nordic spring - Grappa Musikkforlag

nordic spring
norwegian chamber orchestra
Terje Tønnesen

Edvard Grieg (1843 – 1907)
Holberg Suite, Op. 40
1 — i prelude
2 — ii sarabande
3 — iii gavotte – musette
4 — iV air
5 — V rigaudon
18:27
02:36
03:48
03:15
05:42
03:06
Kurt Atterberg (1887 – 1974)
Suite for Violin, Viola and String Orchestra, Op. 19 No. 3
6 — i prelude
7 — ii pantomim
8 — iii Vision
terje tønnesen, violin · Lars anders tomter, viola
11:04
02:35
03:30
04:59
Johan Svendsen (1840 – 1911)
9 — Romance for Violin and Orchestra, Op. 26
terje tønnesen, violin
08:28

Carl Nielsen (1865 – 1931)
Little Suite for Strings, Op. 1
10 — i prelude
11 — ii intermezzo
12 — iii Finale
14:45
02:53
05:23
06:29
Edvard Bræin (1887 – 1957)
13 — Serenade for Viola and Orchestra
Lars anders tomter, viola
04:16
Jean Sibelius (1865 – 1957)
14 — Valse Triste, Op. 44
04:46
N ORw EGi AN CHAm BER ORCHESTRA
T ERJE TøNNESEN, L eader

5
Kjære lytter
Holberg-suiten av Grieg er vel det musikkstykke
som er nærmest knyttet opp
mot Det Norske Kammerorkesters identitet.
Da vi ga ut vår første egne innspilling
på BIS i 1979 fikk Holberg hedersplassen,
og den har fulgt oss siden i konsertsaler
verden over. Gjennom årene har vi truffet
mange mennesker som har hørt plata og
brukt den som referanse. Alt er i utvikling,
også vår tolkning av Griegs musikk, og det
er derfor viktig for oss å kunne vise til en
‘oppdatert’ versjon.
Holberg-suiten er skrevet i en tidsepoke
hvor nordisk musikk slo ut i full blomst. Vi
har valgt å kalle innspillingen for Nordisk
vår – og fyller den med den fineste nordiske
strykemusikken vi vet om.
Terje Tønnesen, kunstnerisk leder
Dear listener
Grieg´s Holberg Suite is probably the piece
of music that is most closely associated
with the Norwegian Chamber Orchestra.
Ever since our first recording of the work
in 1979 for which the orchestra received
international critical acclaim, the Holberg
Suite has accompanied us in numerous
concert halls around the world. Over the
years, this recording has enjoyed popularity
and has been regarded as the reference
recording of the work by critics and public
alike. Like everything around us, our interpretation
of this piece has evolved since
then, and we feel that it is meaningful to
present an ‘updated’ version at this point
in time.
The Holberg Suite was written in an era
when Nordic music was in full bloom. In
this spirit, we have entiteled this release
Nordic Spring and filled it with the finest
Nordic string music we know.
Terje Tønnesen, artistic director

