Gabriel Scott: De Vergeløse - Bokselskap.no

is før, så skal du jamen få det nå!
Men tror du ikke Ivar greide sig da?
Jeg må ha gått i søvne jeg, sa han og var så inderlig uskyldig og våknet
likesom i det samme og kunde ikke skjønne noen ting, jeg drømte jeg tok i
skoledøra og skulde inn og setta mig i pulten! Det gikk i dem som melk, det var
de så dumme å tro på, det lot de sig trøstig innbille, voksne folk og allting – –
Så Albert, sa det fra katetret – nå kan du gå bort og sette dig da!
Og skamfull listet Albert på plassen sin og firte sig ned på benkenden. Det var
godt å få sitte, kjente han og hørte at det rumlet i maven, så de tok på å knise
omkring. Han var blitt så sulten mens han stod, det riktig suget i tarmene hans
med lange, pipende og knurrende låt.
Bare ikke frøkna hørte det, voksne tenkte så meget rart, hun var i stand til å
tro at han stelte det til med vilje. Hun hadde ikke bedre vet, hun var dame og fin
frøken og fikk naturligvis mat jamt og visste ikke hvordan det var å sitte med tom
mave og ikke ha smakt matbeten siden middagen igår.
II
Gud skje lov og takk og pris, så var det undagjort alt sammen, punktum og
ferdig og slutt for idag. Så var det lidt igjennem engang til og plageriet hadde fått
ende, lesing og skriving og bibelhistorie og regning og alt det som vondt var, så en
stakkar kunde komme hjem og få mat.
Han gav sig tid med bøkene og penalet og fikk maket det så, at Ivar kom til å
gå først. Han vilde se om kameraten ventet – om det var så de skulde ha følge
eller ikke. Det var Ivar det stod på, Ivar avgjorde det hver gang, og det var ikke
godt å si på forhånd, hvordan han egentlig vilde ha det. Han kunde bli så tverr
med ett og vrenge piggene ut og likesom sale om under leken uten at det var noen
grunn. Og det kunde stikke ham å gjøre sig fore, og være så blid som en blåveis,
når en minst ventet det – han var helt uberegnelig slik. Men nei, det stod ingen
Ivar i skolegården da Albert kom klampende ut på tunet, Ivar var kommet helt
ned i veien og gikk av gårde uten å snu sig, det var greit at det gamle stod ved
makt fremdeles.
Det var et stykke å gå hjem, og Ivar gikk ikke fort akkurat – så måtte han ta
converted by Web2PDFConvert.com