Trenagler Fartøyvern 9 - Hardanger og Voss Museum
Trenagler Fartøyvern 9 - Hardanger og Voss Museum
Trenagler Fartøyvern 9 - Hardanger og Voss Museum
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
nes spant nede ved kjølsvinet tyder<br />
på at i hvert fall noen av hudplankene<br />
i bunnen opprinnelig er montert<br />
før det ble lagt garnering. Dette har<br />
den sannsynlige forklaring at sandbordet,<br />
garneringsplanken nærmest<br />
kjølsvinet, var løst <strong>og</strong> kunne tas opp<br />
for rengjøring av skutebunnen.<br />
Naglene lengre oppe i skr<strong>og</strong>et<br />
hadde ikke åretter på spantet, noe<br />
som indikerer at monteringen av<br />
hud <strong>og</strong> garnering sannsynligvis var<br />
blitt utført samtidig, <strong>og</strong> at de var satt<br />
fast med gjennomgående trenagler,<br />
som var årettet på garneringen.<br />
Istandsettelsen av Jensine ga anledning<br />
til å drøfte mulighetene for å<br />
øke fartøyets historiske autentisitet<br />
ved å gjenoppbygge skr<strong>og</strong>et med den<br />
opprinnelige festemetoden. Jakten<br />
fremstår i 1900-1920-drakt, altså<br />
en periode som ligger bare et halvt<br />
århundre etter byggetidspunktet.<br />
Sannsynligheten for at en vesentlig<br />
andel av huden på det tidspunktet<br />
stadig var festet med trenagler var<br />
derfor overveiende stor. Skibsbevaringsfonden<br />
foreslo derfor et ”Prosjekt<br />
trenagler”, finansiert for en stor<br />
del med midler hentet utenfra. Både<br />
eieren <strong>og</strong> båtbyggeren så en mening<br />
i å ”gjøre tingene korrekt”. Men som<br />
jeg har redegjort for tidligere, er det<br />
langt mellom danske skipstømrere<br />
med erfaring i naglebyggeri. Javisst<br />
bor det noen av arten rundt <strong>Hardanger</strong>fjorden,<br />
men i Rudkøbing…<br />
Vi valgte å foreta en liten smule<br />
teknol<strong>og</strong>iimport. Prosjektet slet<br />
jo allerede med én nordmann<br />
(undertegnede), så hvorfor ikke<br />
en til? Min gamle kollega Morten<br />
Hesthammer fra fartøyvernsenteret<br />
i Norheimsund ble hyret inn for<br />
en kort periode. Han har forresten<br />
hatt læretiden sin på et trebåtbyggeri<br />
i Hvide Sande <strong>og</strong> har arbeidet<br />
med vikingeskipskopier i Roskilde,<br />
så han vet hvordan en dansk skipstømrer<br />
ser ut. Det ble arrangert en<br />
workshop på båtbyggeriet i Rudkøbing.<br />
Og sjefen sjøl, Bent Hartvig,<br />
denne skipstømreriets sportsmann,<br />
tok utfordringen på strak arm,<br />
sammen med et rommelig snes<br />
innforskrevne fagfolk. I løpet av et<br />
par dager ble nagleteknikkens aspekter<br />
avmystifisert <strong>og</strong> prøvd i praksis. I<br />
løpet av 2004 fikk Jensine utskiftet<br />
først godt <strong>og</strong> vel halve, så hele huden<br />
<strong>og</strong> all garnering. Alt ble satt fast med<br />
2700 stykker 8-kantede 1” eikenagler,<br />
årettet på garneringen <strong>og</strong> slått i<br />
kryss på ytterkledningen. Resultatet<br />
er blitt flott. Og tett, til skeptikernes<br />
ergrelse, for det manglet ikke på<br />
dommedagsprofeter.<br />
Nagleprosjektet <strong>og</strong> diverse tilleggsarbeider<br />
forsinket restaureringen<br />
av Jensine så mye at jakten ikke<br />
kom på sjøen i 2004, som planlagt.<br />
Men når så galt skulle være, kunne<br />
vi glede oss over at det ved hjelp av<br />
eksterne midler fra et gavmildt fond<br />
i Horsens ble mulig å gjennomføre<br />
en total istandsettelse av Jensine på<br />
antikvarisk grunnlag. Vi har høstet<br />
en rekke erfaringer når det gjelder<br />
prosjektering <strong>og</strong> byggeledelse av<br />
store <strong>og</strong> komplekse oppgaver, <strong>og</strong> vi<br />
har (igjen) fått bekreftet den sannhet<br />
at pi-effekten fremdeles er gyldig for<br />
større restaureringsprosjekter: opprinnelig<br />
budsjett x 3,14 = totalpris.<br />
Ut over denne sannhet har prosjektet<br />
<strong>og</strong>så ført til at bruken av<br />
trenagler, en festemetode som gikk<br />
ut av bruk i Danmark for femti år siden,<br />
er tatt i bruk igjen. Teknikkens<br />
mange delprosesser er blitt grundig<br />
fotodokumentert, <strong>og</strong> det er meningen<br />
at båtbyggeriets leder senere skal<br />
skrive en rapport om sine erfaringer.<br />
Og for at den gode historie ikke<br />
skal ende her, kan det berettes om<br />
et annet jaktbygget fartøy, galeasen<br />
Skibladner II, som er bygget av den i<br />
Danmark berømte skipsbygger N. F.<br />
Hansen i Odense i 1897. Galeasen<br />
seiler fremdeles <strong>og</strong> skal til vinteren<br />
gjennom en omfattende foryngelseskur<br />
på verftet i Hvide Sande.<br />
Også Skibladner II var opprinnelig<br />
bygget med trenagler, <strong>og</strong> sjøspeiderne<br />
i København, som eier fartøyet,<br />
vil gjerne at den skal gjenoppbygges<br />
med trenagler. Denne artikkels forfatter,<br />
som skal ha det antikvariske<br />
tilsynet med oppgaven, har tenkt<br />
å gjenta trick’et med teknol<strong>og</strong>iimport<br />
fra gamlelandet. Sammen med<br />
naglekamerat Morten Hesthammer<br />
fra <strong>Hardanger</strong> fartøyvernsenter skal<br />
vi arrangere en reprise på workshoppen<br />
fra Rudkøbing. Undervisningsmaterialet<br />
ligger allerede klar: Denne<br />
artikkel, bare på dansk, pluss norske<br />
pluss danske erfaringer. Det kan ikke<br />
gå galt.<br />
37<br />
Å krysse nagler. En tynn tråd drev blir<br />
slått inn i kryss <strong>og</strong> sikrer naglen på yttersiden.<br />
En enkel, men effektiv metode. (Foto:<br />
Bent Hartvig)<br />
FARTØYVERN NR 9
Change language