NORdiC
SpR iNG
6
The poet, dramatist, metaphysician and
historian Ludvig Holberg (1684-1754) is
celebrated throughout Scandinavia as the
founder of the Scandinavian drama. Although
he lived and worked for most of
his life in Copenhagen, and is usually referred
to as a Danish dramatist, Holberg
– like Edvard Grieg – was born in Bergen
in Norway. In 1884, for the bicentenary of
Holberg’s birth, the authorities in Bergen
commissioned Grieg to write a cantata for
male voices to be performed outdoors at
the unveiling of a new Holberg monument,
as well as another work for the concert hall.
The cantata was soon consigned to limbo;
but the concert work, a Baroque-inspired
dance suite entitled From Holberg’s Time (Fra
Holbergs tid), originally created for piano
but then re-scored early in 1885 for string
orchestra, had a much happier fate and
is known throughout the world now simply
as the Holberg Suite, op. 40. Holberg’s
dates made him an exact contemporary
of Bach and Handel, and so Grieg chose
to compose his piece in the manner of a
Baroque dance suite, modelled after the
keyboard suites of those two great masters.
But though his forms and melodies followed
Baroque style, his lush string writing
and rich Romantic harmonies reflected his
own era. And the tender lyricism of this
music is distinctively Grieg’s. This is in fact
an early example of a work composed Im
Alten Stil, ‘In the Olden Style’, a phenomenon
that was destined to become more
common in the 20th century.
There are five pithy movements, beginning
with a Prelude, whose continuous thrumming
pulse of fast, energetic figures and
rushing scales allow the orchestra to play
themselves in. There follows a slow, stately
Sarabande of gentle, melancholy beauty.
The third movement is a graceful, charmingly
pastoral Gavotte that encloses a contrasting
Musette. The fourth movement is
not a dance but a song – an Air, in fact,
of the same species as Bach’s celebrated
‘Air for the G string’ from his Third Orchestral
Suite. Grieg’s elegiac movement is
a melancholy fusion of Baroque manners
with Grieg’s purely personal, poignant lyricism.
For finale he wrote a cheerful, energetic
Rigaudon: originally a Provençal
dance, though this one also features violin
and viola soloists who imitate the vivacious
folk style of the Norwegian Hardanger fiddle,
but in a highly polished manner. We
may suspect a tribute here to a third son of
Bergen: Ole Bull.

7
The Swede Kurt Atterberg led a busy life
as a cellist, conductor, writer, critic and
administrator in addition to producing a
large output of music including nine symphonies,
five operas, concertos and many
other works – and all this besides spending
56 years working as an official of the Swedish
Patent Office. He considered himself
as a composer to be a ‘national classicist’
rather than a ‘national romanticist’. His
Suite No. 3 for violin, viola and string orchestra,
op. 19 is a comparatively early work,
written in October 1917. It originated in
Atterberg’s incidental music to Maurice
Maeterlinck’s play Sister Beatrice. There are
three movements. The opening ‘Prelude’
is a richly-harmonized nocturne in which
the voices of the violin and viola intertwine
in a full-hearted duet. The ensuing ‘Pantomim’
opens with a chorale-like theme
which becomes the backdrop to the solo
instruments as they engage in passionate
dialogue and lament. The finale, ‘Vision’,
starts as a spectral waltz, somewhat in the
manner of Sibelius’s Valse Triste, but develops
into a much larger and more dramatic
conception that is the real climax of
the suite. An Adagio coda sadly recalls the
opening theme of the ‘Prelude’.
The Norwegian Johan Svendsen studied
composition in Leipzig, but his heritage
from Norwegian folk music can often be
felt in distinctive turns of harmony and
rhythm. Svendsen played several instruments
but as a performer was best known
as a violinist and conductor. After his studies
he taught and conducted in Norway
and in Copenhagen, where he eventually
settled as conductor of the Royal Theatre
and Court Orchestra. Although he wrote
several substantial orchestral works including
symphonies and concertos, it is mainly
his smaller pieces which have remained
in the repertoire, such as the Romance in
G major, op. 26, for violin and orchestra.
Composed in 1881, it is a suavely elegant
piece that opens in a peaceful, reflective
mood, with the violin spinning out a
sweetly nostalgic melody with a faint touch
of Norwegian folk-song. There are faster,
more anxious episodes in a dancing tempo,
but the mood of tranquil meditation
returns in the quiet, serene coda.
The great Danish composer Carl Nielsen is
known pre-eminently as a symphonist. The
Little Suite for strings in A minor, op. 1, which
was his first published work, seems like a
modest beginning with only the subtlest
hints of the symphonic giant to come: but
it is a work of great charm which has always
been popular. Written in 1888, it proves
Nielsen’s knowledge of the best contemporary
models (Brahms and Dvořák), but
elements of Nielsen’s own original harmonic
idiom are already in place. It is cast
in three movements (Prelude, Intermezzo,

