FORSKINGSPLAN - Hardanger og Voss Museum

FORSKINGSPLAN
2011
Hardanger og Voss museum
1

INNHALD
1 FORSKING VED HARDANGER OG VOSS MUSEUM .............................................................................. 4
1.1 KVIFOR FORSKA VED HARDANGER OG VOSS MUSEUM ......................................................................... 4
1.2 KVA ER FORSKING VED HARDANGER OG VOSS MUSEUM ..................................................................... 4
1.3 FORSKING - KUNNSKAPSUTVIKLING - KUNNSKAPSIVARETAKING ......................................................... 5
2. RESSURSAR ............................................................................................................................................... 5
2.1 FAGLEGE RESSURSAR............................................................................................................................ 5
2.2 STILLINGSRESSURSAR........................................................................................................................... 6
2.3 EKSTERNE MIDLAR ............................................................................................................................... 6
3. ORGANISERING AV FORSKING .......................................................................................................... 6
3.1 TYPE PROSJEKT..................................................................................................................................... 6
3.2 OPPFØLGING OG KVALITETSSIKRING AV FORSKING............................................................................... 7
3.3 SAMARBEID MED EKSTERNE FORSKARAR.............................................................................................. 7
4. KOMPETANSEOMRÅDE OG AKTUELLE FORSKINGSPROSJEKT ............................................. 8
4.1 PÅGÅANDE FORSKINGSPROSJEKT.......................................................................................................... 8
4.1.1 Forsking knytt til satsinga vår på handlingsboren kunnskap.......................................................... 8
Dokumentasjon av Arne Tveit sitt arbeid med å byggja strandebarmar ..................................................................... 8
Rekonstruksjon av reip til Barcode 6.......................................................................................................................... 8
4.1.2 Samtidsorientert forsking ................................................................................................................ 8
Hardangerbrua - allereie på museum!......................................................................................................................... 8
Hardangersaum og bunadsproduksjon........................................................................................................................ 9
4.1.3 Forsking på kunst og folkekunst...................................................................................................... 9
Utstillingskatalogar..................................................................................................................................................... 9
Kroting. ...................................................................................................................................................................... 9
4.1.4 Forsking på maritim kultur ............................................................................................................. 9
Fartøyvern på museum ............................................................................................................................................... 9
4.1.5 Forsking på bygd- og bygningskultur............................................................................................ 10
Nevertak ................................................................................................................................................................... 10
Helletak .................................................................................................................................................................... 10
Jordskiftehistorie i Hardanger................................................................................................................................... 10
4.1.6 Forsking på tekstil- og draktkultur................................................................................................ 10
Draktsylvregistrering................................................................................................................................................ 10
4.2 PLANLAGDE FORSKINGSPROSJEKT (DEL AV FIREÅRSPLANEN FOR HVM)............................................ 11
4.2.1 Forsking knytt til satsinga vår på handlingsboren kunnskap....................................................... 11
Materialbruk i småbåtane frå Hardanger- Kva fortel tradisjonsberarane? ................................................................ 11
Skautafelling............................................................................................................................................................. 11
Jentehovudbunad ...................................................................................................................................................... 11
4.2.2 Samtidsorientert forskning ............................................................................................................ 12
Under bergfall - Å leva med skredfare. .................................................................................................................... 12
Samtidsdokumentasjon folkemusikk i Hardanger .................................................................................................... 12
Endringar i liv og landskap i Myrkdalen. ................................................................................................................. 12
4.2.3 Forsking på kunst og folkekunst.................................................................................................... 12
Rapport: Kabuso og kunsthistorien........................................................................................................................... 12
4.2.4 Forsking knytt til det maritime ...................................................................................................... 12
Fartøybygging i Hardanger....................................................................................................................................... 12
Innreiing og trearbeid i stålbåtar............................................................................................................................... 13
Kystens forteljingar .................................................................................................................................................. 13
4.2.5 Forsking på bygd- og bygningskultur............................................................................................ 13
Bygningsvern. Byggemåte, teknikk, materialbruk.................................................................................................... 13
Måling/overflatehandsaming .................................................................................................................................... 13
Vindauge .................................................................................................................................................................. 13
Lesning og boksamlingar i Vossebygda ................................................................................................................... 13
Lagmannsstova......................................................................................................................................................... 13
Felemakarar og hardingfeler i Vossebygda .............................................................................................................. 14
4.2.6 Forsking på tekstil- og draktkultur................................................................................................ 14
Utstillingskatalog til utstillingane Hardangerbunaden og Verdssaum frå Hardanger ............................................. 14
4..3 FORSKING ME HAR BEHOV FOR ELLER YNSKJER Å FÅ TIL .................................................................... 14
2

4.3.1 Forsking knytt til satsinga vår på handlingsboren kunnskap...................................................... 14
Reipslagarteknologi på 1800- talet ........................................................................................................................... 14
Impregnering av hamp og lin.................................................................................................................................... 14
4.3.2 Samtidsorientert forsking.................................................................................................................... 15
Konsekvensene av Hardangerbrua............................................................................................................................ 15
4.3.4 Forsking knytt til det maritime ........................................................................................................... 15
Artiklar om bygging av småbåtar i Hardanger......................................................................................................... 15
4.3.5 Forsking på bygd- og bygningskultur................................................................................................. 15
Lagmannen ............................................................................................................................................................... 15
4.3.6 Forsking på tekstil- og draktkultur .................................................................................................... 15
Draktregistreringar på Mylno ................................................................................................................................... 15
5. FORMIDLING AV FORSKING ............................................................................................................. 15
3

