 

stillinger, hvorav 25 aktive stipendiater og fem postdoktorer i 2009. 

Rekrutteringsstillingene utgjør dermed 37 % prosent av den samlede faglige staben 

(årsverk, DBH-tall for 2009). Instituttet har i 2009 hatt ansvar for til sammen vel 50 

kandidater på fakultetets forskerutdanningsprogram. Da er også 6 stipendiater ved 

Senter for middelalderstudier (CMS) regnet inn, 1 fra Bergen Museum og 9 eksterne 

kandidater, knyttet til institusjoner utenfor UiB. Interne kandidater med utgått 

stipendiatstatus og som ennå ikke har sluttført, er også regnet med i det samlede antall. 

De utgjorde 8 kandidater i 2009. 

Historie er det største faget med 22,5 faste vitenskapelige stillinger, religionsvitenskap 

har ni slike stillinger, kulturvitenskap åtte og arkeologi seks (II-stillinger og KARK-ansatte 

og RegReg-ansatte er ikke medregnet her). Det er få endringer i stillingsstrukturen 

siden 2008, bare med én aldersavgang innen fagfeltet historie fagdidaktikk. Antall 

rekrutteringsstillinger avspeiler også størrelsesforholdet mellom fagene: 12 stipendiater 

og 2 postdoktorer i historie; 3 stipendiater og 1 postdoktor i religionsvitenskap; 4 

stipendiater og 1 postdoktor i kulturvitenskap; arkeologi med 6 stipendiater og 1 

postdoktor. Stipendiatene er finansiert av fakultetet som universitetsstipend eller 

gjennom program og prosjekt med annen finansiering, de fleste av disse fra Norges 

forskningsråd (NFR) (se under, pkt. 2.3). 

Instituttets administrative stab var den samme som i 2008 og bestod i 2009 av 13 

medarbeidere (fordelt på 11.55 årsverk) (midlertidig 0,5 arkivarstilling ved Etnofolkloristisk 

arkiv er ikke medregnet). Ved utgangen av året sto 1,5 stillinger ubesatte, og 

det var bare deltidsvikar i studielederstillingen, samt ubetydelig vikardekning ved 

langtissykmeldinger. Det er bekymringsfullt at bare én av stillingene har 

forskningsadministrasjon som arbeidsfelt, til tross for at dette er et stadig 

ekspanderende arbeidsområde. Stillingen dekker både forsknings- og 

forskerutdanningsadministrasjon, samt formidling og webredaksjon, 

De fire fagene representerer alle en sterk forskningstradisjon, som det samtidig er viktig 

å fornye og utvikle videre. Den nye tverrfaglige instituttstrukturen innbyr nettopp til dette. 

Samtidig må fagenes særegne profiler ivaretas og styrkes. Med etableringen av 

forskningsgrupper la instituttet vekt på denne doble utfordringen ved å organisere 

forskningen i faglige tyngdepunkt som også utnytter det tverrfaglige potensialet. I tillegg 

var det behov for å dimensjonere gruppene slik at de har en tilstrekkelig kritisk masse. 

Ut fra disse overveielsene er det etablert seks tverrfaglige forskningsgrupper ved AHKR: 

• Antikkens historie, kultur og religioner 

• Helse-, velferd og vitenskapshistorie 

2 

Side 34

• Midtøsten og Afrika 

• Steder – regioner – identitet 

• Demokrati, styring, rett og arbeidsliv 

• Internasjonaliseringsprosesser i kulturelt og historisk perspektiv 

Lederne av forskningsgruppene er medlemmer av forskningsutvalget, sammen med 

representanter fra student- og stipendiatgruppen, og med forskningskoordinator som 

leder og forskningskonsulent som sekretær. Dette gir god intern kommunikasjon 

omkring forskning og forskningsorganisering. Erfaringene fra arbeidet i 

forskningsgruppene ble satt fokus på under instituttseminaret høsten 2009. 

Tilbakemeldingene var overveiende positive og viste en del forskjeller i måten de 

forskjellige gruppene organiserer arbeidet og hva det samarbeides om. De fleste 

vitenskapelige ansatte er knyttet til én eller flere forskningsgrupper. Gruppene varierer 

noe i størrelse. Vanlig deltakelse er mellom ca. sju og ti medlemmer. 

AHKR er tillagt ansvar for ett av UiBs strategiske forskningsprogram Region og 

regionalisering – et program som ligger tett opp til arbeidsområdet til en av 

forskningsgruppene, Steder – regioner – identitet. Nils Kolle, som ble engasjert som 

forskningsleder for programmet i 2007, fratrådte stillingen i september 2009. Stillingen er 

nå ubesatt. 

AHKR er videre tillagt det organisatoriske ansvaret for UiBs fireårige forskningsprosjekt 

Vitenskapshistorie (2009–2012). Svein Atle Skålevåg ble i 2009 ansatt som leder av 

prosjektet og Magnus Vollset og Gunnar Ellingsen som stipendiater. Det er opprettet en 

tverrfaglig styringsgruppe for prosjektet. 

Instituttets forskningsstrategi (2008- 2011) har vært viktig for å styrke forskningen og 

forskerutdanningen. Stipendiatene følges nå tettere opp og det blir gjennomført 

medarbeidersamtaler for å fange opp og løse eventuelle problemer og dessuten følge 

opp fremdriften. Det er også satt større fokus på veiledningen. I 2009 ble det opprettet et 

eget møtepunkt - Veilederforum - for alle veilederne knyttet til forskerutdanningen ved 

instituttet for å utveksle erfaringer og diskutere hvordan veiledning på dette nivået kan 

videreutvikles. Erfaringene så langt er positive og viser et behov for å kunne drøfte 

spørsmål som i stor grad er felles. 

Ved et flerfaglig institutt som AHKR, med fire beslektede fagområder, er det en spesiell 

utfordring knyttet til forholdet disiplinbasert forskning versus tverrfaglighet. I årene som 

er gått siden opprettelsen av storinstituttet, er det et erkjent behov for også å ivareta og 

styrke den disiplinbaserte forskningen. 

Betydningen av dette kom tydelig fram av Norges forskningsråds evaluering av 

historiefaget. Et resultat av evalueringen er opprettelsen av et nytt prosjekt knyttet til 

utviklingen av historiefaget: Metodologiske tilnærminger til internasjonal idé- og 

kunnskapsutvikling. Prosjektet vil undersøke ideer og kunnskap som uttrykker sentrale 

tenkemåter og prosesser på 1900-tallet. For å forstå den internasjonale karakteren og 

rollen til kunnskap på ulike felt, er det viktig å forstå hvordan kunnskap produseres, 

3 

Side 35

kommuniseres og sirkuleres (se nærmere omtale under punkt 2.3). Dette har videre 

ledet til et nærmere et samarbeid mellom to av forskningsgruppene ved AHKR: Helse, 

velferd og vitenskapshistorie og Internasjonaliseringsprosesser i kulturelt og historisk 

perspektiv. 

Fagdimensjonering er et annet sentralt tema, aktualisert av de mange aldersavganger 

ved instituttet i de kommende år. Det krever avveiing av behovet for vedlikehold av 

sentrale fagområder og utvikling av nye felt. Forholdet mellom fag av ulik størrelse 

representerer en tilleggsutfordring for både forskning og undervisning. Her avventer 

instituttet utredningen fra det fakultetsoppnevnte utvalget som utreder spørsmålet på 

fakultetsnivå. 

2 Omtale av de enkelte resultatindikatorer: resultatoppnåelse 

2.1 Publikasjoner 

De fire fagfeltene ved AHKR utgjør meget aktive forskningsmiljøer. Siden opprettelsen 

av storinstitutter i 2007 har AHKR vært den grunnenheten som har produsert flest 

publiseringspoeng ved Universitetet i Bergen. Når en i tillegg tar i betraktning at mange 

av instituttets forskere har en sterk tradisjon for å publisere nasjonalt og lokalt, som ikke 

alltid gir uttelling i publikasjonspoeng, men som likevel fyller en viktig samfunnsrolle, gir 

publikasjonspoengene ikke et fulldekkende uttrykk for forskningsvirksomheten ved 

instituttet. 

Siden 2002 da CMS ble opprettet, har forskerne der gjennom sin tilknytning til senteret 

og sine respektive institutt, dobbeltregistrert publikasjoner i FRIDA. For årene 2007-2008 

har publikasjonsresultatene (50 %) fra fagområdene arkeologi og historie derfor vært 

registrert under AHKR. Når CMS nå ikke lenger har villet fortsette denne praksisen, blir 

tallene for 2009 ikke sammenlignbare med de to foregående år. I 2007 og 2008 utgjorde 

de henholdsvis 119 og 137,2 poeng. AHKRs tall for 2009 utgjør 130,02 poeng. Dersom 

CMSs tall hadde vært medregnet, som tidligere, ville det samlet ha utgjort 142,22 poeng. 

I 2009 utmerker særlig religionsvitenskap seg med nærmere 60 poeng. I 2009 utgjorde 

publikasjonspoeng oppnådd på nivå II i alt 73 poeng, og av den totale andel 

publikasjoner; 56,15 %. Med instituttets tydelige fokus på forskning forventer vi at denne 

trenden vil fortsette i 2010. Det vil likevel alltid være svingninger fra år til annet, og 

AHKR har særlig blikk for de langsiktige trender innen forskningsmiljøene og vil ikke 

fokusere for sterkt på individnivå i et kort tidsperspektiv. 

2.2 Utveksling av tilsatte gjennom avtaler 

Totalt antall forskerutvekslinger av tilsatte har økt betydelig de siste årene. I 2008 ble det 

registrert 27 utvekslinger og i 2009 25. Dette omfatter forskere som kommer til instituttet 

som gjesteforskere av kortere eller lengre varighet, samt utreise av forskere fra Bergen 

til universitet og forskningsopphold i utlandet. 

Arbeidet i forskningsgrupper har generelt virket stimulerende på forskerutveksling og har 

tiltrukket flere gjesteforskere med både kortere og lengre opphold. To gjesteforskere har 

vært knyttet til forskningsgruppene Helse-, velferd og vitenskapshistorie og gruppen 

4 

Side 36

Styring, rett, demokrati og arbeidsliv; en tredje til forskningsgruppen Midtøsten og Afrika. 

Flere gjesteforskere har vært knyttet til fagmiljøet i religionsvitenskap. 

Forskningsgruppene har også hentet inn forskere fra inn- og utland som innledere til 

seminarer og workshops. Samlet har dette vært meget positive erfaringer. 

Mange av utvekslingene har latt seg realisere ved å utnytte universitetets 

gjesteforskerprogram. 

Erfaringene har imidlertid også vist at det er en del praktiske spørsmål og byråkrati med 

mottak av utenlandske statsborgere. Her ligger det en utfordring i få bedre rutiner på 

både instituttnivå og universitetet sentralt. Det er også behov for en bedre samordning 

når det gjelder offentlige etater. Flere steder er det opprettet offentlige servicekontor, der 

offentlige kontorer samarbeider og der utenlandske statsborgere kan få ordnet de 

nødvendige papirer raskt. 

Flere av de vitenskapelige ansatte har også hatt forskningsopphold ved andre 

universitet, særlig knyttet til deres forskningsterminer. Forskningsopphold ute gjelder 

også i stor grad stipendiater og postdoktorer. I 2009 er det registrert feltopphold i både 

fjerntliggende og mer hjemlige områder: i Sør-Afrika, Yemen, Iran, Reunion, Arkadia og 

på Hardangervidda. Arkivstudier har også ført til forskningsopphold ute. 

2.3 Forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV): 

Forskningsrådet har innvilget flere større forskningsprosjekt til forskere ved AHKR, 

hvorav tre nye i 2009. De finansierer også flere stipendiater, postdoktorer og frikjøp av 

fast ansatte. 

I juli 2009 startet det tverrfaglige NFR-prosjektet, Palmyrena. City Hinterland and 

Caravan Trade between the Orient and Occident, ledet av Christian Meyer. Her ble Nils 

Anfinset ansatt i stilling som forsker, Eivind Seland som postdoktor og Torbjørn Schou 

som stipendiat. 

Under Forskningsrådets program "Institusjonsforankrede strategiske prosjekter i 

historie” som følge av evalueringen av historiefaget i Norge i 2008, fikk AHKR innvilget 

to prosjekt: Metodiske tilnærminger til internasjonal idé- og kunnskapsutvikling, med 

Astri Andresen som prosjektleder, samt Mangfold, fragmentering, enhet: 

Historieskrivning etter 1970, med Christhard Hoffmann som prosjektleder. I samarbeid 

med Rokkan-senteret og CMS er det som følge av evalueringen etablert en nytt 

historiefaglig møteplass, Bergen historisk forum, for å samle miljøene til faglig refleksjon 

om historisk teori og metode samt historiefagets historie. 

Det treårige tverrfaglige forskningsprosjektet The Norwegian Millstone landscape, som 

fikk tildeling fra NFR i 2009, har også deltakelse fra AHKR. Norges geologiske 

undersøkelser (NGU) i Trondheim leder arbeidet, med flere tverrfaglige 

samarbeidspartnere innenfor geologi, arkeologi, historie og landskapsstudier. Fra AHKR 

er Ingvild Øye og Irene Baug representert i prosjektet. Det har nasjonal og internasjonal 

deltakelse. 

5 

Side 37

Av tidligere NFR-finansierte prosjekt er Frode Iversens postdok-prosjekt i arkeologi: Rike 

og provins – En komparativ analyse av kongsgårder og gods i tidlig i tidlig nordeuropeisk 

middelalder (ca. 500-1100) (avsluttes mars 2010); historie: Sissel Rosland: Lov og 

demokrati mellom tryggleik og fridom: Debattar om britisk terrorisme lovgjeving 1972- 

2005; Religionsvitenskap: Gina Dahl: Opplysning i Norge - Religiøs toleranse formidlet til 

norske lesere gjennom bøker om andre verdener. Det sistnevnte ble satt i gang i 2009. 

Bokprosjektet Sentraladministrasjonens historie etter 1945, finansiert gjennom 

Forskningsrådet og ledet av Tore Grønlie, representerer en gedigen forskningsinnsats 

som ble sluttført i 2009. Verket utkom i to bind og tar for seg utformingen av den norske 

staten i etterkrigstiden og analyserer relasjonene mellom politikk og forvaltning. 

NRF-prosjektet Da det personlige ble politisk. Kvinnebevegelsen på 1970-tallet, ledet av 

Tone Hellesund ved Rokkan-senteret og II-stilling ved AHKR, finansierer også en av 

stipendiatene under AHKR, Ingrid Muftuoglu, 

2.4 EU-tildeling 

Christopher Henshilwood ble høsten 2009 tildelt Det europeiske forskningsrådets (ERC) 

Advanced Grant til prosjektet TRACSYMBOLS som skal undersøke hvordan 

miljøendringer har påvirket de viktigste atferdstrekkene hos Homo sapiens og 

neandertalere i sørlige deler av Afrika og Europa. Prosjektet fikk rundt tjue millioner 

kroner, fordelt over fem år, og supplert med finansiering fra NFR og UiB. Dette gjør det 

mulig å utvikle et internasjonalt afrikansk-arkeologisk forskningsmiljø ved instituttet og et 

langtids forskningsprogram i sørlige Afrika, Europa og den nære Østen. Målet er å 

bygge opp et tverrfaglig forskerteam på rundt ti forskere som skal kombinere arkeologi 

med klimafunn fra de tidligste tider. Prosjektet vil ha stor betydning for forskningsmiljøet i 

arkeologi ved AHKR med etablering av en ny forskningsgruppe innen dette feltet. 

Tidligere har Tone Hellesund ved Rokkan-senteret og med II-stilling ved AHKR fått 

innvilget et større EU-prosjekt, Femcit: Gendered Citizenship in Mulicultural Europe. The 

Impact of Contemporary Women’s Movements. En av stipendiatene ved AHKR, 

Synnøve Lindtner, får finansiering gjennom dette prosjektet. Hellesunds erfaring fra EUsamarbeid 

er en viktig ressurs for å få etablert flere EU-prosjekter ved AHKR. 

2.5 Annen finansiering 

Flere forskere/forskningsgrupper har mottatt nordiske forskningsmidler. Astri Andresen 

og forskningsgruppen Helse, velferd og vitenskapshistorie har mottatt nettverksmidler fra 

Nordforsk og Knut A. Jacobsen prosjektmidler fra Nordcorp (NOS-HS). Jacobsen er 

partner i prosjektet Sikh Identity Formation: Generational Transfer of Traditions in the 

Nordic Countries som skal undersøke hvordan verdier og tradisjoner overføres fra 

førstegenerasjons innvandrere til andregenerasjons innvandrere blant sikher i Norden. 

Flere forskere har mottatt støtte til frikjøp for å utføre oppdragsfinansiert forskning. 

Universitetet i Bergen skal koordinere arbeidet med Norges fiskeri- og kysthistorie, et 

forskningsprosjekt i samarbeid med høyskolene i Volda og Bodø og Universitetet i 

6 

Side 38

Tromsø. Prosjektet blir ledet av Nils Kolle ved AHKR. Målet er å gi en forskningsbasert 

fremstilling av fiskerinæringens betydning i norsk historie. 

2.6 Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt 

Det er vanskelig å gi en fulldekkende oversikt over den totale eksterne 

forskningsfinansieringen ved instituttet. I 2007 og 2008 utgjorde den en relativt 

beskjeden del av AHKRs totale finansiering. I 2009 har denne økt til i alt 7,206 millioner 

(medregnet bidrag fra Meltzer- og universitetsfondene). Foreløpig er denne 

finansieringen estimert til 11,130 millioner i 2010. Arbeidet i forskningsgruppene har 

generelt virket stimulerende på prosjektutvikling. 

2.7 Likestilling 

Kvinneandelen i vitenskapelige stillinger utgjør i dag 42,2 %. Av disse er 11,5 (årsverk 

DBH) professorer (43,4 %), 5,2 førsteamanuenser (30 %) . Den kvinnelige andelen av 

stipendiatene er 11,2 (46,3 %). I de kommende år vil flere av de kvinnelige professorene 

gå av for aldersgrensen, og det er viktig å ha et blikk for dette i 

rekrutteringssammenheng. Det er særlig skjev kjønnsfordeling blant stipendiatene i 

historie. 

Samlet er AHKR fornøyd med resultatoppnåelsen for forskning i perioden 2007-2009, og 

instituttet har høstet mange positive erfaringer når det gjelder forskningsorganisering, 

publisering og prosjektfinansiering. For 2010 vil instituttet fortsette den bevisste 

satsingen på å styrke tiltak som alt er satt i gang uten vesentlig kursendring. Ved å 

intensivere arbeidet for å oppnå enda bedre resultater − særlig når det gjelder 

prosjektutvikling med sikte på å få flere eksternfinansierte forskningsprosjekter. 

III. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og 


AHKR har som mål å bli et enda sterkere forskningsinstitutt. Strategiplanen (2009-2011) 

er et viktig ledd i denne bestrebelsen. Hovedmålsettingene er å 

• Medvirke aktivt til at forskere, forskningsgrupper og fagmiljø når et høyt 

internasjonalt nivå 

• Skaffe økte midler til forsking 

• Sikre tid til forsking 

• Styrke infrastrukturen for forskning 

• Internasjonalisere forskningen 

Forskerutdanning er i tillegg meget viktig og blir nærmere omtalt i 

forskerutdanningsmeldingen 2009/10. 

7 

Side 39

Disse målsettingene faller i stor grad sammen med fakultetets mål i den kommende 

periode. For AHKR er det som nevnt viktig å få tilstrekkelig administrativt apparat til å 

støtte opp under disse ambisjonene. Ikke minst er det viktig at det tilføres ekstra 

administrative ressurser knyttet til eksternfinansierte prosjekt, både i forhold til 

prosjektøkonomi og til generell prosjektadministrasjon. Mange av punktene i fakultetets 

strategiplan gjelder egentlig instituttnivået og kan bare realiseres på instituttplanet. Det 

er derfor viktig å avveie og klargjøre hva som er fakultetets ansvar og oppgaver i forhold 

til instituttnivået. 

AHKR har tradisjonelt hatt et godt samarbeid med UiBs randsoner, som Rokkansenteret 

og Unifob global, samt Senter for Midtøsten, Senter for kvinne- og 

kjønnsforskning (SKOK) og CMS og i tillegg Bergen Museum og Bymuseet i 

Bergen/Bryggens Museum. Dette vil AHKR også satse på i det videre. Det er likevel 

behov for å se nærmere på og vurdere samarbeidet i lys av det tverrfaglige samarbeidet 

som er oppnådd innen eget institutt, særlig fordi disse sentrene og institusjonene til dels 

overlapper faglig og kan bidra til å fragmentere fagmiljø ved eget institutt. 

Når det gjelder faglig samarbeid med Rokkan-senteret, er det som nevnt over alt satt i 

gang tiltak for å styrke samarbeidet gjennom Bergen historisk forum. Når det gjelder 

Senter for Midtøsten-studier, hvor Anders Bjørkelo er blitt hentet ut fra instituttet for å 

være forskningsleder til og med første halvår 2010, har forholdene endret seg etter at 

hovedtyngden av den faglige virksomheten nå er knyttet til instituttet og 

forskningsgruppen Midtøsten og Afrika. Heller ikke når det gjelder arkeologifaget er det 

lenger like aktuelt å organisere forskningsprosjekter gjennom Unifob global, ettersom 

prosjekter nå skal knyttes nærmere til instituttmiljøer. Når det gjelder forholdet til 

museumssektoren har det skjedd endringer som har bidratt til å fragmentere det 

arkeologiske fagmiljøet i Bergen. Her vil det være viktig å innlede til nærmere 

samarbeidsrelasjoner. Samarbeid knyttet til utgivelsen av bokserien UBAS, Universitetet 

i Bergen Arkeologiske Skrifter, som ble innledet i 2009, kan være et første skritt i et slikt 

fornyet faglig samarbeid. Når det gjelder CMS, som nå er inne i sin andre og avsluttende 

periode, ser AHKR fram til større integrering av fagmiljøet som kommer instituttet til 

gode. 

AHKR vil imidlertid i enda større grad satse på og styrke instituttets egne 

forskningsområder og utvikle prosjekter med basis i instituttets kompetanse. Det tar tid å 

bygge opp fagområder, og satsinger må tuftes på reelle forskningsbehov og solid 

forskningskompetanse for å bli vellykkede. AHKR ønsker å drive forskning ut fra slike 

langsiktige perspektiver og ser det som viktig at de ulike fagmiljøene får videreutvikle og 

fornye seg ut fra sine egne kulturer og tradisjoner, samtidig som en utnytter potensialet i 

den større faglige bredden ved instituttet. Alt nå ser vi at dette har virket faglig 

stimulerende. 

AHKR vil ut fra dette fortsette arbeidet med å styrke de seks forskningsgruppene som er 

etablert, men vurderer nå å splitte den forholdsvis store forskningsgruppen Midtøsten og 

Afrika i to for å etablere en syvende gruppe, knyttet til Afrika og som også er tilpasset 

Henshilwoods prosjekt. Forskningsgruppene ved instituttet oppfyller alle kriteriene som 

er nevnt i brevet fra fakultetet og universitetsdirektøren: Alle er basert på i faglige 

8 

Side 40

tyngdepunkter i miljøet og har en tilstrekkelig kritisk masse av forskere. De fleste 

gruppene har en samlet vitenskaplig produksjon på høyt nivå, som igjen skulle kunne gi 

gode muligheter for ekstern finansiering. Alle gruppene har videre et utstrakt nasjonalt 

og internasjonalt samarbeid, hvor det også foreligger tverrfaglig/tverrfakultært samarbeid. 

De seks områdene har også god tilgang på og produksjon av studenter, phd-kandidater 

og post.doc. Det kan også hevdes at forskningen er nyskapende. Det som mangler er 

en bedre infrastruktur for forskning 

Fire av de seks forskningsgruppene tar utgangspunkt i etablerte satsningsområder ved 

UiB sentralt eller ved fakultetet. Det gjelder: Midtøsten og Afrika, Helse-, velferd og 

vitenskapshistorie, Steder – regioner – identitet (Region- og regionalisering), Demokrati, 

styring, rett og arbeidsliv. 

Med et økende fokus på internasjonalisering vil også forskningsfeltet og 

forskningsgruppen Internasjonaliseringsprosesser i kulturelt og historisk perspektiv 

kunne rubriseres som et aktuelt fremtidig satsingsområde. Den sjette gruppen Antikkens 

historie, kultur og religioner burde også kunne utvikles til et satsingsområde ved 

fakultetet, ettersom antikkstudier i Bergen nå er det faglig ledende nasjonale 

tyngdepunkt. Derfor bør også dette foreslås som et annet videre satsingsfelt. 

AHKR vil ellers fremholde at det er viktig å bevare en viss åpenhet når det gjelder 

forskning − og at ikke forskningen som helhet bør være knyttet til sentralt initierte 

satsingsområder. Flere av prosjektene som har nådd høyt i internasjonale evalueringer 

og søknadsrunder, har for eksempel ikke sprunget ut av slike satsinger, men av 

nyorientert forskning på grunnplanet. Det er derfor viktig å ivareta en balanse mellom 

etablerte langsiktige forskningsområder og nye forskningsfelt som er tuftet på forskeres 

egne innsatsfelt og videre kontaktnett. 

Ingvild Øye 

Forskningskoordinator 

Arne Mykkeltveit 

Forskningskonsulent 

9 

Side 41

Forskingsmelding for 2009 

Institutt for framandspråk 

1. Generell omtale 

IF har som mål å gi støtte til både individuell forsking og til samarbeidsprosjekt. Som 

ein generell kommentar vil instituttleiinga seie seg stort sett nøgd med 

forskingsaktiviteten i 2009, medrekna arbeidet i forskargruppene. Det er 

tilfredsstillande at det samla talet på publiseringspoeng for tilsette ved IF auka med 

heile 77% frå 2008 til 2009 (frå 54.2 poeng til 95,9 poeng). Men vi merkar at den 

dramatiske budsjettreduksjonen i 2009 og 2010 no byrjar slå negativt ut for alle typar 

forskingsverksemd. Særleg ille er det at det vert umogleg å setje av tilstrekkelege 

midlar til fagleg-strategiske satsingar. I etableringsfasen av instituttet var det 

nødvendig å prioritere forskargruppene. Dei gode prosessane vi fekk i gang når det 

gjeld danninga av forskargrupper og korleis dei skal arbeide, lid òg under mangelen 

på incentiv- og driftsmidlar. IF har potensial for betring når det gjeld å skaffe eksterne 

midlar til forskingsverksemda, men situasjonen har betra seg dei siste par åra. Her er 

det nødvendig med eit meir systematisk og langsiktig samarbeid mellom institutt, 

fakultet og UiB si forskingsavdeling. 

2. Forskingstrategisk plan for IF 

Hausten 2007 og våren 2008 utarbeidde IF ein strategisk plan for 2008–2010, der 

strategiar og mål er sette i forhold til UiB sine hovudoppgåver. Den strategiske planen 

har fungert som ein styringsreiskap for instituttleiinga, og han har vorte følgd opp i 

møte med fagmiljøa og i medarbeidarsamtalar. Pga. den vanskelege økonomiske 

situasjonen ved IF/HF har det vorte stadig vanskelegare å nå dei måla vi set oss i 

planen. Vi skal nedanfor gi eit oversyn over kva planen seier om mål og tiltak innan 

forsking. Dette oversynet vil vere eit nyttig bakteppe for den kvalitative omtalen av 

resultatindikatorane og for den generelle kvalitative presentasjonen av resultat, planar 

og prioriteringar. 

Ifølgje den strategiske planen er hovudmålet for forskinga å styrkje IF si stilling som 

eit forskingsinstitutt av høg internasjonal standard. For å nå dette hovudmålet vil IF: 

Hjelpe forskarar og forskargrupper og fagmiljø til å nå eit høgt internasjonalt nivå. 

IF vil: 

• Sikre fridom og mangfald i forskinga. Instituttet vil gi støtte til både individuell 

forsking og til samarbeidsprosjekt. 

• Stimulere til etablering av forskargrupper og nettverk. Alle vitskapleg tilsette ved 

instituttet bør vere med i minst ei forskargruppe 

• Oppmode til publisering i renommerte publiseringskanalar. 

• Leggje til rette for at kollegaer utvekslar erfaringar med publisering og 

prosjektsøknader. 

Side 42

2 

• Analysere og rå bot på problem for enkeltforskarar og miljø som publiserer lite. 

• Stimulere til auka deltaking i internasjonale fora for forsking. 

Skaffe meir driftsmidlar til forsking. 

IF vil: 

• Arbeide for å få til meir internasjonal finansiering. 

• Betre informasjonen til instituttet sine forskarar om finansieringskjelder. 

• Sikre assistanse til å utarbeide og følgje opp søknader. Her vil instituttet samarbeide 

med fakultetsadministrasjonen og den sentrale forskingsavdelinga. 

Sikre meir tid til forsking. 

IF vil: 

• Sørgje for at arbeidstidsrekneskapen gir eit realistisk bilete av arbeidsoppgåvene og 

bruke han til å sikre retten og plikta til forskingstid. 

• Sørgje for ei jamnare fordeling av dei fagleg-administrative oppgåvene. 

• Sørgje for ei jamnare fordeling av rettleiingsoppgåver. 

• Vurdere om faga ved instituttet kan ha meir undervisningssamarbeid, særleg på 

masternivå. 

• Planleggje undervisninga med sikte på å gi tilsette med forskingsplikt meir 

samanhengande tid til forsking. 

• Vurdere forholdet mellom eksamensformer og tid til forsking. 

• Skjerme ordninga med forskingspermisjon og følgje opp resultata frå permisjonane. 

• Arbeide for å tilsetje universitetslektorar i fast stilling som kan ta seg av visse typar 

elementærundervisning. (Det bør understrekast at kontakt mellom aktive forskarar og 

studentar også på nybyrjarnivå er viktig.) 

Styrkje forskarutdanninga. 

IF vil: 

• Integrere stipendiatane betre i forskinga ved instituttet, m.a. gjennom forskargrupper. 

• Vidareutvikle innhaldet i forskarutdanninga. 

• Rettleie stipendiatane om publiseringsstrategi. Det bør vere naturleg å publisere 

internasjonalt. 

• Arbeide for å bruke utanlandske prof. II i forskarutdanninga 

• Verne forskingstida til stipendiatane. 

• Arbeide for å sikre at alle stipendiatar vert samlokaliserte med dei relevante 

forskingsmiljøa på instituttet. 

• Gå i dialog med stipendiatgruppa om oppfølging og tilrettelegging for stipendiatar i 

omsorgspermisjon. 

2. Omtale av resultatindikatorane 

Her har vi teke utgangspunkt i dei resultatindikatorane som vart brukte i 

forskingsmeldinga for 2008. Når ein ser instituttet under eitt, er det rom for betring for 

dei fleste av desse indikatorane. Resultata varierer innan instituttet, både mellom 

fagmiljøa og mellom individuelle forskarar. Dette vil verte teke opp i møte med 

fagmiljøa og i medarbeidarsamtalar. Her omtalar vi berre dei indikatorane som er 

relevante for IF. 

Side 43

3 

2.1. Publikasjonar 

Talet på publikasjonspoeng auka monaleg frå 2008 (54,2 poeng) til 2009 (95,9 poeng) 

for dei faga som utgjer IF. 49% av publikasjonspoenga var på nivå 2. Når det gjeld 

publikasjonspoeng pr. vitskapleg tilsett (i fast stilling) pr. årsverk, ligg italiensk og 

russisk høgst i snitt for perioden 2007–2009 med 2,4 poeng kvar. Deretter følgjer 

engelsk med 2,0, fransk med 1,2, tysk med 1,1, spansk med 1,0, arabisk med 0,7 og 

japansk med 0,0. Gjennomsnittet for heile fakultetet i denne perioden er 1,8. Fleire av 

faga våre ligg klart under fakultetsgjennomsnittet, og det er ei utfordring å få desse 

opp på eit høgare nivå med omsyn til publikasjonspoeng. Det er naturleg at talet på 

publikasjonspoeng vil fluktuere noko frå år til år både for dei einskilde faga og for IF. 

For instituttet sett under eitt håper vi å kunne auke talet på publikasjonspoeng i eit 

langsiktig perspektiv. 

Det er grunn til å tru at det for 2008 låg føre ein del underrapportering av 

publikasjonar både på nivå 1 og 2. I 2009 var det ei prioritert oppgåve for 

instituttleiinga å få dei vitskapleg tilsette til registrere publikasjonar. Hausten 2009 

hadde vi ei eiga instituttsamling som fokuserte på registrering og publiseringskanalar. 

Vi vil i 2010 halde fram arbeidet med å analysere og å rå bot på problem for 

enkeltforskarar og fagmiljø som publiserer lite (jf. IF sin strategiplan). 

I avsnitta ovanfor har vi omtala publikasjonar som gir utteljing med omsyn til 

publiseringsindikatoren. Vi vil i denne samanhengen nytte høvet til å åtvare mot den 

aukande tendensen til å bruke bibliometri som hovudkriteriet for evaluering av 

forsking og vitskapleg kvalitet. Det kan vere på sin plass å minne om kva UiB sin 

strategiske plan 2005–2010 seier om vitskapeleg publisering og anna 

forskingsformidling under overskrifta “Universitetets oppgaver og verdigrunnlag”. 

Det kan òg vere på sin plass å minne om at UHR si hovudutgreiing om teljekantsystemet 

frå 2004 (“Vekt på forskning”) presiserer at føremålet med denne typen 

resultatfinansiering er å påverke det generelle publiseringsmønsteret i positiv retning 

og å gje institusjonane oversikt over eiga forsking. Publiseringsindikatoren er ikkje 

skapt for å evaluere eller påskjøne enkeltforskarar. I utgreiinga vert det åtvara mot 

uheldige verknader systemet kan få på lågare nivå internt ved institusjonane, i 

balansen mellom fag og forskargrupper, og særleg på det individuelle nivået. I jakta 

på publiseringspoeng er denne kloke åtvaringa langt på veg gløymd både ved UiB og 

andre norske forskingsinstitusjonar. Ja, enkelte stader har teljekantsystemet til og med 

vorte brukt som eit individuelt påskjøningssystem. 

2.2. Utveksling av tilsette gjennom avtalar 

Mykje av den forskinga som vert gjort ved instituttet, kjem som følgje av initiativ og 

kontakt mellom enkeltforskarar, utan tilknyting til formelle avtalar. Omfanget av slike 

forskingsopphald/utvekslingar er stort. UiB har ikkje tilfredsstillande kvalitetssikring 

for den typen data det her er snakk om, og tala er derfor så usikre at vi ikkje finn det 

føremålstenleg å kvantifisere utvekslingane. 

Side 44

4 

2.3. Forskingsrådsfinansieret verksemd, EU-tildeling, bidrags- og 


Leiinga ved IF har som mål å få dei vitskapleg tilsette ved instituttet til å søkje også 

andre kjelder enn Meltzerfondet og NFR om støtte til større prosjekt. For å få dette til 

trengst det ein systematisk innsats for å vidareutvikle samarbeids- og 

informasjonsrutinar mellom institutt og fakultet og mellom institutt/fakultet og UiB si 

forskingsavdeling. 

Større prosjekt som fekk eksterne midlar 

Det er stor søknadsaktivitet ved IF. Når det gjeld større eksterne tildelingar i 2009, 

kan vi nemne at Ana Beatriz Chiquito og Miguel Angel Quesada Pacheco fekk 

5.500.000 kr i støtte frå NFR til prosjektet “Linguistic Identity and Attitudes in 

Spanish-Speaking Latin America (LIAS)”. Lene Johannessen fekk tildelt midlar 

(890.390 kr) frå NordForsk til prosjektet “Literary Transculturation”. Ana Beatriz 

Chiquito m.fl. fekk støtte (5.172.875 kr) frå NOMA-programmet (Norad-program for 

masterprogram i sør) for å koordinere etableringa av eit masterstudium ved 

Universidad del Valle i Bolivia. 

Løyvingar frå Meltzerfondet, Bergen Universitetsfond og UiB 

Sandra L. Halverson fekk 237.000 kr frå Meltzerfondet til prosjektet “Schematic 

Networks in Translation”. Miguel Angel Quesada Pacheco fekk 200.000 kr frå same 

fondet til prosjektet “Lingvistisk atlas over Mellom-Amerika”. Kjersti Fløttum fekk 

tildelt midlar (260.000 kr) frå Friforsk-programmet ved UiB til EURLING-prosjektet. 

Dette er ei ordning for prosjekt som har fått svært god evaluering i Forskingsrådet. 

Harald Ulland (157.000 kr) og Beatrice Sandberg (100.000 kr) fekk midlar frå 

Bergen Universitetsfond for å arrangere konferansar. 11 prosjekt fekk tildelt 

smådriftsmidlar (NFR/UiB/HF). 

Søknader om eksterne midlar som det vert arbeidd med ved IF 

Stuart Sillars arbeider med ein søknad om støtte til eit prosjekt (“Towards a New 

Theory of Textual Intersection”) innan EU sitt 7. Rammeprogram. Kjersti Fløttum er 

med i ei tverrfagleg prosjektgruppe om språkbruk i klimadebatten. Denne gruppa har 

alt fått ei løyving på ca. 4 mill. kr frå NFR (for eit delprosjekt relatert til Sør-Afrika), 

samt ei “såkornløyving” frå Worldwide Universities Network (WUN). Gruppa har òg 

ein ny søknad inne i Forskingsrådet, på ca 4 mill. kr, knytt til røystene i klimadebatten 

i Latin-Amerika. Vidare har Fløttum sendt inn ein søknad til Meltzerfondet, knytt til 

dei same problemstillingane, men med fokus på Norden og Europa. Det kan seinare 

verte aktuelt med eit initiativ overfor EU sitt rammeprogram. Kevin McCafferty 

arbeider med ein søknad til NFR (FRIHUM) som gjeld prosjektet ”CORIECOR – A 

Corpus of Irish English Correspondence, c. 1700–1900: Compiling and using a corpus 

to study the evolution of a new dialect”. Annette Myre Jørgensen tek sikte på å søkje 

NFR (FRIHUM) om støtte til COLA-prosjektet (Corpus Oral de Lenguaje 

Adolescente). Ingunn Lunde planlegg saman med forskingsgruppa si og andre 

samarbeidspartnarar lokalt og globalt å utarbeide ein SFF-søknad til neste utlysing. 

Forskargruppa KIK (Karibia: Identitet og konflikt) ved Birger Angvik har søkt NFR 

om ei løyving på 5 mill. kr. 

Side 45

5 

2.4. Likestilling 

IF har 48 vitskapleg tilsette i fast stilling. Av desse er 30 (63%) kvinner. Når det gjeld 

professorat, er det framleis fleire menn enn kvinner. IF har til saman 19 professorar. 

Av desse er 12 (63%) menn. 

Strategiplanen for IF har ein eigen bolk som tek føre seg likestilling mellom kjønna. 

Hovudmålet er at likestilling skal integrerast i verksemda til instituttet på alle nivå og 

fagfelt. For å nå dette hovudmålet vil vi følgje opp relevante tiltak i UiB sin 

Handlingsplan for betre kjønnsbalanse 2007–2009. Vi ser det som særleg viktig å: 

• Arbeide for at ordninga med kvalifiseringsstipend for kvinnelege førsteamanuensar 

skal halde fram. Det er ei utfordring å auke andelen kvinnelege professorar ved IF. 

• Støtte det sentrale initiativet for å gi nytilsette kvinnelege førsteamanuensar og 

postdoktorar tilbod om personleg mentor. 

• Bruke arbeidstidsrekneskapen som reiskap for å få ei jamn arbeidsdeling mellom 

kjønna. 

• Vurdere å gi ekstra forskingstermin til kvinner i faste vitskaplege stillingar som har hatt 

ekstra stor arbeidsbyrde (undervisning, rettleiing, komitéarbeid, verv m.m.). 

• Arbeide for å tilsetje fleire kvinner i professor II-stillingar. 

• Bevisst prøve å rekruttere kvinnelege søkjarar til alle vitskaplege stillingsgrupper. 

• Arbeide for at ordninga med 3-månaders stipend til kvinnelege stipendiatar som nyss 

har gjort seg ferdig med avhandlinga, skal halde fram. 

• Gå i dialog med stipendiatgruppa om oppfølging og tilrettelegging for stipendiatar i 

omsorgspermisjon. 

• Leggje til rette for at kvinnelege universitetslektorar får kvalifisere seg til førstestilling. 

Ordninga med kvalifiseringsstipend og andre former for kompenserande støtte til 

kvinnelege forskarar har vore viktig for dei fagmiljøa som no utgjer IF. Sidan 2004 

har fakultetet delt ut 9 kvalifiseringsstipend til kvinnelege førsteamanuensar i desse 

fagmiljøa. I den tida IF har eksistert, har instituttet gitt ekstra forskingstermin til 3 

kvinnelege forskarar som har hatt stor arbeidsbyrde (undervisning, administrasjon 

m.m.). 

3. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planar, utfordringar 

og prioriteringar 

I den kvalitative omtalen i del 2 kom vi inn på instituttet sine planar, utfordringar og 

prioriteringar. Vi viser òg til utdraget frå IF sin strategiske plan for 2008–2010 (jf. del 

1). Her vil vi nøye oss med å peike på nokre hovudpunkt. 

IF har som mål å gi støtte til både individuell forsking og til samarbeidsprosjekt. Vi 

ønskjer òg å halde fram med å prioritere forskargruppene. Vi er urolege for den 

dramatiske budsjettreduksjonen i 2009 og åra framover vil slå negativt ut for 

forskingsverksemda ved instituttet. Instituttet har stor manko på ressursar til 

undervisning, og det vert ei hovudutfordring framover å skjerme forskingstida slik 

budsjettsituasjonen er. Ei anna stor utfordring vert å halde oppe ordninga med 

forskingsterminar på noverande nivå. 