8
and Finale). The first movement’s elegiac
opening theme appears over a gravely
purposeful ostinato, in an almost Baroque
manner. The second movement is a melodious
waltz. The longest movement is the
Finale, which begins by harking back to the
first movement’s opening theme and then
becomes a vivacious sonata movement that
plays with elements of the opening theme
and comes to a full-hearted coda that again
refers to the beginning of the work, binding
it into an impressive unity.
Edvard Bræin (1887-1957) studied composition
and organ at the music conservatories
in Oslo and Berlin, succeding his
father Christian (in turn pupil of L.M.
Lindeman) as the organist in his home
town of Kristiansund in 1912. For nearly
half a century he was a driving force in
the local music life as music teacher, composer
and conductor. In the 1920s Bræin
started to collect local folk music, some
of it published in 1938. He was the father
of the composer Edvard Fliflet Bræin
(1924-1976). Edvard Bræin’s Serenade for
viola and orchestra dates from 1947, and
is a highly melodic piece, opening with a
grave Andante soliloquy from the solo viola
against the orchestral strings. This moves
into a lively waltz-episode, which forms the
climax of the work before the melancholic
Andante music returns to round off the
design.
Jean Sibelius wrote a great deal of music
for the stage in the form of incidental
music for plays of many different kinds –
historical dramas (Karelia, King Christian
II), moralities (Everyman), Shakespeare’s
Tempest, and symbolist tragedies (Pelleas
and Melisande, Swanwhite, Kuolema). The
last-named play, Kuolema (an old Finnish
name for Death) was written by Sibelius’s
brother-in-law Arvid Järnfeldt. According
to Järnfeldt’s son, Sibelius sat at the piano
as his father began explaining the action
of the play, and then and there improvised
the first number of the music. In 1904, after
the play had been produced, Sibelius
expanded this particular number under
the title of Valse triste (melancholy waltz),
and it has become one of the best-loved
of all his works. In the play a woman lies
sick in bed; she dreams that the room fills
with dancers and rises to dance with them,
so expending her last reserves of strength.
Death arrives, in the guise of her deceased
husband, and she dances away with him.

N ORdiSK
VåR
10
Poeten, dramatikeren, metafysikeren
og historikeren Ludvig Holberg (1684-
1754) er anerkjent i hele Skandinavia som
grunnlegger av det skandinaviske dramaet.
Det meste av sitt liv levde og virket han i
København, og han blir vanligvis omtalt
som dansk. Likevel var Holberg – som
Edvard Grieg – født i Bergen. I 1884, til
200-års-jubileet for Holbergs fødsel, fikk
Grieg i oppdrag av myndighetene i Bergen
å skrive en kantate for mannskor som skulle
fremføres utendørs ved avdukingen av et
nytt Holberg-monument, samt ytterligere
ett verk tiltenkt en konsertsal. Kantaten
har fått lite oppmerksomhet, men konsertstykket,
en barokkinspirert dansesuite med
tittelen Fra Holbergs tid, opprinnelig skrevet
for klaver, men så ominstrumentert tidlig
i 1885 for strykeorkester, fikk en lykkeligere
skjebne. Den er i dag kjent over hele
verden som Holbergsuiten, op. 40. Holberg
levde helt samtidig med Bach og Händel,
og Grieg valgte dermed å komponere stykket
som en barokk suite, med de to store
mestrenes suiter for tasteinstrumenter som
forbilde. Men selv om Griegs former og
melodier følger barokk stil, gjenspeiler
fyldige strykerstemmer og den rike romantiske
harmonikken komponistens egen tid.
Det sarte og lyriske i denne musikken er
også typisk Grieg. Verket er faktisk et tidlig
eksempel på musikk komponert Im Alten
Stil, ‘i gammel stil’, et fenomen som skulle
bli mer vanlig i det 20. århundre.
Verket har fem kraftfulle satser. Det begynner
med et preludium som lar orkesteret
få spille seg i gang med en kontinuerlig,
besettende puls av hurtige, energiske figurer
og hastende skalaer. Så følger en langsom,
ærverdig Sarabande som er mildt og
melankolsk vakker. Tredje sats er en yndig,
sjarmerende pastoral Gavotte og omslutter
en kontrasterende Musette. Fjerde sats er
ikke en dans, men en sang – en Air, faktisk,
som ligner Bachs kjente Air fra hans tredje
orkestersuite. I Griegs klagende sats smelter
barokke manerer melankolsk sammen
med det personlige, ekte og gripende lyriske
som finnes hos Grieg selv. Som finale
skrev han en munter, energisk Rigaudon:
opprinnelig en provençalsk dans, selv om
denne har solister på fiolin og bratsj som
imiterer hardingfelas livfulle, folkelige uttrykk,
riktignok på en nokså polert måte.
Det er mulig å mistenke Grieg her for å
hylle en tredje sønn av Bergen: Ole Bull.