1 Forsking ved Hardanger og Voss museum
1.1 Kvifor forska ved Hardanger og Voss museum
Forsking har vore og er ein av dei sentrale oppgåvene i musea sitt samfunnsoppdrag. Noko
som gjenspeglar seg i nasjonale og internasjonale museumsdefinisjonar.
ICOMs museums definisjon, her henta frå stortingsmelding nr. 49 (2008 – 2009) Framtidas
museum.
Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt som skal tjene samfunnet og
dets utvikling og være åpent for publikum; som samler inn bevarer/konserverer, forsker i,
formidler og stiller ut materiell og imateriell (kultur) arv om menneskene og deres omgivelser
i studie-, utdannings- og underholdningsøyemed.
Gjennom åra har musea sin rolle som forskingsinstitusjon variert. For avdelingane i
Hardanger og Voss museum som for dei fleste museum i Noreg, har forsking vorte
nedprioritert til fordel for det meir synlege formidlingsarbeidet og for det fysisk
”påtrengande” samlingsarbeidet gjennom dei siste 10- 20 åra. I stortingsmeldinga synest ein å
vera klar over og bekymra over denne trenden. Forskning og kunnskapsutvikling ved museene
er et nødvendig faglig grnnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling
(stortingsmelding nr 49, Framtidas museum). Her vert det påpeikt at forskingsarbeidet er ein
grunnleggjande føresetnad for i det lange løp å kunne driva godt museumsarbeid og slik
utføra vårt samfunnsoppdrag.
Hardanger og Voss museum har som ambisjon å prioritera opp forskingsinnsatsen sin dei
komande åra.
1.2 Kva er forsking ved Hardanger og Voss Museum
OECDs definisjon av forskning og utvikling (FoU) sier at FoU er kreativ virksomhet som
utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og
samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser (henta
frå nettsida til Statistisk sentralbyrå).
Innimellom blussar det opp ein diskusjon om forsking ved musea er noko anna enn forsking
ved universitet og høgskular, og om det bør vere slik. Svaret er vel både ja og nei.
Forskingsdefinisjon ovafor er gyldig for forsking enten den føregår med utgangspunkt i eit
museum eller med utgangspunkt i eit universitet. Det som me kallar forsking, må vera ny
kunnskap som er bringa fram gjennom metodisk og etterretteleg arbeid som let seg
etterprøva. Dette siste er eit grunnleggjande metodisk og forskingsetisk prinsipp. På det viset
stiller museet sin forskingsproduksjon på lik linje med anna forsking.
Samstundes er det openbert at ein institusjon som Hardanger og Voss museum som har
kunnskapen knytt til samlingane sine (gjenstandar, fotografi, tekstmateriale og lydband) og til
handlingsboren kunnskap knytt til kunnskapsfelt som tekstilkultur, bygningskultur og vår
maritime kulturarv, bør bringa fram forsking som har sitt utgangspunkt i denne kunnskapen.
Museet har dessutan alltid har vore ein formidlingsinstitusjon, og har i dag har ambisjonar om
å formidla kunnskap både om fortid og samtid til ålmenta. Det pregar og bør prega
forskingsinnsatsen. Me driv difor i stor grad forsking som har utgangspunkt i vår region og
som er interessant for den kulturinteresserte ålmenta. Mange museum har eit slikt
formidlings(forskings?)perspektiv og ei eller annan regional tilknyting. Dette vil kanskje
4