Side 46

6 

Pga. den vanskelege økonomiske situasjonen vil 2010 i beste fall verte eit 

konsolideringsår for oss når det gjeld fagleg-strategiske satsingar. Det vert i år nesten 

umogleg å setje av midlar som kan bidra som “fødselshjelpar” inn mot viktige 

strategiske satsingar. Eit område der vi kan og bør verte betre uansett økonomisk 

situasjon, er ekstern finansiering av forskingsprosjekt. Her er vi avhengige av at 

fakultetet og forskingsavdelinga ved UiB arbeider meir systematisk og langsiktig enn 

det som har vore tilfelle hittil. 

3.1. Prioritert samarbeid med andre forskingsinstitusjonar 

Vi minner om at mykje av den forskinga som vert gjort ved instituttet, er individbasert 

og at ho ofte kjem som følgje av initiativ og kontakt mellom enkeltforskarar ved IF og 

andre forskingsinstitusjonar, utan tilknyting til formelle avtalar (jf. 2.2 over). 

IF hadde i 2008 og 2009 drøftingar med Lancaster University om forskingssamarbeid 

(og studentutveksling). Det er kartlagt ein del område der forskingssamarbeid kan 

vere aktuelt. 

I 2007 byrja Stuart Sillars og Lene Johannessen eit større samarbeid med Department 

of Literature ved Makerere University i Kampala, Uganda. Dette er eit 5-årig prosjekt 

under NUFU-programmet for institusjonelt samarbeid. Prosjektet er viktig for 

rammeavtalen mellom UiB og Makerere University, som vart underskriven i 1999 og 

som varer fram til 2014. Avtalen er eit element i det strategiske arbeidet ved dei to 

universiteta og skal bidra til at felles prosjekt vert gitt prioritet. Dette samarbeidet har 

alt resultert i publikasjon av ei bok med bidrag frå forskarar frå dei to universiteta. Ei 

ny bok vert publisert i 2010. 

Det NordForsk-finansierte forskarnettverk “Transculturations: Nordic Network of 

Transcultural Literary Studies” er leia av Lene Johannessen. 

To av forskargruppene ved IF har eit fruktbart samarbeid med forskarar frå NHH. 

3.2. Kort omtale av arbeidet med å styrke forskingsleiing, organisering og 

strategisk planlegging 

IF har hatt ein god prosess på det arbeidet som er nemnt i overskrifta, men som nemnt 

ovanfor er den dårlege økonomien ved IF/HF i ferd med å strype dette arbeidet. 

Instituttleiar og forskingsleiar har hatt møte med leiarane av alle forskargruppene der 

dei har teke opp spørsmål som gjeld organisering og strategisk planlegging. Leiarane 

av forskargruppene er òg medlemar av instituttet sitt forskingsutval der slike spørsmål 

vert drøfta. 

Side 47

Side 48 

7

Forskningsmelding LLE 2008-2009 

I 

RAPPORTERING MHT KVANTITATIVE INDIKATORER: RESULTATER OG 

MÅLTALL 

Resultatindikator Resultat Måltall 

2008 2009 2010 

Publikasjoner: 

Totalt antall 

100,7 92,07 120 


% andel 

publikasjonspoeng på nivå 

42 41 40 

II 

Utveksling av tilsette 2 1 2 

gjennom avtaler: 

Totalt antall utvekslinger 13 11 15 

Forskningsrådsfinansie 

rt virksomhet (FFV): 

Omfang av forskning 

finansiert av 

forskningsrådet. 

EU-tildeling: 

Omfang forskning 

finansiert av EU 

Bidrags- og 


totalt 

1Bidrags- og 

oppdragsvirksomhet som 

ikke er regnskapsført ved 

UiB eller Unifob 

Likestilling: 

% andel kvinner i 

vitenskapelige stillinger 

5 375 700 6 541 000 8 800 000 

181 238 1 000 000 

8 445 700 12 346 756 16 600 000 

27.1 26 30 

Publisering 

LLE har gjort det brukbart med hensyn til oppnådde publiseringspoeng også i 

2009, og noe av nedgangen fra 2008 skyldes at vi ikke lenger får registrert poeng 

fra CMS. Potensialet for forbedring er imidlertid fortsatt stort, og blant 

fagmiljøene, var det bare ”nordisk litteratur” som har imponerende tall å vise til i 

2009. Bevisstheten omkring viktigheten av publikasjonspoeng er økende, og flere 

av instituttets ansatte har i 2009 gjort en god jobb med å få registrert nye 

Side 49

publiseringskanaler, noe som ikke alltid er lett dersom det ikke dreier seg om 

skandinaviske eller engelskspråklige kanaler. 

Eksterne midler 

LLE fortsetter å ha svært god uttelling på søknader om eksterne midler. 

I 2010 kommer følgende nye prosjekter til: 

Finansiert av NFR: ”Språkutvikling på industristadar” (ledet av 

professor Gunnstein Akselberg). 

Finansiert av HERA: “Developing a Network-Based Creative 

Community; Electronic Literature as a Model of Creativity and 

Innovation in Practice” (ledet av førsteamanuensis Scott Rettberg). 

Finansiert av HERA: “Photographs, Colonial Legacy and Museums in 

Contemporary European Culture” (PhotoCLEC) (norsk delprosjekt 

ledet av professor Sigrid Lien). 

Finansiert av EU: Forskerutdanning gjennom CLARA-nettverket 

(professor Koenraad de Smedt er koordinator). 

Fra før har vi følgende prosjekter: 

”Dialektendringsprosesser” (ledet av professor Helge Sandøy). 

”ASKeladden” (ledet av professor Kari Tenfjord). I 2009 har vi i tillegg 

fått 

”Justismordets dramaturgi” (ledet av professor Arild Linneberg). 

”Holbergprosjektet” 

Det EU-støttede prosjektet CLARIN fortsetter også inn i 2010. 


Flere av forskerne som nærmer seg 67 og 70 år, er kvinner så noen umiddelbar 

bevegelse i utjevning er ikke realistisk. 

Forskergrupper 

Dannelsen av ca. 12 forskergrupper høsten 2007 har fungert produktivt for 

tverrfaglig samarbeid og generell forskningsaktivitet. Forskergruppene har også 

gitt nye arenaer for stipendiater. 

Side 50

FORSKNINGSMELDING 2009 

Institutt for Filosofi og førstesemesterstudier, FoF 


RAPPORTERING MHT KVANTITATIVE INDIKATORER: RESULTATER OG 

MÅLTALL 


2008 2009 2010 


Totalt antall publikasjonspoeng 26,16 

% andel publikasjoner på nivå II 

30 

(av 20 dbh registrerte publ. er 6 antall 

publikasjoner på nivå 2 ) 

Utveksling av tilsette gjennom avtaler: 

Totalt antall utvekslinger 10 6 

Forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV): 0 0 

Omfang av forskning finansiert av nfr. 0 0 


Omfang forskning finansiert av EU 0 

Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt 1.384.000 

Bidrags- og oppdragsvirksomhet som ikke er 

regnskapsført ved UiB eller Unifob 


% andel kvinner i vitenskapelige stillinger 15,8 

KVALITATIVE VUDERINGER 


Det har i 2009 vært en høy forskningsaktivitet ved instituttet. Dette gjelder publisering, 

deltakelse i forskningsprosjekter, deltakelse på og arrangering av en rekke internasjonale 

konferanser og seminarer, både i inn- og utland, mottak av gjesteforskere og gjesteforelesere, 

samt arrangering av mindre forskningsseminarer og lesegrupper i regi av forskningsgruppene. 

Forskningsgruppene og individuelle forskere har et bredt internasjonalt nettverk. Både 

forskningsgrupper og individuelle forskere har vært involvert i å søke forskningsmidler fra 

EU og NFR, men i 2009 fikk ingen av prosjektene slike midler. 

Den høye forskningsaktiviteten er i til dels knyttet til initiativer fra forskningsgruppene, men 

også forskernes individuelle prosjekter er svært viktige for instituttets samlede forskning. 

Forskningsgruppene har bidradd ikke bare til forskningssamarbeid og felles 

forskningsprosjekter, men også til at instituttets ansatte generelt har fått bedre kjennskap til 

sine kollegers forskning. 

II. Kvalitativ omtale av hver resultatindikator 

Side 51

Publikasjoner 

Til tross for relativt få publikasjonspoeng må publiseringsaktiviteten ved instituttet sies å være 

god. De aller fleste vitenskapelig ansatte ved fagstudiet publiserer jevnlig, selv om ikke alt gir 

publikasjonspoeng. Dette gjelder lærebøker og publisering i rapporter, men også publisering 

på forlag og i tidsskrift som ikke gir publikasjonspoeng. Instituttet har de siste par årene 

arbeidet for å synliggjøre instituttets publikasjoner for våre ansatte (blant annet gjennom vårt 

nyhetsbrev, FoF-bulletinen), noe som antakelig har ført til en høyere grad av rapportering enn 

tidligere. Instituttledelsen har imidlertid ikke gjort noe for å styre publiseringen mot 

publiseringskanaler på nivå 2, men muligens har den økende synliggjøringen av instituttets 

publikasjoner i seg selv bidratt til en sterkere satsing på nivå 2-publikasjoner. Blant våre til 

sammen ca. 50 publikasjoner i 2009 (inkludert oversettelser av ansattes bøker til andre språk) 

er 31 registrert i Frida. Her har instituttet åpenbart fremdeles en utfordring. Ifølge DBHregistreringen 

har FoF 21 registrerte publikasjoner, som tilsammen utgjør 26.16 

publikasjonspoeng. 

Utveksling av tilsatte gjennom avtaler 

Vi har hatt flere utenlandske gjesteforskere ved instituttet i 2009, i tillegg til én lærer tilknyttet 

en utvekslingsavtale. Våre egne utreisende lærere har vær tilknyttet undervisnings- og sensoravtaler 

(lærerutveksling ved University of Warwick og programsensor ved Makerere 

University). Vi vil fortsette å søke om midler til gjesteforskere, som bidrar til et levende og 

inspirerende forskningsmiljø på instituttet. 

Forskningsrådsfinansiert virksomhet 

Forskningsgrupper og individuelle forskere ved instituttet har vært involvert i flere søknader 

til NFR (KULVER, FRIHUM). Vi fikk midler til en postdoc-stilling gjennom utlysning på 

FRIHUM, men ingen av våre større prosjekter ble tildelt midler. Her har instituttet en stor 

utfordring. Flere forskere opplever at det er vanskelig å forutsi evalueringen av søknader til 

NFR; det som ett år får god evaluering, får et annet år svak evaluering. I år opplevde vi også 

at samme søknad til to ulike program (KULVER og FRIHUM) fikk svært ulike evalueringer. 

Det kan derfor være en frustrerende opplevelse å forbedre prosjektsøknader. Instituttet vil 

også i 2010 arbeide for at våre forskningsmiljøer søker om midler fra NFR. 

EU-tildeling 

Leder for Forskergruppen for sosialfilosofi og politisk teori (Paola de Cuzzani) søkte i 2009 

om midler til prosjektet MUVIT: Multiculturalism, Universalism between Violence and 

Tolerance: Developing tolerance's thinking and strategies in the enlarged Europe, innen FP7 

Cooperation Work Programme. SSH-2009 - 3.3.1. Tolerance and cultural diversity. 

Bidrags- og oppdragsfinansiering 

I 2008 mottok instituttet midler fra NHO og LO til prosjektet Arbeidsmiljø på flerkulturelle 

arbeidsplasser, hvor flere forskere har vært engasjert. En del av prosjektet fortsatte i 2009. 

Prosjektet, som er i forlengelsen av tidligere arbeidslivsprosjekter, har stor betydning for 

instituttets utadrettede virksomhet. Forskere tilknyttet prosjektet planlegger søknader om 

andre prosjekt som kobler filosofiske problemstillinger til privat og offentlig virksomhet. 


Instituttet har en særdeles skjev kjønnsfordeling blant sine vitenskapelig ansatte. For å få en 

noenlunde jevn kjønnsbalanse trenger vi en sterkt rekruttering av kvinner i vitenskapelig 

Side 52

stillinger. En rekke av FoFs vitenskapelig ansatte vil i løpet av de neste årene gå av med 

pensjon, og det er å håpe at vi da vil få muligheten til å tilsette flere kvinner. Ett tiltak vil være 

å arbeide aktivt for å gjøre utlysninger kjent i miljøer med høyt kvalifiserte kvinnelige 

filosofer, både innenlands og utenlands. I FoFs Instituttstrategi for 2009-2013 heter det at 

instituttet vil vurdere å benytte seg av den muligheten som UiB åpner for i Handlingsplan for 

bedre kjønnsbalanse, nemlig å tilsette spesielt godt kvalifiserte kvinner uten utlysning i 

fagmiljøer med svak rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger. Dette grepet har det 

imidlertid vært motstand mot blant ansatte ved FoF. Instituttet søkte i 2009 om tilsetting av en 

kvinnelig professor II, men søknaden ble avslått. 

Instituttet ble i 2009 tildelt midler fra Universitets- og høgskolerådet og fra 

Personalavdelingen ved UiB (ved Likestillingsrådgiver) til opprettelse av nettverk for kvinner 

i filosofi. Nettverket, som har fått navnet Bergensnettverket for kvinner i filosofi, ble etablert i 

desember 2009. Det vil blant annet bli arrangert faglige seminarer, med deltakelse av 

forskere, lærere, phd-kandidater og viderekomne studenter. Vi har tro på at nettverket kan 

bidra til større rekruttering av kvinner til filosofisk forskning. Instituttet har søkt fakultetet om 

driftsmidler for nettverket. 

III Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer 

Forskningssatsninger 

Instituttet har de siste årene satset på sine fem forskningsgrupper (analytisk filosofi, antikkens 

filosofi, fenomenologi og eksistensfilosofi, sosialfilosofi og politisk teori, 

Wittgensteinrelaterte studier), noe som helt åpenbart har gitt instituttet et forskningsmessig 

løft. Forskningen er blitt mer samordnet og forskningssamarbeidet innad på instituttet er blitt 

bedre, det internasjonale samarbeidet er blitt styrket, arbeidet med søknader om eksterne 

midler er blitt intensivert, bevisstheten om viktigheten av publisering og 

publiseringsrapportering er blitt større, og sist men ikke minst: forskningsmiljøet for 

stipendiatene er blitt langt bedre. Vi vil fortsette å satse på forskningsgruppene, men 

utelukker ikke at enkelte av dem kan endre sitt fokus noe, enten ved å spisse eller utvide sitt 

område. I vår forskningsstrategi har vi ikke pekt ut satsninger i form av spesifikke 

emneområder, men satser i stedet bevisst på å utvikle sterkere forskningsmiljøer og på 

utvikling av forskningsprosjekter, både individuelle og fellesprosjekter, både innad på 

instituttet og i samarbeid med forskere ved andre institusjoner, både nasjonalt og 


Forskningssamarbeid 

Instituttet har et utstrakt samarbeid med Senter for fransk-norsk forskningssamarbeid innen 

samfunnsvitenskap og humaniora i Paris, hvor professor Paola de Cuzzani var direktør 2008 - 

2009. Vi har også i noen grad samarbeid med de norske instituttene i Athen og Roma. I 

tillegg har ulike Erasmus-avtaler ført til forskningssamarbeid, f.eks. avtalene med University 

of Warrick og University of Durham. Vi har hatt forskningssamarbeid med Makerere 

University i Kampala, Uganda, og arbeider nå med å etablere et større samarbeidsprosjekt 

mellom forskere fra FoF og Makerere. Det er også utstrakt internasjonal forskningssamarbeid 

ved enkeltforskere og forskningsgruppene ved FoF: 

Antikkgruppen har gjennom prosjektet Poetry and Philosophy utviklet samarbeid med flere 

anerkjente amerikanske forskere innen antikkens filosofi, i tillegg til antikkforskere ved andre 

norske universiteter. Gruppen arrangerte i mai 2009 en større internasjonal konferanse. 

Side 53

Forskere tilknyttet gruppen for fenomenologi og eksistensfilosofi deltar aktivt i det 

internasjonale forskningsmiljøet rundt The World Phenomenology Institute, et samarbeid som 

resulterte i utnevnelsen av presidenten for dette instituttet, professor Anna-Teresa 

Tymieniecka, til æresdoktor ved Universitetet i Bergen høsten 2008. Gruppen har også 

samarbeid med The Nordic Society for Phenomenology. Gruppen arrangerte høsten 2009 en 

internasjonal konferanse i Bergen i tilknytning til 150-årsdagen for Husserl, og har også hatt 

bred deltakelse på konferanser i utlandet. I 2010 vil FoF være vertskap for the World 

Phenomenology Institute's 60. internasjonale fenomenologikongress. 

Forskningsgruppen for Wittgensteinrelatiert forskning (Wfg) er deltakere i to etablerte 

internasjonale samarbeidsprosjekter: 

- Nordisk nettverk for Wittgensteinforskning, finansiert av NordForsk (2006-2009) 

- et fransk-norsk Wittgenstein-nettverk knyttet til Universitetet i Paris, St. Denis 8 

Gruppen har flere forskningsprosjekter under utvikling, alle med deltakere fra andre 

institusjoner, både nasjonale og internasjonale: filosofi og estetikk, filosofi og antropologi, 

språk og språkteknologier. Gruppen arrangerte i 2009 flere internasjonale konferanser, i Wien 

(medarrangør), i Skjolden og i Bergen. 

Forskningsgruppen for analytisk filosofi arrangerte i løpet av 2009 to serier med workshops, 

med deltakelse av internasjonale forskere. 

Forskergruppen for sosialfilosofi og politisk teori har i 2009 hatt utstrakt 

forskningssamarbeid: 

- i mai 2009 ble det organisert seminaret Governmental regulation and the history of 

statistics i Paris regi av prosjektet Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser, med. 

deltakere fra Norge (UiB, UiO, NTNU), Frankrike (Universités de Nantes, Paris 8, 

EHSS), Canada (University of Montreal), Tyskland (Universities of München og 

Frankfurt). 

- organisering av seminaret On the deep ecology of Arne Næss: a comparison of French 

and Norwegian ecology i Paris(25. - 26. mai) i Paris, med innlegg av forskere fra 

Frankrike og USA. Foredragene vil bli publisert. 

- gruppeleder deltok aktivt i den tverrfaglige seminarrekke Littératures, médecine, 

sciences humaines: résistances i Paris (et fransk-norsk samarbeidsprosjekt) 

- flere av gruppens medlemmer er bidragsytere til antologien Trust and fear: 

Discourses and strategies of cultural diversities in pluralistic European societies, med 

de Cuzzani som medredaktør. 

- gruppen organiserte i september workshop Arbeidsmiljø på flerkulturelle 

arbeidsplasser. 

- gruppen planlegger i 2010 å søke midler fra Nordisk Ministerråd 

(Arbeidsmiljøutvalget) innen problemområdet arbeidsmiljø/innvandring. Det ble 

arrangert møte i Bergen september 2009, som også var innrettet mot å konsolidere 

samarbeidet mellom forskere fra Danmark, Sverige og Norge, i forbindelse med 

prosjekt som gruppeleder redigerer (Interculturalism and Diversities: Developing 

intercultural models in the Nordic countries) 

Av annet forskningssamarbeid, som ikke har sin basis i forskergruppene, kan nevnes: 

- Claus Huitfeldt, som arbeider med ontologiske og erkjennelsesteoretiske spørsmål 

innenfor tekstteori, leder prosjektet Markup Languages for Complex Documents og 

Side 54

samarbeider her med forskere innenfor lingvistikk, informasjonsvitenskap og filosofi 

fra USA, Canada, Tyskland og Italia. 

- Eivind Kolflaath samarbeider med forskere ved de Juridisk fakultetet ved UiB og UiO. 

- Anita Leirfall er medlem i koordineringsgruppen for forskernettverket Nordic Game 

Research Network (NORFA-støttet prosjekt over 3 år (2008-11)) og deltaker i 

prosjektet The Third Place (The Philosophy of Computer Games) ved IFIKK, UiO. 

Hun er med i forskningsgruppen "Begrunnelse i jus og filosofi" ved Juridisk fakultet, 

UiO. 

- Reidar Lie har utstrakt samarbeid forskere innen etikk og internasjonal helse på flere 

kontinenter (Amerika, Afrika og Asia). Han representerer UiB i Global Alliance of 

Biomedical Ethics Centers ved University of Tokyo. 

- Ole Martin Skilleås leder det internasjonale prosjektet Wine between Science and 

Aesthetics, som omfatter forskere fra Norge, Storbritannia og Frankrike. I samarbeid 

med en forsker ved Staffordshire University skriver han boka The Aesthetics of Wine, 

som skal utgis av Wiley-Blackwell. 

Erfaringer med endringer i forholdet mellom UiB og Unifob 

Disse endringene har foreløpig ikke fått nevneverdige konsekvenser for vårt institutt. I 

utgangspunktet er vi positive til at forskningsprosjekter i hovedregelen skal være tilknyttet et 

fagmiljø ved UiB, men vi aner at det er i ferd med å vokse frem et konkurranseforhold 

mellom Unifob og fagmiljøer ved UiB, snarere enn samarbeid. Vi ønsker å knytte den 

fagfilosofiske virksomheten ved Wittgensteinarkivet, som i dag i første rekke er finansiert av 

HF, nærmere til FoF. 

Styrket forskningsledelse, organisering og strategisk planlegging 

Med ny ledelsesstruktur har instituttet fått en sterkere ledelse, derav også en styrket 

forskningsledelse. Langsiktig forskningsstrategisk planlegging, kartlegging og koordinering 

av forskningsaktiviteter, vurdering og rangering av søknader om forskningsmidler, 

organisering av fellesarrangementer på instituttet etc., foretas av Utvalg for forskning og 

formidling, som ledes av forskningskoordinator, som igjen rapporterer til instituttleder. Denne 

organiseringen fungerer nå meget bra. Gjennom Utvalg for forskning og formidling har 

instituttledelsen både god oversikt over og nær kontakt med forskningen som foregår på 

instituttet. Dette gir høy grad av legitimitet, for eksempel ved fordeling av ressurser og 

prioritering mellom ulike forskningsprosjekter. 


Vigdis Songe-Møller 

instituttleder 

Arild Utaker 

forkskningskoordinator 

Kirsten Bang 

forskningskonsulent 

Side 55


Griegakademiet - Institutt for musikk 


Referanse 

Dato 

2010/2613-KJT 02.03.2010 

Forskningsmelding 2009 - Griegakademiet - institutt for musikk 

Vedtatt i instituttrådet 25.02.2010. 

I. Generell omtale av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved GA 

Forskningsmelding for Griegakademiet – Institutt for musikk omfatter akademisk forskning og 

kunstnerisk utviklingsarbeid. Fag som musikkvitenskap og musikkterapi er hovedsakelig 

orientert mot akademisk forskning, mens de utøvende fagmiljøene i hovedsak er orientert 

mot kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er en del av Griegakademiets profil å søke å utvikle 

begge disse former for kunnskapsutvikling og utforske muligheter for kontakt og samarbeid 

på tvers av de to aktuelle kulturer. Når vi i denne forskningsmeldingen bruker ordet forskning, 

viser vi vanligvis til akademisk forskning. Et unntak er tabellen for publisert forskning, 

generert fra FRIDA, der termen forskning er brukt som en samlebetegnelse for akademisk 

forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Betegnelsen forskningsgruppe er også brukt som 

en samlebetegnelse med referanse til begge former for kunnskapsutvikling 

Forskning innen musikkterapifeltet viser en meget god utvikling i 2009. Forskningsgruppen 

GAMUT er en vital drivkraft i dette arbeidet (se senterets årsmelding www.gamut.no). I og 

med at universitetet har vedtatt en oppbygging av musikkterapifeltet, med etablering av et 

femårig integrert masterprogram i 2010, er det en prioritert oppgave å videreføre arbeidet 

med å bygge opp musikkterapi som forskningsfelt ved UiB. 

Innen musikkvitenskap står forskningsaktiviteten i forhold til størrelsen på fagmiljøet, men 

denne er dessverre redusert til et uholdbart minimum, ved at det for tiden kun er en operativ 

fagstilling i musikkvitenskap ved Griegakademiet. Det er en prioritert oppgave å gjenoppbygge 

dette feltet og å etablere en eller flere forskningsgrupper innen etnomusikologi og 

historisk musikkvitenskap. Instituttet har utarbeidet et notat som skisserer hvordan dette kan 

gjøres. Planer for utvikling av et senter for Griegstudier er også utarbeidet, noe som vil kunne 

styrke det totale musikkvitenskaplige miljøet ved UiB. 

Innen fagområdene musikkteori og musikkpedagogikk foregår forskningsaktivitet og 

kompetanseoppbygging i forhold til størrelsen på fagmiljøene. For eksempel er begge 

fagpersonene knyttet til musikkpedagogikkfeltet er inne i doktorgradsløp, noe som på sikt vil 

skape rammevilkår for forskning også på dette feltet. Musikkteori og musikkpedagogikk er for 

Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ePhorte 


Telefon 

Telefaks 

grieg@hffa.uib.no 

Postadresse 

Postboks 7805 

5020 Bergen 

Besøksadresse 

Harald Hårfagresgt. 1 

Bergen 

Saksbehandler 

Kjerstin Tønseth 

55 58 94 22 

side 1 av 9 

Side 56

side 2 av 9 

øvrig fagområder som det er naturlig å se i sammenheng med en utvidet forståelse av 

musikkvitenskapen ved instituttet. Særlig for musikkpedagogikken eksisterer det også nye 

samarbeidsmuligheter ved at Musikknett vest er revitalisert. 

Innen det utøvende feltet har det i 2009 vært en meget positiv utvikling, ved at det er etablert 

hele tre nye forskningsgrupper: 1) HIP-GA, Historically Informed Performance; 2) Grieg forsk 

(tidligere ”Griegs sanger og språk”, og 3) GADIMUS (Griegakademiets Digitale Musikkarkiv). 

Arbeid for etablering av en fjerde forskningsgruppe, Vokal folkemusikk i Norden – Arne 

Bjørndals Samlinger, er også i gang (Fra før fantes det altså en forskningsgruppe for 

musikkterapi, se instituttets nettsider for omtale av aktiviteten i de ulike gruppene: 

http://www.uib.no/grieg/forskning-og-kunstnerisk-utviklingsarbeid/forskningsgrupper ). Det er 

fortsatt rom for etablering av en eller to nye grupper ved instituttet, og det er en prioritert 

oppgave å stimulere til slik nyskaping og å støtte de forskningsgruppene som nå er etablert. 

II. 

Resultatindikatorer og vurdering av disse 

Publisert forskning (registrert i FRIDA) 

Kategorifordeling for Griegakademiet, Institutt for musikk 

Kategori 200320042005200620072008200920102011 

Tidsskriftspublikasjon 11 4 8 9 16 16 16 0 0 

Konferansebidrag og faglig presentasjon 20 14 16 18 26 23 29 0 0 

Bok 1 2 2 2 3 1 1 0 0 

Rapport/avhandling 2 4 2 5 1 1 0 0 0 

Del av bok/rapport 4 3 6 7 4 10 2 0 0 

Oversettelsesarbeide 0 0 0 0 0 0 0 0 0 

Mediebidrag 0 2 3 5 1 4 1 0 0 

Kommersialisering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 

Kunstnerisk og museal presentasjon 0 13 0 5 0 0 3 0 0 

Kunstnerisk produksjon 0 2 1 4 3 8 0 0 0 

Produkt 0 2 6 4 1 0 2 0 0 

Informasjonsmateriale 0 0 0 0 0 0 0 0 0 

SUM 38 46 44 59 55 63 54 0 0 

Kommentarer til indikatorer for publisert forskning 

Forskere ved Griegakademiet publiserer i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og 

presenterer på konferanser innen felt som etnomusikologi/musikkvitenskap, musikkteori og 

musikkterapi. Aktiviteten her er fordelt på relativt få fagpersoner, etter som den største 

faggruppen ved instituttet fokuserer på kunstnerisk utviklingsarbeid. Tidsskriftspublikasjon er 

i 2009 i hovedsak fordelt på tre stillinger i musikkterapi, en stilling i musikkvitenskap og en 

stilling ved Arne Bjørndals samling. 25 % av volumet ligger på nivå 2. Når det gjelder 

konferansebidrag er de samme fagfelt representert, men også felt som kirkemusikk og 

komposisjon. Dersom en ser de siste år over ett, har publiseringen vært stabil siden 2007, 

etter en økning i 2006. Antallet fagstillinger med fokus på forskning har vært stabilt i samme 

periode. Det er forventet at publisering vil øke i årene framover, både fordi det arbeides 

systematisk med å bygge opp forskningsgrupper og fordi det forventes tilsetting i nye 

fagstillinger i forbindelse med oppbyggingen av femårig integrert masterprogram i 

Side 57

side 3 av 9 

musikkterapi. En gjenoppbygging av musikkvitenskapen vil også være svært viktig for 

stimulering av publisering ved instituttet. 

FRIDA-kategoriene er ikke tilpasset registrering av kunstneriske resultater og tallene som 

fremkommer i tabellen ovenfor er derfor ikke representantive for instituttets virksomhet, se 

nedenfor. 

Registrert kunstnerisk utviklingsarbeid 

1. Konserter 

Type Antall 2008 Antall 2009 

Lokale 152 68 

Nasjonale 15 119 

Internasjonale 48 22 

Totalt 215 209 

Eksempler på konsertarenaer/steder 2009: 

Troldhaugen, Grieghallen, Berlin, Estland, Arlington, Masachussetts – USA. 

2. Innspillinger 

Div plateselskap Antall 2008 Antall 2009 

LAWO, Simax, Chandos, BIS osv 9 13 

3. Komposisjoner 

Forlag Antall 2008 Antall 2009 

Ukjent 5 1 

Kommentarer til registreringen av kunstnerisk utviklingsarbeid 

Griegakademiet har registrert all relevant aktivitet på dette feltet siden 2007. Materialet viser 

at de ansatte er aktive på nasjonale og internasjonale konsertarenaer (herunder også opera), 

medvirker i radio- og fjernsynssendinger og gir ut CD-innspillinger på anerkjente selskaper 

som BIS, Simax, Toccata classics, LAWO osv. En sammenlikning av tallene for 2008 og 

2009 viser at den totale aktiviteten er noenlunde stabil. Det er stor variasjon fra det ene året 

til det andre når det gjelder frekvens av lokale, versus nasjonale og internasjonale konserter. 

Det er for tidlig å vurdere om dette skyldes årlige svingninger eller om det skyldes at 

språkbruken/ kategoriene ennå ikke helt har satt seg hos fagpersonalet. Instituttet arbeider 

kontinuerlig med å stimulere omfanget og kvaliteten i det kunstneriske utviklingsarbeidet og 

med å forbedre registreringsrutinene. Tallene for 2009 bygger eksempelvis ikke på en 

komplett registrering, da ca. 25 % av fagpersonalet ikke har rapportert sin aktivitet innen 

kunstnerisk utviklingsarbeid. 

Prosjekter med ekstern inntjening, beskrivelse og vurdering 

På forskningssiden er ekstern inntjening fordelt mellom prosjekter administrert av 

UiB/instituttet og prosjekter administrert av Uni Research. 

Prosjektet “Effects of Music Therapy on Functional Communication and Mood of People 

Diagnosed with (stage 2-3) Parkinson’s Disease: A Pilot Study”, med Cochavit Elefant som 

prosjektleder, fikk i 2009 kr. 123.000 i Småforskmidler fra NFR. Dette prosjektet var 

administrert av instituttet. Mye av den eksternt finansierte aktiviteten i GAMUT er ellers 

administrert av Uni helse. Her var det en inntjening på nærere kr. 4 000 000 i 2009, fordelt på 

Side 58

side 4 av 9 

prosjekter innen psykisk helsearbeid, kriminalomsorg, eldreomsorg, barnevern og 

samfunnsmusikkterapi og dessuten på tidsskriftsdrift. De viktigste forskningstildelingene kom 

fra Norges forskningsråd (kr. 1 833 360), GC Rieber Fondene (kr. 900 940) og Helsedirektoratet 

(kr. 332 110) og fra salg av tjenester til University of Jyväskylä (kr. 362 690). 

Inntjening på de to internasjonale tidsskrift som GAMUT utgir omfattet utbetaling fra 

Routledge (kr. 192 810), støtte fra NOP-HS (kr. 131 730) og avtaler om gruppeabonnement 

(kr. 44 680). Aktiviteten i GAMUT gikk med et lite overskudd i 2009. 

Instituttet vektlegger det faglige fellesskapet som genereres gjennom et samspill mellom 

faste fagstillinger, eksternt finansierte prosjekter administrert av instituttet og eksternt 

finansierte prosjekter administrert av Uni Research. Således utgjør for eksempel 

musikkterapi et samlet miljø, der de eksternt finansierte stillingene (for tiden ca. fire) bidrar til 

utvikling av et større, mer robust og slagkraftig fagmiljø. Videre vektlegger instituttet 

deltagelse i ulike regionale, nasjonale eller internasjonale forskningsprosjekter og 

forskningsgrupper, se ”Prioritert samarbeid med andre forskningsinstitusjoner” nedenfor. 

Kunstnerisk produksjon foregår i stor grad med ekstern finansiering, men uten forankring i 

UiB. Eksempler på dette er ensembler som drives av instituttets ansatte og som får prosjektog 

driftsstøtte gjennom nasjonale og lokale ordninger. I tillegg genererer mange kunstneriske 

prosjekter inntekter fra festivaler og andre konsertarrangører. Denne ”skjulte” finansieringen 

av kunstnerisk aktivitet, som det er vanskelig å anslå omfanget av, må delvis ses i lys av at 

1) flere ansatte ikke har fulle stillingsbrøker, 2) mange investerer betydelige beløp i private 

instrumenter og 3) NFR har ikke noe mandat i forhold til finansiering av kunstnerisk 

utviklingsarbeid. Ved Griegakademiet er vi opptatt av få bedre oversikt over denne delen av 

virksomheten for å i neste omgang å kunne stimulere den. Vi merker oss at en nasjonal 

finansieringsordning for kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor universitets- og 

høgskolesektoren er under etablering. Ordningen skal administreres av programstyret for det 

nasjonale stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi antar at prosjektstøtte 

herfra vil være betinget av egenandeler via UiB. 

IIIa. Vurdering av resultater og planer 

Status i forhold til instituttets strategiplan 

Instituttets mål for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) er nedfelt i “Strategisk plan 

2008–11”. På den bakgrunn har vi i 2009 blant annet: 

- Videreført arbeidet med digitalisering av Arne Bjørndals samling 

- Videreutviklet musikkterapi som tverrfaglig disiplin ved UiB, derunder videreutviklet 

GAMUT som forskningsgruppe ved UiB og forskningsenhet ved Uni helse 

- Etablert flere nye forskningsgrupper, med en særlig vekst innen feltet kunstnerisk 

utviklingsarbeid 

- Tatt opp med HF og UiB behovet for stimulering av og bedre finansiering av KU, noe 

som bl.a. har resultert i at instituttet har fått et øremerket stipend til dette 

- Arrangert instituttseminarer, gjennomført konsertserie og flere faglige seminarer o.l. 

(bl.a. Holbergdagene, med et tverrfaglig nasjonalt seminar om “Musikkens virkning”) 

- Kartlagt individuelle planer for forskning og KU og videreført prosesser for styrke 

rammevilkår for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Griegakademiet. 

Side 59

side 5 av 9 

- Arbeidet videre med planer for et senter for Griegstudier 

- Påbegynt arbeidet for utvikling av et konsept om Nygård skole som et Musikkens hus 

i Bergen, med rom for samhandling mellom instituttets virksomhet og eksternt initierte 

og finansierte kultur-, undervisnings- og forskningsaktiviteter. 

Prioritert samarbeid med andre forskningsinstitusjoner 

Innen musikkterapifaget er det etablert en lang rekke samarbeidsrelasjoner innen forskning. 

Lokalt omfatter dette bl.a. samarbeid med Haukeland universitetssykehus, Senter for 

omsorgsforskning ved HiB og ulike forskningsgrupper ved Uni helse. Nasjonalt omfatter dette 

bl.a. Senter for musikk og helse ved Norges musikkhøgskole. Internasjonalt omfatter dette 

bl.a. samarbeid med Anglia Ruskin University (UK), Beth Israel Medical Center (New York), 

The Katholic University (Leuven), Temple University (Philadelphia), University of Jyväskylä, 

University of Melbourne, University of Queensland og Aalborg Universitet. Dette samarbeidet 

er produktivt og knyttet til ulike forskningsprosjekter innen felt som psykisk helsearbeid, 

kriminalomsorg, nevrorehabilitering og eldreomsorg. Det er en prioritert oppgave å styrke det 

lokale samarbeidet med Haukeland universitetssykehus og det nordiske 

forskningssamarbeidet innen en samfunnsorientert forståelse av feltet musikk, kultur og 

helse. 

Innen felt som musikkpedagogikk og kirkemusikk deltar forskere ved instituttet i regionale 

eller nasjonale forskningsprosjekter og forskningsgrupper. Her kan for eksempel nevnes at to 

fagpersoner ved instituttet er involvert i forprosjektet ”Skolesangbøker og samfunnsbilder 

1814-1960 (Ideoskosa)”, en studie av norske skolesangbøker som speilbilder av 

samfunnsoppfatninger og dannelsesidealer mellom 1814 og 1960-årene. Prosjektet 

administreres av Høgskolen i Bergen, Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon. Videre 

er Ingrid Gjertsen og Stig Wernø Holter (redaktør) knyttet til prosjektet ”Opp salmar, song og 

tonar” – Salmeleksikon til salmebok for Den norske kirke. Prosjektet administreres av 

Liturgisk senter/Norsk hymnologisk forening, med finansiering bl.a. fra Opplysningsvesenets 

fond og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. I tillegg er Holter tildelt midler fra 

Meltzerfondet til prosjektet ”Norsk salmebok. En undersøkelse av salmenes proveniens og 

tradering, form og innhold, bruksområder og musikk”. 

Prioritert samarbeid med samfunnsliv og næringsliv 

Innen musikkterapi er det etablert samfunnskontakt gjennom en omfattende virksomhet 

innen kurs, foredrag og formidling (se årsmelding for GAMUT). Samarbeidet med GC Rieber 

Fondene har dessuten gitt dette fagmiljøet en kontakt med næringslivet som har muliggjort 

realiseringen av flere nye prosjekter, i 2009 ikke minst gjennom utarbeidelsen av en 

dokumentarfilm om musikkterapi i eldreomsorgen. 

Innen utøvende disipliner ser vi at våre fagpersoner har et tett samarbeid med aktører både 

lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Lokalt gjelder det spesielt Bergen Filharmoniske orkester, 

Forsvarets musikkorps Vestlandet, kirkene, Festspillene i Bergen, Edvard Grieg Museum, 

Troldhaugen, Borealis og Avgarde. Nasjonalt og internasjonalt gjelder det opera- og 

konsertproduksjon, festivaler og plateselskaper. 

Aktiviteten innen utøvende disipliner, for eksempel konserter og innspillinger, er i stor grad 

basert på samarbeid med og finansiering fra kulturaktører og/eller nasjonale og kommunale 

ordninger og fonds, for eksempel Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende 

kunstnere og lignende. 

Side 60

side 6 av 9 

Arbeidet med å styrke forskningsledelse, organisering og strategisk planlegging 

Det viktigste grepet for instituttet i 2009 når det gjelder forskningsledelse, organisering og 

strategisk planlegging, er oppbygging av flere forskningsgrupper ved instituttet. Ved 

inngangen til 2009 var det kun en slik gruppe, ved utgangen fire og en femte under utvikling. 

Forskningsgruppene vitaliserer arbeid og samarbeid rundt forskning og kunstnerisk 

utviklingsarbeid og er også redskaper for inkludering og skolering av stipendiater/postdoktorer 

og for utvikling av eksterne samarbeidsrelasjoner. Gruppene må styrkes og 

videreutvikles de nærmeste årene, for at de skal kunne bli enda mer operative i forhold til 

strategisk planlegging og utvikling av de ulike fagfelt. 

Tverrfaglige og flerfaglige initiativer og satsninger 

Griegakademiet vektlegger tverrfaglige samarbeidsrelasjoner innen instituttet og mellom 

instituttet og andre fagmiljø. Innen musikkterapi er det etablert gode samarbeidsrelasjoner til 

fagmiljø ved Psykologisk fakultet og ellers til en lang rekke eksterne instanser, se over. Også 

andre fagmiljø ved instituttet arbeider aktivt på denne fronten. Innen det utøvende feltet skal 

det bl.a. nevnes at forskningsgruppen Grieg forsk (tidligere “Griegs sanger og språk”) åpner 

opp for tverrfaglig samarbeid mellom musikk- og litteratur- og språkfag. Et svært viktig 

redskap for utvikling av tverr- og flerfaglige samarbeidsrelasjoner vil være å gjenoppbygge 

musikkvitenskapen ved instituttet, se nedenfor. 

Tiltak som kan styrke akademisk publisering og produksjon av kunstneriske resultater 

Som rapportert også i fjor: En utfordring ved Griegakademiet er hvordan man skal få tid til 

forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor undervisningssemesteret. På grunn av 

romsituasjonen er det vanskelig å få planlagt undervisningen i bolker, som kunne gjøre at 

ansatte i perioder kunne konsentrere seg mer om forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid. 

Arbeid med romsituasjonen (se nedenfor) er derfor av vital betydning for hele instituttets 

virksomhet. 

Andre tiltak som kan styrke publisering og andre resultater inkluderer: 

- Videreføre arbeidet med å utvikle vitale forskningsgrupper 

- Styrke rekruttering til og skolering innen tredje syklus. 

- Utvikling av bedre rutiner for registrering av kunstnerisk utviklingsarbeid. 