11
Svensken Kurt Atterberg levde et hektisk
liv som cellist, dirigent, skribent, kritiker
og administrator i tillegg til en omfattende
musikalsk produksjon som blant annet bestod
av ni symfonier, fem operaer, konserter
og mange andre verker – alt dette ved
siden av at han i 56 år var ansatt ved det
svenske patentkontoret. Som komponist
betraktet han seg som ’nasjonal klassisist’
heller enn nasjonalromantiker. Hans Suite
No. 3 for fiolin, bratsj og strykere, op. 19 er i
denne sammenheng et tidlig verk, skrevet
i oktober 1917. Det har sin opprinnelse i
Atterbergs scenemusikk til Maurice Maeterlincks
skuespill Søster Beatrice. Verket
har tre satser. Åpningens ‘Preludium’ er
en rikt harmonisert nocturne der fiolinog
bratsjstemmen flettes inn i hverandre i
en dyptfølt duett. Den etterfølgende ‘Pantomim’
åpner med et korallignende tema
som utgjør bakgrunnen for en lidenskapelig,
klagende dialog mellom soloinstrumentene.
Finalen, ‘Visjon’, begynner som
en spektral vals, ganske tilsvarende Sibelius’
Valse Triste, men vokser til en større og
mer dramatisk forestilling som blir suitens
virkelige høydepunkt. En Adagio coda gjenopptar
vemodig åpningstemaet fra ‘Preludium’.
Nordmannen Johan Svendsen studerte
komposisjon i Leipzig, men arven etter
norsk folkemusikk kan likevel merkes tydelig
i harmoniske og rytmiske vendinger
i musikken hans. Svendsen behersket flere
instrumenter, men som utøver var han
mest kjent som fiolinist og dirigent. Etter
studiene underviste og dirigerte han i
Norge og i København, der han til sist etablerte
seg som dirigent ved Det Kongelige
Teater. Selv om han skrev flere omfattende
orkesterverk, deriblant symfonier og
konserter, er det de kortere stykkene hans
som har etablert seg i repertoaret, slik
som Romanse i G-dur, op. 26 for fiolin og
orkester. Den er komponert i 1881 og er
et mildt, elegant verk som åpner en reflekterende
og fredelig stemning. En fiolin
spinner en søt, nostalgisk melodi med svake
anstrøk av en norsk folketone. Deretter
kommer raskere, mer urolige episoder i
dansende tempo, før den rolige, meditative
stemningen vender tilbake i en klar og
stille coda.
Den store danske komponisten Carl
Nielsen er først og fremst kjent som symfoniker.
Lille suite for strygere i a-moll, op.
1, som var hans første utgitte verk, fremstår
som en beskjeden begynnelse som
kun gir forsiktige hint om den symfoniske
kjempen som skulle komme. Men det er
et sjarmerende verk som alltid har vært
etterspurt. Det er skrevet i 1888 og viser
Nielsens kjennskap til sterke samtidige
forbilder (Brahms og Dvořák), samtidig
som deler av Nielsens eget harmoniske fingeravtrykk
allerede er på plass. Stykket er