skilja mykje av museumsforskinga frå forskinga ved universitet og høgskular, og er truleg
med på å sikra ei større breidde i forskingsinnsatsen i Noreg.
1.3 Forsking - kunnskapsutvikling - kunnskapsivaretaking
Hardanger og Voss museum er ei kunnskapsbasert verksemd. Både akademisk- og
handverkskunnskap er grunnleggjande for arbeidet vårt. Dette inneber sjølvsagt ikkje at alt me
produserer av kunnskap i tekst eller i praksis er forsking. OECD skriv om forsking at: Et
hovedkriterium for å skille FoU fra annen beslektet virksomhet er at FoU må inneholde et
element av nyskaping og reduksjon av vitenskaplig og/eller teknologisk usikkerhet. Et normalt
konstruksjons- eller planleggingsarbeid som følger helt etablerte rutiner regnes ikke til FoU,
heller ikke innføring av kjent etablert teknologi i bedriften (frå heimesida til Statistisk
sentralbyrå).
Alle utstillingane, rapportane, artiklane og resultata av den handlingsborne kunnskapen vår, til
dømes båtar, reip og konsertar, er kunnskapsbasert og representerer ofte kunnskapsutvikling.
Men ut frå definisjon som er nemnt, kan det ikkje alltid karakteriserast som forsking. Til
dømes vil ein dokumentasjonsrapport frå ei restaurering, der ein følgjer ein etablert
dokumentasjonsmal ikkje verta rekna som forsking. Men dersom ein set fartøyet, bygget eller
gjenstanden i perspektiv i høve til plass i samfunnet (før eller no) eller drøftar og
problematiserer dokumentasjonsmetodikken vil ein straks nærma seg det som reknast for
forsking. Overgangane her er glidande, og er strengt tatt ikkje så veldig interessante så lenge
me som kunskapsprodusent sjølv er klar over dette og ikkje påstår at all
kunnskapsproduksjon me står for er forsking. Samstundes er det viktig at me innimellom
utfordrar oss sjølve og tek oss tid til å driva slik forskingsaktivitet også.
Hardanger og Voss museum har satsa mykje på å samla inn, dokumentera og bringa vidare
handlingsboren kunnskap. Dette er viktig bevarings og kunnskapsutviklande arbeid, men også
innafor dette feltet er det slik at ikkje alt me gjer av viktig arbeid, er forsking. Til dømes er
ikkje materialinnsamling, eller det å gå i lag med ein tradisjonsberar for å læra seg teknikkar, i
seg sjølv forsking, men det kan vera del av ein forskingsprosess som gjennom
perspektivisering og systematisering gjev oss ny kunnskap om handverket og det tradisjonelle
samfunnet.. Avdi handlingsboren kunnskap er eit hovudsatsingsområde ved museet, er det
viktig at me har forskingsambisjonar innafor dette feltet. Me bør arbeida med metodiske
problemstillingar knytt til feltet, og produsera forskingsresultat som har sin basis i den
handlingsborne kunnskapen me tek vare på.
Overgangen mellom forsking og anna kunnskapsproduksjon er altså glidande, og så lenge me
produserer viktig kunnskap innafor våre fagfelt er det ikkje alltid så vesentleg kva den vert
karakterisert som. Ein skal også vakta seg vel for å verdilade kunnskapen slik at ein ser
forsking som meir vesentleg og verdfull enn annan kunnskap. Kva verdi han har kjem
utelukkande an på kva du skal nytta kunnskapen til. Av og til ynskjer me å få fram ny
kunnskap, i andre høve ynskjer me å bruka gamal kunnskap eller ta vare på og vidareformidla
kunnskap som allereie er kjent.
2. Ressursar
2.1 Faglege ressursar
Museet har tilsett ein person som har doktorgrad og 10 personar med hovudfag innan
kulturhistoriske- og kunstfag. Fleire av dei med hovudfag har betydeleg produksjon etter
avslutta hovudfag. Museet har dessutan fleire andre tilsette med spisskompetanse innan sine
kulturhistoriske fagområde. Museet er med andre ord rikt på kulturfagleg kompetanse både av
5

formal og real art. Meir spesifikt har me fagkompetanse knytt til samtidskunst, fartøyvern- og
maritim kultur, tekstilkultur, bygningsvern, kulturminnevern, naturforvalting, folkekunst og
samtidskultur.
2.2 Stillingsressursar
Hardanger og Voss museum består av relativt autonome avdelingar (dei tidlegare
sjølvstendige museumsinstitusjonane). På kvar avdeling er det berre avdelingsleiar som har
forsking som ei uttalt målsetting ved stillinga. Ved HFS har nokre fleire stillingar denne
målsettinga. Ved avdelingane har ein prioritert å tilsetja formidlingsleiarar framfor
konservatorar, difor har museet ingen fagkonservator som ikkje i tillegg har
avdelingsleiaransvar. Dei siste åra før konsolideringa og dei fyrste åra etter har det difor
forståeleg nok vorte gjennomført relativt lite forskingsarbeid ved dei fleste avdelingane i
Hardanger og Voss museum. Unntaket er HFS der fartøyvernkonsulentane ved
verftsavdelinga har gjennomført ein betydeleg forskingsinnsats. Det har resultert i fleire
omfattande rapportar, bokutgjevingar og artiklar.
Sjølv om organiseringa av avdelingane har ført til at det har vorte forska relativt lite dei siste
åra, finst det mykje forskingskompetanse og vilje, og ein må leita etter gode løysingar på dei
utfordringane organiseringa vår gjev dette feltet. Museet held på med ei utgreiing om
eventuelle vilkår for å kunne gje tilsette forskingspermisjon.
2.3 Eksterne midlar
For HVM med sine avgrensa stillingsresursar kan eksterne forskingsmidlar vera til stor hjelp.
Slike midlar gjer det mogeleg å kjøpa fri våre eigne folk til forskingsaktivitet, eller kjøpa
tenester hos andre. Det problematiske med eksterne midlar er at dei ofte er styrt inn mot
bestemte problemstillingar og tema. Dei løyvande institusjonane legg premissane for kva me
skal forska på. Det er difor viktig å vurdera kritisk ut i frå våre eigne behov og kompetanse
om ein vil søkja slike tematisk styrte forskingsmidlar.
Dei fleste som løyver midlar til forsking ved musea, krev at me går inn med 50%
eigeninnsats. Det har vi erfart at er krevjande. Det er difor viktig at museet har frie midlar til å
leggja inn som eigenandel i slike prosjekt.
3. Organisering av forsking
3.1 Type prosjekt
Når me lagar utstillingar og gjennomfører dokumentasjonsarbeid, har me erfart at me
tileignar oss mykje kunnskap som med litt meirinnsats kan verta ein forskingsinnsats som kan
resultera i publikasjonar. I tida framover ynskjer me å leggja inn denne ekstra tidsressursen i
slike prosjekt for også å få opp museet sin forskingsproduksjon. Dette kan medføra at me må
satsa på noko færre utstillingar/dokumentasjonsprosjekt i året.
Ut over denne satsinga på å få forsking inn som ein naturleg del av museumsprosjekta våre,
vil me også satsa på enkelte større forskingsprosjekt knytt til dei nye satsingane ved museet.
Nokon av desse vil bli gjennomført i samarbeid med andre museum og forskingsinstitusjonar.
6