Første strekpunkt er diskutert andre steder i denne forskningsmeldingen. Andre strekpunkt er 

diskutert i forskningsutdanningsmeldingen. Her vil vi derfor kort ta opp tredje strekpunkt: 

I loven om universiteter og høgskoler er forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid 

likestilte begreper. Ved Griegakademiet legger vi følgende definisjon for kunstnerisk 

utviklingsarbeid til grunn: 

Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et 

offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en 

eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet. (Fra Vekt 

på kunstnerisk utviklingsarbeid, s. 13. UHR 2007) 

Som påpekt flere ganger tidligere: UiB har ingen rutiner for registrering og vurdering av 

kunstnerisk utviklingsarbeid, utover det instituttet selv har etablert. Instituttet har i 2009 

forbedret det lokale registreringsredskapet, ved å innføre et nytt skjema. Det er likevel et 

Side 61

side 7 av 9 

stort behov for bedre verktøy for denne registreringen. Vi håper fortsatt på at det kan utvikles 

nye moduler for nasjonal registrering via FRIDA, etter sammenslåing med Forskdok. 

Griegakademiet støtter hovedkonklusjonene fra UHR-utredningen i 2007 og ber som tidligere 

om at de tilrådingene arbeidsgruppen har gitt blir fulgt opp av UiB internt og i forhold til 

departementet. Det betyr bl.a. at vi bør: 

- satse mer på å rekruttere flere kandidater til det nasjonale stipendiatprogrammet 

kombinert med at departementet bør gi uttelling for de som gjennomfører 

- stimulere aktiviteten gjennom øremerkede insentiver og gi bedre og mer kompetent 

administrativ støtte for KU 

- fortsatt innhente rapporter for de ansattes kunstneriske utviklingsarbeid som grunnlag 

for langsiktig faglig og strategisk satsing. 

På 2010-budsjettet fikk Griegakademiet en øremerket stipendiatstilling fra fakultetet. Denne 

kan kobles til det nasjonale stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid og er slik sett 

et positivt steg i en retning instituttet ønsker utvikling. I og med at UiB ikke tidligere har hatt 

stipender for dette området, vil instituttet peke på betydningen av at dette kommer i tillegg til 

og ikke i stedet for eksisterende stipendiatstillinger innen akademisk forskning. Både på GA 

som institutt og på HF som fakultet er det stort behov for hver eneste stipendiatstilling innen 

akademisk forskning. 

IIIb. Særlig viktige utfordringer og prioriteringer 

Infrastruktur, rom og utstyr 

Griegakademiet har en svært vanskelig situasjon når det gjelder lokaler, siden fagmiljøene er 

spredt på tre ulike steder, der musikkterapi i tillegg har undervisning på fire andre adresser. 

Dette er slett ikke gunstig med tanke på instituttets målsetning om å skape møtepunkter 

mellom forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. For liten plass, dårlig standard på rom og 

utstyr og manglende heis i Nygård skole er dessuten et meget stort og daglig problem. 

Universitetet har nå tatt over Nygård skole. Arbeidet med å realisere planen om tjenlige 

lokaler for instituttet må derfor ha høyeste prioritet, se avsnittet om Musikkens hus nedenfor. 

Når det gjelder annen infrastruktur, vil vi bl.a. peke på at instituttet mangler ressurser til 

administrativ oppfølging av konserter og innspillinger, noe som er viktige komponenter i det 

kunstneriske utviklingsarbeidet ved instituttet. 

Instituttet har kjøpt en del nye instrumenter, med bakgrunn i øremerkede midler bevilget av 

UiBs styre. Disse blir primært brukt til undervisning, men vil til en viss grad også være 

grunnlaget for kunstnerisk utviklingsarbeid (dermed undervisning som bygger på dette). 

Bevilgningene har vært noe lavere enn forventet, så oppdatering av instrumentparken 

representerer fortsatt en sentral utfordring for instituttet. 

Musikkens hus 

Når UiB nå overtar Nygård skole er det grunnlag for å etablere Musikkens hus, som skissert i 

”Handlingsplan for UiBs forhold til omverden” (UiB styresak 85/09). Et Musikkens hus vil – 

ved siden av å være et UiB-institutt – være et dynamisk kulturhus for Bergen by. Instituttet 

har i 2009 utarbeidet et notat som skisserer noen av betingelsene og mulighetene for 

Side 62

side 8 av 9 

Musikkens hus, som arena for undervisning, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og 

formidling. Med den strategisk unike plassering Nygård skole har, som nabo til Bergens 

viktigste kulturinstitusjoner og som del av universitetets campus, ligger det her til rette for å 

utvikle helt andre rammer for forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og 

samfunnskontakt enn det instituttet har i dag. 

Oppbygging av faget musikkterapi 

Som nevnt over, har forskningsgruppen GAMUT utarbeidet en egen årsmelding, tilgjengelig 

fra www.gamut.no. 2009 var et svært godt år for utvikling av det musikkterapeutiske 

forskningsfeltet ved UiB og Uni helse. GAMUT er basert på ekstern inntjening og hadde som 

nevnt over en omsetning på nesten fire millioner kroner i 2009, med forskningsprosjekter 

finansiert bl.a. av Norges forskningsråd, Helsedirektoratet og GC Rieber Fondene. Også de 

to internasjonale tidsskriftene som GAMUT er ansvarlig for gjør det godt, der Nordic Journal 

of Music Therapy (nivå 2) i 2009 hadde sitt første år med Routledge som utgiver. Dette 

samarbeidet har bl.a. resultert i profesjonalisering av produksjon, indeksering og 

markedsføring. 

I GAMUTs årsmelding blir vedtaket som UiB i 2009 gjorde om oppstart av et femårig integrert 

masterprogram i musikkterapi karakterisert på følgende måte: 

Nest etter Stortingsvedtaket i 1987 om etableringa av musikkterapistudiet på 

Sandane, er dette truleg det viktigaste enkeltvedtaket for utviklinga av eit solid 

vestnorsk fag- og forskingsmiljø i musikkterapi. Eit femårig integrert masterprogram vil 

styrkje musikkterapi som profesjonsutdanning og forskingsdisiplin. Indirekte vil dette 

ha stor verdi for GAMUT som forskingssenter. Direkte og konkret vil det ha verdi ved 

at der vert etablert ei Forskingslinje ved musikkterapistudiet, noko som kan sikre fleire 

forskingsmotiverte og -kvalifiserte master- og PhD-kandidatar i framtida (GAMUTs 

årsmelding 2009). 

Instituttet støtter denne vurderingen. Det skal påpekes at musikkterapimiljøet fortsatt er i en 

sårbar oppbyggingsfase, der det skal tilsettes i nye stillinger og der den ene vakante stilingen 

i faget også må fylles dersom en skal kunne realisere en oppbygging av forskningsfeltet og 

det nye integrerte masterprogrammet. 

Gjenoppbygging av faget musikkvitenskap 

Innen musikkvitenskap er det for tiden to vakante stillinger, noe som skaper en uholdbar 

situasjon for dette faget. Musikkvitenskapen er avgjørende for realiseringen av visjonen for 

Griegakademiet. Instituttets vurdering er at det ved UiB er mulig og sterkt ønskelig å utvikle 

et fagmiljø med nasjonal tyngde innen en bred, tverrfaglig og samarbeidsorientert musikkvitenskap, 

med attraktive studietilbud på bachelor- og masternivå og med undervisning og 

forskning på felt som etnomusikologi, allmenn musikkvitenskap, populærmusikkstudier, 

musikksosiologi, jazz og folkemusikk. Musikkvitenskap vil også være en viktig del av en 

regional/internasjonal satsting på forskerutdanning innen musikkfaget. 

Instituttet mener derfor at det er svært viktig med en raskest mulig utlysing av de to vakante 

stillingene i musikkvitenskap og oppbygging av en bachelorgrad i musikkvitenskap. Dette må 

ses i lys av en helhetlig satsing innen Griegakademiet, der det systematisk arbeides med 

utvikling av samarbeidsrelasjoner mellom fag som musikkvitenskap, utøvende musikk, 

musikkpedagogikk og musikkterapi og med instanser som Arne Bjørndals samling, Ole Bull 

Akademiet og det tiltenkte Grieg forskningssenter. Samtidig må musikkvitenskapen 

Side 63

side 9 av 9 

integreres i et langsiktig strategisk arbeid for utprøving av nye samarbeidsrelasjoner innen 

Musikknett Vest. 

Mvh 

Frode Thorsen 

Instituttleder 


administrasjonssjef 

Side 64


Senter for kvinne- og kjønnsforskning 


Referanse 

Dato 

2010/954-SISO 01.03.2010 

Forskningsmelding fra SKOK 

RAPPORTERING MHT KVANTITATIVE INDIKATORER: RESULTATER OG MÅLTALL 


2008 2009 2010 



% andel publikasjoner på nivå II 3,3 


Totalt antall utvekslinger 3* -* 

Forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV): 

Omfang av forskning finansiert av forskningsrådet. 0 627 310 


Omfang forskning finansiert av EU 0 0 

Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt 797805 

1Bidrags- og oppdragsvirksomhet som ikke er 202 000 



% andel kvinner i vitenskapelige stillinger 66,65 66,65 

* Tall basert på rapporteringspliktige utvekslinger av vitenskaplig ansatte, dvs. 

forskningsopphold på minimum fire uker. Bare utreisende phd-kandidaters opphold 

regnes med, ikke innreisende 

KVALITATIVE VURDERINGER 


[Fakultetet skriver] 

II. Kvalitativ vurdering av hver resultatindikator 

Publikasjonspoeng: 



Telefon 

Telefaks 

skok@hffa.uib.no 

Postadresse 

Postboks 7805 



Allegt. 34 


Saksbehandler 

Signe Solberg 

55582847 

side 1 av 4 

Side 65

side 2 av 4 

SKOKs gode publiseringstall i 2008 i forhold til tidligere år reflekterer både den solide 

styrkingen av staben med fire postdoktorstillinger og én ny phd-kandidat og at arbeidet med 

boken Kjønnsteori, som store deler av staben har bidratt til, har båret frukter. Når SKOK i 

2009 har hatt en markant nedgang i publiseringspoeng skyldes det at vi har vært inne i et 

”mellomår”. Etter den store arbeidsinnsatsen med boken Kjønnsteori som involverte store 

deler av staben har det tatt tid å få publisert nytt materiale, men i løpet av 2010 vil dette bildet 

endre seg med to bøker på internasjonale forlag klar til publisering, samt en rekke antatte 

artikler i internasjonale og nasjonale tidsskrift. En stor del av staben ved SKOK er også 

knyttet til det NFR-finansierte forskningsprosjektet ”Thought as Action. Gender, Democracy, 

Freedom” som hadde oppstart i 2009. Prosjektet vil etter hvert også resultere i poenggivende 

tidsskriftsartikler, antologier og monografier. 

Utveksling 

SKOK har satset sterkt på internasjonal nettverksbygging og mobilitet. Utvekslingsavtalen 

mellom SKOK og Centre for Women’s and Gender Studies, Rutgers University har i stor grad 

bidratt til et vellykket internasjonaliseringsarbeid ved enheten. I tillegg til de rapporterte 

utvekslingsoppholdene har fem phd-kandidater fra Rutgers hatt lengre og kortere opphold ved 

SKOK i 2008 og 2009, og flere vitenskaplig ansatte har vært her på kortere opphold enn det 

som framgår av de rapporterbare tallene. De fleste av våre stipendiater og postdoktorer har 

hatt eller skal ha lengre opphold ved Rutgers University. I tillegg har flere av de ansatte ved 

SKOK hatt lengre opphold ved andre universitet gjennom individbaserte avtaler (USA, Iran, 

Sør-Afrika, Frankrike). SKOK får også mange henvendelser fra forskere som ønsker opphold 

ved SKOK. I 2010 og 2011 venter vi en rekke innreisende gjesteforskere på lengre opphold 

både gjennom institusjonsbaserte avtaler (Rutgersavtalen, Erasmus, andre EU-avtaler, 

Yggdrasil) og individbaserte avtaler. SKOK har også planer om å søke om utlyste midler fra 

SIU til å opprette en utvekslingsavtale med Dept. of Gender and Women’s Studies, University 

of Wisconsin-Madison, USA, som er et sentralt kjønnsforskningsmiljø i USA der SKOK 

allerede har etablerte kontakter. 


SKOK har for tiden ett større eksternfinansiert prosjekt finansiert av forskningsrådets 

Program for kjønnsforskning. Det fireårige prosjektet kalt “Thought as Action. Gender, 

Democracy, Freedom” finansierer én stipendiat og én toårig forskerstilling, samt flere 

utenlandsstipend, konferanser og workshops. Prosjektet er tverrfaglig og har en rekke 

samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet faller inn under UiBs satsing 

Demokrati og rettstat. 

I tillegg søker de ansatte aktivt tilleggsfinansiering og har fått ulike former for 

finansieringsstøtte til publisering, reiser, feltarbeid og lignende gjennom andre 

finansieringskilder som Meltzerfondet, Friforsk, Aurora-stipend (NFR), DAADppp-stipend 

(NFR) med flere. 


Kvinneandelen i vitenskapelig stillinger ved SKOK er 100%. Postdoktorer og stipendiater er 

ikke medregnet. Vi antar at årsaken til at vi SKOK er ført opp med 66,65 % er at Kjell Soleim 

er tatt med i regnskapet, men gjør oppmerksom på at han ikke er ansatt ved SKOK og derfor 

ikke er regnet med i andre deler av forskningsmeldingen. 

Side 66

side 3 av 4 



Med bare en halv fast stilling og en lederstilling på åremål er det utfordrende for senteret å få 

til en strategisk langsiktig planlegging. Ved SKOK er vi derfor fornøyd med å ha fått styrket 

staben med fire postdoktorstillinger og fem stipendiatstillinger de siste tre årene gjennom 

ressurser fra sentralt hold, eksterne midler og i konkurranse om frie stipendmidler ved Det 

humanistiske fakultet. Vi har derfor prioritert å konsolidere miljøet for å sikre gode resultater 

fra staben framfor å satse på nye, store søknader om eksternmidler, og har derfor ingen større 

søknader under arbeid. På sikt vil vi satse på nye prosjektsøknader både til NFR og EU. 

Status i forhold til fakultetets forskningsstrategi 

I lys av Det humanistiske fakultets forskningsstrategi vil vi gjerne fremheve at SKOK har 

inngått avtale med de andre kjønnsforskningsmiljøene i Norge om oppretting av en nasjonal 

forskerskole i kjønnsstudier fra og med 2011 (jf. fakultetets strategi om å støtte slike initiativ, 

pkt. 1 i forskningsstrategien). Det er nedsatt et styre som har hånd om planleggingen, oppstart 

og gjennomføring av forskerskolen, der SKOK er representert ved professor Ellen Mortensen. 

Lederskapet av forskerskolen går på rundgang og ligger de tre første årene ved NTNU. 

Jf. strategiens pkt 3 om økning av forskermobiliteten og pkt. 8 om internasjonalisering av 

forskningen er det verdt å igjen nevne SKOKs samarbeid med Rutgers University som har 

ført til en lang rekke utvekslingsopphold, både inn- og utgående. Dette har vært muliggjort av 

en bevilgning på kr. 200.000 pr år i perioden 2007-2009 fra Forskningsavdelingen. Midlene 

har muliggjort mange reiser og har initiert mange fruktbare faglige kontakter. 

SKOKs professor II, Elizabeth Grosz, tilbyr årlig kurs ved SKOK som tiltrekker seg 

studenter, forskerrekrutter og forskere fra en rekke ulike miljøer, både nasjonalt og 


Ellers vil vi gjerne fremheve at vår forskningsaktivitet har flere tematiske sammenfall med 

UiBs forskningssatsninger, da særlig vårt tidligere omtalte NFR-prosjekt ”Thought as 

Action”, som faller inn under satsingen Demokrati og rettstat. Ansatte ved SKOK deltar også 

i det tverrfaglige nettverket GenderViolence (CMI, Juridisk fakultet, Senter for internasjonal 

helse, GAD og SKOK) som søker om finansiering av en seminarrekke. 

Vi vil også nevne at flere ansatte ved SKOK også er medlem av det tverrfaglige nettverket 

Gender Global som i år arrangerer en større internasjonal konferanse i samarbeid med FOKK, 

GAD og SKOK. Konferansen er delfinansiert gjennom NFR. 

Prioritert samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og samfunnsog næringsliv 

Vi viser her til det vi ellers har skrevet om samarbeidsavtalen med Rutgers University i USA, 

vår plnalagte samarbeidsavtale med Madison University i USA, samt det igangsatte arbeidet 

med en nasjonal forskerskole. SKOK er dessuten i dialog med Linköpings universitet og 

Helsinki universitet om muligheter for å utvikle en ”joint degree” på masternivå, som vil 

legge til rette for utvekslingsopphold for studenter fra alle tre institusjoner. Vi har 

forventninger om at dette fremtidige samarbeidet omkring studier også vil kunne bære frukter 

på forskningssiden. 

Side 67

side 4 av 4 

Av kontakt med næringslivet vil vi trekke frem to mindre enkeltarrangemneter i samarbeid 

med Studia. Samarbeidet har vært svært vellykket og vil med sikkerhet bli gjentatt. 

Styrking av forskningsledelse, organisering og strategisk planlegging. 

SKOKs faglige leder har selv ønsket å styrke sin kompetanse som leder i universitetssektoren, 

men dette har av praktiske grunner ikke latt seg gjøre før nå. I 2009 tok hun initiativ til å følge 

UHRs lederutviklingskurs og har nettopp påbegynt kurset i 2010. 

SKOK driver også et kontinuerlig strategisk arbeid overfor de ulike fagmiljøene ved UiB. 

Senterets status som tverrfaglig enhet er viktig, og det er derfor et pågående arbeid å skape 

og/eller opprettholde gode forbindelser til alle fagmiljøer ved universitetet, også de miljøene 

som tradisjonelt ikke har en tydelig kjønnsfaglig orientering. 


SKOK har, som tidligere omtalt, et utstrakt samarbeid både med andre fagmiljø ved UiB og 

andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Avtalen med ett av de ledende 

kjønnsforskningsmiljøene i USA, WGS, Rutgers University er allerede nevnt flere ganger, og 

senteret har dessuten konkrete planer om å opprette en utvekslingsavtale med University of 

Wisconsin-Madison i 2010. 

SKOK arrangerer allerede en rekke internasjonale phd-kurs, ofte i samarbeid med andre 

nordiske institusjoner (fremfor alt det nordiske samarbeidsprosjektet ”Norsgender”). Vi er 

også partner i den Nasjonale forskerskolen i kjønnsforskning, som ble opprettet i 2009. 

Et viktig tverrfaglig initiativ internt på UiB er SKOKs nylig utsendte uttalelse i saken om de 

tilrettelagte bachelorprogrammene ved Det humanistiske fakultet. Bachelorprogrammet i 

kjønnsstudier foreslås lagt ned av fakultetets arbeidsgruppe, men SKOK ønsker å overta 

ansvaret for to av de sentrale emnene, slik at bachelorstudenter i andre fag kan velge 

kjønnsstudier som spesialisering og slik kvalifisere for masterstudier ved andre universitet. På 

sikt ønsker SKOK også å bidra til å opprette en engelskspråklig master i kjønnsstudier. Disse 

initiativene har til hensikt å hindre at UiB skal bygge ned et fungerende tilbud innen 

kjønnsstudier, i en tid da dette fagområdet er i vekst internasjonalt. En satsning på 

kjønnsstudier og kjønnsforskning er ensbetydende med å satse tverrfaglig, fordi dette feltet 

må basere seg på kunnskaper og perspektiver fra en rekke disipliner. 

Tiltak som kan styrke publiseringen 

SKOK erfarer jevnlig at forlag krever medfinansiering i forbindelse med publisering, også 

store, velrenommerte forlag. Uten en bedre publiseringsstøtteordning vil vi komme til kort i 

møtet med slike krav, og det er ikke vanskelig å oppfatte det paradoksale i at vi risikerer å 

måtte takke nei til publisering fordi vi ikke makter å bidra finansielt med egenandeler. 

Ellen Mortensen 

Professor, senterleder 

Signe Solberg 


Side 68


Senter for vitenskapsteori 


Referanse 

Dato 

2010/2613-ROST 04.03.2010 

Forskningsmelding SVT 2009 

RAPPORTERING MHT KVANTITATIVE INDIKATORER: RESULTATER OG MÅLTALL 


2008 2009 2010 


(12 publ.) (18 publ. ) 


% andel publikasjoner på nivå II 45,7 


Totalt antall utvekslinger 3 

Forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV): 

Omfang av forskning finansiert av forskningsrådet. 742 000 1 450 667 


Omfang forskning finansiert av EU 404 720 5 992 357 

Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt 7 443 024 

1Bidrags- og oppdragsvirksomhet som ikke er 216 000 



% andel kvinner i vitenskapelige stillinger 3,5 3,5 



SVT forstår det dithen at fakultetet kun ønsker en kort omtale under dette punkt. SVTs 

gjeldende forskningsstrategi ligger fast, samtidig som det har vært en markant forbedring av 

vår eksternfinansiering innen ELSA-feltet (etiske, samfunnsmessige og juridiske aspekter ved 

moderne vitenskap og teknologi). I samråd med Forskningsavdelingen og fakultetet arbeider 

SVT for en mulig SFF-søknad i 2010 innen dette feltet. 



Telefon 55582705 

Telefaks 55589664 

post@svt.uib.no 

Postadresse 

Postboks 7805 

5020 BERGEN 


Allegt. 34 


Saksbehandler 

Roger Strand 

55583436 

side 1 av 4 

Side 69

side 2 av 4 

II. Kvalitativ vurdering av hver resultatindikator 

Publikasjonspoeng 

Det er vanskelig å gi en vurdering av 2009 vs. 2008, siden antall publikasjonspoeng for 2009 

ikke foreligger. Imidlertid kan antall registrerte publikasjoner for disse to årene gi en 

pekepinn: Mens 12 registrerte publikasjoner ga en uttelling på 16,5 publikasjonspoeng i 2008, 

har SVT i 2009 18 registrerte publikasjoner, dvs. en økning på 50%. Dette gir håp om høyere 

poengsum for 2009, selv om det er vanskelig å anslå hvilket utslag dette vil gi. 

SVT har en betydelig prosjektportefølje (se over), og 2009 har båret preg av være oppstartsår 

for hele 4 EU-prosjekter og 1 NFR-prosjekt. Vi regner derfor med at perioden 2010-2012 

kommer til å gi en betydelig økning i publikasjonspoeng som følge av de planlagte 

prosjektpublikasjonene. 

Samtidig er det grunn til å framheve at sett over år, produserer SVT godt med 

publikasjonspoeng pr vitenskapelig tilsatt. (SVT var UiBs beste enhet på DBHs statistikk for 

2007). 

Alle publiseringstall bør også ses på bakgrunn av at undervisningsbyrden for senteret er stor. 

Senteret er i dialog med universitetsledelsen ang. finansieringsmodell og fakultetenes ansvar 

overfor senteret, hvilket forhåpentligvis vil medføre en bedre korrespondanse mellom 

undervisningsbelastning og stillingsressurser. Dette vil igjen gi bedre vilkår for forskningen 

og publiseringstallene ved SVT. 

Utveksling 

SVT har et stort internasjonalt kontaktnett som i løpet av 2009 har ført til rekke utvekslinger, 

både inn- og utgående. Siden grensen for rapporterbare utvekslinger ligger på reiser av 

minimum 4 ukers varighet, var det imidlertid bare 3 utvekslinger som kommer med på denne 

oversikten. Disse 3 gjelder utreiser av våre ph.d.-stipendiater, knyttet til hhv. Fulbright-avtale, 

SVTs Marco Polo-avtale og én individbasert avtale. 


Som tabellen viser, har SVT en betydelig portefølje av både NFR- og EU-finansierte 

prosjekter. Vi er stolte over å være den enheten ved fakultetet som har flest EU-finansierte 

prosjekter, samtidig som vi er en av de minste enhetene målt i antall ansatte. Dette er resultat 

av en langsiktig satsning på søknadsskriving og prosjektutvikling. 

For 2009 bør særlig SVTs forskning innen NANO-etikk fremheves; dette har vært én av de 

fire pillarene i UiBs NANO-satsing. Det NFR-finansierte prosjektet ”Interdisciplinary Studies 

of Ethical and Societal Implications of Nanotechnology” ble avsluttet i 2009. NANOetikkgruppen 

ved SVT har vært svært produktiv, og det er i så måte verdt å merke seg at 

denne forskningen har ekstern finansiering som forutsetning, da UiBs finansiering på dette 

punktet bare har utgjort en liten andel av de samlede ressursene. På dette feltet kan UiB høste 

stor produksjon med en liten innsats - og dét på et av universitetets satsningsområder. 

2009 var det året hvor SVTs aktivitet i 7. rammeprogram for alvor satte inn, først gjennom vår 

deltakelse i NANOPLAT (2008-2009) og så gjennom oppstart av to forskningsprosjekter 

Side 70

side 3 av 4 

koordinert ved UiB/SVT (Technolife og Value Isobars) og to prosjekter hvor SVT er partner 

(Seat og Pegasus). Dette har representert et stort løft for senteret, også ved at vi har fått fem 

nye prosjekttilsatte (riktignok i deltidsstillinger). 

SVT igangsatte i 2009 også prosjektet Reflexive Systems Biology, finansiert av NFR/FUGE. 

Selv om senteret har en solid portefølje av eksternfinansierte prosjektavtaler, er det også 

viktig å nevne at søknadsaktiviteten likevel er stor, og at det jevnlig sendes søknader der SVT 

er involvert, ofte som partner i større internasjonale samarbeidsprosjekter. 


SVT har en kvinneandel tilnærmet lik null i faste vitenskapelige stillinger, og er selvsagt klar 

over forbedringspotensialet. Imidlertid består den faste staben av kun fem stillinger, slik at 

hver stilling skaper stort utslag i prosent, samtidig som utskiftningsfrekvensen blir lav og 

endringsmulighetene tilsvarende små på kort sikt. Når dette er sagt, er det desto viktigere å 

fremheve at kvinneandelen på våre midlertidige stillinger er langt større og at vi i 2010 

allerede har ansatt to kvinner (hhv. post doktor- og forskerstilling, begge tilknyttet NFRprosjektet 

Reflexive Systems Biology). I tillegg hadde vi tre kvinner som disputerte i 2009, 

ytterligere to aktive ph.d.-studenter, samt én kvinnelig post doktor (hvis stilling løp ut i 2009). 



Status i forhold til fakultetets forskningsstrategi 

I lys av Det humanistiske fakultets forskningsstrategi vil vi gjerne fremheve at SVT avventer 

ev. SFF-utlysning, og at stabsmøtet ved senteret har uttalt seg positiv til en mulig SFF-søknad 

(jf. fjerde strekpunkt under ”1. Bidra til å styrke forskningsaktivitet og publisering” i 

fakultetets forskningsstrategi). Vi ser at en slik søknad vil utgjøre et omfattende arbeid, og 

imøteser den støtten fakultetet kan gi i en slik prosess. 

Pkt 3 og 8 i den samme strategien (om hhv. forskermobilitet og internasjonalisering av 

forskningen) gjør det verdt å fremheve det omfattende internasjonale nettverket SVT har 

bygget opp over tid. Nettverket muliggjør en rekke utvekslingsreiser (både inn- og utgående), 

og det er samtidig en viktig forutsetning for senterets suksess innen ekstern finansiering. 

Prioritert samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og samfunnsog næringsliv 

SVT har et omfattende faglig nettverk internasjonalt gjennom internasjonale 

forskningsprosjekter. Videre prioriterer SVT å videreutvikle det av UHR nylig opprettede 

fagrådet i vitenskaps- og teknologistudier. Hva samarbeid med samfunnsog næringslivet 

angår, er det slik at forskningspolitiske myndigheter er en naturlig bruker av vår forskning og 

ekspertise. SVT har intensivert sine bidrag inn mot NFR og DG Research (EU). I den grad 

ressursene tillater det, har SVT også høy formidlingsaktivitet rettet mot norsk offentlighet. 

Side 71

side 4 av 4 

Styrking av forskningsledelse, organisering og strategisk planlegging. 

Nåværende senterleder sitter i stillingen ut 2010, og senteret har nettopp oversendt fakultetet 

utlysningstekst for senterlederstillingen fra og med 2011, etter samråd med fakultetets ledelse. 

Denne situasjonen medfører en uavklart situasjon for finansieringen av den professorstillingen 

som nåværende senterleder også er ansatt i (hans ansettelse har vært dobbel i den forstand at 

han både er ansatt som leder på åremål og i en fast professorstilling ved senteret). Vi er kjent 

med – og verdsetter – de initiativene fakultetsledelsen har gjort i denne saken overfor UiB 

sentralt, og vil i denne sammenhengen understreke viktigheten av at denne saken får en egnet 

løsning fordi den i så stor grad påvirker mulighetene for forskningsledelse og strategisk 

planlegging ved senteret, og fordi den så tydelig griper inn i fakultetenes ulike faglige og 

finansielle holdninger til senteret. 


SVT er deltaker og initiativtaker til en rekke tverr- og flerfaglige forskningsprosjekter, 

seminarer og andre aktiviteter, og samarbeider faktisk inn i svært mange slike arenaer ved 

UiB gjennom deltakelse i styrer for ernæring, nanovitenskap, integrert lærerutdanning, 

funksjonell genomikkforskning osv, og også gjennom undervisningsbidrag i en rekke av disse 

satsingene. Det er også slik at en god del av vår forskning i seg selv er av tverrfaglig karakter. 

Tiltak som kan styrke publiseringen 

Tid til forskning er den ene viktigste enkeltfaktor, se også over. 

Med hilsen 

Signe Solberg 


Roger Strand 

senterleder 

Side 72


Vår ref: 

Dato:10.03.2010 

2010/2613 Deres ref: 

Forskningsmelding for 2009 

I. KVANTITATIVE INDIKATORER 

Tabellen under gir en kvantitativ oversikt over oppnådde resultater ved CMS i 2008- 2009 

og forventende resultater i 2010: 

Resultatindikator Resultat Resultat Måltall 

2008 2009 2010 

Publikasjonar: 

Totalt tal 

35,85 46,7 


% andel publikasjonar på 30,7 26 

nivå II 

Utveksling av tilsette 

gjennom avtalar: 

2,6 

årsverk 

2 

årsverk 

Totalt antall utvekslingar 18 26 

Forskingsrådsfinansiert 

verksemd (FFV): 

SFF: BOA 802911 2000 5349 8000 

YFF:BOA 802937 1853 2407 2349 

Annan EFV (eks. EU) 

Nordisk SFF:BOA802940 1684 3622 3151 

Wigestrand: BOA 802951 200 100 324 

NOS-HS: BOA 803586 144 150 

Bidrags- og 

5737 11622 13974 


totalt 

Bidrags- og 

447 461 461 

oppdragsverk-semd som 

ikkje er rekne-skapsført 

ved UiB 


% andel kvinner i faste 25 25 25 

vitskaplege stillingar 

% andel kvinner i 

rekrutteringsstillingar 

40 50 50 

Postal address: Centre for Medieval Studies (CMS) 

University of Bergen, P.O.BOX 7800, N-5020 BERGEN 

Visitors/Delivery address: Villaveien 1a, N-5007 Bergen 

Tel: (+47) 55 58 80 99 Fax: (+47) 55 58 80 90 

E-mail: post@cms.uib.no URL: www.uib.no/cms 

Side 73

II. KVALITATIVE VURDERINGER 


CMS konstaterer med tilfredshet at antallet publikasjonspoeng er økt fra 35,85 i 2008 til 

46,7 i 2009. Etter den offisielle beregningsmåten ved fakultetet, deling på antall fast 

ansatte, skal dette deles på 4, gir dette 9,7 poeng i 2008 og 11,7 pr. ansatt, eller dobbelt 

så mye som det mestproduserende faget, religionsvitenskap. For 2010 blir trolig det totale 

antallet høyere, p.g.a. en rekke publikasjoner som ventes utkommet, mens delingstallet 

nå blir 5, p.g.a. at latinstillingen nå er besatt. Når det gjelder forskningsmessige 

prioriteringer, ligger de fire hovedområdene (muntlig/skriftlig, religion, statsdannelse og 

historieskrivning) fast, men en del emner har fått særlig vekt innenfor og delvis på tvers av 

disse områdene: kristningen, særlig belyst gjennom det arkeologiske materialet, 

rettshistorie, forholdet mellom latin og folkespråk, politisk idéhistorie og historieskrivning, 

med vekt på komparasjon mellom den latinske og folkespråklige tradisjonen og utviklingen 

fra middelalder til renessanse. Når det gjelder rettshistorie, er et prosjekt satt i gang i 

samarbeid med professor Jørn Sunde ved Det juridiske fakultet og med forskere i de 

andre nordiske land, blant annen en gruppe ved Det juridiske fakultet i København og et 

prosjekt om engelsk oversettelse og kommentarer til de nordiske lovene, ledet av 

professor Stefan Brink, Aberdeen. Videre kan det være aktuelt å se nærmere på 

middelalderen i global sammenheng, forhold til nabokulturer, særlig islam, samarbeid med 

Midtøsten-miljøet? En konferanse om dette ble arrangert i Uppsala i 2008, en ny er 

planlagt for 2011.Ved stipendutlysningen i år ble arkeologi, religion og rettshistorie 

prioritert. 

Prioriteringene avhenger ellers av resultatet av en del planlagte nye søknader, 

Sæbjørg Nordeides utgravningsprosjekt, bok- og skriftkultur i middelalderen (Jonas, 

Wellendorf, Textual Culture in 14 Century Bergen og Åslaug Ommundsen om psaltere og 

om latinske fragmenter) og om historieskrivning i middelalderen og renessansen (ERC). 

Hvem som får de to stillingene som skal utlyses i 2011 (i historie og norrøn filologi), vil 

også spille in her. 

Ellers nærmer CMS seg avslutningen av bevilgningen fra Forskningrådet. En viktig 

oppgave i det kommende året vil derfor være å planlegge hva som skal skje etter 2012. I 

oversendelsesskrivet til Norges Forskningsråd av 1.3.07 (sak 2007/1853) av Universitetet 

i Bergens svar på Midtveisevalueringen av SFF’ene uttalte rektor følgende: ”The Faculty 

of Arts considers medieval studies to be a strategic research field for the future also 

beyond the scope of the CoE contract. Recruitment, continuous development and 

integration of highly qualified scientific staff will be a prioritised task for the faculty in 2007 

and the years to come.” For CMS er det av stor viktighet at denne målsettingen 

innarbeides i fakultetets planer for fremtiden. CMS er nå det viktigste middelaldermiljøet i 

Norge, og både Midtveisevalueringen i 2006-07 og andre vurderinger har fremhevet dets 

internasjonale betydning. Et sterkt CMS vil utgjøre et viktig element i Fakultetets 

forskningspolitiske målsetting. 

Det er nå nødvendig å utarbeide mer konkrete planer for tiden etter 2012. CMS er 

allerede i gang med dette. Et notat ble behandlet i styremøte 11.12.2009, og en revidert 

versjon vil bli lagt frem i nytt møte 25. mars og deretter bli presentert for fakultetet. Disse 

planene må også sees i sammenheng med fagdimensjoneringen. I samsvar med avtalen 

med forskningsrådet ble stillingen i latin besatt i 2010. I tillegg har fakultet forpliktet seg til 

å besette stillingene i middelalderhistorie og norrøn filologi etter Sverre Bagge og Else 

Mundal. I lys av den pågående fagdimensjoneringen vil CMS særlig peke på betydningen 

av norrøn filologi, der opprettelsen av CMS har ført til en fornyelse av faget. Selv om 

studenttallet har vært lavt, er fire doktorgrader fullført siden 2006 og publikasjonstallet er 

høyt. Videre vil den fremtidige organiseringen av CMS bli diskutert med fakultetet og de 

relevante instituttene. 

Side 74

Personale i 2009 (inkludert YFF) 

Professorer, forskere: antall 10, årsverk 7,9. 

Faste stillinger: 3 (Bagge, Mundal,Melve) og 1 vikar(Conti) – forutsetning i SFF avtalen 

er 5 faste stillinger, men 1 stilling er midlertidig forskerstilling(intern finansiert). I 2010 har 

senteret 4 faste + 1 midlertidig (Ersland). 

3 professorer er i Bi-stillinger (Sunde, Mortensen, Jørgensen), ingen endringer forventes i 

2010 

2 forskere i midlertidige stillinger ekstern finansiert (Nordeide, Garipzanov), forventes å 

øke med ytterligere 1 i 2010. 

Rekrutteringsstillinger: 

Post.dok: antall 9, årsverk 6,8 

PhD: antall 6, årsverk 5,25. 8 PhD kandidater knyttet til forskerskolen( 1 UiA, 1 AHKR) 

Antall rekrutteringsstillinger forventes å øke med ytterligere i 2010. 

Administrative stillinger: 

3, 2 årsverk i 2009, inkluderer også konsulent for språkvask 

3 faste stilinger (Moen og Ostendorf 100%, Moklev 50% pt. 40%), øvrige er midlertidige 


Antall søknader til stillinger: 

2008 2009 

Phd 17 14 

Post dok 25 23 

II Kvalitativ omtale av hver resultatindikator: 

Publikasjoner 

Antall publiseringspoeng har økt fra 35,8 i 2008 til 46,7 i 2009. 

CMS står for 10,9 % av fakultetets publikasjonspoeng i 2009. 

Fra og med 2009 har CMS ansatte ikke lenger dobbelregistrert sine publikasjoner internt 

ved UiB, slik at sammenlikning med tidligere års DBH -tall ikke gir mening. 2008 tall 

ovenfor er derfor basert på egne utregninger. 

CMS ønsker å påpeke at den offisielle publikasjonsstatistikken ikke fullt ut er dekkende for 

den forsknings- og publikasjonsaktiviteten som har funnet sted ved senteret i 2009. 

Systemet med nominering av publikasjonskanaler har en betydelig forsinkelsestid, og den 

disiplinbaserte organiseringen er til særlig ulempe for tverrfaglige forskningssenter innen 

humaniora. Forskere ved slike senter søker gjerne å publisere i tverrfaglige tidskrifter av 

høy kvalitet, som likevel ved sin tverrfaglighet så langt ikke har blitt prioritert i de 

disiplinbaserte fagrådene, som virker å foretrekke spesialiserte tidsskrifter foran de 

tverrfaglige. Videre, slik publikasjonskanalene er organisert per dags dato er mange svært 

prestisjetunge tidsskrifter og forlag enten ikke rangert eller rangert på nivå 1, og det tar tid 

å få tilpasset rangeringene til dagens publikasjonsvirkelighet. Dette er momenter som er 

relevante for vurderingen av senterets publikasjonsstatistikk, og som lett faller utenfor de 

rent kvantitative vurderingskriteriene. 

Utveksling av ansatte gjennom avtaler 

CMS har i 2009 hatt 36utvekslinger med et samlet omfang som tilsvarer 2 årsverk. Dette 

inkluderer så vel forskere som kommer til CMS som gjesteforskere og mobilitet innen det 

Nordiske SFF nettverket. 

Side 75

CMS har i 2009 hatt lærerutveksling med Charles University i Praha, finansiert gjennom 

EEA grants (Mundal, Conti, Wellendorf og Ommundsen har i gjennomsnitt undervist i 10 

dager hver. 

Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet 

Pågående prosjekter: 

SFF: BOA 802911 – prosjektleder Sverre Bagge 

YFF:BOA 802937 – prosjektleder Ildar Garipzanov 

Nordisk SFF:BOA802940 – prosjektleder Sverre Bagge 

Wigestrand: BOA 802951– prosjektleder Geir Atle Ersland 

Søknader 2009: 

I alt 9 søknader ble i 2009 sendt fra CMS . I tillegg 1 søknad sendt fra AHKR med CMS 

som partner. 

Nye prosjekter : 

NOS-HS Explorartory Worskhops 

Resultat: prosjektstøtte til Åslauf Ommundsen ” The Nordic medieval book 

culture…” 

BOA 803586 

Samarbeidspartner : 

Forskningsrådet institusjonsforankrete strategiske prosjektet (ISP-HIST) – 1 

søknad som samarbeidspartner. Resultat; prosjektstøtte til AHKR i samarbeid med 

Rokkansenteret og CMS ”Mangfold, fragmentering, enhet: Historieskrivning etter 

1970 

*NORDCORP – 1 søknad – avslag 

*NOS-HS Explorartory Worskhops – 2 søknader 

* Forskningsrådet Publikasjonsstøtte – 1 søknad – Sverre Bagge 

Resultat prosjektstøtte for boken ”From Viking Stronghold to Christian Kingdom” 

* Forskningsrådet FRIHUM – 2 søknader 

1 søknad - trukket etter anmodning fra forskningsrådet (FRIHUM vs FRISAM) 

1 avslag – samlet vurdering 6 

*Meltzer/universitetsfondet: 3 søknader 

Med vennlig hilsen 

Sverre Bagge 

direktør 

Kirsten Moen 


Side 76




Forslag til Fakultetstyret 06.04.10 

Side 77

1. RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER 

Resultatindikator 2009 2010 

Måltall Resultat Måltall 

Totalt antall disputaser 30 21 27 

Antall uteksaminerte ph.dkandidater 

pr. vitenskapelig 

årsverk (prof./førsteam.)* 

Antall nye 

doktorgradsavtaler** 

Antall aktive ph.dkandidater** 

Tilsatte i 

departementsfinansierte 

stipendiatstillinger* 

Tilsatte i bidrags- og 

oppdragsfinansierte 

stipendiatstillinger* 

Gjennomstrømming på 

disputerte ph.d-kandidater** 

Tilsatte i 


postdoktorstillinger* 

Tilsatte i bidrags- og 

oppdragsfinansierte 

postdoktorstillinger* 

*Basert på tall fra DBH pr. 01.10.09 

**Basert på tall fra FS 

0,17 0,12 0,15 

19 

154 

75 70,1 74 

10 10,2 6 

3,28 

5 8,5 12 

6 14,7 11 

2. KVALITATIVE VURDERINGER 

a) Kvalitativ omtale av hver resultatindikator 

Kommentarer til resultater 2009 

Etter et svært godt år i 2007 med hensyn til gjennomførte disputaser klarte ikke fakultetet å 

nå måltallet verken i 2008 eller 2009. Dette kan tyde på fakultetet på bakgrunn av 2007- 

resultatet har satt seg litt for ambisiøse mål de siste årene. I 2009 ble det gjennomført kun 21 

disputaser, hvorav 20 ph.d. og 1 dr.philos. Tre avhandlinger ble refusert, en til dr.philos.- 

graden og to til ph.d.-graden. Felles for kandidatene som fikk avhandlingene underkjent, er at 

de er eksterne, ikke tilsatt i stipendiatstillinger, og ikke har arbeidsplass i det fagmiljøet de er 

tilknyttet. Dette samsvarer med fakultetets oversikter for de siste 10 årene, som bekrefter en 

statistisk større sannsynlighet for underkjenning for kandidater utenfor fagmiljøene. Flere 

institutter melder om lavere antall innleverte avhandlinger og disputaser enn forventet, mens 

Side 78 

2

andre er i en mellomfase med hensyn til kandidater ved at de har mange som er midt inne i 

løpet, og få som nærmer seg avslutning. Det er vanskelig å peke på noen spesifikk årsak til 

at måltallet ikke ble nådd. Det er imidlertid et faktum at det generelt brukes for lang tid til 

bedømmelsen. Gjennomsnittstiden fra innlevering til disputas i 2009 var 6,3 måneder, og 

ingen av kandidatene som leverte avhandlingen i andre halvår, fikk disputere innen utgangen 

av året. Vi har også flere unge kandidater enn tidligere, og 35 % kandidatene er kvinner. 

