Bærekraftsrapport 2007 - HeidelbergCement

RAPPORT OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING 2007 

Vårt ansvar – å bygge for framtiden

Innhold 

Forord 1 

Sammendrag 2 

Dette er Norcem 4 

Strategi, ledelse og rapportering 6 

Sement og betong i et 

bærekraftig samfunn 8 

Energi og klimapåvirkning 12 

Lokalt ansvar 16 

Gunnar Syvertsen 

General Manager 

HeidelbergCement Northern Europe 

En sikker og utfordrende 

arbeidsplass 20 

Data, GRI-indeks og ordliste 24 

Kjell Skjeggerud 

Fabrikksjef, Brevik 

Asgeir Kvitvik 

Fabrikksjef, Kjøpsvik 

Kontakt 

Hvis du har spørsmål, forslag eller kommentarer 

angående Norcem og bærekraftighet er du velkommen 

til å kontakte oss på firmapost@norcem.no 

Norcem 

Postboks 143 

Lilleaker, 0216 OSLO 

+47 22 87 84 00 

www.norcem.no 

Dette er vår første rapport om bærekraftig utvikling, og 

det er vårt mål å publisere denne annethvert år. Neste 

rapport er planlagt til 2010. Vår siste miljørapport ble 

publisert i 2007. 

Foto 

HeidelbergCement Northern Europe, Norcem AS, 

byggutengrenser.no 

Copyright © 

HeidelbergCement Northern Europe 

Box 47055 

10074 Stockholm 

Papiret er fra en FCS-sertifisert (Forest 

Stewardship Council) papirprodusent.

Sement; bindemiddelet i et 

bærekraftig samfunn 

Betong er det mest brukte byggematerialet i den moderne verden, og sement, 

betongens bindemiddel, har derfor en viktig rolle for å realisere et bærekraftig 

samfunn. 

For å møte den økende etterspørselen etter infrastruktur og boliger, og på 

samme tid ta hensyn til at framtidige generasjoner skal kunne oppfylle sine 

behov, er det viktig at byggematerialene produseres og brukes på en måte som 

medfører færrest mulig negative miljøeffekter gjennom bygningens levetid. 

Betong har en miljøprofil som setter materialet i en sterk posisjon ut fra et 

levetidsperspektiv, og kan bidra til nettopp dette. 

For oss i HeidelbergCement Northern Europe og Norcem betyr bærekraft å skape 

merverdi for våre selskaper og til samfunnet som helhet. Det innebærer å opptre 

ansvarlig i forhold til miljøet, kundene, forretningspartnere, myndigheter, 

offentlige og private organisasjoner, ansatte og naboer. 

Samfunnets behov og interessentenes forventninger skal være på dagsordenen, 

og vårt fokus skal være på områder der våre aktiviteter, produkter og kunnskap 

har størst innvirkning. Vårt bidrag kan bety en reell forskjell, og målsettingen er 

å påvirke vår bransje og samfunnet som helhet på en positiv måte. Dette betyr 

at vi er spesielt oppmerksomme på problemstillinger som klimaendringer, bruk av 

alternative energikilder og råmaterialer, helse, miljø og sikkerhet så vel som 

rettferdig konkurranse. 

Jeg er personlig overbevist om at vår virksomhet ikke vil overleve hvis vi, som en 

av verdens ledende aktører innenfor produksjon av byggematerialer, ikke tar disse 

spørsmålene inn over oss og handler ansvarlig i alle situasjoner – hver dag. Derfor 

er bærekraft og bedriftens sosiale ansvar viktige bærebjelker i vår strategi og en 

viktig del av de daglige aktivitetene. 

Dette er den første rapporten om bærekraftig utvikling som presenteres av 

Norcem, utviklet i et samarbeid mellom sementselskapene i HeidelbergCement 

Northern Europe, og den er en videreføring av tidligere miljørapporter. Ambisjonen 

har vært å utvikle et rammeverk og reflektere utfordringer, vise muligheter 

og presentere svar både på lokalt og regionalt nivå. 

Jeg ønsker deg velkommen til å finne ut hvordan vi jobber med disse spørsmålene, 

og jeg ønsker positive og negative tilbakemeldinger gjennom spørsmål, kritikk og 

forslag velkommen. 

Gunnar Syvertsen 

General Manger, HeidelbergCement Northern Europe 

Adm. dir Norcem AS



Energiforbruk og klimapåvirkning 

Utfordringer og ambisjoner 

Sement, bindemiddelet i betong, er en svært viktig komponent i 

byggingen av et bærekraftig samfunn. Betongbygninger har lang 

levetid og krever mindre energi til kjøling og oppvarming enn 

andre materialer. Dette bidrar til at betong oppnår gode resultater 

i sammenliknende studier ut fra et livssyklusperspektiv. 

Vår ambisjon er å være en viktig bidragsyter til et bærekraftig 

samfunn ved å investere i produktutvikling og levere ekspertise 

innenfor bærekraftig byggevirksomhet. 


Kalsineringsprosessen og energibruken i sementproduksjon 

fører til utslipp av CO 2. I global sammenheng står sementindustrien 

ansvarlig for om lag 4-5 prosent av de totale 

CO 2-utslippene. 

Vi arbeider derfor hele tiden for å redusere våre 

CO 2-utslipp så mye som mulig, hovedsakelig ved ytterligere 

å øke vår bruk av alternativt brensel, redusere klinkerinnholdet 

i sementen og å gjøre produksjonen stadig mer energieffektiv. 

Mål og målsetninger 

• Bidra til et bærekraftig samfunn med våre produkter 

og ekspertise 

• Arbeide for en forståelse for livssyklusvurderinger av ulike 

byggematerialer som et av hovedkriteriene i byggeprosjekter. 


Redusere våre CO 2-utslipp 

• Redusere de spesifikke netto CO 2-utslipp/tonn sement 

med 15 % innen 2010 sammenlignet med 1990 

• Redusere de totale netto CO 2-utslippene 

Innsats og resultater i 2007 

Gjennom våre samarbeidende organisasjoner har vi arbeidet 

med å utvikle og dele kunnskap om fordelene ved betong på 

områder som mekanisk styrke og stabilitet, sikkerhet i forhold 

til brann, sikring mot støy så vel som energiøkonomisering og 

utnyttelse av materialets varmelagringsevne. 

I Norcem har vi et særlig fokus på håndteringen av 

ovnsstøv, CKD (Cement Kiln Dust). I Kjøpsvik har vi tillatelse 

til å deponere det i fjorden fram til 2014. I Brevik blir det lagret 

i den gamle delen av gruva. Siden 2004 har vi arbeidet 

intenst for å finne bedre, mer bærekraftige løsninger inkludert 

kommersiell bruk. Resultatene fra ulike fullskalaforsøk er 

lovende og i februar ble et av våre prosjekter tildelt førstepris i 

en intern konkurranse i HeidelbergCement. Den kunnskapen vi 

har opparbeidet, vil nå bli utnyttet i andre deler av konsernet. 

Trend 

Les mer 

Side 8-11 

€ 


Vår viktigste virkemiddel for å redusere CO 2-utslippene er økt 

bruk av alternative energikilder. Dette kan for eksempel være 

avfallsbasert brensel eller biomasse. Ved å bruke brensel basert 

på avfall i stedet for kull hjelper det oss ikke bare å redusere 

CO 2-utslippene, men det hjelper også samfunnet med å løse 

problemstillinger knyttet til håndtering av avfall. På denne 

måten gjør vi et problem om til en mulighet, og resultatet blir en 

”vinn-vinn situasjon” for både bedrift og samfunn. 

Norcems spesifikke CO 2-utslipp er redusert med 18 % 

i 2007 sammenlignet med 1990. Dette betyr at vi allerede har 

nådd HeidelbergCements overordnede mål om en 15 % 

reduksjon innen 2010. Siden 2004 har vi økt andelen alternativt 

brensel fra 26 % til 39 %. Bruken av resirkulerte råmaterialer 

er 3-doblet siden 2005, og i 2007 brukte vi 45 000 tonn. 

Samtidig er klinkerinnholdet i sementen redusert fra 88 % til 

84 %. På denne måten har vi siden 2004 redusert utslippene 

av CO 2 per tonn sement med 7 % fra 743 kg til 692 kg. I Brevik 

er det planlagt å investere i et nytt innmatingssystem for 

ytterligere å øke bruken av alternative brensler, noe som igjen 

vil bidra til reduserte CO 2-utslipp. 

Trend 

€ 

2 Norcem Rapport om bærekraftig utvikling 2007 

Les mer 

Side 12-15

Lokalt ansvar 


arbeidsplass 


Produksjon og håndtering av sement skjer i store og synlige 

anlegg. Vi er bevisst at naboene i perioder kan bli forstyrret av 

våre aktiviteter. Det er vårt mål å redusere de negative 

påvirkningene knyttet til disse aktivitetene, som kan medføre 

utslipp av støv, støy og vibrasjoner. 

Produksjon av sement baserer seg på kalkstein, som er et svært 

alminnelig mineral, men med begrenset tilgjengelighet. Vi arbeider 

for å øke bruken av resirkulerte råmaterialer slik at vi sparer 

naturressurser. Vi legger vekt på en åpen dialog med naboer og 

andre interessenter slik at våre planer er godt kjent. Produksjon 

av sement medfører også utslipp av andre stoffer som følge av 

den kjemiske sammensetningen til råmaterialer og brensler. 


Som arbeidsgiver er vår primære forpliktelse å sikre de 

ansattes helse og sikkerhet ved alle våre anlegg. Vårt mål er å 

opprettholde og forbedre våre allerede høye standarder ved 

alle anleggene. 

Synet på sementindustrien som ”tradisjonell tungindustri” 

henger fortsatt igjen, selv om det har skjedd store, positive 

endringer. Dette bidrar til at det er vanskelig å tiltrekke seg 

nye, dyktige medarbeidere. For å tiltrekke og beholde medarbeidere, 

satser vi på et inkluderende og givende arbeidsmiljø, 

hvor en mer balansert kjønnsfordeling på alle nivåer i organisasjonen 

er et viktig element. 


• Redusere de eventuelle negative virkningene av 

aktivitetene. 

• Overholde tillatelsene med spesielt fokus på 

utslippene av nitrogenoksider (NO X), svoveldioksid (SO 2), 

støv, kvikksølv og andre tungmetaller. 

• Redusere antall klager fra naboer og andre interessenter. 


• Redusere antall ulykker/hendelser som fører til 

sykefravær 

- Reduksjon i frekvens- og alvorlighetsraten 

• Reduksjon av antall kjemikalier 

• Redusere risikoen for støvbetingede lungesykdommer 

• Fremme mangfoldet på alle nivåer i organisasjonen 

- Øke andelen kvinner i ledende posisjoner 


Miljøutfordringene i produksjonsfasen har full oppmerksomhet 

ved alle våre anlegg. Vi overvåker de miljømessige sidene ved 

driften på flere ulike måter. Kontinuerlige eller jevnlige målinger 

foretas for alle typer utslipp, støv, støy, vibrasjoner og annet. 

På bakgrunn av disse målingene samt krav fra myndighetene, 

utarbeides det handlingsplaner for kontinuerlig å forbedre 

resultatene. 

I Kjøpsvik har vi et spesielt fokus på utslipp av NO X. I Brevik 

er vårt fokus på utslipp av SO X. Vi vurderer installering av et 

rensesystem i Brevik som vil redusere HCl og SO X utslippene til 

et mye lavere nivå enn i dag. Det pågår også diskusjoner med 

naboene og myndighetene om støybelastningen fra losseaktivitetene 

ved terminalene i Slemmestad, Bergen og Stavanger. 