3.2 Oppfølging og kvalitetssikring av forsking
Oppfølging og tilbakemeldingar er viktig for å få til vellukka forskingsprosjekt. Me vil difor
oppretta eit forskingsseminar som kjem saman omlag to gonger årleg. Alle som driv med
forsking, er del av seminaret, direktøren møter etter ynskje og når det trengst.
I forskingsseminaret skal ein drøfta dei pågåande forskingsprosjekta. Her kan ein få
tilbakemeldingar på idear, tekstar og planar. Idear til nye forskingsprosjekt kan også verta
drøfta her. Ut over tilbakemeldingane i forskingsseminaret ynskjer me å nytta
kollegarettleiing som ei fast ordning. I alle forskingsprosjekt skal ein kollega vera fast
diskusjonspartnar og tekstlesar.
Me skal ha eit lite arbeidsutval knytt til forskingsseminaret. Forskingskoordinator er leiar for
arbeidsutvalet som skal ha tre medlemmer til saman. Arbeidsutvalet har ansvar for å førebu
forskingsseminaret, dei skal fremma arbeidet med å få fram felles forskingsprosjekt og skal
avgjera kven som skal motta mastergrads stipend frå HVM.
Val av prosjekt vil skje gjennom museet sin leiarstruktur. Større forskingsprosjekt bør
forankrast i styret. Forskingsseminaret skal fungera som ein viktig rådgjevar i slikt
utveljingsarbeid.
Museet skal ha ein forskingskoordinator, som har ansvar for å kalla inn og leia
forskingsseminaret og arbeidsutvalget. Forskingskoordinator skal halda oversyn over kva
forskingsprosjekt som er i gang ved museet, spørja etter resultat og framdrift i desse prosjekta
og fungera som drahjelp i prosjekta.
3.3 Samarbeid med eksterne forskarar
For Hardanger og Voss museum er det naturleg å søkja meir samarbeid med forskarar og
studentar knytt til Universitetet i Bergen. I løpet av 2011 har me konkrete planar om eit
samarbeid der museet vil presentera seg og sine forskingsfelt for mastergradsstudentar i
kulturfag, for slik å oppmoda dei til å samarbeida med oss.
HVM har sett av midlar til mastergradstipend til studentar som jobbar med tematikk som me
ynskjer meir forsking på, og håper at dette skal stimulere til meir samarbeid med eksterne
forskare.
Mykje av musea sitt felles faglege arbeid skjer i dei nasjonale museumsnettverka. HVM er
aktiv medlem av Nettverket for Fiskeri- og kystkultur, Tekstilnettverket, Musikknettverket,
Handverksnettverket og Kunstnettverket.
7

4. Kompetanseområde og aktuelle forskingsprosjekt
4.1 Pågåande forskingsprosjekt
4.1.1 Forsking knytt til satsinga vår på handlingsboren kunnskap
Dokumentasjon av Arne Tveit sitt arbeid med å byggja strandebarmar
Gjennom dei siste åra har me fylgt tradisjonsberaren Arne Tveit når han byggjer
strandebarmarar. Han har blitt intervjua, fotografert, filma og ikkje minst har båtbyggjaren vår
gått i lag med han i verkstaden. Dette arbeidet held me fram med, samstundes som materialet
vert arbeidd med for publisering.
Rekonstruksjon av reip til Barcode 6
I samanheng med at Norsk maritimt museum rekonstruerer det arkeologiske funnet Barcode
6, er me engasjert i rekonstruksjonen av rigg til denne båten. Barcode 6 gir oss innblikk i ein
periode i den nordiske maritime historia som det er lite forska på. Båten er datert til 1595 og
er dermed plassert i den nordiske renessansen.
Det viktigaste kjeldematerialet som skal tolkast, er dei fragmenta av riggen som vart funne
saman med båtane. Andre samtidige funn vil også vera viktige i tolkingsarbeidet. Det er teke
vare på 70 taufragment frå Barcode som skal analyserast og dokumenterast. Frå skriftlege
kjelder og levande tradisjon i Norden kjenner me til bruk av material som lindebast, hud av
okse, ku, hest, elg, hund, sel og kvalross, hår frå hest og gris, greiner og røter. Importerte
råvarer som var kjent til tauverk i denne perioden, var hamp. Spørsmålet er om Barcode
brukte importvare eller lokale varer i riggen. Svaret blir førande for den vidare tolkinga av
kva materiale me finn og ikkje minst kva teknikk dei har brukt når de har laget taua.
Rekonstruksjonen av Barcode 6 vil kunna gje oss svar på mange spennande problemstillingar.
4.1.2 Samtidsorientert forsking
Hardangerbrua - allereie på museum!
Etter mange år med diskusjon vart det i 2006 endeleg vedteke at Hardangerbrua skal byggjast.
Arbeidet tok til 2007. Ved Hardanger og Voss Museum har me sett i gang eit
samtidsdokumentasjonsprosjekt for å kartleggja kva brua faktisk kjem til å bety for folk i
ulike deler av regionen. Slik forskingsbasert samlingsforvaltning og formidling knytt til eit
samfunnsaktuelt tema er eit viktig utviklingsgrep ved museet. Dokumentasjonsprosjektet har
tatt utgangspunkt i fem delprosjekt:
1. Slutten på ei ferjesoge.
2. Brua sett frå Valleviktunet.
3. Dei visuelle endringane.
4. Debatten om brua.
5. Dokumentasjon av kva brua kjem til å tyda for hardingane over tid.
Dette er i fyrste omgang eit treårig prosjekt. Prosjektet er støtta av ABM-utvikling.
8