Mange er i en etableringsfase, og vi har registrert en god del fødselspermisjoner, som i seg 

selv nødvendigvis ikke medfører økning i nettotiden, men som fører til utsatt innlevering i 

forhold til opprinnelig plan. Vi har også registrert en tendens til at mannlige kandidater tar ut 

en større del av fødselspermisjonen enn tidligere. 

I 2009 var gjennomsnittsalderen ved disputas for ph.d.-kandidater 37,7 år. Justerer vi for 

kandidater med ekstern arbeidsplass var gjennomsnittsalderen 35,5 år. 

Det brukes generelt store veiledningsressurser på den enkelte kandidat, men samlet sett 

vurderer fakultetet det slik at det er et rimelig forhold mellom ressursbruk og gjennomføring. 

Avlagte disputaser pr. vitenskapelig årsverk er lavere enn måltallet. Det er imidlertid en 

direkte sammenheng mellom uteksaminerte kandidater per vitenskapelig årsverk og avlagte 

disputaser, og da må nødvendigvis forholdstallet gå ned når måltallet for disputaser ikke blir 

nådd og antallet stillinger er konstant. Antall disputaser pr. ansatt er likevel gått litt opp siden 

2008. Vi vil ellers påpeke at fakultetet har stor fagbredde, og forholdstallet vil variere mye fra 

fagmiljø til fagmiljø. Det vil også antallet kandidater. 

I 2008 var det relativt store avvik mellom tall innrapportert til DBH og FS-tall både med 

hensyn til nye ph.d.-avtaler og totalt antall aktive ph.d.-kandidater ved fakultetet. Tallene for 

2009 viser stort samsvar mellom DBH og FS. Fakultetet har i 2009 gjort en betydelig innsats 

for å kvalitetssikre dataene som rapporteres til DBH og vil fortsatt ha fokus på å eliminere 

avvik mellom reelle tall og innrapporterte tall. 

Instituttenes framdriftsrapporter viser imidlertid fremdeles flere aktive kandidater enn 

registrert. Årsaken til dette er at instituttene tar med kandidater som er ferdige med perioden, 

men som ikke har levert avhandling, og som heller ikke har søkt om forlengelse eller på 

annen måte meddelt at de fremdeles er aktive med intensjon om å levere. Fakultetet vil følge 

opp i forhold til disse kandidatene. Fra og med vårsemesteret 2010 må alle aktive ph.d.- 

kandidater ved Universitetet i Bergen registrere seg på studentweb hvert semester. Vi anser 

innføring av ph.d.-registrering som et godt hjelpemiddel for å få oversikt over aktive ph.d.- 

kandidater. 

Antallet stipendiater med ulik finansiering er basert på årsverk i DBH pr. 01.10.09. Det vil 

derfor være et visst avvik mellom DBH-tall og fakultetets egne tall pr. 31.12.09 siden flere av 

de nye stipendiatene tiltrådte først etter rapporteringstidspunktet. Det vil dessuten være et 

avvik mellom DBH-tall og det reelle antallet personer i de ulike kategoriene fordi DBH teller 

årsverk. 

Fakultetet har i tillegg en rekke stipendiater med annen arbeidsgiver. Dette blir ikke 

gjenspeilet i DBH. Ifølge FS har fakultetet 31 stipendiater med finansiering fra Lånekassen 

og andre institusjoner, som for eksempel NHH og høgskoler. Fakultetet har dessuten en god 

del ph.d.-kandidater som er fast ansatt ved andre institusjoner, og som bruker 

forskningsdelen i stillingen sin til å arbeide med en doktoravhandling. 

Med hensyn til postdoktorer viser DBH at fakultetet ligger over måltallet både for 

egenfinansierte og eksternfinansierte stillinger. Fakultetet ser positivt på at det er gitt 

mulighet til å omdisponere et visst antall stipendiatstillinger til postdoktorstillinger. Dette gjør 

det mulig å ta vare på de beste forskerrekruttene samt bygge opp og styrke kompetansen 

innen satsingsområder. 

Side 79 

3

Fakultetet har rullerende opptak til den organiserte forskerutdanningen og opererer derfor 

ikke med spesifikke ph.d.-kull. Det er således lite hensiktsmessig å angi gjennomstrømming 

for disputerte kandidater i forhold til kull. Gjennomsnittlig netto tidsbruk for de 20 kandidatene 

som var del av den organiserte forskerutdanningen, var imidlertid 3,28 år. Dette er en 

forbedring på 0,56 år sammenlignet med 2008. 16 av kandidatene hadde sin arbeidsplass i 

fagmiljøet ved fakultetet. Netto tidsbruk for disse var 3,12 år. Kjønnsfordelingen for de 20 

kandidatene var 7 kvinner og 13 menn. Av disse var 5 kvinner og 11 menn lokaliserte i 

fagmiljøene. Gjennomsnittlig netto tidsbruk for kvinnelige kandidater totalt var 3,30 år, mens 

mannlige kandidater brukte 3,27 år. For kandidater med arbeidsplass i fagmiljøene var 

gjennomsnittet 3,12 år for kvinner og 3,13 år for menn. Selv om det til dels er store forskjeller 

mellom kandidatene i netto tidsbruk, må vi totalt si oss tilfredse med forbedringen i 

gjennomstrømming fra 2008 til 2009 og konstaterer at snittiden nå nærmer seg normert. Vi 

erfarer at stadig flere av kandidatene i den organiserte forskerutdanningen leverer på 

normert tid korrigert for permisjoner av ulike slag. 

Instituttene og sentrene arbeider målrettet for å følge opp ph.d.-kandidatene og sørge for 

gode rammevilkår for både opplæringsdelen og arbeidet med avhandlingen. Viktigheten av å 

integrere kandidatene i fagmiljøet blir særlig understreket. Dette skal oppnås blant annet ved 

å trekke dem aktivt inn i forskningsgruppene, samt ved å legge til rette for og støtte annen 

faglig og sosial aktivitet som inkluderer kandidatene og den øvrige staben. Det rappoteres 

om sammenfall mellom tett oppfølging og gjennomføringsgrad. Eksterne kandidater har 

generelt svakere gjennomføring enn kandidater som er integrert i fagmiljøet. Dette bekreftes 

av gjennomstrømningstallene. Fakultetet ser integrering av eksterne kandidater som en stor 

utfordring. 

Fakultetet har nå tre forskerskoler, og i tillegg fungerer CMS som en forskerskole. Det finnes 

derved fakultære tilbud til de fleste som er tatt opp til den organiserte forskerutdanningen ved 

fakultetet. Fagmiljøet ved Griegakademiet – Institutt for musikk arbeider for tiden med å få 

etablert en regional forskerskole i musikk i regi av Musikknett Vest. SKOK har inngått avtale 

med de øvrige kjønnsforskningsmiljøene i Norge om oppretting av en nasjonal forskerskole i 

kjønnsstudier med rullerende lederskap fra og med 2011, mens SVT har som langsiktig mål 

å etablere en nasjonal eller internasjonal forskerskole i samarbeid med det nasjonale 

fagrådet i vitenskaps- og teknologistudier. 

Måltall for 2010 

Fakultetet vil fortsatt jobbe for å nå måltallene, spesielt med hensyn til gjennomføring. 

Gjennom tett oppfølging av framdriftsrapportene og medarbeidersamtaler med stipendiatene 

tar instituttene og sentrene sikte på å fange opp eventuelle problemer og få oversikt over 

progresjonen. Enhetene har god oversikt over hvem som vil sluttføre i løpet av året, og 

rapportene tyder på at måltallet for 2010 vil bli nådd. Det blir imidlertid påpekt at siden 

måltallene refererer til avlagte disputaser, er instituttene avhengige av at kandidatene leverer 

i vårsemesteret for at disputas skal kunne finne sted samme år. En forsinkelse i levering på 

et par måneder, vil derved ofte medføre at disputasen først kan finne sted det påfølgende 

året. Derfor vil muligheten for å nå måltallet i stor grad avhenge av antall innleverte 

avhandlinger ved utgangen vårsemesteret. Som tidligere nevnt var gjennomsnittstiden fra 

innlevering til disputas 6,3 måneder i 2009. Det blir en utfordring å få ned denne tiden slik at 

kandidater som leverer tidlig i høstsemesteret, får disputert innen årets utgang. 

Pr. 15.03.10 er tre disputaser for ph.d.-graden gjennomført. I tillegg er én ph.d.-avhandling 

og én dr.philos.-avhandling godkjent for disputas. 10 avhandlinger, hvorav 2 for dr.philos.- 

graden, er under bedømmelse, mens 6 avhandlinger, alle ph.d., er underkjente. Det siste 

Side 80 

4

tallet er urovekkende stort, og instituttene vil bli bedt om å vurdere om dette er tilfeldig eller et 

tegn på strukturelle svakheter ved utdanningsopplegget. 

Med hensyn til rekrutteringsstillinger har fakultetet pr. 15.03.10 tilsatt i 74 egenfinansierte og 

6,8 bidrags- og oppdragsfinansierte stillinger. Fakultetet har dessuten under tilsetting 8 

egenfinansierte stipendiatstillinger fordelt til instituttene. Fakultetet har videre tilsatt i 10,3 

egenfinansierte og 12,55 bidrags- og oppdragsfinansierte postdoktorstillinger. 

b) Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer 

Status for oppfølging av handlingsplan for forskerutdanning 

I slutten av 2009 satte fakultetet ned et utvalg for implementering av universitetets 

handlingsplan for forskerutdanning. Utvalget har fått i mandat å lage en plan for fakultetets 

oppfølging av handlingsplanen, samt å gå gjennom opplæringsdelen og vurdere de 

organisatoriske rammene rundt denne. I mandatet heter det videre at dannelsesaspektet ved 

opplæringsdelen også bør vurderes. Utvalget er kommet godt i gang med arbeidet og vil 

legge fram en innstilling om opplæringsdelen i april. Deretter vil utvalget ta for seg de ulike 

tiltakene i handlingsplanen og foreslå hvordan og når hvert enkelt skal innføres. 

Fakultetet ser på implementering av handlingsplanen som en prosess og anser det nyttig å 

utveksle erfaringer om blant annet midtveisevaluering med søsterfakultet som allerede har 

iverksatt dette. NTNU er spesielt aktuelt i denne sammenhengen. Fakultetet har ellers langt 

på vei allerede innført flere av tiltakene, som for eksempel tilsetting og opptak i én og samme 

prosess. I instituttenes forskningsstrategier legges det dessuten generell vekt på å styrke 

forskerutdanningen og en rekke tiltak er implementert eller under implementering på 

instituttnivå. Best mulig integrering i aktive forskningsgrupper framholdes som spesielt viktig, 

men forskningsgrupper er ennå så nye ved fakultetet at dette ennå ikke er et realistisk mål 

for alle stipendiatene. 

Doktorgradsprosjektene ved de ulike fakultetene kan være av svært forskjellig karakter. Ved 

Det humanistiske fakultet er individuelle prosjekt fortsatt det mest vanlige, mens det ved 

andre fakultet er vanligere med prosjekt som er tettere integrert i større forskningsprosjekter. 

Vi ser imidlertid at dette blir vanligere også ved vårt fakultet, særlig knyttet til eksternt 

finansierte prosjekter. Virkemidlene for å bedre gjennomstrømningen og få ned 

gjennomsnittsalderen må ut fra dette også kunne variere fra fakultet til fakultet. Vi vil i denne 

sammenhengen påpeke at stipendiatrekrutteringen er langt bedre innen humaniora enn for 

eksempel innen realfagene, og de prosjektene som blir finansiert, har ofte svært høy kvalitet 

på grunn av den store konkurransen. Instituttene melder at de fortsatt ønsker å satse på de 

mest lovende rekruttene gjennom åpne utlysinger, samtidig som en søker å styrke 

rekrutteringen gjennom større, ofte eksternt finansierte forskningsprosjekt. 

Fakultetet har som nevnt startet prosessen med å vurdere de organisatoriske rammene rundt 

forskerutdanningen. Forskerutdanningen skjer ikke lenger i et en-til-en-forhold mellom 

kandidat og veileder, men også innenfor rammene av forskningsgrupper og forskerskoler. I 

tillegg er SVT involvert i utdanningsløpet til den enkelte kandidat. Det er fortsatt behov for en 

rolleavklaring mellom disse, samt en klarere ansvarsfordeling. Diskusjoner om hva en ph.d. 

skal være og hva vi som institusjon vil med denne utdanningen, vil også kunne komme i 

kjølvannet av handlingsplanen. Implementeringsprosessen knyttet til det nasjonale 

kvalifikasjonsrammeverket vil kunne være en god anledning til å ta opp de overordnede 

spørsmålene om innhold og form. Kvalifikasjonsrammeverket muliggjør også en videre 

implementering av Dannelsesutvalgets anbefalinger. 

Side 81 

5

Stipendiatene ved Det humanistiske fakultet har på eget initiativ og med støtte fra fakultetet 

dannet STIP-HF, som er et faglig og sosialt fellesskap for stipendiater på tvers av fag- og 

instituttgrenser. Det er stor aktivitet i gruppen, som blant annet er høringsorgan for saker 

som gjelder gruppe B. STIP-HF er også representert i utvalg knyttet til saker som gjelder 

hele ph.d.-gruppen, som for eksempel utvalget for implementering av handlingsplan for 

forskerutdanning. 

Utfordringer med hensyn til vitenskapsteori og etikk 

Fakultetet har et godt samarbeid med Senter for vitenskapsteori. Ved Det humanistiske 

fakultet omfatter vitenskapsteori og etikk 15 studiepoeng, som er en obligatorisk del av 

forskerutdanningen og består av en kursdel og et vitenskapsteoretisk innlegg. Enkelte 

tilbakemeldinger har tydet på at opplegget kunne være mer fagspesifikt i forhold til de ulike 

disiplinene innenfor humaniora. Kontakten mellom fakultetets forskerskoler og SVT er god, 

og det pågår diskusjoner omkring dette. Utvalget for implementering av handlingsplan for 

forskerutdanning er blitt bedt om å se spesielt på omfanget av den vitenskapsteoretiske 

delen og forholdet mellom allmenn og fagspesifikk vitenskapsteori. Så langt tyder imidlertid 

alt på at det eksisterende opplegget fungerer godt, og at det er stor tilfredshet blant ph.d.- 

kandidater og fagmiljø både med hensyn til kursdelen og det vitenskapsteoretiske innlegget. 

Det framheves at forberedelse og framlegging av innlegget har merverdi ved å være 

avhandlingsdrivende og gi overførbare ferdigheter. Det ser derfor ikke ut til å være påkrevd å 

gjøre de helt store endringene i opplegget. I samarbeid med forskerskolene kan det gjøres 

tilpasninger som møter behovet for mer fagspesifikk vitenskapsteori. Det er imidlertid en 

utfordring å få kandidatene til å gjennomføre vitenskapsteoretisk innlegg tidligst mulig i 

forskerutdanningen. Fagmiljøene framhever at det bør legges sterkere føringer for 

gjennomføring tidlig i utdanningsløpet, og at det bør settes inn tiltak som bidrar til at 

kandidatene ikke bruker mer tid på selve innlegget enn det det er normert til. Dette kan for 

eksempel gjøres ved å sette innleveringsfrister. 

Undervisning i etikk inngår i det obligatoriske kursopplegget ved SVT. Flere institutter har 

dessuten egne etiske komiteer som også vurderer spørsmål knyttet til forskerutdanningen, 

særlig forhold av fagspesifikk karakter. Fakultetets miljøer har stor bevissthet omkring etikk i 

alle tre utdanningssykluser, og det arbeides med ulike prosjekter i flere miljøer. 

Tiltak for å bedre gjennomstrømning og gjennomføring i 2010 

I de senere årene er det blitt langt større bevissthet både blant veiledere og kandidater om 

viktigheten av å fullføre forskerutdanningen på normert tid. Gjennomsnittstallene for 

gjennomføring viser at fakultetet er på rett vei. En enda bedre integrasjon av ph.d.- 

kandidatene i forskningsmiljøene, blant annet ved tilknytning til forskningsgrupper på 

instituttnivå, anses som et viktig virkemiddel. Fagmiljøene har påbegynt dette arbeidet, men 

det er fremdeles en vei å gå, spesielt med hensyn til eksterne kandidater. Dette er en 

utfordring, og i 2010 må det jobbes videre med denne problematikken med tanke på å finne 

bedre løsninger for dem det gjelder. Kandidater som ikke fullfører forskerutdanningen, er et 

tap både for kandidaten selv og for fakultetet, og det er ressursmessig viktig å få kandidatene 

til å fullføre og disputere. Generelt må tiltak for å bedre gjennomstrømmingen og 

gjennomføringen settes inn på et tidlig stadium i forskerutdanningsløpet. Flere institutter 

melder om at det er igangsatt ulike tiltak som forhåpentligvis vil gi effekt i 2010. 

Fakultetet anser innføring av midtveisevaluering som et viktig virkemiddel for å avdekke 

flaskehalser underveis for den enkelte kandidat og regner med at dette tiltaket vil kunne bidra 

positivt til både gjennomføring og gjennomstrømming når det blir implementert. Fakultetet vil 

ellers påpeke at utfordringene i forhold til bedre gjennomføring og gjennomstrømming ikke 

Side 82 

6

ør ses separat fra innføringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket spesielt og 

spørsmålet om hva UiB ønsker med forskerutdanningen sin generelt. 

Fakultetet har ph.d.-kandidater ansatt i 3-årige og 4-årige stillinger, de første uten 

arbeidsplikt, de siste med arbeidsplikt tilsvarende et årsverk. Tilbakemeldinger tyder på at 

arbeidsperioden organiseres svært ulikt fra institutt til institutt, og at enkelte fagmiljøer legger 

svært store arbeidsbyrder på ph.d.-kandidatene ved å gi dem ansvar for undervisningsemner 

med tunge veiledningsbyrder og mange studenthenvendelser. Det kan være behov for at 

fakultetet går inn med en ytterligere tydeliggjøring av retningslinjene for arbeidsperioden. 

Fakultetet planlegger videre å undersøke om arbeidsperioden påvirker avhandlingsarbeidet 

ved å sjekke om det er noen vesentlig forskjell i gjennomstrømning og gjennomføring for 

kandidater med og uten arbeidsplikt. 

Fakultetet vil påpeke at for å få en god oversikt over årsakene til svak gjennomføring og 

frafall trengs det likevel noe mer enn analyse av kvantitative data. Kunnskapsgrunnlaget om 

årsakene til dårlig gjennomføring og frafall må økes, gjennom samtaler med kandidatene i 

forhold til hvilke problemer de møter underveis i forskerutdanningen. Innføring av 

midtveisevaluering i tillegg til de årlige medarbeidersamtalene som gjennomføres på 

instituttnivå med utgangspunkt i framdriftsrapportene, vil kunne gi viktig informasjon for 

kartlegging av eventuelle avvik og årsaken til disse. 

I den sisten tiden har antall underkjenninger som nevnt ovenfor økt betydelig, og fakultetet 

ser med bekymring på denne utviklingen. Det er helt nødvendig å forstå 

årsakssammenhengen for å kunne sette inn eventuelle tiltak, og fakultetet vil utrede mulige 

årsaker. Fakultetet er kjent med at dette synes å være et økende fenomen også på nasjonalt 

plan. 

Forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsinger 

Fakultetet har de siste årene utlyst stipendiat- og postdoktorstillinger øremerket tematiske 

satsinger og større eksternfinansierte prosjekter. De fleste egenfinansierte 

stipendiatstillingene er imidlertid utlyst som åpne, og instituttene har rangert søkerne i forhold 

til kvaliteten på prosjektbeskrivelsen, grunnkvalifikasjoner og muligheten til å bli integrert i et 

godt forskningsmiljø. Den endelige rangeringen av alle de aktuelle søkerne ble tidligere gjort 

på fakultetsnivå. Fra og med 2010 er imidlertid stipendiatstillingene fordelt til instituttene, som 

også gjør den endelige rangeringen ut fra egne prioriteringer. Det blir da opp til instituttene 

om de ønsker å ta hensyn til konkrete forskningssatsinger innen eget fagmiljø. 

Forskerskoler som virkemiddel i forskerutdanningen og i forhold til forskningssatsinger 

Som tidligere nevnt, prioriterer fakultetet forskerskolene høyt. Alle som blir tatt opp til den 

organiserte forskerutdanningen får tilbud om å knytte seg til en forskerskole, og 

tilbakemeldingene fra fagmiljøene er entydige med hensyn til forskerskolenes positive rolle 

som faglig arena for ph.d.-kandidatene. Deltakelse i forskerskoler er imidlertid valgfritt, og 

fakultetet må vurdere om det skal bli krav om tilknytning for alle kandidater. 

Fagmiljøene understreker imidlertid at det er for tidlig å trekke vidtrekkende konklusjoner om 

forskerskolenes betydning. De fleste av fakultetets institutter er flerfaglige, og det framheves 

at det i mange tilfeller er mer rasjonelt å søke å få dekket behovet for fagspesifikke og 

fleksible opplæringstilbud ved andre universiteter, nasjonalt og internasjonalt, enn ved de 

lokale forskerskolene. 

Side 83 

7

Som tidligere nevnt, understreker fagmiljøene i sine rapporter at det er sammenfall mellom 

tett oppfølging og gjennomføringsgrad. Eksterne kandidater har generelt svakere 

gjennomføring enn kandidater som er integrert i fagmiljøene. CMS har skilt seg spesielt ut 

med hensyn til gjennomføring på normert tid. Ph.d.-kandidatene ved CMS har sine veiledere 

ved faginstituttene, men senteret fungerer på mange måter som en forskerskole, der 

kandidatene også oppholder seg rent fysisk. På denne måten blir kandidatene del av et tett, 

større forskningsmiljø som går på tvers av tradisjonelle faggrenser, og som har stor 

internasjonal aktivitet. Det kan synes som en slik organisering omkring satsinger kan virke 

spesielt stimulerende. Det kan således diskuteres om tettere tilknytning mellom forskerskoler 

og gode og aktive forskningsmiljøer kan være en vei å gå. 

Fakultetet vil avslutningsvis påpeke at forskerskolebegrepet nå er blitt så mangfoldig at det 

på institusjonsnivå ikke kan sies noe entydig om hvordan forskerskolene fungerer som 

virkemiddel i forskerutdanningen. Fakultetet er derfor av den oppfatning at et mer kvalitativt 

utredningsarbeid vil være viktig for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for veien videre. 

Side 84 

8


her 


FORSKERUTDANNINGSMELDING 2009–2010 

Vi viser til brev av 27. januar om opplegg for utarbeidelse av forskerutdanningsmelding 

med sikte på å gi en samlende vurdering av kvaliteten i forskerutdanningen ved 

institusjonen i 2009 og vurderinger knyttet til Universitetets handlingsplan for 

forskerutdanningen. Meldingen har vært behandlet av instituttledelsen og diskutert i 

AHKRs forskningsutvalg og ble endelig godkjent av instituttrådet 18. februar d.å. 

1. Rapportering kvantitative indikatorer 




Antall uteksaminerte 

0,12 0,09 0,23 

ph.d-kandidater pr. 

vitenskapelig årsverk 

(prof./1.aman.) 

Antall nye 

6 7 7 

doktorgradsavtaler 

Antall aktive 

50 53 50 

ph.d-kandidater 

Tilsatte i 

24 18,8 20 



Tilsatte i 

1 3 3 

Forskningsrådsfinansiertestillinger 

Tilsatte i andre eksternfinansierte 

stipendiatstillinger 

2 2 2 

1 

Side 85

2 Kvalitativ omtale av hver resultatindikator 

Resultatoppnåelse 2009 

Tallet på avlagte disputaser i 2009 var lavere enn forventet, til sammen 4 disputaser: 1 i 

historie (Morten Hammerborg), 1 i religionsvitenskap (Ida Marie Høeg) og 2 i arkeologi 

(Ole-Magne Nøttveit og Per Ditlef Fredriksen). Én innlevert avhandling ble refusert. 

Ressursbruk knyttet til gjennomføring av dr. gradsløpet 

Det legges generelt ned store veiledningsressurser il den enkelte phd-kandidat. i løpet 

av doktorgradsløpet Ved AHKR er det vanlig med én hovedveileder, og bruk av 

bilveileder er mindre vanlig og brukes bare når det er behov for supplerende 

kompetanse. Av de fire kandidatene som disputerte i 2009, gjennomførte én på normert 

tid, en annen på tilnærmet normert tid, en tredje gikk noe over tiden, mens én har vært 

inne i programmet lenge, fordi hun hadde stilling ved annen institusjon. Sett under ett, 

har ressursinnsatsen vært normal i 2009. Et problem er at det i noen tilfelle går 

uforholdsmessig lang tid fra innlevert avhandling til gjennomført disputas. Dette skjedde i 

ett tilfelle i 2009 (9 mndr.). 

Med 53 kandidater på Ph.d-programmet er AHKR det klart største instituttet ved 

fakultetet når det gjelder forskerutdanning. I dette tallet er også regnet inn eksterne 

kandidater som instituttet er tillagt ansvar: 6 stipendiater ved Senter for 

middelalderstudier (CMS), 1 fra Bergen Museum og 9 kandidater knyttet til institusjoner 

utenfor UiB. Interne kandidater med utgått stipendiatstatus og som ennå ikke har 

sluttført, er også regnet med i det samlede antall. De utgjorde 8 kandidater i 2009. Av de 

interne stipendiater som fortsatt har finansiering, er det 12 stipendiater i historie, 3 i 

religionsvitenskap, 4 i kulturvitenskap og 6 i arkeologi. Stipendiatene er dels finansiert av 

fakultetet i form av universitetsstipend, eller gjennom program og prosjekt med annen 

finansiering, de fleste av disse fra Norges forskningsråd (NFR). Det er et problem at 

forholdsvis mange ikke sluttfører innen stipendperioden. 

I alt 25 av instituttets fast vitenskapelige ansatte fungerer som hovedveiledere (noen av 

disse er også biveiledere); i tillegg er syv-åtte biveiledere. Noen av instituttets ansatte i 

II-stillinger ble i 2009 også brukt som biveiledere. Eksterne veiledere forekommer bare 

unntaksvis, bortsett fra for stipendiatene knyttet til CMS. Antall stipendiater per veileder 

varierer fra én til fem. Det er likevel forholdsvis sjelden med flere enn tre stipendiater per 

veileder. Fag med forholdsvis få ansatte, bruker relativt sett større veiledningsressurser 

per kandidat enn større fag, med arkeologi og historie som ytterpunkter her. Å regne 

gjennomsnittstall i forhold til antall ansatte gir ut fra dette et skjevt bilde av de reelle 

forhold. 

Stipendiatene er også trukket aktivt inn i forskningsgruppene. Så godt som alle 

stipendiater har tilknytning til forskningsgrupper, mens de eksterne kandidatene faller 

utenfor. Stipendiatene gir gode tilbakemeldinger på at de på denne måten blir innlemmet 

i større fagmiljøer. 

2 

Side 86

Det viser seg å være sammenfall mellom tett oppfølging og gjennomføringsgrad. 

Eksterne kandidater har generelt svakere gjennomføring enn stipendiater som er 

integrert i fagmiljøene. Dette skyldes også at de eksterne kandidatene ofte ikke har 

tilstrekkelig tid til å arbeide med prosjektet, i mange tilfelle på grunn av pliktarbeid ved 

høyskoler, museer eller andre institusjoner. Stipendiater på overtid får også ofte et 

problem og ekstra belastning i sluttfasen av avhandlingsarbeidet. 

I instituttets forskningsstrategi 2009-2011 er det satt fokus på forskerutdanningen for å 

styrke innsatsen på dette feltet. Stipendiatene følges nå tettere opp, og det blir 

gjennomført medarbeidersamtaler for å fange opp eventuelle problemer og følge 

fremdriften. Siden veiledning spiller en nøkkelrolle i forskerutdanningen og 

avhandlingsarbeidet, ble det i 2009 opprettet et eget møtepunkt − Veilederforum − for 

alle veilederne knyttet til forskerutdanningen ved instituttet for å utveksle erfaringer og 

diskutere hvordan Ph.d. - veiledningen kan styrkes. Erfaringene så langt er positive og 

viser et behov for å kunne drøfte spørsmål som i stor grad er felles. 

Måltall for 2010 

AHKR utarbeider årlige oversikter over kandidatenes progresjon, og 

forskningskoordinator gjennomførte høsten 2008 medarbeidersamtaler med alle de 

interne stipendiatene. Dette arbeidet følges videre opp i vårsemesteret 2010. Instituttet 

får på denne måten god oversikt over Ph.d. - kandidatenes arbeid og hvem som vil 

sluttføre i løpet av året. Siden måltall i skjemaet over refererer til avlagte disputaser, er 

instituttet avhengig av at innleveringene skjer senest i løpet av vårsemesteret for å få til 

disputas samme år. Flere av kandidatene som skulle ha levert i vår, vil imidlertid først 

kunne levere til høsten og dermed disputere i 2011. Måltallet for 2010 er satt til 10. 

3 Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer 

Oppfølging av handlingsplan for forskerutdanning. 

AHKR har tidligere i sin kommentar til universitetets handlingsplan understreket behovet 

for å vurdere forskerutdanningen ut fra egne faglige premisser og ikke ut fra mer 

generelle betraktninger knyttet til et mer kollektivt veilederansvar i forskningsgrupper. 

AHKR deler synspunktene om at gjennomstrømmingen må bedres og 

gjennomsnittsalderen reduseres. Virkemidlene trenger imidlertid ikke være de samme i 

humaniora som for eksempel i medisin og realfag, der doktorgradsprosjektene ofte er 

tettere integrert i forskningsprosjekter i regi av forskningsgrupper. 

I humaniora er stipendiatrekrutteringen langt bedre enn for eksempel innen realfagene, 

og individuelle prosjekt får ofte høyere kvalitet enn de som er oppnådd gjennom 

prosjektsøknader, der konkurransen er mindre. AHKR ønsker fortsatt å satse på de 

mest lovende rekruttene, samtidig som en søker å styrke rekrutteringen gjennom større 

forskningsprosjekter. I begge tilfelle er det nødvendig med fokus på kandidatenes 

progresjon, faglige standard og oppfølgingsbehov. AHKR ser det som viktig at det er et 

tydelig forankret ansvarsforhold, hvor hovedveileder har – og fortsatt må ha – en 

3 

Side 87

hovedrolle i forhold til den enkelte kandidat. AHKR vil samtidig satse på å integrere 

stipendiatene enda bedre i forskningsgruppene og la dem få del i forskernes faglige 

nettverk, nasjonalt og internasjonalt. 

I AHKRs forskningsstrategi legges det som nevnt generell vekt på styrke 

forskerutdanningen: 

• øke antall stipendiater og postdok-stillinger i AHKR-fagene 

• ha et forskerutdanningsperspektiv på mastergradsutdanningen 

• bedre gjennomføringstiden for stipendiater og redusere frafall gjennom bedre 

oppfølging 

• integrere stipendiatene i forskningsmiljøene ved instituttet, bl.a. gjennom 

forskningsgrupper 

• inkludere stipendiater inn i internasjonale nettverk og miljøer 

• vektlegge stipendiatenes rolle som forskningsressurs 

• videreutvikle innholdet i forskerutdanningen knyttet til Forskerskolen, bl.a. veilede 

stipendiatene om publiseringsstrategi 

• etablere et veleiderforum ved AHKR – et årlig seminar med informasjon- og 

erfaringsutveksling 

• skape likeverdige forhold for stipendiatene 

• beskytte forskningstiden til stipendiatene, bl.a. gjennom mer realistiske normtall 

knyttet til undervisning 

• tilstrebe at alle stipendiater blir samlokalisert med de relevante forskingsmiljøene 

ved instituttet 

• finne rutiner for bedre oppfølging og tilrettelegging for stipendiater etter 

omsorgspermisjon 

Disse tiltakene er implementert eller under implementering. 

Utfordringer med hensyn til vitenskapsteori og etikk 

Ved AHKR er det opprettet en etisk komité som også vurderer spørsmål knyttet til 

forskerutdanning, særlig forhold av fagspesifikk karakter. 

Når det gjelder vitenskapsteori får instituttet nå gode tilbakemeldinger fra stipendiatene. 

Denne delen synes nå er bedre tilrettelagt i forhold til humaniora. Instituttet ser det som 

viktig at den vitenskapsteoretiske delen skjer forholdsvis tidlig i forskerutdanningsløpet. 

Tiltak for å bedre gjennomstrømming og gjennomføring i 2010 

Tiltak for å bedre gjennomstrømming må settes inn på et tidlig stadium i 

forskerutdanningen. Tiltak som ble satt i gang i 2009, vil forhåpentlig få effekt i 2010 og 

senere. Ved AHKR vil en særlig satse på integrasjon, informasjon og kontaktskapende 

tiltak. Det er bl.a. etablert en egen stipendiatside på eksternweben og, som alt nevnt, et 

veilederforum for vitenskapelig ansatte som veileder kandidater under forskerutdanning. 

4 

Side 88

Forskerskole som virkemiddel i forskerutdanningen 

Stipendiatene og kandidatene ved AHKR forholder seg til fire fagområder, arkeologi, 

historie, kultur- og religionsvitenskap – fag som har et varierende tilbud når det gjelder 

nasjonale og internasjonale forskerskoler. Høsten 2008 ble det opprettet en ny 

forskerskole ved Det humanistiske fakultet, Kultur og samfunn, ledet av Nils Gilje ved 

AHKR. Den retter seg særlig mot stipendiater ved AHKR, i tillegg til filosofi og 

kulturfagene knyttet til språkfagene. Det er avholdt flere større og mindre 

fagovergripende kurs, som har generelt har fått gode tilbakemeldinger. 

AHKR ser positivt på at det er kommet et slikt tilbud og at det er et tett forhold til 

instituttet ved at forskningskoordinator og forskningsgruppeledere er med i 

styringsgruppen for forskerskolen. Samtidig melder stipendiater at det er behov for mer 

fagspesifikke tilbud og at de fagovergripende kursene kan bli noe generelle. Dette 

behovet vil bli meldt inn til leder av forskerskolen, som fra andre halvår 2010 vil være 

Einar Thomassen etter at Nils Gilje frasa seg vervet ved utgangen av 2009. 

Det er ennå for tidlig å trekke konklusjoner om betydningen av forskerskolen. Ved et 

flerfaglig institutt som AHKR er det særlig behov for fagspesifikke og fleksible 

opplæringstilbud under forskerutdanningen, behov som i mange tilfelle kan være mer 

rasjonelt å søke ved andre universitet, nasjonalt og internasjonalt, enn ved den lokale 

forskerskole. 

Ingvild Øye 

Forskningskoordinator 

Arne Mykkeltveit 

Forskningskonsulent 

5 

Side 89

Forskerutdanningsmelding for 2009–2010 

Institutt for fremmedspråk 

IF arbeider målrettet med å følge opp sine Ph.D-kandidater og sørge for gode 

rammevilkår for både opplæringsdelen og arbeidet med avhandlingen. Instituttet hadde 5 

disputaser i 2009, mens tallet for 2010 vil bli langt høyere. Det er stor mulighet for at 

instituttet vil få 10 eller flere disputaser i 2010. Fremdriftsrapportene viser at 

stipendiatene ved IF har god fremdrift og også hva gjelder den obligatoriske delen av 

forskerutdanningen. 

Instituttet har for tiden 23 internfinansierte og 13 eksternfinansierte stipendiater 

(inkludert våre kvotestipendiater). Når det gjelder sistnevnte gruppe har vi 4 personer i 

doktorgradsprogrammet og 4 andre som er ute av finansieringsperioden, men som fortsatt 

arbeider med avhandlingene med sikte på innlevering. Her har instituttet strukket seg 

langt for å legge til rette for kandidater som ikke lenger får midler fra lånekassen. 

Arbeidet med å bedre uttellingen på eksterne søknader fortsetter, men dette er et 

langsiktig mål og krever innsats på flere nivå, ikke minst på fakultetet og sentralt hos FA. 

Instituttet er glad for det arbeidet fakultetet har gjort med å evaluere og styrke den videre 

utviklingen av forskerutdanningen. PhD-stipendiatene ved IF er involvert i alle tre av 

HFs forskerskoler: Språkvitenskap og filologi, Tekst, bilde, lyd, rom (TBLR), og Kultur 

og samfunn. I tillegg vil vi nevne at Protocole d’entente 2 under samarbeidsavtalen 

mellom UiB og Université de Yaoundé 1 er særlig rettet mot forskerutdanning og 

igangsetting av en virtuell forskerskole i språkdidaktikk. 

http://www.uib.no/fremmedsprak/forskning/internasjonalesamarbeidsavtaler/samarbeidsavtale-med-universitetet-yaound-1-kamerunnorcam/presentasjon 

Gjennom nøye gjennomgang og oppfølging av fremdriftsrapporter og pågående 

medarbeidersamtaler, tar instituttet sikte på å fange opp eventuelle problemer som den 

enkelte kandidaten måtte ha. 

Side 90

Forskerutdanningsmelding 2008-2009 

-- LLE 





Antall uteksaminerte ph.dkandidater 

pr. vitenskapelig 

årsverk (prof./førsteam.) 

Antall nye 

doktorgradsavtaler 

Antall aktive phdkandidater 

Tilsatte i 



Tilsatte i 

forskningsrådsfinansierte 


Tilsatte i andre 

eksternfinansierte 


Gjennomstrømming på 

disputerte ph.d-kandidater 1 

0,14 0,08 0,16 

4 6 5 

33 29 31 

15 14 

4 5 

10 12 

Kommentar 

Instituttledelsen har samtaler med alle nye stipendiater, alle må tilknyttes forskergrupper, og 

forskerskoletilbudene er økende. Det vil også bli diskutert tiltak knyttet til veiledning m.v. i 

forlengelse av konklusjonene fra utvalget som skal forberede iverksettelse av handlingsplanen 

for forskerutdanningen ved Det humanistiske fakultet. 

Dessverre ble tre avhandlinger, som ble innlevert til bedømming sommeren 2009, underkjent 

av bedømmelseskomiteene. Instituttet inviterte alle LLEs veiledere og stipendiater til møte 12. 

februar 2010 for å diskutere tiltak, både på stipendiat- og veiledersiden, som kan sikre at 

ferdigstilte avhandlinger tilfredsstiller kravene for godkjenning. 

1 Dette kan gjennomføres ved å foreta kullanalyser av de ulike opptakskullene og deres gjennomstrømming i 

forskerutdanningen i forhold til forsinkelser, og permisjoner. 

Side 91

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2009 





2008 2009 2010 


Antall uteksaminerte ph.d-kandidater pr. 

vitenskapelig årsverk (prof./førsteam.) 

Antall nye doktorgradsavtaler 3 1 0 

Antall aktive ph.d-kandidater 11 11 11-4 

Tilsatte i departementsfinansierte stillinger 1 1 0 

Tilsatte i forskningsrådsfinansierte stillinger 1 1 0 

Tilsatte i andre eksternfinansierte 

2 2 0 


Gjennomstrømming på disputerte ph.d-kandidater 3 1 4 

KVALITATIVE VUDERINGER 


Antall disputaser 

FoF hadde bare en stipendiat til disputas i 2009. Vi har brukt noe ekstra veilederressurser på 

én av doktorandene, men samlet sett er det et rimelig forhold mellom ressursbruk og 

gjennomføring. Vi regner med 4 disputaser ved FoF i 2010. 

Uteksaminerte ph.d-kandidater pr. vitenskapelig årsverk 

Antall uteksaminerte ph.d. kandidater pr. vitenskapelig årsverk kunne gjerne vært noe høyere. 

Antall nye doktorgradsavtaler 

FoF ble dessverre ikke tildelt noen nye universitetsstipendiater ved utlysning i desember 

2009. 

Vi var svært tilfredse med å ha fått 3 nye universitetsstipendiater i 2008 og én i 2009. I tillegg 

har vi en stipendiat med finansiering fra Kriminalomsorgen Vest og en stipendiat fra Kina, 

med finansiering fra kinesiske myndigheter. Våre nye stipendiater har gode veilederforhold 

og forskningsmiljøer. 

Antall aktive ph.d-kandidater 

Blant de 11 aktive ph.d-kandidatene startet 5 sitt doktorgradsarbeid i 2008 (én av dem først i 

2009). De 6 øvrige forventes å levere innen stipendtidens utløp, hvorav 4 disputerer nå i 2010. 

Alle veiledere vurderer fremdriften som god eller tilfredsstillende. To av stipendiatene byttet 

veiledere, men alle er tilfredse med dette arrangementet. 

