Gabriel Scott: De Vergeløse - Bokselskap.no

det, uten at han måtte ta efter ånden. Hun hadde lagt armene om ham og knuget
ham til sig så fast og heftig som hun vilde klemme hjertet hans ut! Og Jakob
Drittgutt ved siden av ham, og Petter og Doffen og Olegutten – de lå der og
snorket og blåste og pustet og visste ingenting. Han måtte sette sig op i sengen og
se på dem om de virkelig sov, det var ikke til å tro, at de hadde kunnet sove imens
–
Gunda hadde kysset ham – en gang, ti ganger! Men hun hadde også fortalt
ham noe, hun hadde likesom åpnet på døren til de stores, de voksnes verden og
latt ham få glytte inn. Å Herregud, hvor den var ond, Herregud hvor de voksne
var fæle – hvor de var simple og stygge og rå!
Han snudde sig noen ganger i halmen, han vilde ikke tenke mere.
Jeg bryr mig ikke om det, Gunda, sa det sakte inni ham, nei for jeg er glad i
dig jeg, ser du, og da gjør det ingenting –
På kanten av søvnen fôr han op og var våken med engang:
Du skal ikke spørra mer, hadde hun sagt.
Hvad kunde det være hun skjulte for ham, hvad var det hun ikke vilde si?
XIX
Arbeidet med haugene varte og rakk.
De holdt på en tre ukers tid, guttene, og kom endelig ned til noen flate
stenheller, som dannet en avlang firkant på bunnen. Det var gravkammeret,
forklarte han far, stenkisten som vikingen lå i, de brukte dem ikke av tre den
tiden. Og nå skulde det komme folk ned fra Oslo, sakkyndige som skjønte sig på
det og ikke bestilte annet enn å snuse i gamle hauger og rote i bein og flintekniver
og finne ut hvor gamle de var. Jaha, så var det ikke mere å gjøre, nå var det å
hyppe poteten og siden blev det å ta på med slåtten. En stakkars gårdbruker nå
for tiden hadde så urimelig mye å gjøre, at han snøtt fikk tid til å puste –
De sakkyndige kom, skarpskodde karer med briller for øinene så de skulde se
godt. En av dem skulde være professor og være så fælande lærd, at han kunde
lese på et gammelt lårbein om eieren hadde vært kar eller kvinnfolk, vært frisk
eller sjuk eller levende, da han døde, vært rik eller fattig eller ung eller gammel.
Det var ikke måte på lærdom, og nå kom dette mirakelset kjørende til Flugum og
converted by Web2PDFConvert.com