Gabriel Scott: De Vergeløse - Bokselskap.no

– Hold kjeften din, svarte Albert hardt og vaklet videre inn på tunet, hvor
pumpen stod og ventet bak fjøset.
Han visste beskjed nå.
Han var blitt barnehjemsgutt som de andre og hadde fått prøve hvordan det
var. Det hadde vært leit den dagen han kom, men det var ti ganger verre blitt.
Dagen idag hadde vært som en uke – aldri i sitt liv hadde han visst at en dag
kunde falle så lang! Å Gud som de hadde narret ham, lensmannen og følget hans,
å Gud som de hadde løiet for ham, disse store voksne mennene! Han syntes han
hørte stemmene deres, en på hver side av ham, mens han vasket sig borte ved
pumpen:
Det er snilde folk, sa det til høire.
Og dem er vant med barn, sa det til venstre – og veit akkurat åssen dem skal
ha det!
Det var så gjevt alt i hop, at han kunde ikke likere få det:
Jamen har'u vært heldig, din gris.
Kveldsmålet var som det pleide, to stykker smørbrød til hver og en kopp
skummet melk ved siden. Og naturligvis var det bordbønn, bordbønn før og
bordbønn efter – det manglet ikke på gudsfrykt i huset, hvad det kunde mangle
på ellers. Pø, sa det inni ham, var det noe å lese for disse par usle brødflisene
her? Han kunde spist tyve, hadde han fått, og så skulde han takke Gud, som
hadde vært så utrolig snild og sørget så godt for ham i alle måter –
Du kunde hjulpet mig du, tenkte han, men jeg skal ikke plage dig mere, det
kan du være sikker på!
Og lemster i hvert ledemod og med en stingende brodd i sinnet, stum av
ulykke og fortvilelse hadde han gravet sig ned i hal men, straks han var kommet
op på kammerset. De vilde han skulde lese for dem, de hadde villet det hver
kveld, Doffen kom enda med messingholken og trakk papirrullen frem – Albert
snudde sig bare ifra. Han orket ikke, forklarte han og trakk teppet op over
ansiktet, så de ikke skulde se at han gråt. Den første dagen i helvete var gått, det
første sekund i evigheten – nei, aldri, aldri hadde han visst at en dag kunde være
så lang! Og enda var det begynnelsen bare, enda kom det en ny imorgen, og Gud
vet hvor mange det kom –
converted by Web2PDFConvert.com