Analyse av barnevernsavdelinga. - Hardanger og Voss Museum

OPPSUMMERING
Hardanger fartøyvernsenter sitt ungdomstilbod har tradisjonelt vore tett vove saman med resten
av verksemda på senteret. Grunntanken bak det pedagogiske og terapeutiske arbeidet har vore
at ungdommane skal integrerst i ei verksemd der arbeid er viktig. Dei skal få delta på sine
premiss men samtidig måtte forholde seg til et normalt arbeidsliv. Dersom Hardanger
fartøyvernsenter skal drive fosterheimar vil denne grunnideen måtte vika til fordel for noko anna.
Fosterheimsbarna skal ikkje integrerast på Hardanger fartøyvernsenter, dei skal leve sine liv i
familien med venner på skule og i fritidsaktivitetar. Motivasjonen for Hardanger fartøyvernsenter
for å investera i ei slik satsing vil derfor ikkje ligge i den gamle grunnideen, men vere knytt til
andre barnevernsfageleg styrkar og då særleg ungdomsavdelinga sin lange erfaring med
familiearbeid. Ein kan sjå at dette er erfaringar som kan vere viktig å ta vidare, men risikoen og
kostnaden ved å bygge opp denne nye verksemda er for resten av senteret for stor til at ein kan
tilrå at ein går vidare med det. Motivasjonen for ein slik prosessen kunne vore større dersom me
var garantert god inntening i andre enden, men slik avtaleverket og systemet er utforma, er
usikkerheita og risikoen for ikkje å lukkast svært stor.