12
utlagt i tre satser (Präludium, Intermezzo
og Finale). I første sats trer en elegisk åpning
fram over et alvorsfylt, målbevisst ostinat
nesten på barokk vis. Andre sats er en
melodiøs vals. Finalen er den lengste. Den
vender først tilbake til åpningstemaet i første
sats, før den blir til en livlig sonatesats
som leker med elementer fra åpningstemaet
og utvikler seg til en hjertelig coda
som igjen griper tilbake til begynnelsen av
verket og binder det sammen til en imponerende
enhet.
Edvard Bræin (1887-1957) studerte komposisjon
og orgel ved musikkonservatoriene
i Oslo og Berlin og etterfulgte sin far
Christian (i sin tur elev av L. M. Lindeman)
som organist i hjembyen Kristiansund i
1912. I nesten et halvt århundre var han en
drivkraft i det lokale musikklivet som musikklærer,
komponist og dirigent. I 1920–
årene begynte Bræin å samle lokal folkemusikk,
og noe av dette ble utgitt i 1938.
Han var far til komponisten Edvard Fliflet
Bræin (1924-1976). Edvard Bræins Serenade
for bratsj og orkester er fra 1947, et melodisk
stykke som åpner med en alvorsfylt Andante
monolog i solo bratsj mot strykerne i
orkesteret. Dette beveger seg inn i en livlig
valseepisode som utgjør høydepunktet i
verket, før en melankolsk Andante vender
tilbake og avrunder formen.
Jean Sibelius skrev en hel del scenemusikk
til teaterstykker av ulike slag – historiske
dramaer (Karelia, King Christian II), moralske
allegorier (Everyman), Shakespeares
Stormen og symbolistiske tragedier (Pelleas
og Mélisande, Strindbergs Svanevit, Kuolema).
Sistnevnte Kuolema (et gammelt finsk
navn på døden), var skrevet av Sibelius’
svoger Arvid Järnfeldt. I følge Järnfeldts
sønn satt Sibelius ved pianoet mens faren
begynte å forklare handlingen i stykket, og
der og da improviserte han musikken til
første scene. I 1904, etter at teaterstykket
var satt opp, utvidet Sibelius akkurat denne
musikken under tittelen Valse triste, og
dette er blitt et av hans mest elskede verk.
I skuespillet ligger en kvinne syk til sengs;
hun drømmer at rommet blir fylt av dansere
og samler sine siste krefter for å reise seg
og danse med dem. Døden kommer, forkledd
som hennes avdøde mann, og hun
danser vekk sammen med ham.

17
N ORw EGi AN CHAm BER ORCHESTRA
Since its formation in 1977 the Norwegian
Chamber Orchestra has established itself
as one of the foremost chamber orchestras
on the international classical music
scene. The orchestra´s international tours
to Europe, Asia and the USA have received
outstanding reviews at many of the world´s
prestigious concert halls and festivals. With
nearly 40 recordings to date, the NCO has
recorded comprehensive chamber orchestra
repertoire with distinguished soloists,
including Leif Ove Andsnes, Terje Tønnesen,
Iona Brown, Lars Anders Tomter
and Tine Thing Helseth.
The orchestra draws on an enviable roster
of distinguished Norwegian and international
soloists and has always been dedicated
to presenting contemporary music
as part of its concert repertoire. In this endeavor,
the NCO continually commissions
and premieres new works from composers
around the world. The NCO currently presents
its own concert series at the University
Aula in Oslo and performs in major concert
venues in Oslo in addition to organizing
regular tours to many parts of Norway.
The artistic directors and guest leaders
throughout its history have been Iona
Brown, Leif Ove Andsnes and Isabelle van
Keulen together with our current artistic
director Terje Tønnesen who has held
this role since the orchestra´s formation
in 1977. The NCO is a project orchestra
comprised of Norway´s finest instrumentalists.
Through integrating experienced
musicians with talented young instrumentalists,
the orchestra continuously develops
its unique style and innovative culture,
thereby greatly contributing to the position
Norwegian musicians and ensembles
hold internationally. Since 2011, the NCO
has been in close collaboration with Risør
Chamber Music Festival and is now orchestra-in-residence
at the festival.
For further information on NCO, visit our
homepage www.kammerorkesteret.no
T ERJE TøNNESEN, ARTi STi C diRECTOR
Terje Tønnesen is one of Norway´s leading
violinists and holds a central position in the
Nordic music scene through his role as artistic
director of the Norwegian Chamber
Orchestra and concertmaster of Oslo Philharmonic
Orchestra.
He made a sensational debut in 1972 which
was described as “so dazzling that it was unparalled”
by an Oslo newspaper. Following
five years of study in Switzerland, he was appointed
artistic director of the Norwegian
Chamber Orchestra in 1977.
Tønnesen has won numerous international
awards and was a recipient of Norways
most prestigious music award, the Grieg
Prize and Critics Award. He has extensively
toured in Europe, USA, China and Russia