De løsninge vi kommer fram til vil bli viktige for våre framtidige 

aktiviteter. 

Trend 

Les mer 

Side 16-19 

€ 


For å oppfylle vår visjon om null ulykker, fokuserer vi på 

forebygging – minimalisering av risikoen for at det skal oppstå 

ulykker. Vi har klart å redusere antallet alvorlige ulykker, og 

i 2007 var antall fraværsdager på grunn av ulykker bare en 

sjettedel av tilsvarende tall for 2002. 

De siste årene har vi redusert antall kjemikalier betydelig. 

Det er gjennomført en risikovurdering i forhold til bruk av alle 

kjemikalier, og noen av de farligste er allerede tatt ut av bruk. 

Gjennom vårt arbeid i den europeiske sementorganisasjonen 

(Cembureau), og sammen med fagforeningene, er våre ansatte 

blant de mest testede og overvåkede med hensyn til støveksponering. 

For å sikre at vi klarer å tiltrekke oss og å beholde 

nøkkelpersonell, tilbyr vi ulike typer opplæring og deltar i 

HeidelbergCement Groups ledelsesutviklingsprogrammer. 

Arbeidsmiljøundersøkelser blant våre ansatte gjennomføres 

med jevne mellomrom. I 2007 vedtok konsernet retningslinjer 

for ikkediskriminering for hele HeidelbergCement Group. 

Trend 

€ 

Les mer 

Side 20-23 

Norcem Rapport om bærekraftig utvikling 2007 3

Dette er Norcem 

Norcem AS produserer sement primært for det norske markedet. Vi har fabrikker i Brevik 

og Kjøpsvik og hovedkontoret er i Oslo. Omsetningen i 2007 var 1,4 milliarder kroner 

og virksomheten har vokst med 49 % i perioden 2004-2007. Selskapet har i dag rundt 

350 ansatte, og om lag 11 % av disse er kvinner. 

Sammen med Cementa AB i Sverige og Kunda 

Nordic Tsement Ltd i Estland utgjør vi en del av 

det nordeuropeiske forretningsområdet til 

HeidelbergCement Group, som er den største 

sementprodusenten i regionen. Andre selskaper 

i HeidelbergCement Group i Norge produserer 

og distribuerer tilslagsmaterialer og ferdigbetong. 

Norcems datterselskap Renor AS samler inn, 

mottar og behandler farlig avfall som brukes som 

erstatning for kull i sementproduksjonen i Brevik. 

Markedet 

Vi er i dag Norges eneste produsent av sement, 

og utvikler, produserer og markedsfører alle 

typer sement for bygg- og anleggssektoren samt 

oljeindustrien. Til sammen produserer våre to 

fabrikker, en av dem verdens nordligste, nesten 

1,9 millioner tonn sement per år. Det aller meste 

av sementen selges på det norske markedet. 

En liten del, om lag 7 %, blir eksportert, hovedsakelig 

til USA og Island. Våre viktigste kunder er 

innenfor ferdigbetong- og betongvaresektoren. 

Siden 2004 har produksjonsvolumet vokst med 

26 % som følge av den høye aktiviteten i 

byggemarkedet. 

Til tross for at vi er en dominerende aktør på 

det norske markedet, er vi som del av et internasjonalt 

konsern hele tiden utsatt for global 

konkurranse. Lokale og regionale forhold når det 

gjelder etterspørsel, reguleringer og tillatelser har 

fortsatt betydelig påvirkning på mulighetene for 

at vår virksomhet skal være levedyktig og 

vellykket på lang sikt. 

Lær mer på www.norcem.no 

4 Norcem Rapport om bærekraftig utvikling 2007

Sohlberg-plassen med utsikt mot Rondane 

fikk utmerkelsen Betongtavlen i 2007. 

Historie 

Norcem ble etablert i 1968 etter en fusjon 

mellom de tre små sementselskapene som 

opererte i Norge. Den første fabrikken, som ble 

etablert på Slemmestad i 1892, ble avviklet i 

1989. De to andre, som fortsatt er i full produksjon, 

er Brevik, etablert i 1916, og fabrikken i 

Kjøpsvik 

Kjøpsvik, etablert i 1918. I 1987 fusjonerte 

Norcem med Aker. I 1995 ble sement- og 

byggevarevirksomheten i Aker kjøpt av det 

svenske Euroc-konsernet, og ble en del av 

Scancem AB. I 1999 ble Scancem kjøpt opp av 

HeidelbergCement Group. 

HeidelbergCement Group 

HeidelbergCement Group er en av de største 

sement- og byggevareprodusentene i verden 

med virksomhet i mer enn 50 land. Selskapet ble 

etablert i 1873, og hadde i 2007 en omsetning 

på 10,9 milliarder Euro og omlag 68.000 ansatte. 

Virksomheten som er samlet i Heidelberg- 

Cement Northern Europe (HCNE) omfatter produksjon 

av sement, tilslagsmaterialer, ferdigbetong 

og betongvarer i Sverige, Norge, Danmark, 

Estland, Litauen og Latvia. Den totale sementproduksjonen 

i HCNE var i 2007 5,7 mill. tonn. 

Brevik Skövde 

Slite 

Degerhamn 

Kunda 

Lær mer om HeidelbergCement og arbeidet 

med bærekraftig utvikling på 

www.heidelbergcement.com 

Kartet viser aktivitetsområdet til HeidelbergCement Northern Europe, og plasseringen av 

sementfabrikkene i Norge, Sverige og Estland. I Norge har Norcem to fabrikker (røde 

firkanter) og 28 terminaler (blå sirkler). 

Omsetning (millioner kroner) 

Sementproduksjon (1.000 tonn) 

2004 

2005 

2006 

2007 

2004 

2005 

2006 


2007: 1 379 MNOK (171 MEUR) 

2006: 1 206 MNOK (149 MEUR) 

2005: 1 051 MNOK (131 MEUR) 

2004: 925 MNOK (110 MEUR) 

2007: 1 863 

2006: 1 671 

2005: 1 653 

2004: 1 478 


Strategi, ledelse og rapportering 

Skiss 

Vi mener at bærekraft er en nøkkelfaktor for å minimalisere driftsrisiko, generere forretningsmuligheter 

og skape merverdi for de viktigste interessentene og samfunnet. For å sikre langvarig suksess må vi 

opptre ansvarlig i forhold til miljø. kunder, forretningspartnere, ansatte og naboer. 

Fokusområder for bærekraft 

Alle HeidelbergCements virksomheter arbeider 

for bærekraftig utvikling basert på de tre 

bærebjelkene; økonomi, økologi og sosialt ansvar. 

Målet er å skape merverdi for kundene, de ansatte, 

leverandørene og aksjonærene, å ta vare 

på de naturressursene som danner grunnlaget for 

virksomheten og å fremme bevisstheten om vårt 

ansvar overfor våre ansatte, framtidige generasjoner 

og de lokalsamfunnene hvor vi har 

virksomhet. 

Vi fokuserer innsatsen på de områdene der 

våre aktiviteter, produkter og kunnskap har størst 

påvirkning og på de problemstillingene som er av 

størst bekymring for våre interessenter. Vi følger 

jevnlig opp resultatene, og søker hele tiden å 

oppnå løpende forbedringer på områder som 

klima, forbruk av råmaterialer og drivstoff, 

utslipp, arbeidsmiljø og sikkerhet samt miljømessige 

og sosiale virkninger på og rundt anleggene. 

Bærekraftig ledelse 

For tiden arbeider ledelsen i selskapet med 

systematisk å etablere, gjennomgå og oppdatere 

målsetningene for bærekraftig utvikling på alle 

nivåer i HeidelbergCement Northern Europe. På 

konsernnivå trekker en gruppe (Environmental 

Sustainability group) opp forslag til strategier, 

programmer og målsetninger for bærekraftig 

utvikling samt lager et oppfølgingssystem for 

å evaluere i hvilken grad vi oppnår målene. 

Tilsvarende jobber en gruppe på konsernnivå 


Fokusområder og viktige problemstillinger i vår strategi for bærkraft: 

Sement og betong i et bærekraftig 

samfunn 

• Bærekraftig bygging 

• Rettferdig konkurranse 

Energi- og klimapåvirkning 

• CO2-utslipp 

• Bruk av alternative energikilder 

Lokalt ansvar 

• Forholdet til naboer 

• Utslipp av NOX og SO2 

• Støv, støy og vibrasjoner 

Sikker og utfordrende arbeidsplass 

• Helse, miljø og sikkerhet 

• Tiltrekke og beholde gode medarbeidere 

med rene miljøspørsmål. Gruppen består av eksperter 

som trekker opp retningslinjer, mål og 

tiltak på dette området. Når disse er godkjent 

i konsernledelsen, implementeres planer og mål 

på alle nivåer. Hvert anlegg i konsernet har en 

miljøkoordinator. Jevnlige evalueringer for å 

oppnå forbedringer av driften gjøres gjennom 

våre styringssystemer og prosedyrer. I tillegg 

til de miljøstandarder som er etablert internt, skal 

virksomhetene etterleve alle lover og regler innenfor 

sitt område. Retningslinjene og systemene 

samt livssyklusanalyser er verktøy som benyttes 

for å redusere aktivitetenes miljøpåvirkning. 

Gjennom konsernets sentrale personalavdeling 

(Human Resources, HR) koordineres aktivitetene 

knyttet til Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) 

med støtte fra ulike ekspertgrupper. Konsernet 

etablerte i 2006 retningslinjer for HMS for 

ansatte, kunder og leverandører. Ledelsen for HR 

på konsernnivå er ansvarlig for å implementere 

styrets personalstrategi sammen med HRansvarlige 

på region- og landnivå. 

Partnere i bærekraft 

Å arbeide i partnerskap er viktig for å kunne 

håndtere framtidige utfordringer på en vellykket 

måte. For å få tilgang til ny kunnskap og for å 

bidra til å påvirke den framtidige utviklingen, er 

HeidelbergCement aktivt med i World Business 

Council for Sustainable Development (WBCSD). 

For i enda sterkere grad å ta tak i de mange 

utfordringene som sementbransjen stod overfor, 

gikk HeidelbergCement i 2000 sammen med ti 

store internasjonale sementselskaper for å 

etablere og utvikle et Cement Sustainability 

Initiative (CSI) innenfor WBCSD. CSI er et forum 

for fremme av bærekraftig utvikling i sementindustrien. 

Vi bruker CSI aktivt, og oppnådde 

resultater rapporteres løpende. 

Lær mer på www.wbcsdcement.org 

Vi er også et aktivt medlem i den europeiske sementorganisasjonen 

(Cembureau) som med sin base 

i Brussel fungerer som talerør for sementindustrien i 

kontakt med institusjoner i EU og andre myndigheter. 

Organisasjonen fremmer sementindustriens synspunkter 

og engasjerer seg aktivt i forhold til problemstillinger 

knyttet til tekniske, miljømessige og energirelaterte 

forhold på europeisk nivå. 

Et annet viktig partnerskap for Norcem er byggutengrenser.no 

i Norge. 

Lær mer på www.byggutengrenser.no 

Denne rapporten 

I denne rapporten om bærekraft forsøker vi å dekke 

økonomiske, sosiale og miljømessige aspekter ved våre 

operasjoner og produkter, inkludert etterbruk og tilbakeføring 

etter avsluttet virksomhet. Denne rapporten 

er et fellesprosjekt mellom sementselskapene i HeidelbergCement 

Northern Europe. Ambisjonen er å speile 

utfordringer, tiltak og muligheter både på regionalt og 

lokalt nivå. Rapporten om bærekraftig utvikling dekker 

kalenderåret 2007 og representerer en naturlig utvikling 

fra våre tidligere miljørapporter og viser vår helhetlige 

tilnærming til bærekraft og ansvarlig forretningsdrift. 