Side 92

Tilsatte i departementsfinansierte stillinger 

Vi hadde én stipendiat finansiert av Lånekassen (kvotestudent). Han disputerte desember 

2009. 

Tilsatte i forskningsrådsfinansierte stillinger 

Vi har én NFR-stipendiat, som på grunn av barnefødsler har fått forlengelse av 

stipendiattiden. Hun vil disputere i løpet av 2010. 

Tilsatte i andre eksternfinansierte stipendiatstillinger 

Vi har én stipendiat finansiert av kinesiske myndigheter og én som er finansiert av 

Kriminalomsorgen Vest. Den sistnevnte startet i realiteten i 2009, men den kinesiske 

stipendiaten er midtveis i sin 4-årige stipendperiode. Sistnevnte har hatt noe problemer i 

startfasen og har nå byttet veileder. Det kan ha vært mange ulike årsaker til at han ikke kom 

seg helt i gang med ph.d-utdanningen, men vi håper og tror at hans startproblemer har løst seg 

og at han nå er på vei mot rett spor. Vi holder jevnlig kontakt med ham. 

Instituttet hadde høstsemesteret 2009 to ph.d-stipendiater gjennom Yggdrasilprogrammet, én 

fra Italia og én fra Ungarn. Begge ble knyttet til forskningsgruppen for Wittgensteinsrelaterte 

studier. Samarbeidet med dem har vært upåklagelig. 

Gjennomstrømming på disputerte ph.d-kandidater 

Vår stipendiat som disputerte i 2009, var kvotestudent på professor Reidar Lies prosjekt innen 

etikk og internasjonal helse. Han leverte noen få måneder på overtid. Det var en svært god 

avhandling, og han arbeider nå ved sin moderinstitusjon på Filippinene. Instituttet er meget 

fornøyd med resultatet. 


Status for oppfølging av handlingsplan for forskerutdanning 

Forskningsutvalget ved FoF arbeider med en mer aktiv plan for oppleggene for våre 

stipendiater. Blant annet vil forskerskolen ”Kultur og samfunn” kommer til å spille en 

viktigere rolle. 

Utfordringer i forskerutdanningen med hensyn til vitenskapsteori og etikk 

Vi er fornøyd med det vitenskapsteoretiske opplegget i ph.d-utdanningen. Vi er derimot 

usikker på om det vil være hensiktsmessig med et eget opplegg i etikk. Våre stipendiater 

skiller seg fra stipendiater i øvrige fag ved at de allerede i sin fagbakgrunn har fått en 

innføring i etikk og i etiske problemstillinger. Nå arbeider fakultetet med en ny handlingsplan 

for forskerutdanningen der det legges opp til en liten endring i det tidligere 

vitenskapsteoretiske opplegget. AHKR og FoF har i disse diskusjonene vært noe uenig med 

resten av gruppen i hvordan planene for faglig implementering via forskerskolene skulle 

inngå i den nye versjonene av det vitenskapsteoretiske opplegget. 

Tiltak for å bedre gjennomstrømming og gjennomføring 

Det er – både blant veiledere og stipendiater – blitt en langt større bevissthet de senere årene 

omkring viktigheten av å fullføre ph.d-utdanningen innen normert tid. Våre veiledere gjør her 

en stor innsats, og vi begynner også å få integrert stipendiatene bedre i forskningsmiljøer ved 

Side 93

instituttet. Her har vi imidlertid fremdeles en vei å gå, og vi ser frem til fakultetets initiativ for 

å fokusere ytterligere på betydningen av veiledning og stipendiatenes integrering i større 

miljøer. 

Forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsinger 

I instituttets rangeringer av søkere til universitetsstipend har vi i første rekke vurdert 

kvaliteten av prosjektbeskrivelser, i tillegg til grunnkvalifikasjoner og andre vitenskapelige 

kvalifikasjoner. Vi har imidlertid også lagt vekt på søkernes muligheter til å bli integrert i et 

godt forskningsmiljø ved instituttet. Vi har derimot ikke tatt direkte hensyn til konkrete 

forskningssatsinger. 

Instituttet fikk høsten 2009 en post.doc. stipendiat gjennom utlysninger av NFRs FRIHUMmidler. 

Fakultetets forskerskoler som virkemiddel i forskerutdanningen 

FoF er med i den nyopprettede forskerskolen ”Kultur og samfunn”. Vi har tro på at denne vil 

kunne gi et godt faglig tilbud til våre stipendiater, samtidig som den vil kunne bidra til å 

integrere stipendiatene i et større stipendiatmiljø, noe flere av dem savner. Forskerskolen 

byttet ved årsskiftet 2009 til 2010 leder fra professor Nils Gilje (AHKR) til professor Einar 

Thomassen (AHKR). I vårsemesteret 2010 har imidlertid Thomassen forskningsfri, og FoF 

ved forskningskoordinator har påtatt seg vervet som leder. Forskerskolen samlet stipendiater 

til forskerkurs to ganger i 2009. Begge gangene i samarbeid med MSH (Centre De 

Cooperation Franco-Norvegienne en Sciences Sociales et Humaines, Fondation Maison des 

Sciences de l’Homme) i Paris der FoFs tidligere forskningskoordinator var leder. 

Forskerskolen Kultur og samfunn vil vårsemesteret 2010 avholde ph.d-kurs for stipendiater 

ved FoF og AHKR på Solstrand. Stipendiater knyttet til forskerskolen TBLR vil også bli 

invitert. 




Arild Utaker 

forskningskoordinator 

Kirsten Bang 

forskningskonsulent 

Side 94




Referanse 

Dato 

2010/2615-KJT 02.03.2010 

Forskerutdanningsmelding 2009 – Griegakademiet - Institutt for 

musikk 

Vedtatt i instituttrådet 25.02.2010. 

I. Generell omtale av forskerutdanning ved GA 

Forskerutdanning ved Griegakademiet – Institutt for musikk omfatter både PhD-tilbud innen 

fag som musikkvitenskap, musikkpedagogikk og musikkvitenskap og tilbud innen det 

nasjonale stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er en del av 

Griegakademiets profil å søke å utvikle begge disse former for kunnskapsutvikling og 

utforske muligheter for kontakt og samarbeid på tvers av de to aktuelle kulturer. 

Det finnes ikke et samlende doktorgradstilbud for kandidater ved instituttet. Innen 

musikkvitenskap og musikkpedagogikk har en så langt brukt eksisterende nasjonale 

forskningsskoler (eksempelvis TBLR – Tekst Bilde Lyd Rom, avdeling Bergen og NATED – 

National Graduate School in Educational Research). For musikkterapifeltet finnes det ved 

UiB foreløping ingen tjenlig forskerutdanning. Det blir derfor arbeidet dels gjennom et 

internasjonalt nettverk (eksempelvis med den internasjonale forskerskolen i musikkterapi ved 

Aalborg Universitet) og dels gjennom lokale samarbeidsnettverk (eksempelvis med CDP – 

The Graduate School of Clinical and Developmental Psychology ved psykologisk fakultet). 

Innen det utøvende feltet har en altså i stor grad knyttet kandidatene til det nasjonale 

stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. 

Den situasjonen som er beskrevet over åpner for flere relevante samarbeidsrelasjoner, men 

er likevel ikke fullt ut tilfredsstillende, da musikkfaget fragmenteres og det ikke etableres et 

godt nok fundament for et samlende kandidatmiljø ved instituttet. Griegakademiet har derfor i 

2009 deltatt i samtaler i regi av Musikknett Vest med tanke på etablering av en regional 

forskerskole i musikk. Etter en gjennomgang av resultater, utfordringer og prioriteringer, vil vi 

derfor i denne forskerutdanningsmeldingen gjøre greie for behovet for og potensialet vi ser i 

forhold til en regional forskerskole i musikk. 



Telefon 

Telefaks 


Postadresse 

Postboks 7805 





Saksbehandler 


55 58 94 22 

side 1 av 4 

Side 95

side 2 av 4 

II. 

Vurdering av resultater og utfordringer 

Innen musikkvitenskap står aktiviteten på feltet forskerutdanning i forhold til størrelsen på 

fagmiljøet, som dessverre er redusert til et uholdbart minimum, ved at det for tiden kun er en 

operativ fagstilling i musikkvitenskap ved Griegakademiet. Det er en prioritert oppgave å 

gjenoppbygge dette feltet, se ellers bl.a. instituttets forskningsmelding for 2009. 

Innen fagområder som musikkteori og musikkpedagogikk foregår også aktiviteten innen 

forskeropplæring i forhold til størrelsen på fagmiljøene, der en foreløpig har konsentrert seg 

om å knytte aktuelle kandidater til eksisterende forskerskoler. 

Innen musikkterapi er forskerutdanning i en oppbyggingsfase. De to første eksternt 

finansierte kandidatene ble tatt opp på halv fart i 2006. Den ene av disse forventes å fullføre i 

2010, den andre i 2011. Begge ligger altså foran tidsskjemaet. En tredje kandidat med 

ekstern finansiering ble tatt opp i 2009 og det ble dessuten gjort tilsetting i den første 

universitetsstipendiatstillingen i musikkterapi ved UiB. Det er forventet at tilgangen på 

kandidater vil øke i årene framover, etter hvert som GAMUT vokser som forskningssenter og 

det femårige masterprogrammet i musikkterapi bygges opp og konsolideres. 

Innen det utøvende feltet er det ingen lang tradisjon for kandidater i tredje syklus, men en 

kultur for dette er under oppbygging. En forløper for denne utviklingen har vært de nasjonale 

toårige arbeidsstipend for komponister og dirigenter. Disse har eksistert siden slutten av 

1970-tallet og her har instituttet hatt flere kandidater inne. I det nasjonale stipendprogrammet 

for kunstnerisk utviklingsarbeid som er etablert de senere årene, er det en kandidat ved 

Griegakademiet som gjennomførte i 2009. For tiden har instituttet en kandidat inne i 

programmet. Nye kandidater søker om opptak i 2010. På budsjettet for 2010 fikk 

Griegakademiet også en øremerket stipendiatstilling fra fakultetet. Denne kan brukes opp 

mot det nasjonale stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid og er slik sett et 

positivt steg i en retning instituttet ønsker utvikling. I og med at UiB ikke tidligere har hatt 

stipender for dette området, vil instituttet peke på betydningen av at dette kommer i tillegg til 

og ikke i stedet for eksisterende stipendiatstillinger innen forskning. Både på GA som institutt 

og på HF som fakultet er det stort behov for hver eneste stipendiatstilling innen forskning. 

Instituttet legger vekt på å inkludere doktorgradskandidater og stipendiater i instituttets ulike 

forskningsgrupper, for tiden GADIMUS – Griegakademiets Digitale Musikkarkiv, GAMUT – 

Griegakademiets senter for musikkterapiforsking, Griegs sanger og språk, og HIP-GA, 

Historically Informed Performance. 

Griegakademiet har en svært vanskelig lokalsituasjon, siden fagmiljøene er spredt på flere 

ulike steder. Dette skaper store problemer når en ønsker å tilrettelegge for og finne plass for 

nye kandidater og stipendiater. Før dette problemet er løst, gjennom renovering av Nygård 

skole, vil en stå i fare for å måtte avvise kandidater grunnet plassproblemene. Instituttet vil 

peke på at planene for utvikling av Nygård skole til et Musikkens hus radikalt vil endre denne 

situasjonen. Med den strategisk unike plassering Nygård skole har, som nabo til Bergens 

viktigste kulturinstitusjoner og som del av universitetets campus, ligger det her til rette for å 

utvikle helt andre rammer for forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og 

samfunnskontakt enn det instituttet har i dag. Forskerutdanning vil inngå som en naturlig 

komponent i dette. 

Side 96

side 3 av 4 

III. 

Hovedprioritering: Oppbygging av en regional forskerskole i musikk 

Som en konsekvens av UH-nett Vest sin satsing på musikkfaglige aktiviteter i perioden 2009- 

2012, har Musikknett Vest nedsatt en gruppe som skal se nærmere på spørsmålet om det 

kan dannes en regional forskerskole i regi av institusjonene i nettverket. Gruppen er 

sammensatt av professor Brynjulf Stige, UiB, professor Magne Espeland, HSH og 

førsteamanuensis Tiri Bergesen Schei, HiB. Arbeidet er forankret i handlingsplanen som er 

vedtatt for UH-nett Vest. I 2009 ble det gjennomført innledende drøftinger med fakultetet om 

dette, og arbeidet vil bli videreført i 2010. 

Bakgrunn 

Institusjonene i Musikknett Vest – UiB, HSH, HiB, HiVolda og HSF – har alle musikkfaglig 

personale og utdanninger som driv med forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Omfang 

og nivå varierer naturlig nok frå institusjon til institusjon. Det er bare UiB som i dag har 

forskerutdanning på doktorgradsnivå. Både i UiB og i høgskolene er tallet på tilsatte med 

doktorgrad og professorkompetanse økende og flere av fagmiljøa innen musikkfaget er i dag 

involvert i større forsknings og utviklingsprosjekt. Det er likevel Musikknett Vest si vurdering 

at fagmiljøene hver for seg blir for små til å hevde seg godt nok nasjonalt og internasjonalt. 

Siktemålet med en regional forskerskole for musikkfaget 

Det finnes i dag flere forskerskoler som er aktuelle for institusjonene i Musikknett Vest. Noen 

av de er nasjonale, som for eksempel den nasjonale forskerskolen for lærerutdanning 

(NAFOL) og stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Slik vi ser det er det ikke 

noen motsetning mellom slike nettverk og en ny regional forskerskole spesielt innsiktet mot 

ulike områder i musikkfaget. Det er fullt mulig og også ønskelig at de musikkfaglig ansatte er 

aktive både regionalt og nasjonalt/internasjonalt og i flerfaglige så vel som enfaglige 

forskernettverk. Fordelen med en enfaglig regional forskerskole i musikk er kanskje først og 

fremst at den kan være med å bygge opp en felles regional fagidentitet mellom ulike 

institusjoner, der musikkfaget er den kjernen som forsknings- og utviklingsarbeidet har som 

felles referansepunkt, og som dermed legger føringer for innhold og form. Siktemålet med 

den regionale forskarskolen blir dermed å tufte denne på et felles regionalt forskernettverk 

som omfatter de delområder av musikkfaget som er aktuelle i vår region, dvs. 

musikkpedagogikk, musikkterapi, musikkvitenskap/etnomusikologi og musikkutøving. 

I institusjonene i Musikknett Vest er det til sammen ca. 60 ansatte i musikk. Alle 

deltakerinstitusjonene, med unntak av HSF, har i dag stipendiater innen musikkfaget. Tallet 

på stipendiater er økende og kan samlet sett drei seg om 10-12 personer. I tillegg finnes det 

stipendiater som geografisk tilhører vår region, men som har programtilknyting til for 

eksempel Norges musikkhøgskole eller NTNU. Opprettelse av en regionsbasert forskerskole 

på Vestlandet blir dermed også et tiltak for å gi best mulig tilbud til egne kandidater. En skal 

heller ikke se bort i frå at et slikt regionbasert program vil kunna trekke til seg studenter fra 

andre regioner, nasjonalt og internasjonalt. På sikt kan det arbeides systematisk med dette 

og det er realistisk å regne med at tallet på kandidater kan overstige 20. 

Oppsummering 

I Musikknett Vest er oppretting og drifting av en forskerskole i musikk et helt sentralt tiltak. I 

dag er det bare UiB i denne regionen som har doktorgradsrett og det vil derfor være naturlig 

å ta utgangspunkt i UiB sine ordninger slik de blir praktisert ved humanistisk fakultet. En 

regional forskerskole i musikk vil da innebære: 

Side 97

side 4 av 4 

1) En forskerskole som er forankret i Humanistisk fakultet ved UiB, men som er 

differensiert med tanke på akademiske PhD-prosjekt og kunstnerisk utviklingsarbeid. 

2) Samarbeid med Senter for vitenskapsteori. 

3) Forankring i et forskernettverk i regi av Musikknett Vest, slik at veiledning kan ivaretas 

som et regionalt ansvar eller delansvar, alt etter hvilken kompetanse 

nettverksinstitusjonene har. 

Etablering av en slik forskerskole forutsetter at en kommer fram til praktiske løyninger som 

avklarer de økonomiske og arbeidsmessige forhold mellom institusjonene. Griegakademiet 

vil støtte den videre planprosessen og ser dette som et helt sentralt grep for styrking av 

forskerutdanningen i musikk, både ved UiB og i en større sammenheng. 

Gjenoppbygging av faget musikkvitenskap vil være en viktig styring av dette arbeidet. 

Frode Thorsen 




Side 98




Referanse 

Dato 

2010/954-SISO 01.03.2010 

Forskerutdanningsmelding fra SKOK 

Innledningsvis presenterer vi en noe redusert versjon av fjorårets mal for resultatindikatorer, i 

mangel av ny mal: 

Resultatindikatorer 2009 2010 



Antall uteksaminerte phdkandidater 

- - 

pr. vitenskapelig årsverk 

(prof./førsteamanuensis) 

Antall nye doktorgradsavtaler 2 1 *) 

Antall aktive ph.d.-kandidater 5 **) 4,2 ***) 5 

*) Tallet på nye phd-avtaler i 2009 var i utgangspunktet 2, men for én av dem ble oppstart 

utsatt til 01.01.10 (åpen stipendiatstilling fra HF). 

**) Av disse 5 er 2 skrevet inn i doktorgradsprogrammet ved SV-fakultetet, og sorterer derfor 

under SV i noen oversikter. 

***) 1 kandidat er sykmeldt i 80%. 

a) KVALITATIV OMTALE AV RESULTATINDIKATORER 

Vurdering av resultatoppnåelse 

På grunn av de respektive oppstartsdatoer (og justerte sluttdatoer) for våre stipendiater, 

hadde vi ikke forventet innleveringer eller disputaser i 2009, ei heller i 2010. 

Vi fikk én ny doktorgradsavtale i 2009 gjennom NFR-prosjektet ”Thought as Action”, i tillegg 

til tilsagn om en stipendiatstilling fra HF, opprinnelig med oppstart august 2009. Imidlertid fikk 

sistnevnte utsatt oppstart til 01.01.10. 



Telefon 

Telefaks 

skok@hffa.uib.no 

Postadresse 

Postboks 7805 



Allegt. 34 


Saksbehandler 

Signe Solberg 

55582847 

side 1 av 4 

Side 99

side 2 av 4 

Status for oppfølging av inneværende års målsettinger og prioriteringer 

SKOK arbeider kontinuerlig med å skape gode vilkår for trivsel, både faglig og sosialt, og 

forsøker å være lydhør overfor de signaler stipendiatene gir. 

Fire av våre phd-kandidater er aktive, mens én er 80% sykmeldt. I samarbeid med SVfakultetet 

arbeider vi jevnlig med oppfølgingen av denne kandidaten, men arbeidet har til nå 

vært problematisk, av ulike grunner. 

Måltall for 2010 og planlagte virkemidler 

SKOK vil arbeide for å holde alle fem kandidater aktive og produktive ved å legge vekt på 

båe sosiale og faglige virkemidler. Det arrangeres internseminar der doktorgradskandidatene 

legger frem sine prosjekter. De kan også legge frem sine prosjekt på felles, tverrfakultære 

phd-stafetter i regi av SKOK. Senterets semestervise program blir også delvis lagt opp etter 

de faglige interessene til stipendiatene. På denne måten håper vi å kunne tilføre 

stipendiatene viktig faglig input gjennom inviterte gjesteforelesere, seminarer og debatter. 

SKOK skal også gå sammen med SVT om å tilby stipendiatene et eget kurs i 

presentasjonsteknikk med eksternt innleid foreleser. 

Vi har ikke justert opp måltallet for 2010 fordi vi vet at SKOK i år ikke vil få noen ny 

stipendiatstilling i 2010 gjennom det nye fordelingssystemet ved Det humanistiske fakultet. 

SKOK har flere søknader om eksterne midler til behandling, men disse inkluderer ikke phdstillinger. 

b) GENERELL KVALITATIV PRESENTASJON AV RESULTAT, PLANER, 

UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER 

Oppfølging av handlingsplan 

Integrering i forskergrupper er et vesentlig punkt i handlingsplanen for forskerutdanning, 

sammen med forskerskoler, gjennomføring av vitenskapsteoretisk innlegg og 

utenlandsopphold. Flere av SKOKs stipendiater er tilknyttet forskergrupper, enten gjennom 

større prosjekt, eller andre grupperinger med felles forskningsinteresser. Alle stipendiater 

ved SKOK får mulighet til å oppholde seg ved Rutgers University i USA, som følge av vår 

avtale med dette universitetet. 

SKOK har dessuten inngått avtale med de andre kjønnsforksningsmiljøene i Norge om 

oppretting av en nasjonal forskerskole i kjønnsstudier fra og med 2011. Det er nedatt et styre 

der SKOK er representert. Lederskapet skal rullere, men skal ligge ved NTNU de første tre 

årene. 


SKOK har positive erfaringer med den vitenskapsteoretiske undervisningen som gis ved Det 

humanistiske fakultet, og ser dette som et positivt bidrag til phd-utdanningen. Våre 

stipendiater får anledning til å legge frem sine vitenskapsteoretiske innlegg i internseminar 

før de går videre med dem. Dette gir stipendiatene verdifulle tilbakemeldinger, og tilfører 

også fagmiljøet viktige diskusjoner. 

Ønskede tiltak for å bedre gjennomstrømming og gjennomføring 

SKOK er en liten enhet uten ordinære undervisningstilbud på BA- eller MA-nivå, og derfor 

kan vi heller ikke tilby arbeidsperiode til våre stipendiater. Følgelig må våre phd-kandidater 

Side 100

side 3 av 4 

arbeidsperiode ”kjøpes” av et annet institutt, som regel det instituttet kandidaten har sin 

mastergrad fra. 

Dette fører til at våre kandidater stiller bakerst i køen fordi instituttene prioriterer sine egne 

kandidater, og det er derfor grunn til å frykte at det blir mindre attraktivt å være phd-stipendiat 

ved et senter enn ved et institutt. 

Som et tverrfaglig senter er vi også i en unik posisjon til å observere hvordan 

arbeidsperiodene organiseres ved de ulike instituttene. Der noen institutter er mer rause i 

beregningen av arbeidets omfang, ser vi også hvordan andre fagmiljøer legger svært store 

arbeidsbyrder på phd-studentene. Vi kan dokumentere at også veiledere fra disse 

fagmiljøene er bekymret for hvordan dette påvirker avhandlingsarbeidet for phd-studentene, 

for eksempel ved at de får ansvar for undervisningsemner med tunge veiledningsbyrder og 

mange studenthenvendelser som ikke godskrives i arbeidstidsregnskapet. Vi ser med stort 

alvor på denne situasjonen, og vil understreke behovet for en ytterligere tydeliggjøring av 

retningslinjene for phd-studentenes arbeidsperiode. 

Ønskede tiltak for å hindre frafall og underkjenninger 

Vi mener at det er viktig å utrede årsakene til at antall underkjenninger har økt betydelig den 

siste tiden. Det er helt nødvendig å forstå årsakssammenhengene for å kunne sette inn ev. 

tiltak. 

Forholdet mellom forskerutdanningen og forskningssatsninger 

For SKOK er det viktig at vi utdanner kandidater fra de ulike disiplinene i kjønnsforskning, 

som er en spesialkompetanse de ellers ikke får på instituttene. Dette er SKOKs bidrag til 

forskerutdanningen, og det er ikke noe motsetningsforhold mellom dette og ulike former for 

forskningssatsninger. 

Forskerskolene som virkemiddel i forskerutdanningen og i forhold til fakultetets 

forskningssatsninger 

For forskerutdanningen ved SKOK har HFs forskerskoler til nå spilt en mindre rolle. Som 

tidligere nevnt skal senteret nå bidra til oppstart av en egen forskerskole. 

Ellen Mortensen 


Signe Solberg 


Side 101

Side 102 

side 4 av 4




Referanse 

Dato 

2010/954-SISO 01.03.2010 

Forskerutdanningsmelding fra SVT 

Innledningsvis presenterer vi en noe redusert versjon av fjorårets mal for resultatindikatorer, i 

mangel av ny mal: 

Resultatindikatorer 2009 2010 


Totalt antall disputaser 4 *) 

Antall uteksaminerte ph.d.- 

0,8 

kandidater pr. vitenskapelig årsverk 

(prof./førsteamanuensis) 

Antall nye doktorgradsavtaler 0 

Antall aktive ph.d.-kandidater 5 5 

*) DBH-tallene viser 3 disputaser, hvilket sannsynligvis beror på at én av de fire ph.d.ene var 

ansatt ved Høgskolen i Bergen og hadde hovedveileder fra samme sted. Biveileder kom 

imidlertid fra SVT, disputasen ble arrangert her og kandidaten har fått diplom fra UiB. 

**) Her er det regnet med 5 faste stillingshjemler ved SVT: 1) leder/åremålsstilling, professor; 

2) professor MN-fak./SVT; 3) stillingshjemmel SV-fak./SVT med midlertidig ansatt i 2009; 4) 

førstemanuensisstilling HF-fak./SVT; 5) Professorstilling tilknyttet VNN-FU 

a) KVALITATIV OMTALE AV RESULTATINDIKATORER 

Vurdering av resultatoppnåelse 

SVT hadde i 2009 fire disputaser, hvorav én var en cotutelle-avtale med Univ. Autònoma de 

Barcelona. I 2008 hadde vi derimot ingen disputaser, men dette var en naturlig “mellomfase” 

sett i forhold til oppstartstidspunktene i ph.d.-gruppen. 

Status for oppfølging av inneværende års målsettinger og prioriteringer 

Senteret jobber kontinuerlig med å skape gode arbeidsvilkår for stipendiatgruppen. Av 

spesielle tiltak kan nevnes sosiale og faglige ph.d.-arrangementer med 

prosjektpresentasjoner og respons fra den vitenskapelige staben ved senteret. I tillegg 



Telefon 55582705 


post@svt.uib.no 

Postadresse 

Postboks 7805 

5020 BERGEN 


Allegt. 34 


Saksbehandler 

Signe Solberg 

55582847 

side 1 av 3 

Side 103

side 2 av 3 

legges det alltid vekt på å skape gode veiledningsvilkår, og å inkludere stipendiatene i all 

annen aktivitet, ikke minst senterets internseminarer, der alle har anledning til å delta i 

faglige diskusjoner, både om egne og andres prosjekter. 

Måltall for 2010 og planlagte virkemidler 

Etter ønske fra ph.d.-gruppa planlegger vi også en egen dag i 2010 om presentasjonsteknikk 

med eksternt innleid foreleser, og betrakter slike tiltak som viktige for kvalitativ og kvantitativ 

måloppnåelse. 

For 2010 kan senteret vente innlevering av 2 ph.d.-avhandlinger, men disse er ventet så 

seint på året at vi muligens ikke får disputaser før i 2011, evt. én disputas i 2010 hvis 

komiteen er hurtigarbeidende. 

b) GENERELL KVALITATIV PRESENTASJON AV RESULTAT, PLANER, 

UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER 

Oppfølging av handlingsplan 

SVT er ikke bare objekt for og brukere av handlingsplanen, men har ansvar ved hele UiB for 

en sentral del av opplæringsdelen i ph.d.-studiet (opplæring i vitenskapsteori og etikk). 

Følgelig er SVT den eneste faglige enhet som gjennom sin undervisning møter så godt som 

alle ph.d.-studenter ved UiB. På denne bakgrunnen skrev SVT en fyldig høringsuttalelse om 

handlingsplanen (2007/10922, datert 07.09.08). Denne uttalelsen er fremdeles representativ 

for SVTs syn, der vi berømmet enkelte foreslåtte tiltak, samtidig som vi påpekte en rekke 

svakheter og mangler i analysen så vel som i tiltakene. 

SVT anbefaler at man arbeider for større moment i de kvalitetsforbedrende prosesser i 

forskerutdanningen ved de enkelte fakultetene. Vår anbefaling er framfor alt at man griper 

fatt i implementeringsprosessen for det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket som en gylden 

anledning til å ta opp de overordnede spørsmålene om innhold og form i forskerutdanningen. 

Kvalifikasjonsrammeverket muliggjør også en videre implementering av Dannelsesutvalgets 

anbefalinger. SVT stiller seg som alltid til tjeneste i arbeidet med å forbedre 

forskerutdanningens kvalitet ved UiB. 


Også på dette punkt rapporterer SVT både som grunnenhet (“institutt”) med egen 

forskerutdanning, og som sentral leverandør (infrastruktur) inn i forskerutdanningen. 

Som grunnenhet har vi intet spesielt å bemerke. 

Som leverandør inn i forskerutdanningen, står vi i kontinuerlig dialog med UiB som 

observatør i Forskningsutvalget. Status er fortsatt at det er stor ulikhet mellom fakultetene ift 

graden av innføring av opplæring i vitenskapsteori og etikk i forskerutdanningen. Dette 

gjenspeiler seg også i de store forskjeller i hvordan fakultetene finansierer SVT. SVT 

opplever imidlertid at vi står i konstruktiv dialog med alle fakulteter. SVT vil komme tilbake til 

dette når de ulike fakultetene har avgitt sine uttalelser, og imøteser å bli forespurt når denne 

informasjonen foreligger, i og med vårt overordnede ansvar for denne opplæringen. 

Side 104

side 3 av 3 

Ønskede tiltak for å bedre gjennomstrømming og gjennomføring 

SVT ser positivt på innføringen av tiltak som for eksempel midtveisevaluering. Vi vil imidlertid 

igjen vise til den nevnte høringsuttalelsen til ”Handlingsplan for forskerutdanning”. 

Utfordringene ift bedre gjennomføring og gjennomstrømming bør ikke ses separat fra 

innføringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverk spesielt og spørsmålet om hva UiB 

ønsker med sin forskerutdanning generelt. SVT har foreslått konkrete tiltak i denne retning, jf 

tidligere nevnte korrespondanse. 

Ønskede tiltak for å hindre frafall og underkjenninger 

Bakgrunnen for det økende antallet av underkjente avhandlinger må utredes; uten en større 

forståelse av utviklingen, er det heller ikke mulig å sette inn tiltak. Dette synes nå å være et 

fenomen på nasjonalt plan, jf en nasjonal workshop om innføring av 

kvalifikasjonsrammeverket i forskerutdanningen arrangert i Bergen av UHR. En mulig 

hypotese er at dette kan ses på som en (uorganisert) motreaksjon i de vitenskapelige 

miljøene etter hvert som det legges større vekt på at avhandlinger skal kunne leveres på 

normert tid (og derfor også ha et omfang som ikke overstiger to og et halvt årsverk). Dersom 

dette har noe for seg, vil ett mulig tiltak av viktighet være å arbeide for en oppdatering av de 

nasjonale retningslinjene for bedømmelse av doktoravhandlinger, samt også å sette 

søkelyset på problematikken i fagmiljøene. 

Forholdet mellom forskerutdanningen og forskningssatsninger 

SVT ser det som viktig at det er en sammenheng på de ulike nivå mellom forskerutdanning 

og øvrig forskningsstrategi. Som grunnenhet legger SVT vekt på en slik sammenheng, 

innenfor vår begrensede handlefrihet (uten fast allokerte universitetsstipender). 

Forskerskolene som virkemiddel i forskerutdanningen og i forhold til fakultetets 

forskningssatsninger 

For forskerutdanningen ved SVT har HFs forskerskoler til nå spilt en mindre rolle. SVTs 

langsiktige mål er å etablere en nasjonal eller internasjonal forskerskole, i samarbeid med 

vårt nasjonale fagråd i vitenskaps- og teknologistudier. 

Mer prinsipielt er det slik at forskerskolebegrepet er blitt så mangfoldig (eller utvannet) at 

man på nivå av UiB ikke kan si noe entydig om hvordan forskerskolene fungerer som 

virkemiddel i forskerutdanningen. Også på dette punkt vil et mer kvalitativt utredningsarbeid 

være viktig for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for veien videre. 

Roger Strand 


Signe Solberg 


Side 105

Utdanningsmelding 

2009 



Side 106

UTDANNINGSMELDINGEN 2010 

1. GENERELL OMTALE AV STUDIETILBUDET VED FAKULTETET 

Fakultetets arbeid med studieprogramportefølgjen har i 2009 konsentrert seg om organiseringen av 

studietilbudet på bachelornivå. Den tidligere porteføljen av tilrettelagte programmer i kombinasjon med 3 åpne 

programmer (Bachelor i språk, Bachelor i estetiske fag og Bachelor i historie og kulturfag) førte til at fagene var 

vanskelige å få øye på i rekrutteringsinformasjonen. De nye disiplinbaserte programmene som ble vedtatt i 2009 

vil forhåpentligvis øke synligheten i SO, på eksternweb og ved nettsøk. 

Siden opprettelsen av de disiplinbaserte programmene har vi i all hovedsak sett at studenter som allerede er tatt 

opp ved fakultetet har søkt seg fra de tilrettelagte programmene til de åpne. Årsakene til dette er mange, og har 

sannsynligvis sammenheng med at studentene etter at å ha studert en stund erfarer at de kan ta de samme 

emnene og tilegne seg den samme kompetansen innefor de åpne programmene uten å være bundet av den 

relativt strenge studieløpet i de tilrettelagte programmene. Som et resultat av dette har vi de siste årene stadig 

vurdert programporteføljen, med sikte på å finne enklere og mer fleksible løsninger. 

Vi har i 2009 opprettet 21 nye studieprogrammer, alle disiplinbaserte. Disse erstatter både de åpne 

programmene nevnt ovenfor og tilrettelagte programmer. Etter vedtak i fakultetsstyret 16.mars 2010 er 7 av de 

resterende 9 tilrettelagte programmer foreslått nedlagt. To av programmene videreføres, Bachelorprogram i 

retorikk og bachelorprogram i språk og interkulturell kommunikasjon 

Bachelorprogram 

Russisk 

Japansk 

Spansk språk og latinamerikastudium 

Språkvitenskap 

Tysk 

Digital kultur 

Kulturvitenskap 

Kunsthistorie 

Teatervitenskap 

Arkeologi 

Filosofi og idéhistorie 

Historie 

Religionsvitenskap 

Arabisk 

Engelsk 

Fransk 

Gresk 

Italiensk 

Latin 

Litteraturvitenskap 

Nordisk 

Disiplinbasert 





















Antikke studium Tilrettelagt – vedtatt nedlagt * 

Europastudium 

Kjønnsstudium 

Tilrettelagt – vedtatt nedlagt 


2 

Side 107

Midtøstenkunnskap 

USA-studium 

Latinamerikastudium 

Språk og informasjon 

Retorikk 





Tilrettelagt - videreføres 

Språk og interkulturell kommunikasjon Tilrettelagt - videreføres 

* Fakultetets vedtak om nedlegges oversendes Universitetsstyret for endelig vedtak. 

I fakultetsstyremøtet 16. mars 2010 ble Bachelorprogrammet i kjønnsstudium lagt ned, med forbehold om at den 

faglige profileringen av kjønnsstudier ivaretas. Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) har startet 

prosessen med å utarbeide et forslag til et studietilbud i kjønnsstudier for UiB på bachelor- og mastergradsnivå i 

tråd med fakultetsstyrets vedtak. 

De nye disiplinbaserte programmene gjør det etter fakultetets mening lettere for instituttene og fagmiljøene å 

sette i gang målrettede tiltak for å forebygge frafall og bedre integreringen i fagmiljøene. 

På masternivå har det vært liten endring i programporteføljen i 2009. Studentgjennomstrømmingen er bedret, og 

vi har flere studenter som fullfører på normert tid. Hovedproblemet på masternivå er rekrutteringen, som de siste 

årene ikke har hatt en tilfredsstillende utvikling. Vi håper at bedre fagtilhørighet gjennom disiplinbaserte 

bachelorprogram kan bedre rekrutteringen til master, men fakultetet må uansett vurdere tiltak vi kan iverksette 

for å bedre rekrutteringen. 

Det humanistiske fakultetet hadde i 2009 følgende aktive årskurs, som også er utlyst gjennom SO høsten 2010 

Engelsk 

Filosofi 

Fransk 

Historie 

Kunsthistorie 

Nordisk 

Norsk som andrespråk 

Religionsvitenskap 

Spansk språk og latinamerikastudier 

Tysk 

Det har vist seg at svært mange av de som søker seg til årsstudiene har gjort det fordi de ikke finner sine 

fagønsker igjen i våre bachelorprogrammer. Det er svært uheldig når studenter som egentlig bør begynne med 

førstesemesterstudiet søker seg inn på årskurs og ikke på bachelorprogram. Vi har ikke klart å informere 

søkerne godt nok når det gjelder dette. Informasjon om førstesemesterstudiet som inngår som en sentral del av 

studiestartinformasjonen er også i hovedsak rettet mot bachelorstudentene. Det samme gjelder tiltak for å skape 

en sosial arene og forbygge frafall. Vi har i flere år jobbet med å tilpasse både søker- og opptaksinformasjon til 

denne studentgruppen, og håper at vi i større grad klarer å kanalisere dem inn på bachelorprogrammene ved 

dette opptaket. Måten studentene tas i mot på er viktig for at de skal komme godt i gang med studiene, og 

gjennom Infosenteret ved Det humanistiske fakultet gjøres det et vedvarende og godt arbeid for å ta imot 

studentene på en best mulig måte. Dette gjenspeiles også i arbeidet med studieplanene på førstesemesteremne 

hvor en prøver å legge opp til vurderingsordning og obligatoriske aktiviteter som bidrar til å skape tilhørighet og 

gode arbeidsvaner som hjelper studentene å strukturere sin studiehverdag. 

3 

Side 108

2. KVALITATIV OMTALE AV STUDIE- OG STUDENTSTATISTIKK: 

Opptak 

Program 2007 2008 2009 2007 2008 2009 2007 2008 2009 2007 2008 2009 

Primærsøkersøkersøkere 

Primær- 

Primær- 

Ja- 

Ja- 

Ja- 

BA 

Tilbud Tilbud Tilbud svar svar svar Møtt Møtt Møtt 

Antikke st. 46 48 40 31 40 50 27 29 31 25 27 27 

Estetiske fag 98 72 91 96 71 92 78 52 64 65 45 57 

Europast. 52 48 46 60 58 81 47 49 58 44 43 51 

Historie og 

kultur 149 169 205 151 177 224 120 147 186 111 132 165 

Kjønnsst. 22 12 17 25 21 26 18 14 14 14 11 10 

Latinamerikast. 49 48 47 50 52 70 39 31 47 34 27 39 

Litteraturst. 37 51 61 35 50 57 31 41 45 28 38 42 

Middelalderst. 21 22 26 26 31 28 21 23 24 17 21 20 

Midtøstenkunnskap 

48 51 69 55 63 80 40 42 58 36 34 49 

Retorikk 16 26 31 17 30 44 13 21 28 12 19 26 

Språk og int. 

kommunkasjon 25 19 45 35 26 66 23 17 44 19 16 36 

Språk og info. 26 34 23 27 41 24 22 37 17 18 35 15 

Språk 249 223 194 212 211 222 175 170 182 152 149 161 

USA-studium 60 43 54 63 60 94 44 38 51 37 33 42 

Integrert 

master 

Lektor - 

fremmedspråk 46 43 51 40 50 37 34 44 31 30 44 26 

Lektor -norsk 21 20 38 26 23 33 24 20 29 23 17 27 

Årskurs 

Engelsk 145 139 118 82 141 41 65 94 27 57 85 17 

Filosofi 65 84 54 47 

Fransk 20 21 23 18 22 21 14 11 16 10 5 6 

Historie 139 123 116 120 145 198 83 98 133 69 82 117 

Kunsthistorie 146 116 123 131 113 131 78 75 94 69 66 82 

Norsk som 

andrespråk 35 21 48 25 14 39 17 10 31 14 8 23 

Nordisk 45 54 55 39 53 48 27 41 38 23 35 36 

Religionsvit. 62 52 58 65 51 40 48 37 28 42 33 25 

Spansk og 

latinamerikast. 61 69 73 64 65 92 35 41 49 18 26 27 

Tysk 17 16 20 13 17 17 5 13 12 4 8 7 

I alt 1635 1540 1737 1506 1625 1939 1128 1195 1391 971 1039 1180 

Opptakstallene på lavere nivå har hatt en positiv utvikling, og vi har også hatt en økning i antall studenter som 

har møtt. 

Rekrutteringssituasjonen på master er vist i tabellen under. Noen masterprogrammer, spesielt engelsk, 

lingvistikk og digital kultur, har en relativt stor andel internasjonale søkere. Behandlingene av disse søkerne er 

en stor jobb for de fagmiljøene det gjelder, og det bør avklares hvorvidt slike opptak gir tilfredsstillende 

avkastning i form av gode studenter og tilstrekkelig antall avlagte grader. 