18
and has performed with the world´s leading
musicians including Mstislav Rostropovich,
Maurice André and James Galway. Currently
he is also music director of a Swedish ensemble,
Camerata Nordica.
Tønnesen made solo appearances with major
orchestras around the world to critical
acclaim. His recordings include Grieg´s
violin sonatas with Einar Henning Smebye,
Hallgrímssons ´Poemi´, Shostakovich’s Violin
Concerto No. 2 for European Broadcasting
Union and the premiere recording of
Terje Rypdal ´Unisonus´ which was written
for him. Furthermore he has made a number
of recordings both with the Norwegian
Chamber Orchestra and Oslo Philharmonic
Orchestra.
In recent years Tønnesen has composed
music for theatre productions and worked
on combining theatre and concert into
one form. He has also devoted his time to
arranging various chamber and orchestral
works as well as sound experiments.
L ARS AN d ERS TO m TER is one of today’s outstanding
and prominent violists. He studied
both viola and violin with Leif Jørgensen at
the Oslo Music Conservatory and the Norwegian
Academy of Music, and gave his debut
on both instruments at the age of 17.
After continuing his studies with Professor
Max Rostal and Sándor Vegh, he was awarded
a special prize for his interpretation of
Bartók’s Viola Concerto at the International
Viola Competition in Budapest in 1984,
and he won the Maurice Vieux International
Competition in Lille in 1986. Since then
his appearances as a viola soloist have been
greeted with the highest public and critical
acclaim throughout the world.
Tomter has performed with orchestras such
as the Royal Philharmonic, BBC Symphony,
BBC Scottish Symphony, Academy of St.
Martin in the Fields, City of Birmingham
Symphony, Czech Philharmonic, Dutch
Radio Philharmonic, Frankfurt Radio Symphony,
the Hungarian State Philharmonic,
KBS Symphony, Oslo Philharmonic, Bergen
Philharmonic, Danish National Radio
and Swedish Radio Symphonies. Conductors
he has worked with include Vladimir
Ashkenazy, Dennis Russell Davies, Daniele
Gatti, Manfred Honeck, Arvid Jansons,
Okko Kamu, Dmitri Kitaenko, Ken Ichiro
Kobayashi, Krzysztof Penderecki, Ulf
Schirmer, Muhai Tang, Yan Pascal Tortelier
and Hans Vonk.
He is a regular guest at festivals like
Schleswig-Holstein, Lockenhaus, Kissingen
Summer, BBC Proms, Mondseetage, Styriarte,
as well as a number of Scandinavian
festivals. In addition, he is artistic director
of the Risør Chamber Music Festival. Lars
Anders Tomter is a professor at the Norwegian
Academy of Music. He plays a Gasparo
da Salò viola dated from 1590.