Hardangersaum og bunadsproduksjon
Masteroppgåva i kulturvitskap ved Universitetet i Bergen, Hardangersaum frå Ghana, vart
levert våren 2010. Oppgåva tek for seg samhandlinga mellom hobbyprodusentar og
profesjonelle bunadprodusentar, og har problemstillingar knytt til autentisitet,
profesjonalisering, utflagging og tilhøve mellom materiell og immateriell kulturarv. Oppgåva
var grunnlag for eit foredrag under opninga av hardangersaumutstillinga på Hardanger
folkemuseum 24. oktober 2010. Foredraget har og vore nytta ved vitjing av studentar frå
Vestnorsk kulturakademi og ved fleire andre høve. Det har vore publisert to lengre intervju i
Hardanger folkeblad og magasinet BUNAD. Det er ynskje om å skriva kronikk om
bunadsproduksjon til den årlege avisdiskusjonen før 17. mai, samt å få publisert ein
fagartikkel.
4.1.3 Forsking på kunst og folkekunst
Utstillingskatalogar
Det vert produsert katalogar til dei fleste utstillingane i kunsthuset Kabuso. Tekstane set ofte
dei utstilte arbeida inn i eit vidare perspektiv og tek opp problemstillingar knytt til kunsten.
For å kasta lys over problemstillingar set me gjerne kunsten inn i nye samanhengar for å
utfordra publikum sitt syn på den eksisterande kunsten og vurdera han frå nye synsvinklar.
Forskingsaspektet ligg i korleis kunst kan aktualiserast på nye måtar og i nye samanhengar.
Dette er eit kontinuerlig arbeid.
Kroting.
Ein student skriv på ei masteroppgåve i kunsthistorie ved UiB om kroting som skal leverast
våren 2011. Kroting er ein tradisjonell veggdekormålingsteknikk som har vore nytta i
Hardanger og andre delar av Vestlandet. Det finst svært lite att av original krot, og lite
forsking er gjort kring emnet. I Vavollstova i Kvam bygdemuseum er Hardanger og Voss
museum så heldige å ha noko av den best bevarte originalkrotinga som finst. I arbeidet med
oppgåva har studenten nytta bygningsvernkonsulenten ved Hardanger folkemuseum som
diskusjonspartnar, og ho har vore med på deler av feltarbeidet. Museet ynskjer å støtta opp om
vidare publisering av oppgåva, gjerne i form av ei bok. Me kjem og til å skipa til eit
dagsseminar om symbolbruk i bygningar (eller vidare).
4.1.4 Forsking på maritim kultur
Fartøyvern på museum
Kvart år vert det løyvt over 40 millionar kr til restaurering av fartøy i Noreg, men det vert
likevel frå dei som løyver middel satt lite fokus på brei kulturhistorisk dokumentasjon og
forsking knytt til disse fartøya. Det får konsekvensar for kunnskap om og formidling av
historia til fartøya. Gjennom fartøyvernprosjekt ved Kystmuseet i Florø og Hardanger
fartøyvernsenter har me satt fokus på denne problemstillinga.
Som del av dette treårige prosjekt, støtta av ABM-utvikling, KFK og UNI, har me drege i
gang ein kulturhistorisk dokumentasjon knytt til M/F Folgefonn. Gjennom dette fartøyet kan
ein få dokumentert og formidla viktige deler av regional og nasjonal ferje- og
samferdselshistorie, og få dokumentert ferjene sin sentrale posisjon i kvardagslivet på
9

Vestlandet. Me har gjennomført dokumentasjon blant brukarane av ferja i London, slik at me
no har kartlagt de 30 åra ferja har vore i England. Me har dokumentert då ferja kom attende til
Noreg og teke til med den kulturhistoriske dokumentasjonen knytt til ferja og ferjekulturen på
Vestlandet. Dette arbeidet vert vidareført i 2011.
4.1.5 Forsking på bygd- og bygningskultur
Nevertak
Restaurering av nevertak er eit område der det er trong for meir kunnskap knytt til
tekkjemåtar, materialval og prosessar. Hardanger folkemuseum og Agatunet arrangerte kurs i
nevertekking i samsvar med prinsipp om prosessuell autentisk restaurering sommaren 2010 i
samarbeid med Norsk handverksutvikling, ein tradisjonsberar, og med støtte frå ABMutvikling.
Her kom det fram ny kunnskap som vert nytta i praktisk restaureringsarbeid
framover, til rettleiing for ålmenta. Det vert publisert i ein rapport, truleg også i ein artikkel.
Dette prosjektet held fram med kurs i neverlosting (flekking) sommaren 2011.
Helletak
Hardanger er helletakdistriktet framfor nokon, med Agatunet som ein stad der alle kjende
helletakvariantar er representert. I fleire år har Hardanger folkemuseum og Agatunet sett
søkjeljoset på dei store utfordringane knytt til restaurering av helletak. Ein søkjer ny kunnskap
knytt til heile prosessen frå tilstandsvurdering, emneval og gjennomføring av tekkinga til
evaluering av tidlegare restaureringar. Prosjektet vert utført dels som kurs og dels som
dokumentasjon av pågåande restaureringsarbeid. Ein har samarbeidd med HFK, byggmeister
Håkon Kvestad og NHU. Hittil har ein restaurert, og arrangert kurs i emnetilhogging og
tekking av rasteheller og takpanner, og ein har restaurert tak med villheller, ruteheller og
lappskifer. Erfaringar er samla i interne rapportar. Desse ynskjer ein å få publisert, samt å få
presentert kunnskapen samla i ein form for utgjeving.
Jordskiftehistorie i Hardanger
Det har vorte utarbeida ein omfattande rapport om den historiske utviklinga av
eigedomsstrukturar, jordskifte, byggeskikk og landskap i Hardanger. Rapporten er no
tilrettelagt for utgjeving. Prosjektet går også inn i eit stort bokverk om jordskifte på nasjonalt
nivå, der Hardanger som ein av tre regionar, vert granska inngåande og blir sett inn i ein
nasjonal samanheng. Desse produksjonane skaffar Norsk jordskiftesenter i Agatunet ei
historisk plattform og vil vera viktige fagbidrag for etablering av dette jordskiftesenteret.
4.1.6 Forsking på tekstil- og draktkultur
Draktsylvregistrering
Hardanger folkemuseum har et prosjekt kalla Ikkje sylv alt som glimar der me registrerer
draktsylv i regionen samarbeid med ein sylvsmed. Me ynskjer å finna ut kva slags draktsylv
som har vore nytta i regionen, kvar det kjem frå, og om det kan daterast. Draktsylv har i
mindre grad enn anna draktmateriale vore gitt til museum, og ein finn det difor nyttig å kunna
sjå på sylv hjå privatpersonar. Prosjektet skal munna ut i ein rapport. Støtta av mellom anna
Norsk kulturråd.
10