4 

Side 109

Studieprogram 2005 2006 2007 2008 2009 

Søknad-opptak Søknad-opptak Søknad-opptak Søknad-opptak Søknad-opptak 

Arabisk 7 – 6 10 - 8 - 4 4 - 4 4 - 3 

Arkeologi 48 – 10 59 - 23 45 - 13 35 - 15 24 - 14 

Datalingvistikk 3 - 4 - 2 2 - 8 - 1 2 - 1 

Engelsk 148 – 23 151 - 26 167 - 24 91 -17 21 - 16 

Musikkvitenskap 4 – 4 12 - 6 14 - 4 10 - 2 - * 

Filosofi 31 – 18 27 - 16 43 - 10 21 - 11 24 - 19 

Fransk 17 – 1 24 - 2 49 - 7 26 - 5 8 - 7 

Gresk 1 – 0 1 - 0 1 - 1 2 - 1 0 

Historie 96 -37 98 -52 88 - 45 68 - 34 54 - 40 

Historie 

m/samf.did 

23 – 10 9 - 6 11 - 8 - 0 - 10 

Digital kultur 10 – 1 11 - 5 9 - 3 34 - 3 6 - 6 

Italiensk 5 – 4 2 - 2 4 - 3 4 - 3 0 - 0 

Kulturvitenskap 27 -14 21 -8 19 - 7 24 - 5 14 - 13 

Kunsthistorie 38 – 14 26 - 15 29 - 8 22 - 6 24 - 16 

Latin 1 – 0 - 1 - 0 6 - 4 0 - 0 

Lingvistikk 11- 8 - 1 12 - 3 37 - 1 2 - 2 

Litteraturvitenskap 35 – 17 34- 20 43 - 17 32 - 15 22 - 12 

Musikkterapi - 14 - 14 13 - 9 - 18 - 12 

Nordisk 37 – 24 25 - 15 37- 16 20 - 7 20 - 15 

Norrøn filologi - 2 - 2 1- 0 2 - 1 6 - 4 

Religionsvitenskap 34 – 17 34 - 11 26 - 12 20 - 11 9 - 7 

Russisk 14 – 8 5 - 1 5 - 4 2- 2 10 - 5 

Spansk 27 – 12 39 - 13 48 - 11 44 - 15 27 - 12 

Teatervitenskap 13- 5 9 - 5 6 - 2 7 - 1 7 - 4 

5 

Side 110

Tysk 17 – 8 10 - 2 15 - 5 11 -5 11 - 4 

Utøvende musikk 39 – 8 8 -8 1 -1 15 - 2 - 15 

* ikke opptak 

Griegakademiet – Institutt for musikk (GA) har gjennomgående svært gode søkertall på de utøvende studiene 

både på bachelor- og masternivå, det samme gjelder det relativt nye studietilbudet i musikkterapi. GA har også 

gjort et målrettet arbeid for å bedre informasjonen til bachelorstudentene ved instituttet. Masterstudiet i 

etnomusikologi og musikkvitenskap er for tiden lagt på is, men det er et utrykt ønske fra instituttet at dette skal 

åpnes på nytt. 

Emner 

Vi har opprettet relativt mange emner også i 2009. Dette er i all hovedsak nye emnekoder på allerede 

eksisterende emner, for en stor del emner med 250-koder for å synliggjøre at emnene har bacheloroppgave som 

eksamensform, og derfor tilfredsstiller kravet til skriftlig arbeid i bachelorgraden. Samtidig gir endringene i 

emneporteføljen et signal om at det foregår en vedvarende kvalitetssikring av fagtilbudet på instituttene. Det er 

viktig at endringstakten ikke blir for stor, uten at dette får begrense muligheten for å tilpasse studietilbudet. 

Frafall nye studenter 

Av 1478 nye studenter høsten 2009 er 1212 registrert våren 2010. Dette gir frafall på 14 % (permisjon og 

overgang er ikke regnet som frafall). Frafallprosenten på UiB totalt er 11 prosent, som også er frafallsprosenten 

ved SV og MN, og vi ligger derfor høyere enn de fakultetene det er naturlig å sammenlikne seg med. 

Registrerte studenter 

2007 2008 2009 

Det humanistiske fakultet 3740 3322 2807 

Tallet på registrerte studenter har sunket de siste årene, og det gir grunn til bekymring. Sett i sammenheng med 

en viss økning i opptakstall innebærer det at frafallet fra første til andre semester er for stor. Endringen av 

studieprogramporteføljen er delvis gjort med tanke på å bedre rekrutteringen gjennom å synliggjøre de fagene vi 

har. Det har også vært viktig å forholde seg til at studentene ser ut til å fortrekke de frie programmene, og at 

fokus på tilrettelagte programmer ikke har den tilsiktete positive effekten når det gjelder rekruttering. Som ledd i 

arbeidet med programporteføljen fremover vil hensynet til å rekruttere studenter og redusere frafallet være 

viktig. 

Gjennomføring i henhold til utdanningsplan 

Gjennomføringsprosent i henhold til utdanningsplan ligger på vel 70 % for bachelorprogrammene ved Det 

humanistiske fakultet. Vi anser dette for å være en lite hensiktsmessig måte å vurdere gjennomføringsprosenten 

på for et allmennfakultet som HF. Tallet gir i større grad utrykk for vedlikeholdsinnsatsen for å rydde i 

utdanningsplanene enn for studentenes reelle gjennomføringsprosent i forhold til normert tid. Disse tallene gir 

ikke et entydig bilde, og vil spesielt på masternivå og på program med få studenter være avhengig av 

enkeltstudenter og deres studieprogresjon. Den overordnede trenden kan allikevel ikke sies å være positiv, og 

fakultetet har her et forbedringspotensial. 

6 

Side 111

Karakterfordeling Det humanistiske fakultet 

FAK HF 

Totalt 

1400 

Sum av ANTKANDT 

1200 

1000 

800 

Totalt 

600 

400 

200 

0 

A B C D E F G H 

KARAKTER 

G = Bestått og H = Ikke bestått på bestått/ikke bestått-skalaen 

Karakterfordelingen avviker ikke fra karakterfordelingen ved UiB sett under ett og samsvarer med fjorårets 

oversikt. Generelt er det viktig å ha et kritisk blikk på utviklingen ved UiB og andre norske læresteder for å 

sikre at det ikke oppstår for store forskjeller mellom fakulteter/institusjoner. 

Studiepoengproduksjon 

Årsenheter fordelt på nivå 

Nivå 2007 2008 2009 

Årstudium 264,16 246,67 278,10 

Bachelor (3-årig) 1118,75 957,81 972,40 

Bachelor (4-årig) 82,83 113,50 91,50 

EVU, Norskkurs med mer 291,95 260,04 286,23 

Master 532,33 402,08 370,33 

Integrert lektorutdanning 83,25 100,21 102,75 

Totalt 2373,28 2080,31 2101,81 

Tabellen gir en oversikt over produserte årsenheter (60 stp) per nivå for Det humanistiske fakultet i årene 2007- 

2009. Total sett har vi en nedgang i årsenheter fra 2007 til 2009 på 11 %. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved 

om 2007 er et passende utgangspunkt fordi vi da avsluttet de gamle gradene. Det førte til at en del studenter 

gjorde seg ferdig det året for å få cand.mag eller cand. philol-graden før det var for sent. Den mest 

bekymringsfulle utviklingen er nedgangen i antall avlagte studiepoeng på masternivå, der vi også har en 

nedgang fra 2008 til 2009, i motsetning til helhetsbildet som viser en marginal positiv utvikling fra 2008 til 

2009. 

7 

Side 112

Studiepoeng per student per semester 

2007-V 2007-H 2008-V 2008-H 2009-V 2009-H 

Årsstudium 19,7 14,7 17,4 13,5 17,8 14,0 

Bachelor, normert studietid 3 år 21,1 20,0 19,4 15,9 20,0 20,1 

Bachelor, normert studietid 4 år 40,1 4,3 57,7 4,3 47,0 5,0 

Hovedfag-/magistergradsprogrammer ) 55,7 0,0 30,0 

SEVU, Norskkurs med mer 11,4 10,7 10,7 13,4 22,3 15,4 

Master, normert studietid 2 år 23,6 19,6 27,3 17,2 27,4 19,0 

Master, normert studietid 5 år 22,6 25,2 21,2 23,7 21,7 22,7 

Totalt Det humanistiske fakultet 20,9 17,0 19,8 15,4 22,3 17,8 

Sum per år 37,9 35,2 40,1 

For fakultetet totalt ser vi en økning i avlagte studiepoeng, der studentene i 2009 avlegger 40,1 studiepoeng 

(2008: 35,2 per student, 2007: 37,9 per student). Dette er en positiv utvikling, men som per i dag ikke kan 

kompensere for lavere opptakstall. Det er likevel en indikasjon på at utviklingen går i riktig retning, og at de 

tiltakene som gjøres for å bedre kvaliteten har effekt. Disse tallene avviker fra DBH tallene fordi vi her har fått 

tall hvor studieproduksjon per semester er delt på antall studenter i det aktuelle semestre, mens DBH tallene er 

regnet ut ved å dele studiepoengproduksjonen for hele året på antall studenter i høstsemesteret. DBH tallet blir 

naturlig nok lavere siden vi har noe frafall fra høstsemesteret til vårsemesteret etter. 

Utveksling 

Utreisende studenter 2007 2008 2009 

AR - Årsstudium 2 

B3 - Bachelor, normert studietid 3 år 118 86 

B4 - Bachelor, normert studietid 4 år 3 1 

FU - Forskerutdanning. Doktorgrads-/PhD-programmer 4 

M2 - Master, normert studietid 2 år 10 19 

M5 - Master, normert studietid 5 år 4 

ukjent 152 

TOTALT 152 131 116 

Innreisende studenter 2007 2008 2009 

FU - Forskerutdanning. Doktorgrads-/PhD-programmer 3 

LN - Lavere nivå 143 114 

M2 - Master, normert studietid 2 år 4 3 

ukjent 100 

TOTALT 100 147 120 

Fakultetet har hatt en viss nedgang i antall utvekslingsstudenter, både innreisende og utreisende. Samlet sett har 

fakultetet flere innreisende studenter enn utreisende studenter. I forbindelse med opprettelsen av de nye 

disiplinbaserte studieprogrammene vil instituttene gjennomgå de eksisterende utvekslingsavtaler med sikte på å 

anbefale universiteter som har vist seg å ha velfungerende studieopplegg for våre studenter. Fakultetet vil i året 

som kommer prioritere å øke antall studenter som benytter seg av våre avtaler. 

8 

Side 113

3. GENERELL KVALITATIV PRESENTASJON AV RESULTAT, PLANER UTFORDRINGER OG 

PRIORITERINGER: 

Fagtilbudet 

Det humanistiske fakultet har en rekke små fag og det er en viktig del av fakultetets virksomhet å opprettholde 

grunnleggende fagområder innen den humanistiske tradisjon. Fakultetet har i 2009 gjort et omfattende arbeid for 

å kartlegge hvorvidt dimensjonering står i forhold til de arbeidsoppgavene fagmiljøene står overfor. Innenfor de 

fleste fagområdene er det samsvar mellom dimensjonering og oppgave, men arbeidet i 2009 har imidlertid vist 

noe rom for forbedring ved enkelte fag. Samtidig er det viktig å sikre de store fagene med størst 

studenttilstrømming. 

En diskusjon om fakultetets fagportefølje er også en diskusjon av hva det vil si å være samfunnsrelevant, og av 

behovet for å opprettholde grunnleggende fagområder innen den humanistiske tradisjon. I en tid med økende 

vekt på næringsutvikling er det en utfordring å formidle den mer indirekte samfunnsrelevansen til de 

humanistiske fagene. Mange fag representerer dannelsestradisjoner som strekker seg langt tilbake i tid. Slike fag 

er avgjørende for å forstå de kulturelle og historiske rammene for samfunnsutvikling og samfunnsforståelse. Det 

er derfor viktig at ungdom også i fremtiden utdanner seg innenfor disse tradisjonene og fører dem videre. 

Samtidig må fakultetet erkjenne at det ikke alltid har vært like flink til å rette fokus på fagstudier, særlig innen 

språkfagene, som har en mer direkte samfunnsog yrkesrelevans. Fakultetet må uansett være villig til å rette et 

kritisk blikk på egen ressursbruk og egen fagportefølje. Dette vil skje innenfor den såkalte 

fagdimensjoneringsprosessen ved fakultetet, som videreføres i 2010. 

Arbeidet med å oppnå riktig balanse mellom undervisning og forskning vanskeliggjøres også av fakultetets 

økonomiske situasjon, og for enkelte fag skaper dette en kritisk situasjon. 

Som en del av arbeidet med de nye programmene ser instituttene også på hvordan de frie studiepoengene best 

kan kombineres med spesialiseringsfag og om det kan være ønskelig å tilby emnepakker i tillegg til 

enkeltemner. 

Kvalitetssikringssystemet 

Fakultetet har et veletablert kvalitetssikringssystem der instituttene regelmessig (enten årlig eller hvert semester) 

gjennomfører evaluering av studietilbudet. Dette skjer gjennom studentevaluering og forelesers egenevaluering 

av emnene og dernest en overordnet evaluering fra instituttet. Studieplanene for emnene/programmene revideres 

regelmessig som oppfølging av evalueringer. Det samme gjelder det pedagogiske opplegget. Bruk av 

programsensor/ekstern sensor inngår som en sentral og omfattende del av kvalitetssystemet og det gjøres et 

målrettet arbeid med rutiner og kontrakter for programsensorer ved instituttet. Dette arbeidet innebærer 

fordeling av arbeidsoppgaver mellom ekstern sensor på eksamen, programsensor og evaluering. I 

kvalitetsarbeidet generelt er aktive fagutvalg på instituttene en uvurderlig ressurs. 

Arbeidet med å tilpasse studieplaner til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er kommet langt, men er ennå 

ikke fullført. Alle studieplaner for de nye studieprogrammene som ble opprettet i 2009 er i tråd med den nye 

malen, og fagmiljøene har gjennomført et godt arbeid med utviklingen av læringsutbyttebeskrivelsene. I 

forbindelse med dette arbeidet har det imidlertid vært en stor utfordring å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser 

for de frie studiepoengene i graden. Fakultetet har i denne prosessen hatt en god dialog med 

Utdanningsavdelingen for å finne tilfredsstillende løsninger. For fakultetet er det viktig å ivareta studentenes 

mulighet til å velge fagkombinasjoner som de selv vurderer som viktige i forhold til egne mål og planer, og det 

er derfor viktig at studieplanene ikke legger for sterke føringer på de valgene. I den grad dette arbeidet ennå ikke 

er fullført, arbeider instituttene med dette. 

9 

Side 114

De nye bachelorprogrammene gir langt større muligheten for å integrere studentene i fagmiljøene og på den 

måten bidra til bedre gjennomstrømming og økt rekruttering til masterprogram. Instituttene har planlagt en 

rekke tiltak for å skape tilhørighet til fagmiljøene, f.eks. å skape en felles arena for mastergradsstudenter og phdkandidater. 

I forbindelse med oppretting av de nye bachelorprogrammene har instituttene lagt planer for bedre 

oppfølging av studentene, som blant annet omfatter ukentlige felleslunsjer, seminar for nye studenter og 

samarbeid med fagutvalg for å legge til rette for faglige og sosiale arrangement. Samlokalisering med 

fagmiljøene nevnes som en viktig faktor som kan skape faglig og sosial tilhørighet, spesielt for 

masterstudentene. 

I denne sammenheng er også det fysiske læringsmiljøet viktig. Det er ønskelig å skape større grad av 

forutsigbarhet i planlegging av undervisningen, og det er for noen fagmiljøer viktig å kunne få tilgang til lokaler 

som har nødvendig utstyr når de trenger det. Fakultetet har i de siste årene gjennomført en del oppgraderinger av 

mastergradslesesalene, men det er fremdeles store deler av fakultetets arealer som det ikke har vært mulig å 

prioritere innenfor de nåværende økonomiske rammene. I tillegg til det prosjekterte arbeidet med Nygårds skole 

(GA), ønsker fakultetet at Sydneshaugen skole i større grad enn nå skal bli et levende bygg og et viktig 

samlingspunkt for våre studenter. En innvendig rehabilitering av auditoriene og lesesalene vil bidra til dette. 

Oppfølging av prioriteringer fra universtesstyret 

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (FOF) har to emner som er knyttet til satsingsområdet Demokrati 

og rettstat, og markedsfører disse emnene også mot studenter ved andre fag. Instituttet har i tillegg jevnlige 

seminarer og veiledningsaktivitet innen etikk og internasjonal helse som er en sterk knytning til satsingsområdet 

internasjonal helse. Også et nytt emne i miljøfilosofi kan relateres til utviklingsforskning. Fra og med våren 

2011 vil dette emne bli undervist på engelsk slik at det også kan tilbys utvekslingsstudenter. 

Fakultetet har videre hatt ansvar for masterprogrammet Region og regionalisering. Tilbudet gjennomføres i 

samarbeid med Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det juridiske fakultet. Programmet har hatt en jevn 

tilstrømming av søkere til programmet, og gjennomføringen for disse studentene kan sies å være 

tilfredsstillende. 

Utveksling og internasjonalisering 

Fakultetet jobber aktivt med å kvalitetssikre eksisterende utvekslingsavtaler og å etablere nye. Dette er særlig 

viktig i forbindelse med opprettelsen av de nye disiplinbaserte studieprogrammene. Fagmiljøene arbeider aktivt 

for å sikre gode avtaler som kan anbefales for studentene i programmene. Fakultetet har sett en økning i antall 

vitenskapelige ansatte som benytter seg av mulighetene for å reise til andre universiteter innenfor rammen av de 

etablerte Erasmus-avtalene. Dette er svært positivt for fakultetet å se denne utviklingen, samtidig som 

fagmiljøene melder om en del usikkerhet i forbindelse med finansiering. Mer forutsigbarhet på dette punktet vil 

være en fordel. Instituttene har lagt vekt på å tilby emner på engelsk for innreisende utvekslingsstudenter, og 

melder om arbeid for å videreutvikle dette tilbudet. 

Etikk 

Spørsmål knyttet til forskningsetikk og tekstproduksjon tas opp på forelesninger ved flere av fagene både på 

master og bachelornivå ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR). Dette tilbudet 

blir våren 2010 utvidet til et to dagers seminar om forskningsetikk for masterstudenter. Så langt har dette vært et 

frivillig tilbud, men på sikt er det tenkt innarbeidet i ett av emnene i masterprogrammene. 

I 2009 fikk Institutt for filosofi og førstesemesterstudier tildelt PEK-midlene for sitt prosjekt Etikk og 

studiekvalitet. Tildelingen var en videreførelse av støtte til instituttets prosjekt fra 2008. 

10 

Side 115

Studentmedvirkning 

Det gjøres en målrettet innsats for å hjelpe studentene i gang med fagutvalg der dette mangler og å legge til rette 

for kontinuitet i studentdeltagelse i instituttenes prosesser og drift. Som et ledd i dette arbeidet har Humanistisk 

studentutvalg (HSU) vært i dialog med alle instituttlederne for samarbeide om å finne gode strukturer for 

studentmedvirkning. Studentutvalget har videre vært viktige pådrivere for å sikre gode tiltak som kan 

videreutvikle studentenes faglig- og sosialtilhørighet til fakultetet, blant annet ved å arbeide for etableringen av 

forsamlingslokaler for studentene og ved å planlegge en studentrevy våren 2010. 

Romsituasjonen 

For enkelte av fagene våre (digital kultur, språkvitenskap, datalingvistikk, teatervitenskap og kunsthistorie) 

stilles det relativt spesifikke krav til utstyr og utforming, og det er derfor behov for å reservere/gi fortrinnsrett til 

enkelte rom til bruk for disse fagene. 

Griegakademiet har over mange år hatt mangel på rom og utstyr. Etter overtakelsen av Nygård skole vinteren 

2009 er det håp om at dette så raskt som mulig vil gi instituttet tilfredsstillende rammer for sin virksomhet. 

Videreutvikling av læreutdanning 

Selv om samarbeidet om de integrerte lektorutdanningene har stått i fokus i flere år, er det ennå en lang vei å gå 

før disse fungerer etter de bør. 

Program 60-stp enheter Studenttall 

2008 2009 % endr 2008 2009 % endr 

Fremmedspråk 22,9 29,2 27,30 % 72 74 2,80 % 

Nordisk 9,9 5,7 -42 % 61 64 5 % 

I 2009 gjennomførte fakultetet en administrativ reorganisering i tilknytning til den integrerte lektorutdanningen 

ved å opprette et mindre programutvalg bestående av representanter fra de involverte instituttene og studentene. 

Programutvalget har fått ansvar for å behandle løpende saker tilknyttet studietilbudet, noe som har bidratt til at 

Lærerutdanningsutvalget ved HF (LUHF) har fått et mer overordnet fokus på de strategiske og prinsipielle 

aspektene av lektorutdanningen. Fakultetet mener at dette vil bidra til å styrke studietilbudet, og vil gi positive 

effekter i forhold til studentene. 

Til tross for en viss positiv utvikling fra 2008 til 2009 for masterprogrammet i fremmedspråk er det viktig å 

påpeke at frafallsprosenten for lektorutdanningen generelt har vært alt for stor. Dette kan eksemplifiseres med 

2007-kullet i nordisk-programmet, der de fleste av studentene har falt fra. Erfaringen er at mange studenter som 

søker opptak til den integrerte lektorutdanningen, etter relativt kort tid søker overgang til de ordinære 

studieprogrammene. I disse programmene er det mulig for studentene å fullføre et bachelor- og masterstudieløp 

og bygge på med den praktisk-pedagogiske utdanningen. Dette er det viktig at både fakultetet og universitetet 

tar tak i, og vi vil i året som kommer fortsette arbeidet med oppfølgingen av lektorutdanningen. Det er viktig at 

en i dette arbeidet er i stand til å se på de integrerte utdanningene med fordomsfrie og resultatrettede øyne. Det 

overordnede målet må være et studietilbud som er i stand til både å tiltrekke seg studenter og å holde på dem, og 

ikke minst som er i stand til å produsere kandidater som gjennom sin forskningsbaserte universitetsutdanning vil 

framstå faglig sterkere enn kandidater fra høyskolenes lærerutdanning, på tross av at denne i løpet av noen år 

også vil være på fem år. 

11 

Side 116

På grunn av det store frafallet fra de integrerte programmene, gjøres fremdeles det viktigste arbeidet med 

lærerutdanning ved Det humanistiske fakultet innefor de ordinære masterprogrammene i de aktuelle fagene, og 

for fakultetet er det derfor viktig å arbeide med kvalitet og rekruttering også til disse programmene. 

Annet 

Vi har en liten, men økende andel av kandidater som ønsker to bachelorvitnemål slik det nå gis åpning for. I den 

sammenheng vil fakultetet sette i gang et arbeid der vi ser på vitnemålene våre og vurderer om dagens 

fremstilling av studieløpet i karakterutskriften kan forbedres. Det er blant annet behov for å kunne spesifisere 

mer enn en spesialisering på ett vitnemål slik at behovet for flere vitnemål per kandidat reduseres. 

Oppsummering 

Fakultetet har gjennomført et stort arbeid i forbindelse med programporteføljen ved å opprette disiplinbaserte 

studieprogrammer, og å redusere antall tilrettelagte studieprogram. Dette arbeidet vil bidra til bedre å 

synliggjøre fakultetets fagtilbud, og vil forhåpentligvis derved bidra til økt rekruttering. Studieprogrammene vil 

også være et viktig virkemiddel for å øke studentenes faglig- og sosialtilhørighet til fagmiljøene. 

I året som kommer vil fakultetet fortsette sitt arbeid med å videreutvikle bevisstheten omkring kvalitetssikring, 

blant annet ved å utvide fokus til det tredje syklus, å sikre aktiv bruk av programsensorer for alle våre 

studieprogrammer og å utvikle bedre strategier for å sikre studentenes medvirkning i studiekvalitetsarbeidet. 

12 

Side 117

Utdanningsmelding Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap 

(AHKR) 2009 

Utdanningsmeldingen er basert på rapporter fra fagkoordinatorer og ledere av tilrettelagte 

program, som igjen har basert sine rapporter på tilbakemeldinger fra emneansvarlige, 

samt fra studentevalueringer. 

I Generell omtale av studietilbudet ved AHKR. 

AHKR har en programportefølje på bachelor- og masternivå innen de fire fagene 

arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. I tillegg kommer de tilrettelagte 

bachelorprogrammene Antikke studium, Europastudium, Middelalderstudium og 

Midtaustenkunnskap samt masterstudiet Region og Regionalisering. De tilrettelagte 

bachelorprogrammene nevnes kun kort her, en vil komme tilbake til disse i en egen 

høringsuttalelse. Emnetilbudet er omfattende, og flere emner er også delt tematisk; det 

totale undervisningstilbudet kan følgelig variere noe fra semester til semester. Historie og 

religionsvitenskap er inne som fag II i Integrert lektorutdanning og i ettårig praktiskpedagogisk 

utdanning (PPU). AHKR er involvert i flere etter- og videreutdanningskurs. 

Fagmiljøene har også faglig ansvar for kurs i regi av SEVU. 

II Kvalitativ omtale av studie- og studentstatistikk. 

Instituttet har ikke hatt tilgang til disse tallene før behandling i instituttets organer. 

III Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og 

prioriteringer. 

1. Ressurser og rekruttering 

1.1 Ressurstilgang 

På AHKR er undervisningen i all hovedsak gjennomført av fast ansatte. På arkeologi er 

der imidlertid en underbemanning og for å opprettholde minstekravet i undervisningen, 

har en sett seg nødt til å benytte vikarer. To didaktikkstillinger i historie er lyst ut, men er 

per i dag ikke besatt. 

1.2 Studentrekruttering 

I de senere år har de fleste fagene opplevd en nedgang i studenttilstrømning. For noen fag 

har denne vært mer markant enn for andre. Det er iverksatt en rekke 

studentrekrutteringstiltak, som har fungert etter intensjonen. 

Kulturvitenskap, som har hatt en sterk nedgang i studiepoengsproduksjon de 

senere årene, la i 2009 ned det gamle 250-emnet og koblet bacheloroppgavemulighetene 

til syv av laveregradsemnene. Studentene fikk dermed en større valgfrihet knyttet til 

bacheloroppgaven. Fagmiljøet har dessuten gjort store revisjoner på flere 100-emner, i 

1 

Side 118

tillegg til å sette i gang ett nytt emne. Disse tiltakene, som ble iverksatt for å øke 

rekrutteringen til faget, synes å virke. Det forventes en økning i studenttall på lavere grad, 

og på sikt også på høyere grad. 

Religionsvitenskap har opplevd en viss nedgang i studenttall på masternivået. 

Dette kan ha sammenheng med at spesialiseringene har vært svært lite synlige og praktisk 

talt umulig å finne frem til for interesserte på nettet. Religionsvitenskap har derfor ønsket 

å synliggjøre de forskjellige spesialiseringsemnene som har vært samlet under RELV202, 

202SEM, 302 og 302SEM, og de fleste av disse spesialiseringsemnene blir nå 

selvstendige emner med egne fagkoder. Dette betyr imidlertid ikke at studietilbudet 

utvides eller at ressursbruken økes. Det forventes at tiltaket vil øke rekrutteringen til 

masterstudiet. 

Arkeologi har til tross for en mangeårig underbemanning, klart å holde 

studentrekrutteringen noenlunde stabil. En har imidlertid opplevd en marginal nedgang 

det siste året. En ser dette i sammenheng med at ledige stillinger blir stående vakante i for 

lang tid og at dette gir utslag i fagets omdømme blant studentene. Det stilles følgelig 

forventninger til at den utlyste stillingen i bronsealderarkeologi både vil lette 

undervisningsmengden på det øvrige faste personalet og medvirke til økt studenttall. Den 

internasjonale profilen som har preget arkeologi i Bergen i en årrekke er fremdeles 

attraktiv og nettopp kombinasjonen av satsingen på nordeuropeisk, klassisk og ikkeeuropeisk 

arkeologi i Bergen er oppskriften på et sterkt og attraktivt miljø. 

Historie har hatt noenlunde stabile studenttall. På masternivå har det vært en liten 

nedgang, men faget fyller likevel kvoten på opptaket. 

2.0 Arbeid med studiekvalitet 

Der arbeides jevnlig med studiekvalitetsproblematikk. Under finnes eksempler på hva 

instituttet har fokusert særlig på. 

2.1 Akademisk redelighet 

Spørsmål knyttet til forskningsetikk og tekstproduksjon tas opp i forelesninger ved flere 

av fagene både på bachelor- og masternivå. Instituttet vil våren 2010 utvide dette ved å 

tilby et todagers seminar om forskningsetikk for 300-studenter. Dette er i utgangspunktet 

et frivillig tilbud til instituttets fag, men en arbeider for å gjøre det til et obligatorisk 

element i et allerede eksisterende emne på 300-nivå. 

2.2 Tiltak for å få ned høy frafalls- og strykprosent 

Historie er instituttets største fag, med de største studentgruppene. Ikke uventet for et 

storfag har historie utfordringer knyttet til høyt frafall, trekk og stryk, eksemplifisert ved 

situasjonen på HIS101. Av ca. 270 eksamensmeldte på HIS101 var det et frafall på 26- 

2 

Side 119

27% frem mot første obligatoriske aktivitet. Stryk-/trekkprosenten var høsten 2009 på 

36%. Gjennomførte tiltak høsten 2009 var pensumrevisjon og –reduksjon, samordning 

og bedre integrering av forlesingene, «fagfellevurdering» av forelesningene, 

studieforberedende forelesninger og oppsummeringsforelesninger, samt utforming av 

leselister og med arbeidsspørsmål i god tid før forelesningene. En analyse av situasjonen 

viser følgende: 

1. Studentene bruker liten tid på lesing, trenden er fallende og særlig de yngre 

studentene har mindre lesetid enn de eldre. 

2. Ca. 50% av studentene utnytter det ene viktige undervisningstilbudet, 

forlesingene. 

3. Studentene oppfatter forelesningene som gode, men norsk historie oppfattes klart 

som minst interessant. Strukturhistorie er mindre populært enn den noe mer 

hendelsesorienterte. Globalhistoriske tema slår best an. 

4. En kan bedre kvalitetssikringen av eksamensspørsmål. 

Fagmiljøet har konkludert med å gjennomføre et sett av umiddelbare kortsiktige (høst 

2010) og langsiktige tiltak (høst 2011). Det viktigste kortsiktige er tydeliggjøring av 

læremål og forventninger. Det viktigste langsiktige tiltaket er mer oppgaveskriving, uten 

at det på det nåværende tidspunkt er tatt stilling til hvordan det skal implementeres i 

HIS101. 

2.3 Tverrfakultære og internasjonale samarbeid 

Alle fagene har tilgang til å reise ut på generelle fakultetsavtaler. I tillegg er det kommet i 

stand fagspesifikke avtaler, som for eksempel nye Erasmus-avtaler mellom arkeologi og 

universitetene i Bordeaux og Johannesburg (Witwaterstrand). Utvekslingsavtalen står i 

sammenheng med et tett forskningssamarbeid mellom disse institusjonene (blant annet 

med ERC-prosjektet, ledet av Christopher Henshilwood). Historie har 30 

utvekslingsavtaler knyttet til faget. Kulturvitenskap har i en årrekke vært med i et 

utvekslingsprogram for lærere og studenter i regi av Nordplus. Avtalen administreres fra 

Åbo Akademi, og deltakeruniversiteter/-høyskoler er Göteborg, Lund, Stockholm, 

Uppsala, Umeå, Gotland, Åbo, Reykjavik, Oslo. I 2009 har fire gjesteforelesere undervist 

gjennom dette programmet. Studentmobiliteten er ikke god nok på denne avtalen, noe 

som vil kunne bedres dersom den gjøres mer kjent. Dessuten deltar to ansatte fra 

kulturvitenskap jevnlig i PhD-undervisning ved Universitetet i Zagreb. 

Også religionsvitenskap er inne i et Nordplus-program, som også involverer 

universitetene i Helsingfors, Københavns, Umeå, Uppsala og Århus Universitet. Faget 

forbereder også en Erasmus-avtale med Syddansk Universitet, Odense. 

Religionsvitenskap er videre partner i det nordiske masterprogrammet Religious Roots of 

Europe (RRE). 

AHKR har også undervisningstilbud på engelsk. 

Historie har tre faste tilbud: 

EUR103 - Europe after 1945: Resources, Demography, Economy 

HIS111 - History of the United States 

3 

Side 120

SAS13 - Norwegian Culture and History - Scandinavian Area Studies (et samarbeid 

mellom historie og kulturvitenskap) 

Kulturvitenskap er i tillegg til SAS13 også involvert i SAS14, som er et samarbeid 

mellom kulturvitenskap, kunsthistorie og teatervitenskap. 

Arkeologi startet feltskole i Sør-Afrika i 2009. Denne avvikles både på 200- og 300-nivå 

og danner et godt utgangspunkt både for norske og internasjonale studenter som ønsker å 

spesialisere seg på sørafrikansk arkeologi. Det gis følgende undervisning: 

AKR305 - Arkeologisk metode 

ARK211 - South African Field Course 

ARK311 - South African Field Course 

ARK312 - Essay on African Archaeology 

Instituttets arkeologer viderefører det gode samarbeidet med naturvitenskapelige miljøer, 

og dette vil nå styrkes betydelig gjennom at Christopher Henshilwoods ERC-prosjekt 

”Tracsymbols” knyttes til instituttet. En rekke forskere innenfor prosjektet kommer også 

til å undervise ved UiB, noe som vil bidra til en positiv utvikling av så vel undervisning 

som forskningen på arkeologi. 

Religionsvitenskap gir undervisning på engelsk i RELV208 - Sami Religion. 

En videre utfordring for instituttet må være å utvikle flere emner på engelsk, samt å myke 

opp kravet til obligatoriske emner på masternivå, slik at utveksling også muliggjøres her. 

2.4 Programsensor - hvordan følges programsensorrapporter opp 

Religionsvitenskap har en hatt programsensor fra Universitetet i København i perioden 

2006-2009 og denne kontrakten er fornyet fra 2010. Programsensor har levert totalt tre 

rapporter, senest august 2009. Våren 2009 hadde faget formelt besøk av programsensor, 

som har skrevet en rapport basert på gjennomgåelse av emne- og målbeskrivelser, 

pensum og et representativt utvalg av eksamensbesvarelser på alle nivåer, samt på møter 

med fagmiljøet, fagkoordinator og studentrepresentanter. Programsensorens konklusjon 

er at «Gennemgangen af målbeskrivelser og pensa viste overalt en gennemtænkt 

tilrettelæggelse og et højt fagligt niveau, med et solidt og opdateret valg af lærebogs- og 

faglitteratur.» Programsensor foreslår imidlertid at faggruppen skal vurdere å styrke 

studentenes kompetanse i forhold til lesning av vanskelige historiske primærkilder. 

Faggruppen har diskutert saken og prøver å følge det opp; dette forutsetter imidlertid at 

undervisningen kan gjennomføres i mindre grupper, noe som styrker behovet for 

seminarundervisning. 

4 

Side 121

Programsensor for arkeologi vil komme på plass i løpet av vårsemesteret 2010. 

Kulturvitenskap og historie har hatt programsensorer de siste årene, men her har vært lite 

aktivitet. Fra våren 2010 vil nye programsensorer være på plass. 

2.5 Tilgang til relevant litteratur og undervisningsrom 

De emneansvarlige melder tilbake at tilgangen på pensum stort sett har vært god, men det 

er et problem at enkelte av kompendiene kommer for sent. Det foreslås at en på sikt kan 

vurdere å gå bort fra kompendier og over til elektronisk tilgjengelige artikler gjennom 

universitetsbiblioteket og/eller Mi side. Der har også vært tilfeller av feildimensjonering 

av forelesningsrom. 

2.6 Studentevalueringer 

Historie evaluerer alle emner hvert år, mens de andre tre fagene evaluerer utvalgte emner. 

Evalueringene blir som oftest gjennomført på siste forelesing. På forelesningene treffes 

imidlertid sannsynligvis kun de ivrigste og mest fornøyde studentene. Evalueringen bør 

være både elektronisk og på forelesing, dermed øker sjansen til å få mer kunnskap om 

den gruppen som velger bort den viktigste undervisningsformen. 

2.7 Ekskursjoner 

Gjennomføringen av ekskursjoner ble vanskeliggjort på grunn av en uklar 

budsjettsituasjon. På arkeologi ble likevel arrangert to ekskursjoner for studentene på 

100- og 200 nivå, til Middelalderbyen i Bergen og til en utgravning i Lærdal som 

foregikk i regi av Bergen Museum. Ekskursjonen på 300-nivå, som var planlagt å gå til 

Polen i høstsemesteret, måtte avlyses. To emner på kulturvitenskap hadde en felles 

ekskursjon til Norsk Folkemuseum med forelesere fra museet. Studentene på 

Europaprogrammet arrangerte og gjennomførte selv en ekskursjon til Wien og Budapest. 

3.0 Resultater 

3.1 Strykprosent og frafall 

Instituttet har ikke hatt tilgang til disse tallene før behandling i instituttets organer. 

3.2 Karakterfordeling 

Instituttet har ikke hatt tilgang til disse oversiktene før behandling i instituttets organer. 

5 

Side 122

3.3 Gjennomføring på mastergrad 

I 2009 fullførte 70 prosent av studentene graden på normert tid. Det var 81 studenter som 

leverte sine avsluttende masteroppgaver i 2009 og innleveringene fordeler seg slik på de 

enkelte fag (prosentandel på normert tid i parentes): 17 oppgaver på arkeologi (70); 42 

oppgaver på historie (72); 7 oppgaver på kulturvitenskap (57); 12 oppgaver på 

religionsvitenskap (70); 3 på Region og regionalisering med veiledere fra AHKR (100). 

Totalt sett benytter instituttets fire fag hele karakterskalaen på endelig 

mastergradseksamen. 

4.0 Programportefølje 

Instituttet ser frem til å få disiplinbaserte bachelorgrader, men en vil understreke at de 

enkelte fag har hatt stor nytte av å medvirke i de enkelte tilrettelagte programmer. De 

tilrettelagte bachelorprogrammene nevnes kun kort her, en vil komme tilbake til disse i en 

egen høringsuttalelse. 

4.1 Antikke studier 

Antikkprogrammet er koblet til et sterkt forskningsmiljø og profilerer Universitetet i 

Bergen som lærested. En anser at programmet og tre av instituttets fag (historie, religion, 

arkeologi) har nytte av hverandre og at programmet rekrutterer til disse tre fagene. Videre 

er rekrutteringen fra Antikke studier til masterprogrammene gunstig. En har også fått på 

plass velfungerende tilbud ved de norske studiesentrene i Roma og Athen, og dette er 

positivt for rekrutteringen til programmet. 

4.2 Europaprogrammet 

Programstyret har i 2009 fokusert særlig på de tre programemnene EUR101, EUR102 og 

EUR103. Ansvars- og oppgavefordeling for EUR101 er nå forbedret mellom historie ved 

AHKR og Institutt for sammenliknende politikk, så vel administrativt som faglig. Faglig 

skyldes dette mye at fagkoordinator for historie har tatt en stor del av ansvaret for såkalt 

”delt” emneansvar. Når det gjelder EUR103 var det en forbedring at administrativ 

koordinator samt faglig leder og emneansvarlig for 2009 hadde samme instituttilhørighet 

og lokalisering. EUR102 har hatt problemer tidligere med å holde en ”rød tråd” i 

forelesningsrekken hvor fem fag deler på undervisningen. Ifølge programstyret og 

enkelte tilbakemeldinger fra studenter har dette bedret seg. Programmet har et svært 

velfungerende fagutvalg og studentene engasjerer seg sterkt, blant annet med å arrangere 

studietur hvert år, også i 2009, til tross for den uklare budsjettsituasjonen rundt tildeling 

av ekskursjonsmidler. 

4.3 Midt-Østen-programmet 

6 

Side 123

Midt-Østen-programmet profilerer UiB som lærested. Programmet har som mål å gi 

innsikt i historie, politikk, religion, kultur og samfunnsforhold i Midtøsten og den 

islamske verden. Det treårige programmet er et tverrfaglig samarbeid mellom samfunnsog 

humanistiske fag. For å sikre kvaliteten i programmet kreves en mer langsiktig garanti 

om programmets fortsettelse, og et visst tilflyt av ressurser som gjør 

undervisningssituasjonen mindre ad hoc-preget. 

4.4. Middelalderprogrammet 

Dette programmet ble lagt ned i 2009. Det siste kullet med studenter ble tatt opp høsten 

2009. 

4.5 Masterprogrammet Region og regionalisering 

Opptak av nye masterstudenter skjer bare i høstsemesteret, og pr. i dag er 21 

masterstudenter fordelt på tre kull inne på programmet. Masterprogrammet har hatt gode 

søkertall og høsten 2009 var det for eksempel flere som søkte seg til programmet enn 

enkelte av disiplinfagene ved AHKR. Plassene ble imidlertid ikke fylt opp i 

høstsemesteret. Det har høsten 2009 vært en utfordring å gjennomføre undervisningen i 

de obligatoriske emnene og eksamen, uten at verken forskningslederstillingen eller den 

administrative stillingen er besatt. 

4.6 Årsstudier 

Historie og religionsvitenskap er store undervisningsfag som er obligatoriske i grunn- og 

videregående skole. Begge fagene rekrutterer dessuten studenter fra årsstudier til videre 

studier. 

4.7 PPU og Integrert lektorutdanning 

AHKR har didaktikkundervisning i skolefagene religion og historie både på PPU og på 

UiBs integrerte lektorutdanning (IL), der de to fagene kan velges som fag II. Høsten 2008 

ble det ansatt en ny førsteamanuensis i religionsdidaktikk, noe som brakt større stabilitet. 

Det er samtidig klart at undervisningsbyrden og den kompliserte praktiske og 

administrative rammen rundt didaktikkundervising sprenger rammene for kun én ansatt 

og en har vært avhengig av vikar. Dette behovet endres ikke ved å senke opptakstallene 

på PPU. Faggruppen i religionsvitenskap har vurdert opptakskriterier og ønsker å innføre 

obligatorisk oppmøte ved undervisning, men dette har enn så lenge ikke blitt fulgt opp i 

praksis. 

På historie gikk en didaktiker av for aldersgrensen og en stipendiat i historiedidaktikk 

sluttet i 2009. Begge didaktikkstillingene ble lyst ut, men er per i dag ikke besatt. 

Høsten 2009 ble administrasjonen av lærerutdanningen omorganisert og det ble ansatt en 

7 

Side 124

koordinator i full stilling. Fra og med høsten 2010 vil alle studenter på IL følge en og 

samme modell og dette vil trolig lette gjennomføring av planlegging og undervisning. 

4.8 Etter- og videreutdanning 

AHKR er involvert i flere etter- og videreutdanningskurs. Historie tilbyr kurs i 

arbeidslivsstudier. Kulturvitenskap er faglig ansvarlig for kurs i regi av SEVU, og 

religionsvitenskap har prøvd ut ”inspirasjonsseminarer” for religionslærere. Det synes å 

være behov for et mer omfattende og systematisk etterutdanningstilbud til 

religionslærere, noe som kan ha sammenheng med spesielle utfordringer i det nye RLEfaget. 