19
dET NORSKE KA mmERORKESTER
Det Norske Kammerorkester har fra starten
i 1977 utviklet seg til å bli en av de fremste
kammerorkestre på den internasjonale
konsertarena. Orkesteret har gjestet konsertsaler
over store deler av Europa, USA,
og Asia flere ganger. Nærmere 40 innspillinger
er lansert der det meste av repertoaret
for strykeorkester er spilt inn samt flere
innspillinger av repertoar med solister som
Leif Ove Andsnes, Terje Tønnesen, Iona
Brown, Lars Anders Tomter og Tine Thing
Helseth.
Orkesteret har spilt med en rekke av både
norske og internasjonale solister, og har
alltid lagt vekt på å presentere musikk fra
egen tid som del av konsertrepertoaret.
Som del av dette, bestiller og urfremfører
orkesteret stadig nye verk av norske og
utenlandske komponister. Orkesteret har
sin egen konsertserie i Universitetets Aula i
Oslo, og tilbyr her egen abonnementsserie.
I tillegg spiller orkesteret i flere andre saler
i og utenfor Oslo. Orkesteret turnerer jevnlig
i store deler av Norge.
Faste kunstneriske ledere og gjesteledere
har vært Iona Brown, Leif Ove Andsnes og
Isabelle van Keulen, samt vår nåværende
kunstnerisk leder, Terje Tønnesen, som
har innehatt denne rollen siden starten
i 1977. Det Norske Kammerorkester er et
prosjektorkester sammensatt av de fremste
av norske instrumentalister. Gjennom vekslende
bruk av både rutinerte musikere og
unge talentfulle instrumentalister, utvikler
orkesteret hele tiden sin egen spillestil og
orkesterkultur. Orkesteret bidrar med dette
i sterk grad til den posisjonen norske utøvere
og ensembler i dag har internasjonalt.
Det Norske Kammerorkester har siden
2011 et nært samarbeid med Risør Kammermusikkfest
og er nå festivalens faste
orkester.
For ytterligere informasjon om DNK, se
www.kammerorkesteret.no
T ERJE TøNNESEN, K u NSTNERi SK LEd ER
Terje Tønnesen er blant Norges ledende
fiolinister og innehar en sentral posisjon
i norsk musikkliv, med sine stillinger både
som kunstnerisk leder for Det Norske Kammerorkester
og som førstekonsertmester i
Oslo Filharmoniske Orkester.
Terje Tønnesen gjorde en sensasjonell debut
som 17-åring i 1972. En debut «så blendende
at det knapt har sidestykke», som det
het i en Osloavis. Etter 5 år med studier i
Sveits ble han i 1977 kunstnerisk leder for
Det Norske Kammerorkester.
Tønnesen har vunnet flere internasjonale
priser og har her hjemme mottatt både
Griegprisen og Kritikerprisen. Han har turnert
i Europa, USA, Kina og Sovjet og har i
løpet av sin karriere samarbeidet med musikere
som Mstislav Rostropovitsj, Maurice