Viktighet for interessenter 

MH 

H 

M 

14 

15 

17 16 

7 5 

6 

10 9 8 

12 11 

13 

MH = Meget høy 

H = Høy 

M = Middels 

L = Lav 

L 

L M H MH 

Viktighet for selskap 

1. Energiforbruk og klimapåvirkning 

2. Bruk av alternative brensler 

3. Åpen og ærlig kommunikasjon 

4. Energi og varmelagringsevne i produktene 

5. Forholdet til naboene 

6. Yrkeshygiene og sikkerhet 

7. Rettferdig konkurranse 

8. Utslipp av SOX, NOX og støv 

9. Offentlig politikk og lobbying 

10. Ansatte-ledelsesforhold 

11. Forbruk av råmaterialer 

12. Tiltrekke og beholde medarbeidere 

13. Bidrag til lokal utvikling 

14. Tilbakeføring av kalkbrudd 

15. Støy fra utvinning og lasting 

16. Brannsikkerhet/produktkvalitet 

17. Mangfold og ikke-diskriminering 

Våren 2008 inviterte vi en rekke representanter blant våre mange interessenter til å gi oss 

tilbakemelding i forhold til valg og prioritering av problemstillinger knyttet til bærekraft. De 

eksterne svarene ble sammenholdt med resultatene fra en tilsvarende intern undersøkelse, og 

resultatet – som indikerer et felles syn på utfordringene – kan ses i matrisen over. Problemstillinger 

som er ansett som de viktigste for interessentene og selskapet, vil bli framhevet i 

rapporteringen i forhold til bærekraftig utvikling. 

Merknad: Utvalget av interessenter er ikke stort nok til å trekke vidtrekkende konklusjoner. 

Resultatene oppfattes først og fremst som indikasjoner. 

3 1 

4 

2 




Betong er det mest brukte og allsidige byggematerialet som er i bruk i dag. Sement er en hovedbestanddel 

i betong, og spiller en nøkkelrolle i byggingen av et bærekraftig samfunn. 

Vårt produkt – sement 

Sement er det bindemiddelet som, sammen med 

tilslagsmaterialene sand og stein, samt vann, brukes 

for å lage betong. Hovedgrunnen til den omfattende 

bruken er dens allsidighet – den kan støpes i 

så godt som ubegrensede former i bruksområder 

fra bolighus og næringsbygg til store infrastrukturprosjekter 

som tunneler, broer og veier. 

For en bygning er produksjonen av byggematerialene 

ansvarlig for bare en liten del av den 

samlede påvirkningen knyttet til bærekraft. Den 

største påvirkningen kommer fra energien i 

brenselet som er nødvendig for å varme opp eller 

kjøle ned bygningen i løpet av dens levetid. 

I et livssyklusperspektiv har betong enestående 

levetid og stor fleksibilitet, i tillegg til en rekke 

andre positive egenskaper knyttet til bærekraft 

sammenlignet med andre materialer. Samtidig 

stiller produksjonsfasen av sement oss overfor 

spesifikke miljøutfordringer som vi hele tiden 

arbeider for å løse. 

Vårt bidrag – bærekraftig bygging 

Byggesektoren spiller en avgjørende rolle for å 

oppnå et bærekraftig samfunn hvor energi og 

materialer utnyttes så effektivt som mulig. I arbeidet 

for å nå dette målet må man søke å minimalisere 

miljøeffekten av bygningene gjennom hele 

levetiden. Ved å bruke ulike byggematerialer på en 

fornuftig måte kan vi optimalisere funksjonalitet, 

kostnader, effektivitet og den generelle miljøpåvirkningen. 


Fra kilde til avhending 

BRYTING AV KALKSTEIN 

FABRIKKEN 

TRANSPORT 

BYGGING, BRUK 

OG AVHENDING 

Bryting av kalkstein 

Det viktigste innsatsmaterialet i sement er kalkstein. 

Steinen blir tatt ut fra steinbrudd/gruver, for deretter å 

bli knust og transportert til sementfabrikken. Kalkstein 

er et alminnelig materiale, men med begrenset 

tilgjengelighet. Uttak av kalkstein påvirker landskapet 

og det lokale økosystemet. Aktiviteten kan også 

påvirke naboene med støy, vibrasjoner og støv. 

Fabrikken 

Den knuste kalksteinen males sammen med silisiumoksid, 

aluminium og jernoksider til råmel og mates inn i 

ovnssystemet hvor det varmes opp til om lag 1.450º C. 

Ved denne temperaturen omdannes mineralene og blir 

til et mellomprodukt som kalles klinker. Klinkeren 

avkjøles og blir deretter blandet med gips og eventuelt 

flyveaske og males til et fint pulver som vi kjenner som 

sement. 

Produksjonsprosessen er energiintensiv og medfører 

utslipp av støv, CO 2, svoveldioksid (SO 2) og nitrogenoksider 

(NO X) samt en del andre elementer. Avfall 

genereres bare i små mengder og det meste blir 

gjenbrukt i produksjonen. 

Transport 

Sement blir transportert med båt, på vei eller jernbane til 

silostasjoner eller direkte til kundene. Lasting og transport 

kan generere støv og støy som påvirker naboene. 

Bygging, bruk og avhending 

Sementen blir blandet med tilslagsmaterialer og vann til 

betong og brukes i bygging av veier, bruer og en rekke 

ulike bygninger. Betonghus har lang levetid og materialet 

har varmelagringsegenskaper som bidrar til mindre 

energibehov. Miljøbelastningen er relativt liten sett ut 

fra et livssyklusperspektiv 

Ved avslutningen av levetiden kan betong knuses 

og benyttes som tilslag i ny betong, eller brukes som 

fyllmateriale. 

Betongen vil i hele sin levetid oppta CO 2, og denne 

prosessen, kalt karbonatisering, øker når betongen 

knuses. 

I Norcem mener vi at det er viktig å ha en helhetlig, livsløpsorientert tilnærming til våre produkter og produksjonsprosessen. 

Derfor legger vi stor innsats i å utvikle bruk av alternative innsatsmaterialer. Vi arbeider også kontinuerlig for 

å forbedre produksjonsprosessen, øke energieffektiviteten og øke bruken av alternative brensler basert på biomasse og 

foredlet avfall. Vi gir våre kunder service og teknisk kunnskap gjennom vår egen forsknings- og utviklingsavdeling for 

å sikre best mulig bruk av produktene våre til fordel for et bærekraftig samfunn. 


Fordelene med sement og betong 

I bruksfasen, det vil si i bygningenes levetid – når 

vi bor og arbeider i dem – har betong fordeler 

som lang levetid, brannsikkerhet, lyddemping og 

energieffektivitet. EU har utviklet retningslinjer 

i sitt direktiv for byggematerialer. I henhold til 

disse kriteriene er betong det optimale byggematerialet 

for svært mange formål. 

• Mekanisk styrke og stabilitet: Den mekaniske 

styrken i betong gjør den til den ideelle kjernen 

for store og høye bygninger. Bruk av betongprodukter 

holder også behovet for vedlikehold 

på et minimum. 

• Energiøkonomi og varmelagringsevne: 

Om lag 90 prosent av miljøpåvirkningen fra en 

bygning stammer fra driftsfasen. Betong har 

svært god termisk lagringskapasitet som jevner 

ut temperaturvariasjoner. Ved siden av å gi 

mer stabilt og komfortabelt inneklima senker 

betongen behovet for oppvarming og kjøling 

og kan redusere energiforbruket med mellom 

10 og 20 prosent. Konsekvensen er reduserte 

utslipp av drivhusgasser gjennom hele 

bygningens levetid. 

• Sikkerhet i tilfelle brann: Betong brenner ikke. 

Betong i konstruksjoner fungerer effektivt som 

brannsperrer. 

• Beskyttelse mot støy: Tettheten og strukturen 

i betong gir gode lydisolasjonsegenskaper. 

Temperaturkurvene 

for ulike typer 

byggematerialer 

(tunge vs. lette 

konstruksjoner), 

diagrammet er 

hentet fra 

byggutengrenser.no 

/sintef 

Termisk masse 

°C 

30 

25 

20 

15 

Timer 

24 6 12 18 24 

Innetemperatur, lett konstruksjon 

Innetemperatur, tung konstruksjon 

Utetemperatur 

Termisk masse beskriver et materiales evne til å absorbere varme. For et særlig 

tett materiale som betong trenges det en betydelig mengde energi for å endre 

temperaturen. Tunge materialer absorberer varme om dagen og bremser 

temperaturstigningen. Om natten frigjøres den termiske energien som er lagret 

i betongen langsomt og varmer opp den kjøligere luften. Resultatet er en mer 

stabil temperaturkurve, et bedre inneklima og redusert energiforbruk. 

Vi arbeider for å øke kunnskapen på disse 

områdene, for å fremme bærekraftig bygging og 

å fremme innovasjoner som gir nye miljøfordeler. 

Produktinnovasjon 

Betongflater kan settes i arbeid på en aktiv og 

fordelaktig måte gjennom en prosess som kalles 

fotokatalyse. Betong som inneholder titanoksid 

kan ved hjelp av sollys bryte ned luftbårne 

forurensninger som CO og benzen til mindre 

farlige stoffer som vann, nitrater eller CO 2. 

I HeidelbergCement Northern Europe er vi i gang 

med å utvikle en fotokatalytisk type sement og 

tar sikte på å lansere dette produktet på markedet 

i andre halvdel av 2008. 


Rettferdig konkurranse 

Markedet for sement og byggematerialer er 

høyst lokalt. Siden vi har en betydelig del av det 

nasjonale markedet og innehar en klart dominerende 

posisjon, er det særlig viktig at vi oppfører 

oss på alle måter korrekt og i henhold til våre 

etiske retningslinjer. 

Vi erkjenner viktigheten av et fungerende og 

konkurransebasert marked, og vi har en klar 

holdning i konsernet om nulltoleranse i forhold til 

korrupsjon og brudd på konkurranselovgivningen. 

Relevante enkeltpersoner blir tilbudt opplæring 

knyttet til disse problemstillingene for å unngå 

eventuelle brudd eller feilaktige handlinger på 

grunn av tankeløshet. Det er utarbeidet og 

vedtatt retningslinjer på konsernnivå på dette 

området, og en e-læringsmodul på konkurranseloven 

vil bli introdusert innen kort tid. 

Energiforbruk i et kontorbygg gjennom 60 år 

Råvareuttak 

Produksjon 

Bygging 

Energilivssyklusen til en bygning, diagrammet er hentet fra ”Delivering Sustainability – The 

Contribution of Construction Products 2007”, Construction Products Association, Storbritannia 

Bygninger og CO 2 

I henhold til EU-statistikk representerer energien som brukes til oppvarming, 

lys og avkjøling av bygninger for 40 prosent av det primære energiforbruket. 

Dermed framstår, i følge EU, bygninger som den største kilde til drivhusgasser, 

særlig karbondioksid (CO 2). I og med at en stor andel av utslippet av CO 2 

genereres av bygninger med lang levetid kan en relativt liten reduksjon i 

energiforbruket ha betydelig effekt. 

Avfallshåndtering inkl. gjenbruk og gjenvinning 

Drift og vedlikehold 

Riving 

Iboende energi Driftsenergi Avfall 

Gode eksempler i HeidelbergCement Northern Europe – Utnyttelse av støv 

fra produksjonen til et alternativt produkt 

”Vår innsats for å finne alternativ 

bruk av støv fra produksjonsprosessen 

viser vår ambisjon om 

å lukke kretsløpet og skape et 

innovativt bidrag til bærekraftig 

utvikling.” 