4.2 Planlagde forskingsprosjekt (del av fireårsplanen for HVM)
4.2.1 Forsking knytt til satsinga vår på handlingsboren kunnskap
Materialbruk i småbåtane frå Hardanger- Kva fortel tradisjonsberarane?
Halsaløe: I Røyrvikmarka veit me at det skal ha vore ei halsaløe. Me planlegg å ta med ein
eller fleire av de gamle båtbyggjarane i nærområdet ut i marka for å sjå nærare på plassen,
intervjua dei, fotografera og filma, og vonleg få grovhogga ein hals på plassen.
Årehillar: Gjennom båtbyggjar Alf Hjartnes har me registrert at det finst ein eldre måte å laga
årar på enn den som har vorte vanleg i den generasjonen. Det finst ein hillar i
Kolltveitområdet der grovemne til denne type årar skal ha vore lagra. Me har planar om
oppsøkja plassen i lag med Alf, intervjua han, og ta bilete og film på plassen.
Esingalengje: I dag lagar me esingar til robåtane på en litt annan måte enn det vart gjort frå
gammalt. Fleire av dei eldre informantane snakkar om eit ”esingalengje”, eit tre som egnar
seg spesielt for å lage esingar. Planen vår er å ta med ein informant på skogen for å finna ut
kva vurderingar som ligg til grunn for å velja ut eit slikt tre, felle det og kløyva med grindsag
på tradisjonelt vis. Intervju, film ,foto.
Innved: I båtane våre vert det brukt vaksen innved (band, betar, leist, renger). Me planlegg å
gå i skogen i lag med en tradisjonsberar for å fylgja og registrera dei vurderingane som ligg til
grunn for å ta ut gode emne til småbåtar. Intervju, film ,foto.
Båtastokk: Båtastokken er sentral i bygging av båt. Kva vurderingar ligg til grunn når
båtbyggjaren vel ut tre og stokkar til båtabord. Me skal gå i skogen med ein tradisjonsberar og
dokumentera desse vurderingane. Intervju, film ,foto.
Skautafelling.
Kunnskapen om korleis ein feller skaut til hardangerbunaden er i dag plassert på sers få
hender. Det er trong for at nokon tek tak i dette, med tanke på å få kunnskapen over på fleire –
og slik gjera faget mindre sårbart. Hardanger folkemuseum ynskjer å ha ein rolle i dette
arbeidet. Me er heilt i startfasen og må finna ut korleis ein skal gripa dette an.
Jentehovudbunad
Ungjenter og ugifte kvinner i regionen har stelt håret sitt på ulike måtar, dei har brukt ulike
fletteband og andre hovudplagg. Hovudbunadene har røtene sine i mellomalderen. Sjølv om
mykje er dokumentert, er det viktig å setja fokus på dette emnet og å samla den kunnskapen
som finst. Målet er å samla det som finst av skrifteleg materiale, samla og studera gamle foto
og måleri og finna ut kva som finst av historiske gjenstandar i ulike museum og privat ( m.a.
Historisk museum, Norsk folkemuseum, De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum). På
bakgrunn av dette vonar me å få konkret lærdom når det gjeld stell, fletting og oppbinding av
hår og på grunnlag av dette læra bort til andre t.d. til konfirmasjonsjentene. Me ynskjer også å
sy ny brurehatt etter mønster frå brurehatten til Voss Folkemuseum. Den nye hatten kan vera
til utleige
11