20
André og James Galway. Tønnesen leder i
tillegg også det svenske ensemblet Camerata
Nordica.
Terje Tønnesen har gjort solopptredener
med alle de norske symfoniorkestrene og
beveger seg stadig utenfor landets grenser
til engasjementer med andre orkestre.
Han har gjort innspillinger av Griegs fiolinsonater
sammen med Einar Henning
Smebye, spilt Hallgrímssons «Poemi» og
Sjostakovitsj’ 2. fiolinkonsert for EBU, samt
uroppført Terje Rypdals «Unisonus», skrevet
for ham. I tillegg har han gjort en lang
rekke innspillinger både med Det Norske
Kammerorkester og Oslo Filharmoniske
Orkester. Tønnesen har de senere årene
også skrevet musikk til flere teateroppsetninger,
og gjør jevnlig omskrivninger av
kammermusikk til musikk for strykeorkester.
Han har også gjort større omarrangeringer
av kjente verk, laget lydkulisser og
jobbet med sammensmelting av konsert- og
teaterformen.
L ARS AN d ERS TO m TER er blant vår tids
fremste bratsjister. Han studerte fiolin og
bratsj med Leif Jørgensen ved Østlandets
Musikkonservatorier og Norges musikkhøgskole,
og avholdt sin debutkonsert på
begge instrumenter 17 år gammel. Etter
videre studier med professor Max Rostal
og Sándor Vegh mottok han pris for sin
interpretasjon av Bartóks bratsjkonsert ved
International Viola Competition i Budapest
i 1984, og han vant Maurica Vieux International
Competition i Lille i 1986.
Tomter har vært solist med orkestre som
Royal Philharmonic, BBC Symphony, BBC
Scottish Symphony, Academy of St. Martin
in the Fields, City of Birmingham Symphony,
Czech Philharmonic, Dutch Radio
Philharmonic, Frankfurt Radio Symphony,
Hungarian State Philharmonic, KBS Symphony,
Oslo-filharmonien, Bergen-filharmonien,
Dansk Radioorkester og Svensk
Radioorkester. Blant dirigentene han har
jobbet med kan nevnes Vladimir Ashkenazy,
Dennis Russell Davies, Daniele Gatti,
Manfred Honeck, Arvid Jansons, Okko
Kamu, Dmitri Kitaenko, Ken Ichiro Kobayashi,
Krzysztof Penderecki, Ulf Schirmer,
Muhai Tang, Yan Pascal Tortelier og Hans
Vonk.
Lars Anders Tomter er jevnlig gjest på festivaler
som Schleswig-Holstein, Lockenhaus,
Kissingen Summer, BBC Proms, Mondseetage
og Styriarte, samt en rekke festivaler
i Skandinavia. I tillegg er han kunstnerisk
leder ved Risør Kammermusikkfest. Tomter
er professor ved Norges musikkhøgskole.
Han spiller på en bratsj av Gasparo da Salò
fra 1590.

21
n orwegian c hamber o rchestra
VioL in i
Terje Tønnesen (leader)
Eileen Siegel
Christina Dimbodius
Alex Robson
Kristina Kiss
Daniel Dalnoki
Milka Dowlasz
Arve Moen Bergset
VioL in ii
Øyvind Fossheim
Bård Monsen
Aslak Juva
Emilie Lidsheim
Hans Morten Stensland
Oda Gihle Hilde
VioL a
Ida Bryhn
Juliet Jopling
Ingvild Spilling
Stig Ove Ose
Henninge Båtnes Landaas
Jon Wien Sønstebø
c e LLo
Audun André Sandvik
Ole Eirik Roven Ree
Emery Cardas
Frida Fredrikke Waaler Wærvågen
Cecilia Götestam
Erlend Habbestad
d oubL e b ass
Katrine Øigaard Sonstad
Barbro Lennstam
Glenn Gordon
Rolf Hoff Balterzen
Erlend Skei
F L ute
Cecilie Løken
o boe
Pavel Sokolov
Ingun Lien Gundersen
cLarinet
Björn Nyman
Hilde Mentzoni
b assoon
Per Hannisdal
French h orn
Inger Besserudhagen
Marie Solum Gran
t impani
Torbjørn Ottersen

23
Recorded October 1-5, 2012 and
February 26, 2013 in Lommedalen kirke, Norway
Producer and editor: Krzysztof Drab
Balance engineer: Arne Akselberg
Mastering at Abbey Road Studios, London
Producer’s note: Many thanks to Marta and Marcin from Brandval. I spend
many working hours in your magical old wooden guest house, where a lot of my
editing ideas came from the inspiration of beautiful and quiet surroundings.
Liner notes: Malcolm MacDonald
Translation: Hild Borchgrevink
Cover artwork: Tore Hansen
Photography: Mona Ødegård
Cover design: Erik Laukvik
Booklet design: Magnus Voll Mathiassen
Executive producer: Per Erik Kise Larsen
Production managers: Harald Lien Gundersen, Euishin Kim
This recording is supported by Fond for lyd og bilde and
the Norwegian Chamber Orchestra´s Friends Association.
PSC1264
© 2013 Norwegian Chamber Orchestra
℗ 2013 Grappa Musikkforlag AS
ISRC NOFZS1364010-140
All trademarks and logos are protected. All rights of the producer and of the
owner of the work reproduced reserved. Unauthorized copying, hiring, lending,
public performance and broadcasting of this record prohibited.