Støv fra sementproduksjonen 

(Cement Kiln Dust (CKD)) er et 

alkalisk biprodukt. Store mengder kan 

og blir faktisk resirkulert i produksjonsprosessen. 

Restproduktene blir 

vanligvis deponert. 

HeidelbergCement Northern 

Europe ønsker generelt å unngå 

deponering av CKD. I Kjøpsvik, hvor 

støvet deponeres på dypt vann i 

Tysfjorden, har vi frist til 2014 for å 

finne nye, gode løsninger. For å nå 

dette målet må det finnes alternative 

bruksformål for CKD. I 2004 lanserte 

en gruppe innen Norcem et initiativ 

for å identifisere potensielle kommersielle 

bruksområder for CKD der 

kalkinnholdet og sementegenskapene 

i støvet kunne være til nytte i andre 

bransjer. 

Studien fant at CKD kan brukes for 

en rekke formål; som grunnstabilisering, 

som kjemisk nøytralising og for å 

innkapsle forurenset grunn. Men det 

mest kommersielt interessante 

området viste seg å være innenfor 

produksjon av asfalt og fyringsbriketter 

for masovner. ”På denne måten 

løser vi ikke bare et avfallsproblem, 

men vi utvikler også forretningsmuligheter,” 

sier Svein Eriksson. Deponering 

koster penger, men salg av CKD som 

et eget materiale generer inntekter. 

”I fjor solgte Norcem om lag 5.000 

tonn CKD til kommersielle formål.” 

Den 12. februar fikk prosjektet 

førstepremie i en konsernintern 

teknologikonkurranse. Erfaringene og 

lærdommen fra Norcems CKD-prosjekt 

vil nå bli implementert i Tyskland og i 

Storbritannia. 

Svein Eriksson, 

marketingsjef i Norcem. 


Energi og klimapåvirkning 

Klimaendringene er en av vår tids mest presserende problemstillinger. Mens betong gir mange 

miljømessige fordeler i et livssyklusperspektiv, er sementproduksjon energiintensiv og representerer 

så mye som 4-5 prosent av de globale CO 2 utslippene. For å møte denne viktige utfordringen øker vi 

vår bruk av alternative energikilder og arbeider kontinuerlig med å forbedre prosesseffektiviteten. 

CO 2 utslippene fra sementproduksjon 

Det meste av sementindustriens CO 2-utslipp 

stammer fra kalsineringsprosessen der kalkstein blir 

varmet opp og spaltet i kalsiumoksid og CO 2. 

Disse klimagassutslippene er et uunngåelig resultat 

av den kjemiske reaksjonen, og representerer 

60-65 % av de totale CO 2-utslippene fra produksjonen 

av sement. Resten av CO 2-utslippene 

kommer fra brenselet som er nødvendig i prosessen. 

Når sementen senere brukes i betong, starter 

en omvendt prosess kalt karbonatisering. Da blir 

CO 2 tatt opp i betongen. Denne prosessen øker 

dersom betongen knuses etter avhending. 

CO 2-målsetninger og resultater 

HeidelbergCement har satt seg et mål om 15 % 

reduksjon i det spesifikke CO 2-utslippet (CO 2 per 

tonn produsert sement) innen 2010 sammenlignet 

med 1990. Norcem har allerede nådd dette 

målet. I 2007 slapp våre anlegg ut 692 kg CO 2 

per tonn sement, noe som representerer 

en reduksjon på 18 % siden 1990. Tiltakene har 

bestått i å bruke mindre andel klinker i sementen 

ved å erstatte klinkeren med alternative råmaterialer, 

erstatning av fossile brenselstyper med 

alternativt brensel og økning av mengden 

biomassebasert energi. Disse tiltakene og 

kontinuerlige investeringer i mer effektive 

tekniske metoder, som det planlagte nye 

innmatingssystemet i Brevik, vil redusere våre 

CO 2 utslipp ytterligere i 2009. 


Utslipp av karbondioksid (tonn CO2)* 

Utslipp av karbondioksid (kg CO2/tonn sement)* 

2004 

2005 

2006 


2004 

2005 

2006 


2007: 1 290 118 

2006: 1 200 238 

2005: 1 144 139 

2004: 1 098 550 

2007: 692 

2006: 718 

2005: 692 

2004: 743 

* CO 2-utslippene er rapportert i 

henhold til EU’s kvotehandelssystem 

Fordelene ved bruken av alternative 

brensler 

Selv om fossilt brensel ennå er den viktigste 

energikilden, arbeider vi hele tiden med å øke 

andelen alternativt brensel basert på biomasse 

eller avfall. Ved å erstatte ikke-fornybare 

energikilder med alternative brensler kan vi bevare 

naturressursene og redusere CO 2 utslippene 

fra fossilt brensel. Ved også å øke bruken av 

biomasse, som er nøytralt i CO 2 regnskapet, kan 

vi redusere CO 2-utslippet fra sementproduksjon i 

samme takt. Betydelige kilder for biomasse er 

papir, papp, flis og trevirke, rest- og avfallsprodukter 

fra jordbruk, fiskebruk og dyreproduksjon, 

kloakkslam og avfall fra matproduksjon. 

Bearbeiding av avfall til energi 

Alle samfunn produserer avfall, og selv om mye 

blir resirkulert, må en rekke produkter, som dekk, 

plast og løsningsmidler behandles miljømessig 

forsvarlig og i henhold til myndighetenes 

bestemmelser og forskrifter. Håndteringen av 

slikt avfall er en utfordring for samfunnet, men 

for oss har dette avfallet blitt en stadig viktigere 

energikilde. Ved å bearbeide (forbehandle) avfall 

som ellers ville blitt deponert, kan vi erstatte 

fossilt brensel og vi forvandler et problem til en 

ressurs, noe som skaper en ”vinn-vinn situasjon” 

både for oss og samfunnet. 

Vi begynte å teste bruk av flytende farlig 

avfall og Foredlet avfallsbasert brensel (FAB) ved 

fabrikken i Brevik i 1987. I dag, 20 år seinere og 

etter investeringer på i alt 350 millioner kroner, 

kommer om lag 50 % av fabrikkens energibehov 

fra alternative energikilder, hovedsakelig i form 

av brensel basert på farlig avfall som leveres av 

Renor AS, FAB og dyremel. Vårt mål er å øke 

andelen alternativt brensel til 60 % innen 2010. 

I Kjøpsvik, som ligger i et mindre tettbefolket 

område med store avstander til leverandører av 

avfall, var andelen alternativt brensel på 19 % 

i 2007. Her har vi som mål å oppnå en andel på 

40 % i løpet av 2-3 år. Hovedkildene her er 

bildekk, dyremel og FAB. 

Muligheter og utfordringer ved bruk 

av avfall 

Siden sementproduksjon krever høye temperaturer, 

og fabrikkene har gode anlegg for å rense 

røykgassene, er sementovnene i mange sammenhenger 

ideelle for energiutnytting av alternativt 

brensel basert på avfall. Den høye temperaturen 

sikrer en nær total forbrenning, og asken bindes i 

produktet. Også produkter som ikke er til direkte 

nytte i forbrenningen eller i sementen, som 

KFK-gass, kan destrueres i ovnen og dermed 

bidra til å løse et samfunnsproblem. 

Økt bruk av alternativt brensel vil også 

innebære utfordringer. I og med at slike energikilder 

varierer i type og kvalitet trengs det 

tekniske løsninger for mottak, kontroll og 

innmating, mens forsyningen krever nærhet til 

områder der avfallet blir generert. De framtidige 

utfordringene omfatter identifisering av nye 

biobrensler og samarbeid med kommuner og 

avfallsoperatører om å finne løsninger som 

reduserer transportbehovet. I tillegg vil åpenhet 

og god kommunikasjon med naboer og øvrig 

lokalsamfunn være avgjørende for den helt 

nødvendige aksepten hos disse. 

Vi jobber i forhold til 

EUs femtrinns 

avfallshierarki som 

sier at avfall skal 

håndteres i følgende 

rekkefølge: 

1. reduksjon 

2. gjenbruk, 

3. resirkulering og 

kompostering, 

4. energigjenvinning, 

5. deponering. 


Handel med CO 2-kvoter 

HeidelbergCement Group deltar aktivt i diskusjonene 

med EU om utformingen av det europeiske 

systemet for handel med utslippskvoter. 

Handelssystemet er et resultat av Kyoto-avtalen, 

og trådte i kraft 1. januar 2005. Den første 

testperioden varte fram til utgangen av 2007. 

Kyoto-perioden gjelder tidsrommet 2008-12. 

Selv om ordningen er trådt i kraft, er det fortsatt 

bare noen få land som har fullført kvotetildelingen 

(allokering) for perioden på anleggsnivå 

(dvs. til de enkelte fabrikkene). 

Fra 1. januar 2008 er Norge også med i 

handelssystemet. Den nasjonale tildelingsplanen 

(NAP) er sendt inn for godkjenning. Både EU og 

Fakta om Renor AS 

Renor AS er et heleid datterselskap av Norcem AS. Selskapet har to anlegg 

og mottar, sorterer og produserer alternativt brensel basert på farlig avfall. 

I 2003 kjøpte selskapet NOAH-anlegget (Norsk Avfallshandtering AS) som 

ligger ved siden av sementfabrikken i Brevik. Renor er i dag ansvarlig for å 

levere en stor del av det alternative brenslet til Norcem. 

de norske myndighetene forventer at NAPdiskusjonene 

og tildelingen skal være sluttført før 

sommeren. Et forslag til videreføring av systemet 

for perioden 2013–20 ble lagt fram fra EUkommisjonen 

i januar 2008, og er nå til behandling. 

Et endelig vedtak vil bli gjort i 2010-11. 

Overskuddsvarme fra produksjonen 

Sementproduksjon involverer betydelig forbruk 

av energi til varme og avkjøling. Varmen brukes i 

kalsineringen av kalksteinen og kjølingen trengs 

for å ta vare på sementmineralene som skapes 

i prosessen. Luft brukes til å avkjøle klinker, og 

den oppvarmede luften blir deretter brukt til 

å tørke råmaterialene som som skal brukes i 

prosessen. Overskuddsdampen og varmen som 

dannes kan brukes til å generere elektrisitet for 

gjenbruk i anlegget, men skjer per i dag ikke ved 

de norske fabrikkene. 

Effekten av slike tiltak har betydning utover 

våre anlegg. Overskuddsvarmen fra produksjonen 

kan brukes for å generere elektrisitet og gi 

fjernvarme, slik at en forbedrer energieffektiviteten 

i samfunnet. Dette er gjennomført ved 

Bruk av alternativt brensel (tonn) 

Brenselmiks 

2005 

2006 


Alternativt brensel, fossilt 12% 

2004 

2007: 142 945 

2006: 146 669 

Alternativt brensel, 

biomasse 27% 

Fossilt brensel 61% 

2005: 137 530 

2004: 79 378 


Cementas anlegg i Slite i Sverige. Her har 

overskuddsvarmen fra kjølegassene blitt brukt av 

det lokale fjernvarmeanlegget i mer enn 20 år og 

varmet opp kontorer, bolighus og idrettsanlegg. 