4.2.2 Samtidsorientert forskning
Under bergfall - Å leva med skredfare.
Dette forskingsprosjektet er ein del av etableringa av en innfallsport til Folgefonna
Nasjonalpark i Agatunet. Det handlar om korleis eit liv med skredfare påverkar dei det gjeld
både i dagleglivet og i vidare perspektiv. Analysen skal mellom anna bassera seg på
kvalitative forskingsintervju. I etterkant av studien skal det lagast fast utstilling i Agatunet,
vandreutstilling og undervisningsopplegg.
Samtidsdokumentasjon folkemusikk i Hardanger
I samarbeid med Hardanger spelemannslag har Hardanger folkemuseum planar om eit
samtidsdokumentasjonsprosjekt om folkemusikk slik stoda er i Hardanger pr i dag. Slike
dokumentasjonsprosjekt har vore gjennomført ved ujamne mellomrom opp gjennom tidene,
og vert godt kjeldemateriale for ettertida. Prosjektet bør og enda opp i ein form for
publikasjon. Hardanger Spelemannslag er ein viktig medspelar og dei har ansvar for å setja
arbeidet i gang..
Endringar i liv og landskap i Myrkdalen.
Myrkdalen er ein del av Voss som har vore utsett for store endringar dei siste åra. Ei storstilt
utbygging av fritidshusvære har satt sitt preg på bygda. Det har endra livsvilkåra for dei som
bur der. Voss folkemuseum vil prøva å dokumentera deler av desse endringane. Det gjeld
levetilhøve, busetnadsmønster, sørvisnivå, kommunikasjonar og andre tilhøve for dei som bur
der.
4.2.3 Forsking på kunst og folkekunst
Rapport: Kabuso og kunsthistorien
I 2011 arbeid skal det vera ei forelesingsrekke der ulike kunsthistorikarar, teoretikarar og
kunstnarar vert inviterte forl å snakka om ulike epokar, kunstretningar, teoriar osv. Tema skal
gjerne koplast til den rolla eit kunsthus som Kabuso har i dag, ein stad med skiftande
utstillingar av internasjonalt kaliber, plassert i ei bygd i Noreg. Forelesingane skal samlast i
ein rapport i etterkant.
4.2.4 Forsking knytt til det maritime
Fartøybygging i Hardanger
Hardanger har vore eit kjerneområde for fartøybygging i Noreg. Næringa har vore viktig i
Hardanger, og mange utflytte hardingar etablerte seg som fartøybyggjarar andre stader i
landet. I dette prosjektet er målet å kartlegge denne næringa i eit historisk perspektiv.
12

Innreiing og trearbeid i stålbåtar
Målet med prosjektet er å systematisera eksisterande dokumentasjon om innreiing og
trearbeid i stålbåtar, supplera og presentera i bokform. Arbeidet vil kartlegga variasjonar både
i tid og rom når det gjeld teknikk og stilhistorie.
Kystens forteljingar
Kystens forteljingar er Kystkultur- og fiskeinettverket si storsatsing fram mot
grunnlovsjubileet i 2014. Poenget med hefta er å synleggjera kystnæringa og kystkulturen sitt
viktige grunnlag for nasjonen Noreg. Hardanger og Voss museum vil bidra i skrivinga av to
hefte. Det eine som skal utgjevast i 2012, omhandlar båten i kystkulturen. Det andre heftet me
har teke på oss å skriva har som tema fartøyvernrørsla. Det heftet skal koma ut i 2012 eller 13.
4.2.5 Forsking på bygd- og bygningskultur
Bygningsvern. Byggemåte, teknikk, materialbruk.
Voss folkemuseum har ei stor samling antikvariske bygningar i fleire anlegg. Eit av anlegga
er freda (Mølstertunet). Det er store utfordringar knytt til vedlikehaldet av bygningane.
Mellom anna stiller Riksantikvaren strenge krav til korleis arbeidet på freda bygningar vert
utført, med kva slag material (treslag, metall, dimensjon o.a.). Ein lyt difor ha brei kunnskap
om kva vurderingar og val ein gjorde ved bygginga tidlegare. Ei brei innsamling av viten om
enno ståande bygg som kan visa byggemåte og materialbruk i gamle bygg i vossebygda er
naudsynt som kunnskapsbank for vedlikehaldet i framtida.
Måling/overflatehandsaming
Hardanger folkemuseum har spisskompetanse på fargedokumentasjon og eldre
målingsteknikkar. Kurset eldre målingsteknikkar vart arrangert i Agatunet i 2009 og tok for
seg komposisjonsmåling, dokumentasjon, dekormåling og oljemåling. Ein handsamar
erfaringane frå kurset og anna restaureringsarbeid med tanke på publisering.
Vindauge
Hardanger folkemuseum har opparbeidd seg spisskompetanse på restaurering av vindauge.
Ein har mykje erfaring, og handverkar på museet vert nytta som kurslærar. Når mellom anna
vindauge på Hesthamar skrivargard har vorte restaurert, har mykje av arbeidet vore utprøving
for å finna fram til gode metodar og materialar. Det er ynskjeleg at desse erfaringane
publiserast i ei eller annan form.
Lesning og boksamlingar i Vossebygda
Voss folkemuseum har ei omfattande samling gamle bøker. Største delen har eit religiøst
innhald. På bakgrunn av forsking omkring lesnad på bygdene, Jostein Fet: ”Lesande bønder”,
Volda 1995, vil ein undersøkja om utvalet av bøker kan seia noko om straumdrag i bygda.
Museet sin grunnleggjar og første protokollførar var nøye i sitt arbeid. Dei fleste av bøkene
kan difor sporast attende til garden dei vart lesne. Med hjelp av same mann sin geneologiske
arbeid gjennom bygdebøkene er det mogleg å komme heilt ned til personnivå bak bøkene.
Lagmannsstova
Statsstipendiat Guttorm Rogdaberg har inngåande kjennskap til Agatunet og den unike
Lagmannsstova. I fleire år har han studert bygget med tanke på korleis det kan ha sett ut som
13