Fagene er også involvert i Fagpedagogisk dag. 

Instituttets samlete vurdering 

2009 har gått uten store problemer knyttet til utdanningssiden. Ressurssituasjonen er 

noenlunde tilfredsstillende, med unntak av på arkeologifaget, der en stilling har stått 

vakant over lengre tid og i didaktikkstillinger for både historie og religionsvitenskap. 

Administrativt har det vært skifte av studieleder og noen måneder i 2009 var det vikar i 

redusert stilling i den nye studielederens permisjon. 

Emneporteføljen er tilpasset ressursene, noe som gjenspeiles i at en stort sett 

klarer undervisningen uten å ty til vikarer. Rekrutteringssitasjonen ser ut til å ha bedret 

seg, spesielt på lavere grad. Det gjenstår å se hvorvidt den positive endringen på lavere 

grad faktisk øker rekrutteringen til mastergrad. 

Der er videre gjort en god del arbeid med internasjonalisering. Eksisterende 

avtaler med utenlandske universitet er gjennomgått, og en har nå en økt kontroll med 

disse. Imidlertid bør en fremdeles arbeide for å utvikle emner på engelsk, samt 

oppmuntre flere studenter til å reise ut. Det ønskes også at fagmiljøene i sterkere grad 

involveres i internasjonaliseringsarbeidet. Det forventes at fagmiljøene kommer med 

klarere anbefalinger om utenlandske studiesteder når de disiplinbaserte bachelorgradene 

er på plass og et utenlandsopphold lettere kan integreres i de enkelte studieløpene. 

8 

Side 125




Referanse 

Dato 

2010/2616-SIF 04.03.2010 

Utdanningsmelding 2009 - IF (Institutt for framandspråk) 

Vedteke i Instituttrådet 24. februar 2010. 

I Generell omtale 

IF har 7 fullt utbygde fag med undervisning både på bachelor- og masternivå, og eitt fag 

(japansk) med tilbod på bachelornivå. Fem bachelorprogram (fire tilrettelagde og eitt ope) og 

sju masterprogram ligg ved instituttet. I tillegg har vi hatt ansvar for MAHF-LÆFR. 

Dei fire tilrettelagde bachelorprogramma ved instituttet er Latin-Amerikastudium, SPIK, 

SPINF og USA-studium. Av desse har eitt (SPINF) eksistert heilt frå starten av 

kvalitetsreformen, dei andre er av nyare dato. Hausten 2009 sette fakultetet ned ei 

arbeidsgruppe som skulle sjå på den tilrettelagte programporteføljen ved HF, og utfallet av 

arbeidsgruppa si innstilling er enno ikkje klart. Spørsmålet om bachelorprogramporteføljen 

blir tatt opp på møte i instituttrådet 22. februar, der instituttet si høyringsfråsegn til 

arbeidsgruppa skal handsamast. 

Kalenderåret 2009 har Institutt for framandspråk arrangert 189 emneeksamenar. 155 emne 

er registrert ved instituttet1. Gjennom SEVU har instituttet gitt eksamen i 13 emne i 2009. 

I forhold til problemstillinga om tid til forsking, er det samla emnetilbodet, og undervisningstid 

per emne, for høgt. Tal frå arbeidstidsrekneskapen viser at det til dels er høge plusstal på 

alle fag når det gjeld undervisning og administrasjon. Samstundes er vi i den situasjon at det 

knapt finst midlar til å hyra inn timelærarar. Men dette er ein vond sirkel: Kutt i 

undervisningstilbod gir færre studentar. 

II. Studie- og studentstatistikk 

Tabellane er for lite spesifikke til at vi kan gje meiningsfylte kommentarar. 

1 Det er verd å påpeike at det er komplisert å telja opp enkeltemne ved instituttet: Eitt og same 

undervisningsseminar kan bli til tre (eller fleire) emnekodar ved eksamen. Likeeins kan éin kode skjule to eller 

fleire undervisningsseminar. 

Dette er eit UiB-internt notat som blir godkjend elektronisk i ePhorte 


Telefon 


Postadresse 

Postboks 7805 



HF-bygget, Sydnesplassen 

7 


Sakshandsamar 

Siri Fredrikson 

55589375 

side 1 av 6 

Side 126

side 2 av 6 

III. Generell kvalitativ presentasjon 

2009 var eit år prega av store innsparingar på undervisningssida: Vi har måtta stramme inn 

på bruken av timelærarar, og kutta ned på gruppeundervisninga. Arabisk kunne med eit 

nødskrik ta inn studentar på master hausten 2009, og situasjonen til hausten 2010 ser mørk 

ut. 

I 2009 arbeidde vi med følgjande hovudområde på instituttet: 

a) ”Harmonisering” 

i) Interne rutinar for godkjenning av eksterne sensorar – arbeidet held fram i 2010. 

ii) Normer for undervisningsmengd – for synleggjering internt på instituttet, og for 

omverda. Vi ser dette som viktig også når det gjeld synleggjering i forhold til dei 

auka ressursbehova språkfaga har, særleg på 100-nivå. Det er òg stor skilnad 

faga våre imellom, t.d. mellom engelsk og arabisk. 

iii) Kutte undervisning på 200-nivå begge semester: Engelsk, spansk og tysk vil frå 

og med 2011 tilby 200-nivå kun i vårsemesteret (og slik vere på line med dei 

andre faga ved instituttet). 

b) Programsensor 

Hausten 2009 tok vi fatt på eit meir målretta arbeid med rutinar og kontraktar for 

programsensorane ved instituttet. Vi brukar ekstern sensor stort sett på alle nivå ved 

eksamenssensurering, men det er framleis fagmiljø og program som ikkje har kome i gang 

med evaluering gjennom ein programsensor. Når vi no etterkvart kjem i gang med dette, må 

vi nok i 2010/2011 fokusere meir på fordelinga av arbeidsoppgåver mellom ekstern sensor 

(eksamen), programsensor, og intern evaluering. 

Når det gjeld bruk av programsensor og programevaluering, har instituttet planar om m.a. 

samling for programsensorane som er knytta til instituttet, men vi må venta med å setja i verk 

dette på grunn av den økonomiske situasjonen. 

c) Diverse 

Det er ein del misnøye med fysiske rammevilkår for læringsmiljøet. T.d. er det eit aukande 

problem knytta til undervisningslokala på Sydneshaugen skole at studentane spontant 

okkuperer dei til kollokvium, noko som fører til forseinkingar og ugreie. 

Eit miljøtiltak, og økonomisk sparetiltak, i 2009 var å ta i bruk videokonferanseutstyr til fleire 

munnlege eksamenar. Vi fekk utdatert utstyr gratis frå IT-avdelinga, og ved starten av 2010 

viser det seg at det er vanskjeleg å få bytta ut delar. Instituttet ser klart fordelane med å ha 

slikt utstyr tilgjengeleg, og arbeider med å få kjøpt inn nytt. 

Ein del av studieprogramma har gjennomført ulike tiltak for å auka fagleg-sosial tilhøyrigheit. 

Utfordringar framover 

Rekruttering er eit felt vi må sjå nærare på i 2010. Det blir spennande å se korleis dei nye 

disiplinbaserte bachelorprogramma fungerer som opptakskategoriar i Samordna opptak 

(SO), og korleis dette eventuelt blir spegla i rekrutteringa til faga ved instituttet. Uavhengig av 

SO og opptakskategoriar, er brei rekruttering til språkfaga noko det er verd å fokusere på 

framover. 

Side 127

side 3 av 6 

Vi ønskjer også å evaluere mastertilbodet vårt, med fokus på emneporteføljen og då særleg 

på masteroppgåve-emnet (350-emnet). Vidare må vi sjå på gjennomstrømming, 

karakterfordeling, prosjektskisseemne, sensorordninga på 350-emnet, for å nemne noko. 

Andre ting vi må sjå nærare på i 2010: 

- Syllabus/UA (timeplanlegginga): Problem med (manglande?) kollisjonsmatriser, vanskeleg 

å planleggje internt. Kvart semester opplever vi at store grupper på t.d. engelsk mistar 

undervisningsrom og må omrokkere på timeplanen. Mindre fag og studentgrupper får 

førsteprioritet. Til tross for at vi gir opplysningar om forventa storleik på kulla, verkar det som 

om store grupper får små rom, og omvendt. 

- LITTEHF: Dette emnet var viktig for masterstudentane våre på m.a. russisk, italiensk og 

arabisk. Fakultetet må snarast mogleg sjå på korleis, eller om, emnet kan leva vidare som eit 

fellestilbod ved fakultetet. 

- Korleis sikre – for alle fag - at egenevaluering er faginitiert, og ikkje berre rein administrativ 

rutine? 

- Sikre oppstart for masterprogrammet TOMT 

Omtale av program og fag ved IF 

I. Fag 

IF har altså 7 fullt utbygde fag med undervisning både på bachelor- og masternivå, og eitt fag 

(japansk) med tilbod på bachelornivå. 

Arabisk 

har to fast tilsette - ein universitetslektor og ein førsteamanuensis. Ein reknar med at med ny 

professor frå 01.2011 og eit breiare tilbod kan fleire studentar enn nå bli interessert i å ta 

mastergrad. Ordninga med programsensor for faget (Lutz Edzard, UiO), som har vore 

engasjert frå 2006, fungerer godt. 

Engelsk 

Grunna ein pressa bemanningssituasjon har det i det siste blitt aktuelt å effektivisera 

fagtilbodet på engelsk. F.o.m. 2011 vil emne på 200-nivå gå kun om våren. Relativt sett er 

undervisningstilbodet på 300-nivå for lite, men det er vanskeleg å få utvida dette med det 

første. Spesielt lingvistikksida av faget er i ein sårbar situasjon, men også innafor britisk 

kultur er situasjonen vanskeleg. Engelskfaget brukar konsekvent eksterne sensorar på 200- 

og 300-nivå, dette kan bli endra når ein har fått på plass gode rutinar med omsyn til dei to 

programsensorane for faget. 

Fransk 

Franskfaget har utvikla ein del nye emne i 2009. Det gjeld bl.a. 5- og 10-poengs emne for 

integrert lærarutdanning, og eitt emne på 300-nivå for framandspråklege studentar. 

Franskfaget har ein lang tradisjon når det gjeld å tilby fjernundervisning, men i 2009 var det 

for lite rekrutteringsgrunnlag til å setja i gang med eit slikt tilbod på 200-nivå. Opplegget som 

franskfaget har med eit sju vekers studieopphald ved Universitetet i Caen fungerer godt og er 

av stor betydning for studiekvaliteten på 100-nivå. 

Italiensk 

Med tilsetjing i ny stilling vil faget nå kunna starta arbeidet med å reprofilera 

undervisningstilbodet. Faget får også programsensor frå 1. januar 2010. 

Side 128

side 4 av 6 

Japansk 

Faget tilbyr 8 emne på 15 studiepoeng på bachelornivå. Nye emnesyklusar tar til annakvart 

vårsemester. Faget har berre ein tilsett, som er både fagkoordinator og emneansvarleg for 

alle emne. Faget har førsteprioritet i instituttet sin fagdimensjoneringsplan for 2008-2010, 

pga misforholdet mellom talet på studentar og tilsette. Programsensor for japansk vart 

oppnemnd i 2009, og vurderingsarbeidet er i gang. 

Russisk 

Innføring av ny studieplan for russisk blei i 2009 utsett grunna den økonomiske situasjonen, 

men kan bli ein realitet frå 2010 (med 10 studiepoeng russisk i første semester). 

Russiskfaget vil i større grad enn før gå over til skoleeksamen p.g.a. ressurssituasjonen. 

Elles har faget planar om ein reform av strukturen og emna på masternivå. 

Utanlandsopphald er m.a. bygd inn i bachelorgraden ved at RUS201 og RUS202 delvis 

foregår i Sankt Petersburg. Faget arbeider også med nye samarbeidsavtalar, meir konkret i 

Odessa. Ordninga med tilsynssensor for russisk vil vonleg snart bli aktivisert. Fagmiljøet 

melder at samla sett har russisk fortsatt den positive utviklinga frå 2008, med høge 

studenttal, aktive studentar og eit godt læringsmiljø, trass budsjettsituasjonen og færre 

lærarkrefter. 

Spansk 

Faget har bl.a. arbeidd med tilpassing av 5- og 10-studiepoengsemne til den integrerte 

lektorutdanninga (ein vanskeleg prosess som gjeld relativt få studentar). Frå 2011 kjem faget 

til å tilby 200-nivå berre om våren, i tråd med harmoniseringsvedtak ved instituttet. Mange 

studentar reiser på utveksling til latinamerikanske land på 300-nivå. Spanskfaget skal 

utnemne programsensorar frå og med våren 2010 for tre år framover, ein for kvar av dei tre 

disiplinane. Emnet SPLA304 blir sett på som problematisk i forhold til pålegget frå instituttet 

om å få ei jamnare fordeling av rettleiingsoppgåver. 

Nettspansk 

er eit betalingstudium som blir administrert av SEVU. Overgangen frå Lingo til Adobe som 

teknisk plattform har gått veldig bra. Undervisning skjer ved universitetslektorar. 

Tysk 

Dei to programsensorane skreiv kvar sin rapport i 2009. Faget gjennomførte evaluering av 

100-nivå-emna i form av møte mellom studentrepresentantar og fagkoordinator + 

studierettleiar. To nye fjernundervisningsemne (TYS111F og TYS112F) vart gjennomført 

med om lag 10 kandidatar på kvart. 

II. Bachelorprogram 

IF administrerer 4 tilrettelagde bachelorprogram. 

Latin-Amerikastudium 

[Her ventar vi på rapport frå programkoordinator] Programsensor har hatt to møte med 

studentar på programmet (14.10.2009 og 27.01.2010) og sendt rapport til instituttet. 

Språk og interkulturell kommunikasjon (SPIK) 

Side 129

side 5 av 6 

er eit tverrinstitusjonelt program som vert drive i samarbeid mellom IF og Institutt for fagspråk 

og interkulturell kommunikasjon ved NHH. Det gir spesialisering i interkulturell 

kommunikasjon, men kan også gi spesialisering i eitt av fem språkfag dersom studenten vel 

inn eit ekstra emne i framandspråket sitt. Etter ønske frå studentane har programstyret søkt 

om å få inn eit programemne i førstesemesterstudiet, men har fått avslag frå fakultetet. 

Programsensor er utnemnd for perioden 2008 - 2011 (årsrapport nr 1 april 2009). Det er 

utarbeidd planar om eit masterprogram (TOMT) som påbygning til SPIK. 

Språk og informasjon (SPINF) 

Programstyret går inn for å redusera talet på spesialiseringar på programmet, i tråd med 

ønske frå fakultetet. Digital kultur arbeider med å få til ei erstatning for HUIN102/DIKULT102 

som av fleire studentar har vore sett på som problematisk. Programmet har fått ny 

programsensor, som har deltatt på to programstyremøte. Ho har framheva det unike ved 

fagsamansetjinga til SPINF, både i norsk og internasjonal samanheng. Opptaksramma for 

programmet er blitt tilpassa søkjartala. I mars 2009 heldt Torunn Reksten frå Språkrådet eit 

foredrag i regi av SPINF. Frammøtet var svært godt (om lag 50). 

USA-studium 

Eitt av faga våre (engelsk) deltar i dette programmet, saman med historie, religionsvitskap 

(AHKR) og samanliknande politikk (SV). Første studentkull vil med normal studieprogresjon 

fullføre bachelorgraden våren 2010. Talet på studieplassar vil bli redusert frå 50 til 25. Det 

viktigaste målet for programmet er å få inn eit emne på første semester som kan fungera 

som ein generell og interessevekkjande introduksjon til USA-studium. Programstyret foreslo i 

september 2009 prof. Fredrik Chr. Brøgger, UiT, som programsensor. Kontrakt vil bli klar i 

februar 2010. 

Med vennleg helsing 

Leiv Egil Breivik 

instituttleiar 


studieleiar 

Side 130

side 6 av 6 

(Sett inn leiarnamn) 

(sett inn tittel) 


seniorkonsulent 

Side 131

Side 132

Side 133

Side 134

Side 135

Side 136

Side 137

Utdanningsmelding for 2009 



I. Generell omtale av studietilbudet ved fakultetet 

FoF har i dag to studieprogrammer: et masterprogram og et årsstudium. 

MAHF-FILO skulle hatt to studieretninger, en i filosofi (som vi har hatt siden opprettelsen av 

masterprogrammet) og en i idéhistorie. Dessverre ble ikke sistnevnte utlyst på søknadswebben 

våren 2009, og instituttet har derfor lagt denne studieretninger på is frem til høsten 2010 (vil 

bli utlyst via søknadsweb våren 2010). 

ÅR-FILO ble utlyst via Samordna opptak våren 2009 og hadde et svært høyt søkertall (mer 

om dette under punkt II). 

Det lenge etterlyste bachelorprogrammet i filosofi og idéhistorie starter høsten 2010. 

Førstesemesterstudiet 

Exphil inngår i bachelorprogrammene ved alle fakulteter, i ulik grad integrert i 

førstesemesterstudiet. Akademisk skriving er det andre førstesemesteremnet FoF har det 

faglige ansvaret for, mens instituttet også har det administrative ansvaret for de to resterende 

førstesemesteremnene ved HF, nemlig Tekst og kultur og Språk og kommunikasjon. 

Exphil 

Examen philosophicum består av et sett på 13 forskjellige emnekoder. Hver fakultetsvariant 

tilbys som både seminarmodell og skoleeksamensmodell. I tillegg tilbys en engelskvariant 

(EXPHIL-ENG). Alle 13 emner undervises på høsten (med et økende tilfang studenter høsten 

2009). Kun ca. 4% av den totale kursporteføljen ved Exphil avvikles i vårsemestret, ved HF 

og SV. 

Akademisk skriving 

Akademisk skriving undervises på høsten og våren. 95 % av studentmassen gjennomfører 

kurset i løpet av høstsemesteret. 

II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk: 

Vi har i all hovedsak kommentert utviklingen under de andre punktene. Når det gjelder 

årsstudiet i filosofi ÅR-FILO vil vi imidlertid kommentere at den særdeles lave 

studiepoengproduksjonen høstsemesteret 2009 har sammenheng med at studentene ble tatt 

opp med oppstart høstsemesteret og ikke vårsemesteret, slik vi hadde skrevet i studieplanen 

for årsstudiet. 

Studiepoengproduksjonen for instituttet (bare fagstudiene) har gått litt opp i 2009 

sammenlignet med 2008. Studiepoengproduksjon per student har imidlertid gått litt ned. Dette 

siste mener vi henger sammen med to forhold. Det ene er den uheldig oppstarten for 

årsstudentene våre. Den andre er at vi har flere deltidsstudenter på masterstudiet vårt. 

Side 138 

1

Vi har en klar målsetning om å øke både antall studiepoeng avlagt totalt og studiepoengproduksjonen 

per student i årene som kommer. Vi tror at årsstudenter som starter i 

vårsemesteret og et eget bachelorprogram vil kunne bidra til begge deler. Det er spesielt 

synligheten av fagene våre gjennom disiplinbasert bachelorprogram som vi tror vil gjøre UiB 

mer attraktivt for vordende filosofi- og idéhistoriestudenter. Det store antallet studenter som 

søkte seg til årsstudiet i filosofi ved forrige opptaksrunde, kan tyde på at våre mistanker om 

dette kan stemme. 

III. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer 

og prioriteringer: 

Status for oppfølging av universitetsstyrets mål og prioriteringer inneværende år: 

-Videreutvikling av lærerutdanningen (HF, MN, SV) 

Filosofi er nå et av fagene som kvalifiserer for opptak til PPU. Vi har utviklet de to 

fagdidaktiske emnene DIDAFIL1 og 2 som er godkjent av både HF-fakultetet og PPU. Disse 

emnene er utviklet primært med tilknytning til programfaget ”Historie og filosofi” i 

videregående skole. Vi har også fått et eget årsstudium i filosofi som primært er rettet mot 

lærere i skolen. I tillegg har instituttet representanter i RLE-faggruppen i UH-nett Vest, og vi 

jobber med å få filosofi sterkere representert innen RLE-faget både i skolen og i 

lærerutdanningen. Det er for øvrig et ønske fra RLE-faggruppen at filosofi kommer sterkere 

inn her. 

-Bachelorutdanningen – studiegjennomføring, profil og kompetanse 

Vi har hatt en kontinuerlig evaluering, oppfølging og videreutvikling av 

spesialiseringstilbudene våre i filosofi og idéhistorie. Vi har i dag ingen egne 

bachelorprogram, men har nå fått opprettet ”Bachelorprogram i filosofi og idéhistorie” som 

utlyses gjennom SO inneværende semester. Fra og med høstsemesteret 2010 vil vi dermed få 

våre egne bachelorstudenter. Det ser vi på som en stor fordel, ikke bare fordi filosofi blir langt 

mer synlig, men også med tanke på studentmiljø og mulighet for å følge opp våre studenter. 

De aller fleste som så langt har valgt spesialisering i filosofi, er studenter på 

Bachelorprogrammet i historie og kulturfag. Det er interessant å registrere at stadig flere av 

våre studenter på bachelornivå tar et ekstra år som poststudiestudent etter fullført 

bachelorgrad, før de eventuelt søker seg til masterprogrammet. Det ser også ut til å være en 

økende andel studenter som ønsker å ta mer enn én bachelorgrad. Dette ser for øvrig ut til å 

gjelde uavhengig av spesialisering. For eksempel ser vi at på evalueringen av IDH201 har 7 

svart at de har planer om å ta master i spesialiseringsfaget sitt, mens 9 har svart at de har 

planer om å ta nok en spesialisering (i de fleste tilfellene vil det også innebære en ekstra 

bachelorgrad i og med at en kan ha 90 studiepoeng som er felles for begge gradene). Dette er 

studenter som tar ulike spesialiseringer på HF eller SV (sampol, informasjonsvitenskap, 

historie, religion, Europastudier). 

Exphil 

Etter å ha vært et prøveprosjekt de første årene, har seminarmodellen etter hvert blitt et 

permanent tilbud. Etter en ”pionérfase” de første årene, kan emnet sies å ha vært inne i en 

”driftingsfase” de siste årene. Seminarmodellens to hovedintensjoner må sies å være godt 

oppfylt: studentene skal ikke bare lære filosofi (inklusive koblingene til deres øvrige studier), 

men også sosialiseres inn i akademias arbeidsmåter og verdier generelt. Spesielt peker 

studentene på skrivingen av seminaroppgaven som en verdifull dimensjon, og ofte nevnes 

Side 139 

2

dermed også veiledningen i samme ordelag. På flere måter har modellen funnet sin form, men 

både før H09 og H10 har det blitt gjort mindre justeringer i det pedagogiske opplegget for å 

effektivisere ressursbruken. 

Seminarmodellens tiårsjubileum i 2010 er en passende anledning til å fokusere på nyog 

videreutvikling. Her tenker man naturligvis på både pensa og pedagogisk opplegg for 

Exphil-emnene; men den kanskje viktigste utfordringen i årene som kommer er å sørge for at 

Exphil og de øvrige førstesemester- og innføringsemnene blir bedre integrert med hverandre. 

Exphils spesielle stillingsstruktur har vanskeliggjort et godt og kontinuerlig utviklingsarbeid i 

så måte: de fleste involverte arbeider på høsten og er i liten grad involvert på våren. Instituttet 

arbeider derfor med å oppnevne emneansvarlige ved de enkelte fakultetsvariantene, hvis 

hovedoppgave nettopp vil være å bidra i dette utviklingsarbeidet over hele året. 


Akademisk skriving har siden oppstarten i 1999 kontinuerlig videreutviklet pensum fram til 

utgivelsen av læreboken Tekstens autoritet i 2007. I 2009 kom en ny utgave der det var 

foretatt mindre rettinger og endringer. 

I det faglige utviklingsarbeidet vil det i tiden framover bli lagt vekt på å tydeliggjøre 

læringsutbyttet knyttet til skriving og også å drøfte tiltak for å gi studentene en klarere 

opplevelse av kursets overføringsverdi til senere studier. Det er opprettet en lesegruppe i 

argumentasjonsanalyse og retorisk argumentasjon som blant annet drøfter teoretiske og 

pedagogiske utfordringer knyttet til begrepsapparatet som brukes på Akademisk skriving. 

Akademisk skriving vil i løpet av 2010 trekke inn fast ansatte som seminarledere. Den faglige 

gevinsten ved dette ligger i at Akademisk skriving slik vil bli tatt hånd om av de som skal 

motta studentene senere i studieløpet, noe som vil gi mulighet for skape faglig 

overføringsverdi og kontinuitet i skriveundervisningen ved fakultetet. Slik er denne 

forandringen i rekrutteringspraksis å betrakte som en direkte oppfølging av skriveinnstillingen 

”Helhetlig og kontinuitetsbærende skriveundervisning ved Det humanistiske fakultetet”. 

-Akademisk redelighet 

Vi har i løpet av det siste året ikke hatt noen tilfeller av fusk på fagstudiet. 

Exphil 

Selv om det hver høst leveres nærpå 4000 seminaroppgaver ved Exphil, er antallet 

plagiatsaker svært beskjedent. (Bruken av Ephorus gir støtte for denne påstanden. Vi har ikke 

endelige tall for H09, men normalt er antallet plagiatsaker mindre enn tosifret.) Delvis skyldes 

dette at terskelen for å reagere rimeligvis må være en annen på dette nivået (her ville uansett 

ressursene sette begrensninger – det er de mest alvorlige tilfellene som forfølges); men 

viktigst er innsatsen seminarlederne gjør spesielt i veiledningssammenheng, hvor 

kildehåndtering gjøres til eksplisitt tema overfor studentene. 

Dessuten tilbyr flere av fakultetsbibliotekene kurs i informasjonskompetanse, og her 

kan antagelig førstesemesteremnene bli flinkere til å bidra til rekrutteringen blant 

førstesemesterstudentene. Et annet satsningsområde er å sørge for at studentene overfører 

kunnskapen om etikk og redelighet over i sine neste emner og at fagmiljøene kan ha klare 

forventninger om studentenes informasjonskompetanse. En arbeidsgruppe for HFførstesemesteremnene 

jobber for tiden med bl.a. disse spørsmålene. 


Side 140 

3

På Akademisk skriving arbeider studentene med like problemstillinger i kollokviegrupper og 

de kommenterte utkastene kan leses av alle. I tillegg brukes tekstene i tekstkompendiet som 

regel i flere år, noe som medfører at forekomsten av tilgjengelige, ferdigskrevne oppgaver 

øker. Til sammen gjør dette at grensene mellom det som bare er faglig samarbeid eller 

inspirasjon fra andres arbeid og det som er plagiat blir flytende. Den pedagogiske gevinsten 

ved at kurset er organisert på denne måten er at studentene må ta ansvar selv og forholde seg 

til denne flytende grensen. De må selv må foreta valg som gjør at teksten de skriver ikke 

ligger for tett på andres tekster. 

Et grep som vil blir foretatt for å minske fuskemulighetene består i å bytte ut tekstene i 

Akademisk skrivings tekstkompendium hyppigere. Ut over dette vil informasjon og diskusjon 

rund etiske problemstillinger fortsette å være en del av det pedagogiske opplegget. 

-Studentaktiv forskning 

Vi legger stor vekt på forskningsbasert undervisning, i første rekke på masternivå, men til dels 

også på bachelornivå. Masterstudentene våre deltar i stadig større grad i våre forskergrupper 

og blir dermed mer fortrolig med filosofifaglig forskning. Vi arrangerer årlige ”Durhamseminarer”, 

hvor våre masterstudenter og doktorgradsstudenter fra Durham legger frem sine 

prosjekter. Våre masterstudenter synes å være fullt på høyde med sine mer viderekomne 

kolleger fra England. 

Vi vil også ha et sterkt fokus på å tydeliggjøre sammenhengen mellom forskning og den 

kompetanse studentene tilegner seg gjennom studiene våre, både på bachelor- og på 

masternivå. Blant annet har stipendiater og forskere ved FoF hatt innlegg på 

semesterstartdagene våre om hvordan filosofifaget har relevans i samfunnet utenfor 

universitetet. I den sammenhengen har vi lagt særlig vekt på å få frem personer som har fått 

eksterne forskningsmidler for å bruke filosofifaget i ulike sammenhenger i samfunnet 

(Kriminalomsorgen og Norsk industri er eksempler på dette). 

-Ev fakultetsvis oppfølging av øvrige prioriteringer fra universitetsstyret (Er det spesielle 

utfordringer knyttet til å nå målene? Hvilke virkemidler er tatt i bruk for å nå målene?) 

FoF har to emner som bidrar til satsningsområdet ”Demokrati og rettsstat”, IDH201 Politisk 

idéhistorie og FIL225 Moderne politisk teori, som har fått endret tittel fra 

”Sosialfilosofi”, blant annet fordi fokus i større grad er knyttet til nettopp satsningsområdet 

”Demokrati og rettsstat”. Begge emnene annonseres for studenter på ulike fag og fakultet. Vi 

rekrutterer da også en god del studenter både fra andre HF-fag og fra SV-fag til disse emnene. 

Høsten 2009 tok 31 studenter endelig eksamen i IDH201. 

I tillegg har FoF, gjennom jevnlige seminarer og veiledningsaktivitet innen etikk og 

internasjonal helse, en sterk tilknytning til satsningsområdet ”Utviklingsforskning”. Vi har og 

har hatt flere kvotestudenter – både på master- og doktorgradsnivå innen dette området. Vårt 

nylig opprettet emne i miljøfilosofi, FIL222 Miljøfilosofi, kan også relateres til 

utviklingsforskning. Emnet finnes både som 10 og som 15 studiepoengs kurs for at det skal 

være mulig for studenter fra ulike fakultet og innpasse emnet i sine grader. I FIL222 søker en 

å se miljøspørsmål fra ulike sider, blant annet ved å ta opp etiske, psykologiske og 

kjønnsmessige aspekter ved ulike former for miljøproblem. Emnet er nå obligatorisk for 

masterstudenter ved BAS (Bergen Arkitekt Skole), som får hospitantstatus ved UiB for å 

kunne følge undervisning og avlegge eksamen her. Fra og med våren 2011 vil emnet bli 

undervist på engelsk for at vi også skal kunne tilby det til utvekslingsstudenter. 

Side 141 

4

Status i arbeidet med innføring av læringsutbyttebeskrivelser og implementering av det 

nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Hvor er det behov for støtte i videre implementering? 

FoF har integrert læringsutbyttebeskrivelser i alle emne- og studieplaner på fagstudiet. I 

tillegg arbeides det kontinuerlig med å vurdere og forbedre disse, blant annet gjennom 

diskusjoner på lærermøter hvor alle lærerne som er involvert i undervisningen, deltar (i hvert 

fall inviteres til å delta). Vi har også trukket inn fagutvalget i dette arbeidet for å få 

tilbakemelding fra studentene om hvorvidt de opplever at vi når våre mål. 

Det er viktig for våre fag at vi i det nye bachelorprogrammet gir studentene gode 

valgmuligheter når det gjelder de 60 frie studiepoengene i graden. Vi har en rekke studenter 

som ønsker å inkludere emner fra andre HF-fag og fra emner ved de andre fakultetene i sin 

filosofispesialisering. I den grad føringene i kvalifikasjonsrammeverket vanskeliggjør en slik 

fleksibilitet, vil vi kunne trenge støtte for å finne gode løsninger for å ivareta dette tverrfaglige 

aspektet, som er knyttet til filosofiens egenart. Også når det gjelder idéhistorie ønsker vi å 

knytte til oss studenter fra ulike fag og fakultet, men som har en felles interesse i sine 

respektive fags idéhistorie (gjelder primært masterstudiet i idéhistorie). Vi tror at på samme 

måte som flere studenter ønsker å ta mer enn én bachelorgrad, kan vi også få flere studenter 

som ønsker mer enn én mastergrad (særlig siden det også der er mulig å ha felles studiepoeng 

i to grader). 

Exphil 

Alle 13 emnebeskrivelser ved Exphil må gjennomgås og revideres i tråd med det nasjonale 

kvalifikasjonsrammeverket. Hittil er dette arbeidet begrenset til å orientere seg i det nye 

regelverket, og instituttets førstesemesterutvalg har dette på sitt sakskart i vår. Et såpass 

omfattende arbeid må på den ene siden involvere flere personer, men på den andre samtidig 

koordineres og samkjøres. Det er derfor naturlig å se dette arbeidet som parallelt med 

instituttets oppnevning og igangsetting av emneansvarlige ved den enkelte fakultetsvariant. 

Disse vil samarbeide med instituttledelse, førstesemesterutvalg og faglig koordinator, og vil 

ha en viktig rolle i utformingen av de nye emnebeskrivelsene, ikke bare qua emneansvarlige, 

men også som representanter for den øvrige undervisningsstaben. 


Akademisk skriving vil gjennomgå emnebeskrivelsen og endre læringsutbyttebeskrivelsene i 

tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Faglig koordinator vil ha hovedansvaret 

for dette, men det er naturlig at de fast ansatte tas med på råd. I tillegg vil det legges vekt på at 

utarbeidelsen av nye emnebeskrivelsen i store linjer følger samme mønster som det Exphil 

legger opp til. 

Gjennomføring og frafall. Har det vært gjennomført tiltak for å hindre frafall/øke fagligsosial 

tilhørighet? 

Så langt har vi bare hatt ett studieprogram: MAHF-FILO. Det er derfor i forhold til disse 

studentene vi har gjort mest. Per i dag har vi da også fått et svært godt miljø blant våre 

masterstudenter, både faglig og sosialt. De arrangerer blant annet flere faglig-sosiale 

samlinger hvert semester hvor de også trekker inn bachelorstudenter. Instituttet har det siste 

året tatt flere grep for å styrke den faglig-sosiale tilhørigheten: fagutvalget har fått en egen 

post på instituttbudsjettet, og de har fått en egen spalte i vår internavis (FoF-bulletinen). I 

tillegg vil instituttledelsen og representanter fra fagutvalget fra og med våren 2010 ha jevnlige 

møter. Vi har tro på at dette vil styrke studentenes innflytelse på faget og deres opplevelse av 

Side 142 

5

tilhørighet. Våre årlige Durham-seminarer og de siste par årenes masterseminarer i Athen er i 

høy grad med på å styrke faglig-sosialt samhold og tilhørighet blant masterstudentene. 

Det er mange studenter som er aktive i fagutvalget vårt (15 medlemmer som representerer alle 

nivå: årsstudier, bachelor- og masternivå). Fagutvalget er også trukket inn i vurderingen av 

læringsutbyttebeskrivelsene og mer generelt i å vurdere hele oppbygningen av studiet. De har 

blant annet fått i oppdrag å diskutere grunnutdanningstilbudet vårt (de obligatorisk emnene på 

100-nivå) ut fra de ulike nivåene (års-, bachelor- og master). 

I tillegg er alle kvinnelige masterstudenter og viderekommende bachelorstudenter invitert 

med i vårt nyoppstartede Bergensnettverk for kvinner i filosofi. Dette er et tiltak som våre 

kvinnelige studenter har uttrykt stor begeistring for og som også er viktig i et såpass 

mannsdominert miljø som filosofi er. 

Høsten 2009 var første gangen vi fikk årsstudenter i filosofi. Det var svært uheldig at disse 

startet studiet i et høst- og ikke i et vårsemester, slik vi hadde skrevet i studieplanene for 

årsstudiet. Dette medførte at en stor andel av studentene ikke fullførte emnene de meldte seg 

opp i, sannsynligvis i første rekke fordi de ikke hadde tilstrekkelig forkunnskaper. Det var 

også en litt annerledes studentgruppe enn vi hadde forventet som søkte seg til årsstudiet. Vi 

har en mistanke om at en god del av disse søkte seg inn på årsstudiet i filosofi fordi de trodde 

det var det eneste tilbudet i filosofi har ved UiB. Vi har derfor god tro på at de som søker 

opptak til årsstudiet ved dette opptaket, i større grad vil være mer i tråd med målgruppen for 

studiet (primært lærere i skoleverket, først og fremt de som skal undervise i faget ”Historie og 

filosofi” på videregårende skole, men også lærere i RLE-faget på alle trinn). Studenter som 

tas opp til årsstudiet i filosofi gjennom dette årets SO, vil ha oppstart våren 2011 og da starte 

med FIL111 og FIL112 som også er basisemnene i grunnstudiet i filosofi. 

For å hindre frafall tidlig i studiet, har vi innført flere obligatoriske aktiviteter underveis i 100- 

emnene våre. Vi har blant annet krav til fremmøte på seminarer, og studentene må besvare 

oppgaver gjennom hele semesteret, med innlevering hver annen uke. Dette er et resultat av at 

vi blant annet gjennom evaluering av emner har et klart inntrykk av at en rekke studenter som 

kommer på universitetet i dag, har problemer med å strukturere studiene sine på egenhånd. 

Det er også påfallende få som faktisk bruker så mye studietid per emne som antall 

studiepoeng tilsier (avdekket gjennom sluttevalueringen på flere av emnene våre). Vi ønsker 

imidlertid ikke å innføre obligatorisk oppmøte og lignende på 200- og 300-emner, men heller 

arbeide for å få opp interessen for egen læring gjennom 100-nivåene. 

Exphil 

Frafallet ved Exphil er hovedsaklig av to typer: De som melder seg opp, men aldri møter til 

seminarundervisningen; og de som faller fra underveis i seminarene pga. ikke oppfylte 

obligatoriske arbeidskrav (samt de som ikke leverer obligatorisk arbeid ved 

skoleeksamensmodellen). Mer gjennomførte rekrutteringsrutiner i 2009 gjorde at den reelle 

dekningen i seminargruppene var høyere og frafallet mindre enn tidligere. Ca. 2600 studenter 

meldte seg opp til Exphil i 2009, hvorav ca. 85% ved seminarmodellen. Antall oppmeldte pr. 

seminargruppe var i snitt 24 studenter 1 . 94% av seminarmodellstudentene gjennomførte (dvs. 

”møtte til eksamen”), dvs. i snitt 22,5 studenter pr. gruppe. Endelig strykprosent ved Exphil 

for 2009 er ikke klar, men vil etter alt å dømme være som tidligere år, dvs. et stykke under 

tosifret. 

1 Hensynet til timeplanene ved andre førstesemesteremner, samt de fysiske begrensningene som vanskeliggjør 

overbooking, forklarer hvorfor endel av gruppene ikke er fulltegnet. 

Side 143 

6

Vi antar at seminarmodellen i seg selv fungerer frafallsreduserende gjennom den tette 

oppfølgingen studentene får (til forskjell fra ved skoleeksamen hvor det prosentvise frafallet 

er langt høyere). Faglig-sosial tilhørighet er én av ideene bak fakultetsorienteringen, og i 

tillegg har man de siste årene programinndelt seminargruppene ved flere av fakultetene. 


Som ved Exphil er frafallet ved Akademisk skriving hovedsaklig av to typer: På den ene siden 

studenter som melder seg opp, men aldri stiller på samlingene og på den andre siden de som 

faller fra underveis fordi utkastene deres ikke er i samsvar med obligatoriske arbeidskrav. 

Av miljøskapende tiltak kan nevnes at det høsten 2010 ble opprettet en blogg på Kark som 

både skulle ha en faglig og sosial funksjon, blant annet gjennom at studenter her kunne avtale 

treff utenfor undervisningssamlingene. 

Internasjonalisering. I hvilken grad er utenlandsopphold innarbeidet i studieprogrammene/ 

hvordan er utviklingen i den engelske emneporteføljen, annet. 

Fakultetets vurdering av læringsmiljøet; fysiske rammevilkår, akademisk og/eller sosial 

integrasjon? Spesielle utfordringer i undervisningslokaler og –utstyr? 

Filosofi har avtaler innen Erasmus-programmet både for studenter og lærere i Frankrike 

(Paris 1 og 8), Tyskland (Berlin), England (Warwick, Durham og Southampton), Italia 

(Genova) og Polen. Vi har også to Erasmusavtaler i Spania men disse er ikke opprettet av oss 

og er heller ikke avtaler vi bruker eller ønsker å bruke i fremtiden. Vi er også med i et 

Nordplusnettverk i filosofi. 

Per i dag er det først og fremst masterstudentene våre som reiser på utveksling. Både Paris og 

Berlin er populære steder. Våre masterstudenter ser ut til å være de som reiser mest på 

utveksling innen Erasmusprogrammet sammenlignet med andre HF-fag. 

Vi arbeider fortsatt med å kvalitetssikre eksisterende utvekslingsavtaler innen filosofi, samt 

utvikle nye avtaler både innen filosofi og idéhistorie. Dette vil blant annet være hovedtema på 

et av vårens UUI-møter (dvs. fagstudieutvalg-møter her ved FoF). Vi ønsker at alle våre 

utvekslingsavtaler skal ha basis i fagmiljøets kontakter ved andre universitet og vil derfor 

innhente oversikt over dette fra de faglig ansatte før møtet. Det vil også være aktuelt å 

opprette utvekslingsavtaler utenfor Europa, da først og fremst i USA, hvor flere av våre 

ansatte har gode kontakter. Vi vil også arbeide videre med utvekslingsavtaler for 

idéhistoriestudenter. Her tar vi først og fremst sikte på å få til et omfattende kontaktnett innen 

Norden. Redaksjonsmedlemmene i tidsskriftet History of Ideas vil være et knutepunkt i dette 

arbeidet. Både Paola de Cuzzani (FoF) og Nils Gilje (AHKR) er med i redaksjonsrådet. 

I tillegg til våre internasjonale utvekslingsavtaler har vi de siste årene tilbudt et masteremne i 

Athen innen antikkens filosofi. Dette har vært et populært tilbud, som uten tvil har bidradd til 

å styrke det faglig-sosiale miljøet blant våre studenter. Dette er blant våre prioriterte tiltak 

som vi vil fortsette med dersom økonomien tillater det. Våre årlige Durham-seminarer bidrar 

også uten tvil både til en sterkere internasjonalisering og til et godt faglig og sosialt miljø 

blant studentene. 