Alternative råmaterialer 

Vi bruker alternative råmaterialer både i produksjonen 

av klinker og som tilsatsmateriale når 

klinkeren males til sement. Bruken av alternative 

råmaterialer og gjenbruk av restmaterialer som 

støv fra sementovnene (CKD) hjelper oss med å 

spare ressurser og redusere CO 2 utslippene. De 

alternative råmaterialer som i første rekke er 

aktuelle er slagg fra masovner fra stålproduksjon, 

flyveaske, som er et avfallsprodukt fra kullfyrte 

kraftverk, industrielle biprodukter til erstatning for 

bauxitt og jernoksid, og vrakgips eller syntetisk 

gips til erstatning for naturgips. 

I de senere årene har vi vært i stand til å øke 

andelen av alternative råmaterialer betydelig og 

i 2007 ble det brukt 180 000 tonn, en økning 

på 45 % siden 2005. 

Veien videre 

Vi vil fortsette å utvikle de beste tilgjengelige 

teknikkene (BAT). Fokus er på prosessoptimalisering 

og økning i bruken av alternativt brensel 

med vekt på avfallsbaserte produkter med høy 

andel biomasse. For å redusere behovet for ikkefornybare 

råvarer tester vi ut måter å redusere 

klinkerinnholdet ytterligere i sementen ved å 

bruke flyveaske, slagg og andre materialer. 

Gode eksempler i HeidelbergCement 

Northern Europe – Bruker avfall som 

brensel for å spare klimaet 

”Vi løser et lokalt problem. 

Sementfabrikken er en 

ressurs for samfunnet.” 

Et av våre hovedmål er å være en aktiv 

bidragsyter i lokalsamfunnene hvor vi 

opererer. Vi forsøker hele tiden å redusere 

vårt totale karbonavtrykk. En måte 

vi gjør dette på er å hjelpe til med å løse 

lokale avfallsproblemer samtidig som vi 

reduserer CO 2-utslippene ved å øke 

mengden alternativt brensel som brukes 

ved våre anlegg. 

Fabrikken i Brevik var en av verdens 

første sementfabrikker som tok i bruk 

alternativt brensel i stor utstrekning. I 

dag utnytter fabrikken i Brevik energien 

i nesten 135.000 tonn avfall per år, noe 

som tilsvarer mer enn 70.000 tonn 

fossilt brensel. Dette har ført til en 

nesten 50 % reduksjon i CO 2-utslippene 

fra forbrenningen. Avfallsvolumet 

tilsvarer nesten restavfallsvolumet som 

årlig genereres av Oslos befolkning. Om 

lag 50 % av de eksisterende energikildene 

i Brevik er alternativt brensel og vi 

har som mål å øke denne andelen til 60 

% innen 2010. Fabrikken har jevnlig 

kontakt med naboene, og får svært 

positiv tilbakemelding fra lokalsamfunnet. 

Nylig fikk fabrikken ny konsesjon, 

hvor mengden alternativt brensel basert 

på farlig avfall var økt vesentlig. 

Naboene ga sin støtte til den økningen. 

Som Per Brevik, direktør for alternative 

brensler i HCNE, sier: ”Vi samarbeider 

nært med naboene våre”. 

Ved Slitefabrikken på Gotland 

arbeider vi også kontinuerlig med å 

redusere forbruket av fossil energi. 

Samtidig samarbeider vi med de lokale 

myndighetene for å løse avfallshåndteringsproblemene. 

60 % av avfallet på 

øya blir nå gjenvunnet som energi ved 

Slitefabrikken. ”I framtiden håper vi at 

alt brennbart avfall på Gotland vil bli 

håndtert av Cementa” sier Anders 

Jansson. Selv om det lokale avfallet bare 

utgjør om lag 20 % av de totale 

mengdene alternative energikilder som 

blir brukt på Slite, har tiltaket redusert 

mengden Cementa må lagre ved fabrikken 

siden det lokale avfallet blir 

forbehandlet og energiutnyttet innen 

24 timer etter at det blir samlet inn. 

Bruken av alternative energikilder ved 

Slite har redusert CO 2-utslippene med 

14 % siden 2004. 

Anders Jansson, 

markedsdirektør i 

HC Miljö AB, Sverige. 

Per Brevik, direktør 

for alternative brensler 

i HeidelbergCement 

Northern Europe. 


Lokalt ansvar 

Produksjon og håndtering av sement skjer i store, ofte synlige anlegg. Parallelt betyr økt 

automatisering og rasjonalisering færre ansatte og dermed mindre forståelse for de positive 

sidene ved ”tungindustrien”. Noen steder kommer også kalkbruddene i konflikt med sensitive 

økosystemer. Vi er klar over disse problemstillingene og arbeider aktivt med å minimalisere 

de negative virkningene av våre operasjoner. 

Som sementselskap har vi både rettigheter og 

plikter. For å oppnå vårt mål om å være en god 

samfunnsborger som lever i sameksistens med 

naturen og lokalsamfunnet, må vi gjøre oss fortjent 

til tillit gjennom både gjennom tiltak og kommunikasjon 

som fremmer forståelse for virksomheten vår. 

Gode relasjoner er avgjørende 

Vi må operere i harmoni med samfunnet for å 

lykkes. Derfor forsøker vi å kommunisere med 

naboene på en åpen og ærlig måte. Vi er aktive 

når vi planlegger spesielle aktiviteter som større 

vedlikeholdsstanser, som igjen kan medføre 

forstyrrelser. Våre fabrikksjefer og de ansvarlig 

for ytre miljø ved fabrikkene møter jevnlig de 

lokale myndighetene og naboene. I Brevik har 

vi eksempelvis jevnlige møter med Brevik Vel for 

å gi informasjon om våre aktiviteter og planer og 

for å få tilbakemelding. I Kjøpsvik holder vi årlige 

møter med kalkbruddets nærmeste naboer for å 

presentere driftsplanene framover og resultatene 

fra vibrasjonsmålingene. 

Vi erkjenner vår viktige rolle i lokalsamfunnene 

der vi opererer, og vi støtter en rekke 

prosjekter lokalt; for eksempel støtte til lokalt 

ungdomsarbeid, kulturarbeid, idrettslag etc. 

Sementterminalen på Slemmestad. 


Sprengning i bruddet til Norcem Kjøpsvik. 

I 2007 mottok Norcem 19 klager i Brevik og 

20 klager i Kjøpsvik. Disse er hovedsakelig knyttet 

til støv, vibrasjon og støy. Vi tar alle klager fra 

naboene alvorlig, og hjelper de som blir negativt 

påvirket av våre aktiviteter ved for eksempel å 

vaske biler etter større støvutslipp. 

Støvdemping 

Sammenlignet med sementfabrikker i andre deler 

av verden har vi ganske små utslipp av støv, 

mindre enn 60 tonn per år fra våre hovedkilder. 

Men den store byggeaktiviteten de siste årene 

har medført at vi har måttet øke klinkertransporten, 

i første rekke til Brevik. Det har medført en 

økning av diffuse støvutslipp. I Brevik blir klinker 

losset fra åpne båter ved hjelp av kran med 

grabb. Det er satt i verk flere tiltak for å redusere 

problemene med spredning av støv under denne 

operasjonen som å bruke vanning når det er tørt 

og vindfullt. Vi har lav terskel for å stoppe 

arbeidet når støvet blir et problem. 

Tiltak for å redusere støy og vibrasjoner 

Bryting av kalkstein medfører støy og vibrasjoner, 

så når en sementfabrikk ligger nær boligområder 

blir beboerne påvirket. Siden 2004/2005 

har virksomheten i gruvene i Brevik kommet 

nærmere lokal bebyggelse. Det har medført en 

økning i antall klager på sprengningsvibrasjoner 

Vi har klart å håndtere dette ved å endre 

sprengningsprosedyrene og ved å holde lokalsamfunnet 

godt oppdatert om driften. For å 

overvåke mulige skader i grunnen og husene, har 

vi installert online vibrasjonsmålere på tre av de 

berørte husene. Mer enn 30 hus vil i 2008 bli 

inspisert og fotografert. 

Håndtering av utslippene fra 

anleggene våre 

Produksjon av sement medfører utslipp av 

avgasser og støv. De fleste elementene overvåkes 

kontinuerlig, mens noen måles av eksterne 

firmaer to ganger per år. På denne måten 

dokumenteres utslippene systematisk, og vi 

arbeider kontinuerlig med å overholde de 

grensene som fastsettes av Statens forurensingstilsyn 

(SFT). Alle overutslipp i forhold til 

grensene i tillatelsene blir rapportert til SFT 

og behandles i det interne avvikssystemet 

Røykgassen fra sementproduksjonen inneholder 

blant annet en god del nitrogenoksider 

(NO X). Der kalksteinen inneholder svovel 

frigjøres det også svoveldioksid (SO 2). Nitrogenoksider 

og svoveldioksid forårsaker sur nedbør, 

og NO X forårsaker også økt vekst av planteplankton 

i sjøvann (eutrofiering). 

Økt bruk av alternative brensler vil i utgangspunktet 

gi lavere NO X-utslipp. Samtidig har 

sammensetningen av brenslene betydning for 

disse utslippene. I Brevik er utslippene av NO X 

klart innenfor utslippsgrensen, men de samlede 

NO X-utslippene økte i fjor. Økningen av NO X- 

utslipp i Brevik i 2007 kommer i hovedsak av 

høyere produksjon og ulik miks av brensler. 

Utslipp av svoveldioksid 

(kg SO2/tonn sement) 

2006 

2005 


2004 

Utslipp av nitrogenoksider 

(kg NOX/tonn sement 

2004 

2005 2006 2007 

2007: 0,419 

2006: 0,499 

2005: 0,480 

2004: 0,371 


2006: 1,320 

2005: 1,358 

2004: 1,426 


Utslippene av SO 2 i Breviker over det tillatte 

nivået. Mulige tiltak for å redusere SO X-utslippene 

er under evaluering. I Kjøpsvik er utslippene 

av NO X og SO 2 under utslippsgrensen. 

Utslippene av saltsyre (HCl) forårsakes 

hovedsakelig av brenning av alternative energikilder, 

særlig plast og farlig avfall. Noe HCl kommer 

også fra råmaterialene. Ved siden av de negative 

miljøvirkningene har HCl også en negativ 

påvirkning av sementkvaliteten. Fordi fabrikken 

i Brevik bruker en høy andel alternative energikilder 

har det vært vanskelig å holde utslippene 

innenfor de tillatte nivåene. For å redusere 

utslippene av HCl tas det i bruk lesket kalk som 

absorpsjonsmiddel i et posefilter. Dette vil fjerne 

HCl fra avgassene. Vi har tro på at dette vil 

bringe utslippene av HCl innenfor utslippsgrensene. 

Andre utslipp som tungmetaller og TOC (total 

organisk karbon), overvåkes nøye. Utslippene 

ligger på et stabilt, lavt nivå klart innenfor de 

tillatte grensene. 

Bypass-støv fra produksjonen i Kjøpsvik 

deponeres i Tysfjorden; totalt 8.828 tonn i 2007, 

noe som er under det tillatte nivået på 12.000 

tonn. Tillatelsen utløper i 2014 og det foregår et 

kontinuerlig arbeid for å finne bedre løsninger, 

inkl. kommersiell bruk av støvet. 

Effektiv transport 

De fleste av de store silostasjonene er lokalisert 

langs kysten. Dette muliggjør at størstedelen av 

sementvolumet kan transporteres ut fra fabrikkene 

med skip. Vi kontroller rederiene jevnlig for 

å sikre for at alle formelle krav knyttet til miljø, 

sikkerhet og støy blir fulgt. 

