Trenagler Fartøyvern 9 - Hardanger og Voss Museum
Trenagler Fartøyvern 9 - Hardanger og Voss Museum
Trenagler Fartøyvern 9 - Hardanger og Voss Museum
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
skrives som enten en spiker eller en<br />
bolt, eller både – <strong>og</strong>, alt etter hvilken<br />
konkret opgave den har i skipskonstruksjonen.<br />
En skisse viser tydelig<br />
forskjellen: Mens den ene spikeren<br />
holder hudplanken fast til spantet <strong>og</strong><br />
den andre fester garneringen, går trenaglen<br />
gjennom både ytterkledning,<br />
spant <strong>og</strong> garnering <strong>og</strong> forbinder de<br />
tre bygningsdelene, nøyaktig som en<br />
bolt ville gjort. Derfor er trenaglen<br />
enten en spiker eller en bolt, eller<br />
samtidig både spiker <strong>og</strong> bolt.<br />
Hvorfor trenagler?<br />
Mens jernspiker <strong>og</strong> –bolter skulle<br />
tilvirkes av en smed, i nyere tid av en<br />
fabrikk, kunne trenaglen tilvirkes på<br />
stedet <strong>og</strong> som regel av det treet man<br />
hadde for hånden. I tider hvor timelønnen<br />
ikke var den største posten<br />
på byggebudsjettet, kunne det svare<br />
seg å la læregutten eller den gamle<br />
tømreren, som ikke kunne klare de<br />
tunge løftene lengre, høvle nagler.<br />
Og det gikk mange nagler med selv<br />
til et mindre fartøy. En jakt på 50<br />
fot skulle bare i huden ha ca. tre<br />
tusen stykker. I tillegg kom nagler til<br />
spantene, hvis de var doble. Faktisk<br />
har vi eksempler på at det <strong>og</strong>så er<br />
brukt trenagler i dekk. Galeasen<br />
Svanhild, som var ferdig restaurert<br />
ved <strong>Hardanger</strong> fartøyvernsenter i<br />
1995, hadde blindnagler av furu i<br />
stedet for spiker de fleste steder i<br />
dekket.<br />
Såfremt hullet i hud/spant/garnering<br />
står i et korrekt forhold til trenaglens<br />
diameter <strong>og</strong> koniske form,<br />
har trenagler meget god holdekraft.<br />
Salig skipsbyggmester Aage Rohde<br />
i Grenaa kaldte dem for likefrem<br />
for ”fortøjning”. En trenagle slipper<br />
ikke taket uten videre, mente han.<br />
Underforsått: Det kan man oppleve<br />
med skipsspiker. Det er jo nettopp<br />
derfor de før nevnte byggeforskriftene<br />
forlanger bolter, ikke spiker, i<br />
støtene. Det kreves for så vidt <strong>og</strong>så<br />
for trenagler, nok mest fordi mange<br />
nagler samlet i samme støt vil fjerne<br />
så mye tre at det vil svekke både<br />
spantet <strong>og</strong> plankeendene.<br />
En raritet i dansk sammenheng er den klinkbyggede jakten Dannebr<strong>og</strong> fra 1872. Den er<br />
klinket sammen av både jern- <strong>og</strong> einernagler. Naglene er ca. ½ tomme tykke. På yttersiden<br />
har de et lite hode, mens de på innsiden har åretter som stikker 5-6 mm ut fra<br />
planken. Naglen er lik den som sitter i et stykke klinkerkledning fra en svenskbygget båt.<br />
(Foto: forf.)<br />
Nagler holder godt ved driving,<br />
idet den tykke diameteren, ca. 1<br />
tomme, sørger for at planken ikke<br />
glir fra spantet. En hudplanke kan,<br />
spesielt i slaget, gli på en hodeløs<br />
furunagle under driving. Denne<br />
problemstillingen er uaktuell hvis<br />
naglen har hode.<br />
Foruten lettvint tilgang til råvarer<br />
er det <strong>og</strong>så andre aspekter som taler<br />
for trenaglen. For eksempel at man<br />
begrenser mengden av stål i konstruksjonen.<br />
På fartøyer av eik vil<br />
selv galvaniserte stålbolter ruste etter<br />
noen år, <strong>og</strong> ”naglesyke” fartøyer skal<br />
boltes om, noe som er en kostbar<br />
affære. <strong>Trenagler</strong> ruster ikke, men<br />
de er naturligvis utsatt for nedbrytning<br />
av materialet, som alt organisk<br />
materiale er etter at det er høstet.<br />
All erfaring viser at en trenagle<br />
holder like lenge som det tømmeret<br />
den sitter i, gjerne lenger. Ved<br />
restaureringen af Jensine satt f.eks.<br />
hundrevis av feilfrie, avskårne trenagler<br />
fremdeles i de gamle spantene,<br />
mens huden <strong>og</strong> garneringen for<br />
lengst var blitt skiftet, både en <strong>og</strong><br />
flere ganger. Hvis fartøybyggeren<br />
den gang vurderte at det forelå en<br />
fare for spredning av råte ved å la de<br />
gamle naglene fortsatt sitte i, ville<br />
han garantert ha slått dem ut av<br />
spantene da hudplankene ble skiftet.<br />
Funnet av disse inntil da ukjente<br />
naglene var for øvrig den direkte<br />
foranledningen til at det ble bestemt<br />
å bruke trenagler i skr<strong>og</strong>et ved<br />
restaureringen av Jensine.<br />
Et argument som <strong>og</strong>så taler for<br />
trenagler er at de gjør et reparasjonsarbeid<br />
lettere. Når en hudplanke<br />
skal tas ut, blir trenaglene ganske<br />
enkelt boret ut, <strong>og</strong> planken kan tas<br />
ut i ett stykke <strong>og</strong> brukes som mal<br />
for en ny planke. En spikret planke<br />
skal derimot skjæres eller brekkes ut<br />
i små stykker, alternativt bores <strong>og</strong><br />
hugges fri rundt spiker <strong>og</strong> bolter,<br />
noe som er en langt mer tidkrevende<br />
<strong>og</strong> dermed kostbar prosess.<br />
… <strong>og</strong> hvorfor allikevel ikke?<br />
Når vi så står overfor alle disse<br />
glimrende argumentene for bruken<br />
av trenagler, hvorfor blir de så ikke<br />
brukt lenger? Hvis vi ser bort fra<br />
det faktum at ingen bygger større<br />
trefartøyer lenger, er svaret kort <strong>og</strong><br />
godt at det er for dyrt å bygge med<br />
trenagler. Hvis vi noterer ned all den<br />
tiden som går med til å lete frem et<br />
passende emne, forarbeide det <strong>og</strong><br />
deretter sette naglen på plass i fartøyet,<br />
vil prosessen ta en halv times<br />
tid pr. nagle.<br />
Da er det mye lettere <strong>og</strong> hurtigere<br />
å gripe i kassen etter en fabrikklaget<br />
skipsspiker. Og billigere, for<br />
spikeren koster ca. 6 kroner for en<br />
5 tommers, mens trenaglen lett<br />
kommer opp i 150 kroner eller mer.<br />
På Jensine er prisen på eikenaglene i<br />
ettertid kalkulert til 185 danske kro-<br />
FARTØYVERN NR 9<br />
33