Gabriel Scott: De Vergeløse - Bokselskap.no

være der med engang.
Men så blev han godt skremt en dag –
Husbond kom inn mens de spiste middag og stilte sig op foran døren, mens
blikket hans vandret bordet rundt – det var så Albert blev liten i klærne, han
hadde vært i kjøkkenet om natten og rapset til sig litt av hvert. Nå gjaldt det å
holde ørene stive og se ut som en engel i ansiktet, om de hadde opdaget noe, nå
gjaldt det å spille uskyldig, så de iallfall ikke skulde mistenke ham.
– Jaha, sa han far og rensket halsen – jeg vilde bare fortella dere at imorra så
far vi fremmede – så kommer den snilde mannen, di veit, for å se åssen di har
det. Og da gjelder det å væra snilde og opføra dere pyntelig og pent og visa at di
er fornøid for å væra her, så han ikke skal få noe å si på dere. For han er svært
streng også, og dersom at 'n fikk inntrykk av at di ikke trivdes her, så kunde'n
finna på å setta dere på Bastø eller et annet fært sted. Og er det så, di har lyst på
å komma dit –
Han gjorde et passende ophold han far, så det skulde få tid til å virke, mens
han så fra den ene til den andre.
– Men det har di nok ikke, for di har jo vært snilde gutter den tiden di har
vært her. Og for det di har vært så snilde, så kan di ha fri imorra, og så skal vi
gjøra det hyggelig for dere og stella isammen et lite selskap og ha det koselig sånn
som vi pleier. Jaha, så var det ikke noe mere, og så veit di hvad di har å retta dere
efter, og så venter jeg at di ikke gjør skam på dere sjær!
Han far blev borte, døren falt igjen. Ikke et ord om nasking på kjøkkenet, ikke
en hentydning engang, ikke et lite mistankens frøkorn – Albert kjente han blev så
lettet, at han kunde ha sunget høit. Han så op fra tallerkenen og møtte øiet til
Flasselasse og forsøkte å blunke til ham – var jeg ikke heldig nå? Men Flasselasse
var ikke med, og forstod ikke hvad det gjaldt og smilte tomt og fattig igjen.
Flasselasse hadde aldri stjålet i sitt liv, Flasselasse var som en engel så from og
dukket ned over suppen igjen og førte i sig med god appetitt.
Det skulde komme en snild mann –
Albert var sterkt ophisset av nyheten.
Det var ikke noe han tenkte bare, det var ikke drøm og opspinn lenger, denne
gangen så var det alvor, denne gangen skulde det virkelig skje. Det var ikke
kongen som kom akkurat, men det var en av tjenerne hans, som var satt til å
converted by Web2PDFConvert.com