Transportvolumet svinger i takt med produksjonen, 

og går følgelig opp når det produseres 

mer sement. Vi arbeider for å forbedre planlegging 

av transportene slik at lastekapasiteten 

utnyttes maksimalt og brukes i begge retnin- 

Utslipp av støv (kg/tonn sement) 

Energibruk (kJ/kg klinker) 

2004 

2004 

2005 

2006 


2005 

2006 



2007: 3 511 

2006: 0,028 

2006: 3 587 

2005: 0,028 

2005: 3 598 

2004: 0,048 

2004: 3 713 


gene. I Sverige henter kundene ofte sementen 

direkte fra fabrikken, og de bruker i stadig større 

utstrekning jernbane. 

Lasting og lossing av sement generer støy. 

Vi har satt i verk mange tiltak for å minimalisere 

disse virkningene ved å installere lyddempere på 

båter og å isolere pumpene. Vi har også utarbeidet 

sjekklister for våre samarbeidende transportører 

som skal gjennomgås ved hvert anløp for å 

sikre at alle operasjoner blir utført med så lite 

støy som mulig, særlig i forbindelse med lossing 

på kveld og natt. På Slemmestad har vi oppnådd 

en reduksjon fra 58-60 desibel (dBA) til 50-52 

desibel. Dessverre opplever vi fra tid til annen 

at fartøyerne ikke følger de rutinene som er 

utarbeidet, eller at støynivået fra losseutstyret 

er for høyt grunnet mekaniske feil. 

Transport med skip er underlagt krav om 

NO X-avgift, som beregnes ut fra forbruk av 

drivstoff. Skipstrafikken til og fra Norcem 

medførte i 2007 i alt avgiftspliktige utslipp på 

508 tonn NO X. 

Tilbakeføring av kalkbrudd til fordel 

for naboskapet og biodiversitet 

Gamle kalkbrudd kan utnyttes positivt for 

samfunnet og gi nye bruksmuligheter når vår 

aktivitet er avsluttet. HeidelbergCement har 

utarbeidet retningslinjer for tilbakeføring av 

brudd/anlegg, og disse legges til grunn for våre 

planer. I Kjøpsvik lagrer vi all overdekningsmasse 

for framtidig tilbakeføring. En stor andel av 

steinen som brytes i Kjøpsvik egner seg ikke for 

sementproduksjon, og blir derfor dumpet i 

Tysfjorden i samsvar med utslippstillatelsen fra 

myndighetene. 

Gode eksempler i HeidelbergCement Northern Europe 

– Tilbakeføring av kalkbrudd og biodiversitet 

i Filehajdar, Slite 

”Det har vært utrolig å se de ansatte 

som er så fokusert på vårt grå pulver, 

bli så personlig engasjert i en vakker 

liten blomst.” 

Cementas fabrikk i Slite på 

Gotlands Filehajdar er et område 

av særlig økologisk interesse, og 

som er anerkjent av EUs Natura 

2000 nettverk. Dette gjelder 

særlig den sjeldne planten 

Pulsatilla patens, eller asiatisk 

påskeblomst, som bare trives i 

bestemte habitater. Nitti prosent 

av det som er funnet av denne 

planten i Sverige, vokser på 

Cementas eiendommer på 

Gotland. 

Kerstin Nyberg forklarer 

hvordan Cementa i 2002, etter 

diskusjoner med myndighetene, 

bestemte seg for å foreslå et 

prosjekt for å beskytte den asiatiske 

påskeblomsten. ”Vi så dette 

som en mulighet til å vise til lokalsamfunnet 

og andre at vi tar 

miljøvern på alvor,” forklarer hun. 

Ved å gjeninnføre planten 

i tilbakeføringsområdet for 

kalkbruddet satte selskapet i 

gang et prosjekt i 2006 og tok 

i bruk både intern og ekstern 

ekspertise. De fulgte dyrkingen 

av frøplanter og utplanting så 

vel som overvåking av veksten til 

de nye plantene. De første observasjonene 

viser at planten har 

latt seg gjeninnføre uten 

problemer og det vil bli gjennomført 

en vitenskapelig evaluering 

til våren 2008. ”Vi håper å 

finne at de fleste plantene har 

overlevd vinteren”, sier Nyberg. 

Prosjektet vil fortsette til 2009 

med ytterligere planting og 

vurdering av selskapet og lokale 

myndigheter. ”Prosjektet har 

vært svært vellykket så langt, og 

i framtidige søknader om tillatelse 

vil vi bruke dette for å vise 

hvordan vi møter slike problemstillinger,” 

sier Kerstin. 

Kerstin Nyberg, 

miljøansvarlig Cementa 

Slite 



arbeidsplass 

Kvalifiserte og motiverte ansatte utgjør ryggraden i organisasjonen og er en nøkkelfaktor i en 

stadig mer globalisert økonomi. Som en ansvarlig arbeidsgiver er det viktig for oss å tilby et sikkert 

og utfordrende arbeidsmiljø. Derfor arbeider vi stadig med å forbedre vår allerede høye standard. 

Helse og sikkerhet i produksjon 

En sikker arbeidsplass er et av våre høyest 

prioriterte områder, og vi lever etter en nullvisjon 

i forhold til ulykker. For å oppfylle vårt mål, 

fokuserer vi først og fremst på forebygging 

– minimalisering av risikoen for at det skal oppstå 

ulykker. Vi gjør dette gjennom opplæring av 

ansatte og innleide mannskaper, vedlikehold av 

utstyr, korrekt bruk av sikkerhetsutstyr og 

etterlevelse av retningslinjer og regelverk. De 

hendelsene som likevel oppstår, analyseres nøye 

for å unngå gjentakelser. 

I 2007 hadde vi i Norcem totalt 11 ulykker 

med personskade som resulterte i 57 tapte 

arbeidsdager. 

Med hensyn til alvorlige hendelser på arbeidsplassen 

har fokuset primært vært på å forhindre 

alvorlige personskader framfor å redusere den 

totale frekvensen av hendelser. Vi har oppnådd 

en klar reduksjon i antallet alvorlige ulykker. 

Antall fraværsdager på grunn av skader var i 

2007 en sjettedel av tilsvarende tall for 2002. Et 

særskilt fokusområde framover gjelder reduksjon 

av skader hos underleverandører. Vi vil stille krav 

til HMS-systemene i disse bedriftene. 

Støvovervåking 

I sementproduksjon er eksponering for støv en 

utfordring og det pågår nå to store prosjekter 

med utgangspunkt i dette. 


Skadefrekvens (FR) 

Skader per million arbeidstimer 

Alvorlighetsrate (SR) 

Skadefraværsdager per million arbeidstimer 

2004 

2005 

2006 


2004 

2006 

2005 


22 19 18 17 

312 130 318 88 

I 2007 startet vi et arbeide gjennom den 

europeiske sementorgansiasjonen Cembureau og 

Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) for å 

undersøke om eksponering for sementstøv gir 

økt risiko for kronisk obstruktiv lungesykdom 

(KOLS). Som et resultat er våre ansatte blant de 

mest testede og overvåkede i verden. 

I 2008 vil vi starte med overvåking av respirabelt 

krystallinsk silikastøv (kvarts) i arbeidsmiljøet 

og gjennomføre systematisk helseovervåking 

av eksponerte ansatte i samsvar med 

den europeiske Silikaavtalen. 

Reduksjon av farlige kjemikalier 

Bruken av kjemikalier innebærer en potensiell 

helse- og sikkerhetsrisiko og kan ha negativ 

virkning på miljøet. Reduksjon av antallet 

kjemikalier gjør overvåkingen og kontrollen 

enklere. 

I løpet av de siste to-tre årene har vi etablert 

et web-basert stoffkartotek for alle anlegg i 

Norge. Ved å sentralisere innkjøp og med jevne 

mellomrom revidere bruken av kjemikaliene, har 

antallet blitt redusert betydelig. I Norcem og 

Renor har antall kjemikalier blitt redusert fra 

1750 til under 500 i løpet av de siste årene. 

Kundenes helse og sikkerhet 

Når vi vurderer bærekraftighet, vurderer vi 

hele livssyklusen til sementen i stedet for bare 

produksjonen. Derfor fokuserer vi også på 

hvordan våre produkter påvirker helsen til 

kundene våre. Hovedrisikoen for kundene er 

øye- og hudskader forårsaket av den alkaliske 

virkningen av sement i kontakt med vann og 

svette. Helserisiko og anbefalte forholdsregler 

kommuniseres via HMS-datablad som vi har 

utviklet for alle våre produkter. Vi holder oss 

også godt oppdatert i forhold til den nye 

miljølovgivningen i EU om kjemikalier (REACH/ 

GHS) og vil utarbeide og registrere dokumentasjon 

om våre produkter med tanke på disse. 

En attraktiv arbeidsplass 

Vår ledelse og ansatte har ett felles mål: Å skape 

verdi for selskapet på lang sikt. Dette innebærer 

å samarbeide som partnere for å fremme ytelse 

og ansvar. For å gjøre dette fokuserer vi alltid på 

modernisering og strømlinjeforming av produksjonen 

vår, men trapper også opp innsatsen for 

å utvikle eksisterende ekspertise og å rekruttere 

nye, dyktige medarbeidere for å opprettholde 

vår konkurransekraft. 

Arbeidet med å rekruttere og beholde 

kvalifiserte medarbeidere har topp prioritet, og vi 

Kvartsstøv 

Silisium er det nest vanligste grunnstoffet i 

jordskorpen etter oksygen og utgjør 25,7 % etter 

vekt. Silisium finnes oftest sammen med oksygen, 

som silisiumdioksid (SiO 2). Den krystallinske 

formen av SiO 2 er kvarts. Kjente helseskader av 

kvartsstøv er silikose som igjen kan føre til 

lungekreft og for tidlig død. HeidelbergCement 

Northern Europe erkjenner trusselen som 

kvartsstøv representerer for de ansattes helse og 

vi arbeider derfor aktivt for å redusere risikoen 

som er forbundet med det. 

Silikaavtalen 

Etter initiativ fra EU-kommisjonen har industrien 

og fagforeningene framforhandlet en avtale for å 

utvikle standarder med hensyn til eksponering 

overfor silikastøv. Dette initiativet setter en 

standard for oppfølgingstiltak, opplæring for å 

redusere eksponeringen, tekniske forbedringer og 

målrettede helseundersøkelser, alt for å sikre 

helsen til de ansatte og grunnlaget til industrien. 


arbeider for å tilby et sikkert og stimulerende 

arbeidsmiljø. Innsatsen omfatter: Arbeid for å 

redusere risiko for yrkessykdommer og – skader, 

helseovervåkning av personer som arbeider i 

miljøer med økt risiko for yrkessykdom, og faglig 

utvikling. Som en stor arbeidsgiver i lokalsamfunnene 

der vi opererer, kan vår ansettelsespraksis 

ha en betydelig påvirkning på livskvaliteten. 

I 2007 var andelen ansatte som skiftet jobb 

(turn-over) på under 5 %. Nylig gjennomførte 

jobbtilfredshetsundersøkelser har også vist 

resultater som indikerer at medarbeidertilfredsheten 

er god. 

Utvikling av riktig kompetanse 

Vi tilbyr de ansatte kontinuerlig faglig utvikling. 

Dette hjelper til med å sikre kvaliteten på alle 

nivåer og støtter opp under implementering av 

nye ledelsesverktøy og prinsipper i HeidelbergCement. 

Vi deltar i konsernets ledelsespro- 

grammer og bidrar til avansert opplæring innenfor 

salg, sementproduksjon, kvalitetsstyring, IT og 

fremmedspråk. 

Sikring av riktig kompetanse 

Vår typiske medarbeider er mann over 45 år som 

har vært ansatt i selskapet i flere tiår. Dette sikrer 

nødvendig erfaring, men for å unngå at en for 

stor del av arbeidsstokken må erstattes samtidig, 

arbeider vi for å nå en mer balansert alderssammensetning 

gjennom rekruttering av dyktige, 

yngre medarbeidere. 

