Gabriel Scott: De Vergeløse - Bokselskap.no

enene og kommanderte ham til å ta støvlene av sig. Hvad skulde han ha til
vinteren, spurte han, hvis han sleit dem op alt nå?
– Du vil ikke skjemme dig ut, veit jeg, og væra finere kar enn alle dem andre?
Du ser åssen dem går –
Så var det ikke annet å gjøre enn å sette sig ned på enden, og trekke dem av
sig med engang.
Det var så mye leit blitt, det var så mange sorger å stri med. Og ikke fikk han
komme på skolen mere, og ikke blev det spurt efter ham heller – Gud vet
hvordan det kunde gå til!
VII
Først klokken åtte var det frokost å få, dag efter dag på samme slett.
Om det nå bare hadde vært mat nok, om han hadde fått ete sig god og mett –
men det var ikke snakk om å kunne bli mett. Det var samme trakteringen som til
kvelden, samme karrig tilmålte porsjon – to ynkelige smørbrød til hver. Det bare
vekslet med sirup imellem, et tynt strøk hen over brødskiven, så det ikke skulde
dryppe fra skorpen. Det var så rent for lite, det meste gikk i hulltennene bare, og
selv om en hentet det op med tungen og passet på ikke å spille en smule, så rakk
det ikke på langt nær til. Det hadde ofte vært smalhans hos mor, men det var ti
ganger verre her. Hos mor fikk han da metten iblandt, hun skrapet isammen til
ham hvad hun hadde, og hadde hun ikke noe, så fikk han så mye mere siden –
det blev alltid en råd slik, men her fikk han for lite støtt, her var det svelt ihjel dag
efter dag.
Middagen vilde ikke rekke den heller.
De var i vokstren og trengte mat, og de kom rett inn fra arbeid, glupske,
grådige, forslukne av sult og kappedes om å komme på plass. Den ene puffet den
andre av veien med et hemmelig agg i sinnet, øinene deres lyste i hausen,
kroppen deres trengte næring, de kunde kastet sig over fortæringen og hugget i
sig så fort de vant. Men så stod svigerinnen der med de strie øinene på dem, og så
måtte de tukte sig og sitte stille og lese bordbønn og ta til takke med fóret de fikk.
Og hvad fikk de for noe? De visste det ikke alltid selv, det kunde lukte av så
mange slag, men var de heldige vanket det flesk og en sjelden gang litt lungemos
når de hadde slaktet på gården. Ellers så var det graut eller velling, og noe de
converted by Web2PDFConvert.com