Gabriel Scott: De Vergeløse - Bokselskap.no

–Erik, gubben i helvete, om du kjenner'n.
Albert lot emnet falle og tok et annet op istedet:
– Er det lang vei til skolen?
Stillhet, undring, begynnende mistro.
– Du skal studere, kan jeg veta?
– Ha-a-a, lo Jakob Drittgutt, det var som å høre en geit.
– Går di ikke på skolen, kanskje?
– Det gjør vi vel ikke.
– Hvorfor gjør di ikke det da?
– For det vi er iddioter, sier dem.
Gjorde de narr av ham, tro? Albert sa fra den ene til den andre, blikket hans
stanset ved Petter:
– Går du ikke på skolen du heller?
Petter rystet forlegen på hodet.
– Har du ikke lært å lesa engang?
Innen Albert hadde fått svar, falt en ophisset stemme inn, det var Doffen som
hadde tidd til nå:
– Har'u lært å lesa du, kanskje?
– Ja, det har jeg vel!
Doffen var borte i sengen et øieblikk, det raslet og kvistet i halmen – så hadde
han funnet en messingholk og trakk en liten papirtutt frem:
– Hvad står det her da, du?
Albert brettet papiret ut, det var et eventyrbillede og var tydelig revet ut av en
bok:
– Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen, leste han.
– Er'e troll, sa det forundret – jeg kunde ikke begripe –
– Ti stille, så han kan lesa vel.
De rørte sig ikke, så lenge det varte, blunket ikke, svelgjet ikke – hvert ord
gikk rett inn i dem. Det var ikke til å fatte, men det var som en billedbok åpnet sig
for dem i svarte natten, det utrolige, det utenkelige hendte her midt for nesene
deres. De to guttene kom til en skog og gjorde op varme og bygget en barhytte,
converted by Web2PDFConvert.com