I en bransje som ofte blir forbundet med tung, 

tradisjonell industri, er det en utfordring å rekruttere. 

I tillegg kommer den restrukturering og 

nedbemanning som ble gjort på 1990-tallet. 

Synet hos mange er derfor at sementindustrien 

ikke er den mest attraktive muligheten for 

ansettelse og karriere. I våre bestrebelser på å 

rekruttere de beste og dyktigste er behovet for å 

øke kontakten med universitetene blitt tydelig. 

Antal ansatte ( menn kvinner) 

Antall ansatte fordelt på alder 

2004 

2005 

2006 


2007: 356 (316 + 40) 

2006: 368 (323 + 45) 

2005: 390 (347 + 43) 

2004: 391 (348 + 43) 

21-30 år = 26 (7%) 

31-40 år = 65 (19%) 

41-50 år = 125 (35%) 

51-60 år = 117 (33%) 

61-67 år = 22 (6%) 


Derfor har vi deltatt i en rekke jobbmesser ved 

universiteter og høyskoler i 2007 og planlegger 

å delta på enda flere i 2008. 

Et inkluderende arbeidsmiljø 

Vi ser på gjensidig respekt og tillit, åpenhet og 

rettferdighet som forutsetninger for medarbeidernes 

engasjement og suksess. Vår ambisjon 

er derfor å skape et inkluderende arbeidsmiljø. 

Et sentralt element i dette er iverksetting av 

retningslinjer for ikke-diskriminering som er 

utarbeidet for hele HeidelbergCement Group. 

Vi vektlegger lik og rettferdig behandling av alle 

ansatte. Ingen diskriminering eller trakassering i 

noen form skal tolereres. 

Sementindustrien er tradisjonelt mannsdominert 

og den eksisterende kjønnsfordelingeni 

Norcem er 89 % menn og 11 % kvinner. Selv om 

alle ansatte er underlagt de samme standardene 

legger vi vekt på å rekruttere kvinner og å øke 

mangfoldet i arbeidsstyrken på alle nivåer 

i organisasjonen. 

Vi fremmer medvirkning fra de ansatte, og er 

svært opptatt av å legge til rette for å gi muligheter 

for tilbakemelding fra medarbeiderne. For 

eksempel utvikler vi integrerte ledelsessystemer 

for å gi sentraliserte kontaktpunkter for ansatte 

som ønsker informasjon som er relevant for deres 

arbeid og arbeidsmiljø. På konsernnivå er det også 

innført en varslingstelefon for brudd på lovmessige, 

etiske og øvrige bedriftsinterne forhold. 

Senior Management Development 

Programme (SMDP) 

Som et pilotområde for SMDP (Utviklingsprogram 

for den øverste ledelsen) er HeidelbergCement 

Northern Europe ledende i innsatsen for å gi 

toppledelsen opplæring. Programmet er basert 

på HeidelbergCements ledelsesprinsipper, 

retningslinjer og prosedyrer, og fokuserer på fire 

områder: ledelse, HR-ledelse, kostnadsstyring, 

endringsledelse og prosjektstyring. 

International Management Candidate 

Programme (IMCP) 

For å sikre utviklingen av neste generasjon 

toppledere har HeidelbergCement Group utviklet 

sitt International Management Candidate 

Program. Det er et toårig program som har som 

mål å lære opp dyktige enkeltpersoner med de 

rette egenskapene til å utgjøre kjernen av de 

framtidige ledelsesgruppene. 

Gode eksempler i HeidelbergCement Northern 

Europe – Integrert ledelsessystem 

”Tidligere var det mange ulike typer 

dokumenter. Nå er det enkelt å finne all 

informasjonen du trenger på ett sted.” 

I Heidelberg Cement Northern 

Europe gjør vi alt vi kan for 

å sikre at vi kan trekke på 

den kollektive ekspertisen og 

kunnskapen i organisasjonen. 

Vi arbeider for å sikre at de 

ansatte hele tiden har tilgang 

til oppdatert informasjon om 

helse og sikkerhet så vel som 

andre områder, på den mest 

mulig effektive måten. 

Siden 1998 har organisasjonsutvikling 

vært et av 

hovedfokusområdene for Kunda 

Nordic i Estland. Innføringen av 

et integrert ledelsessystem i 

2005 har ført til at fire undersystemer 

nå er samlet ”under 

samme tak”: miljø, kvalitetssikring, 

HMS og HR/personal. 

Systemet ble innført fordi det 

var et behov for å systematisere 

informasjon og øke informasjonsflyten 

mellom disse 

områdene for å sette de 

ansatte, kundene, samarbeids- 

partnerne og andre interessenter 

bedre i stand til å forstå 

selskapets mål og retningslinjer. 

I tillegg hjalp det å forenkle 

arkiveringen og å etterleve lovgivningen. 

Systemet er fullt ut 

implementert og er i aktiv bruk 

av ledelsen og de ansatte hver 

dag. ”En mengde informasjon på 

gruppenivå er lagt inn i systemet,” 

sier Arvo Vainlo. ”Dette er 

et godt støttesystem for våre 

ansatte og kunder.” 

Arvo Vainlo, HR-direktør 

i Kunda Nordic Tsement, 

ansvarlig for Integrated 

Management System 

(integrert ledelsessystem). 


Data Norcem 

Brevik 

Kjøpsvik 

SFT-krav 2004 2005 2006 2007 SFT-krav 2004 2005 2006 2007 

Produksjon (tonn) 

Klinkerproduksjon - 821 774 979 288 987 895 1 116 768 - 502 185 474 972 519 291 501 014 

Sementproduksjon - 1 030 604 1 149 424 1 179 751 1 371 140 - 447 165 503 239 491 077 491 970 

Forbruk av råvarer (tonn) 

Kalkstein, fra egen gruve og dagbrudd - 1 284 120 1 414 226 1 469 600 1 737 467 - 772 244 735 407 799 492 775 474 

Vannforbruk (hovedsakelig fra eget reservoar) - 186 343 208 190 205 225 216 611 - 186 000 173 000 180 000 184 000 

Tilslag i sement - 134 148 171 602 174 353 184 604 - 30 820 54 261 61 667 74 718 

Tilslag i råmel - 77 978 103 058 93 425 110 606 - 2 862 3 071 3 442 6 650 

Kull - 67 876 58 617 63 936 66 418 - 52 735 44 773 49 813 49 607 

Petrolkoks - 1 627 1 434 1 602 8 679 - 

Diesel til transport og oppvarmning - 859 894 934 1 191 - 384 453 492 471 

Diesel til ovner - 369 226 328 287 - 45 36 44 63 

Diesel til tørking av råmaterialer - 193 106 137 106 - - - - - 

Utslipp av karbondioksid 

CO2 kg/tonn sement - 634 645 646 626 - 996 801 891 876 

Totalt utslipp av CO2 (tonn) - 653 290 741 247 762 491 858 487 - 445 260 402 892 431 747 431 631 

Forbruk av energi 

Brensel kJ/kg klinker - 3721 3617 3640 3503 - 3700 3560 3485 3530 

Elektrisk energi kWh/tonn sement - 159 156 153 152 - 137 141 136 130 

Brenselmiksandel (%) av tilført energi 

Fossilt brensel - 68 49 52 52 - 84 76 74 81 

Alternativt fossilt brensel - 9 15 14 15 - 4 9 9 6 

Biomasse - 23 36 34 33 - 12 15 17 13 

Alternative brensler (tonn) 

FAB - 35 728 73 603 76 557 76 297 - 359 1 601 4 064 3 705 

Farlig avfall - 19 871 23 668 28 991 29 656 - - - - - 

Dyremel/Dyrefôr - 4 925 11 790 9 526 8 560 - 3 255 3 150 3 944 4 003 

Treflis - 3 921 7 650 6 199 6 931 - - - - - 

Impregnert trevirke - 637 2 396 2 564 5 689 - - - - - 

Spillolje - 1 418 1 283 1 465 1 264 - - - - - 

Plast - 820 743 751 673 - - - - - 

KFK - - - - - - 80 26 41 84 

Fiskeför - - - - - - 0 4 635 4 455 0 

Trekull - - - - - - 165 0 251 369 

Bildekk - - - - - - 7 845 6 785 7 715 5 869 

Totalt - 67 320 121 133 126 053 129 070 - 11 704 16 197 20 470 14 030 

Utslipp til luft 

Svoveldioksid (SO2) tonn/år 600 416 662 637 631 200 132 132 196 149 

Nitrogenoksider beregnet som NO2 tonn/år 2 200 1 264 1 383 1 270 1 813 800 843 862 935 616 

Støv fra hovedkilder tonn/år 50 38,4 10,1 11 18,1 70 33 36 35 22 

Saltsyre (HCl) tonn/år 25 18,6 29,6 32,2 36,4 5,00 0,74 0,70 4,35 4,74 

Totalt organisk karbon (TOC) tonn/år - 17,5 18,7 23,2 42,8 - - - - - 

Flussyre (HF) tonn/år 0,25 0,114 0,09 0,358 0,062 0,50 0,21 0,08 0,02 0,02 

Tungmetaller tonn/år - 0,323 0,166 0,203 0,206 - - - - - 

Kvikksølv (Hg) kg/år 30 23,7 47,6 13,4 11,4 5,0 2,7 1,9 2,7 3,7 

Dioksiner g/år - 0,048 0,041 0,061 0,456 - - - - - 

Målte konsentrasjoner i avgass 

Svoveldioksid (SO2) mg/Nm³ 500 148 215 212 200 400 114 120 164 133 

Nitrogenoksider beregnet som NO2 mg/Nm³ 800 462 451 431 573 800 727 789 783 550 

Saltsyre (HCl) mg/Nm³ 10 7,4 8,9 10,9 11 10 10 0,6 3,6 4,2 

Totalt organisak karbon (TOC) mg/Nm³ 30 6,9 6,2 7,6 13 10 3,3 2 0,9 2,8 

Støv fra hovedpiper mg/Nm³ 30 4,5 3,4 4 5,7 30 29 33 29 19 

Flussyre (HF) µg/Nm³ 1000 50 40 160 30 1000 190 70 10 20 

Tungmetaller µg/Nm³ 500 140 76 92 100 500 210 159 165 95 

Kvikksølv (Hg) µg/Nm³ 50 11 20 6 6 50 2 2 2 3 

Kadmium (Cd) og Thallium (Tl) µg/Nm³ 50 3 3 1 1 50 2 2 1 1 

Dioksiner, pg I-TEQ/Nm³ 100 21 14 26 224 100 2 1 1 2 

Utslipp av bypasstøv til sjøvann 

Bypasstøv tonn/år - - - - - 12 000 10 098 6 457 11 165 8 828 

Sink (Zn) kg/år - - - - - 20 21 39 51 42 

Bly (Pb) kg/år - - - - - 200 1261 901 819 1778 

Krom (Cr) kg/år - - - - - 200 223 139 183 186 

Nikkel (Ni) kg/år - - - - - 200 78 50 78 62 

Kobber (Cu) kg/år - - - - - 200 73 51 75 99 

Kadmium (Cd) kg/år - - - - - 20 21 39 51 42 

Thallium (Tl) kg/år - - - - - 20 23 28 30 20 

Arsen (As) kg/år - - - - - 50 21 16 30 19 

Kvikksølv (Hg) kg/år - - - - - 3 0,6 0,16 0,28 0,22 

Dioksiner g/år - - - - - 1 n/a 0,003 0,002 0,001 

Egengenerert avfall 

Mineralsk produksjonsavfall til eget deponi - 6 886 10 253 9 551 14 386 - 197 298 314 370 

Næringsavfall til gjenvinning - 616 281 332 533 - 592 192 146 160 

Restavfall - 168 136 196 182 - 15 15 10 10 

Farlig avfall til godkjent mottaker - 89 128 50 137 - 5 5 5 35 

Skader, uttrykt som antall fraværskadedager (F-verdi) 256 64 113 95 - 413 203 813 104 

Sykefravær - 5,6 % 6,3 % 6,3 % 5,8 % - 10,4 % 8,4 % 10,6 % 8,1 % 

Utslipp til luft. Utslippene av SO2 og HCl i Brevik ligger over konsesjonen. Tiltak er under vurdering og beslutning vil bli tatt i 2008. 

