Gabriel Scott: De Vergeløse - Bokselskap.no

Han var begynt å yppe sig igjen, nå Lorang var kommet bort.
– Hu var bare så gæern i beina!
– Er ikke du gæern i beina?
– Nei, for jeg er ikke kalvbeint –
– Jenter skal væra kalvbeint, dem.
– Det skal dem slett ikke!
Petter snudde sig til Albert efter hjelp:
– Skal dem ikke væra kalvbeint, vel?
Albert stod med ryggen til, han torde ikke snu sig rundt, han hadde fanget det
såre blikket med det samme han gikk forbi og kjente virkningen enda:
– Jo visst skal dem væra kalvbeint, dem er jo kvinnfolk, veit jeg.
– Der hører du, Doffen far!
Men Doffen vilde ikke gi sig, Doffen var høvding nå:
– Studenten veit det vel ikke bedre enn jeg?
– Jo, det gjør han vel han som kan lesa og allting!
Doffen prøvde å gjøre som Lorang og satte underleben godt frem:
– Står det skrivi noen stan kan henda?
Det snakket i kammerset foran dem, de hørte a mors stemme gjennem døren:
– Her skal di sova da, skjønner di. Det er gode og varme senger, så di skal
ikke frysa. Jeg tenker di ligger isammen her, og så ligger han Cato aleine, sånn
som han er vant med. Han pleier å sova hele natta, men di får jo ha øie med'n,
om han skulde villa noen ting. Han kan ikke si fra, skjønner di, men han er snild
og flink forresten –
Guttene lyttet alle sammen, til og med Olegutten så stod han på hendene og
hørte efter:
– – og så har'n det med det, at han kan ikke sova krypet, uten han slår som e
knute på sig. Det ser ikke pent ut akkurat, men det er ikke noe å bry sig om, for
da sover han nettop godt. Bare ikke se på'n, di –
Jentene sa noen ord, stemmene var bare så lave, at det rakk ikke frem.
– Nei da, nei da, svarte det igjen – han er ikke farlig stakkar, bare kjæl litt
med'n skal di se. Nei, nei, ikke vær redd, det betyr at han liker sig bare, det er
converted by Web2PDFConvert.com