nytt, og kor ein elles finn tømmer frå mellomalderen i bygga i Agatunet. Det er trong for å få
testa ut ein del av teoriane hans, mellom anna med nye måtar å datera eldre bygg på. Me held
og på å planlegga eit stort, internasjonalt orientert seminar i Agatunet der problemstillingar
knytt til Lagmannsstova vert diskutert. Dette vert anten i 2011 eller 2012.
Felemakarar og hardingfeler i Vossebygda
Nyleg vart eit større innsamlingsarbeid om hardingfela avslutta. Noko av resultatet vart
publisert i Bjørn Aksdal: Hardingfela, felemakerne og instrumentets utvikling, Trondheim
2009. På bakgrunn av hardingfelene i Voss folkemuseum sine samlingar ynskjer museet å
fokusera på dei lokale produsentane, og deira produkt, sett i eit større perspektiv.
4.2.6 Forsking på tekstil- og draktkultur
Utstillingskatalog til utstillingane Hardangerbunaden og Verdssaum frå
Hardanger
I samband med studie og oppsetting av dei faste utstillingane om bunad og hardangersaum har
ein ved Hardanger folkemuseum tileigna seg mykje kunnskap om emna. Delar av dette er
publisert i form av tekst ein kan lytta til på Mp3-spelar, og som utstillingstekst. Me ynskjer å
ta dette eit steg vidare å gje ut ein katalog. Gjerne i løpet av 2011, eller klart til sesongen
2012.
4..3 Forsking me har behov for eller ynskjer å få til
4.3.1 Forsking knytt til satsinga vår på handlingsboren kunnskap
Reipslagarteknologi på 1800- talet
Vinteren 2010/11 deltek me i eit utgreiingsarbeid knytt til framtidig bruk av reiparbanen i
Sandviken, Bergen. Dette er ein bane som var i bruk på 1800-talet. Dersom ein kjem fram til
at ein kan få til ei drift basert på 1800-teknologi på denne banen, vil me delta i utgreiing og
forsking knytt til denne stordomstida for reiparbanane i Bergen.
Impregnering av hamp og lin
I dag har me avgrensa kunnskap om korleis ein impregnerte dei ulike tauprodukta som vart
laga og nytta på båtar og fartøy i det tradisjonelle samfunnet. Me treng også meir kunnskap
om korleis ulike impregneringsprodukt som lyse, linolje og raudsprit som er i bruk i dag,
påverkar eigenskapane til ulike naturprodukt. Her er det mange problemstillingar me gjerne
skulle jobba meir med.
14

4.3.2 Samtidsorientert forsking
Konsekvensene av Hardangerbrua
Som del av forskningsprosjektet Hardangerbrua, allereie på museum! Vart det mellom anna
gjort ein spørjeundersøking om forventningane til hardangerbrua. Me ynskjer nokre år etter at
brua er ferdigstilt å følja opp med ei undersøking om kva brua har komen til å bety for folk i
regionen.
4.3.4 Forsking knytt til det maritime
Artiklar om bygging av småbåtar i Hardanger.
Me har eit stort materiale innan småbåtbygging som me ynskjer å gjera meir synleg i form av
artiklar, og rapportar på avgrensa tema. På sikt ser me at ei artikkelsamling vil gjera terskelen
lågare for ei bok om ”Småbåtbygging i Hardanger”. Aktuelle tema er: Korleis laga
tradisjonelle årar? Korleis rigga ein Hardangerbåt med sprisegl? Kva mål finn me i dei gamle
båtane? Kva verktøy nytta båtbyggjarane? Kva ord og uttrykk vart nytta i arbeid med bygging
av småbåtar i Hardanger? Overflatehandsaming av tradisjonelle robåtar.
4.3.5 Forsking på bygd- og bygningskultur
Lagmannen
Me veit en del om riddaren og Gulatingsmannen Sigurd Brynjulvson Aga, men det er stor
trong for meir forsking kring kven han var og kva rolle han hadde i samtida.
4.3.6 Forsking på tekstil- og draktkultur
Draktregistreringar på Mylno
Hardanger folkemuseum er involvert i eit draktregistreringsprosjekt på Mylno, med støtte frå
Norsk kulturråd og Ullensvang herad. Registreringa tek for seg materiale etter Gudrun
Stuland og Brita Skåltveit, to markante skikkelsar i Hardanger si tekstile historie. Det er sers
ynskjeleg at erfaringane frå registreringane vert analysert og publisert i ei eller annan form.
5. Formidling av forsking
For eit museum er det naturleg at forsking og formidling er tett samanvevd. Av og til er det
ynskje om å formidla noko som er utgangspunktet for eit forskingsprosjekt. Ynskje om meir
sikker kunnskap om eit tema til ei utstilling er eit typisk eksempel på dette. Andre gonger kan
ny kunnskap driva fram eit formidlingsprosjekt. Musea er privilegerte ved at me har kunnskap
og erfaring i å formidla. Forskinga vår har alle føresetnadar for å koma ut til ålmenta, anten
gjennom publikasjonar (rapporter, bøker og artiklar), og/eller gjennom film, biletspel og/eller
utstillingar på museet eller på nett.
15