Utslippene av dioksiner lå langt over tillatelsen i 2007. Det ble gjort tre målinger gjennom et eksternt selskap. To var normale, mens én måling viste stort avvik. 

Det er ikke funnet noen feil ved målingen. Det vil bli utført tilleggsmålinger i 2008 for å følge dioksinutslippene ekstra grundig. 

Utslipp til sjø i Kjøpsvik er i samlet volum godt innenfor tillatelsen. Mengden av bly og kadmium er imidlertid langt over tillatt mengde, og dette følges nøye. 

Det jobbes mye med å finne alternative løsninger til dagens sjødeponering av bypass-støvet. 


GRI G3 Index 

GRI indikator 

Side Status 

GRI indikator 

Side Status 

GRI indikator 

Side Status 

PROFILE 

1. Strategy & Analysis 

1.1 Statement 1 Partly 

1.2 Risks and opportunities 2-3, 6-7 Complete 

2. Organizational profile 

2.1 Name 4-5 Complete 

2.2 Products 4-5 Complete 

2.3 Operational structure 4, www Complete 

2.4 Headquarters 4-5 Complete 

2.5 Countries and locations 4-5 Partly 

2.6 Ownership structure 4-5 Complete 

2.7 Markets served 4 Complete 

2.8 Scale of reporting 

organisation 4-5, 22, 24, HCAR Partly 

3. Report Parameters 

3.1 Reporting period 7 Complete 

3.2 Date of previous report O2 Complete 

3.3 Report cycle O2 Complete 

3.4 Contact O2 Complete 

3.5-8 Report content and 

limitation 

O2, 6-7 Complete 

3.9 Definitions 24, HCSR Partly 

3.10-11 Significant changes O2, 7 Complete 

3.12 GRI Content Index O3 Complete 

4. Governance, Commitments, and Engagement 

4.1 Governance structure 6-7, www Complete 

4.2-3 Managing Board O2, www Partly 

4.4 Mechanisms 23, HCSR Complete 

4.6 Conflicts of interest 6-7 Complete 

4.7 Management expertise 6-7, 23 Partly 

4.8 Code of Conduct 6-7, www Complete 

4.9 Monitoring 6-7, www Complete 

4.12-13 Initiatives, associations 6-7, HCSR Complete 

4.14-17 Stakeholders 2-3, 6-7, www Complete 

ECONOMIC INDICATORS 

Economic Performarnce 

EC1 Value generated 5, HCAR Partly 

EC2 Implications of climate 

change 

12-15 Complete 

Indirect Economic Impacts 

EC8 Investments 18, 24 Partly 

ENVIRONMENTAL INDICATORS 

Materials 

EN1 Materials used 24 Complete 

EN2 Percentage recycled 

input 

14-15, 24 Partly 

Energy 

EN3 Direct energy 

consumption 

13-14, 24 Complete 

EN4 Indirect energy 

consumption 

24 Partly 

EN5-7 Energy efficiency 12-15 Partly 

Biodiversity 

EN11 Land ownership 19 Partly 

EN12 Significant impacts 9, 19 Partly 

EN13 Habitats restored 19 Partly 

EN14-15 Actions and plans 

9, 19 Partly 

Emissions, Effluents, and Waste 

EN16 Greenhouse gas emissions 13, 24 Complete 

EN18 Reduction initiatives 12-15 Partly 

EN20 NOx, SOx and others 17-18, 24 Complete 

EN22 Waste 24 Complete 

Products and Services 

EN26 Product management 10, 13, 15, 21 Partly 

Transport 

EN29 Impact of transport 18-19 Complete 

Overall 

EN30 

Expenditures and 

investments 

18, 24 Partly 

SOCIAL INDICATORS: LABOUR PRACTICES 

Employment 

LA1 Workforce 22 Partly 

LA2 Turnover 22 Partly 

Occupational Health and Safety 

LA6 Health and safety committee 20-21 Partly 

LA7 Injury rate 20-21 Complete 

LA8 Risk control programs 20-21 Complete 

LA9 Formal agreements 20-21 Partly 

Training and education 

LA10-12 Employee training 

Diverstiy and equal opportunity 

LA13-14 Diversity 

23 Partly 

23 Partly 

SOCIAL INDICATORS: SOCIETY 

Community 

SO1 Community programs 16, 22 Partly 

Corruption 

SO2-4 Anti-corruption 11 Partly 

Public Policy 

SO5 Positions and 

participation 

SOCIAL INDICATORS: PRODUCTS 

6-7, www Complete 

Customer Health and Safety 

PR1 Health and safety of product 21 Partly 

Product and Service Labeling 

PR3 Labelling 21 Partly 

O2 = Andre omslagsside 

O3 = Tredje omslagsside 

HCSR = HeidelbergCement Sustainability Report 2007 

HCAR = HeidelbergCement Annual Report 2006 

Complete = indikator er rapportert fullt ut 

Partly = indikator er delvis rapportert 

Følgende indikatorer har ikke blitt rapportert som 

følge av manglende rapporteringssystem, eller fordi 

de ikke anses som relevante: 

EC4-7, EC9, EN9-10, EN19, EN21, EN23-25, EN27-28, 

LA3-5, HR6-HR9. 

Følgende indikatorer har ikke blitt rapportert som følge 

av mangel på relevante hendelser: 2.9-10, 3.13, SO7-8, 

PR2, PR4, PR7-9. 

Mer informasjon om følgende indikatorer kan finnes på 

www.heidelbergcement.com, eller i HeidelbergCement 

Group Sustainability Report 2006: 4.10-11, EC3, EN8, 

EN17, HR1-2, HR4-5, PR5-6, SO6. 

Denne rapporten er inspirert av de internasjonalt 

anerkjente retningslinjene fra Global Reporting Initiative 

(GRI). De har som mål å forenkle sammenligningsgrunnlaget 

for bærekraftighetsrapporter fra ulike bransjer og 

ulike deler av verden. Ved publisering av denne rapporten 

var det ikke laget norske definisjoner av målekriteriene. 

Disse er derfor på engelsk. 

Ordliste 

Alternative råmaterialer 

Materialer (restprodukter) som brukes til erstatning av 

naturlige råvarer. 

Alternativt brensel 

Samlebetegnelse på brensel som brukes til erstatning for 

kull eller olje. Alternativt brensel er i hovedsak basert på 

ulike typer avfall og restprodukter. For eksempel basert 

på fast- og flytende farlig avfall, foredlet avfallsbrensel 

(FAB) og dyremel. 

Betong 

Byggemateriale som består av sement, tilslag (sand og 

stein) og vann. Er verdens mest brukte byggemateriale. 

Biomasse 

Brensel basert på biologiske kilder. Kan være både avfall, 

restprodukter eller spesielt framstilt. Regnes som CO2- 

nøytralt. Eksempel på biomasse er dyremel, fiskefor, 

papp og papir, trevirke og trekull. 

CO2 

Karbondioksid (CO2) er en gass som dannes ved 

forbrenning. Fra sementproduksjon dannes den både 

under kalsineringen og ved forbrenning av brensel. 

Drivhuseffekt 

Visse gasser bidrar til å begrense energiutstrålingen til 

jorda, som igjen øker temperaturen i atmosfæren. De 

viktigste drivhusgassene er vanndamp, CO2, ozon, 

lystgass, metan og klorfluorkarboner. 

Energieffektivitet 

Laveste mulig bruk av energi per produsert enhet. 

Fossile brensler 

Brenselskilder som er dannet som følge av omdanning 

(fossilisering) av biomasse (planterester, mikroorganismer) 

i jordskorpen millioner av år tilbake. Eksempel: Olje, 

gass, kull. Også omtalt som ikke-fornybare energikilder. 

ISO 14001 

Internasjonal standard for miljøstyring. 

Kalsinering 

Prosess i sementovnen der CO2 som er bundet i 

kalksteinen (CaCO3 -> CaO + CO2) blir drevet av ved 

hjelp av varme (fra 800 ºC). En forutsetning for å lage 

sement. 

Klinker 

Et mellomprodukt i sementproduksjonen. Råmaterialene 

varmes opp til ca 1 450 ºC og smelter delvis (sintring). 

Rask avkjøling til ca 100 ºC. Det dannes små klumper/ 

kuler – klinker. 

Klinkerinnhold 

Andelen klinkermaterialer i sementen. Ved å bruke 

alternative tilsatsmaterialer (for eksempel flyveaske, 

slagg eller andre mineraler) kan man redusere 

klinkerinnholdet og dermed også energi- og råvareforbruket 

i sementen. 

Kyoto-protokollen 

Internasjonal overenskomst fra 1997 om hvordan utslipp 

av drivhusgasser skal reduseres. Protokollen trådte i kraft 

fra 16. februar 2005. 

Livsløpsanalyse 

Livsløpsanalyse, eller LCA (Life Cycle Analysis) er en 

metode for å se på et produkt eller et systems 

miljøpåvirkning i et helt livsløp, fra utvinning av råvarer, 

til produksjon, bruk og avhending. 

Nitrogenoksider – NOX 

Nitrogenoksider er ulike nitrogengasser som i 

sementproduksjon kommer fra forbrenningsprosessen. 

Forhold som påvirker mengden nitrogenoksider er 

brenselssammensetningen, brennetid i ovnen, og 

temperatur ved forbrenning. Gassene danner salpetersyre 

i kontakt med vann, og bidrar til sur nedbør. 

Sement 

Bindemiddel for å lage betong og mørtel. Sement lages 

ved å male klinker og blande dette med gips og 

eventuelt andre tilsatsmaterialer. 

Svoveldioksid – SO2 

Svoveldioksid fra sementproduksjon oppstår i hovedsak 

som følge av svovelinnhold i råmaterialene, og en mindre 

del fra innhold i brensler. Svoveldioksid er en gass, og i 

kontakt med vanndamp danner den svovelsyre som 

bidrar til sur nedbør. 

Tilslag 

Samlebetegnelse på steinmaterialer (sand, pukk, grus) 

som brukes i produksjon av betong og asfalt. 

Varmelagringsevne 

Materialer har ulike evne til å lagre varmeenergi i seg. 

Tunge materialer som betong kan lagre store mengde 

varmeenergi. I et bygg kan denne varmelagringsevnen 

utnyttes for å begrense temperatursvingninger og 

dermed redusere energiforbruk – spesielt til nedkjøling. 

WBCSD 

World Business Council for Sustainable Development er 

en sammenslutning av 180 internasjonale selskaper som 

vil medvirke til bærekraftig utvikling, innbefattet 

økologisk balanse, sosial utvikling og økonomisk vekst.

Norcem 

Postboks 143 Lilleaker 

0216 OSLO 

Tlf: 22 87 84 00 

www.norcem.no 

firmapost@norcem.no

Bærekraftsrapport 2007 - HeidelbergCement

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?