Gabriel Scott: De Vergeløse - Bokselskap.no

for de hadde en liten øks med. Og så laget de en seng av mose og lyng, men best
som de hadde lagt sig hørte de noen som blåste med nesen og steg så tungt, at
jorden skalv.
– Gud hjelpe oss, hvad skal vi gjøra, sa den yngste gutten til bror sin.
Og dermed var det punktum og stopp, tråden klippet over og siden slutt. Det
var som billedboken klappet isammen og de blev stående i mørke igjen.
– Er det ikke mere da, du?
De hadde fått blod på tann, det krøp og kriblet i dem av spen ning:
– Åssen tror'u det gikk til slutt?
–Vant dem på trolla, kanskje?
– Hogg dem til dem med øksa tru?
Og inniblandt en tvilende stemme:
– Men er nå ikke detta bare jug?
Til slutt bad Jakob Drittgutt:
– Å, les det engang til da, du.
Albert vilde begynne igjen – da var det en, som rev billedet ifra ham og holdt
neven sin frem istedet:
– Les heller hvad det står på den!
Lorang stod foran med underleben ut, han var ganske grå i ansiktet, neven
dirret lite grand.
– Jeg kan ikke se, at det står noen ting.
– Nå, så skal jeg lesa det for dig: det står juling, din student du er, så nå
holder'u op med dettane tøiset, for nå vil vi sova, så mye du veit det!
Det var blitt stille med en gang, det var ikke vondt å forstå, hvem som hadde
makten på kammerset. Det var ikke en som gav et kny, de lystret alle som en
mann. God natt, hvisket det ved siden av Albert, det var kameraten som gikk til
ro og trakk teppet sitt op over ørene. Og snart lå de og pustet og blåste med hver
sin særskilte låt rundt i sengene og slapp luften med små, putrende smell…
Og så hørte ikke Albert mere, han var sovnet omtrent med det samme og
våknet først noen timer senere. Det var så rart, tenkte han og hørte pusten fra
Jakob Drittgutt og kjente sulten gnage i maven, igår hadde han vært hjemme hos
mor, og nå var han hos trolla på Flugum og lå og grudde for morgendagen og
converted by Web2PDFConvert.com