Når det gjelder akademisk og/eller sosial integrering vil vi forsøke å få til en bedre integrering 

av studenter på de ulike nivåene. Det at vi nå får vårt eget bachelorprogram, vil gjøre dette 

Side 144 

7

arbeidet langt enklere, men også mer fruktbart. I dette arbeidet har vi hele tiden tett kontakt 

med fagutvalget. 

Instituttet tilbyr hvert semester minst to engelskspråklige emner. 

Samlokaliseringen av både ansatte og studenter fungerer uten tvil meget bra for miljøet. Dette 

merker vi særlig når det gjelder våre masterstudenter. De har fått en egen kjøkkenkrok med 

blant annet nyinnkjøpt kjøleskap og en del kjøkkenutstyr, noe som ytterligere har bidratt til å 

øke trivselen for denne studentgruppen. Ideelt sett burde også våre nye bachelorstudenter få 

tilhold i samme bygning. Dette ville kunne bidra til en bedre integrering av filosofistudenter 

på ulike trinn i utdanningsløpet. 

Siden forrige utdanningsmelding har vi fått trådløs nettilgang her på Sydnesplassen 12-13, 

noe som også er med på å bedre det faglig-sosiale miljøet blant våre studenter. 

Exphil 

Det ble i 2009 ved Exphil alene avholdt noe over 200 kursenheter, dvs. emnedelsvise 

forelesnings- og seminarrekker. Tatt i betraktning at vi håndterer langt over 2000 studenter i 

året, må vi være noenlunde nøkterne med tanke på krav til det fysiske læringsmiljøet. Noen 

betenkninger bør likevel gis: 

Exphil er nødt til å parallellkjøre forelesningsrekker ved fire av seks fakultetsvarianter, som 

følge av at auditoriene i Studentsentret (samt Dragefjellet og Realfagsbygget) ikke er store 

nok til å ta imot flere enn ca. halvparten av studentene ved hver variant. 

Generelt er nok imidlertid en større utfordring at mange av seminarlokalene (inklusive 

seminarrommene på Studentsentret) langtfra er optimale med tanke på å ta imot så mange 

som 25 studenter pr. gruppe (hvilket i sin tur vanskeliggjør ”overbooking” av grupper i 

begynnelsen av semestret for å ta hensyn til forventet frafall). En del rom mangler (delvis) 

AV-utstyr, men vi opplever at dette er i stadig bedring. 

Det er nok også et problem at vi ennå har til gode å oppnå en unison samforståelse med 

fakultetene om det faktum at vi avvikler nærpå 4000 individuelle veiledninger hver høst, med 

de kravene dette stiller til tilstrekkelige veiledningslokaler. I for stor grad opplever vi at vi 

årvist må begynne arbeidet med dette ”på nytt” overfor fakultetene. Positive unntak er 

imidlertid HF-fakultetet som har bygget dedikerte og gode lokaler for førstesemesterstudiet, 

og Psykologisk fakultet som har bygget enkelte slike rom. 


Om høsten har Akademisk skriving mellom 450 og 600 studenter, og seminarundervisningen 

foregår på Sydneshaugen skole. Noen av de undervisningsrommene vi bruker er egnet, andre 

er ikke store nok til grupper på opptil 33 studenter. Standarden på IKT-utstyret er noe 

varierende. 

Etter revidert kvalitetssikringshåndbok (oppfølging av Samdal-utvalget) gis fakultetene større 

frihet i opplegg for, og bruk av programsensor og programevaluering. Hvilke planer har 

fakultetet for kommende programevalueringsperiode? Andre endringer i opplegg/metode i 

evalueringsvirksomheten? Hovedfunn i gjennomførte evalueringer? 

Side 145 

8

Vi ønsker i størst mulig grad å trekke inn og engasjere lærerne våre i evalueringen av de ulike 

emner og studieprogram. Vi har blant annet planer om å gå grundig gjennom kvalitetshåndboken 

på et lærermøte i inneværende semester og med basis i gjennomgangen finne 

løsninger på hvordan vi alle (studenter, lærere og studieadministrasjon) kan bidra til å 

videreutvikle eksisterende og å utvikle nye enkeltemner. Vi vil også ha en kontinuerlig 

vurdering av sammensetningen på studieprogrammene våre på alle nivå. Best mulig bruk av 

eksisterende ressurser er målsetningen. Vi er også opptatt av å gi emner som rekrutterer 

studenter fra andre fag, en egen kode, slik at disse er mest mulig synlig. I dag er IDH201 

Politisk idéhistorie, FIL225 Moderne politisk teori, FIL222 A og B Miljøfilosofi og 

FIL106/FIL226 Innføring i sinnsfilosofi typiske ”eksportemner” i vår emneportefølje, men 

samtidig emner som også våre egne studenter tar. 

Når det gjelder den løpende emneevalueringen, kjører vi i all hovedsak et opplegg med 

muntlig midtveisevaluering gjennomført av studiekonsulentene på instituttet, delvis på basis 

av spørsmål som lærerne for aktuelt emne utformer og delvis ut fra innspill studentene 

kommer med på selve evalueringsmøtet. Resultatene fra disse evalueringene formidles så til 

lærerne for at de eventuelt skal kunne gjøre forbedringer i siste halvdel av kurset. Mot slutten 

av semesteret gjennomfører vi en sluttevaluering via skjema på Mi side. Her tar vi 

utgangspunkt i et felles skjema som vi justerer i forhold til de enkelte emnenes 

undervisningsopplegg. Gjennom sluttevalueringen søker vi også å kartlegge studentenes 

interesser og planer for videre studier. Det er vår målsetning å få studentene mer engasjert i 

evalueringsprosessene, blant annet ved å tydeliggjøre at vi ønsker å ta studenters 

tilbakemeldinger på alvor og at deres stemme har noe å si for utformingen av faget. 

FoF har så langt ikke tatt i bruk programsensor, men når vi nå får vårt eget bachelorprogram, 

vurderer vi å innføre dette. 

Exphil 

Exphil benytter seg ikke av programsensor, men nytter eksterne sensorer. Den samlede 

evalueringen er derfor den som gjøres i) av studentene, ii) innad i staben og iii) gjennom evt. 

innspill fra de eksterne sensorene. Alle Exphil-emnene evalueres hvert høstsemester blant 

studentene. Som oftest dreier dette seg om elektroniske spørreundersøkelser i forbindelse med 

avslutningen av kurset. Etter noen år med bruk av spørreundersøkelsesmodulen i Mi side, 

gikk vi H09 over til å bruke det mer brukervennlige SurveyXact. Et klart flertall av 

respondentene svarer at de er fornøyd med Exphil-studiet. Vi sliter imidlertid fremdeles med å 

oppnå god nok oppslutning om disse spørreundersøkelsene (ved et flertall av variantene H09 

var oppslutningen ikke større enn ca. ¼), og det er derfor noe uvisst hvor representative 

resultatene er. Erfaringene med underveisevaluering i møte med tillitsstudenter (et opplegg vi 

endel semestre har brukt ved HF) har fungert godt på det viset at vi har hatt god og direkte 

dialog med tillitsstudentene, men også her er det uvisst hvor representative tillitsstudentenes 

tilbakemeldinger er for den enkelte seminargruppe. 

Resultatene fra studentevalueringene forelegges for de fakultetsvise undervisningslagene, og 

som regel avholdes det oppsummerings-/evalueringsmøter mellom undervisningsstaben, 

faglig koordinator og instituttleder. 

Det nyopprettede førstesemesterutvalget ved instituttet ønsker å styrke evalueringen av 

førstesemesteremnene og har derfor gjort det til en av sine arbeidsoppgaver å velge seg ut 1-2 

fakultetsvarianter av Exphil pr. år og jobbe for å evaluere disse på ulike vis, overfor både 

studenter og stab, for samlet å få frem mer grundige resultater og avdekke 

Side 146 

9

forbedringsområder. To satsningsområder som er kommet relativt klart til syne er behovet for 

større sammenheng mellom alfa og beta (Exphils to emnedeler), samt som nevnt ønsket om 

større integrering av førstesemesterstudiene og innføringsemnene ved de forskjellige 

fakultetene. Et sett av mindre arbeidsgrupper ved enkelte av fakultetsvariantene (for tiden HF 

og MO) arbeider dessuten med å integrere førstesemesteremnene med henblikk på etikk og 

redelighet. 


Sensuren på Akademisk skriving gjennomføres av seminarlederne selv, da det ikke finnes 

tilsvarende kurs og dermed egnede sensorer andre steder enn ved UiB.. Fram til nå har studiet 

i hovedsak blitt evaluert av studentene, men fra og med høsten 2010 vil Akademisk skriving 

også regelmessig evalueres av seminarlederne. Fram til høsten 2009 ble det benyttet muntlig 

underveisevaluering, men nå har kurset gått over til evaluering etter gjennomført undervisning 

ved hjelp av den elektroniske spørreundersøkelsen som ligger på Mi side. Høsten 2009 svarte 

186 av 510 studenter på spørreundersøkelsen, så her er det ønskelig å sette i verk tiltak for å 

øke oppslutningen. Evalueringen viser at studentene er svært godt fornøyd med både 

undervisningsopplegget og læringsutbyttet. 



Vigdis Kvam Rune Falch Birger Solheim 

studiekonsulent undervisningkoordinator undervisningskoordinator 

examen philosophicum Akademisk skriving 

10 

Side 147




Referanse 

Dato 

2010/2616-KJT 02.03.2010 

Utdanningsmelding 2009 - Griegakademiet - Institutt for musikk 

Vedtatt i instituttrådet 25.02.2010 

1. Generell presentasjon av instituttets studietilbud 

BAHF-MUS. 4-årig utøvende utdanning i klassisk, jazz eller komposisjon. I tillegg har vi et 

tett samarbeid med Ole Bull Akademiet på Voss om 4-årig studietilbud i tradisjonsmusikk. 

MAHF-MUUT: Masterutdanning i utøving/komposisjon med vekt på kunstnerisk fordypning 

innen klassisk utøving eller komposisjon 

MAHF-MUTP: Masterutdanning i musikkterapi. 

MAHF-MUEMV: Masterutdanning i etnomusikk/musikkvitenskap. På grunn av vakante 

stillinger ble det besluttet å ikke ta opp nye studenter høsten 2009. 

ÅRHF-MUTP: Årsstudium i musikkterapi. 

PPUMUS: Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvende musikk. Kan tas som påbygning etter 

utøvende musikkutdanning eller som en del av BAHF-MUS. 

International Diploma: Ettårig utøvende studietilbud for utenlandske studenter. 

Korpsledelse: 30 studiepoeng. Studietilbud som gis i samarbeid med Norges Musikkorps 

Forbund. Kan tas som videreutdanning eller som en del av BAHF-MUS 

Suzuki-læreutdanning. To nivå, 15+15 studiepoeng. Videreutdanning gjennom SEVU. 

Unge Musikere. Et tilbud om undervisning på instrument og i teori for spesielle talenter i 

aldersgruppen 13-19år 

2. Kvalitativ omtale av tallmaterialet 

Programmene ved Griegakademiet har generelt gode søkertall. Spesielt viser dette seg på 

de utøvende studiene. Dette er tall som ikke framkommer gjennom Samordna Opptak, fordi 

opptaket foretas lokalt på instituttet. 



Telefon 

Telefaks 


Postadresse 

Postboks 7805 





Saksbehandler 


55 58 94 22 

side 1 av 5 

Side 148

side 2 av 5 

Bachelorprogram i utøvende musikk eller komposisjon hadde 280 søkere til opptaket høst 

2009, og det ble tatt opp 28 studenter. På masterprogram i utøvende musikk eller 

komposisjon var søkertallet 44, og 15 studenter ble tatt opp. 

Årsstudium i musikkterapi hadde 35 søkere til 12 studieplasser, mens det på 

masterprogrammet var 18 søkere til 11 studieplasser. Det forventes at musikkterapi vil få økt 

søkertall ved oppstarten av det nye integrerte masterprogrammet, da det vil bli større 

kontinuitet i opptak og profilering. 

Griegakademiets tilbud på PPU hadde 29 søkere til 12 studieplasser. 

Programmene på instituttet har, i tillegg til gode søkertall, gode 

gjennomstrømningsresultater. Om en ser på gjennomstrømning i henhold til utdanningsplan, 

har de ulike programmene en gjennomstrømningsprosent på mellom 70% (MAHF-MUEMV) 

til 96% (PPUMUS). På det største programmet på instituttet, BAHF-MUS, er tallet på 

gjennomstrømning i henhold til utdanningsplan 87%. 

Instituttet hadde 7 uteksaminerte kandidater på masterprogram i musikkterapi i 2009, og 8 

kandidater på masterprogram i utøvende musikk eller komposisjon. På bachelorprogram i 

utøvende musikk eller komposisjon var det 15 uteksaminerte kandidater. 

Unge Musikere hadde 22 søkere i 2009. 10 elever ble tatt opp i programmet. De blir tilbudt 

plass for 2 år om gangen. Programmet rekrutterer svært godt til BA-studier i utøvende 

musikk. 

3. Generell kvalitativ presentasjon av resultater/planer/utfordringer 

og prioriteringer framover 

Generelt er det svært gode resultater ved utdanningene i utøvende musikk/komposisjon, 

tradisjonsmusikk ved Ole Bull Akademiet, musikkterapi og PPU . Tabeller med utviklingen fra 

2004 -2008 og utviklingen de siste 3 årene viser stabile studenttall, god 

studiepoengproduksjon pr. ansatt og god studentgjennomstrømning. 

Musikkterapistudiet er nå godt integrert ved instituttet og kan vise til svært god 

studentgjennomstrømning og gode eksamensresultater. Studentene opplever allikevel svak 

tilhørighet til GA, noe som sannsynligvis skyldes romsituasjonen. Undervisningslokaler og 

kontoret spredt rundt i byen er lite tilfredsstillende. Det er lagt ned et stort arbeid med 

planlegging av det nye studieprogrammet: et 5-årig integrert masterprogram i musikkterapi. 

Det er forventet at det nye studieprogrammet vil styrke studiets posisjon nasjonalt og 

internasjonalt og rekruttere flere studenter. Studieprogrammet startes opp høsten 2010. Det 

nåværende årsstudiet og masterprogrammet i musikkterapi legges ned, men høsten 2010 vil 

man som en overgangsordning innpasse nye årsstudenter og masterstudenter i det 

integrerte masteprogrammet. 

Det er planlagt et nytt emne MUF101 Musikk, kultur og samfunn, med oppstart høst 2011. 

Emnet skal inngå både i det nye musikkterapiprogrammet og det utøvende BA-programmet. 

Innføring av dette emnet vil styrke den teoretiske delen i det utøvende studiet og samtidig 

skape en fellesarena for studentene i de to studieprogrammene, noe som har vært et uttalt 

mål i studieplansarbeidet ved instituttet. Planen er at emnet også skal inngå i et BA-program 

Side 149

side 3 av 5 

med fordypning i musikkvitenskap som instituttet ønsker å opprette. Oppstart av det nye 

studieprogrammet i musikkterapi blir utfordrende faglig og administrativt. Vanskelige 

romforhold og instituttets/fakultetets dårlige økonomi gjør det ekstra utfordrende. Det er viktig 

at det nye studieprogrammet kunngjøres bredt og tydelig. 

Bachelorprogram i utøvende musikk eller komposisjon har tilfredsstillende søkertall, 

svært god gjennomstrømning og gode eksamensresultater. Instrumentbalansen har blitt 

bedre, men søkertallet til de ulike instrument er fremdeles ujevn. En tilfredsstillende 

instrumentbalanse vil også kreve flere studieplasser, målsettingen er at vi på sikt oppretter 

20 flere utøvende studieplasser. Antall strykere har økt, men vi må prioritere fortsatt 

fokusering på strykerrekruttering. Undervisningsmengden ved det utøvende 

studieprogrammet er lav i forhold til sammenlignbare studiesteder. Dette bør ha årvåkenhet 

da det antas å virke negativt på konkurranseevnen. Spesielt er tilbudet svakt innenfor de 

yrkesrelaterte aktiviteter som kammermusikk og orkester. Strykerprosjektet 

(kammerorkesteret) har gitt resultater, det er nå viktig at effekten ikke blir kortvarig, men at vi 

fortsatt satser på å videreutvikle orkestertilbudet. Dette krever ressurser til gjestedirigenter, 

prosjektkoordinering og konsertvirksomhet. 

Undervisningstilbudet i kammermusikk ble noe styrket fra høsten 2008. En ytterligere 

styrking blir etterlyst av ansatte, men har ikke kunnet blitt prioritert hverken faglig eller 

administrativt på grunn av ressurssituasjonen. 

Jazzstudiet har store søkertall og er nå et studietilbud på høyt nivå som er godt befestet på 

instituttet. Både instrumentallærerne og koordinator for studiet er timelærere. Studiet 

trenger en koordinator i fast forskningsbasert stilling. 

Det er lagt opp til en endring av studiestrukturen for programmet fra og med studieåret 

2010/2011. Den teoretiske delen i det utøvende studiet blir styrket ved at vi fra høsten 2010 

innfører et obligatorisk kurs i akademisk skriving (5 studiepoeng) i tillegg til at MUF101 

Musikk, kultur, samfunn som er planlagt innført fra høsten 2011. Arbeid med progresjon og 

sammenheng mellom de teoretiske emnene i studiet vil fortsatt bli prioritert. 

Det ettårige studietilbudet for utenlandske søkere, International Diploma, har vært vellykket 

og rekruttert nye studenter. Studentene tar emner på 200-nivå. De utøvende fagene 

gjennomføres over to semestre. For å gi relevant og godt studietilbud til utvekslingsstudenter 

på ett-semesters opphold bør det vurderes å kombinere prosjektbasert arbeid fra ulike emner 

inn i MUINT-moduler. Dette kan gjennomføres uten ekstra ressursbruk, men med bedre 

utbytte for utvekslingsstudentene. 

Det forventes at International Diploma vil rekruttere studenter videre til det utøvende 

masterprogrammet. 

Internasjonal lærerutveksling har også rekruttert nye utenlandske studenter. 

Utøvende BA-studenter har etterlyst bedre informasjon og det har vært fokusert på å bedre 

informasjonsrutiner ved å tydeliggjøre ansvarsforhold hos ansatte og studenter. Fortsatt 

fokus på dette vil bli prioritert. Mangel på prosjektkoordinator/konsertleder i den faste staben 

gjør dette arbeidet vanskelig. Fortsatt fokusering på evalueringsrutiner ved programmet vil bli 

prioritert. 

Side 150

side 4 av 5 

Masterprogram i utøvende musikk eller komposisjon har god gjennomstrømning og meget 

gode eksamensresultater. Det var dårlige søkertall høsten 2008, men tendensen ser ut til å 

være snudd. Høsten 2009 hadde vi flere godkjente søkere enn det vi kunne gi plass til og det 

er gode søkertall også for 2010. En viktig grunn til den positive utviklingen var at kravet om 

norsk språkferdighet ble fjernet. Dette åpnet studiet for utenlandske studenter, også 

kvotestudenter. Det viser seg at programmet evner å rekruttere internasjonalt. 

Programmet krever engelskkunnskaper hos søkerne. Prøve av engelskferdighetene ved 

opptaksprøven er en spesiell utfordring. 

Masterstudiet i etnomusikologi og musikkvitenskap er for tiden lagt på is. To av tre 

vitenskapelige stillinger er vakante. Det ble derfor ikke tatt opp nye studenter høsten 2009, 

og det er for tiden fire aktive studenter i dette programmet. Etablering av musikkvitenskap var 

en viktig premiss for etableringen av Griegakademiet ved UiB. Det vil være en viktig 

forutsetning for instituttets profil å avklare musikkvitenskapens plass, ressurser og fagfokus 

både innenfor instituttet, innenfor fakultetet og UiB forøvrig. Vi ønsker at studieprogrammet 

skal åpnes på nytt. For å sikre studentrekruttering er det nødvendig å tilby studietilbud i 

musikkvitenskap også på BA-nivå. Fagprofilen må gjennomgås og revideres. Dette 

forutsetter tilsetting i de vakante stillingene. Viser ellers til notat fra arbeidsgruppe, oversendt 

Det humanistiske fakultet januar 2010. 

Det nasjonale stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid hadde ingen søkere fra 

GA i 2009. Det har nå vært fokusert på rekruttering av søkere, og i januar 2010 mottok 

instituttet 5 søknader. Det er fortsatt viktig at stipendprogrammet kunngjøres bredt og at vi 

kan rekruttere de beste kandidatene. En stipendiat fullførte programmet ved GA i 2009 og en 

stipendiat er aktiv i programmet ved GA pr i dag. 

Rom og Utstyr: Det har i mange år vært stor mangel på rom og utstyr ved instituttet. 

Bevilgninger til utstyr i 2009 var svært positive, men behovet er fremdeles stort og må følges 

opp med årlige bevilgninger. 

Overtakelse av Nygård Skole pr. desember 2009 gir håp om å løse den akutte 

plassmangelen, bedre tilpassede lokaliteter til instituttets virksomhetsområder og 

samlokalisering av instituttets ulike virksomhetsområder. Det foreligger ambisjoner om å 

utvikle Nygård skole til et signalbygg for UiB, og til å fungere som et ”musikkens hus” i 

samarbeid med det profesjonelle musikklivet/andre kulturaktører i Bergen. En romkomite har 

satt i gang med dette arbeidet, både for å se på kortsiktige og langsiktige løsninger. 

Frode Thorsen 




Side 151

Side 152 

side 5 av 5



Det samfunnsvitenskapelige fakultet 

Det juridiske fakultet 

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 

Det medisinsk-odontologiske fakultet 

Det psykologiske fakultet 

Bergen Museum, Administrasjonen 

Referanse 

Dato 

2010/954 – SÅD/CSO/TOT 20.01.2010 

Opplegg for Forskningsmelding, Forskerutdanningsmelding og Utdanningsmelding 

for 2009 

Som del av arbeidet med institusjonens forskningsmelding, forskerutdanningsmelding og 

utdanningsmelding, skal det utarbeides egne meldinger fra fakulteter og institutter. 

Institusjonens meldinger skal behandles i Universitetsstyret i første halvår. 

I 2010 pågår arbeidet med å fornye universitetets strategiske plan. I denne forbindelsen bes 

fakultetene om kommentarer, særlig til universitetets prioriterte satsingsområder. Denne 

forespørselen sendes sammen med opplegget for meldingsarbeidet, fordi det vurderes som 

hensiktsmessig å be om slike vurderinger samtidig som fakultetene oppsummerer med 

status og utfordringer innenfor universitetets hovedoppgaver, forskning, forskerutdanning og 

utdanning. 

I år er de ulike malene for fakultetenes og instituttenes ordinære meldinger samordnet, slik at 

det sendes ut et felles brev med beskrivelse av krav til meldingene. 

I tillegg vil det bli utarbeidet resultatrapport for 2009, der alle resultatene fra fakultetene 

innarbeides. I vedlegget til dette brevet vises mal for resultatrapporten. Utfylt rapportskjema 

sendes fakultetene så snart resultatene er klare. I meldingene skal det gis en vurdering av 

fakultetets resultater i 2009 og sannsynligheten for å oppnå ambisjonene for 2010. Måltall og 

prioriteringer fra meldingene bør inngå i fakultetenes arbeid med budsjett og planer for 2011. 

Meldingene skal ikke overstige 10 sider, og det bes om at det vektlegges å drøfte og 

analysere oppnådde resultater og utfordringer 

Fornying av universitetets strategiske plan for 2011-2015 

I forbindelse med årets meldinger ber vi spesielt om innspill knyttet til arbeidet med fornying 

av universitetets strategiske plan. Universitetsledelsen har satt ned en arbeidsgruppe som 

skal levere utkast til fornyet strategisk plan for perioden 2011 -15 innen 1. september 2010. 

Fakultetenes utdannings-, forsknings- og forskerutdanningsmeldinger vil være viktige for 

dette arbeidet. 

Hovedmål for primærområdene forskning, forskerutdanning, utdanning og formidling skal 

fornyes og tydeliggjøres. Utgangspunktet er at marin forskning og utviklingsforskning fortsatt 

skal være universitetets hovedsatsingområder også i den nye perioden. I meldingene for 


Universitetsledelsen 

Telefon 55 58 20 01/02 

Telefaks 55 58 96 43 

Postadresse 

Postboks 7800 



Muséplass 1 


Saksbehandler 

side 1 av 7 

Side 153

side 2 av 7 

2009 bes fakultetene likevel om å vurdere status for disse områdene (se også styresak 

51/07). 

I strategiplanperioden 2005-2010 har universitetet fem andre strategiske satsingsområder; 

nanovitenskap, translasjonell medisin, demokrati og rettsstat, region og regionalisering og de 

store folkesykdommene. Fakultetene bes om å vurdere status for disse områdene (se 

styresak 17/08). Det bes også om tilbakemelding på om universitetet bør starte en prosess 

med å identifisere nye satsingsområder på bekostning av nåværende satsinger. 

Fakultetene skal i tillegg vurdere om universitetet gjennom å satse på områder som har 

tiltrukket seg eksterne midler på grunnlag av vitenskapelige kvalitetsvurderinger som SFF 

eller ERC bedre ivaretar hensynet til en mer dynamisk og tidsavgrenset satsing innenfor 

ulike tema enn dagens ordning. 

I vurderingen av satsingsområder og tematiske spissinger er det viktig å ta hensyn til 

betydningen av å utvikle fag og disipliner over stor faglig bredde. Samtidig legger 

universitetsledelsen vekt på å forstå og ivareta det store mangfoldet av ulike fagkulturer og 

ulike fagtradisjoner som universitetet preges av. Institusjonelle og finansielle rammevilkår må 

tilpasses forskjellene mellom fagmiljøene, og de ulike fagmiljøene må videreutvikles og 

fornyes ut fra sine egne kulturer og tradisjoner. 

Dersom fakultetene ønsker å starte en prosess med å identifisere nye satsingsområder på 

bekostning av nåværende satsinger, ber universitetsledelsen i så fall om synspunkter på 

hvilke kriterier som bør legges til grunn ved identifisering og evaluering av strategiske 

forskningsområder. Eksempler på slike kriterier kan være: 

- at det finnes en kritisk masse av forskere 

- at området har en vitenskaplig produksjon på høyt nivå (publisering/sitering) 

- at det er muligheter for ekstern finansiering 

- at området har utstrakt nasjonalt og internasjonalt samarbeid 

- at det foreligger tverrfaglig/tverrfakultært samarbeid 

- at området har en god infrastruktur for forskning 

- at området har en god tilgang på og produksjon av studenter, PhD og post.doc. 

- at forskningen er nyskapende 

Forskningsmelding 2009 

Universitetsstyret har vedtatt at det skal benyttes en egen må for årlige forskningsmeldinger 

fra fakulteter og institutter (sak 50/2007). Strukturen i malen er over tid blitt endret, basert på 

de erfaringene som er gjort. Endringene fra 2008 til 2009 er små. I tillegg vil det bli utarbeidet 

resultatrapport for 2009 til fakultetene som det framgår av vedlegget. 

Instituttene bes rapportere til fakultetet etter samme mal. 


Som en oppfølging av arbeidet med Handlingsplan for forskerutdanning 2008-2015, skal det 

utarbeides en egen forskerutdanningsmelding. En slik melding ble utarbeidet for første gang i 

fjor. Hovedstrukturen er den samme som da, men basert på innspill fra Forskningsutvalget 

og erfaringene som ble gjort, er malen endret noe. 

Utdanningsmelding 2009 

I Utdanningsmeldingen skal det gis en samlet vurdering av studieporteføljen, fakultetets 

arbeid med studiekvalitet og universitetsstyrets prioriterte områder. Justeringene i 

kvalitetssikringssystemet etter Samdal-utvalget følges videre opp i årets melding. Forslag til 

Side 154

side 3 av 7 

intern allokering av studieplasser skal derfor meldes inn i egen tabell. Vi ønsker også 

synspunkter på hvordan fakultetet vil benytte muligheten for større grad av skreddersøm i 

kvalitetssikringssystemet, nærmere bestemt forholdet mellom bruk av programsensor og 

programevaluering. I omtalen av statistikkene bes det om kommentarer til utviklingstrekk. 

Utdanningsavdelingen vil levere tallmateriale sortert etter fakultet og programnivå medio 

februar. 

Frist for fakultetene til å rapportere til Universitetsdirektøren etter vedlagte maler er 1. april 

2010. Innspill til fornying av strategien vil bli videresendt til arbeidsgruppen for 

strategiarbeidet som ble oppnevnt i brev av 30.11.09, (sak 2009/14644). Meldingene vil bli 

drøftet i Utdanningsutvalget og Forskningsutvalget før endelig behandling i universitetsstyret. 



Tore Tungodden 

underdirektør 

Vedlegg: 

Vedlegg 1: Mal for Forskningsmelding for 2009 

Vedlegg 2: Mal for Forskerutdanningsmelding 2009 

Vedlegg 3: Mal for Utdanningsmelding 2009 

Side 155

side 4 av 7 

Vedlegg 1 

Mal for Forskningsmelding for 2009 

Malen gjelder for rapportering både fra fakulteter og institutter. Instituttene rapporterer til 

fakultetene, som så rapporterer til universitetsledelsen. 

Forskningsmeldingen bør være på maks 10 sider. Den skal innholde følgende: 

I. Tabell over kvantitative resultatindikatorer, ettersendes 

II. Kvalitative vurderinger av disse samt overordnede kvalitative vurderinger basert 

på oppsettet nedenfor. 



Det ønskes en oppsummering av fakultetets forskningsaktivitet, med vekt på samlet 

vurdering av resultater og områder som skal gis særlig prioritet. 

II. Kvalitativ omtale av hver resultatindikator: 

For hver indikator ønskes følgende 

Vurdering av resultatoppnåelse fra året før; 

Status for oppfølging av inneværende års målsettinger og prioriteringer: 

o Er det spesielle utfordringer knyttet til å nå målene? 

o Hvilke virkemidler er tatt i bruk for å nå målene og reduseres risiki? 

Måltall for 2010 og planlagte virkemidler for å nå disse målene og redusere risiki. 

Eventuelle justeringer av fastsatt måltall for 2010 må kommenteres. I 

budsjettrundskrivet som sendes ut i juni vil fakultetet bli bedt om å melde inn måltall 

for 2011. 

Resultatoppnåelse samt spesielle utfordringer/problemer bør omtales. Større 

forskningssatsinger (inkludert interfakultære) som har vært vellykkede eller som 

planlegges, og virkemidler har vært brukt eller planlegges for slike, bør beskrives 

III. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer: 

I tillegg bes det om følgende: 

Status i forhold til fakultetets strategiplan samt eventuelle nødvendige endringer av 

strategiplanen bør omtales, herunder nye forskningssatsinger som er igangsatt, eller 

som planlegges. 

Omtale av prioritert samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og 

samfunnsog næringsliv. 

Kort omtale av arbeidet med å styrke forskningsledelse, organisering og strategisk 

planlegging. 

Omtale av tverrfaglige og flerfaglige initiativer og satsinger (pågående og planlagte). 

Omtale av tiltak som kan styrke publiseringen, særlig på nivå II 

Kvantitative datahentes fra sentrale databaser (DBH, Oracle, EU-prosjekter). For noen av 

indikatorene som KD krever, finnes det ennå ikke sentrale databaser (utveksling). 

Punktes: 

3 Omfang som ikke fremkommer av UiBs regnskapssystemer, men som det gjennom flere 

år har vært krevd rapportering for med frist 1. februar. Dette er for å synliggjøre totalt 

omfang av virksomheten 

Side 156

side 5 av 7 

Vedlegg 2 

Mal for Forskerutdanningsmelding 2009 

Forskerutdanningsmeldingen skal bygge på rapporter fra fakultetene og gi en samlende og 

overordnet vurdering av kvaliteten i forskerutdanningen ved institusjonen og oversikt over 

opplegg, tiltak og videre satsinger i kvalitetsarbeidet med forskerutdanningen. Fakultetenes 

forskerutdanningsmeldinger skal kunne fungere som en selvevaluering for fakultetene, der 

nødvendige planer og justeringer for 2010 presenteres i henhold til de resultater som 

oppnås. Meldingen bør være på maks 10 sider. Den skal innholde følgende: 

2. KVALITATIVE VURDERINGER 

Det ønskes en oppsummering av fakultetets arbeid med forskerutdanning, med vekt på 

samlet vurdering av resultater og områder som skal gis særlig prioritet. 


For hver indikator ønskes følgende: 

Vurdering av resultatoppnåelse fra året før i forhold til: 

• Ressursbruk knyttet til gjennomføring av dr. gradsløpet. 

Status for oppfølging av inneværende års målsettinger og prioriteringer: Er det 

spesielle utfordringer knyttet til å nå målene, og hvilke virkemidler er tatt i bruk 

for å nå disse? 

Måltall for 2010 og planlagte virkemidler for å nå disse målene og redusere 

risiki. Eventuelle justeringer av fastsatt måltall for 2010 må kommenteres. I 

budsjettrundskrivet som sendes ut i juni vil fakultetet bli bedt om å melde inn 

måltall for 2011. 


Fakultetet bes kommentere status for oppfølging av handlingsplan for 

forskerutdanning (blant annet midtveisevaluering). 

Hvilke utfordringene har fakultetet i forskerutdanningen med hensyn til 

vitenskapsteori og etikk. 

Hvilke tiltak for å bedre gjennomstrømming og gjennomføring ønsker fakultet å 

prioritere i 2010? 

Hvilke tiltak for å hindre frafall og underkjenninger vil fakultetet å prioritere i 

2010? 

Hvordan vurderer fakultetet forholdet mellom forskerutdanning og 

forskningssatsinger på fakultetet? 

Hvordan vurderer fakultetet sine forskerskoler som virkemiddel i 

forskerutdanningen og i forhold til fakultetets forskningssatsinger? 

Side 157

side 6 av 7 

Vedlegg 3 

Mal for utdanningsmelding 2009 

Utdanningsmeldingen skal gi en samlende og overordnet vurdering av kvaliteten i 

studietilbudet ved institusjonen og oversikt over opplegg, tiltak og videre satsinger i 

kvalitetsarbeidet på utdanningsfeltet. Fakultetenes utdanningsmeldinger skal kunne fungere 

som en selvevaluering for fakultetene, der nødvendige planer og justeringer for 2010 

presenteres i henhold til de resultater som oppnås. Meldingen skal ikke overstige 10 sider. 

I. Generell omtale av studietilbudet ved fakultetet 

Vurdering av det samlede program- og fagtilbudet, også i forhold til problemstillingen om tid 

til forsking. Det ønskes videre en oppsummering av fakultetets arbeid med studieporteføljen, 

med vekt på samlet vurdering av resultater og områder som skal gis særlig prioritet. Forslag 

til endringer i studieprogramporteføljen 1 må også omtales, herunder eventuelle planlagte 

tverrfaglige satsninger. Vurdering av opptakskapasitet og fakultetets tildelte opptaksrammer; 

behov/ mulighet for justeringer? Foreslå allokering av interne studieplasser for neste studieår 

i vedlagt tabell. 

II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk: 

For tabellene ønskes følgende: 

Vurdering av resultatoppnåelse fra året før; spesielle utfordringer/problemer bør 

omtales. Større satsinger som har vært vellykkede eller som planlegges gjennomført. 

Måltall for 2010 og planlagte virkemidler for å nå disse målene. Eventuelle justeringer 

av fastsatt måltall for 2010 må kommenteres. I budsjettrundskrivet som sendes ut i 

juni vil fakultetet bli bedt om å melde inn måltall for 2011. 

III. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer: 

Status for oppfølging av universitetsstyrets mål og prioriteringer inneværende år: 

o Videreutvikling av lærerutdanningen (HF, MN, SV) 

o Bachelorutdanningen – studiegjennomføring, profil og kompetanse 

o Akademisk redelighet 

o Studentaktiv forskning 

o Ev fakultetsvis oppfølging av øvrige prioriteringer fra universitetsstyret 

• Er det spesielle utfordringer knyttet til å nå målene? Hvilke virkemidler 

er tatt i bruk for å nå målene? 

Status i arbeidet med innføring av læringsutbyttebeskrivelser og implementering av 

det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Hvor er det behov for støtte i videre 

implementering? 

Gjennomføring og frafall. Har det vært gjennomført tiltak for å hindre frafall/ øke 

faglig-sosial tilhørighet? 

Internasjonalisering. I hvilken grad er utenlandsopphold innarbeidet i 

studieprogrammene/ hvordan er utviklingen i den engelske emneporteføljen, annet. 

Fakultetets vurdering av læringsmiljøet; fysiske rammevilkår, akademisk og/ eller 

sosial integrering, studentmedvirkning. Har det vært gjennomført, eller planlegges det 

gjennomført tiltak for bedret faglig/sosial integrasjon? Spesielle utfordringer i 

undervisningslokaler og -utstyr? 

Etter revidert kvalitetssikringshåndbok (oppfølging av Samdal-utvalget) gis 

fakultetene større frihet i opplegg for, og bruk av programsensor og 

programevaluering. Hvilke planer har fakultetet for kommende 

1 Se Kvalitetsikringshandboka for informasjon som må medfølge eventuelle forslag til oppretting/ nedlegging av 

studietilbud. 

Side 158

side 7 av 7 

programevalueringsperiode? Andre endringer i opplegg/ metode i 

evalueringsvirksomheten? Hovedfunn i gjennomførte evalueringer? 

Vedlegg: 

Studie- og studentstatistikker (tabeller for dette blir ettersendt) 

Oversikt over antall emner og program, fordelt på nivå 

Opptaksrammer, søknadstall, opptak og studenttall (søknad/studieplass/møtt) 

Gjennomføring og frafall 

Utvikling i eksamens-/vurderingsformene 

Resultat 2009 

o Utvikling i studenttallet, gjennomføring i master- og bachelorprogrammene, 

kandidattall, studiepoeng per student, årsenheter, internasjonalisering 

Fakultetenes måltall 2010 

Side 159


Styre: 

Styresak: 

Møtedato: 

Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet 

20/10 

06.04.2010 

Dato: 22.03.2010 

Arkivsaksnr: 2010/3378 

Nye opptakskrav til masterprogram i digital kultur 

Dokumenter i saken 

1. Notat fra LLE, vedlagt e-post 10.03.10 

Opptakskravet til masterprogrammet i digital kultur er per i dag fullført bachelor med 

spesialisering i digital kultur. Ved opptakene til masterprogrammet de siste årene har 

fagmiljøet ved digital kultur ønsket å fravike kravet om spesialisering i digital kultur, og 

fakultetssekretariatet har derfor bedt om en avklaring av hvilke opptakskrav som skal legges 

til grunn for opptak. Dette er viktig med tanke på å gi potensielle søkere nødvendig 

informasjon i god tid og for å sikre likebehandling av søkere. LLE foreslo opprinnelig at det 

skulle være mulig å søke opptak på grunnlag av bachelorgrad i andre fag, men der digital 

kultur eller tilsvarende studium innen teknologifag med basis i humaniora eller samfunnsfag 

inngår med minst 30 studiepoeng. Dekanatet ønsker ikke å gå inn for en slik løsning fordi en 

slik ordning vil svekke det faglige, disiplinforankrede nivået på masterprogrammet. Dette er 

uheldig i seg selv, men vil også kunne slå uheldig ut for de av masterstudentene som har en 

full spesialisering i digital kultur. 

Etter samtaler med fagmiljøet ved digital kultur foreslås følgende løsning: 

Masterstudiet bygger på en bachelorgrad med spesialisering i digital kultur. For 

søkere utan spesialisering i digital kultur kan følgende kvalifisere for opptak: 

minst 60 studiepoeng i digital kultur eller tilsvarende studium innen 

teknologifag med basis i humaniora eller samfunnsfag f.eks BA i Digital 

medium, UiO, BA i nye medium og BA i informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi (IKT) ved Medie- og informasjonsvitskap, UiB, eller 

Media, IKT og design (studieretning medieproduksjon), Høgskulen i Volda 

eller tilsvarende studium fra utenlandske universitet 

samt 30 studiepoeng i tillegg som er relevant for masterstudiet 

tilleggsøknad (1 side/500-700 ord) som redegjør for relevant faglig bakgrunn 

og kompetanse 

Søkerne vurderes individuelt av fagmiljøet. 

Merknader: 

1. Det er ønskelig at dette gjøres til en prøveordning som evalueres etter 2 år, dvs i 

forkant av opptaket til høsten 2012. 

Side 160

side 2 av 2 

2. Søknadsfristen for masteropptaket er 1. juni, med ettersendingsfrist 1. juli for 

eksamen avlagt i søknadssemesteret. Dette innebærer at det vil være nødvendig å 

vurdere søknader i juli. Potensielle søkere kan anmodes om å avklare hvorvidt de er 

kvalifisert på forhånd, men med mindre vi stiller krav om det (og derved utelukker de 

som gjør seg ferdig i det vårsemesteret de søker om opptak) må vi være forberedt på 

å måtte behandle søknader også i juli. Dette innebærer at fagmiljøet må være 

tilgjengelig i begynnelsen av juli, enten fysisk eller pr e-post. 

3. Fagmiljøet skriver i sitt forslag at søkerene vurderes på grunnlag av kvalifikasjoner og 

fokus for masteroppgaven. Det er ikke ønskelig at studentene må ta stilling til tema 

for masteroppgaven før de begynner på masteprogrammet. Det vil også være 

vanskelig å føre kontroll med hva som avtalt i så måte. Dette bør derfor ikke inngå i 

opptakskravet. 

Forslag til vedtak: 

Fakultetsstyret godkjenner nye opptakskrav til masterprogram i digital kultur som en 

prøveordning over 2 år slik de fremkommer over, og i henhold til de merknader som er gitt i 

saken. De nye opptaksreglene gjøres gjeldene fra og med våren 2010. 


dekan 

Trine Moe 


Side 161

innkalling til mÃ¸te i - Det humanistiske fakultet - Universitetet i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?